Koffein er et mildt sentralstimulerende stoff med en rekke fysiologiske effekter. Det virker i første rekke på hjernen, og moderat inntak bidrar til å forbedre fysisk ytelse i forbindelse med utholdenhetstrening og kan gi økt årvåkenhet og konsentrasjon.
Koffein virker også på hjertet, blodkar og nyrer. Koffein brukes i enkelte legemidler, blant annet i kombinasjon med smertestillende midler, fordi det kan forsterke effekten av disse. Koffein brukes også i behandling av enkelte medisinske tilstander.
En typisk kopp kaffe inneholder 75-100 mg koffein, men koffein-innholdet i kaffen avhenger av flere forhold. Dosering, malingsgrad, bryggetemperatur og kontakttid virker inn, og kaffebønnene i seg selv har ulik koffeinmengde.
Arabica inneholder i gjennomsnitt rundt 1,2 % koffein, mens robusta inneholder rundt 2,2 %. Robusta har derfor betydelig høyere koffeininnhold enn arabica. Mesteparten av kaffen som selges i Norge er Arabica.
European Food Safety Authority (EFSA) har konkludert med at et koffeininntak på opptil 400 mg per dag (tilsvarende opptil 5 kopper kaffe) er trygt for friske voksne. Gravide og ammende kvinner anbefales å begrense inntaket til opptil 200 mg koffein per dag.
Genetiske forskjeller gjør at folk kan reagere ulikt på koffein. Toleranseutviklingen inntrer etter få dagers sammenhengende bruk, noe som innebærer at kroppen venner seg til stoffet og større mengder koffein må til for å oppnå samme effekt.
Regelmessig bruk av koffein kan føre til tilvenning. Mange er vant til å drikke kaffe til bestemte tider på dagen, og enkelte kan oppleve milde abstinenssymptomer som hodepine eller tretthet dersom de brått slutter å innta koffein. Symptomene er forbigående og går vanligvis over i løpet av noen dager.
Ved gradvis å kutte ned på det daglige inntaket av koffein får kroppen tid til å venne seg til lavere koffeinnivå og man kan unngå de midlertidige symptomene som enkelte opplever. Hvis man ønsker å redusere inntak av koffein, er det en enkel sak å bytte ut vanlig kaffe med koffeinfri kaffe.
Halveringstiden for koffein er i gjennomsnitt rundt fem timer, men varierer betydelig mellom individer på grunn av genetiske forskjeller, alder, graviditet, røyking og andre faktorer. For enkelte kan den være betydelig kortere, for andre betydelig lengre.
Kaffedrikking om kvelden kan utsette søvnen. Andre kan reagere med å bli rastløse og spente hvis de drikker for mye kaffe eller te. Svært få reagerer imidlertid sterkt, og de fleste finner lett ut hvor mye koffein de tåler.
Flere store befolkningsstudier har vist at regelmessig kaffedrikking er assosiert med lavere risiko for blant annet Parkinsons sykdom og type 2-diabetes. Forskning tyder også på at kaffe kan ha en beskyttende effekt mot enkelte nevrodegenerative sykdommer, men årsakssammenhengene er ikke fullt ut avklart.
Kaffe er en viktig kilde til antioksidanter i mange vestlige kosthold. Flere av kaffens bioaktive forbindelser har antioksidative og antiinflammatoriske egenskaper. Forskning tyder på at dette kan bidra til å forklare de gunstige sammenhengene som er observert mellom kaffedrikking og risiko for enkelte sykdommer.
