Anlegget i Vestby skal sikre en bærekraftig produksjon av kvalitetskaffe for fremtiden, sier administrerende direktør Espen Gjerde i Joh. Johannson.
Foto: Tor Erik Sagvolden
– Miljøengasjementet i dette prosjektet er ektefølt og sterkt. Dette er ambisjoner som er retningsgivende for oss, og som vi og våre eiere er opptatt av å realisere – selv om denne investeringen i kroner er betydelig større enn om vi hadde bygget et ordinært kaffeforedlingsanlegg. Den forventede prislappen på anlegget er 625 millioner kroner.
Joh. Johannsons 9400 kvadratmeter store anlegg er i ferd med å ta form. De gigantiske trekonstruksjonene er langt på vei ferdig montert, og vil gjøre dette til landets største industribygning konstruert i tre.
– Tre som byggemateriale gir flere fordeler rent bærekraftsmessig, men det er også krevende fordi det nødvendiggjør en del spesialløsninger, sier teknisk direktør Ole-Kristian Mosvoll.
AVANSERT
I løpet av 2020 vil en stor andel av kaffen som drikkes i Norge bli produsert ved anlegget. Dette blir et av verdens mest avanserte for foredling av kaffe, og ny teknologi vil sørge for at all kaffe som leveres fra Joh. Johannson, blir produsert på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Den årlige produksjonen er estimert til 12000 tonn ferdig kaffe.
SUVEREN SMAK
– Og smaken blir selvfølgelig suveren som alltid, fremhever markedsdirektør Ted Allergoth med et smil! Selve produksjonen vil endres på mange måter, med det vil ikke rokke ved de gode smaksopplevelsene som kaffemerkene våre er kjent for. Vi er veldig opptatt av å videreføre dette slik at kundene får akkurat det de er vant til. Det betyr at selve brenningen av kaffen vil foregå på samme måte som før, forklarer Allergoth. Samtidig er det viktig å få frem at det nye anlegget gir mange nye muligheter rent pakketeknisk. Blant annet vil vi kunne produsere mindre serier, og vi kan tilby flere ulike kaffevarianter.
KLIMANØYTRAL
Men hva er det som gjør dette bygget så spesielt?
– Det er en rekke faktorer som bidrar til å gjøre dette bygget unikt, forklarer Mosvoll:
Det muliggjør bl.a. en helt annen og mer miljøvennlig produksjon.
I forhold til dagens anlegg blir klimautslippet/CO2-utslippet redusert med opptil 86 %.
Bygget vil ha en egen energi-sentral som sikrer optimal bruk av restvarme.
Det er langt mer effektivt.
Høy automatiseringsgrad i anlegget reduserer faren for feil og øker kvaliteten.
– Det er også viktig å få frem at anlegget vil ha en klimanøytral drift og en lavutslippsprosess for kaffeforedling. Klimanøytral drift innebærer at vi produserer like mye eller mer energi enn det som kreves for å drifte bygget. Det skal oppnås gjennom klimatiltak og egenproduksjon av strøm, forklarer Mosvoll.
NY TEKNOLOGI
– Kaffeforedlingsanlegget i Vestby baserer seg på bruk av ny teknologi på en rekke områder, bl.a. når det gjelder bruk av kjølebrønner, lavkarbon-solceller, varmegjenvinning og bruk av biogass. Det unike med anlegget er at det er første gang man setter disse elementene sammen for å lage et bærekraftig produksjonsanlegg for kaffe, sier Gjerde.
– For oss er dette et spennende prosjekt vi er mektig stolte av. Vi kjenner ikke til noe tilsvarende anlegg noe annet sted i verden, hverken byggeteknisk eller på miljøsiden.
Slik skal det ferdige kaffeanlegget fremstå.
MULIGHETER
Vil det nye anlegget gi rom for utforskning og utvikling av nye kaffeprodukter?
– Vi legger ned betydelige ressurser i utviklingen av et kompetansesenter ved anlegget, noe vi tror og håper mange vil ha glede og nytte av. Dette vil ha flere anvendelsesområder, og det å se på utviklingen av nye produkter vil også være en del av dette, sier Allergoth.
Vil det komme flere produkter i sortimentet som et resultat av mulighetene et nytt anlegg gir?
– Det vil det høyst sannsynlig gjøre, uten at vi fokuserer så mye på dette i dag. Nå er vi oppsatt på å ferdigstille anlegget etter de planer som er lagt. Når det er sagt, mener vi at det å tilby kvalitetskaffe produsert i et klimanøytralt anlegg, vil gi oss en betydelig konkurransekraft i årene som kommer, fremhever Espen Gjerde, Ole-Kristian Mosvoll og Ted Allergoth.
Fra venstre: Ted Allergoth, Espen Gjerde og Ole-Kristian Mosvoll. (Foto: Nils Henrik Sjo)
Kaffekultur i Japan, kaffevandring i Bergen eller historiske kafeer i Italias kaffehovedstad Trieste. For ikke å snakke om Stockfleths, ambisiøs kaffebarkjede i Oslo. Vi har vært over alt!
Norgesmesterskapet i Kaffe 2019 ble gjennomført under Trondheim Kaffefestival. Dromedar i Trondheim gjorde det skarpt med seier både i den klassiske baristakonkurransen og i Brewers Cup.
Tittelfoto: Robert Magnussen
Klassisk barista
Adrian Berg, Dromedar Kaffebar
Bjørn Arne Læknes, Supreme Roastworks
Alexander Monsen, Norð
Brewers
Erlend Wessel-Berg, Dromedar Kaffebar
Anton Söderman, Kaffebrenneriet
Edvard Moe, Coffeeberry
Roasting
Simo Kristidhi, Solberg & Hansen
Idar Andre Ellingsen, Pala Kaffebrenneri
Oliver Hanken, Jacu Coffee Roasters
Cup Tasting
Ludvik Bonna Hopstock, Fuglen Coffee Roasters
Vilde Lützov-Holm, Solberg & Hansen
Bjørn Arne Læknes, Supreme Roastworks
Adrian Berg (29) deltok i sitt sjette NM og nådde endelig til topp i den klassiske baristakonkurransen. Ålesunderen har bodd i Trondheim i 7 år og jobber til daglig som driftsansvarlig i Dromedar. Han har tidligere jobbet i Jacobsen & Svart og Godt Brød. Adrian brant sin egen kaffe til konkurransen.
Foto: Frida Helgerud
Erlend Wessel-Berg (21) er en ung fysikkstudent fra Trondheim som jobber som barista hos Dromedar. Han er med i sitt andre NM og overbeviste dommerne gjennom begge rundene i Brewers Cup. Han har trent utallige timer med Adrian Berg og sammen har de coachet hverandre fram til hver sin seier i årets NM.
Foto: Frida Helgerud
Simo Kristidhi (44) har jobbet hos Solberg & Hansen i 15 år, og med en sterk sjettplass i fjorårets VM, begynner den erfarne kaffebrenneren å nærme seg favorittsjiktet. Hele 27 kaffebrennere deltok i kvalifisering til NM, og seks gikk videre til finalen i Stjørdal 23. – 24. februar.
Foto: Frida Helgerud
Ludvik Bonna Hopstock (21) er kaffebrenner hos Fuglen Coffee Roasters. Han har tidligere vært barista hos Fuglen i Oslo sentrum, og styrer nå brenneriet og kaffebaren i Gamlebyen.
Trondheim seiler opp som en av de mest spennende byene for smaksopplevelser. Restauranter, kafeer, barer, puber og ikke minst kaffebarer setter sitt preg på denne sjarmerende byen. 28. februar til 2. mars er det duket for kaffefestival på E.C Dahls Bryggeri.
NM I KAFFE 2019
Følgende konkurranser står på programmet:
Barista Championship
Brewers Cup
Coffee Roasting
Cup Tasting
Konkurransene starter torsdag 28. februar med kvalifiseringsrunder i Brewers Cup og CupTasting.
Fredag 1. mars er det kvalifiseringsrunder i Classic Barista samt Latte Art throw-down. Dette er en uhøytidelig og uoffisiell Latte Art–konkurranse hvor man konkurrerer 1 mot 1 i en cup hvor den siste stående vinner. Les mer!
Cup Tasting er en åpen konkurranse som går gjennom hele arrangementet.
NM i Kaffebrenning skjer hos Langøra Kaffebrenneri 23. og 24. februar. Her skal seks finalister konkurrerer om å benne den beste kaffen. Kaffen blir vurdert av dommerne fredag 1. mars og vinneren blir kåret. Det blir anledning til å smake på konkurransekaffene under festivalen og selvsagt kjøpe med seg kaffen hjem.
Bak arrangementet står SCA Norway og Norsk Kaffeinformasjon. SCA står for Specialty Coffee Association, og er en ideell medlemsbasert organisasjon med nettverk i mer enn 70 land.
Publikum er velkommen alle tre dager, men fredag 1. og lørdag 2. mars blir det Kaffens Marked på E.C Dahls. Da kan folk møte kaffebransjen, se på konkurranser og lære mer om kaffe. Bransjen viser fram det beste av utstyr og folk kan smake deilig kaffe fra mange land. Her blir det også sjokolade, bakervarer og andre godsaker. World Kokekaffe Championship blir arrangert for tredje gang, og det er ennå mulighet for å melde seg på.
BLI MED PÅ SEMINAR
Solberg & Hansen har satt sammen et spennende seminarprogram som er gratis og åpent for alle som vil lære mer om kaffe og smak. Te står også på programmet.
For tredje gang arrangeres World Kokekaffe Championship, denne gang under Trondheim Kaffefestival. Lørdag 2. mars skjer den store begivenheten, og bak det hele står Os Tableware og Langøra Kaffebrenneri. Dette er folkets konkurranse hvor alle med interesserte for denne tradisjonsrike bryggemetoden kan delta.
Har du lyst til å bli kjent med kaffemiljøet i Trondheim og lese mer om festivalen. Last ned festivalmagasinet
VM 2019
Norgesmesterne i kaffe skal representere Norge i VM. World Brewers Cup og World Barista Championship foregår under Specialty Coffee Expo 11. – 14. april i Boston. World Cup Tasters Championship og World Coffee in Good Spirits Championship foregår under World of Coffee i Berlin 6. – 8. juni. World Coffee Roasting Championship er ennå ikke kunngjort.
Robert Thoresen 2000 World Barista Championship Tim Wendelboe 2004 World Barista Championship Tim Wendelboe 2005 World Cup Tasting Champion Odd-Steinar Tøllefsen 2015 World Brewers Cup Audun Sørbotten 2015 World Coffee Roasting Championship
Å lage en virkelig god kopp kaffe krever litt omtanke og nøyaktighet. Unngå slurv, og du kan glede familie, venner og ikke minst deg selv med riktig god kaffe i julen. Her får du noen gode råd fra Norsk Kaffeinformasjon.
I gamle dager, da kokekaffen nærmest var enerådende, var det faktisk en kunst å få kaffen akkurat passe sterk, så klar som mulig og uten grut i koppen. Moderne kaffetilberedningsutstyr har gjort det enklere, men fremdeles er det mange som rett og slett ikke vet hva som skal til for å tilberede riktig god kaffe.
Ikke slurv med doseringen
Tynn kaffe eller kruttsterk kaffe? Begge er like ille. Norsk Kaffeinformasjon anbefaler 60 – 70 gram per liter vann. Spør etter måleskje i dagligvareforretningen. Eller bruk vekt om du vil ha det helt nøyaktig.
Dette gjelder for alle bryggemetoder, enten kaffen brygges på kjele, trakter, filterholder eller presskanne.
Alltid rent vann
Bruk alltid kaldt, friskt vann fra springen. Vannkvaliteten i Norge egner seg godt til kaffebrygging, men har vannet stått lenge i rørene smaker det ikke godt. La vannet renne en stund. Og ikke bruk kolben til å helle vann fra. Gamle kafferester setter usmak på kaffen.
Alltid rent utstyr
Kaffe inneholder fettstoffer som avleirer seg på kolben, i kjelen og ikke minst i termokannen. Alle har vel kjent den ubehagelige lukten når man åpner en termos som ikke har vært rengjort. Rensemiddel for kaffemaskiner finner du i kaffehyllene i dagligvarebutikken og hos de største elektrokjedene. Sørg for en real julerengjøring av alt kaffeutstyret med en gang!
Bruk termokanne
Kaffen skal serveres nybrygget og fersk. Unngå å la den stå lenge i kolbe på varmeplate. Bruke gjerne termokanne, men den må være ren og forvarmet. Ferdig tilberedt kaffe bør ikke oppbevares lenger enn i en time. Blir kvelden lang er det bedre å lage ny kaffe etter hvert, framfor å servere noe som har stått i timevis. Ingen gjest fortjener det!
Kjøp god kaffe
Det er forskjell på kaffe og du får det du betaler for. I Norge er det lett å få tak i god kaffe. Kaffe er dessuten veldig billig. Du får 25 kopper ut av en kvart kilo kaffe. Det blir ikke så mye per kopp. Kjøp god fersk kaffe så har du det beste utgangspunktet. Mange unner seg noe ekstra til jul, og husk at det er mye spennende kaffe både i dagligvare- og spesialforretninger.
Kaffe er ferskvare
Kaffe har en fantastisk aroma. Det merker du når du åpner posen. Men aromastoffene er flyktige og forsvinner etter hvert. Jo mer luft kaffen kommer i kontakt med, desto raskere skjer aromatapet. Derfor bør du oppbevare kaffen i originalemballasjen uten å helle den over i noe annet. Legger du pakningen i en boks med tett lokk, er du på den sikre siden.
Gammel kaffe er ikke godt. Sjekk datoen på posen. En åpnet pakke med malt kaffe bør brukes innen 4-5 dager. Hele bønner har holdbarhet på en drøy uke.
Hjelp, jeg skal lage kaffe til 25 gjester!
Når det skal tilberedes og serveres kaffe til en eller to – eller opp til ti går det som oftest greit. Blir det flere kan det av og til by på problemer å servere virkelig god kaffe til alle samtidig, om du ikke gjør det på riktige måten.
Som en tommelfingerregel kan du gå ut i fra at en 1/4 kilo kaffe gir noe i underkant av 4 liter ferdig drikk – dvs. ca 25 kopper à 1,5 dl, som er det vanligste.
1/2 kg kaffe gir ca 50 kopper, 1 kg kaffe gir ca 100 kopper, og så videre.
Verre er det ikke. Hvor mange kopper den enkelte drikker avhenger av både vaner, tid, sted og anledning, men i de fleste tilfelle kan det nok være klokt å beregne 2 kopper per kaffedrikkende gjest – og litt å gå på.
Det er mørkt i Norge. Enkelte venter utålmodig på den første snøen, men de fleste har for lengst krøpet under pleddet og har tenkt å bli der til knoppene springer ut på trærne.
Vi hygger oss inne, tenner lys, fyrer i peisen og drikker kaffe. Masse kaffe. Det vi ikke drakk i løpet av den varme sommeren, det tar vi igjen nå. På kaffebrenneriene jobbes det overtid.
Kaffe har en sosial funksjon og det virker oppkvikkende. To viktige egenskaper. Men kaffe bry på mange muligheter. Her er tre av dem!
Unn deg noe godt til jul!
Visste du at det finnes nærmere 70 kaffebrennerier i Norge, og alle kjemper om din gunst. Og de aller fleste har en egen julekaffe. Hvorfor ikke prøve noe annet enn det du vanligvis pleier. Det er lov å eksperimentere, og brått åpner det seg en verden av spennende smaksopplevelser.
God kaffe, irsk whiskey, brunt sukker og lettpisket fløte. Hva smaker vel bedre når det er surt og kaldt og du trenger å få varmen i deg. Denne klassikeren fortjener en renessanse. Prøv selv!
Type 2 diabetes er et økende problem over hele verden. De siste årene har det kommet rapporter som sterkt peker i retning av at kaffe kan redusere risikoen for denne sykdommen.
Førsteamanuensis Mattias Carlström ved Karolinska Universitetssykehus i Göteborg konkluderte, etter en meta analyse publisert i 2018, at de som konsumerer rundt 5 kopper kaffe per dag har 29% lavere risiko for utvikling av diabetes 2, sammenlignet med de som ikke drikker kaffe.
Det er viktig å merke seg at et moderat kaffekonsum er definert til 3-5 kopper per dag, basert på Det europeiske mattilsynets (EFSA) gjennomgang av koffeinsikkerhet.
Bakeriutsalgene satser ikke bare på godt brød og deilige kaker. Også kaffen stor i fokus når kundene skal vinnes.
Foto: Julianne Leikanger
Det brennes, bakes, brygges, ystes, kokes og destilleres over hele landet. Gamle oppskrifter finnes fram. Det foregår lokalt og det skaper engasjement. Og masse deilige produkter.
– Håndverk er den nye vinen, sier Øyvind Lofthus, en av to gründere som startet Åpent Bakeri for tyve år siden.
Mange hadde en romantisk drøm som rant bort i sanden. Andre har bygget opp lønnsomme og solide virksomheter. Øyvind Lofthus og Emmanuel Rang er to av dem. En suksesshistorie om et lite bakeri som har vokst til en solid bedrift med 250 ansatte.
Emmanuel Rang og Øyvind Lofthus har drevet Åpent Bakeri i 20 år.
STARTEN
Øyvind Lofthus, nyinnflyttet til Oslo fra Hardanger møtte franskmannen Emmanuel Rang fra Lyon en gang på 90-tallet. «Manu» hadde bakt brød til byens topprestauranter, men jobbet i et bakeri på Majorstuen. De ble kjent og bestemte seg for å starte noe eget. De fant et hyggelig hjørnelokale i Inkognito Terrasse, pusset opp og begynte å bake. Det var kø utenfor på åpningsdagen, og siden har det gått slag i slag.
SUKSESS
Mye skjedde for 20 år siden. Kaffebarene gjorde sitt inntog. Oslo gjennomgikk en befriende urbanisering og var veldig mottakelig for impulser utenfra. Å nyte en espresso og en croissant på kaffebar om morgenen var noe man tidligere gjorde på sydlige breddegrader. De to gründerne traff tidsånden og ble et foretrukket sted for mange, ikke bare på Frogner.
Mange lange dager og netter senere er Åpent Bakeri blitt en stor virksomhet med solid omsetning og lønnsom drift. Totalt 12 kafeer leverer deilige brød og bakervarer til sultne Oslofolk. Det store spranget kom med overtakelse av fem United Bakeries-butikker for noen år siden. Virksomheten drives fremdeles av Øyvind Lofthus og Emmanuel Rang og en gjeng dyktige og engasjerte medarbeidere.
MODERNE INDUSTRILOKALER OG FULL KONTROLL
I villfarelse kan man tro at et håndverksbakeri holder til i et nedslitt, lurvete bakgårdslokale, men det er ikke tilfelle når det gjelder Åpent Bakeri. Etter mange år er nå alle bakerne samlet i et nytt flott hovedbakeri i Sagveien.
Her har man full kontroll over alle ledd. Alt produseres på huset og alle er ansatt. Lite outsourcing her, og sårbarheten er redusert til et minimum. Øyvind virker stolt av det. Vi fornemmer en sterk kultur og alle ser ut til å forstå hva virksomhetendreier seg om. Folk med engasjement og vilje kan få det bra her, og på kontoret sitter folk som tidligere har jobbet ute i kafeene, men som nå bidrar innenfor økonomi eller IT.
Øyvind og Manu ser ikke ut som om de har gått på BI. Rufsete i kantene, ujålete, men med en klar overbevisning. Det hele ble drevet fram uten forretningsplaner og budsjetter, noe som fikk en viss oppmerksomhet i pressen for noen år siden.
Den tiden er over. Nå har de full kontroll, og budsjetter og planer er på plass. Det sørger daglig leder Hans Thorne for.
Manu inspirerer ute i lokalene mens Øyvind regjerer på kontoret. Vel, kontoret– vi fikk vi høre av velmente tunger at Øyvind er minst mulig på kontoret, mest mulig rundt omkring, aller helst med løvblåser foran de ulike kafeene.
Øyvind og Manu har også oppnådd stor anerkjennelse og respekt for den jobben de har gjort. I september 2017 mottok Manu Baker- og Konditorbransjens hederstegn. Ikke bare for å løfte norsk surdeigsbaking ti let høyere nivå, men også for sin åpenhet og vilje til å dele kompetanse med andre.
BRØD ER VIKTIGST
– Brød er vårt viktigste produkt. Så kommer småbakst. Så kaffe. Hvis vi ryker på brødet er vi ille ute, sier Øyvind Lofthus.
Vi blir med Manu rundt om i de store og lyse produksjonslokalene. Han snakker godt norsk etter over 20 år i Norge, men her er mange franskmenn og morsmålet får stadig næring.
Manu forteller om europeiske baketradisjoner, om påvirkningene fra Tyskland/Østerrike på den ene siden og Frankrike på den andre.
– Vi slet med betegnelsen «Det franske bakeriet», sier Øyvind. Vi hadde aldri sånne ambisjoner, men det er ikke tvil om at vi er inspirert av fransk bakekultur.
Tennene løper i vann etter hvert som vi beveger oss rundt. Øyvind kommer med to pappkrus med nydelig suppe av gulrot, søtpotet og chili. Det er ikke bare brød og kaker som produseres i Sagveien.
Borte i en krok står Espen Aasheim og steker knekkebrød for hånd.
– Knekkebrød skal være så godt at du kan spise det uten pålegg, sier Espen. Og vi underskriver; dagens produksjon med tranebær smaker fantastisk.
Espen er litt av en knekkebrødnerd og har sågar skrevet boka «Knekkebrød» sammen med Emmanuel Rang og Guillaume Nifosi.
Espen Aasheim
Julien Sue hakker sjokolade, og rundt han er det full aktivitet. Brett på brett med fløteboller er under produksjon – for hånd selvsagt, som alt annet. Her jobber også lærling Hedda Fredriksen, som vant konditorklassen i Oslo/Akershus-cup 2017.
Roligere er det i sandwich-avdelingen. Det skinner i stål etter at mexicaneren Edgar Romero har ryddet opp etter nattens produksjon og vasket arbeidsbenkene. Klokka to neste natt kommer nytt skift på.
Julien Sue
PIZZA PÅ LOFTHUS SAMVIRKELAG
Mange har fått med seg det smarte grepetmed et sceneskift på ettermiddagen. Det hadde vi aldri sett før. Klokka 16 erstattes brød med pizza i toppklasse og konseptetkalles Lofthus Samvirkelag. Med skjenkebevilling og det hele.
Bak dette, som betegnes som en aldri så liten pizzarevolusjon, står ÅpentBakeri og Eirik Sevaldsen.
– Nå har vi pizza på Tranen, Kunstnernes Hus, Damplassen, Torshov og Holtet, sier Øyvind. Ikke alle er bakeriutsalg på dagtid, vel å merke. Så har vi sandwichbutikken Blings på St. Olavs plass, som leverer take-away mat laget av riktig gode råvarer.
Åpent Bakeri er i utvikling, og vi kan sikkert regne med flere krumspring i årene framover.
OGSÅ KAFFE
Vi sparer kaffen til slutt. Vi har benket oss på Åpent Bakeris utsalg i Inkognito Terrasse bak Slottet i Oslo. Det var her det startet for 20 år siden. Bakerovnene står der fremdeles. Lokalene er slitt. – De skal snart pusses opp, sier Øyvind, men kundene er livredde. De trives her og frykter kanskje et sjarmen forsvinner.
John Jones, alias JJ, er vår ledsager. Han er også indirekte årsaken til at vi ble interessert i Åpent Bakeri og hvordan de håndterte kaffen. JJ er en allestedsnærværende waliser fra Aberystwyth. Omflakkende bartender og eventyrer i mange år før han etablerte seg i Norge. Han har drevet pub i Italia og vet hvordan man behandler folk. Etter flere år i Kaffebrenneriet har han lært det meste om kaffe. Nå dømmer han i kaffekonkurranser og vedlikeholder baristaferdighetene ute på de ulike kafeene til Åpent Bakeri.
John Jones alias «JJ».
– Etter at JJ kom for fem år siden har vi blitt jævlig gode på kaffe, sier Øyvind. Kaffe har alltid vært viktig, men nå har vi tatt mange steg.
Vi forstår at JJ er oljen i maskineriet.
– «I deliver on their promise», sier han med walisisk aksent. Øyvind og Manu lover en service og et produkt, min jobb er å følge opp ute i butikkene.
Åpent Bakeri har to «dagens kaffe». En tradisjonell fra Syd- eller Mellom Amerika og en frisk og spenstig fra Afrika.
– Det er forskjell på Torshov og Paleet. Afrikanske toner funker ikke på Paleet. I sentrum av Oslo er det massevis av turister og folk som er ute og handler. På Damplassen har vi kanskje stamkundermed andre ønsker.
Kaffebrenneriet Lippe har levert kaffe til Åpent Bakeri de siste årene. JJ har stålkontroll, det samme har Lippe. Her brennes det på bestilling og mandag må kafeene sende inn sine behov. Kaffen brennes på tirsdag, pakkes på onsdag og er hos kafeene på torsdag. Så skal kaffen hvile en ukes tid før den kan brygges. Sånn går det gjennom hele året.
Kaffen kommer fra Lippe
– Den dagen vi ikke er aktuelle for brød og småbakst, men kaffen blir det viktigste, da sliter vi. Vi skal ikke konkurrere med de aller beste kaffebarene. Det blir rått parti. Hos Tim Wendelboe kan baristaen fokusere på den ene kunden, og glemme den som kommer etter. I Åpent Bakeri på Paleet med 8-900 betalende kunder, to kunder i minuttet, travelt i kassen hele dagen – hvordan skal våre baristaer ha kontroll på køen om han skal bruke 6 – 8 minutter på en gjest?
Vi forstår at brød kommer først når man driver bakeri. Men vi heier på alle som tar kaffe på alvor. Og kaffen var god. Riktig god!
Portland og Seattle er velkjent på det internasjonale kaffekartet. Litt lenger nord, rett over grensen til Canada, finner vi imidlertid en kaffeby som absolutt fortjener oppmerksomhet.
Byen er berømt for det vakre landskapet og de snøkledde fjellene som omkranser den dynamiske storbyen på stillehavskysten. Reisende som besøker byen har gjerne hørt om det spennende utelivet og kjente landemerker som Stanley Park og det verdensberømte Whistler Mountain. Eller de har hørt om en av filmene som er innspilt i det historiske Gastown-distriktet og som har bidratt til å gi byen kallenavnet «Hollywood North». Eller de har kanskje planlagt en opplevelse på en av de fantastiske restaurantene eller håndverksbryggeriene i en av Canadas mest mangfoldige byer. Uansett årsak er det lett å forstå at mange reisende har Vancouver på ønskelisten. Men noe som har gått under radaren er at Vancouver viser vei innen spesialkaffe i Canada, og har gjort seg svært bemerket i den tøffe konkurransen på vestkysten av Nord-Amerika.
Sammenlignet med dagens standard er det bare ti år siden det var vanskelig å oppdrive en kopp god kaffe i Canada. Det fantes noen få spesialbutikker, men den gjennomsnittlige canadiske kaffeforbrukeren visste relativt lite om «spesialkaffe», og var mer enn fornøyd med kjente og lettvinte alternativer hos de nasjonale kaffekjedene. Filterkaffen er dominerende i landet, og for mange er bekvemmelighet og pris det viktigste. De fleste canadiere har kanskje en presskanne hjemme, men de trenger gjerne noen minutter for å finne ut hvilken hylle den står på. En tur til kaffebaren innebar å spandere på seg en Caffè Latte, men på handleturen på vei hjem nølte man ikke med å legge en pose vakuumpakket, malt kaffe merket «French Roast» i handlevognen. Hvis man stilte spørsmål, ble det raskt klart at denne forbrukeren gikk på autopilot mer av praktiske årsaker enn av et ønske om kvalitet og gode smaksopplevelser. Med tiden har noen få, innflytelsesrike kaffebarer og utsalg over hele landet begynt å tilby forbrukerne kvalitetskaffe, og har vist at man ikke trenger store mengder melk og sukker for å døyve bitterheten til den velkjente drikken. At kaffe faktisk kunne beskrives på like romantiske og komplekse måter som mat og vin. Og slik startet kafferenessansen i Vancouver.
Når man prøver å innføre noe nytt i en by, og bringe nye blikk på velkjente produkter, er det viktig at det finnes kultur for å være nysgjerrig og eksperimentell. I forhold til mat og drikke er Vancouver absolutt et slikt sted. Det er en by som liker å støtte lokal kreativitet og gründerånd, og som vet å sette pris på de bedre tingene her i livet. Hvis en Vancouver-beboer får valget mellom en generell kaffekjede med fokus på pris fremfor smak og en dyrere drikk med høy kvalitet, kan man trygt vedde på at vedkommende velger det siste. Derfor ble spesialkaffen mottatt med åpne armer da den ble introdusert i byen i større skala. Og i dag opplever byens kaffekultur en gullalder.
Timbertrain Warehouse
Det som gjør Vancouver til en god kaffeby er mangfoldet i tilbudet. Byen har alt fra små kaffeprodusenter og etablerte lokale spesialkjeder til kaffebarer i verdens-klasse og inspirerende uavhengigeaktører. Og kaffen viser seg alltid fra sin beste side, uansett form og størrelse. De største kaffebrenneriene, selskaper som 49th Parallel Coffee Roasters og JJ Bean Coffee Roasters, er etablerte, lokale veteraner med butikker over hele byen. 49th Parallel er etter manges mening mest kjent utenfor Vancouver, og selges i land som USA, Storbritannia og Korea, for å nevne noen få. JJ Bean har etter flere års fremgang i Vancouver ekspandert til det nasjonale markedet, og har åpnet sitt andre kommersielle brenneri i Toronto i Ontario. De mellomstore brenneriene tilbyr et mer lokalt konsentrert konsept. Dette er leverandørersom Matchstick Coffee Roasters, Timbertrain Coffee Roasters og Elysian Coffee Roasters. Disse utsalgene er flotte representanter både for Vancouver-kaffe og atmosfæren forøvrig, og brukes med stolthet av lokalbefolkningen. Når det gjelder multibrennerier er Revolver Coffee og Nemesis Coffee de mest fremståendepå det internasjonalemarkedet. Disse fokuserer på partnerskap med de beste brenneriene over hele verden, for å finne og tilby kaffe på absolutt høyeste nivå. Kaffebarene har utstyr i toppklasse, tilbyr alle tenkeligebryggemetoder, gir gjestene smaksopplevelser de aldri har opplevd før og etterlater både minner og kunnskaper.
Revolver
Og til slutt har man små nyetableringer og uavhengige aktører. Eierne av disse kaffeutsalgene er en blanding av lokale talenter som følger kaffedrømmen og personer som bare har skjønt at byen er et nydelig sted å slå seg ned, og som etablerer seg i et blomstrende marked. Audabe Coffee er inspirert av personlige erfaringer i Melbourne i Australia. Eieren deltar i internasjonale Aeropress-konkurranser, og kafeen fokuserer hovedsakelig på filterkaffe brygget med denne metoden. Audabe får noen ganger tak i svært sjeldne kaffepartier, og gjør dem tilgjengelige for publikum. Audabe er hjemmebryggerens beste venn, med en eier som setter pris på en kaffeprat og tilbyr en minneverdig opplevelse. Og når vi snakker om kvalitet, er Moving Coffee grunnlagt av en sertifisert Q-grader med et sterkt ønske om å videreutvikle markedet for spesialkaffe. I tillegg til det høye nivået han tilbyr i kaffebaren, har han gått enda litt lenger for å dele ekspertisen sin. Han tilbyr publikum seminarer og kurs i emner som baristaferdigheter, cupping og Q-grading.
Med tanke på kaffebrenning, har brenneriene i Vancouver et utrolig fokus på kvalitet, og kjøper inn bønner direkte fra selgere over hele verden. Blandinger og single origins er lett tilgjengelige, og byens kaffedrikkere utvikler seg og setter pris på kompleksitet og smaksnyanser. Det nytter ikke lenger for kaffeutsalgene å tilby generisk blandet bitterhet og overbrente kaffebønner. I stedet tilbyr både brennerier og utsalg et bredt utvalg av brenneprofiler, og kan levere produkter som tilfredsstiller alle kaffeentusiaster. Dette bidrar også til at forbrukerne i Vancouver lærer mer og mer om kaffe. Når lys, middels og mørkere brent kaffe er tilgjengelig på samme sted, blir man vitne til aha-øyeblikkene når kunden tar en slurk og plutselig må glemme alt vedkommende trodde han eller hun visste om kaffe. I årenes løp har det gradvis ført til at brenneriene kan fokuseremer og mer på lyse til middels brente bønner, og man skal lete lenge for å finne en kunde som ikke er fornøyd med endringen.
Nemesis
Selv om det finnes en overflod av fantastiske lokale alternativer i Vancouver, er det fortsatt vanlig å se kaffe fra brennerierandre steder i Canada. De mest fremtredende er Phil & Sebastian Coffee Roasters fra Calgary og Bows & Arrows Coffee Roasters fra Victoria. Begge disse brenneriene er blitt kjent for høy kvalitet over hele Nord-Amerika. Phil & Sebastian har for øyeblikket egne utsalg bare i Calgary i Alberta, men bønnene deres er svært etterspurt i kaffebyer som Vancouver og Toronto. Selskapet fokuserer på et skiftende tilbud av sesongens single origins, og har sterk innvirkning på bransjen gjennom finansiering av infrastruktur og innovasjon på plantasjenivå, egne spesialbygde brenneovner og mange andre prosjekter i jakten på kaffeperfeksjon. Bows & Arrows kommer opprinnelig fra Victoria i British Columbia, bare en kort båttur fra storbyen på Vancouver Island, men de har også åpnet en kafé i Vancouver. Selskapet etablerte seg som en viktig aktør på det canadiske markedet nesten helt fra starten. Etiske holdninger preger både deres egen handel og hvordan de kjøper kaffe fra produsentene. Kaffen blir nøye utvalgt på opprinnelsesstedet, og følger sesongene. De tilbyr flere single origins til filterbrygging, men velger ofte én eller to til espressoblandinger hvis smaken er riktig. Blandingene finner du i espressokverner over hele Vancouver. Dessuten har Bows and Arrows klart å komme seg inn på det ekstremt konkurranseutsatte markedet på den nordvestlige stillehavskysten. Nå finner man bønnene deres i byer som Seattle, et sted der man vet en hel del om kaffe.
Vancouver er definitivt et hestehode foran når det gjelder spesialkaffe i Canada. Det er en by som er stolt av sitt nye kaffeomdømme, og som til og med kan tillate seg litt vennlig rivalisering med konkurrentene lenger sør. Det finnes et utall kafeer og utsalg som tilbyr kaffe med vidunderlig høy kvalitet, og både byen og landet kan være stolte over produktet de serverer. Dette er imidlertid ikke til forkleinelse for resten av Canada, der kaffekulturen som helhet viser en svært lovende utvikling. Byen viser kanskje vei, men selskaper som Phil & Sebastian løfter Vancouver ut på det globale markedet og byer som Toronto, som er internasjonalt anerkjent for mat- og drikkekultur. Derfor er det bare et spørsmål om tid før man begynner å snakke om Canada som helhet, ikke bare om spesifikke byer og kaffebarer. Det tok lang tid før trenden endelig snudde, men nå er absolutt tiden inne for å ta en tur på den lokale kaffebaren og se hva de tilbyr i dag.
Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden. Om man da ikke nettopp har drukket en kopp kokekaffe.
Om vi skal stole på statistikk, og det skal vi jo, leser vi at den som drikker mest kaffe her på kloden sannsynligvis er en middelaldrende kvinne fra et lite sted godt nord i Finland: Altså min bestemor. Jenny Marie Karjalainen født på slutten av 1800-tallet og dermed vokst opp i god tid før kaffestatistikk ble brutt ned på kilo, kjønn, alder og bosted. Men, jeg velger i tillegg å tilsnike meg litt signifikans ved å tilbakeskrive de tallene vi har hatt noen tiår og som forteller nøyaktig hvem det er som drikker mest kaffe. Dessuten velger jeg å støtte meg til noen spinkle empiriske og personlige data.
Tidlig på 1900 tallet var det dårlige tider også på en finske delen av Kolahalvøya. Uår og borgerkrig førte til at Jenny og søsteren tok med seg kaffekjelene, gikk over til Norge og fant seg hver sin fisker. Som etablert fiskerkone i Vardø i Finnmark, kokte og drakk hun kaffe nærmest døgnet rundt styrt av vær, vind og fangst. Dessuten kunne hun også brenne kaffe, men det var nok godt før min tid.
Ser vi dette i et enda større historisk perspektiv, har vi mennesker til alle tider hatt en uimotståelig trang til å vite hva framtiden bringer. Den trangen kan bli så sterk at det å spå er blitt dels et (u)seriøst yrke eller i det minste en slags middels god deltidsunderholdning. Det er her min bestemor kommer inn i bildet som en slags tradisjonsbærer, for ved å studere det individuelle mønstereti restene i kaffekoppen etter at kaffen var drukket, kunne hun fortelle, venner, kjente, naboer og alle som ville høre på hva framtiden deres hadde å by på.
Min bestemor Jenny Marie Karjalainen lærte meg å spå i kaffe. Nede til høyre i sort.
Basert på det at hennes spådommer var så ulne at de ofte slo til, og at det var gratis, var etterspørselen stor. Vi skal vel ikke se bort fra det faktum at spådommene stort sett var positive og så åpne for personlige fortolkninger at det egentlig skulle godt gjøres at de ikke slo til. Det er nok derfor fenomenet på engelsk kalles «Fortune Telling».
Som barn fulgte jeg både tett, godt og lenge med. Dette var mye bedre underholdning enn det søndagsskolens flanellograf hadde å by på. (For de uinnvidde var flanellografen en slags urversjon av PowerPoint). Underholdningstilbudet i Vardø like etter krigen var heller magert, men for meg var dette lærerikt. Min bestemor hadde nemlig også sansen for både litterær, språklig og scenisk dramaturgi. Spådommene ble framført på et under middels godt norsk, men støttet av et fargerikt kroppsspråk.
Etter en lang pause ble resultatet framført, fulgt av en serie velplasserte ansiktsutrykk. Lenge før sin tid var hun pausens sanne mester. Ved å bruke stillhet til å bygge opp spenning før hun formidlet hva mønstret i kaffegruten hadde å fortelle, økte hun både spenning og troverdighet. Akkurat som i konkurranseprogrammene på dagens TV-kanaler.
ENKEL METODIKK.
Kok kaffe, drikk opp så mye som mulig og legg skålen opp på koppen. Snu deretter det hele opp ned slik at den flytende delen renner ut og gruten ligger igjen i koppen. Sett koppen tilbake i sin naturlige posisjon, se ettertenksomt ned i koppen, be om stillhet og framfør tolkningen av det du har sett. Det er i den siste fasen du overbeviser dine tilhørere. Det går heller dårlig med pulverkaffe, filterkaffe og kapsler, men svært godt med tyrkisk eller gresk kaffe.
Jeg drakk kaffe som barn og ble selvfølgelig også spådd. Jeg fikk med meg at jeg, i likhet med de fleste skulle bli rik, vakker, framgangsrik og få kone hus og barn. En stund etter at jeg ble 10 år døde hun, alt for tidlig, vi flyttet «sørpå» og jeg glemte det hele.
SÅ GIKK NOEN TIÅR
I hvilken grad hennes spådom slo til får andre bedømme, men det var en viktig ting hun ikke helt fikk med seg. Jeg kom til å havne i den internasjonale kaffebransjen som leder av organisasjoner, kunnskapsformidler, skribent, og oppfinner og utvikler av kunnskaps- og ferdighetsbaserte kaffemesterskap. Hun hadde heller ikke forutsett at filterkaffe skulle komme til å ta å ta knekken på «Fortune Telling» like lite som at kommende internasjonale flyktningstrømmer basert dels på klima, dels på økonomi, dels på krig og dels på religion skulle komme til å utvide vår noe smale norske kaffehorisont med blant annet «tyrkisk/gresk» kaffe.
Spådd i basarene i Istanbul.
Personlig skjedde det med meg i Istanbul.Jeg var invitert som foredragsholder og ble invitert inn på den store Bazaren (markedet) både for å smake på og å bli spådd i genuin tyrkisk kaffe med rikelig bunnfall. Resultatet var i grove trekk ganske identisk med det min bestemor hadde spådd ca. 40 år tidligere i min barndoms Vardø, så lite stemte. Møtet med Aysin ble som en reise fram og tilbake i tid i løpet av en drøy time, og egentlig kunne dette ha stoppet her. Men, jeg må innrømme at mine interesser for blandingen av kaffe, historie, underholdning og sære opplevelser ble vekket. Spådamen og jeg ble forresten evige venner, i det minste på Facebook.
Jeg ble litt «hekta» og i rask rekkefølge fikk jeg innsikt i egne framtidsutsikter i St. Petersburg, Kairo, Wien, Beijing, Mardin, London og Arkhangelsk for å nevne noen. Så nå ble jeg virkelig hekta og oppsøkte min kloke venn Mr. Google, og det åpnet seg en helt ny verden.
Det var ikke min bestemor som sto bak dette. Det var tyrkerne, eller mer presist ottomanene som sannsynligvis hadde hentet kunnskap og (over)tro fra de som hadde spådde i te i Kina i noen tusen år. Ottomanene var som kjent noen svært innovative erobrere, og kom som uinviterte gjester både til kontinenter og land. De tok med seg sine kunnskaper om både kaffe og spådommer til blant annet det nære Østen, hele Midtøsten, deler av Afrika, hele Balkan og store deler av Russland før de til slutt stoppet i Wien.
MEN JEG STOPPET IKKE I WIEN.
Jeg fortsatte på google, og snakket med folk verden rundet, inkludert gamle ærverdige damer på aldershjemmet i Vardø. Det viste seg at Fortune Telling ikke bare hadde overlevd, men var modernisert og nærmest blitt til en multinasjonal industri, med organisasjoner, websider, apper, klubber, online-muligheter, turistkart og blogger. Det eneste som vel mangler er en internasjonalpressetalsmann, eller helst kvinne. Mine gode intensjoner til tross viste det seg at min uvitenhet om denne underholdningsindustrien nærmest hadde vært uten hull. Jeg sto egentlig nesten på bunnen av en bred og bratt lærekurve. Ville jeg vite mer var det bare å sette seg med et åpent sinn og sansen for god humor på topp. For, på nettet finnes det både manualer, tekniske lærebøker og en serie med fortolkninger om hva ulike mønstre i bunnen av kaffekoppen kan bety, gjerne ordnet i alfabetisk rekkefølge og på flere språk. Det er bare å prøve selv «Coffee Fortune Telling».
Ettersom jeg ikke ble fisker, valgte jeg å føre denne delen av familietradisjonen videre, fant opp et verdensmesterskap i tyrkisk kaffe, ble internasjonal dommer, og sist men ikke minst spår jeg i kaffegruten. Senest nå i begynnelsen av mars i Minsk i Hviterussland, både som smaksdommer i mesterskapet og som uhøytidelig spåmann i etterkant.
Her er noe tips om du ønsker å starte på egen hånd
Først og fremst: En tradisjonell kaffekopp med skål.
Bruk kokemalt kaffe, minst 60 gram pr liter vann,
la den trekke i 6 til 8 minutter. La den søkende sjel
drikke til koppen er tom. Legg skålen over koppen
og snu alt opp ned til det meste av selve kaffe
har rent ut. Snu koppen og studer mønstret i gruten.
Her er noen mulige tolkninger:
Ringer: Du blir snart fridd til Kvadrat: Nytt hjem Lange linjer: Ut på reise Sommerfugl: Ny kjærlighet på vei Vanlig fugl: Gode nyheter Blomster: Lykke kommer Hjerte: Evig kjærlighet Brukket hjerte: Selvforklarende
Ingen drikker så mye kaffe som finnene. Og øverst på tronen blant kaffeprodusentene står Paulig Group. Ved siden av Vuosaari golfbane, rett øst for Helsingfors og med Finskebukta som glitrende bakteppe ligger hovedkvarteret. I havna i Vuosaari losses mesteparten av all råkaffe som ankommer Finland.
Paulig er det største kaffeselskapet i Finland, men opererer også i Russland, Baltikum, Sverige og Norge. Paulig har fire kaffebrennerier; tre i Sør-Finland og ett i Russland. Kaffedivisjonen sysselsetter om lag 590 personer og selskapet har totalt 1900 ansatte.
Hvert år importerer Paulig mer enn 60 000 tonn grønn kaffe til Finland. Dette utgjorde om lag 89% av den totale finske importen i 2015. Ikke alt konsumeres av finnene, en stor del re-eksporteres til Russland, enten som råkaffe eller i brent form. Til sammenligning er den samlede importen til Norge drøyt 45 000 tonn. Mer enn 100 millioner kaffeposer leveres årlig til grossister og butikker.
PAULIG COFFEE er markedsleder i Finland og Baltikum, og er den nest største leverandøren av brent kaffe i Russland.
PAULIG PROFESSIONAL tilbyr komplette kaffeløsninger, inkludert maskiner, teknisk service og ingredienser til HoReCa, kontor og butikker. Paulig Professional leverer rundt 4000 kaffemaskiner om året, og mer enn en million kopper kaffe produseres i maskiner levert av Paulig Professional hver dag. Paulig Professional har rundt 200 medarbeidere i de nordiske og baltiske landene.
I følge Euromonitor, stod Oy Gustav Paulig Ab for 49% av verdien av kaffesalget i Finland i 2016 i.
HISTORIEN
Historien startet i 1876, da en ung, visjonær innvandrer ved navn Gustav Paulig begynte å importere krydder, portvin og kvalitetskaffe til Finland. I begynnelsen av 1900 åpnet Paulig sitt første kaffebrenneri og var den første som tilbød kaffe i forbrukspakker – 250 gram og 500 gram innpakket og forseglet for hånd.
Etter at Gustav døde i 1907, fortsatte Bertha Paulig, Gustavs kone, arbeidet som leder av familiebedriften.
På 25-årsjubileet i 1929 lanserte Paulig sine første kaffemerker; Juhla og Presidentti-blandingene, som fremdeles er de mest kjente kaffemerkene i Finland.
I 1990 startet Paulig kaffesalget i Baltikum og Russland, og i 2010 ble det første brenneriet i Tver i Russland åpnet.
INNOVASJON
– Vi ønsker å være til stede og drive utvikling innen næringsmiddelindustrien, og vi tror vi kan lære mye fra oppstartsselskaper. Partnerskap er en del av vår strategi og gjør at vi kan vokse med nye produkter i våre markeder, sier Tina Andersson, CEO i Paulig Group.
I 2017 ble Pauligs visjon fram mot 2030 definert, og ut fra dette ble arbeidet igangsatt med å etablere en innovasjonsinkubator for utvikling og fremtidig vekst. I april 2018 ble Paulig Incubator åpnet under navnet PINC.
FINSKE KAFFEVANER
For finnene spiller kaffe en stor rolle i hverdagen. Om lag 83% av det finske folk drikker kaffe og hver finne forbruker nesten 10 kg brent kaffe årlig. Det er mer enn noen annen nasjon. Forbrukerne er opptatt av kvalitet, og som i Norge kan vi nok trekke den konklusjonen at råvarekvalitet og bryggetradisjoner bidrar til å forklare det høye forbruket.
– Når du begynner å gå på kompromiss med kvalitet, kan du også stenge fabrikkportene, sa Gustav Paulig en gang.
Lysbrent kaffe er fortsatt mest populært og utgjorde 77% i 2016, selv om mørkbrent kaffe ser ut til å bre om seg. Kaffetrakteren er den mest utbredte bryggemetoden.
Kaffekulturen utvikler seg i de største byene i Finland, og kaffe er trendy blant unge mennesker her som over alt ellers. Internasjonale kaffebarkjeder går inn i markedet, og uavhengige kaffebarer bidrar sterkt til å gjøre spesialkaffe tilgjengelig for forbrukerne.
Specialty Coffee Association (SCA) er aktive i Finland og små brennerier, lokale barista-fellesskap og kaffeevents som Helsinki Coffee Festival fungerer som fyrtårn i forhold til spesialkaffe. Dette markedet er ikke så stort i volum, men som et aktivt nisjemarked bidrar det til å holde interessen og engasjementet rundt kaffe oppe.
PAULIG I NORGE
På Bryn i Oslo har Paulig Coffee Norway etablert seg i nye lokaler, og her er syv ansatte i ferd med å få fart på salget i Norge. Og nå er det kun kaffe som gjelder. Siden 2016 har de kuttet ut kaffemaskiner, og på fire år har kaffesalget vokst fra 45 tonn til 120 tonn.
Paulig er ikke å finne i norsk dagligvare, og den jevne forbruker vil neppe ha støtt på Pauligprodukter. Men innenfor det store «Out-of-Home»-markedet, er ambisjonene om vekst klart til stede.
– Målet er bli det største kaffehuset utenomretail i Norge, sier Jan Petter Svendsen, adm. dir. i Paulig Norway. For å klare det, må vi opp i omtrent 1000 tonn. Optimismen er lett å spore og Jan Petter beskriver Paulig som en innovativ og foroverlent aktør. Så bærer også lokalene preg av moderne tankegang.
Kaffen distribueres direkte fra lageret på Lahaugmoen eller via forhandlere.
Fra venstre: Jan Petter Svendsen, Siri Andersen, Jan Bredesen, Tuan Nguyen, Silje Korsmo, Helene Syvertsen og Roger Nilsen
– Kaffetradisjonene i Norge og Finland har mye til felles, sier Jan Bredesen. Han er Business Development Manager, og har lang fartstid i norsk kaffebransje.
– Både måten vi behandler råvarene på og filtertradisjonene gjør at kundene ikke vil oppleve kaffen vår som «fremmed».
Ettter å ha drukket noen kopper av det populære merket Presidentti, er det lett å være enig. Her er vi ikke langt unna den kaffen vi finner i de tusen norske hjem. Paulig har imidlertid en rekkke ulike produkter, og kan tilby hele spekteret til det profesjonelle markedet.
FAKTA
Paulig Group er en familieeid, internasjonal bedrift i næringsmiddelindustrien, grunnlagt i 1876. I tillegg til å være Finlands største kaffeprodusent, er Paulig kjent for en lang rekke merkevarer som Santa Maria, Risenta, Gold & Green og Poco Loco. Konsernet har om lag 1.900 ansatte i 13 land, og nettoomsetningen for 2016 var 917 millioner euro. Kilde: Paulig Group, Finnpartnership 2017
European Coffee Brewing Centre (ECBC) har nylig godkjent kaffetrakteren Clessidra fra De’Longhi. Nå har den italienske produsenten kastet seg inn i det populære markedet for filterkaffe med en modell som tilfredsstiller alle krav til et skikkelig brygg.
De’Longhi har en sterk posisjon innenfor helautomatiske kaffemaskiner og kapselmaskiner, men har ikke vært like kjent for sine kaffetraktere. Nå er altså en ny ECBC-godkjent trakter tilgjengelig på hjemmemarkedet.
– Kaffetraktere har definitivt ikke gått av moten, og forbrukerne etterspør kvalitet. I store deler av verden drikkes kaffen sort uten tilsetninger, og da kreves utstyr som yter råvaren rettferdighet, sier Ole Sønstebø i European Coffee Brewing Centre (ECBC).
ECBC drives av Norsk Kaffeinformasjon, og er det eneste uavhengige testsenter i sitt slag i Europa. De opplever nå stor pågang, ikke bare fra europeisk produsenter, men også fra elektronikkselskaper i Asia.
– Det er gledelig at de store internasjonale produsentene av kaffeutstyr har fått øynene opp for godkjenningsordningen, sier Sønstebø. Vi samarbeider med Specialty Coffee Association (SCA), som har en tilsvarende ordning for det amerikanske markedet. Generelt ser det ut til at verden har fått øynene opp for kaffens smak og opprinnelse, og da følger interessen for tilberedningsutstyr naturlig med.
De kravene som ECBC jobber etter er ikke av ny dato. Det ble gjort banebrytende forskning i USA på 1950-tallet, da National Coffee Association i USA gjennomførte studier i samarbeid Massachusetts Institute of Technology for å for å finne ut hvordan man best kunne definere «kaffekvalitet». Resultatet av disse studiene har lagt grunnlaget for prinsippene om god kaffetilberedning. Temperatur, tid, dosering, malingsgrad og renhold er forhold som påvirker resultatet.
– Godkjente kaffetraktere skal garantere riktig temperatur og riktig bryggetid og dermed kunne levere et riktig ekstrahert kaffebrygg i koppen. Vi vurderer imidlertid ikke brukervennlighet og design. Det overlater vi til andre, understreker Sønstebø.
De’Longhi Clessidra vant forøvrig designprisen RedDot Award 2018. Clessidra betyr timeglass på italiensk, og nettopp timeglassets linjer er inspirasjonen bak kaffemaskinens design.
Følgende produsenter har modeller for hjemmemarkedet som er godkjent av ECBC: Bravilor Bonamat, De’Longhi, Kitchen Aid, Melitta, Moccamaster, OBH, Russell Hobbs, Sage, Severin og Wilfa.
