Alle innlegg av Bjørn Grydeland

Med god kaffe er du bare halvveis til målet

Kaffebrygging er presisjon. Tid og temperatur skal sørge for at riktig mengde smaks- og aromastoffer trekkes ut av kaffebønnene. Ikke for lite og ikke for mye. Med en godkjent trakter ligger forutsetningene til rette.

– Brukervennlighet, design, størrelse og pris er selvsagt forhold som vanlige forbrukere er opptatt av. Men har man kaffen i fokus og er opptatt av best mulig resultat i koppen, er det evnen til brygge man først og fremst må se etter.

Det sier Ole Sønstebø og Stig Hiller ved European Coffee Brewing Centre (ECBC) i Oslo. ECBC drives av Norsk Kaffeinformasjon og er ett av to testsentre for kaffemaskiner i verden. Det andre ligger i USA og drives av SCA (Specialty Coffee Association). På test-laben til Norsk Kaffeinformasjon testes nye modeller jevnlig, og mange produsenter tar kontakt med ECBC for å få hjelp under utviklingen. Aldri før har det vært så mange godkjente traktere på markedet å velge mellom.

– Interessen for kaffe bare øker, sier Ole Sønstebø. Smak, opprinnelse og variasjon står sterkere blant folk nå enn da jeg begynte å teste kaffeutstyr for 15 år siden. Det har produsentene innsett, og stadig flere prioriterer å utvikle modeller som tilfredsstiller kravene våre.

Stig Hiller følger opp. – Vi har også merket stor interesse for godkjenningsordningen innenfor det profesjonelle markedet. Krav om godkjente maskiner har begynt å dukke opp i ulike anbudskonkurranser, noe produsentene har bitt seg merke i. Selv om Norge er et lite land, er vi på mange måter et avansert marked med lang tradisjon for god kaffe.

Begge har fulgt utviklingen tett i mang år og understreker at kravene til bryggerutstyret ikke er av ny dato.

– Godkjenningsordningen har eksistert siden 1975 og kravene er basert på flere tiårs bransjekunnskap og forskning ved Coffee Brewing Center (Pan American Coffee Institute) og ECBC.

Tiden som vann og kaffe er sammen kalles kontakttid, og den skal være mellom 4 og 6 minutter for filtermalt kaffe. Temperaturen på vannet under kontakttiden skal være mellom 92 og 96 grader.

– Alt du må sørge for, er å velge en kaffe du synes er god, samt dosere minst 60 gr. kaffe per liter vann, understreker de to kaffeentusiastene. Ikke glem at kaffen må være fersk, vannet friskt og utstyret rent.

Er du så heldig å ha en trakter med godkjenning fra European Coffee Brewing Centre, har du trygghet for at dette er en trakter som trekker ut de beste smaks- og aromastoffene av kaffen. God kaffe er en forutsetning og dersom du kjøper hele bønner må du selvsagt sørge for at kverna er riktig innstilt.

Her er kravene til en godkjent trakter:
  • Godkjent kaffetrakter sikrer god kaffe hver gang.
  • Vannet skal nå 92°C innen ett minutt og holde seg mellom 92 og 96°C under hele traktingen. Det skal ta maksimalt ett minutt til all kaffen er gjennomfuktet.
  • Kontakttiden mellom vann og kaffe skal være 4 – 6 minutter for filtermalt kaffe. Tiden registreres fra vannet treffer kaffen i filterholderen til det slutter å renne jevnt.
  • Temperatur på ferdig kaffe målt rett etter tilberedning skal være 80–85°C.

Forbruket av kaffe i Norge

Norge er i verdenstoppen når det gjelder kaffeforbruk i forhold til folketallet. Kun finnene drikker mer enn oss. Men hvor mye drikker vi egentlig? Og hvordan har utviklingen vært over tid?

Totalt forbruk av råkaffe i 2018 var 44 636 886 kg.

Tabellen viser utviklingen av per capita-forbruket av råkaffe i kilo fra 1965 til i dag.

All kaffe; brent, rå og pulverkaffe, er regnet om til fellesnevneren råkaffe for å få sammenlignbare tall. Råkaffe legges til grunn for all internasjonal beregning av per capita forbruk av kaffe. *Omregningsfaktor for brent kaffe i Norge er fra og med 2017 satt til 1,19 i tråd med internasjonal standard. Tidligere har Norge benyttet 1,15.

Tallene fremkommer på basis av import- og befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, samt NKI-medlemmers innrapporterte omsetning.

Om vi ser utviklingen over tid, er forbruket forholdsvis stabilt. Det er flere mekanismer som vil påvirke forbruket, både utviklingen innen teknologi, generelle forbrukertrender og befolkningssammensetningen. Utviklingen innen single-serve (en-koppsløsninger) både hjemme og på arbeidsplasser medfører mindre svinn. Innvandring medfører andre kaffevaner for en økende del i befolkningen. Nedgangen i totalkonsumet de siste årene kan ikke alene forklares med at folk drikker mindre kaffe. Den årlige vane- og forbrukerundersøkelsen viser at den kaffedrikkende delen av befolkningen er stabilt høy i Norge og at vanene ikke endrer seg så mye over tid.

Norges mest avslappede kaffedrikker er kåret

Malin Nilssen (22) fra Nesodden vant NM i Slappa 2019. Med en hvilepuls på 39 i innledende runde var hun en soleklar favoritt, og i finalen lot hun ikke nervene ta overhånd. Med stor sinnsro hentet hun hjem seieren og den gylne kaffekjele.

NM i Slappa er en hyllest til kaffepausen og ble første gang arrangert i 2007. Årets arrangement foregikk i forbindelse med Den Internasjonale Kaffedagen og Kaffens marked på Stortorvet i Oslo. 115 deltagere kjempet om fem finaleplasser og nivået i år var skyhøyt.

Malin Nilssen hadde hvilepuls på 39 i innledende runde

Trening hjelper

Malin jobber til daglig på Kaffebrenneriets utsalg på Colosseum i Oslo. Hun er den første fra kaffebransjen som har vunnet NM i Slappa, og med en vinnerpuls på 41 slag i minuttet går hun inn i historien som tidenes beste.

Kaffe er jo ikke akkurat kjent for å virke søvndyssende. Hvordan kan det ha seg at du har så lav hvilepuls?

– Jeg løper i terreng på fritiden og trener til «Nesodden på Langs». Kanskje dette kan ha innvirkning, smiler Malin. Vinneren var storfornøyd da hun greide å holde nervene under kontroll i finaleomgangen.

– Jeg trodde pulsen skulle stige med all spenningen, ler den kaffeglade baristaen.

Malin har et realt konkurranseinstinkt, og hadde bestemt seg for å vinne. Det er velkjent at godt trente idrettsutøvere kan ha hvilepuls langt ned på 30-tallet, men Malin ble veldig overrasket over hvor lav den var.

– Jeg måtte skynde meg på jobb etter innledende runde og ta fri en time for å rekke finalen. Ikke den beste oppladningen, smiler hun.

Malin kunne ta med seg en flott gammel kaffekjele, en «godkjent» kaffetrakter og ett års forbruk av kaffe i premie.

Ove Wikstrøm tok en sterk 2. plass

Her er tre de beste i årets NM:

1. plass Malin Nilssen (39 – 41)
2. plass Ove Wikstrøm (45 – 45)
3. plass Rebekka Reilstad (48 – 48)

Hvilepuls i innledende og finalen i parentes

En hyllest til kaffepausen

– Det er mye god helse i en kaffepause. Vi trenger en time-out innimellom, og kaffepausen er et godt botemiddel mot stress, sier Marit Lynes i Norsk Kaffeinformasjon, som står bak verdens minst stressende konkurranse.

Evnen til å slappe av er ikke alle forunt. I årets Norgesmesterskap i Slappa var det stort sprang i deltakernes prestasjoner. De aller fleste lå på 60-70 slag i minuttet etter en kopp kaffe og fem minutter i en hengekøye. Enkelte var oppe i over 100.

– Vi lever i et hektisk samfunn der hverdagen er travel. Kaffepausen er verdifull. Den gir folk en pust i bakken, og bidrar til at vi får summet oss og pratet sammen, sier Lynes. Hun mener derfor arbeidstakere kan ha godt av å legge inn en kaffepause eller to i løpet av arbeidsdagen.

Rebekka Reilstad kom på tredjeplass

 

Kaffebrennerier i Norge

Interessen for kaffe har økt jevnt og trutt, og bare på fem år har antall brennerier nesten doblet seg. Nedenfor finner du en oversikt over kaffebrennerier i Norge.

Oslo/Akershus
AS Pals
Billingstadsletta 38, 1396 Billingstad
Telefon: 66 77 05 00

Black Cat Kaffe og Tehus AS
Grini Næringspark 8D, 1361 Østerås
Telefon: 22 06 29 90

Den Gyldne Bønne AS
Ringeriksveien 187, 1339 Vøyenenga
Telefon: 67 18 05 10

Fuglen Coffee Roasters
St. Hallvards gt. 33, 0192 Oslo

Joh. Johannson Kaffe AS
Filipstadveien 11 /13, 0250 Oslo
Telefon: 21 63 64 71

Kafeteros
Nordahl Bruns gate 15, 0165 Oslo
Telefon: 92 60 24 49

Kaffa AS
Enebakkveien 117, 0680 Oslo
Telefon: 22 19 20 90

Kaffebrenneriet AS
Grønlandsleiret 32, 0190 Oslo
Telefon: 22 46 13 90 

Lippe Coffee Roastery
Rosenholmveien 6, 1251 Oslo
Telefon: 40 00 57 59

Maridalen Brenneri
Sørbråtveien36, 0891 Oslo
Telefon: 920 93 527

Mikels Kaffeverksted
Eikekroken, Skedsmokorset
Telefon: 407 20 018

My Ugly Baby
Youngsgt. 9, 0181 Oslo
Telefon: 23 65 31 90

Norð Brenneri
Tvetenveien 162, 0671 Oslo
Telefon: 23 39 48 11

Solberg & Hansen AS
Enebakkveien 125, 0680 Oslo
Telefon: 23 03 68 20

Supreme Roastworks
Thorvald Meyers gate 18 A, 0555 Oslo
Telefon: 22 71 42 02

Talormade
Maridalsveien 87, Bygg 7
0461 Oslo

Tim Wendelboe AS
Grüners gate 1, 0552 Oslo
Telefon: 400 04 062


Østfold
Øst Kaffekompani
Hydrogenfabrikken, Øraveien 2, 1630 Gamle Fredrikstad
Telefon: 452 70 771

Ørje Kaffebrenneri
Hammerveien 12, 1870 Ørje
Telefon: 930 25 175

Su Casa Coffee
Larkollveien 10, 1570 Dilling
Telefon: 465 43 739


Buskerud
Arctic Coffee AS
Sandholtveien 6, 3320 Vestfossen
Telefon: 41 22 62 30

Hringariki Kaffebrenneri
Koksrudveien 4, 3530 Røyse
Telefon: 414 07 856

Scandinavian Alps
Skogvegen 34, 3560 Hemsedal
Telefon: 99 48 38 10


Vestfold
Crema Kaffebrenneri AS
Råstadveien 186, 3239 Sandefjord
Telefon: 33 42 87 87 

Håndverkeren Kaffe og Te AS
Kongensgate 17, 3211 Sandefjord
Telefon: 91 37 35 36 

Marihøneveien 27, 3172 Vear
Telefon: 477 46 779

Hedmark
Balke Kaffe
Storgata 24, 2335 Stange
Telefon: 451 56 060

Mjøsen Kafferøsteri
Steinrøysa 30, 2315 Hamar
Telefon:


Oppland
Fossheim Brenneri
Vikneseterveien 2 , 2653 Vestre Gausdal
Telefon: 960 18 106

Lillehammer Kaffebrenneri
Industrigt. 31 C, 2619 Lillehammer
Telefon: 906 13 061


Telemark
Ild og Bønner
Skiens gate 18, 3912 Porsgrunn
Telefon: 472 88 794

Kragerø Kaffebrenneri
Helleveien 21, 3770 Kragerø
Telefon: 41 00 31 53

Farstad & Co
Kverndalsgata 8, Skien
Telefon: 997 37 205


Aust-Agder
Torungen Kaffe
Asdal, 4824 Bjorbekk
Telefon: 900 35 534 

Mukasa Kaffebrenneri
Vikaveien 16, 4817 His
Telefon: 90 21 21 90


Vest-Agder
Cemo AS
Birkedalsveien 26, 4640 Søgne
Telefon: 38 16 66 20

Carlos’ Coffee
Boen Bruk, 4658 Tveit
Telefon: 99 22 86 15

Sørlandets kaffebrenneri
Birkedalsveien 26, 4640 Søgne
Telefon: 920 47 845

Tiara Kaffebrenneri
Rådhusgt. 4, 4611 Kristiansand
941 92 498


Rogaland
Lervig Kaffe as
Ryfylkegata 13, 4014 Stavanger
Telefon:  51 29 29 29

Rogaland Kaffehus
Halvorstraen 56, 4077 Stavanger
51 59 80 20

Stavanger Kaffebrenneri AS
Oddahagen 36, 4031 Stavanger
Telefon: 51 80 09 86

Austrått Kaffebrenneri
Myrveien 17, 4326 Sandnes
Telefon: 98 21 25 14

Mocca Egersund
Storgaten 29, 4370 Egersund
Telefon: 986 66 040

Nistad Mikrobrenneri
Salhusvegen 57, 5529 Haugesund
Telefon: 405 13 616

Myksvoll Mikrobrenneri
Røyslandsfeltet 45, 4387 Bjerkreim
Telefon: 416 69 151

Radikal Roasters
Plutosvingen 5B, 4021 Stavanger


Hordaland
Jacobs Douwe Egberts Norge AS
Midtunhaugen 6, 5224 Nesttun
Telefon: 55 92 66 00

Bergen Kaffebrenneri AS
Kong Christian Frederiks plass 4, 5006 Bergen
Telefon: 920 13 469

Voss Kaffebrenneri
Kleivavegen 576, 5706 Voss
Telefon: 461 84 070

Merand Kaffe
Lekvemogata 12 B, 5700 Voss
Telefon: 47 16 47 09


Sogn og Fjordane
Sognefjord Kaffibrenneri
Fjørevegen 22, 6856 Sogndal
Telefon: 970 90 778


Møre og Romsdal
Madelynn Coffee
Gerhard Voldnes veg 11, 6090 Fosnavåg
Telefon: 454 69 787

Patrick Volckmar AS
Freiveien 8, 6511 Kristiansund
Telefon: 71 67 97 97

Jacu AS
Parkgata 18 A, 6003 Ålesund
Telefon: 99 72 88 02

Precious Bean Roasters
PB. 181, 6030 Langevåg
Telefon 90 85 89 16

Fjellbrent Kaffebrenneri
Øvre Åsen, 6320 Isfjorden
Telefon : 40 54 55 21


Trøndelag
Kjeldsberg Kaffebrenneri AS
Båtsmannsgata 1, 7042 Trondheim
Telefon: 73 60 02 00

Storm Kaffe
Jarleveien 8, 7041 Trondheim, Norway
Telefon: 966 44 333

Jacobsen & Svart
Ferjemannsveien 8, 7014 Trondheim
Telefon: 908 26 046 

Pala Kaffebrenneri
Nardoveien 10, 7043 Trondheim
Telefon: 907 42 362

Langøra Kaffebrenneri
7506 Stjørdal
Telefon: 41 53 03 01

Øver-Bakken Kaffebrenneri
Sandvollanvegen 716 A, 7670 Inderøy
Telefon: 98 28 73 22

Polar Bear Coffee Roasters
Søndre gate 27, 7010 Trondheim


Nordland
Handelsstedet Forvik AS
8976 Vevelstad
Telefon: 75 03 71 25

Kaffebrenneri Brent
Dreyersgate 3, 8312 Henningsvær
Telefon: 413 55 538

Bønner i byen AS
Bodøsjøveien 50, 8013 Bodø
Telefon: 992 28 664

På Træna Kaffebrenneri
Janesvågen 32, Træna
Telefon: 46842408

Hindø Kaffebrænderi
Sigerfjordveien 288
8406 Sortland
Telefon: 400 60 774

Strøm Eriksen AS
Storgata 9B, 8480 Andenes
Telefon: 941 75 612

Keans Beans
Midnattsolveien 1778, 8315 Laukvik
Telefon: 486 12 535

Munin Coffee Roasters
Nordlandsveien 7, 8624 Mo i Rana
Telefon: 994 03 386


Troms
Tromsø Kaffebrenneri AS
B A Løvolds veg 110, 9022 Krokelvdalen
Telefon: 970 99 868


Finnmark
Jørgensen Kaffebrenneri
Yrkesskoleveien 20, 9510 Alta
Telefon: 932 82 124

Den store kaffebaroversikten

I 1994 fikk Norge sin første kaffebar, Rooster Coffee i Østbanehallen. Et par uker senere åpnet Kaffebrenneriet sin første kaffebar på Bislett. Rooster er stengt mens Kaffebrenneriet har over 40 butikker. Veksten har vært eventyrlig og her finner du oversikten. Mangler det noen – gi oss et tips!

 

ØSTFOLD    
Coffeelicious Eidsbergveien Askim
Espresso House Nygaardsgata 42 Fredrikstad
Kaffebrenneriet Stortorvet 9 Fredrikstad
Verdensspeilet Nygaardsgata 23A Fredrikstad
Tavlov Kaffebar Jens Wilhelmsensgate 1 Fredrikstad
Waynes Coffee  Tista Senter Walkersgate 4 Halden
Kaffedilla Sigvat Skalds gate 2 A Sarpsborg
Kaffeliten Te og Kaffebar Glengsgt. 30 Sarpsborg
AKERSHUS    
Haveli Kaffebar Trekanten Asker
Kaffebrenneriet Strøket 8 Asker
Kårner Kaffebar Torvveien 15 Asker
Espresso House Lysaker stasjon Bærum
Espresso House CC-Vest Bærum
Espresso House Sandvika  stasjon Bærum
Espresso House Sandvika Storsenter Bærum
Kaffebrenneriet Fornebu S Bærum
Kaffebrenneriet Sandvika Engervannsveien 39 Bærum
Kaffetid Rykkin Senter, Munins vei 1  Bærum
Kokeliko Kaffebar Elvegangen 9, Bærums Verk Bærum
Starbucks Sandvika Storsenter Bærum
Steam kaffebar Bekkestua Bærum
Stockfleth’s Fornebu S Bærum
Stockfleth’s Sandvika Storsenter Bærum
La Luna Kaffebar Nittedalsgata 6 Lillestrøm
Cafe Barista Strømsveien 61 Strømmen
Kaffebrenneriet Strømmen Storsenter Strømmen
Kaffebrenneriet Jessheim Storsenter Jessheim
Kaffemakeriet Jessheim Storsenter Jessheim
Starbucks Jessheim Storsenter Jessheim
Kaffehjørnet Eidsivagt 7 Eidsvold
Kaffemakeriet Metro, Bibliotekgt. 30 Lørenskog
Starbucks Airside Oslo Lufthavn Gardermoen
Starbucks Landside Oslo Lufthavn Gardermoen
Kaffebar’n Kantorveien 2a Kolbotn
Stockfleth’s Ski Storsenter Ski
Espresso House Ski Storsenter Ski
Waynes Coffee Rådhusplassen 33 Ås
Guri Malla Is & Kaffebar Torget 3 Drøbak
Kaufmanns Torggt. 1 Drøbak
OSLO    
Baratt Kaffebar St. Olavsgate 24 Oslo
Café Rouleur Ullevålsveien 16 A Oslo
Espresso House Grünerløkka, Nordre Gate 18 Oslo
Espresso House Aker Brygge, Stranden 1 Oslo
Espresso House Byporten, Jernbanetorget 6 Oslo
Espresso House Continental, Olav V’s gate 2 Oslo
Espresso House Flytogterminalen Oslo
Espresso House Galleriet, Schweigaardsgate 6 Oslo
Espresso House Gunerius, Storgata 32 Oslo
Espresso House Hambros Plass, Pilestredet 9 Oslo
Espresso House Steen & Strøm, Kongens gt. 23 Oslo
Espresso House Glasmagasinet, Stortorvet 9 Oslo
Espresso House Bogstadveien 36 A Oslo
Espresso House CC-Vest, Lilleakerveien 16 Oslo
Espresso House Frognerveien 58 Oslo
Espresso House Parkveien 27 Oslo
Espresso House Pilestredet 39 D Oslo
Espresso House Skøyen, Karenslyst alle 7 Oslo
Espresso House Solli Plass, Henrik Ibsens gate 90 D Oslo
Espresso House St. Hanshaugen, Waldemar Thranes gt. 3 Oslo
Espresso House Ullevål, Kirkeveien 166 Oslo
Espresso House Valkyriegata 9 Oslo
Espresso House Stovner senter 3 Oslo
Espresso House Vogts gate 46 Oslo
Espresso House Ekebergveien 28B Oslo
Espresso House Karenslyst Allé 7 Oslo
Espresso House Trelastgt. 3 Oslo
Evita Espressobar Smalgangen 9 Oslo
Evita Espressobar Brugt. 17 Oslo
Evita Espressobar Mandallsgt. 10 Oslo
Evita Espressobar Sørengkaia 103 Oslo
Fuglen Universitetsgt. 2 Oslo
Gram cafe Stockfleths gate 60 A Oslo
Hendrix Ibsen Vulkan 20 Oslo
Java Espressobar & Kaffeforretning Ullevålsveien 47 Oslo
Javelin Bøgt. 10 Oslo
Kaffebrenneriet Akersgata 16 Oslo
Kaffebrenneriet Akersgata 45 Oslo
Kaffebrenneriet Bryggetorget 2 Oslo
Kaffebrenneriet Fjordalléen 7 Oslo
Kaffebrenneriet Spikersuppa, Karl Johans gate 24 Oslo
Kaffebrenneriet Arkaden, Karl Johans gate 7 Oslo
Kaffebrenneriet Rådhusplassen Oslo
Kaffebrenneriet Saga kino, Stortingsgata 28 Oslo
Kaffebrenneriet Storgata 2 Oslo
Kaffebrenneriet Universitetsgata 18 Oslo
Kaffebrenneriet Vestbanen, Brynjulf Bulls plass 2 Oslo
Kaffebrenneriet Vikaterassen, Ruseløkkveien 14 Oslo
Kaffebrenneriet Hegdehaugsveien 31 Oslo
Kaffebrenneriet Løvenskiolds gate 2 Oslo
Kaffebrenneriet Colosseum, Fridtjof Nansens vei 5 Oslo
Kaffebrenneriet Røa, Griniveien 1 Oslo
Kaffebrenneriet Karenslyst Allè 22 Oslo
Kaffebrenneriet Parkveien 25 Oslo
Kaffebrenneriet Skovveien 8 Oslo
Kaffebrenneriet Thereses gate 35b Oslo
Kaffebrenneriet Ullevålsveien 39 Oslo
Kaffebrenneriet Dannevigsveien 18 Oslo
Kaffebrenneriet Grønlandsleiret 32, Brannstasjonen Oslo
Kaffebrenneriet Schweigaardsgt. 17 Oslo
Kaffebrenneriet Dronning Eufemias gate 11, Bjørvika Oslo
Kaffebrenneriet Markveien 60 Oslo
Kaffebrenneriet Thorvald Meyers gate 25A, Birkelunden Oslo
Kaffebrenneriet Thorvald Meyers gate 55 Oslo
Kaffebrenneriet Vitaminveien 7, Storo Oslo
Kaffebrenneriet Vogts gate 50 Oslo
Kaffebrenneriet Colosseum Oslo
Kaffebrenneriet Lørenveien 43 Oslo
Kaffebrenneriet Nordstrandsveien 42 Oslo
Kaffegutta Vogts gate 58 Oslo
Karabista Kaffebar Middelthunsgt. 25 Oslo
Krohgs Kaffebar Youngstorget 2 Oslo
Lille Valkyrien Kaffe og Tehus Jacob Aalls gate 17 Oslo
Magnat Kaffehus Kongens gate 6 Oslo
Mersmak Kaffebar Østensjøveien 79, Bryn Senter Oslo
Mocca Kaffebar Niels Juels gt. 70B Oslo
Norð Parken Forskningsparken Gaustad Alleen 21 Oslo
Norð Helsfyr Strømsveien 96 Oslo
OsloK Jacob Aalls gt 54 Oslo
Pust Kaffebar Slemdalsveien 1 Oslo
Retrolykke Kaffebar Markveien 35 Oslo
Solberg & Hansen Mathallen, Vulkan 5 Oslo
Starbucks Torggata 17 B Oslo
Starbucks Oslo City Stenersgata 1 A Oslo
Starbucks Oslo S Jernbanetorget 1 Oslo
Starbucks Bogstadveien 60 Oslo
Starbucks Skøyen, Karenlyst Alle 11 Oslo
Starbucks BI Nydalen, Nydalsveien 37 Oslo
Starbucks Aker Brygge, Stranden 7 Oslo
Starbucks Grønlandsleiret 1 Oslo
Steam kaffebar Østbanehallen Oslo
Steam kaffebar CC Vest Oslo
Steam kaffebar Eger Karl Johans gate 23 B Oslo
Stockfleth’s Munkegata 2 Oslo
Stockfleth’s Munchmuseet, Tøyengata 53 Oslo
Stockfleth’s Steners gate 1 Oslo
Stockfleth’s Tinghuset CJ Hambros plass 4 Oslo
Stockfleth’s Lille Grensen Oslo
Stockfleth’s Prinsens gate Oslo
Stockfleth’s Vestbanen, Brynjulf Bulls plass 2 Oslo
Stockfleth’s Schous plass Oslo
Stockfleth’s Arkaden Oslo
Supreme Roastworks Thorvald Meyersgt. 18 Oslo
My Ugly Baby Youngs gate 9 Oslo
Tim Wendelboe Grüners gt. 1 Oslo
TSV Workbar Tøyen Torg Oslo
Waynes Coffee Storgata Hammersborggata 2 Oslo
Waynes Coffee Carl Berner Hasleveien 10 Oslo
HEDMARK
Frøken Pimpernell Brugt. 6 Brumunddal
Cafe Uno Torggt. 71 Hamar
Espresso House CC, Vangsveien 62 Hamar
Professo/Larsen Strandgt. 53 Hamar
William’s Kaffebar Jernbanegt. 17 Kongsvinger
OPPLAND
Café Kaffka Storgata 11 Gjøvik
Krutt Espressobar CC, Jernbanesvingen 6 Gjøvik
Kaffekoppen Storgt. 36 Dokka
Granstunet Kaffebar Smiegt. 17 Gran
Fika Storgt. 80 Lillehammer
BUSKERUD
Jovialen Kaffebar Strømsø Torg 1 Drammen
Jovialen Kaffebar Biblioteket, Grønland 58 Drammen
Starbucks Magasinet Nedre Storgate 6 Drammen
Espresso House Gulskogen Senter Drammen
VESTFOLD
Klovnen Kaffebar Langgt. 21 Holmestrand
Lille Holmestrand Langgt. 29 Holmestrand
Kafferiet Apotekergaten 16 Horten
Stopp! Kaffebar Storgt. 20 Horten
Traktern Kaffebar Falsensgt. 11 Horten
Håndverkeren Kaffe og Te Kongensgate 17 Sandefjord
Abraham Kaffebar Nedre Langgt. 32 Tønsberg
Bare Barista Kaffebar Øvre Langgt 44 Tønsberg
Bare Barista Kaffebar Haugar Gråbrødregt. 17 Tønsberg
Bare Barista Kaffebar Jernbanen Jernbanegt. 8 Tønsberg
Uro Kaffe og Bar Storgaten 36 Tønsberg
Pam’s Garden Rambergveien 15 Tønsberg
Waynes Coffee Foyn Foyn Storgaten 30-32 Tønsberg
WITH Bakst & Kaffe Halfdan Wilhelmsens Alle 22 Tønsberg
Majas Kaffebar Amfi, Jegersborggt. 4 Larvik
TELEMARK
Roxy Kaffebar Bøgata 36 Bø i Telemark
Kaffe og Thespecialen Storgata 112 Porsgrunn
Palma Kaffehjørnet Telemarksgata 6 Skien
Kremen Smoothie og Kaffebar Ulefossvegen 32 Skien
Farstad & Co Kverndalsgata 8 Skien
Stockmand kaffebar & brasserie Henrik Ibsens gate 10 Skien
Hos Rasmus Spiseri & Kaffebar Kåsmyra Drangedal
AUST AGDER
Café Lindvedske Hus Nedre Tyholmsvei 7b Arendal
No. 9 Kaffe og Platebar Teaterplassen 3 Arendal
Aases Verden Sentrum Evje
Picasso Kaffebar Odden 1 Grimstad
VEST AGDER
Parken Kaffebar Byparken Farsund
Kaffebørsen Elvegt. 24 Flekkefjord
Camillo Bastrup Kaffebar Markens gate 53 Kristiansand
Cuba Life Tollbodgt. 6 Kristiansand
Lykke Interiør & Kaffebar Amfi Vågsbygd Kristiansand
Starbucks Rådhusgt. 10 Kristiansand
Sval Gelato og Kaffe Markens gate 9 Kristiansand
Tiara Kaffebrenneri Rådhusgt. 4 Kristiansand
Tiara Kaffebrenneri Markens gate 44 Kristiansand
Hjerterom Kaffe & Te Venneslamoen 16 Vennesla
ROGALAND
Mocca Kaffebar Storgt. 29 Egersund
Espresso House Amfi Madla Hafrsfjord
Hos Carlos Strandgt. 70 Haugesund
Totalen Kaffebar Haraldsgt. 173 Haugesund
Waynes Coffee Amanda Longhammarvegen 27 Haugesund
Kaffebaren Hovedgaten 10 Kopervik
Små Øyeblikk Kaffebar Randabergveien 378 Randaberg
Coffeeberry Vågsgt. 34 Sandnes
Espresso House Kvadrat Kjøpesenter Sandnes
Rostrup Kaffi & litt Te Langgt. 18 Sandnes
Steam Kaffebar Kvadrat Kjøpesenter Sandnes
Starbucks Kvadrat Kjøpesenter Sandnes
Amys Cafè & Bar Salvågergata 7 Stavanger
Coffeeberry Klubbgt. 3 Stavanger
Espresso House Jernbaneveien 3 Stavanger
Kaffehuset Østervåg 14 Stavanger
Kokko Kaffebar & Brenneri Østervåg 43 Stavanger
Starbucks Domkirkeplassen, Hospitalgata 6 Stavanger
Starbucks Arkaden Storsenter Stavanger
Steam Kaffebar Arkaden Storsenter Stavanger
Stuen Bøker & Børst Øvre Holmegate 2 Stavanger
Waynes Coffee Tasta Senter Tastatunet 1-3 Stavanger
Hey Honey Amfi Ålgård Ålgård
Espressobaren M44, Jupiterveien 2 Bryne
HORDALAND
Bergen Kaffebrenneri Kong Christian Frederiks plass 4 Bergen
Det Lille Kaffekompaniet Nedre Fjellsmauet 2 Bergen
Dromedar Galleriet Torgallmenningen 8-10 Bergen
Dromedar Kaffebar Strandgaten 81 Bergen
Espresso House Bergen Storsenter Strømgaten 8 Bergen
Espresso House Olav Kyrresgate 11 Bergen
Espresso House Flesland Bergen
Espresso House Lagunen Storsenter Bergen
Kaffelade Galleriet, Torgallmenningen 8 Bergen
Kaffelade Matbørsen, Torgallmenningen 2 Bergen
Kaffemisjonen Øvre Korskirkealmenningen 5 Bergen
Løvetann Kaffebar Klosteret 16 Bergen
Starbucks Neumanns gate 25 Bergen
Starbucks Kjøttbasaren Vetrlidsallmenningen 2 Bergen
Starbucks Bergen Airport Flesland Bergen
Waynes Coffee  Xhibition Småstrandgaten 3 Bergen
SOGN OG FJORDANE
Bakeriet Kaffebar Måløy Stormarked Deknepollen
Aroma Cafe Strandgt. 48 Florø
Liljen Kaffibar Gate 1 nr 126 Måløy
Didriks Kafe & Gaver  Eidsgaten 38 Nordfjordeid
Stryn Kaffebar & Vertshus Tonningsgata 19 Stryn
Lauget kaffi og kultur Sørstrandsvegen 9 Sandane
MØRE OG ROMSDAL    
Madelynn Coffee Gerhard Voldnes veg 11 Fosnavåg
Liebhaber Kaffebar DA Veiholmen Smøla
KaffeBaren Sjøgt.55 Ulsteinvik
Kos Kaffibar Sjøgata 12 Stranda
Fugl Føniks Kaffibar Vikegata 17 Ørsta
Den Gode Smak Moldetorget Molde
Dromedar Moa Amfi Langelandsveien 25 Ålesund
Dromedar Ålesund Storsenter Grimmegata 1 Ålesund
Jacu Parkgata 18 A Ålesund
Lyspunktet Café Kipervikgata 1A Ålesund
Waynes Coffee First Hotel Atlantica Ålesund
Bar-e kaffe Nedre Enggt. 16 Kristiansund
TRØNDELAG
Oss Tållåst Kaffebar Nyvegen 28 Oppdal
Bakeriet Sprø Ola Setroms veg 38 Oppdal
Café Aksen Sluppenveien 15 Trondheim
Café Bevegelse Olav Kyrres gate 13 Trondheim
Café Le Frère Søndre gate 27 Trondheim
Kafé Soil Nedre Bakklandet 20d Trondheim
Dromedar Bakklandet Nedre Bakklandet 3 Trondheim
Dromedar Nordre Nordregate 2 Trondheim
Dromedar Bakke Bru Nedre Bakklandet 77 Trondheim
Dromedar Moxness Olav Tryggvassonsgate 14 Trondheim
Dromedar Solsiden Beddingen 10 Trondheim
Dromedar Torgkvartalet Stokkmovegen 2 Stjørdal
Espresso House City Lade Trondheim
Espresso House Trondheim Torg Trondheim
Jacobsen & Svart Ferjemannsveien 8 Trondheim
Kaffebrenneriet Dronningens gate 9 Trondheim
Kaffebrenneriet Nedre Bakklandet 2 Trondheim
Krem Kaffe & Juice Falkenborgveien 1 Trondheim
LatteLiten Kafe & Bar Kjøpmannsgt. 48 Trondheim
Sellanraa Bok & Bar Kongens gate 2 Trondheim
Slabberas Abels gate 5b Trondheim
Starbucks Solsiden, Beddingen 8 Trondheim
Starbucks Kongensgate 10-14 Trondheim
Vårt Lille Kaffehus Østre Rosten 28-30 Trondheim
Kystpikene Yrjars gate 12 Brekstad
E@internettkafe Meieribakken 4, Straumen Inderøy
Krus Kaffebar Namsos Storsenter Namsos
Cafe Madam Brix Kirkegata 7 Steinkjer
Kaffebaren Hos Oss Kjøpmannsgt 27 Stjørdal
Starbucks Coffee Værnes Lufthavn Stjørdal
Café Hjerterknekten Kongensgate 32 Steinkjer
DeLuxe Kaffebar Kongensgate 40 Steinkjer
NORDLAND
KOFFEin Storgata 58 Brønnøysund
Babel Barista og Hjemmebakst Torvgt. 6 Bodø
Melkebaren Storgata 16 Bodø
Java Kaffebar City Nord Bodø
Brent Kaffebar Dreyersgate 3 Henningsvær
Caffe Latte Kongensgt. 40 Narvik
Miscela kaffebar Torggt. 23 Sortland
Handelsstedet Forvik Forvikveien Vevelstad
Brasil Barista – Amfi Mo i Rana  Nordland
Brent Kaffebar Sentrumsgården Svolvær
Punktum Det 4. hjørnet Narvik
Caffe Latte Kongensgate 40 Narvik
TROMS
Kaffemøya Bardufoss Torgsenter Torgsenteret Bardufoss
En Kaffe Te’ Storgata 11 Finnsnes
Herman Kaffebar Storgata 7 Finnsnes
Café Inklusiv Lunsj og Kaffebar Rådhusgata 4 Storsteinnes
Kaffebønna Strandtorget 1 Tromsø
Kaffebønna Stortorget 3 Tromsø
Kaffebønna Jekta Storsenter Tromsø
Kaffebønna Forskningsparken Tromsø
Risø Mat og Kaffebar Strandgt. 32 Tromsø
Helmersen delikatesse Storgt. 66 Tromsø
FINNMARK
Porten til Finnmark kaffebar Langfjord Bygdetun Langfjordbotn
Zero´s kaffebar  Rådhusgt 4 Vadsø
Unnis kaffebar Strandgt. 16 Vardø

 

Hjelp oss

Den Internasjonale Kaffedagen 2019

En dag uten kaffe er utenkelig for de aller fleste. Kaffe er Norges nasjonaldrikk, og 1. oktober inviterer Norsk Kaffeinformasjon til feiring med gratis kaffe, konkurranser og underholdning på Stortorvet i Oslo.
Tid: 1. oktober 14:00 – 18:00
Sted: Stortorvet Oslo

Marked

Store og små kaffebrennerier kommer med sine kaffebiler, kaffeboder eller kaffevogner. Vi brygger espresso, håndbrygg, traktekaffe eller bålkaffe til de som foretrekker den gode gamle måten. Har du lyst til å prøve noe annerledes kan du få smake en kopp kruttsterk tyrkisk kaffe eller bli med på etiopisk kaffeseremoni.

NM i Slappa

Tilbake er også Norges minst stressende mesterskap, nemlig NM i Slappa. Til konkurransen søker vi avslappede personer i alle aldre. Oppmøte samt inntak av valgfri kaffe er eneste krav for deltakelse. Den som oppnår lavest gjennomsnittlig puls i løpet av 5 minutter får trofeet Den gylne kaffekjele og ett års gratis forbruk av kaffe.

Arrangementet ble arrangert første gang i 2007 som en oppfordring til det norske folk om å ta seg flere gode kaffepauser. Nordmenn ender hvert år på stresstoppen i Europa og en god kaffepause kan være et enkelt, men virkningsfullt motmiddel.

Den Internasjonale Kaffedagen

Tidligere ble ulike nasjonale «kaffedager» arrangert rundt om i verden, mange av dem den 29. september. Det hersket et visst kaos, men i 2014 skar The International Coffee Organization (ICO) gjennom og besluttet at den internasjonale kaffedagen skulle være den 1. oktober hvert år. Fra 2015 har The International Coffee Day blitt markert over hele verden.

 

NM i Slappa 1. oktober 2019

NM i Slappa ble arrangert første gang i 2007 som en hyllest til kaffepausen. I ti år på rad ble dette uhøytidelige mesterskapet avviklet før det tok en velfortjent kaffepause. Nå er NM i Slappa tilbake!

NM i Slappa arrangeres av Norsk Kaffeinformasjon og tusenvis har deltatt i verdens mest avslappede mesterskap. Konkurransen er åpen for alle, og det eneste man trenger å gjøre er å møte opp, nyte en valgfri kopp kaffe, legge seg noen minutter i hengekøya mens kvalifisert helsepersonell måler hvilepulsen.

Den som oppnår lavest gjennomsnittlig puls i løpet av 5 minutter vinner og kan motta trofeet «Den forgyllede kaffetrakter» og ett års gratis forbruk av kaffe.

Jannecke Øines har gått av med seieren to ganger.

Arrangementet er en oppfordring til det norske folk om å ta seg flere gode kaffepauser. Nordmenn har ligget på stresstoppen i Europa og en god kaffepause kan være et enkelt, men virkningsfullt motmiddel.

– Selv om kaffe har en oppkvikkende effekt, vil ordentlige kaffepauser likevel kunne redusere stress. Ved å legge bort jobben og bare fokusere på å nyte kaffen i fem minutter, blir du både avslappet og fokusert, sier Marit Lynes i Norsk Kaffeinformasjon.


NM i Slappa blir arrangert i forbindelse med  Den Internasjonale Kaffedagen på Stortorvet i Oslo 1. oktober fra 14 – 18.


 

Det norske folks kaffevaner

Etablerte rutiner og den statusen kaffe har i sosiale lag bidrar til at kaffeforbruket holder seg konstant over tid. Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder kaffekonsum, men hvordan er egentlig det norske folks kaffevaner?

Helt siden 1982 har Norsk Kaffeinformasjon gjennomført undersøkelser i samarbeid med ulike markedsanalyseselskaper for å kartlegge befolkningens holdning til og forbruk av kaffe. Sammenholdt med importstatistikk for kaffe, vet vi etter hvert ganske mye om hvor, når og hvorledes nordmenn foretrekker å drikke kaffen sin.

Kaffevanene endrer seg over tid

Hvem hadde trodd, for 50 år siden, at man kunne kjøre innom en bensinstasjon og ta med seg en kopp kaffe i bilen. Eller vandre gatelangs med en kopp kaffe i hånden. I takt med samfunnsutviklingen endrer også kaffevanene seg.

Kaffe er fremdeles vår fremste sosiale drikk og det vanligste  å servere gjester. Lenge var det utenkelig å ikke kunne tilby en kopp kaffe når folk kom på besøk. Og gjestene hadde forventing om å få det. Slik er det på møter i arbeidslivet også, selv om det i dag er helt legitimt å nøye seg med et glass vann.

I 1982 sa 75% seg «helt enig» i at kaffe er en grei drikk å servere gjester. I 2019 svarer 51% det samme. Men legger vi til de som er «ganske enig» havner vi rundt 90%. Stabilt på overflaten, men en underliggende glidning. Kaffe er ikke lenger enerådende.

Morgenkaffen er fortsatt den viktigste koppen for de aller fleste, og vi holder stort sett fast på innarbeidede vaner. De fleste foretrekker å nyte kaffen sammen med andre på jobb eller hjemme etter middag. Mange drikker også kaffe når de skal hygge seg eller leser en god bok eller avisen hjemme. Og fremdeles sier 71% at de drikker kaffen svart.

Hvilke som er de to viktigste kaffekoppene, varierer mellom alder og kjønn. Blant kvinner i undersøkelsen er det spesielt mange som drikker kaffe hjemme om morgenen (53 %). Samme tendens gjelder blant de over 60 år, her oppgir 58 % at kaffe hjemme om morgenen er en av de viktigste kaffekoppene. Blant de som drikker kaffe på daglig basis er det også spesielt mange (54 %) som oppgir kaffe hjemme om morgenen som en av de viktigste kaffekoppene. I aldersgruppen under 30 år er det spesielt kaffe kjøpt på farten på vei til jobb eller skole (7 %), samt kaffepausen i løpet av dagen (38 %).

Forøvrig er kaffe en hverdagsdrikk og vi drikker i snitt en halv kopp mindre kaffe i helgene.

Selv om kaffekjelen i stor grad har forsvunnet fra kjøkkenbenken, er det mange som sverger til denne byggemetoden. Kaffekjelen «Tias» ble lansert i 2016.

Globalisering, internett og reisevaner har gitt oss impulser fra andre land. Vi har blitt internasjonale. Kaffebarene kom til Norge på 90-tallet. De tradisjonelle kafeene fikk konkurranse og snart hadde alle lært seg navnet på italienske espressodrikker. I 1991 var det bare 15% av de spurte som hadde smakt cappuccino. I 2000 var dette tallet nesten tredoblet. I dag har kaffebarene blitt et naturlig innslag i bybildet, og de store kjedene har tydelig appell til yngre målgrupper. Mens man en periode på 2000-tallet så ut til å «miste» ungdommen, har trenden snudd. Kanskje skal kaffebarkjedene få noe av æren for dette.

Teknisk utvikling gir oss nye metoder for tilberedning. Da kaffetrakteren kom, forsvant kaffekjelen sakte men sikkert fra kjøkkenbenken, og i dag er det kun 4% som sier at de vanligvis drikker kokekaffe. En stund så det ut til at den tradisjonelle sorte filterkaffen skulle gå av moten, men det skjedde ikke. Mer enn 70% nyter sin kaffe uten tilsettinger og traktekaffen er fortsatt mest populær.

Med kapsel/pods-maskinene på 2000-tallet, ble det mulig å brygge én kopp kaffe raskt og enkelt. Om lag en tredel oppgir at de har slik løsning hjemme. Kanskje passet det inn i tiden, med økende andel alenehusholdninger og et ønske om at ting skal være enkelt og effektivt. Begrepet «single serve», altså enkoppsløsninger, kom også til arbeidsplassene og i dag har kaffemaskinene tatt over for trakterne på de fleste større arbeidsplasser.

Presskannen ble veldig populær utover på 80- og 90-tallet, og kom som et supplement til kaffetrakteren da kaffekjelen faset ut. Den ble også populær på enkelte restauranter som vil gjøre noe ekstra ut av kaffeserveringen. Mange foretrekker fremdeles denne bryggemetoden, men selv om 36% har en presskanne hjemme, er det kun 10% som oppgir at det er den de vanligvis benytter.

Interessen for de gamle manuelle filtermetodene begynte å dukke opp for om lag 10 år siden, og ble raskt omfavnet av kaffeinteresserte mennesker. I dag er det mye fint håndbryggerutstyr både hjemme og på kaffebarer. Kanskje har disse tatt over for presskannen? I hvert fall sier 8% at de har slikt utstyr hjemme.

Med kaffebarbølgen begynte vi også å se manuelle espressomaskiner på kjøkkenbenken. Disse var imidlertid krevende å bruke, og mange valgte isteden helautomatiske løsninger. I dag finnes det stort utvalg espressomaskiner i elektrohandelen i alle prisklasser. Om lag 15% har slikt utstyr hjemme og like mange svarer at det er denne kaffen de foretrekker. Således er «espresso-drikkerne» lojale mot sitt valg av utstyr.

Så må vi ikke glemme pulverkaffe, eller instantkaffe, som vi kan bruke som samlebegrep for kaffepulver eller konsentrat som løses opp i vann. 18% oppgir at de vanligvis drikker pulverkaffe og i volum selges det mer av dette enn kapsel/pods i norsk dagligvare. Instantkaffe finnes i mange kaffemaskiner på arbeidsplasser og i det store horecamarkedet.

I takt med tiden ser vi produktutvikling også innenfor kaffe. Iskaffe har vi hatt lenge, men nå begynner også kaldbrygget kaffe, Cold Brew og nitrokaffe å gjøre seg gjeldende i Norge. Det gjenstår å se om disse store trendene fra USA virkelig slår an i Norge. Kaffe er ellers ikke bare ingrediens i kaker og sjokolade, men også i stadig større grad i øl.

En interessant utvikling de siste år er fremveksten av nye brennerier.  Mens veksten innenfor kaffebarene ser ut til å gå til himmels, er antall brennerier doblet på få år. Vi har nå om lag 70 brennerier i Norge og vi må forvente flere nyetableringer.  Selv om de totalt sett ikke representerer så stort volum bidrar lokale brennerier til å holde interessen for kaffe ved like og de skaper lokalt engasjement. Sammen med kaffebarene har brenneriene i Norge en viktig rolle for å ivareta og videreutvikle det høye kvalitetsnivået vi har på kaffe her til lands.

Med kaffebarene har byene fått en ny sosial møteplass.

Stabilt konsum

Vi importerte i 2018 om lag 43 tusen tonn med råkaffe til Norge. Dette gir et gjennomsnittlig forbruk på ca 8,4 kg per hode. Selv om  nordmenn har et stabilt høyt forbruk av kaffe ser vi allikevel at forbruket sakte men sikkert går ned. Mens årsforbruk per capita på 60-tallet lå på 9,4 kg var det rekordhøyt gjennom 80 og 90-tallet med over 10 kg. Enkelte år helt oppe i 10,7 kg. Gjennomsnittet hittil på 2010-tallet er 8,8 kg.

Er forbruket på vei nedover? Umiddelbart kan det se slik ut, men når vi spør om folks kaffevaner,  oppgir forbrukerne at de drikker mellom 3,7 og 5 kopper daglig, og slik har det vært lenge. 84%, eller nærmere 3,5 millioner nordmenn, drikker kaffe eller kaffedrikker minst en gang i uken, og totalt 67% over 18 år drikker kaffe daglig.

Kanskje kan de motstridende tallene forklares med at mindre kaffe går til spille. Enkoppsløsninger i det store profesjonelle markedet og tilsvarende løsninger på hjemmebane har rett og slett ført til at mindre går i utslagsvasken. Mye av kaffekonsumet er flyttet ut fra hjemmet og foregår på kafe eller kaffebar. 26% av kaffen drikkes på jobb. Så skal vi heller ikke glemme at kiosker og bensinstasjoner selger mye kaffe til folk på farten.

Under de store tallene finner vi klare forskjeller i konsum både når det gjelder aldersgrupper og regioner. Det totale kaffekonsumet øker – fra 5.2 til 6.2 kopper i snitt. Det drikkes mest kaffe hjemme og jobb. Kjernebrukerne er menn, og i aldersgruppen under 44 år. Størst vekst i kaffekonsum ser vi blant de unge under 30 år og personer bosatt i Oslo.

Når vi ser på den enorme utviklingen av drikkevareprodukter i butikkene ser det ikke ut til at kaffe lider under dette. Kaffe står støtt på egne ben og oppfattes nok som et produkt uten konkurranse. Konsumet ser heller ikke ut til å være veldig følsomt for prissvingninger. Kaffe er i utgangspunkt en billig drikk, og perioder med prisendringer, enten opp eller ned, ser ikke ut til å påvirke det daglige konsumet.

Ingen frykt for helsen

Aldri har vi vært mer opptatt av helse. Etter hvert som kaffens mange positive helsemessige effekter ble kjent, mistet den stemplet som en litt «farlig» drikk man burde nyte i begrensede mengder. 75% mener i dag at kaffe har en positiv eller nøytral effekt på helsetilstanden, og de fleste negative myter er avlivet.

Kaffe inngår i et sunt kosthold.

Oppsummering

  • Kaffe er en meget sentral drikk hos nordmenn, nærmere 7 av 10 nordmenn drikker kaffe hver dag.
  • 84% eller 3,5 millioner nordmenn over 18 år drikker kaffe eller kaffedrikker minst en gang i uken.
  • Totalt 67% av befolkningen eller 2,8 millioner nordmenn i befolkningen over 18 år drikker kaffe daglig.
  • Totalt kaffekonsum i Norge ligger i snitt på mellom 3,7 og 5,3 kopper per dag blant kaffedrikkere og 3,1 i befolkningen generelt. Dette tilsvarer omtrent 13 millioner kopper kaffe per dag.
  • Stabil utvikling innen kaffekonsumet, men en svak økning i andel daglig og ukentlig drikkefrekvens sammenlignet med 2018.
  • Kaffen som drikkes hjemme er fortsatt den viktigste arena for det totale kaffekonsumet, 44% av konsumet drikkes hjemme, mens 26% nytes på jobb. Økt forbruk i andre situasjoner påvirker veksten i det totale kaffekonsumet.
  • Tendens til noe høyere andel kaffedrikkere blant menn og den yngste aldersgruppen.
  • 71% drikker svart kaffe fremfor kaffe med melk, fløte og sukker. Blant menn er det signifikant flere som drikker kaffen svart (78 %). Det samme finner vi blant de over 60 år (77 %). Blant de som drikker kaffe på daglig basis foretrekker hele 75 % kaffen svart.
  • Blant kvinner i undersøkelsen oppgir 37% at de drikker kaffen med melk. Det samme gjelder blant personer i Oslo (41 %).
  • Kaffe nytes fortsatt i størst grad til frokost hjemme eller på jobb om morgenen.
  • Forbruket er høyest i aldersgruppen 45-59 år og i Nord Norge.
  • I helgen drikkes i snitt en halv kopp mindre kaffe enn på hverdagene.
  • Kaffe er en naturlig del i sosiale lag, og drikkes når man skal slappe av eller hygge seg.
  • Kaffetrakter, presskanne, og kapsel eller podsmaskin er det utstyret som flest har hjemme.
  • Kaffetrakter er den viktigste kilden til kaffekonsumet for nordmenn, og traktekaffe er fortsatt den kaffen som har høyest preferanse i befolkningen.  34% oppgir at de foretrekker kaffe fra kaffetrakter.
  • 75%  mener at kaffe har en positiv eller nøytral effekt på helsetilstanden.
  • 11% oppgir at de har prøvd Cold Brew/Nitrokaffe.

Kilde: Kaffeundersøkelsen 2019, Ipsos Connect

Mer enn støvsugere og vaffeljern

Det er ikke så mange norske produsenter av forbrukerelektronikk, og kun én som produserer kaffeutstyr. En klapp på skulderen til Wilfa, som utfordrer etablerte giganter med moderne og smarte kaffeløsninger for kjøkkenbenken.

For om lag 10 år siden startet arbeidet med å reposisjonere Wilfa. Selskapet hadde vært i markedet siden 1948, men fremstod som litt traust og kjedelig. Prosessen begynte så smått da Morten Hoff overtok selskapet etter sin far i 2005. Anders Liland ble ansatt som konsernsjef og Arild Jørgensen for å drive med produktutvikling. Morten tok etter hvert over rollen som konsernsjef, og Arild er fremdeles med. En rekke nye og spennende produkter har kommet på markedet, og flere vil garantert dukke opp.

Morten Hoff (til venstre) er eier, konsernsjef og Norgessjef. Arild Jørgensen har ansvaret for innovasjon, produktutvikling og merkevarebygging i Wilfa.

KAFFEPROSJEKTET

Det startet med støvsugere etter krigen, men kanskje er Wilfa aller mest kjent for vaffeljernet «Hjerte Stor Piip» som hvert år blir best i test. Vår interesse går mest i retning kaffeutstyr, og vi har tatt turen opp til hovedkontoret på Hagan i Nittedal for å høre nærmere om dette lille norske kaffeeventyret.

Kaffetrakteren Svart Presisjon plasserte Wilfa på kaffekartet og nå er de ute med en ny kvern kalt Svart Uniform. Hva er årsaken til denne kaffesatsingen?

– Vi hadde jo hatt Moccamaster i mange år, sier Morten Hoff. Da det forsvant ut var det naturlig å fortsette med kaffe. Norge og Norden var godt kjent i utlandet for sin brennestil og sin høye kaffekvalitet, og vi hadde lyst til å være en del av denne utviklingen.

Kaffeprosjektet startet i 2010. Mye tid gikk med til workshops med kunder, til research og ikke minst design. Merkevarestrategien ble utarbeidet i samarbeid med selskapet Sculler, og Norsk Designråd utarbeidet en designbrief. Tre byråer ble invitert og valget falt på danske Designit, ett av Nordens største.

Først ble Svart Manuell introdusert i markedet. En manuell «pour over» bestående av vannkoker, filterholder og kolbe. Produktet innevarslet at noe var på gang, og snart lanserte Wilfa Svart Presisjon, en moderne kaffetrakter, godkjent av European Coffee Brewing Centre. Wilfa fikk anerkjennelse gjennom designpriser som Red Dot Award, iF Award og ikke minst Merket for god design her hjemme. Nylig har Wilfa introdusert Svart Uniform, en flott kvern med særpreget design og god teknisk løsning.

Wilfa Svart Uniform kom på markedet i 2019.

SAMARBEIDET MED TIM WENDELBOE

Wilfa allierte seg tidlig med Tim Wendelboe, 2004 World Barista Champion, og han har vært en vesentlig bidragsyter under arbeidet med Svart-serien.

– Hans kunnskap og erfaring har vært av stor betydning, og som Norges mest kjente kaffepersonlighet bidrar han selvsagt til å få maksimal oppmerksomhet rundt produktene. I hvert fall innenfor kaffebransjen.

Da Svart Uniform skulle lanseres kom det to hundre stykker til Tim Wendelboe i Tøyengata i Oslo. Det er ikke verst for en kvern.

HVOR VIKTIG ER DESIGN

– Design er viktig. Du får oppmerksomhet når noe ser sånn ut, sier Morten og peker på Wilfas Svart Presisjon. Men det starter med funksjonalitet. Hvis det ikke leverer, så hjelper det ikke med fin design. Hva skal til for å lage god kaffe? Det er spørsmålet man må stille seg.

I dag har Wilfa egne designere i lokalene på Gjelleråsen utenfor Oslo, og her utvikles både produkter og emballasje. Den nye kverna Svart Uniform er utviklet her, og Arild Jørgensen er stolt av å kunne føye til et nytt premiumprodukt i Wilfas kaffeserie

ENKELT OG BRUKERVENNLIG

– Folk flest har ikke så mye kunnskaper om kaffebrygging, selv ikke de som arbeider i faghandelen vet alltid hva som skal til for å brygge en god kopp kaffe, sier Morten.

God brukeropplevelse, enkle produkter og godt resultat i koppen. Det er det Wilfa er ute etter. – Vi har gram og liter på vannkannen, sier Arild. Vi droppet kopp og måleskje, relative begreper som kan føre til feil dosering. Hva er en kopp? Med kvernen har vi utviklet en egen app som skal hjelpe folk til å stille riktig.

– Vi har ikke brukt penger på fancy display eller dyr elektronikk. Én knapp, kvernhode og en vekt på toppen som fungerer som lokk. Kverna skrur seg av når kaffen er ferdig. Med brukerveiledning finner man anbefalte innstillinger og kverna stilles i små trinn fra 1-42.


Wilhelmsens Fabrikker ble etablert i 1948 og produserte støvsugere. Etter hvert begynte de med import av husholdningsapparater som vaskemaskiner og kjøleskap. De produserte TV-apparater med deler fra tyske Loewe på 60-tallet og ble etter hvert leverandør med spisskompetanse innen småelektroniske husholdningsapparater. De har bygget opp en rekke merkevarer i det norske markedet, blant annet Moccamaster, Kenwood, Remington, Dyson og Dolce Gusto. Selskapet ble kjøpt av Stein Ulf Hoff i 1998 og er i dag eid av sønnen Morten Hoff.


Om kverner

Kaffekverner finnes i ulike prisklasser, enkeltstående eller integrert i kaffemaskiner. Hensikten er å male de hele kaffebønnene til riktig størrelse før brygging.  Det finnes rimelige kverner for hjemmemarkedet og dyrere kverner for det profesjonelle markedet. Det finnes manuelle og elektriske. Noen har faste innstillinger i forhold til malingsgrad, andre er trinnløse. Prinsippet er at hele bønner føres mellom et par roterende kniver, enten av stål eller keramikk. Knivene kan være flate eller koniske. «Flat Burr» referer til knivsettet på en kaffekvern.

Det finnes dessverre en del kverner av dårlig kvalitet for hjemmemarkedet. De «tygger» bønnene istedenfor å kutte dem, og mange utvikler mye varme. Resultatet blir mindre konsistent kverning.

Kverner må vedlikeholdes. I profesjonell sammenheng må knivene slipes med jevne mellomrom og de må holdes rene og fri for kafferester og uønskede fremmedelementer.

Forvalter av en stolt arv

Stockfleths. Omtalt som en vakker gammel tante. Kaffebarene som har preget Oslos kaffescene siden 90-tallet, har en lang historie. En historie med et visst sus. Forpliktelser om å levere kvalitet til folk som er opptatt av god kaffe. Slik har det vært i snart 125 år, og slik vil det fortsette å være i uoverskuelig framtid

 Foto: May-Britt Schwasta/Stockfleths

Kristiania, den lille provinsielle hovedstaden i ytterkanten av Europa, opplevde en sterk økonomisk fremgang på 1870-tallet. Folk strømmet til byen og den endret karakter. Gammel trehusbebyggelse ble skiftet ut med store fem etasjes bygårder. I første etasje var det gjerne forretninger, og handelen blomstret. Spesialforretninger kunne tilby en stadig større kjøpesterk gruppe borgere all slags varer.


I 1895 åpnet «Den Danske Kaffeforretning» utsalg i Arbeidergata i Oslo sentrum. Astri Stockfleth, som den gang het Steensen, overtok driften i 1913, og fikk fart i sakene. Hun åpnet nye filialer og drev den fram til å bli en ledende spesialforretning for kaffe og te utover på 1920- og 30-tallet. Da ble også navnet endret til Astri Stocfleth. På 60-tallet ble Svein Stoesen, firmaets PR-mann, tatt opp som partner, og han ble senere eneeier. Under Stoesens ledelse vokste firmaet, og i 1973 ble det gjort om til aksjeselskap under navnet Stockfleths A/S Kaffe og Te.

FRA SPESIALFORRETNING TIL KAFFEBAR

Kaffebarene kom til Norge på 90-tallet. Mange av byens spesialforretninger hadde gitt tapt i konkurransen mot dagligvarekjedene og store kjøpesentre. I Stockfleths så man mulighetene.

Lille Grensen er den eldste og originale Stockflethsforretningen. Den ble opprinnelig etablert i Arbeidergata men flyttet like rundt hjørnet til Lille Grensen på 1970-tallet. På 90-tallet ble den til Stockfleths første kaffebar og det lille og sjarmerende lokalet ble raskt et populært sted. Her har noen av Norges meste fremtredende kaffepersonligheter brygget kaffe, ikke minst Tim Wendelboe og Einar Kleppe Holthe. Tim etablerte etter hvert eget brenneri og kaffebar, mens Einar overtok Kaffefuglen i Pilestredet og i 2006 ansvaret for hele Stockfleths. Han var sjef helt fram til 2012 og har siden da konsentrert seg om Fuglen, både i Norge og Japan, og en lang rekke prosjekter.

VEKST OG PROFESJONALISERING

Eirik Stene er dagens sjef. Han overtok etter Kleppe Holthe og har hatt en annen inngang til kaffebransjen enn sine forgjengere.

– Det var tilfeldighetene som førte meg til Stockfleths, mens mine forgjengere har lært seg faget og bransjen ved å starte som barista. Men selv om inngangen til kaffe er forskjellig, er visjonen den samme, nemlig fokus på opplevd kvalitet og å bli anerkjent for å ha den beste kaffen. Jeg er ikke barista, selv om jeg innrømmer at jeg iherdig forsøker å lage en god cappuccino, smiler Stene. Jeg er for gammel, har ikke tempoet i kroppen, men så er heller ikke kaffebrygging min fremste oppgave. Det handler mer om å få oss til å vokse på riktig måte, hvor gode kundemøter tuftet på kvalitet i kopp alltid skal stå i sentrum.

Stockfleths vokser, og den lille administrasjonen har mer enn nok å henge fingrene i. Man må rett og slett være knallgod på drift og man må vite hva man vil når man etablerer en ny kaffebar. Det gjør Eirik Stene tydeligvis.

– Vi etablerer en til to kaffebarer i året. Mere enn det er ikke forsvarlig for oss, om vi skal opprettholde en ambisjon om å levere kvalitet, sier Eirik.

Administrasjonen består av seks personer. Håkon Kinn, Norgesmester i baristakunst fra 2010, har ansvar for kvalitet og nyetableringer. Han var på vei inn i fulltids arkitektstudier, men Eirik greide å beholde ham i deltidsstilling. Hans Olav Vikan er ansvarlig for opplæring og HMS. Nyansatte drilles i en egen Kaffelab i kjelleren i Prinsens gate. I tillegg finnes ansvarlige for drift, innkjøp og marked.

Stockfleths har blitt vesentlig større de siste årene. Det har gått fra å være en semi-profesjonell virksomhet med stor dynamikk og smidighet, hvor alle kjenner hverandre, til å bli mer «voksen».

– Vi er nok mer strukturorientert og firkantet, sier Eirik. Skal vi vokse og samtidig opprettholde jevnt og høyt nivå må vi ha fokus på detaljer og rutiner. Kunden forventer, og vi etterstreber, samme kvalitet på Ski som i Lille Grensen.

– De beste stedene er knallharde på rutiner. Vi vurderer kontinuerlig kaffebarene våre.  Vi må være nøye på hvordan vi gjennomfører ting og har stramme rammer på hvordan vi skal forberede og gjennomføre et kundemøte. Samtidig må vi la våre dyktige avdelingsledere få være ledere og selv føle at de har handlingsrom for å være nettopp det. Det er for eksempel ikke tilfeldig hvilken vei hanken peker når koppen settes framfor kunden, sier Eirik. Detaljene er viktige, men det er ikke enkelt. Dette må repeteres i det uendelige.

NORGES MEST PROFESJONELLE KAFFEMILJØ

I sfæren rundt Joh. Johannson og Norgesgruppen finnes Norges største og mest kompetente kaffemiljø. Her finner vi Joh. Johannson Kaffe, Solberg & Hansen, Kaffebrenneriet, Dromedar og Stockfleths. Eierne av Stockfleths er Solberg & Hansen og Fourxp med 50 prosent hver. Fourxp eies av Thomas Pulpan og Steinar Paulsrud som driver Kaffebrenneriet. Dette sikrer kompetanse rundt strategier og utvikling av virksomheten. Kaffebrenneriet er Norges nest største kaffebarkjede og vet hvordan man driver kaffebarer. Solberg & Hansen har vært drivkraften innen utvikling av spesialkaffe i Norge og er desidert størst innen sitt segment.

STORE FORVENTNINGER

Kaffebrenneriet er nesten tre ganger så store og har en bredere profil. En litt annen tilnærming – kanskje oppfattes Stockfleths litt dyrere og mer eksklusivt. Eirik er imidlertid ikke bare opptatt av høy kvalitet på kaffen.

– Det skal være hyggelig og avslappet, folk kan sitte så lenge de vil. Kundebehandlingen er utrolig viktig. Eirik er opptatt av kundens forventninger. Fantastisk kaffe uten forsinkelser, en barista som er glad for å se deg, som gir deg akkurat det du vil ha uansett hvem du er. En slik rolle må baristaen spille hver eneste dag, uansett hva som skjedde kvelden før eller om formen ikke er på topp.

– Kundemøtet og innholdet er av avgjørende betydning. Baristaen bærer Stockfleths på sine skuldre. Scenen er hans, eller hennes, der og da. Når en som aldri har vært på Stockfleths før møter verdens beste barista, da blir Stockfleths verdens beste kaffebar. Med verdens beste kaffe. Sånn er det!

SMARTE LØSNINGER

Eirik må ha blikket fremover. Han må følge med å hva som skjer og lete etter forbedringer. Han ser positivt på alle endringer som gjør arbeidet lettere og kaffebryggingen mer konsis. Men han innrømmer at det ikke er så enkelt.

– Kaffebrygging er et håndverk, og forestillingen fra alle oss som er ekstra glad i kaffe er at de manuelle stegene ikke skal tukles med. Da tar man bort noe av det som gjør det til et ærverdig håndverk. Det vil ofte ligge en ubevisst motstand mot automatisering, og det er helt forståelig, men verden går fremover også innen denne bransjen. Nye, gode løsninger kommer til. Vi innførte Puqpress i fjor, og har bare gode erfaringer. Verdens første helautomatiske tamper har gjort hverdagen enklere for baristaene, samtidig som forutsetningene for å lage god espresso endres til det litt mer kontrollerbare, noe som gjør at også resultatet har blitt jevnere. Hva det neste steget blir er ikke godt å si. Det finnes mange gode løsninger som letter hverdagen for en barista og som samtidig frigjør mer tid til å kommunisere med kunden. Men det gjelder å ta det gradvis og å føle seg frem. Ikke all automatisering er nødvendigvis fremskritt, om man har fokus på kvalitet.

Automatiske eller helautomatiske espressomaskiner ser derimot ikke Eirik for seg hos Stockfleths, men er den første til å anbefale dette til kafeer eller bakeriutsalg som ikke har kaffe som hovedprodukt. Og «clean desk» med bryggestasjonen under disken er han ikke interessert i.

– Den skinnende og majestetiske espressomaskinen er hjertet i kaffebaren og skal bli stående. Den er en del av interiøret, det viktigste møbelet, og er selvsagt fredet, smiler Eirik.

DESIGN OG INTERIØR

Stockfleths åpnet kaffebar i Arkaden sommeren 2018, et lite kjøpesenter fra 80-tallet midt i Oslo sentrum. Stilen er inspirert av bygningen den befinner seg i, Karl Johans gate 7 blir ofte trukket fram som eksempel på postmodernistisk arkitektur i Norge. Kaffebaren ser ikke helt ut som andre Stockfleths-utsalg, med sine glade farger og lysere stil.

– Vi trer ikke ett interiørkonsept ned over alle kaffebarene våre, sier Eirik. Vi tilpasser oss stilen og arkitekturen i bygget, men har noen flater som er umiskjennelig Stockfleths.

Aldersgruppen er mellom 30 – 50, og andelen kvinner er noe høyere enn menn. Det er ikke ungdommen Stockfleths i første rekke henvender seg til og stilen skal være moderne med kvalitetspreg.

FREMTIDEN

Ting endrer seg kontinuerlig. Eirik forteller at sort kaffe har vært mest populært de siste årene, men espressodrikker øker igjen.  Håndbrygg har ikke like stort fokus som tidligere selv om det tilbys. Det er tidkrevende og krever trening om resultatet skal bli godt. Moderne kaffetraktere brygger riktig god kaffe.

Han er optimistisk på bransjens vegne, og følger godt med på utviklingen, både innen teknologi og hvordan bransjeglidning og fremtidens kjøpesentere vil skape nye konsepter. Det er plass til flere kaffebarer, vi har ennå ikke nådd toppen, samtidig som det er vanskelig for mange. Kundegrunnlaget er ofte for dårlig og man kan ikke leve av kaffe alene. Man må møte fremtiden med åpent sinn, men Eirik Stene er klar på ett punkt:

– Vi konsentrerer oss om kjerneproduktet som er kaffe, den strategien endrer vi ikke. Vi blir ikke cocktailbar om kvelden, avslutter Eirik.

 

Østerssopp dyrket på kaffegrut

I to store containere på Vollebekk Fabrikker i Oslo dyrkes østerssopp. «Grutendama» har tatt hobbydyrkingen til et nytt nivå, selv om produksjonsfasilitetene er av det enkle slaget.

Foto: Julianne Leikanger

Hun gir seg ikke, Siri Mittet. Med kreativitet og pågangsmot setter hun, og det lille selskapet Gruten, i gang nye prosjekter med utgangspunkt i Norges nasjonaldrikk, kaffe.

Gruten ble etablert i 2014 og har fått mye oppmerksomhet. Mange vil lære om alt det nyttige som kaffegrut kan brukes til, og Siri har holdt utallige kurs og foredrag rundt omkring. Nå er det ikke bare Grutensåpa og Grutenskrubben som vekker interesse. I en stund har Gruten tilbudt dyrkingssett for østersopp fra gruten.no, men i 2018 ble en litt større farm etablert på Vollebekk Fabrikker i Oslo.

Siri Mittet og Konrad Sachman

To lange containere huser østersfarmen. Her finner vi Konrad Sachman i full sving. Denne uken har Konrad og Siri høstet 20 kg nydelig sopp som er levert til hoteller og restauranter i Oslo.

– Vi starter i det små, men ved full kapasitet kan vi forvandle opp mot 1,5 – 2 tonn kaffegrut til produksjon av 200-300 kg østerssopp i måneden, sier Siri. Hun beklager at det ser litt shabby ut, men det er det siste vi bryr oss om.

Kaffegrut, chaff, kalk, mycel og litt vann has i en sementblander. Når blandingen er ferdig fylles det i spann med hull og tape på. Deretter inn i inkubasjonskammeret i 3-4 uker. Konrad holder øye med prosessen. Til slutt tas det over i fruktingskammeret, og nå går det fort. På under en uke vokser soppen frem og kan høstes.

– Containere er smart, sier Siri. Veggene tåler høy fuktighet, renholdet er enkelt og de kan flyttes om nødvendig.

Det er ikke bare i Norge man dyrker øserssopp på kaffegrut. Søsterbedriftene Beyond Coffee i København og Helsienei i Helsinki driver ganske likt, selv om Beyond Coffee benytter store sekker til dyrkingen.

– Vi dyrker i plastspann. De kan gjenbrukes. Det er litt mere jobb, men vi får hjelp av Hotell 33 rett nede i veien til rengjøring av spannene.

Trenger man hjelp, så spør man. Siri må være av typen som ikke ser hindringer, bare utfordringer. Mange bedrifter har et miljøengasjement som kommer slike initiativ til gode. Allikevel er dette arbeidsintensivt, og ikke noe man blir rik av. For at Gruten skal gå rundt må det skapes inntekter på flere felter og Siri bruker mye tid på kursvirksomhet. Ikke bare soppdyrking, men også kompostering og hvordan man kan lage såpe og skrubb av kaffegrut.

Det er mange som dyrker østerssopp, men relativt få bruker kaffegrut. Mesteparten skjer ute på bygda. Der er det ikke så lett å få nok fersk kaffegrut, så halm, strå eller andre substrat må benyttes

– Mange ønsker å levere kaffegrut til oss. Vi greier ikke å ta imot 10 prosent en gang. Kanskje vi skal innføre et slags medlemskap hvor bedriftene bidrar med noen kroner, tenker Siri høyt.

Det er ikke bare kaffegruten som kommer til nytte, også chaffet. Denne papirlignende hinnen rundt de grønne kaffebønnene brister under brenningen og må håndteres som avfall. Med mindre Konrad har vært innom. Han har tidligere i dag hentet flere sekker fra Kaffebrenneriet.

Gruten setter ikke kaffesmak på soppen.  – Det forsvinner helt, mycelet spiser det opp, smiler Siri. Hun er begeistret over mycelets evne til å rense opp og forteller at det kan være effektivt både til å rense opp oljeavfall og radioaktivt avfall. Miljøengasjementet er en drivkraft i arbeidet.

HØY KVALITET PÅ SOPPEN

– Tilbakemelding fra kokkene er at konsistensen og teksturen er noe helt annet enn den østerssoppen de kan importere fra utlandet, sier Siri. For det første dyrker vi ikke ekstremt intensivt. Vi pusher ikke for at det skal vokse raskest mulig. Resultatet blir en sopp som ikke inneholder alt for mye vann og dermed bare forsvinner på panna når du steker den.

Vi stikker innom Arakataka i Oslo. Restauranten i Mariboes gate har levert toppmat i 17 år, og har i det siste hatt østerssopp fra Gruten på menyen. Fem kg østerssopp har nylig ankommet fra Vollebekk og Ida Karolin Rommen Jakobsen er i full gang med å forberede kvelden.

Ida Karolin Rommen Jakobsen på Arakataka

Først confiterer hun soppen i marg og røkt soya. Deretter grilles og serveres den med brent løkkrem og en buljong av sopp, løk og fjellgress. Med breiflabb smaker det himmelsk.

– Østerssopp låter ikke særlig sexy. Mesteparten av det som selges kommer fra Nederland, og er ofte en tørr og smakløs historie, sier kjøkkensjef Jonathan Janhed. Det er veldig kult at Gruten har lykkes med dette prosjektet. Soppen er fersk, den har fortsatt sin aroma i behold og er veldig fin til å ta opp i seg flere smaker.  I tillegg er den kortreist. Initiativet er fantastisk, jeg vil gjerne se flere sånne ting avslutter Jonatahan.

Bedre attest kan ikke Gruten få. Og høres det spennende ut kan du prøve selv. Gruten tilbyr både kurs og startpakker.

Les mer på www.gruten.no

SLIK GJØRES DET

Østerssopp er en rasktvoksendesopp som egner seg godt til dyrking i kaffegrut. Årsaken er at mycelet, eller nettverket av soppsporer, greier å utnytte næringen i kaffegruten på en god måte.

Substratet er materialet soppen vokser i. Gruten benytter kaffegrut som substrat, blandet med soppmycel. Kaffegruten må være fersk, maks 3-4 døgn etter kaffen er brygget, ved oppbevaring i kjøleskap. Hygiene er viktig slik at man unngår forurensing av kaffegruten. Soppmycelet er dyrket på korn og importeres fra Nederland. Den kompakte gruten blandes med litt kalk, chaff, og vann for å skape gode vekstvilkår.

Blandingen has i hvite plastspann med hull. Det er pustende tape foran hullene slik at uønskede muggsporer holdes ute. Spannet merkes, forsegles og står tørt og mørkt i romtemperatur i 3-4 uker. Inne i spannet utvikler mycelnettverket seg. Så fremt mycelet får gode vekstforhold, vil den ta over substratet før muggsoppen får muligheten. 1 kilo soppsporer er nok til å produsere ca 12 kilo substrat. Dette er nok til å produsere rundt 20% av vekten i østerssopp.

Pose med østerssoppmycel (pleurotus osteratus). Mycelet Gruten bruker produserer sporeløs østerssopp, noe som er av stor helsemessig gevinst. Uten sporeløst mycel ville man måtte bære maske i fruktingsrommet. Østerssopp er nemlig en sopp som produserer enormt mye sporer. Gruten kjøper hybdriden SPOPPO fra Sylvan i Nederland som har patent på denne varianten. Soppen har helt like egenskaper som vanlig blågrå østerssopp (pleurotus osteratus).
Dyrkeboks (fullstendig) kolonisert med mycel. Klar til frukting.
Dyrkingsboks med voksende mycel i inkubasjonsrommet. Klar boks som brukes som kontrollboks eller «spy bucket» slik at man kan følge med, se hvordan mycelet utvikler seg, og spotte mugg og andre problemer så tidlig som mulig.

MYCEL, eller MYCELIUM (av gresk mykes = sopp), er den vegetative delen hos sopp, bestående av et mangegrenet nettverk av trådlike hyfer som vokser under jorden eller inni en annen substans (for eksempel i treverk). Soppens velkjente fruktlegeme er bare den reproduktive, sporebærende delen av soppen. Den består også av hyfer, men betraktes som adskilt fra mycelet.

Sopper absorberer næringsstoffer gjennom mycelet. Først utsondrer hyfene enzymer over næringskilden og disse bryter ned polymer til monomer; for eksempel brytes cellulose ned til glukose.

Et enkeltindivid av sopp kan ha myceler som dekker flere km² jordsmonn, og kan således sies å være jordens største levende organisme.

Mycelet er oftest flerårig, og kan hos enkelte sopparter bli svært gammelt.

Wikipedia


Vollebekk Fabrikker er et midlertidig sted for utvikling og inkubasjon av løsninger innen gjenbruk, reparasjon og grønn
produksjon. De tilbyr både produksjonslokaler og kontorer til en rimelig leie, og gjør det mulig for beboere, virksomheter og entreprenører å utvikle, teste og demonstrere sine løsninger.

www.vollebekkfabrikker.no

Folkehøyskole med baristalinje

Hva gjør en folkehøyskole som ønsker å skape noe nytt? Noe i tiden, noe som peker framover men samtidig er innenfor et område man kan noe om. Jo, man setter kaffe på timeplanen!

Foto: Liv-Yuan Reinsviki

Utsikten er formidabel. Hedmarktoppen Folkehøyskole, eller Toppen som aller sier, ligger befriende høyt og herlig til med utsikt over Mjøsa og Hamar rett nedenfor. Linjen «Kreativ – Barista» ble lansert i 2015, og søkerne meldte seg med en gang. Med 14 timer kreative fag og fire timer kaffe i uka, har skolen tatt sitt ansvar for å spre det glade kaffebudskap til nysgjerrige og lærevillige unge mennesker.

Foto: Peter Fiskerstrand

En populær skole

Skolen lette også etter fag som kunne  bidra til et godt miljø og det har de lykkes godt med. Klasserommet fungerer som en kaffebar for hele skolen. En virkelig oase, med hyggelig interiør, behagelige stoler og sofaer, mulighet til å ta en prat og nyte en god kopp kaffe. Kaffebarens fremste kjennetegn blir ivaretatt til glede for både elever og lærere. 

Hedmarktoppen er en populær skole. Pågangen er stor og rektor Geir Byberg greier ikke å få plass til alle som søker. Om det er fordi elevene kan fordype seg i kaffebryggingens edle kunst vites ikke, men i kombinasjon med kreative fag som tegning, maling og design, har i hvert fall denne linjen et unikt tilbud til kreative mennesker med kaffeinteresse.

David  Dale, ung og uredd fra Fredrikstad, stilte opp i Brewers Cup i NM og tok en overraskende sterk 4. plass. Han fortsetter å finslipe teknikken, og pushe grensene for hva man kan få ut av kaffen. Det har han blant annet lært hos Tim Wendelboe, hvor han var så heldig å få praksisplass en periode.

I kafferommet er det yrende liv. Vi er  så langt unna tradisjonell klasseromsundervisning som det går an å komme. En gjeng med elever fra fotolinja bidrar til den livlige stemningen.  Micah Salvaggio fra Bonanza Coffee, et profilert brenneri med to kaffebarer i Berlin, er på besøk. Melkesteaming er ikke det enkleste, og Micah viser noen triks til elevene som flokker seg rundt. 

David Dale brygger kaffe på en Hario V60 og diskuterer med Geir. David tok en sterk fjerdeplass i årets NM i Brewing  i Trondheim, og fortsetter å trene. Geir var med som dommer og har også  undervisningsansvaret for denne  Baristalinjen.

– Vi har fire timer kaffefordypning i uka, sier Geir. Det cuppes, brygges og diskuteres. Elevene leter etter smaker og  eksperimentere med ulike teknikker. Mesteparten av kaffen kommer fra Jacu  i Ålesund, men elevene tester kaffe fra mange ulike brennerier. 

Geir og Linn

Uten Geir Byberg og kona Linn hadde nok ikke dette tilbudet blitt etablert. Begge har vært lærere her i mange år, Linn med ansvar for de kreative fagene. På si har hun drevet Larsen, en kombinert kafe og butikk med klær, interiørvarer, litteratur og andre produkter. Geir har drevet kaffebaren Professo ved siden av undervisningsjobben. Han er såkalt AST, Authorized SCA Trainer, og kan undervise både håndbrygging og tradisjonell barista.  

Som mange andre folkehøyskoler, er  reiser til andre land en del av opplegget. Elevene har vært i Amsterdam og  Barcelona, New York, Jamaica og  Hawaii. Mens fotoelevene jakter på  gode motiver, jakter kaffe-elevene på kaffe. På Jamaica er skolen involvert  i et bistandsprosjekt og på Hawaii besøker de en kaffeplantasje. 

Helen Auberg, Maia Emilie Greiner og David Dala

Maia Emilie Greiner (19) kommer fra Hamar, men har bodd fem år i Canada hvor resten av familien har slått seg til. Kaffeinteressen ble vakt tidlig og Maia jobbet som barista ved siden av skolen. 

  Nivået var ikke så veldig høyt, og jeg ville lærer mer. Jeg er interessert i kreative fag som maling og keramikk, og når dette kunne kombineres med kaffe, var ikke veien lang til Hedmarktoppen.

Personlig foretrekker Maia filterkaffe, gjerne håndbrygg med den rene klare smaken. – Melk i kaffen blir klitt tungt, smiler Maia.

Hedmarktoppen er en kristen folkehøyskole, men Maia understreker at det ikke er noe press, og det er overraskende mange som ikke er kristne, sier hun. 

– Her er det åpent og fritt og alle kan  finne seg til rette. Bare gode mennesker og hyggelige lærere. 

Hele skolen var på langtur i vår og elevene på Kreativ Barista fikk blant annet besøke en kaffeplantasje på Hawaii. Her får David Dale studere kaffeplanter på nært hold.