En uke viet til kaffeglede i hovedstaden! 5. – 12. september fylles Oslo med kaffeopplevelser når Oslo Kaffeuke inviterer både kaffeentusiaster og nysgjerrige til å smake, lære, konkurrere og oppleve kaffekulturen i hovedstaden.
Oslo har gjennom flere tiår bygget et sterkt renommé som kaffeby – med dyktige brennerier, ambisiøse kaffebarer, baristaer i verdensklasse og en kaffekultur preget av kvalitet og nysgjerrighet. Nå skal dette feires.
En uke som viser frem kaffekulturen i hovedstaden
Fra 5. til 12. september arrangeres Oslo Kaffeuke, en hel uke viet til kaffe og kaffekultur. Ambisjonen er å samle byens kaffeaktører og vise frem bredden i det som skjer – fra håndbrygging og kokekaffe til konkurranser, kurs, smakinger og gode kaffepauser.
PROGRAM
Foreløpig program som oppdateres fortløpende frem mot og under Oslo Kaffeuke.
5. september NM i AeroPress på Vippa Norges beste AeroPress-bryggere møtes. Det går fort og intenst, det er mat, drikke, musikk og kaffe i verdensklasse. Gratis inngang for publikum!
9. september Morgendagens kaffeøkonomi og bærekraftige løsninger Yara HQ
9. september Presentasjon og cupping av høstens nyheter hos Solberg & Hansen Kaffeinnkjøperne til S&H kommer til konseptbutikken på Mathallen og forteller om kaffe som nettopp har blitt lansert. Det settes opp cupping hvor alle som kommer får smake på nyheter fra Kenya og Mellom-Amerika. Eventet er åpent for alle. Tidspunkt kl. 15.00.
10. september Kaffekurs hos Fuglen Gamlebyen Lær kunsten å brygge den perfekte koppen med kaffe på Fuglen Coffee Roasters’ kaffekurs
11. – 12. september NM i Barista Med presisjon, håndverk, smak og lidenskap skal Norges beste baristaer gjør seg klare til å kjempe om NM-tittelen
12. september Kaffefest med annonsering av norgesmester i Barista, premieutdeling og avslutning av Oslo Kaffeuke. Åpent for alle Sted: Agora Lilleborg Tid: kl. 19.00
Fuglen/VisitOSLO
En by for de nysgjerrige og en hel verden i en kaffekopp
Oslo har lenge vært en viktig by i den nordiske spesialkaffebevegelsen, og flere av byens kaffebrennerier og baristaer har vært med på å sette norsk kaffe på verdenskartet. Byen har fostret både verdensmestere og kaffeprofiler som har påvirket hvordan kaffe drikkes og forstås langt utenfor Norges grenser. Samtidig har stadig flere fått øynene opp for kaffe som både håndverk og smaksopplevelse. For det finnes ikke én riktig måte å drikke kaffe på – og nettopp dette mangfoldet gjør kaffekulturen så interessant.
Oslo Kaffeuke ønsker å gjøre kaffeverdenen tilgjengelig for flere. Du trenger ikke være kaffeekspert for å delta. Kanskje vil du lære å lage bedre kaffe hjemme, smake kaffe fra et nytt land eller oppdage hvordan kaffe kan brukes i bakverk og desserter? Kaffe handler om langt mer enn smak. Den handler om mennesker, håndverk, råvarer og opprinnelse – om tradisjoner, nye ideer og ikke minst fellesskapet rundt en god kopp kaffe.
Oslo Kaffeuke er en invitasjon – til kaffeelskeren som allerede vet forskjellen på washed, honey og natural. Til den nysgjerrige som lurer på hvorfor kaffe fra Etiopia kan smake helt annerledes enn kaffe fra Brasil eller India. Til den som vil lære å brygge bedre kaffe hjemme. Og til den som bare trenger en god kaffepause.
I 1976 ble den første kaffetrakteren godkjent av European Coffee Brewing Centre (ECBC). Det var en Moccamaster fra den nederlandske produsenten Technivorm. Dette ble starten på et samarbeid mellom produsenter og testlaboratoriet som har løftet kvaliteten på kaffetraktere – ikke bare i Europa, men hele verden.
En norsk institusjon med internasjonal betydning ECBC ble etablert i 1972 av Norsk Kaffeinformasjon, som Europas første uavhengige testlaboratorium for kaffebrygging. Målet var å sikre at forbrukere fikk bedre kaffe – hver eneste gang!
Før 1976 fantes det få standarder for elektriske kaffetraktere. Mange maskiner på markedet holdt for lav temperatur, og bryggetiden var enten for kort eller for lang.
Godkjenningsordningen beviste at filterkaffe kunne bli perfekt ved riktig tid og temperatur. Dette bidro til at salget av traktere tok av i Norge. Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon, er full av lovord om utviklingen:
– Stadig flere produsenter er med på ordningen, og aldri har tilbudet vært større. Lett tilgang på godkjent utstyr i ulike prisklasser kommer forbrukerne til gode, sier Lynes.
Forskning ligger bak Med opprettelsen av Kaffe Tilberednings Senteret (KTS) i 1972 fikk Norge det største og mest moderne testsenter i verden når det gjaldt forskning og opplæring om kaffe og kaffetilberedning.
Kravene som lå til grunn, var ikke av ny dato. Det ble gjort banebrytende forskning i USA på 1950-tallet, da National Coffee Association i USA gjennomførte studier for å for å finne ut hvordan man best kunne definere «kaffekvalitet», i betydning kaffens smak. Resultatet av disse studiene har lagt grunnlaget for prinsippene om god kaffetilberedning.
Godkjenningsprogrammet er utviklet gjennom årene, og omfatter i dag traktere for storhusholdning- og hjemmemarkedet, kaffekverner til hjemmebruk og friskbryggere til det profesjonelle markedet.
Siden 1971 har ECBC vært Europas ledende uavhengige testinstans for kaffetilberedningsutstyr, og har satt standarden for hvordan kvalitetskaffe skal brygges hjemme, på arbeidsplassen og i profesjonelle miljøer.
Testpartner for SCA I 1997 introduserte SCAA – Specialty Coffee Association of America sitt eget godkjenningsprogram. ECBC og SCA har hatt et årelangt samarbeid, og siden 2023 har ECBC vært testpartner for SCA. Alle tester i forbindelse med SCA Certified Home Brewer Program foregår hos ECBC i Oslo.
Interessen øker ECBC er like relevant for produsenter og forbrukere nå som for 50 år siden. Etterspørselen etter kvalitetskaffe er stor, og kaffeinteresserte mennesker over hele verden vet å verdsette gode råvarer. Da kreves utstyr som brygger optimalt, med riktig tid og temperatur.
God kaffe brygges best på godkjent utstyr!
Stig Hiller og Ole Sønstebø jobber med godkjenningsprogrammet, og tester jevnlig bryggeutstyr på testsenteret i Oslo.
Norsk Kaffeinformasjons årlige undersøkelse sier mye om hvor, når og hvordan nordmenn foretrekker å drikke kaffen sin.
Kaffevanene endrer seg ikke over natten. Tendensene ser vi over tid, og når vi sammenholder resultatene med importstatistikken for kaffe fra SSB, får vi et ganske godt bilde av situasjonen.
Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos på oppdrag for Norsk Kaffeinformasjon i tidsperioden 26.2. – 4.3. 2026, og det er foretatt 1203 intervju i målgruppen 18 år +. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdning til og forbruk av kaffe.
82 % har drukket kaffe i løpet av de siste 7 dagene.
Det er fremdeles størst daglig kaffekonsum blant de over 60 år (83 %).
Andelen daglige kaffedrikkere er stabil hvis vi ser de siste 10 årene under ett.
Ingen veldig store forskjeller mellom kjønn som drikker kaffe daglig (menn 69 %, kvinner 68 %).
Alder, prosentandel daglige kaffedrikkere:
Over 60 år: 83 %
45 – 59 år: 74 %
30 – 44 år: 63 %
Under 30 år: 44 %
Geografi, prosentandel daglige kaffedrikkere:
Oslo: 73 %
Østlandet: 69 %
Vestlandet: 66 %
Midt-Norge: 69 %
Nord Norge: 69 %
Andelen daglige kaffedrikkere er stabil. Vi er tilbake på nivået mellom 2016 og 2019, hvor tallene lå rett under 70 %. Under Covid gikk dette tallet opp til rundt 75 %, med en topp i 2020 på 77 %. Om vi legger til ukentlige kaffedrikkere, altså de som drikker 3-5 ganger i uka, finner vi samme tendens.
Kaffe i ulike situasjoner
Folk drikker totalt 4,3 kopper kaffe/kaffedrikker normalt i løpet av en dag. Dette fordeler seg på følgende situasjoner
Arbeid/skole: 1,9 (44 %)
Hjemme: 2,0 (46 %)
Andre steder: 0,4* (10 %)
* Kafé/kaffebar/restaurant eller bensinstasjon/kiosk/fast food)
«Arbeid/skole» og «hjemme» er fortsatt de to viktigste arenaene for det totale kaffekonsumet.
Menn drikker oftere kaffe på bensinstasjon/kiosk/fast food enn kvinner.
Aldersgruppen 60+ og folk fra Oslo drikker oftere kaffe på kafé/kaffebar/restaurant enn snittet i befolkningen.
Kaffevaner
7 av 10 (72 %) drikker kaffen svart. Tallet er høyere blant:
Menn (85 %)
Aldersgruppen 60+ (80 %)
Daglige kaffedrikkere (77 %)
Tilsvarende er andelen som drikker kaffe med melk* høyere blant:
Kvinner (41 %).
De under 30 år (48 %).
Østlandet ellers (31 %).
Folk som drikker kaffe sjeldnere enn hver dag.
* inkl. Caffé Latte, iskaffe etc
Jo sjeldnere man drikker kaffe, jo større sjanse er det for at man drikker med melk. Blant de som drikker kaffe kun månedlig eller sjeldnere, er det kun 22 % som drikker svart kaffe.
Geografisk fordeling svart kaffe:
Nord Norge: 77 %
Midt-Norge: 74 %
Vestlandet: 77 %
Østlandet: 68 %
Oslo: 70 %
Kalde og varme drikker
Blant de som drikker kaffe, foretrekker 93 % varme kaffedrikker, mens 7 % foretrekker kalde.
1 % av befolkningen kjøper iskaffe hver dag, 18 % av og til.
5 % av befolkningen kjøper energidrikk hver dag, 18 % av og til.
Kaffeutstyr
Kaffetrakter, presskanne og kapsel/podmaskin er det utstyret flest har på kjøkkenet.
66 % av kaffedrikkerne oppgir at de har kaffetrakter.
34 % oppgir at de har presskanne.
31 % oppgir at har kapsel/podsmaskin.
18 % oppgir at de har helautomatisk kaffemaskin (for hele bønner).
21 % oppgir at de har kaffekvern.
12 % oppgir at de har håndbryggerutstyr.
Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom hva kaffedrikkerne har av utstyr, hva de vanligvis bruker og hva de faktisk foretrekker. De fleste har flere typer bryggeutstyr. Har man det travelt, velges kanskje raske og lettvinte løsninger. En gruppe som skiller seg ut, er de som har investert i en helautomatisk kaffemaskin, hvor det er samsvar mellom det de har og det de foretrekker.
Utstyr
Har
Drikker vanligvis
Foretrekker
Kaffetrakter
66 %
60 %
41 %
Presskanne
34 %
27 %
6 %
Kapsel-/podsmaskin
31 %
21 %
8 %
Helautomatisk kaffemaskin (med hele bønner)
18 %
27 %
18 %
Kaffekvern
21 %
–
–
Instant/pulverkaffe
–
18 %
4 %
Håndbryggerutstyr
12 %
6 %
7 %
Moccakanne/Bialetti
13 %
3 %
2 %
Holdninger og oppfatninger
73 % mener kaffe er en viktig del av vår jobb og skolehverdag.
73 % oppgir at de kjenner smaksforskjell på ulike typer svart kaffe og 69 % mener at utrykket «kaffe er kaffe» passer dårlig for dem.
73 % mener kaffe virker oppkvikkende.
69 % kjøper som regel den samme kaffen hver gang.
49 % synes det er spennende med nye kaffesmaker og prøver gjerne kaffe fra ulike land og regioner.
68 % drikker gjerne kaffe alene.
51 % sier de må begrense kaffeinntaket mot slutten av dagen for å få sove om kvelden.
21 % leter som regel etter det rimeligste alternativet når det gjelder kaffe.
Kaffe og helse
64 % mener kaffe virker positivt på den fysiske eller følelsesmessige helsetilstanden. I 2011 var tilsvarende tall 34 %. 13 % mener kaffe ikke har noen virkning og kun 9 % mener at kaffe virker negativt på den fysiske eller følelsesmessige helsetilstanden. Resten har ikke noe forhold til dette.
Hvor viktig er pris?
Pris teller, men er ikke avgjørende når kaffedrikkere kjøper kaffe. Kvinner er mer prisbevisste enn menn.
43 % sier at det teller i liten grad
45 % mener det teller i ganske stor grad
10 % mener det teller i meget stor grad
55 % av kaffedrikkerne sier at de aldri kjøper en pose til mer enn 60 kroner for en pose med 250 gram.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder kaffeforbruk i forhold til folketallet. Kun finnene drikker mer enn oss. Men hvor mye drikker vi egentlig? Og hvordan har utviklingen vært over tid?
Tabellen nedenfor viser utviklingen i per capita-forbruket fra 1965 til i dag, altså hvor mye kaffe vi konsumerer «per hode» i befolkningen.
Grunnlaget for tallene er import- og befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, samt NKI-medlemmers innrapporterte omsetning.
Tallene viser forbruket i kilo råkaffe. Med råkaffe menes kaffe som ikke er brent. All kaffe som importeres til Norge, enten brent, pulver eller konsentrater, regnes om til fellesnevneren råkaffe for å få sammenlignbare tall. Råkaffe legges til grunn for all internasjonal beregning av per capita-forbruk av kaffe.
Omregningsfaktor for brent kaffe i Norge er fra og med 2017 satt til 1,19 i tråd med internasjonal standard.
Nedgang i forbruket
Den tiden hvor hver nordmann i snitt konsumerte mer enn 10 kg kaffe per år ser ut til å være forbi. Det går sakte, men sikkert nedover, og vi vil trolig ligge på 8-tallet i dette tiåret.
Det er flere mekanismer som påvirker forbruket, men det er en interessant motsetning mellom de tallene som kommer fram gjennom importstatistikken og det vi finner gjennom den årlige kaffeundersøkelsen. Her er det ingen ting som tyder på at folk drikker færre kopper daglig eller har sluttet å drikke kaffe.
Noen forklaringer er lette å få øye på:
Det går mindre kaffe i utslagsvasken. Utviklingen innen single-serve (en-koppsløsninger) både hjemme og på arbeidsplasser medfører mindre svinn.
Innvandring til Norge har endret befolkningssammensetning. I 2025 er 17,3% av befolkningen innvandrere, mer enn 965 000 personer. 230 000 er norskfødte med innvandrerforeldre, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Mange av disse har andre kaffevaner og mange kommer fra kulturer hvor kaffe ikke er så viktig.
Kaffe er ikke i like stor grad enerådende i sosiale situasjoner. Fortsatt er det vanlig å servere kaffe når det kommer gjester, eller i møter på jobben, men det går også fint å tilby noe annet.
Kaffeprisene har vært flittig omtalt det siste året. Rene krigstyper er brukt i media om galopperende kaffepriser på vei inn i himmelen. Men hva koster egentlig en kopp kaffe, og hvordan kommer den ut når vi sammenligner med et utvalg andre varer?
Fra forbrukerens perspektiv skal vi ikke underslå realitetene. Alt har steget i matvarebutikkene, også kaffen. Når noe dobler seg, så er det ikke så rart at reaksjonene kommer. Kaffe er en populær vare og kaffeprisene er svært synlige for kundene.
Hva koster en kopp kaffe?
To av Norges meste populære kaffemerker, Evergood og Friele Frokost, følger hverandre i pris. Det kan variere noen kroner fra kjede til kjede, av og til er den ene på tilbud. Vi har tatt utgangspunkt i prisene hos Meny 5.2.2026. Da kostet en pose Evergood Classic Filtermalt 250 gr 76,90 kr. Det gir en kilopris på 307,60 kr. Uken etter finner du kanskje samme kaffe 40% billigere.
Med en anbefalt dosering på 60 gr per liter får du 16,7 liter kaffe fra én kilo malte kaffebønner. Det gir 111 kopper om vi beregner 1,5 dl per kopp. Prisen per kopp blir 2,78 kr.
Er det dyrt? La oss sammenligne med et lite utvalg andre varer hos dagligvarekjeden Meny samme dato.
En kopp kaffe koster 2,78 kr
Prisen på en pose Evergood filtermalt 250 gr var 76,90 kr. Det gir en literspris på 18,42 kr og en pris per kopp på 2,78 kr.
Et glass melk koster 3,34 kr
En flaske lettmelk kostet 22,30 kr. Det gir en literspris på 22,30 kr og en pris per kopp på 3,34 kr. Du får litt mer enn et 4/5-dels glass melk (83%) for prisen av en kopp kaffe.
Et glass Imsdal-vann koster 6,86 kr
En halv liter Imsdal på flaske kostet 23,50 kr. Det blir en literspris på 47 kr og et glass med 1,5 dl koster 6,86 kr. Du får 2/5-dels glass (40%) for en kopp kaffe.
Et glass applesinjuice koster 7,94 kr
En liter appelsinjuice fra Cevita kostet 54,90 kr. Et glass kommer på 7,94 kr. Du får drøyt 1/3-dels glass (35%) for en kopp kaffe.
Et glass energidrikk koster 8,97 kr
Energidrikker med koffein er populært blant yngre forbrukere. En halv liter Monster koster 29,90, noe som gir en literspris på 59,80 kr. Et glass koster da 8,97 kr. – mer enn 3 ganger så mye som en kopp kaffe?
Vare
Pris
Literpris
Pris 1,5 dl
Evergood filter 250 gr
76,90
18,42
2,78 kr
Lettmelk 1 l
22,30
22,30
3,34 kr
Vann, Imsdal 0,5 l
23,50
47,00
6,86 kr.
Appelsinjuice 1 l
54,90
54,90
7,93 kr
Energidrikk Monster, 0,5 l
29,90
59,80
8,97 kr
Hva med andre nytelsesmidler?
Sjokolade havner i gruppen «nytelsesmidler», som kaffe, mens bær defineres som «næringsmiddel». Uansett, hvor mye sjokolade eller bær for man for prisen av en kopp kaffe?
Vare
Pris
Kilopris
Sammenlignet med kaffe
Blåbær 125 g
37,90
303,20
3 bær
Melkesjokolade 200 gr
64,50
322,50
1 snau rute
Bringebær 125 gr
49,90
399,20
1,8 bær
En snau rute for prisen av en kopp kaffe
En plate 200 gr. Freia melkesjokolade kostet 64,50 kr. Den består av 24 ruter, og en rute koster 2,69 kr.
Tre blåbær for en kopp kaffe
Et beger store blåbær på 125 gr. inneholder 35 bær. Det gir en stykkpris på 1,10 kr, noe som tilsvarer 2,5 bær for en kopp kaffe. Er bærene små får du selvsagt flere bær for en kopp kaffe.
Under to bringebær for en kopp kaffe
Et beger bringebær på 125 gr. kostet 49,90. I begeret vi sjekket var det 25 store bær, og prisen per stykk var 2 kr. Du får altså 1,4 bær for en kopp kaffe.
Vi undervurderer arbeidsinnsatsen
Mange betrakter kaffeen som «massevare», en slags standardisert, generisk og prisstyrt handelsvare. Dette springer ut av et grunnleggende misforhold mellom den faktiske arbeids- og ressursinnsatsen i produksjonsleddet og den enkle, billige og tilgjengelige formen råvarene har når de møter forbrukeren. Dette gapet er både økonomisk, kulturelt og historisk.
Produksjonen skjer langt fra forbrukermarkedene, ofte i land med helt andre økonomiske og sosiale forhold enn vi er vant til.
Kaffe ble tidlig integrert i globale handelsstrømmer som billige kolonivarer. Denne mentaliteten henger fortsatt igjen i prisforventningene. Dette gjelder ikke bare for kaffe. Masseproduksjon, store handelsvolumer og fokus på pris per kilo har gjort råvarene til generiske produkter i forbrukerens øyne. Vi taper synet av menneskelig innsats og produktene mister identitet.
Bildet er imidlertid mer nyansert. Det skjedde store endringer fra begynnelsen av 2000-tallet. Fokus på råvare, opprinnelse og foredling fikk fotfeste. Stadig flere verdsetter kaffe av høy kvalitet med tydelig identitet. Bonden og det arbeidet som utføres på gård eller kooperativ er en sentral del av produktet. Denne måten å betrakte kaffe på, har funnet veien til dagligvarehandelen, og er ikke bare tilgjengelig for spesielt interesserte.
Om lag 5000 kaffebær går med til en kilo ferdig brent kaffe. De skal plukkes, sorteres, foredles, pakkes, transporteres og brennes. Nyt din kaffe med respekt for råvaren og alt arbeidet som ligger bak!
Årets arrangement er proppfullt av høydepunkter. Fortsatt mulig å melde seg på!
PROGRAM
09.00 Registrering og kaffe 09.30 Faglig program 13.00 Lunsj 14.00 Faglig program 16.15 Årsmøte med generalforsamling, Norsk Kaffeinformasjon 19.00 Festmiddag
DISSE MØTER DU
Priser
• Hovedkontakter: 2500,- • Øvrige ansatte: 5000,- • Ikke medlemmer: 8000,-
Prisen inkluderer faglig program, kaffe og pausemat, lunsj, festmiddag, overnatting og frokost. Alle priser er ekskl. mva.
Medlemmene i Norsk Kaffeinformasjon får en subsidiert pris på Kaffedagene. Ønsker du å søke medlemskap? Les mer her!
Menneskeskapte prosesser ødelegger jordsmonnet raskere enn det greier å fornye seg. Jorda er forurenset og mangler liv, hvis den ikke allerede er forsvunnet som følge av erosjon eller nedbygging.
Et pessimistisk anslag, men slik omtales ofte tilstanden på planeten vår. En tredjedel av landområdene er alvorlig forringet, og fruktbar jord går tapt med en hastighet på 24 milliarder tonn i året, ifølge en FN-støttet studie.
Livet på jorda er avhengig av et sunt jordsmonn. Forskere har snakket om sviktende jordhelse lenge. Noen bruker ord som jordtrøtthet; at plantene ikke vokser uansett hvor mye stell de får. Mange etterlyser et skifte bort fra destruktivt intensivt jordbruk.
Regenerativ praksis
Begrepet «regenerativ» summer i ørene våre. Det kan beskrives som en overordnet praksis med systemer og tanker som går utover bærekraft. Begrepet brukes innenfor forretningsutvikling, design, byggepraksis og landbruk. Det handler om å reparere, fornye og revitalisere, ikke bare minimere skader.
For landbruk handler det om å forbedre og gjenoppbygge økosystemer. Her er noen prinsipper:
Jordhelse: Bygge opp humus og organisk materiale for å lagre karbon og holde på vann.
Biologisk mangfold: Integrere skyggetrær, busker og vekstrotasjon for å styrke økosystemet.
Naturlige gjødselsmetoder: Kompostering og bruk av dekkvekster fremfor kunstgjødsel.
Sosiale forhold: Ivareta bønders kunnskap, rettigheter og økonomiske trygghet.
Hva med kaffeproduksjon?
Kaffeproduksjon innebærer dyrking og høsting ved å utnytte jordas ressurser. På den måten blir vi en del av den globale landbrukssektoren. Diskusjonen om regenerativt landbruk er høyaktuell også for kaffebransjen.
Kaffeindustrien er sterkt utsatt for klimaendringer, jorderosjon, tap av biologisk mangfold og urettferdige økonomiske strukturer. I møte med disse utfordringene blir regenerativt landbruk stadig mer aktuelt – ikke bare som en miljøvennlig tilnærming, men som en strategi for å sikre fremtidens kaffeproduksjon.
Kaffe dyrkes ofte i monokulturer, noe som gjør plantasjene sårbare for sykdommer, skadedyr og klimavariasjoner. Regenerative metoder kan motvirke dette:
Skogslandbruk: Ved å plante kaffe under trær skapes skygge, mikroklima og leveområder for fugler og insekter. Dette gir bedre jordhelse og mer stabile avlinger.
Karbonbinding: Trær og jord med høyt organisk innhold binder karbon, noe som kan gjøre kaffeproduksjon til en del av klimaløsningen.
Vannforvaltning: Regenerativ praksis bidrar til bedre infiltrasjon av regnvann og redusert erosjon, spesielt i bratte kafferegioner.
Økt kvalitet: Kaffe dyrket under skygge kan utvikle rikere smaksprofiler, noe som gir høyere pris i markedet.
Kaffeplanter vokser i skyggen blant trær og bananplanter.
Kritiske perspektiver
«Regenerativt» har blitt kaffeindustriens nye favorittrend. Bransjen omfavner begrepet og moteordet preger diskusjonene på messer og ulike fora. Kanskje bruker enkelte selskaper begrepet i markedsføringen uten at praksisen faktisk fører til vesentlige miljøforbedringer.
Det er ingen grunn til å argumentere mot regenerativt jordbruk, men det finnes kritiske perspektiver som er viktig å ha med. Det gjelder kostnader og avkastning, agronomiske utfordringer og ulike sosiale og politiske aspekter. Her er noen synspunkter:
Høye kostnader og lav kortsiktig avkastning Overgangen til regenerativ praksis krever investeringer i tid, kunnskap og utstyr. Mange små kaffebønder, særlig i Latin-Amerika og Øst-Afrika, har ikke økonomisk margin til å bære inntektsnedgangen i overgangsperioden.
Manglende insentiver Markedet belønner i liten grad de som bruker regenerativ praksis. Uten støtteordninger eller premiumpriser er det vanskelig å forsvare endringene økonomisk. Mange småbønder lever allerede på små marginer og trenger støtteordninger, opplæring og tilgang til markeder som verdsetter regenerativt dyrket kaffe.
Karbonbinding overvurderes Mange studier peker på at estimatene for hvor mye karbon jorda faktisk binder, ofte er usikre eller midlertidige. I kaffeområder kan karbonbindingen reduseres ved intens erosjon eller ved tørke.
Konkurranse mellom trær og kaffeplanter I skyggebaserte systemer (en regenerativ praksis) kan trær konkurrere med kaffeplantene om vann og næring, spesielt i tørre områder, og føre til lavere avlinger.
Arbeidsintensitet Regenerativ praksis krever mer manuell arbeidskraft, som ofte faller på småbønder og familier. Dette kan forverre arbeidsbelastningen, særlig for kvinner og eldre bønder.
Urettferdig byrdefordeling Mens kaffebønder forventes å implementere nye jordbruksmetoder, er det ofte de store multinasjonale kjøperne og merkevarene som får miljøgevinstene og markedsføringsfordelene.
Manglende kunnskap og støtte Regenerativt jordbruk krever lokal kunnskap og opplæring. Mange bønder mangler kunnskap eller får tilstrekkelig tekniske støtte for å gjøre overgangen på en trygg måte.
Eldgammel jordbrukspraksis – Skaper denne bevegelsen meningsfull endring, eller pakker den rett og slett eldgamle praksiser inn i ny trenddrevet forkledning – og generer enda mer partiske sertifiseringer og revisjonstiltak?
Det spørsmålet stiller Sarah Charles i en artikkel i Coffee Intelligence, som drøfter og stiller en del interessante spørsmål knyttet til regenerativt landbruk.
– Småbøndene som var pionerer for denne urfolkspraksisen risikerer å bli satt på sidelinjen av trender og sertifiseringer, sier Sarah Charles.
– I de senere årene har regenerativt landbruk fanget oppmerksomheten til både industrigiganter og små aktører. Appellen ligger i den helhetlige tilnærmingen, som ikke bare tar sikte på å minimere skade, men også å gjenopprette økosystemer.
Små, avsidesliggende produsenter har imidlertid praktisert regenerative metoder i generasjoner. Ursula Münster ved Universitetet i Oslo leder et tverrfaglig forskningsprosjekt kalt Menneskeskapt jord. I forskningsmagasinet Apollon peker hun på hvordan lokalsamfunn i India har bevart tradisjonelle måter å drive jorda på.
– De ble aldri en del av den grønne revolusjonen: monokultur, utstrakt bruk av kunstgjødsel, sprøyting og vanning. For disse bøndene har jorda et guddommelig aspekt ved seg. Bøndene bryr seg om jorda, tar vare på den og sørger for et rikt liv av ulike arter.
Slik er det over hele verden, urfolkssamfunn har praktisert bærekraftige jordbruksmetoder lenge før de ble stemplet som «regenerative». Disse bøndene forstår den gjensidige avhengigheten mellom jord, vann og biologisk mangfold fordi levebrødet deres er avhengig av det.
Sertifiseringer
Rainforest Alliance introduserer nå sin nye standard for regenerativt jordbruk i kaffesektoren. Standarden fokuserer på fem hovedområder: jordhelse, klimamotstandskraft, biologisk mangfold, vannforvaltning og levekår for bønder.
Rainforest Alliance har begynt å rulle ut standarden på gårder i Brasil, Costa Rica, Mexico og Nicaragua, og de første sertifiserte produktene med et nytt merke vil dukke opp i 2026. Etter hvert vil regenerative produkter utvides til andre avlinger som sitrus, kakao og te.
– For bedrifter gir det å anskaffe sertifisert regenerativ kaffe en mulighet til å styrke forsyningskjeden og demonstrere fremgang i forhold til ESG-forpliktelser*. Merket gir forbrukerne en tydelig indikator på påvirkning, og hjelper dem med å ta informerte kjøpsbeslutninger, uttaler Rainforest Alliance.
Det finnes innvendinger mot sertifisert kaffe. Lav gevinst for bøndene, begrenset miljøeffekt og byråkrati er noen. Mange småskalaprodusenter vil se på en ytterligere sertifisering med skepsis. Ordningene belønner de som har råd til å tilpasse seg de nyeste kravene, samtidig som småbrukerne som har praktisert bærekraft hele tiden, blir etterlatt. Problemstillingen er ikke ny.
For sluttkundene, enten de er miljøbevisste forbrukere eller store virksomheter med klare miljø- og bærekraftsmål, er sertifisering kanskje det eneste verktøyet de har når de skal foreta såkalte grønne innkjøp.
* ESG er en forkortelse for Environmental, Social and Governance (miljø, sosiale og forretningsetiske forhold).
Oslo-baserte ROEST skalerer opp med P3000 og vinner prestisjepris på USAs største kaffemesse.
ROEST – et teknologiselskap med base i Oslo – skaper for tiden store bølger i kaffeverdenen. Siden mars har de lansert ikke bare én, men to nye kaffebrennere: sin første produksjonsbrenner, P3000, samt en oppgradert versjon av deres prisvinnende prøvebrenner, L100 Ultra. I april ble P3000 kåret til «Best New Product» under Specialty Coffee Association Expo 2025 i Houston – verdens største bransjearrangement for kaffe. Med dette befestes både ROESTs og Norges sterke posisjon innenfor den internasjonale kaffeindustrien.
P3000 ble kåret til «Best New Product» under SCA Expo 2025
Bak ROEST står Trond og Sverre Simonsen fra Kristiansund. Sverre er sivilingeniør fra NTNU, mens Trond er siviløkonom. Prosjektet startet som en masteroppgave, der planen var å lage en kaffebrenner for hjemmemarkedet. Etter en demonstrasjon for Tim Wendelboe og Morten Wennersgaard høsten 2013, gikk diskusjonen over på prøvebrennere, hvor det hadde skjedd lite utvikling de siste 50 årene. Etter en grov produktskisse sikret de etablererstøtte gjennom Innovasjon Norge, og fikk produsert prototype 1.
VEKST OG SUKSESS
P3000 har vært et ekte hjertebarn for gründerbrødrene og har vært under utvikling i fem år. Per i dag, før første produksjonsserie er klar, har ROEST nesten 100 ordre, med et potensielt inntektsnivå på over 30 millioner kroner. Siden oppstarten i 2014 har ROEST solgt over 2000 enheter av sin prøvebrenner og oppnådd over 150 millioner kroner i omsetning siden 2019. Selskapet har holdt seg lønnsomme gjennom både pandemien og dagens krevende marked. Med denne veksten har Roest også tiltrukket seg internasjonal ekspertise, og har i løpet av de siste to årene flyttet tre ansatte (med både familier og kjæledyr!) til Oslo. I motsetning til mange maskinvarebedrifter som outsourcer produksjonen, designes og monteres ROEST sine kaffebrennere fortsatt i Norge – med full kontroll på kvalitet og detaljer. Over halvparten av salget går direkte fra Norge til kunder over hele verden.
STOR ANERKJENNELSE
Selv om ROEST fortsatt er et ukjent navn for mange her hjemme, har selskapet oppnådd stor anerkjennelse i den internasjonale kaffeverdenen. I dag regnes kaffebrennerne fra ROEST som gullstandarden innen prøvebrenning – en metode der små mengder grønne kaffebønner (50–200g) brennes for å evaluere kvalitet og ta innkjøpsbeslutninger. Nesten alle store navn i kaffeindustrien har investert i en ROEST – og selskapet jobber i dag med flere store internasjonale aktører for å bytte ut hele flåter av prøvebrennere.
Brenneriet Kaffa i Oslo har tatt i bruk P3000
Den nye P3000 er utviklet for små og mellomstore brennerier, og kombinerer automasjon, presisjon og konsistens – alle kjennetegn på ROESTs ingeniørdrevne tilnærming. Maskinen gjør det enklere for nye aktører å komme i gang med egen produksjon, og gir brennerier over hele verden mulighet til å brenne bedre, smartere og mer konsekvent – med norsk teknologi i sentrum. For mange betyr dette at de kan brenne kaffe i eget lokale, og servere ferskere og bedre kaffe enn noen gang før. Det er gode nyheter – enten du er barista, brenner eller bare elsker en god kopp kaffe.
– Neste gang du drikker en skikkelig god kopp kaffe, håper jeg du tar et øyeblikk til å tenke på hvordan den ble til. Bak hver kopp ligger en hel verdikjede av håndverk – fra gården til brenningen. I ROEST er vi stolte av å være en del av den prosessen, og av å hjelpe brennere med å få frem det beste i hver bønne», sier Trond Simonsen, gründer og daglig leder i ROEST.
Produksjonen er i gang
P3000 brenner 1–3 kilo grønn kaffe av gangen, ved hjelp av over 20 sensorer for full automasjon. Maskinen er utviklet for å levere presisjonsbrenning i høyt volum – på minimal plass.
Prøvebrenneren L100 Ultra
P3000 er nå kun tilgjengelig som bestillingsvare, med et begrenset antall enheter i produksjon i år. Prøvebrenneren L100 Ultra kan også bestilles og begynner å sendes ut i løpet av sommeren. For mer informasjon om P3000 eller andre produkter fra ROEST, besøk www.roestcoffee.com.
Om ROEST
ROEST Coffee er et teknologiselskap med en visjon om å hjelpe kaffebransjen over hele verden med å oppnå konsistente resultater – gjennom effektiv, pålitelig og avansert teknologi. Selskapet ble grunnlagt i 2014 i Norge og er dedikert til å forbedre både kvaliteten i koppen og effektiviteten i arbeidsflyten. Med en kombinasjon av vitenskapelig presisjon og elegant design leverer ROEST maskiner som skaper pålitelige, konsistente resultater.
Selv en god kaffemaskin kan lage dårlig kaffe dersom den ikke er skikkelig rengjort!
Besk og bitter kaffe skyldes ofte urenheter innvendig i trakteren, espressomaskinen eller serveringskannen. Når det gjelder trakteren, danner det seg et belegg fra kaffe og vann som setter bismak på kaffen og som etter hvert kan tette igjen de tynne vannrørene i trakteren.
Kaffe inneholder fettstoffer som sammen med humus i vannet, gir avleiringer alle steder den kommer i kontakt med utstyret. Kaffepartikler som setter seg fast i filter, rør og pakninger, harskner og avgir negative smaksstoffer til kaffen. Derfor er det viktig at alle beholdere og hele maskinen rengjøres, både innvendig og utvendig.
Bruk riktig rengjøringsmiddel. Såpe, klor og syntetiske vaskemidler bør være bannlyst fordi de setter smak. Glem også gamle kjerringråd om bakepulver og eddik for å rense trakteren!
I stedet anbefaler både vi og norske kaffeprodusenter å bruke Clean Drop, et effektivt basisk rensemiddel som ikke setter smak etter skylling. Produktet skal selges i alle landets dagligvarebutikker, eller spør etter Clean Drop der du ellers kjøper kaffe. Vi anbefaler at du renser trakteren hver 14. dag.
Mesteparten av kaffen som importeres til Norge kommer som råkaffe eller grønne bønner. Norske brennerier sørger for at kaffen brennes slik norske forbrukere ønsker det.
Netto import 2024 var 42 587 150 tonn «råkaffe» i 2024.
Tallene fremkommer på basis av importstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, samt NKI-medlemmers innrapporterte omsetning.
Brent kaffe inkludert kapsler/pods, instant og kaffekonsentrat blir omregnet til råkaffe for å få sammenlignbare tall. Råkaffe legges til grunn for all internasjonal beregning av per capita forbruk av kaffe.
Byens Tak på Youngstorget i Oslo var fylt til randen av entusiastiske kaffefolk etter tre dager med kaffekonkurranser på UMAMI Arena. Jubelen stod i taket da årets norgesmestere i kaffekunst ble kåret.
– Dommerne har sagt sitt, poengsummer er finregnet og nå sitter vi igjen med et sterkt kaffelandslag som nå skal ut og forsvare Norges ære i VM.
Det sier Marit Lynes, nasjonal koordinator for arrangøren Specialty Coffee Association Norway, og daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon. Hun er ellers strålende fornøyd med arrangementet og legger til at bedre rammer rundt et slikt mesterskap er vanskelig å finne.
Vinnerne ble offentliggjort på «The Barista After Party» på Byens Tak i Oslo torsdag 20. mars.
Resultater Barista finale
Erlend Wessel-Berg, Sellanraa Bok og Bar
Eirik Pedersen, Kaffemisjonen
Iver Oknes, Kaffeforeninga
Synne Fersum, Slabberas
Martin Lee Thomson, Papegøye
Thea Gvalia, Fuglen Coffee Roasters
Erlend skal delta i World Barista Championship, Milano, Italia, 17. – 21. oktober.
Resultater Brewers finale
Andreas Harestad, Drøsen Kaffibar og Micro.Kaffi
Aurora Børnes, Hedmarktoppen FHS
Ole Kristian Bøen
Erlend Wessel-Berg, Sellanraa Bok og Bar
Stine Haugland, Kaffebrenneriet
Marcus Theodor Hansen
Andreas skal delta i World Brewers Cup, Jakarta, Indonesia, 15. – 17. mai
Resultater Roasting finale
NM i Kaffebrenning (Coffee Roasting Championship) foregikk hos rRebel Coffee Works, Oslo, 5. – 7. mars.
Simo Kristidhi, Solberg & Hansen
Nadia Durdova, Pals Kaffe
Ludvik Bonna Hopstock, Fuglen Coffee Roasters
Kjell Harry Lyngaas, Polar Bear Coffee Roasters
Pär Ljungdell, Solberg & Hansen
Trude Skjold Løken, Kaffa
Simo skal delta i World Coffee Roasting Championship, Houston, USA, 25. – 27. april.
Resultater Cup Tasting finale
Damian Bialek, Tim Wendelboe
Rakel Pettersen, Pust Kaffebar
Trude Skjold Løken, Kaffa
Lene Elisabeth Eide, Kaffebox
Damian skal delta i World Cup Tasters Championship, Geneve, Sveits, 26. – 28. juni.
Kort om vinnerne
Erlend Wessel-Berg (27) ble norgesmester i Brewers Cup første gang i 2019. Han har tidligere 2. plass i Klassisk Barista fra 2023 og 2024 og 3. plass i Brewers Cup 2023. Han er nettopp ferdig med en master i astrofysikk og har i flere år jobbet på Sellanraa Bok og Bar i Trondheim ved siden av studiene. Erlend benyttet kaffe fra Colombia, brent av Manhattan Coffee Roasters i Rotterdam.
Erlend Wessel-Berg Foto: Linn Kristin Tryggestad
Andreas Harestad (23) vant NM 2024, og gjentar suksessen fra i fjor. Andreas kommer fra Bryne og jobber på kaffebarene Drøsen og Micro.Kaffi. Kaffen under «Open» var en bærtørket, anaerob fermentert typica fra Finca Solida i Equador. Kaffen er brent av Onyx Coffee i Rotterdam. Andreas brygget på Hario V60 under NM.
Andreas Harestad. Foto: Linn Kristin Tryggestad
Simo Kristidhi (50) er tilbake på tronen. Etter fire strake NM-titler fram til 2022, har han på nytt vunnet norgesmesterskapet i kaffebrenning. Han har kommet blant de ti beste i hvert VM han har deltatt i, med en andreplass som sitt beste internasjonale resultat. Simo jobber som produksjon- og logistikksjef hos Solberg & Hansen.
Simo Kristidhi. Foto: Klaudia Koldras-Flinik/rRebel
Damian Bialek (30) tok en imponerende seier med 8 av 8 rette i finalen og raskeste tid. Han har vært barista i Polen i flere år, og jobber nå som som barista og kaffebrenner hos Tim Wendelboe. Han går en god skole – Tim Wendelboe er vår eneste verdensmester i Cup Tasting.
Damian Bialek. Foto: Norsk Kaffeinformasjon
Coffee in Good Spirits
På UMAMI Arena ble det også arrangert NM i Coffee in Good Spirits i samarbeid med Norsk Bartenderforening. Coffee in Good Spirits forener bartender- og baristafaget, hvor oppgaven er å kombinere kaffe og alkoholholdige drikker på en innovativ måte. Her får vi ikke bare tradisjonell Irish Coffee men unike cocktail-kombinasjoner. I den innledende runden skal deltakerne lage en varm og en kald kaffedrikk med alkohol. Deltakerne står fritt til å komponere egne drinker. I finalen tilberedes en Irish Coffee og en alkoholbasert varm eller kald drink. Irish Coffee lages med klassiske ingredienser, og valgfri Whisky. Drinkene vurderes i forhold til smak, aroma, visuelle kvaliteter og generell presentasjon. Kaffe til drikkene kan produseres med valgfri bryggemetode.
De tre beste: Aron Grønås Ole Øystein Reinholdsen August Rosenlund Kvam
Robert Thoresen, 2000 World Barista Championship Tim Wendelboe, 2004 World Barista Championship Tim Wendelboe, 2005 World Cup Tasters Championship Odd-Steinar Tøllefsen, 2015 World Brewers Cup Audun Sørbotten 2015, World Coffee Roasting Championship
Om konkurransene
Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk samt signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum 1 shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser. Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe.
Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen går gjennom to runder før finalen, en såkalt «Compulsory» hvor alle deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt. Deretter en «Open Service» hvor det skal lages tre individuelle brygg av kaffe man selv har valgt. Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.
Cup Tasting er en morsom konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som identifiserer flest ulike på kortest mulig tid vinner. Norgesmesteren skal representere Norge i World Cup Tasters Championship. Tim Wendelboe ble verdensmester i 2005.
Kaffe-NM 2025 arrangeres 18. – 20. mars på UMAMI Arena på Lillestrøm. I tre dager skal Norges beste baristaer konkurrere om NM-titler på landets største møteplass innen mat og drikke.
På programmet står Barista Championship, Brewers Cup, Coffee in Good Spirits og Cup Tasters Championship. I tillegg blir det avholdt en såkalt Latte Art Throwdown.
NM i Kaffebrenning (Coffee Roasting Championship) foregår hos rRebel Coffee Works, Oslo, 5. – 7. mars.
– Vi har igjen gleden av å ønske NM i Kaffekunst velkommen til oss. NM i Kaffekunst er en naturlig og spennende del av alle konkurranser på UMAMI Arena, sier Torill Engelberg, direktør UMAMI Arena.
På UMAMI Arena avholdes en rekke andre konkurranser som Pizza Champion Cup, Nordic Sushi Cup, Bartender of the Year og NM Community Catering.
Torill Engelberg ønsker velkommen til UMAMI Arena. Foto: Nova Spektrum
Program
Tirsdag 18. mars Brewers Cup (open service) Coffee in Good Spirits
Onsdag 19. mars Brewers Cup (compulsory) Barista Championship (semifinale) Cup Tasting Championship, innledende runder Latte Art Throwdown
Torsdag 20. mars Finaler Barista Championship Finaler Brewers Cup Semifinaler og finale Cup Tasting Championship
Vi kan vanskelig finne en bedre arena å arrangere NM på, sier Marit Lynes. Foto: Sjo og Floyd
– Det er fantastisk å arrangere NM på UMAMI Arena hvor hele serveringsbransjen møtes, og alt fra maskinleverandører og brennerier er representert. Vi møter med andre ord hele verdikjeden i Norge, sier Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon og nasjonal koordinator for SCA Norway.
– Det er fremdeles mange som ikke er kjent med det store mangfoldet vi har i norsk kaffebransje. Om lag 90 kaffebrennerier og hundrevis av kaffebarer skaper et stort og entusiastisk miljø, noe som bidrar til å holde den norske kaffekulturen på et høyt nivå. NM i Kaffekunst skaper inspirasjon og samhold i bransjen, og det er en flott anledning til å vise oss fram for alle som er opptatt av mat og drikke, og som besøker denne messen, sier Lynes.
SCA står for Specialty Coffee Association, og representerer nettverk i mer enn 70 land.
Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk samt signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum én shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser. Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe.
Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen starter med en «Open Service» hvor det lages tre individuelle brygg av en kaffe man selv har valgt. Derfra går de 8 beste videre til en semifinale, hvor deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt, «Compulsory». De sammenlagt 6 beste fra «Open» og Compulsory» går videre til finalen. Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.
Cup Tasting er en morsom konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som korrekt identifiserer de ulike koppene på kortest mulig tid, vinner. Norgesmesteren skal representere Norge i World Cup Tasters Championship. Tim Wendelboe ble verdensmester i 2005.
Coffee in Good Spirits forener bartender- og baristafaget, hvor oppgaven er å kombinere kaffe og alkoholholdige drikker på en innovativ måte. Her får vi ikke bare tradisjonell Irish Coffee men unike cocktail-kombinasjoner. I den innledende runden skal deltakerne lage en varm og en kald kaffedrikk med alkohol. Deltakerne står fritt til å komponere egne drinker. I finalen tilberedes en Irish Coffee og en alkoholbasert varm eller kald drink. Irish Coffee lages med klassiske ingredienser, og valgfri Whisky. Drinkene vurderes i forhold til smak, aroma, visuelle kvaliteter og generell presentasjon. Kaffe til drikkene kan produseres med valgfri bryggemetode. Konkurransen arrangeres sammen med Norsk Bartenderforening.
Latte Art er en kaffekonkurranse som går ut på å helle steamet melk i en espresso og lage et mønster eller design. Her er det tillatt med sjokoladepulver eller sauser, og den som utviser størst kreativitet og samtidig viser kjennskap til baristakunst får høyest poeng. Deltakerne får fem minutter forberedelsestid og åtte minutter konkurransetid. Alle deltakere skal lage seks drikker. To like macchiatoer, to like free pour latter og to like designer latter. Alle må stille med foto av drikkene i forkant som skal presenteres for dommerne.
Det blir ikke arrangert NM i Latte Art i år, derimot en uoffisiell Throwdown, hvor interesserte kan melde seg. Det kreves ingen kvalifisering. Konkurransen foregår onsdag 19. mars kl. 12.30 i bryggebaren. Her konkurrerer baristaene én mot én til vi sitter igjen med en vinner.
VM 2025
World Barista Championship, Milano, Italia, 17. – 21. mai World Brewers Cup, Jakarta, Indonesia, 15. – 17. mai World Cup Tasters Championship, Geneve, Sveits, 26. – 28. juni World Coffee in Good Spirits Championship, Geneve, Sveits, 26. – 28. juni
NM-vinnere 2024
Klassisk barista, Alexander Monsen, Nord Brenneri Brewers, Andreas Harestad, Drøsen Kaffibar Cup Tasting, André Brandt, Solberg & Hansen Kaffebrenning, Ludvik Bonna Hopstock, Fuglen Coffee Roasters
Norske verdensmestere
Robert Thoresen, 2000 World Barista Championship Tim Wendelboe, 2004 World Barista Championship Tim Wendelboe, 2005 World Cup Tasters Championship Odd-Steinar Tøllefsen, 2015 World Brewers Cup Audun Sørbotten 2015, World Coffee Roasting Championship
