Det finnes imidlertid ikke noe universelt system for gradering og klassifisering av grønn kaffe.

Hvert produsentland har utviklet egne klassifiseringssystemer og innkjøpere av kaffe må kjenne til disse for å vurdere kvalitet og pris på den kaffen som skal kjøpes.

AA og AB er betegnelser som blant annet brukes i Kenya for å beskrive bønnestørrelse. AA er store bønner, AB er middels store bønner.

HG (High Grown), SHG (Strictly High Grown) og SHB (Strictly Hard Bean) brukes i flere sentralamerikanske land for å angi dyrkingshøyde eller bønnetetthet.

Old Crop og New Crop brukes enkelte steder for å angi om kaffen kommer fra siste innhøsting eller fra en tidligere avling.

Gradering i forhold til defekter

Prøver av grønn kaffe tas ut fra hvert parti og undersøkes for ulike typer defekter. Defektene registreres og vektes etter fastsatte kriterier. I Brasil benyttes et klassifiseringssystem der ulike defekter tillegges forskjellig verdi, og den samlede summen avgjør hvilket typenummer partiet får.

Den internasjonale kaffeorganisasjonen ICO har fastsatt minimumskrav til eksportkvalitet for medlemsland. Kravene innebærer blant annet grenser for hvor mange defekter som kan forekomme i et parti grønn kaffe.

Gradering i forhold til størrelse

Mange land klassifiserer kaffebønner i forholde til størrelse. Bønnestørrelse måles ved hjelp av sikter med hull av ulik diameter, såkalt screen size. Et mål på 17 betyr at bønnene passer gjennom en åpning på 17/64 tomme, men ikke gjennom neste mindre sikt. Vanlige størrelser er for eksempel 15, 16, 17 og 18.

Historisk har man antatt at kaffe dyrket i høyereliggende områder utvikler høyere tetthet og ofte bedre smaksmessige egenskaper. Sammenhengen mellom bønnestørrelse og kvalitet er derimot svakere, og store bønner er ikke nødvendigvis bedre enn mindre bønner.

Det kan være en sammenheng mellom dyrkingshøyde, bønnetetthet og kvalitet, men bønnestørrelse alene sier lite om kaffens smakspotensial.

Gradering av størrelse bør kun brukes til å bekrefte at kaffen er ensartet i størrelse, noe som bidrar til å sikre en jevn brenning.

Gradering og kvalitet er ikke det samme

Klassifisering av kaffe bygger ofte på målbare egenskaper som størrelse, tetthet, antall defekter og høyde over havet. Disse faktorene gir nyttig informasjon om råkaffen, men sier ikke alene hvor godt kaffen smaker. I spesialkaffe vurderes kvalitet i stor grad gjennom sensoriske analyser (cupping), der aroma, sødme, syrlighet, balanse og ettersmak vurderes etter internasjonale standarder.