Alle innlegg av Bjørn Grydeland

Norgesmester for fjerde gang

Simo Kristidhi ble lørdag 29. mai kåret til norgesmester i kaffebrennning. Det er fjerde gang den rutinerte brennemesteren fra Solberg & Hansen stikker av med tittelen, og nå venter VM i Taiwan i november.

Norgesmesterskapet foregår i to omganger; først en kvalifiseringsrunde, deretter en finalerunde. Koronaepdiemien satte en stopper for finalerunden i 2020, og det er denne konkurransen som nå er gjennomført.

Finalen ble arrangert hos Espressospesialisten i Oslo 27. – 29. mai.

De tre beste:

  1. Simo Kristidhi, Solberg & Hansen, 551,75 poeng
  2. Tor Sigve Taksdal, Austrått Kaffebrenneri, 508,3 poeng
  3. Marius Monssveen, Mjøsen Kaffe, 501,25 poeng

Urangert: Johan Helstrøm Jørgensen (Jørgensen Kaffebrenneri), Kristian Helgesen (Langøra Kaffebrenneri) og Kjetil Russenes (Sognefjord Kaffibrenneri).

Konkurransen går over tre dager. Første dag kalles «Pre-Roasting Day». Deltakerne skal demonstrere sin kunnskap om råvaren ved å evaluere grønne bønner. De skal finne plasserte defekter og analysere bønnene med hensyn til fuktighetsnivå, tetthet og størrelse. De får deretter utdelt fire ulike kaffer som skal brennes neste dag. Kaffene prøvebrennes og cuppes med tanke på å få frem de beste smaksnotene. Deltakerne utarbeider en plan for neste dags brenning. De får også gjøre seg kjent med produksjonsbrenneren.

Andre dag kalles «Production Roasting Day». I år skulle de brenne en single origin fra Colombia, og en blend bestående av kaffe fra Etiopia, Peru og Brasil. Minst 20% av hver kaffe skal inngå i blenden. Deltakerne kan velge selv om de vil brenne kaffen enkeltvis eller som en batch.

Tredje dag skal dommerne evaluere både single origin og blend. Fire dommere cupper hver kaffe flere ganger blindt og gir sine poeng. Disse blir lagt sammen med poeng fra første dag, og den med høyest poengsum vinner.

Bilde av finalistene i brenne-NM 2021
Fra venstre: Johan Helstrøm Jørgensen, Mariusn Monssveen, Tor Sigve Taksdal, Simo Kristidhi, Kjetil Russenes og Kristian Helgesen

Simo Kristidhi befester sin posisjon på toppen og viser nok en gang at det skal mer enn flaks til for å stikke av med seieren. Simo har jobbet hos Solberg & Hansen i 18 år, og har deltatt i VM tre ganger tidligere. 

Tor Sigve Taksdal tok andreplassen. Han driver Austrått Kaffebrenneri i Sandnes og har brent kaffe siden 2010. De første årene på hobbybasis, men siden 2014 har han vært kaffebrenner på heltid. Tor Sigve har en tredjeplass fra NM i Kristiansand i 2019.

På tredjeplass kom Marius Monssveen. Sammen med Sverre Berg Lutnæs startet han Mjøsen Kaffe i 2019, og har etablert seg med brenneri i Matkvartalet på Hamar. 

Dommerne i år var Kaya Caretta fra Nordic Approach, Ingrid Aas fra Kaffebrenneriet, Ludvik Bonna Hopstock fra Fuglen Coffee Roasters og Herman Otterlei fra Joh. Johannson Kaffe. 

Internasjonal dommer var John Arild Stubberud.

Bak arrangementet står SCA Norway og Norsk Kaffeinformasjon. SCA står for Specialty Coffee Association, og er en ideell medlemsbasert organisasjon med nettverk i mer enn 70 land. 

Kaffeplanten

Planteslekten Coffea tilhører Rubiaceae-familien og omfatter om lag 125 beskrevne arter. Stadig flere kommer til.

Kaffe dyrkes på plantasjer i tropiske og subtropiske strøk i Sør- og Mellom-Amerika, Asia og Afrika. Kaffeplanten («Coffea» på latin) trives best ved temperaturer mellom 19-25°C. Sterk tørke eller frost kan ødelegge avlingen. Coffea er et eviggrønt tre med tykke og blanke blad.

For å unngå direkte sollys, plantes det enkelte steder skyggetrær, som for eksempel banantrær. Kaffetreet kan bli 10-12 m høyt hvis det får vokse vilt, men det er vanlig å beskjære det slik at det holder seg på 2-4 m. Dette gjøres for å lette innhøstingen som for det meste skjer for hånd.

Regelmessig beskjæring gjør også at kaffebærene vokser og modnes jevnere. Når plantene er 3-4 år gamle begynner de å bære frukt. Etter 20-25 år reduseres utbyttet. En eller to ganger i året springer det ut hvite blomster som dufter som jasmin. Blomstene faller raskt, og deretter viser fruktsettingen seg. Etter ca. åtte måneder er fruktene modne. De små bærene ligner på en krysning mellom nyper og kirsebær. Inne i hvert bær er det en eller to kaffebønner. Man kan se kaffetrær som på samme tid bærer blomster, umodne grønne bær og modne røde bær. Det går med ca 5000 kaffebønner til en kilo ferdig brent malt kaffe.

Det finnes fire ulike arter, Coffea arabica (Arabica), Coffea canephora (Robusta), Coffea liberica (Liberica) og Coffea excelsa(Excelsa). Kaffeplanten vokser vilt i tropiske skogområder i Afrika, på Madagaskar og i Asia. 

Illustrasjon som viser kaffearter

Kaffe er verdens mest omsatt råvare etter olje, og er et viktig eksportprodukt for land i Sentral- og Sør-Amerika, Asia og Afrika. Arabica og Robusta er de viktigste i kommersiell sammenheng. Liberica og Excelsa utgjør kun en svært liten del av produksjonen.

Arabica

Coffea Arabica er en kaffeplante i Rubiaceae-familen. Arabica-trær dyrkes vanligvis i store høyder hvor insekter og sykdommer er mindre utbredt. Bratt terreng gjør mekanisk høsting upraktisk, så arabica-kaffe er nesten alltid plukket for hånd. Unntaket er områder i Brasil hvor kaffe vokser på høysletter som tillater maskinell innhøsting. Bærene på kaffeplanten modnes ulikt og kaffebuskene må plukkes flere ganger under innhøstingsperioden. Håndplukking gir derfor mindre andel over- eller undermodne bær.

Illustrasjon som viser blomst og bær på kaffetreet

Arabica-trærne kan bli 10-12 meter høye og må beskjæres for lettere innhøsting og bedre avkastning. De vokser gjerne i skyggen av høyere trær for å unngå for sterkt sollys. Ideell gjennomsnittstemperatur for arabica er mellom 15 til 24 °C.

Det er minst et dusin varianter av Coffea Arabica treet, hvor Typica er den eldste. Det var disse som ble ført ut av Etiopia og Sør-Sudan tidlig på 1700-tallet og dannet grunnlaget for mange av de sortene vi kjenner i dag. 

Arabica representerer de tidligste kultiverte arter av kaffetreet. Kvaliteten har vært ansett som overlegen i forhold til Robusta, og vil oppleves mer delikat og avrundet i koppen enn robusta-kaffe. Selv om det er mange typer av arabica fra ulike land og regioner, vil vi generelt kunne beskrive arabica-kaffe som søt og myk med noter av bær og frukter. Arabica stiller imidlertid større krav til omgivelsene og er mer utsatt for sykdom og natursvingninger. I takt med økende etterspørsel på verdensmarkedet har produksjon av Robusta økt og ligger nå på om lag 40%.

Mens Arabica tidligere utgjorde 80% av verdens kaffeproduksjon har andelen gradvis sunket og ligger nå på om lag 60%. Økt etterspørsel etter kaffe generelt og utfordringer knyttet til klima og plantesykdommer kan være forklaringen. 

Kjente Arabica-arter:  Typica, Bourbon, Caturra, Catuai, Pache Comum, Pache Colis, Catimor, Kent, Mundo Novo, Maragogype, Amarello og Blue Mountain. 

Robusta

Coffea Canephora er det botaniske navnet for robusta. Planten er mindre utsatt for skadedyr og sykdom enn arabica. Den tåler varme opp mot 30 grader og kan dyrkes ved lavere høyder. I takt med økende etterspørsel på verdensmarkedet har produksjon av robusta økt og ligger nå på snaut 40%. Robusta vurderes lavere i forhold til «koppkvalitet» enn Arabica og har ikke vært en faktor innenfor spesialkaffe. Robusta inngår ofte i kaffeblandinger.

Frukten

Kaffetreets bær er en stenfrukt som består av et tynt skall, et lag med fruktkjøtt, et lag med planteslim (mucilage), en pergamenthinne rundt bønnene, en sølvhinne og en eller to kaffebønner. Disse ligger tett inntil hverandre og dermed oppstår bønnenes flate side. Det finnes også bær som bare har én bønne, hvor bønnen har en oval form uten den flate siden. Disse bønnene blir kalt «perlebønner» eller «per berries» på engelsk. Om bønnene er store eller små, har ingen betydning for kaffens kvalitet.

Når kaffebærene er modne skal de høstes.

Illustrasjon som viser tverrsnitt av kaffebæret

Dyrking

Det finnes flere måter å skape nye planter på. Man kan ta stiklinger, men det vanligst er at man planter spesielt sorterte såbønner. Såbønnene settes ut i næringsrik jord og blir til å begynne med skjermet for den sterke solen. «Baby-plantene» blir tatt godt vare på for at sykdom og angrep av skadedyr skal unngås.

Når plantene etter ca. 6 måneder er blitt 20 cm høye, plantes de ut i store bed. Etter ytterligere noen måneder er plantene kraftige nok til å settes ut på plantasjen.

Kaffetreet bærer full avling når det er 7 – 8 år gammelt. Det går med ca. 4000 bær til 1 kg. ferdig brent kaffe. Man plukker ett og ett bær, men man kan også «strippe» bærene.

Bilde som viser stell av nyplantede kaffetrær på kaffeplantasje.
De små kaffeplantene er følsomme og krever godt stell og beskyttelse mot solen. Fra Finca Le Merced i Guatemala. Foto: Lic. Rodrigo Escalante

Innkjøpsveiledning for kaffeløsninger

Har du fått ansvaret for kaffeløsningen på din arbeidsplass? Eller er du innkjøper i en større virksomhet som bruker flere millioner årlig på kaffe til kunder, gjester eller ansatte? Her finner du hjelp om du skal ha kaffeløsningen ut på anbud.

Norsk Kaffeinformasjon får mange henvendelser fra virksomheter som skal ha kaffeløsningen ut på anbud. Vi forstår at dette ikke er så enkelt. Gjennomgang av flere anbudsdokumenter avdekker og tydeliggjør ofte innkjøpernes manglende kunnskap om kaffe, tilberedningsmetoder og de ulike systemene som finnes i markedet. Konsekvensen blir dårlige eller uklare kravspesifikasjoner og mye unødvendig tid går tapt på begge sider.

Rent teknisk er det ikke nødvendigvis vanskeligere å sammenligne utstyr for kaffetilberedning med annen type utstyr. Det er et sett med tekniske krav som kan spesifiseres. Smak er imidlertid verre. De fleste ønsker god kvalitet til en rimelig pris. Men hva er god kvalitet når det gjelder kaffe?

Vi håper med denne veilederen å sette alle som har fått ansvaret for å anskaffe en kaffeløsning i stand til å utforme gode anbudsdokumenter. Norsk Kaffeinformasjon er næringens nøytrale faginstans. Spesifikasjonene er formulert så åpent som mulig for å unngå å prioritere spesifikke produkter og løsninger eller utelukke andre. 

Innhold


Kaffeløsning på anbud

Alle ønsker fornøyde ansatte og kunder, så hvordan kan man sikre størst mulig tilfredshet med kaffeløsningen?

Mange forsøker å beskrive løsning istedenfor å beskrive behov. Dette kan gi enkeltleverandører utilsiktede fortrinn. Det kan også føre til at man vikler seg inn i tekniske problemstillinger man egentlig ikke har forutsetninger for å vurdere. Som et generelt råd vil vi oppfordre til å beskrive behovene så godt det lar seg gjøre, og heller la leverandørene komme med forslag til løsning.

Definer behovet

La oss begynne med å kartlegge behovene. Anbudsbeskrivelsen bør inneholde mest mulig om dere som kunde og hva slags behov og forventninger dere har. Forarbeidet ligger i å analysere de reelle behovene og forsøke å beskrive disse så godt som mulig. Trolig har dere erfaring fra tidligere løsninger både med hensyn til drift, økonomi og brukeropplevelser. Det betyr at dere kan si noe om volum, hva brukerne er vant til og om de har vært tilfreds med løsningen. 

Informer så detaljert som mulig om alle forhold som kan hjelpe tilbyder til å foreslå den beste løsningen:

  • Antall ansatte
  • Møterom
  • Fellesområder
  • Resepsjon
  • Kaffebar
  • Kantine/spiserom
  • Forbruk
  • Dagens løsning og erfaringer med den

Utstyret spesifiseres gjerne innenfor tre hovedpunkter; funksjon, kapasitet og fysisk utforming.

Funksjon

Hva skal maskinen lage? De fleste maskiner har stort utvalg og kunden må spesifisere minimumskravene. Ved å stille absolutte eller ufravikelige krav, vil leverandørene raskt kunne se om de har løsninger som passer til forespørselen. Krav som ikke er absolutte, men som vil bli evaluert, må være med. Generelt kan vi si at veldig mange snevre og spesifikke krav vil føre til færre tilbydere.

  • Vurder hva som kanskje ikke strengt tatt er vesentlig eller helt nødvendig. 
  • Skal maskinen tilby mer enn kaffe? I så fall hva?
  • Har dere spesielle krav til ingredienser som skal tilbys. Hele bønner? Instant? Malt kaffe. Vurder fordeler og ulemper. Hvis dere ikke har spesielle krav, overlat til leverandøren å komme med forslag.
  • Er det et ønske at maskinen skal tilby kaldt vann med og uten kullsyre. Vurder dette opp mot egen vannløsning. 
  • Skal dere tilby melkebaserte kaffedrikker som cappuccino og latte?
  • Ferskmelk eller pulvermelk? Vurder fordeler og ulemper.
  • Spesifiser mengden i koppen.
  • Skal dere tappe kaffe på kanne?
  • Er det krav til universell utforming?
  • Er det krav til betalingsløsning?

Kapasitet

Behovene vil være ulike i et kontorlandskap, i en resepsjon, i en kantine eller på et venteværelse. Utenfor et kurslokale eller i en kantine trenger man en løsning som kan levere kaffe til mange mennesker på kort tid. Andre områder har en jevn belastning, mens andre igjen har lav.

Friskbryggere med hele bønner trenger en viss tid for å kunne levere et tilfredsstillende produkt. Kanskje ikke dette er løsningen dersom du skal servere kaffe til 50 mennesker på få minutter.

  • Hvor skal maskinen stå? 
  • Sjekk erfaringstall. Hvor mye kaffe gikk i fjor?
  • Definer behovet for antall kopper per dag.
  • Hvor mange brukere per kaffemaskin.
  • Hvor mange kopper skal maskinen kunne servere før man må fylle på kaffe eller tømme grut.

Les mer om utstyr.

Fysisk utforming

Hvor maskinen skal stå vil påvirke kravene til løsning. Dette gjelder særlig størrelse, betjening, støy etc. Eksempelvis vil en maskin som står inne i et kontorlandskap eller nær en arbeidsplass ha andre krav til støy enn en som står i en ventehall. 

Fokuser på hvor maskinen skal stå og om dette byr på spesielle utfordringer. Forsøk å stille reelle og relevante minimumskrav framfor å rote seg inn i for mange tekniske spissfindigheter. 

  • Spesielle krav til størrelse, betjening eller støy.
  • Benk eller gulvmodell

Installasjon

Sørg for å ha oversikt over hva leverandøren dekker i forhold til levering og installasjon av utstyret. Det kan fort oppstå diskusjon dersom ikke alle forutsetninger er definert. Eksempelvis kan det være krav om at vannstoppekran skal være på plass inntil 1,5 meters avstand fra utstyret.  Inngår frakt og montering? Hva med opplæring?

Serviceavtale

Serviceavtalen reguler plikter og rettigheter hos begge parter, og bør ikke åpne for tolkning rundt vesentlige begreper.

  • Skill mellom preventivt vedlikehold (hvordan forhindre skader) og responsivt vedlikehold (hva skjer om noe går galt).
  • Hvilket vedlikehold skal brukerne utføre selv? Daglig eller ukentlig rens?
  • Be om brukerveiledning til alle maskiner som beskriver daglig/ukentlig /månedlig vedlikehold. 
  • Definer «responstid». Det er vanlig å gradere mellom mindre feil og kritiske feil (driftsstans). Skal man ha responstid utover 8 -16, som er vanlig i kontormarkedet? Trenger dere 24-timers service?
  • Hva med lange avstander? Skal man beregne en gjennomsnittlig responstid? Det bør i avtalen være mulig å differensiere oppmøtetid.

Les mer om serviceavtale.

Distribusjon

Leverandørene har ansvaret for å levere forbruksvarer i henhold til avtale. 
Hvor ofte skal leverandøren komme innom?
Skal bestilling skje per anrop eller levert til et lager hvor det er definert et maksnivå. Dette må kunden definere.

Pris

Både leie og service er gjerne priset per måned. Ingredienser prises gjerne etter kg, eventuelt kartonger.

I en typisk pris- og varekatalog er det definert hva som inngår i leveranser (maskin, service, ingredienser, forbruksartikler). Priser oppgis eks. mva., og avtalens løpetid er gjerne 3-5 år. 

Rapportering

Bli enige om et fornuftig opplegg for rapportering. Det er ikke uvanlig med statusmøter f. eks hvert halvår. Her kan man gjennomgå forbruk, antall servicebesøk og antall henvendelser til kundesenteret. Dette gir grunnlag for eventuelle korrigeringer og gir også verdifull statistikk.

Referanser

Leverandøren må dokumentere om han har gjennomføringsevne og kan levere i henhold til avtale på de lokasjoner som er angitt. Husk å spørre etter relevante referanser i nærheten av lokasjon. 

Litt om kaffe

Man trenger ikke å være kaffespesialist for å anskaffe en god kaffeløsning. Men litt grunnleggende kunnskap er greit å ha, og i dette kapitlet tar vi for noe av det du bør kjenne til når du skal begynne å utarbeide kravspesifikasjon og planlegge for de neste årene. For de som har lyst til å dykke dypere, er det nok av informasjon å hente, både her på kaffe.no og andre nettsteder.

Kaffe er ikke bare kaffe

Kaffe er et organisk produkt som smaker ulikt i forhold til hvor det er dyrket og foredlet. Kaffe finnes i ulike kvaliteter og prisklasser. Mesteparten av kaffe vi drikker i Norge brennes her, og det er ikke alle klar over. Brenningsgrad påvirker også smaken. I Norge har vi tradisjon for lys-medium brent kaffe, mens i nabolandet Sverige er mye av kaffen mørkere brent og den har gjerne en finere malingsgrad. Brenningsgrad og malingsgrad er to forhold som påvirker smaken i koppen.

Pris og kvalitet

Det finnes ulike graderings- og klassifiseringssystemer av råkaffe for eksport, og det er sammenheng mellom pris og kvalitet. En høyt gradert kaffe vil oppnå høyere pris enn en lavere gradert kaffe. Prisen på brent kaffe vil også reflektere disse kvalitetsforskjellene. Her kommer imidlertid et annet forhold inn i bildet, nemlig produktkategorisering, merkevare og markedsføring – kaffeproduktet får en metaverdi. Eksempelvis kan espressoblandinger selges dyrere enn «vanlig» kaffe, uten at de nødvendigvis er av høyere kvalitet. Begrep som «eksklusiv italiensk kaffe» eller «mørk og kontinental» er markedsuttrykk, og sier ikke noe om kvaliteten som sådan.

Les mer om gradering av kaffe.

Dersom dere har bestemt dere for at smak skal vektes høyt og at dere ønsker å gjennomføre smakstester, bør dere sende tydelige signaler gjennom tildelingskriteriene. Mange involverer de ansatte gjennom smakstester og vi ser en klar trend hvor bedriftene ønsker å tilgodese de ansatte med god kaffe. Da bør dere ikke la pris være avgjørende og styre unna den aller billigste kaffen. Misfornøyde ansatte fører ofte til at man må be leverandøren finne en bedre kaffe, og dermed øke budsjettet.

Les mer om smakstester.  

Kaffe er ferskvare

Det dyrkes kaffe i mer enn 50 land og kaffe består av mer enn 850 kjente smaks- og aromastoffer. Disse er flyktige og forsvinner raskt under påvirkning av oksygen og sollys. Emballasje og oppbevaring er derfor et viktig kriterium for å kunne tilby ansatte og kunder god kaffe. 

Det er krav til holdbarhetsmerking på emballasjen. Generelt har kaffebransjen i Norge pålagt seg selv strengere holdbarhetskrav enn andre land. Merk at holdbarhetsdatoen forutsetter at emballasjen er uåpnet.

Les mer om oppbevaring av kaffe.

Brenningsgrad

Det finne ulike brenningsgrader for kaffe. Tradisjonelt er norsk kaffe lys eller medium brent selv om mørkere brent kaffe er mye utbredt i anbudsmarkedet. En lysere brenningsgrad fungerer bra når kaffen er av god kvalitet. Da kommer kaffens særegne smakskarakteristikker bedre fram enn når kaffen brennes veldig mørkt.

Bilde som viser ulike brenningsgrader på kaffe
Øverst til venstre ser vi grønne bønner, såkalt råkaffe. Under brenneprosessen endrer fargen seg. I Norge har vi tradisjon for lys og mellombrent kaffe

Les mer om kaffebrenning.

Hele bønner eller ferdigmalt kaffe

Hele bønner holder lenger på ferskheten enn ferdigmalt kaffe, og salget av hele bønner har opplevd en sterk vekst både til proff- og hjemmemarkedet. Hele bønner krever en kvern, enten som en del av utstyret eller separat. Det er viktig å huske på at hele bønner også blir gamle og mister smak og aroma. Kaffen må oppbevares riktig og brukes innenfor holdbarhetsdato.

De fleste kaffemaskiner i kontormarkedet, såkalte friskbryggere, benytter hele bønner som kvernes for hver kopp som brygges. «Bønne til kopp» eller «Bean to cup» er betegnelser som benyttes om denne type løsninger.

Det er fremdeles en del bryggeutstyr som bruker ferdig malt kaffe, slik som traktere i ulike størrelser. Man kan også benytte ferdigmalt kaffe på friskbryggere, selv om dette har blitt mindre vanlig. Støy fra kvern kan være en årsak til at man velger dette.

I Norge har vi standard malingsgrader tilpasset ulikt tilberedningsutstyr. Det er leverandørens ansvar å sørge for riktig malingsgrad. Malt kaffe finner du ofte i porsjonspakninger. 

Les mer om malingsgrad.

Instant kaffe/kaffekonsentrat

Instantkaffe betegnes gjerne pulverkaffe, og fremstilles ved at vanninnholdet av ferdig tilberedt kaffe trekkes ut. Kaffekonsentrat er flytende, kommer gjerne i Bag-in-Box, og betegnes ofte ”liquid coffee”.  Felles for begge er at kaffen blandes med varmt vann i maskinen. Kaffen brygges altså ikke på stedet.

Slike løsninger benyttes gjerne i sammenhenger hvor svært mange skal ha kaffe på kort tid, og hvor byggetid er viktig. Det kan være i kongresshaller, på hoteller eller under større arrangementer. Det benyttes også ofte på sykehus med spesielle krav til hygienisk behandling og minimal innsats fra ansatte.

Smakstest

Å gjennomføre en smakstest kan by på utfordringer. Smak er subjektivt og man påvirkes av omstendighetene og omgivelsene. Det som er godt for deg er ikke nødvendigvis godt for din kollega. Ettersom smak ikke er en fast størrelse som kan spesifiseres i detalj, blir det til en viss grad basert på skjønn og en antagelse av hva flertallet vil like.

Når man setter sammen et smakspanel i bedriften, er det viktig å huske at disse skal ta et valg på vegne av kollegaene. Det er viktig å få en sammensetning som er representativ. 

Selv om en ansatt uttrykker stor interesse for kaffe eller markerer seg med sterke meninger, så er oppgaven denne gang å finne fram til en kaffe som flertallet vil kunne like. Husk også at smaks- og luktesansen endrer seg i forbindelse med graviditet!

Be gjerne om å få oversendt prøver på kaffen i originalemballasje slik at dere selv kan vurdere kvalitet og smak i nøytrale omgivelser. Alle leverandører kan levere kaffer med ulik smak og i ulike kvaliteter og prisklasser.

Det vil være en stor fordel om man kan smake kaffen blindt. Da oppnår man større grad av objektivitet uten å la de mer subjektive forhold ta overhånd. 

Sørg også for at dere smaker på all kaffen samtidig. Ta gjerne kontakt med Norsk Kaffeinformasjon om dere trenger hjelp til gjennomføring eller les mer om cupping på kaffe.no.

Skill kaffe og utstyr i anbudet

Forretningsmodellen til mange totalleverandører er at kaffe, utstyr og service er inkludert i en pakke.  

Det kan virke enkelt og lettvint å forholde seg til «pris per kopp, alt inkludert», men da er det også vanskelig å vite hva kiloprisen på kaffen faktisk er. Hvor stor er koppen? Hvor mange gram kaffe er det i koppen?

For å finne ut hva kiloprisen på kaffen faktisk er, må man be om å få dette spesifisert.

Følg anbefalt dosering

Norsk Kaffeinformasjon anbefaler en dosering på 60 gram per liter vann. Det kan være greit å ha som utgangspunkt. Ofte må man litt opp i dosering på friskbryggere for å få best resultat i koppen. Varsellampene bør blinke om noen doserer lavere. Hvis noen eksempelvis anbefaler 7 gram istedenfor 10 gram per kopp, så er det 30% forskjell, og vil selvsagt slå gunstig ut i forhold til pris. Men hva med resultatet?

En mørkbrent kaffe vil kunne oppleves «sterkere» enn lys- og mediumbrent kaffe. Her må man ikke la seg forvirre. Styrken ligger i doseringen, ikke i brenningen. 

Skal vi stille spesielle krav til kaffen?

Overlat til leverandørene å komme med forslag til kaffe, og gjennomfør smakstester for å velge de sortene dere liker best. Be tilbyderne oppgi navn og beskrive kvalitet på tilbudte kaffebønner.

Nedenfor følger noen punkter det er greit å forholde seg til.

  • Vi vet at 70% av kaffedrikkerne i Norge fortrekker kaffen sort uten tilsettinger. Da må den være av god kvalitet ellers orker ingen å drikke den!
  • Vi vet at de mest solgte kaffene i norsk dagligvare er forholdsvis lysbrent. 
  • Det er ikke den billigste kaffen som ligger på salgstoppen. Nordmenn er vant til god kaffe til hverdags.
  • Når vi kartlegger kaffevanene i den norske befolkningen ser vi at alder, kjønn og georgrafi spiller inn. Eksempelvis er det flere i Oslo som bruker melk i kaffen enn ellers i landet. Det enkleste er å kartlegge virksomheten, og kanskje foreta en enkel spørreundersøkelse før man går i gang med anbudet.
  • Fokuser på hva slags kaffe det store flertallet sannsynligvis vil foretrekke. Kanskje selgeren introduserer ord og uttrykk fra kaffens verden som virker både forlokkende og forvirrende. Når noen karakteriserer kaffen som «Mørk, kontinental og eksklusiv» er det lett å la seg forføre. Begreper som «French Roast» antyder en mørkere brenningsgrad, men sier ikke noe om kvaliteten.
  • En mørkbrent kaffe kan oppleves som «eksotisk» av noen, men bitter og «sterk» av andre. Det er vanlig å benytte mørkere brent kaffe til espresso, som er basen for ulike melkedrikker som cappuccino og latte. 
  • I Norge er det vanlig å velge en lysere brent kaffe til den «vanlige kaffen»
  • Be gjerne om tilbud på to bønnetyper; en til sort kaffe og en til ulike espressobaserte drikker med og uten melk. 
  • Sort kaffe bør smaksmessig treffe de norske smakspreferansene, hvilket betyr kaffe av god kvalitet basert på helt eller overveiende andel arabica-bønner. Man kan benytte de mest solgte kaffene i norsk dagligvare som  en referanse.
  • 4/5 av alle nordmenn drikker mer enn 2 kopper kaffe i løpet av arbeidsdagen.
  • I snitt drikker den kaffedrikkende delen av befolkningen 3,7 kopper på hverdager.
  • 94% av norske arbeidstakere synes god kaffe øker trivselen på arbeidsplassen.
  • Om lag 70% av alle nordmenn drikker kaffen svart.

Når dere spesifiserer hva slags kaffe dere ønsker, så unngå å stille krav om produkter som kan medfører feil fortolkninger eller misforståelser. Et eksempel: Mens begrepet «espressobønner» er mye benyttet som produktbetegnelser fra de ulike kaffebrenneriene, er det ingen standard for espressobønner. Kaffe som ikke er merket som «espresso» kan fungere utmerket. Be om «kaffe som egner seg til espresso», istedenfor «espressobønner», så vil tilbyderne komme med sine forslag, og dere kan selv avgjøre hva dere liker best.


Litt om utstyr

Det finnes ulike systemer for tilberedning av kaffe. Noe er helautomatisk, noe er halvautomatisk og noen ganger må man gjøre hele jobben selv.

De aller fleste virksomheter av en viss størrelse vil kunne ha behov for flere systemer parallelt. Årsaken er at behovene kan være svært ulike internt i bedriften. Møterom, resepsjon, kantine eller kontorlandskap vil ikke nødvendigvis kunne dekkes av samme type utstyr. Dette behøver ikke by på problemer. De fleste leverandørene vil komme med forslag som ivaretar de ulike behovene.

Nedenfor finner du en kortfattet beskrivelse av de ulike systemene for tilberedning av kaffe i det profesjonelle markedet. Begrepene er ikke ensartede, og det er lett å la seg forvirre når man også skal forholde seg til produsentenes merkevarenavn og betegnelser.

Det viktigste skillet går mellom samlebetegnelsen en-koppsautomater og traktere. Som navnet tilsier vil en en-koppsløsning levere én kopp ferdig brygg i koppen, mens en trakter leverer en større mengde ferdig brygg i kolbe eller kanne.

Traktere

Kolbetraktere kjenner vi fra husholdningen, da gjerne som kaffetraktere. Kolbetraktere på 2 – 5 liter finner vi ofte i kantiner eller på kafeer og restauranter.

Større urnetraktere eller containere kan trakte store volum, f. eks 2 x 5 eller 2 x 10 liter. Dette er godt egnet der hvor mange skal ha kaffe på en gang. 

Kaffe har imidlertid begrenset holdbarhet etter at den er traktet, og bør ikke oppbevares på kanne eller termos mer enn en viss tid. Norsk Kaffeinformasjon anbefaler at kaffen ikke står på kanne mer enn 30 minutter (maks 1 time).

Helautomatiske kaffemaskiner

Det finnes en rekke ulike løsninger innenfor samlebetegnelsen helautomatiske kaffemaskiner. Det finnes også en rekke navn og uttrykk som kan skape forvirring: Kaffeautomat, varmdrikksautomat, helautomatisk kaffemaskin, instantmaskin, helautomatisk filtermaskin, helautomatisk espressomaskin, friskbrygger, ferskbrygger og vendingmaskin.

Mange leverandører bruker betegnelsen helautomatisk kaffemaskin også om filtermaskiner med egne lagringstanker. Dette er maskiner med stor kapasitet og som er et alternativ til de manuelle trakterne.

Mange helautomatiske løsninger tilbyr melkebaserte kaffedrikker som cappuccino og caffe latte i tillegg sjokolade, te og andre drikker. 

Friskbryggere

Friskbryggere kan enten benytte malt kaffe eller hele bønner eller begge deler. Maskinen lager én kopp om gangen, og enkelte modeller har også kannefunksjon. Tiden det tar å brygge en kopp vil typisk være mellom 20 og 30 sekunder. Det er denne typen kaffemaskiner man finner mest av rundt om på norske arbeidsplasser, på bensinstasjoner, kiosker og andre steder som selger kaffe til folk i farten.

Kapsel- og podsmaskiner

Her er prinsippet det samme som for friskbryggere. Kaffen er imidlertid porsjonspakket og teknologien er annerledes. Man plasserer koppen, trykker på en knapp og maskinen lager det produktet man har valgt. 

Instantmaskiner/Liquid Coffee

Instantmaskiner bruker pulverkaffe som tilsettes vann. Kaffekonsentrat (liquid coffee) kommer i lufttette pakninger (bag-in-box). De tilsettes vann i tilhørende dispensere.

Tilberedningstiden er kort, og disse løsningene benyttes gjerne på steder der mange skal ha kaffe på en gang, eller på steder med spesielle krav til hygiene og minimal innsats fra ansatte.

European Coffee Brewing Centre tester og godkjenner traktere og friskbryggere ut fra gitte krav til kontakttid og temperatur. En oversikt over alle godkjente maskiner finnes HER.


  • De fleste drikker kaffen sort uten tilsetting av melk eller sukker. Sørg for at dere skaffer en løsning som greier å brygge en tilfredsstillende kopp sort kaffe.
  • De fleste kaffeautomater kan levere en rekke ulike drikker. Vær klar over at dere kan bestemme selv hvilket utvalg dere ønsker å tilby ansatte eller kunder.
  • Det er hyggelig med fint design og smarte løsninger, men hold hodet kaldt og fokuser på resultatet i koppen.
  • Ikke gå dere vill i tekniske løsninger. Dere trenger ikke å kunne alt. Overlat til tilbyderne å komme med forslag basert på deres beskrivelse av behov.

Serviceavtale

Regelmessig service sikrer bedre kaffe og forlenger levetiden på ditt kaffeutstyr. Vi anbefaler å tegne en serviceavtale med din leverandør. Det må avklares hvem som skal ha ansvar for det daglige/ukentlige vedlikeholdet. Et alternativ er at bedriften oppnevner en «superbruker» som får utvidet opplæring av leverandøren og deretter får ansvar for at daglig/ukentlig vedlikehold blir utført. I mange tilfeller vil også vedkommende være bedriftens kontaktperson mot leverandør.

TOTAL SERVICEAVTALE 

For noen aktører kan det kanskje være aktuelt med en total serviceavtale. Da tar leverandøren ansvar for all drift av kaffemaskinene (bestiller kaffe og tilbehør, etterfyller kaffe, tømmer grutbeholder, etc.) samt vedlikehold og service av maskinen. Dette er den dyreste løsningen og alt ansvar for oppfølging legges på leverandøren. Det er imidlertid ikke alle leverandører som har mulighet til å tilby en slik tjeneste. 

TEKNISK OG FOREBYGGENDE VEDLIKEHOLD

Kunden betaler en fast sum for at leverandøren kommer med faste intervaller og gjennomfører nødvendig teknisk og forebyggende vedlikehold. Det er vanlig å avtale responstid i forhold til lokasjon. 

Vi anbefaler at du lar leverandøren beskrive servicekonseptet på den tilbudet løsningen. De ulike maskinene vil ha ulike behov, og det er derfor ikke hensiktsmessig å stille spesifikke krav på alle områder. Det viktigste er å ende opp med et relevant service-nivå som er tilpasset utstyret som skal leveres.

Leverandøren bør spesifisere:

  • Anbefalt serviceintervall
  • Hva er inkludert mellom de faste intervallene
  • Responstid
  • Tilbys det lånemaskin ved eventuell nedetid
  • Reservedeler, hva er inkludert og hva er ikke inkludert
  • Hva forventes av kunden/hva må kunden gjøre selv
  • Hva inngår ikke i avtalen
  • Pris
  • Garantier
  • Mislighold
  • Eventuelle fordeler

Kunden bør spesifisere:

  • Hvilket servicenivå ønskes; totalservice eller kun teknisk og forebyggende vedlikehold
  • Hva er normal arbeidstid på stedet
  • Ønsket responstid
  • Krav om lånemaskin ved eventuell nedetid

Renhold

Uansett hva slags utstyr man velger, kreves regelmessig renhold. Belegg og fettstoffer fra kaffen kan tette de tynne slangene og rørsystemet i kaffemaskinen og feste seg på innsiden av kaffekanner og termoser. Dette setter usmak på kaffen og kan forkorte maskinenes levetid. Avleiringer fra humus og urenheter i vannet kan også sette usmak på kaffen.

Ferskbrygget kaffe smaker best fra rent utstyr. Sørg for gode rutiner både når det gjelder renhold og generelt vedlikehold av kaffemaskiner og utstyr.


Type leverandører

De aller fleste som anskaffer større kaffeløsninger velger én leverandør som tar hånd om alt. I en slik totalpakke inngår maskiner, kaffe  og andre produkter, opplæring, service og vedlikehold. 

Det kan imidlertid være grunner for å skille dette, og da er det greit å vite at det finnes aktører som kun leverer maskiner og utstyr og som samarbeider med ulike kanffeleverandører.

Maskinleverandørene leverer kaffemaskiner i alle typer og prisklasser. 

Kaffeleverandørenes hovedprodukt er kaffe. Enten brent selv eller importert ferdig brent til Norge. 


Tildelingskriterier

Det er gjerne tre kriterier man legger vekt på når det gjelder valg av kaffeløsning.

  • Smak
  • Kvalitet og produktegenskaper
  • Pris

Smak

Smak er vanskelig, men viktig. Man kan til en viss grad stille krav til kaffen i en anbudsforespørsel, men det krever kunnskap og at man på forhånd har blitt enige om hva slags smaksprofil, brenningsgrad og tilberedningsmetode man skal etterspørre.

Ønsker man en systemleverandør som tilbyr et totalkonsept hvor kaffe inngår, er det enklest å legge inn smakstester i anbudsprosessen og la dette bli et av tildelingskriteriene. Les mer om smakstest.

Dere kan be om leverandørbesøk slik at dere får smakt kaffe tilberedt på det utstyret dere vurderer. 

Dersom smak og smakstester skal være en del av tildelingskriteriene og vektes, må alle tilbyderne få anledning til å presentere sin kaffe. Dersom man ikke har anledning til å gjennomføre smakstesting med alle, må dette til- delingskriteriet utelates. Dersom man kjører en prekvalifisering og velger ut et antall tilbydere som går videre, kan man legge inn smakstesting i denne fasen. 

Kvalitet og produktegenskaper

Det er viktig å vær tydelig på hva man trenger. Det er imidlertid ikke så lett å vite hva man skal spørre etter når man ikke har tilstrekkelig kunnskap verken om kaffe eller de tekniske løsningene.

En måte å skaffe seg oversikt på er å gjennomføre et forprosjekt som har til hensikt å avdekke hva de faktiske behovene er. Leverandørene vil kunne svare på det meste og vil også kunne gi gode råd underveis.

Vi vil anbefale å liste opp alle absolutte krav i et skjema som alle tilbyderne kan svare JA eler NEI på. Enkelte krav dere stiller kan trenge noe utfyllende informasjon. Sørg for å ha en ekstra kolonne hvor dere kan utdype kravet eller forklare nærmere.

Krav som ikke er absolutte, men som allikevel vil bli evaluert, bør listes opp i samme skjema. Dette gjelder både krav til produkt, funksjon og service.

Unngå upresise formuleringer

Dersom dere knytter betegnelser som ”enkel”, ”god” eller ”rask” til kravene,  er det viktig å være konkret og tydelig. 

Det er en sammenheng mellom pris og kvalitet på råvaren. Det er også sammenheng mellom bryggetid og kvalitet på det som leveres i koppen. Det kan fort bli inkonsekvent om man ikke forstår hva man egentlig ber om.

Dersom man både stiller krav om at kaffen skal være ”god” og at den skal tilberedes ”raskt” kan dette virke mot hverandre. Forsøk derfor å unngå ord som gir rom for skjønn eller subjektive opplevelser. Vær konkret og still krav det går an å møte, uten at det ene slår det andre i hjel.

Hva er god kaffe? Hva er rask bryggetid? Hva er stille?

Pris

Skal man kunne sammenligne pris mellom de ulike tilbyderne må forutsetningene være spesifisert. Dersom du ber om pris per kopp må dere spesifisere hvor mye ferdig drikke det skal være i koppen. 

Norsk Kaffeinformasjon anbefaler minimum 60 gr kaffe per liter vann for traktere og friskbryggere. 

Det er pris- og kvalitetsforskjeller på kaffe og dette henger som regel sammen. Dersom dere har en klar formening om pris, børe dere formidle dette. 

  • Utstyr, ingredienser, tilbehør og service prises separat
  • Spesifiser antall ml i hver kopp av hvert produkt. Vi anbefaler 1,6 dl. som enhet. Med dette menes 1,6 dl ferdig drikke i kopp.
  • Be om pris pr kg kaffe 
  • Spesifiser hva serviceavtalen skal inneholde.
  • Eventuelle forpliktelser i forhold til volum (må kjøpe en viss mengde)

Fastpris

Råkaffeprisene fastsettes på internasjonale børser og kan svinge som følge av naturmessige forhold. Krav om fastpris i hele avtaleperioden vil derfor være problematisk ettersom råkaffeprisene både kan stige og synke ganske betydelig. 

Mange leverandører vil ikke akseptere å levere tilbud på fastpris. 

Man kan legge inn i avtalen at pris- justering skal meldes i god tid (1-3 mnd) og at prisen vil basere seg på råvareprisen/dollarkurs.

Vær spesifikk ved innhenting av pris hos de ulike tilbyderne. Da er det enklere å sammenligne pris.

Tenk på dette!

  • God kaffe kan ødelegges av dårlig utstyr eller feil bruk. Godt utstyr kan ikke redde dårlig kaffe.
  • Ikke la dere blende av avansert teknologi eller lekkert design. Dersom kaffen ikke smaker, vil det fort oppstå misnøye blant de ansatte. 
  • Gode råvarer kommer ikke til sin rett dersom kaffen ikke tilberedes etter anbefalte regler når det gjelder tid og temperatur. Slurvete rutiner når det gjelder service og renhold kan ødelegge smaken. Det er altså summen av flere forhold som avgjør om man får en tilfredsstillende løsning.
  • Vekter dere pris framfor kvalitet, kan dere på sikt ende opp med en dyrere løsning. Vår erfaring er at brukernes misnøye med en dårlig kaffeløsning fører til økte kostnader. Kaffen må byttes ut eller doseringen per kopp må økes. Da ryker forutsetningene i tilbudet.
  • Brukervennlighet, funksjonalitet og ikke minst servicekonseptet blir viktig i hverdagen. Dette bør vektes på linje med pris og kvalitet.

Miljømessige og sosiale krav

Grønne og innovative anskaffelser blir stadig mer sentralt når store bedrifter skal foreta innkjøp. Det offentlige stiller krav til sertifiserte produkter, og private virksomheter følger etter. Kaffeløsninger er intet unntak.

Bærekraftig jordbruk, sosialt ansvar, rettferdig handel, energi- og miljøvennlige løsninger og ikke minst sunne produkter er i fokus. Hele leverandørkjeden gjennomgås, og utvalget av sertifiserte produkter har blitt mye større de siste årene. 

Det finnes en rekke nasjonale og internasjonale merkeordninger som dekker de fleste kravene som innkjøpere av kaffeløsninger forholder seg til. 

Ø-merket til Debio er en norsk merkeordning for økologiske produkter. Rainforest og Fairtrade er kjente sertifiseringer for bærekraftig jordbruk, sosialt ansvar, rettferdig handel.

Miljømerket Svanen stiller miljøkrav til produkter, mens Grønt Punkt sørger for material -og energigjenvinning av emballasje.

Forbrukerrådet har en utmerket oversikt over ulike merkeordninger på forbrukerradet.no.

Sertifiseringer gir dokumentasjon og sikkerhet for innkjøpere, men det er ikke uten problematiske sider. Disse store internasjonale ordningene koster penger for fattige bønder i utviklingsland, de kan være byråkratiske og det krever et stort apparat for å administrere dem. 

Ved siden av de store internasjonale sertifiseringsordningene, finnes en rekke initiativer fra ulike brennerier for å hjelpe kaffedyrkere og deres familier i produsentlandene. Mange handler direkte med kooperativer eller produsenter, slik at en større andel av betalingen går til bonden.

Mye av kaffen dyrkes og foredles økologisk, selv om det ikke kan dokumenteres. 

  • Skal kaffen være dobbelstertifisert, altså både «rettferdighetssertifisert» og økologisk?
  • Skal man stille krav til at leverandøren skal ha et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem som EMAS, ISO 14001, Miljøfyrtårn eller tilsvarende?   
  • Har man forventninger om at leverandøren skal være en strategisk samarbeidspartner som aktivt bidrar til tiltak som reduserer miljøbelastningen?

Merk at sertifisert kaffe ikke handler om smak og kvalitet på råvaren eller det brente produkt. Sørg derfor å prioritere når det kommer til vekting av de ulike kriteriene. Dersom den sertifiserte kaffen kommer dårlig ut på smakstestene, så må dere ta et valg. 

Når man stiller krav om sertifiserte produkter må man være villig til å akseptere en noe høyere pris. 


Kaffebrennerier i Norge

Interessen for kaffe har økt jevnt og trutt, og bare på fem år har antall brennerier nesten doblet seg. Nedenfor finner du en oversikt over kaffebrennerier i Norge.

Oslo

Fuglen Coffee Roasters
St. Hallvards gt. 33, 0192 Oslo

Kafeteros
Nordahl Bruns gate 15, 0165 Oslo
Telefon: 92 60 24 49

Kaffa AS
Enebakkveien 117, 0680 Oslo
Telefon: 22 19 20 90

Kaffebrenneriet AS
Grønlandsleiret 32, 0190 Oslo
Telefon: 22 46 13 90 

Lippe Coffee Roastery
Rosenholmveien 6, 1252 Oslo
Telefon: 40 00 57 59

Maridalen Brenneri
Sørbråtveien36, 0891 Oslo
Telefon: 920 93 527

My Ugly Baby
Youngsgt. 9, 0181 Oslo
Telefon: 23 65 31 90

Norð Brenneri
Tvetenveien 162, 0671 Oslo
Telefon: 23 39 48 11

Solberg & Hansen AS
Enebakkveien 125, 0680 Oslo
Telefon: 23 03 68 20

Supreme Roastworks
Thorvald Meyers gate 18 A, 0555 Oslo
Telefon: 22 71 42 02

Talormade
Maridalsveien 87, Bygg 7
0461 Oslo

Tim Wendelboe AS
Grüners gate 1, 0552 Oslo
Telefon: 400 04 062


Viken

Joh. Johannson Kaffe AS
Filipstadveien 11 /13, 0250 Oslo
Telefon: 21 63 64 71

AS Pals
Billingstadsletta 38, 1396 Billingstad
Telefon: 66 77 05 00

Black Cat Kaffe og Tehus
Grini Næringspark 8D, 1361 Østerås
Telefon: 22 06 29 90

Den Gyldne Bønne
Ringeriksveien 187, 1339 Vøyenenga
Telefon: 67 18 05 10

 La Crema Kaffe
Austadgt. 41, 3043 Drammen
Telefon: 477 46 779 

Mikels Kaffeverksted
Eikekroken, Skedsmokorset
Telefon: 407 20 018

Øst Kaffekompani
Hydrogenfabrikken, Øraveien 2, 1630 Gamle Fredrikstad
Telefon: 452 70 771

Røverkaffe
Storgata 32, 0101 Fredrikstad
Telefon: 90682219

Takelund Kaffebrenneri
Børtevannsveien 5, 1730 Ise

Ørje Kaffebrenneri
Hammerveien 12, 1870 Ørje
Telefon: 930 25 175

Su Casa Coffee
Larkollveien 10, 1570 Dilling
Telefon: 465 43 739

Hringariki Kaffebrenneri
Koksrudveien 4, 3530 Røyse
Telefon: 414 07 856

Scandinavian Alps
Skogvegen 34, 3560 Hemsedal
Telefon: 99 48 38 10


Vestfold og Telemark
Crema Kaffebrenneri AS
Råstadveien 186, 3239 Sandefjord
Telefon: 33 42 87 87 

Håndverkeren Kaffebrenneri
Kongensgate 17, 3211 Sandefjord
Telefon: 91 37 35 36

Ild og Bønner
Skiens gate 18, 3912 Porsgrunn
Telefon: 472 88 794

Kragerø Kaffebrenneri
Helleveien 21, 3770 Kragerø
Telefon: 41 00 31 53

Farstad & Co
Kverndalsgata 8, Skien
Telefon: 997 37 205


Innlandet
Balke Kaffe
Storgata 24, 2335 Stange
Telefon: 451 56 060

Mjøsen Kafferøsteri
Steinrøysa 30, 2315 Hamar
Telefon:

Lillehammer Kaffebrenneri
Industrigt. 31 C, 2619 Lillehammer
Telefon: 906 13 061

Kaffi
Håmmålvollveien 178, 2550 Os I Østerdalen
982 59 326


Agder
Torungen Kaffe
Postboks 115, 4801 Arendal
Telefon: 900 35 534 

Mukasa Kaffebrenneri
Vikaveien 16, 4817 His
Telefon: 90 21 21 90

Cemo AS
Birkedalsveien 26, 4640 Søgne
Telefon: 38 16 66 20

Carlos’ Coffee
Boen Bruk, 4658 Tveit
Telefon: 99 22 86 15

Southern Coffee
Birkedalsveien 26, 4640 Søgne
Telefon: 920 47 845

Tiara Kaffebrenneri
Rådhusgt. 4, 4611 Kristiansand
Telefon: 941 92 498

Corado Coffee Roasters
Doneheia 74A, 4516 Mandal
Telefon: 485 00 849

Austad Kaffibrenneri
Gamle Austadvei 120, 4580 Lyngdal
Telefon: 47 60 25 86

Justlia Kaffebrenneri
Justlia 46, 4634 Kristiansand


Rogaland
Radikal Roasters
Hillevågsveioen 101, 4016 Stavanger
Telefon: 467 97 576

Rogaland Kaffehus
Halvorstraen 56, 4077 Stavanger
51 59 80 20

Stavanger Kaffebrenneri AS
Oddahagen 36, 4031 Stavanger
Telefon: 51 80 09 86

Kokko Kaffebar og Brenneri
Østervåg 43, 4006 Stavanger
Telefon: 971 78 143

Austrått Kaffebrenneri
Strandgata 7 4307 Sandnes
Telefon: 98 21 25 14

Ngopi Kaffebrenneri
Goemyr 23, 4324 Sandnes
Telefon: 997 29 938

Mocca Egersund
Storgaten 29, 4370 Egersund
Telefon: 986 66 040

Haugesund Kaffilab
Skjoldavegen 5, 5525 Haugesund
Telefon: 948 42 500

Myksvoll Mikrobrenneri
Røyslandsfeltet 45, 4387 Bjerkreim
Telefon: 416 69 151


Vestland
Jacobs Douwe Egberts Norge AS
Midtunhaugen 6, 5224 Nesttun
Telefon: 55 92 66 00

Bergen Kaffebrenneri AS
Kong Christian Frederiks plass 4, 5006 Bergen
Telefon: 920 13 469

Voss Kaffi
Kleivavegen 576, 5706 Voss
Telefon: 461 84 070

Merand Kaffe
Lekvemogata 12 B, 5700 Voss
Telefon: 47 16 47 09

Sognefjord Kaffibrenneri
Fjørevegen 22, 6856 Sogndal
Telefon: 970 90 778


Møre og Romsdal
Madelynn Coffee
Gerhard Voldnes veg 11, 6090 Fosnavåg
Telefon: 454 69 787

Patrick Volckmar AS
Freiveien 8, 6511 Kristiansund
Telefon: 71 67 97 97

Jacu AS
Parkgata 18 A, 6003 Ålesund
Telefon: 99 72 88 02

Precious Bean Roasters
PB. 181, 6030 Langevåg
Telefon 90 85 89 16

Fjellbrent Kaffebrenneri
Øvre Åsen, 6320 Isfjorden
Telefon : 40 54 55 21


Trøndelag
Kjeldsberg Kaffebrenneri AS
Båtsmannsgata 1, 7042 Trondheim
Telefon: 73 60 02 00

Klæbu Sjokoladefabrikk
Vikingvegen 7A, 7540 Klæbu
Telefon: 40 65 92 57

Storm Kaffe
Jarleveien 8, 7041 Trondheim, Norway
Telefon: 966 44 333

Pala Kaffebrenneri
Nardoveien 10, 7043 Trondheim
Telefon: 907 42 362

Langøra Kaffebrenneri
7506 Stjørdal
Telefon: 41 53 03 01

Øver-Bakken Kaffebrenneri
Sandvollanvegen 716 A, 7670 Inderøy
Telefon: 98 28 73 22

Polar Bear Coffee Roasters
Søndre gate 27, 7010 Trondheim


Nordland
Handelsstedet Forvik AS
8976 Vevelstad
Telefon: 75 03 71 25

Kaffebrenneri Brent
Sigerfjordveien 288, 8406 Sortland
Telefon: 413 55 538

Bønner i byen AS
Bodøsjøveien 50, 8013 Bodø
Telefon: 992 28 664

The Coast Coffee
Hamnholmveien 42, 8764 Lovund
Telefon: 46842408

Hindø Kaffebrænderi
Sigerfjordveien 288, 8406 Sortland
Telefon: 400 60 774

Strøm Eriksen AS
Nansenvegen 32a, 9006 Tromsø
Telefon: 941 75 612

Keans Beans
Midnattsolveien 1778, 8315 Laukvik
Telefon: 486 12 535

Munin Coffee Roasters
Nytorget 5, 8622 Mo i Rana
Telefon: 994 03 386


Troms og Finnmark
Jørgensen Kaffebrenneri
Yrkesskoleveien 20, 9510 Alta
Telefon: 932 82 124

Kaffekiin
Sentrum 18, 9151 Storslett
Telefon: 973 42 696

Senja Roasters AS
Tranøyveien 3935, 9392 Stonglandseidet

Ny godkjent kaffetrakter fra OBH Nordica

Kaffetrakteren OBH Blooming Coffee Maker ble nylig godkjent av European Coffee Brewing Centre.

Den nordiske produsenten av husholdningsartikler har nå to godkjente kaffetraktere i markedet; Blooming Coffee Maker og Legacy. Begge tilfredsstiller alle krav som skal til for å tilberede en god kopp kaffe. 

Kaffetrakteren er nordmenns førstevalg når det kommer til bryggeutstyr, og det er gledelig at produsentene satser på kvalitet. 

– Korrekt tid og temperatur under tilberedningen er en forutsetning for et godt resultat. En godkjent trakter skal trekke ut riktig mengde kaffestoffer og gi en balansert drikk, forklarer Stig Hiller, teknisk sjef i European Coffee Brewing Centre (ECBC). Trekker vi ut for mye blir kaffen besk og bitter, trekker vi ut for lite blir kaffen tynn og smakløs. 

Stadig stigende kaffeinteresse i befolkningen har ført til at forbrukerne har blitt mer kravstore. Det er stadig større interesse for råvare og opprinnelse, og med det følger en økning i salget av godkjente traktere.

Testsenteret ECBC drives av Norsk Kaffeinformasjon og ligger i Oslo. ECBC er det eneste uavhengige testsenter i sitt slag i Europa, og har opplevd stor pågang fra produsenter i Europa og Asia. ECBC samarbeider med Specialty Coffee Association (SCA), som har en tilsvarende ordning for det amerikanske markedet. 

De kravene som ECBC jobber etter er ikke av ny dato. Det ble gjort banebrytende forskning i USA på 1950-tallet, da National Coffee Association i USA gjennomførte studier for å for å finne ut hvordan man best kunne definere «kaffekvalitet». Resultatet av disse studiene har lagt grunnlaget for prinsippene om god kaffetilberedning.

Følgende produsenter har modeller for hjemmemarkedet som er godkjent av ECBC:
AEG, Braun, Bravilor Bonamat, Electrolux, De’Longhi, Kitchen Aid, Melitta, Moccamaster, OBH, Russell Hobbs, Sage, Severin og Wilfa.

Les mer om trakteren her

Bilde som viser kaffetrakter fra OBH

OBH Nordica er et nordisk selskap med opprinnelse i Sverige og Danmark. I 2002 ble svenske Nordica, som ble grunnlagt 1959, slått sammen med danske OBH og ble til OBH Nordica. I dag finnes nasjonale selskaper i Sverige, Danmark, Norge og Finland og de driver også virksomhet i Kina.

Siden 2015 inngår OBH Nordica i Groupe SEB, et verdensledende selskap innen husholdningsproduktbransjen med over 34 000 ansatte i 150 land. Groupe SEB har sitt hovedkontor i Frankrike og har aner tilbake til 1857.

Godkjenningsprogram for kaffekverner

European Coffee Brewing Centre (ECBC) drives av Norsk Kaffeinformasjon, og har siden 1975 testet og godkjent kaffetraktere både for det private og profesjonelle markedet. Nå lanseres et nytt godkjenningsprogram for kaffekverner beregnet på det stadig voksende hjemmemarkedet.

En økende kaffeinteresse i befolkningen stimuleres av veksten i kaffebarer, en dobling av antall kaffebrennerier og et stadig større utvalg av kaffe i dagligvarehandelen. Netthandel gjør spesialkaffe tilgjengelig for alle. Bevisste forbrukere etterspør kvalitet, både når det gjelder råvare og utstyr. Ulikt tilberedningsutstyr har funnet veien til kjøkkenbenken, og som en naturlig konsekvens av dette har salget av hele bønner økt gjennom flere år.

Med hele bønner følger økt salg av kaffekverner, men er dette kun en fordel for forbrukerne?

Bilde av Marit Lynes

– Nei, sier Marit Lynes i Norsk Kaffeinformasjon. – Billige «krydderkverner» som markedsføres som kaffekverner knuser kaffebønnene istedenfor å skjære dem i jevnstore partikler. Resultatet blir dårligere enn om du kjøpte ferdigmalt kaffe, understreker Lynes. 

Dette er bakgrunnen for at Norsk Kaffeinformasjon og European Coffee Brewing Centre nå lanserer et nytt godkjenningsprogram for kaffekverner for hjemmemarkedet.

– Hele bønner holder lenger på smaks- og aromastoffene enn ferdigmalt kaffe. Jo tettere opp til bryggingen kaffen kvernes, jo bedre resultat får du i koppen. Hele bønner gir også rom for å eksperimentere med malingsgrader i forhold til ulike bryggemetoder. Dette forklarer Stig Hiller, teknisk sjef i ECBC, og ansvarlig for det nye testprogrammet. Sammen med kollega Ole Sønstebø har han testet mange kaffekverner fra de billigste til de dyreste, og det er stor forskjell på resultatene. 

Kun filterbrygg 

– Det finnes ingen godkjenningsordning for espressomaskiner, og det finnes heller ingen standard malingsgrad for espresso. Selv om de fleste hjemmekvernene har innstilling for ulike malingsgrader, vil vi konsentrere oss om det området som dekker filterbrygging, sier Ole Sønstebø i ECBC.

Mesteparten av kaffetilberedningen i Norge foregår etter filtermetoden, enten på trakter eller på ulikt utstyr for håndbrygg. 

Hvorfor godkjenningsprogram

Dette gjennomføres ikke som en bred forbrukertest, men bygges opp som et godkjenningsprogram, tilsvarende ordningen for kaffetraktere. 

Bilde av godkjenningslogo for kaffeutstyr

– Godkjenningsprogrammet for kaffetraktere har vi hatt siden 1975, og det har vært svært vellykket, sier Marit Lynes. – Stadig flere produsenter ønsker å tilby modeller som tilfredsstiller kravene til ECBC, og forbrukerne har mange godkjente modeller å velge blant. Det er ikke tvil om at dette har hevet kaffeopplevelsen, og vi håper på samme effekt med dette kvernprogrammet. 

Mange store produsenter av kverner er i dialog med ECBC, og flere inviteres nå til å ta kontakt. 

– Godkjenningsmerket skal gi en trygghet for forbrukeren, understreker Stig Hiller.

Hva testes?

– Vi tester presisjon, konsistens, temperatur og retensjon, ikke brukervennlighet og design. Støy eller hastighet er heller ikke avgjørende for om kvernen blir godkjent, selv om dette kan være interessant for forbrukeren. Det er viktigere at kvernen er presis enn at den går noen sekunder raskere, sier Hiller

1. Presis malingsgrad
Ujevn malingsgrad fører til et underekstrahert eller overekstrahert brygg. For stor mengde av de minste partiklene – såkalte «fines» – fører til at kaffen blir overekstrahert og bitter. Med for mange store partikler – boulders – vil vannet renne for fort igjennom, og kaffen blir underekstrahert.

Stor mengde «fines» påvirker også retensjonen ved at de lettere fester seg på innsiden og blir liggende i kvernen. 

Vi måler malingsgrad ved hjelp av siktanalyse. Da får vi fram en oversikt over størrelsen på kaffekornene. Disse måles i micron(μ). 68% eller mer skal ligge mellom 425 micron og 850 micron. Da har vi en uniform og god spredning i malingsgraden.

Bilde av utstyr for måling av malingsgrad for kaffe
Malingsgrad måles ved hjelp av siktanalyse.

2. Konsistens
En kvern skal levere konsistente målinger av malingsgrad under test. En kvern som ikke leverer det samme resultat gang etter gang krever justeringer. Vi sammenholder resultatene fra siktprøvene på totalt 6 kg, og kontrollerer avvik. Dersom andelen veldig fine partikler («fines») er på mer enn 20% (425 micron) vil ikke kvernen bli godkjent.

3. Temperatur
Dersom kaffen utsettes for høye temperaturer under kverning kan kaffen bli ødelagt. Frigjøring av smaks- og aromastoffer starter raskere. Temperaturen stiger ved friksjon mellom knivene og kaffebønnene. Vi bruker infrarød temperaturmåler på kaffen før og umiddelbart etter kverning. Vi måler tre ganger på henholdsvis 30 og 60 gram. Dersom temperaturen stiger mer enn 10 grader under kverning av 60 gram, vil det påvirke ekstraksjonen og kvernen blir ikke godkjent. 

4. Retensjon
Det kan være kafferester i kvernhuset eller i utløpet. Dette gjelder særlig de aller fineste partiklene. Det kan bygge seg opp over tid, og kaffen vil harskne. Gamle kafferester vil kunne løsne plutselig, og blande seg med den nye kaffen. Det kan også gi feil mengde ved at det enten blir for mye eller for lite.

Vi foretar 10 målinger på henholdsvis 30 og 60 gram, og finner total retensjon ved å åpne kvernen og veie eventuelle kafferester.

Retention (eng) – retensjon – tilbakeholdelse.

Lisensavtale

Godkjenningsordningen for kaffekverner er basert på en lisensavtale mellom produsent og ECBC. Produsenten forplikter seg til å bære godkjenningsmerket og informere om riktig malingsgrader i forhold til bryggemetode. ECBC forplikter seg til å markedsføre godkjente kverner og sammen med   Norsk Kaffeinformasjon drive informasjonsarbeid ut mot publikum. Kvernene godkjennes for fem år  for deretter å re-testes. 

Bilde av Stig Hiller, teknisk sjef hos ECBC
Stig Hiller
Bilde av Ole Sønstebø, teknisk konsulent hos ECBC
Ole Sønstebø

Electrolux lanserer ECBC-godkjent trakter

Electrolux har en sterk posisjon innen kjøkkenutstyr, både for profesjonelle og forbrukere, og er en av verdens ledende produsenter innen husholdningsapparater. Nå lansere de en ny serie kaffetraktere godkjent av European Coffee Brewing Centre (ECBC).

Markedet for filterkaffe er stort og kaffetrakteren er fremdeles det de fleste benytter, ikke bare i Norge men i en lang rekke land. Electrolux har vært i dette markedet lenge, og har nå investert både tid og ressurser for å utvikle en kaffetrakter som tilfredsstiller de strengeste krav til et godt brygg. Norsk Kaffeinformasjon anbefaler ECBC-godkjente traktere.

– Den store interessen for ulike bryggemetoder i kombinasjon med økt bevissthet om opprinnelse, foredling, brenning og tilberedning har ført kaffe til et nytt nivå. Denne utviklingen ville vi være med på, sier Ingrid de Vries, European Category Manager Small Domestic Appliances.

Bilde av kaffetrakter på kjøkkenbenken.

Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon, gratulerer Electrolux.

– Det er svært gledelig at anerkjente produsenter satser på denne godkjenningsordningen, sier Lynes. – Tilbudet av godkjente traktere blir stadig større, noe som kommer kaffeglade forbrukere til gode. Marit Lynes oppfordrer alle som skal kjøpe ny kaffetrakter om å se etter godkjenningsmerket.

Bilde av kaffetrakter

Explore 7 er den første ECBC-godkjente trakteren fra Electrolux. Denne lanseres i det nordiske markedet, mens AEG-versjonen først og fremst vil bli solgt i Tyskland og Benelux-landene under navnet Gourmet 7.

Riktig tid og temperatur under bryggingen
Korrekt tid og temperatur under tilberedningen er en forutsetning for et godt resultat. En kaffetrakter godkjent av ECBC gir garanti for et riktig ekstrahert brygg. En riktig tilberedt kopp kaffe skal bestå av 98,5 prosent vann. Resten er oppløselig «kaffestoffer» fra de brente og malte bønnene.

– En godkjent trakter skal trekke ut riktig mengde og gi en balansert drikk, forklarer Stig Hiller, teknisk sjef i ECBC. Trekker vi ut for mye blir kaffen besk og bitter, trekker vi ut for lite blir kaffen tynn og smakløs. Han er veldig fornøyd med at Electrolux har oppnådd godkjenning for sitt nye produkt.

ECBC tester traktererens evne til å brygge en god kaffe. De kravene som ECBC jobber etter er ikke av ny dato. Det ble gjort banebrytende forskning i USA på 1950-tallet, da National Coffee Association i USA gjennomførte studier for å for å finne ut hvordan man best kunne definere «kaffekvalitet». Resultatet av disse studiene har lagt grunnlaget for prinsippene om god kaffetilberedning.

Se oversikt over ECBC-godkjente kaffemaskiner.

Bilde av godkjenningslogo for kaffeutstyr

Norge – ditt nærmeste kaffeland

Norge er ikke bare ditt nærmeste ferieland, men også ditt nærmeste kaffeland. Hvorfor ikke benytte anledningen til å bli bedre kjent med hva som finnes av fantastiske og eksotiske kaffeeventyr rundt omkring i landet vårt? Når du allikevel skal tilbringe sommeren her!

De aller fleste blir i Norge denne sommeren.  Enten hjemme, på hytta, på campingplassen eller kanskje på bil- eller sykkeltur. Hvorfor ikke benytte anledningen til å være litt kreativ også når det gjelder kaffe. Ikke bare gjøre som du alltid gjør, men faktisk spandere litt ekstra tid på det sorte gullet.

Besøk et kaffebrenneri!

På få år har antallet norske kaffebrennerier mer enn doblet seg. Over 70 brennerier fra Alta i nord til Kristiansand sørger for at duften av nybrent kaffe sprer seg til kaffeglade naboer.

Mange av dem ligger i populære ferieområder og tar mot besøk. Her er et lite utvalg:

Fuglen Coffee Roasters Oslo

Bilde fra Fuglen kaffebar og brenneri i Oslo.

Bilde som viser flasker med drikke, kaffeposer og boller.

Fuglen er en legendarisk kaffe- og cocktailbar + vintagebutikk i Oslo sentrum med avlegger i Tokyo. For noen få år siden åpnet Fuglen brenneri og kaffebar i Gamlebyen. En virkelig hyggelig nabolagskafe med fantastisk kaffe og rutinerte folk som gjerne deler sin kunnskap med kaffeinteresserte gjester. Brenneriet er en del av kaffebaren og om du har litt flaks kan du overvære en brenning, enten av Bjørnar Hafslund eller Ludvik Bonna Hopstock, som driver stedet. En perle i et spennende nabolag!

Adresse: St. Hallvards gate 33H Oslo

Kragerø Kaffebrenneri

Bilde fra Kragerø kaffebrenneri

Sommerbilde fra havna i Kragerø

Kragerø er ren sommeridyll, og midt i sentrum finner du Kragerø kaffebrenneri med eget utsalg. Her går det an å få en god kopp kaffe og ferske bakervarer. Midt i lokalet finner du en knallrød brennemaskin som er i sving flere kvelder i uka. Petter Dahlgren og Viviane da Silva Santos driver brenneriet og her kan du slå av en kaffeprat og kjøpe med deg fersk kaffe. De tilbyr også litt forskjellig bryggeutstyr om du skulle trenge det.

Adresse: Torvgata 9 Kragerø

Tiara Kaffebrenneri, Kristiansand

Bilde fra Tiara kaffebar i Kristiansand

Bilde av mann som brenner kaffe i Kristiansand

I Kristiansand finner du Tiara Kaffebrenneri. De har kaffebar i Markens gate og i Rådhusgata og holder åpnet hver dag bortsett fra søndager. I Rådhusgata 4 finner du brenneriet, og har du flaks kan du overvære en brenning. Spør etter Hushtar Naman! Og er du først i Kristiansand må du stikke innom iskrembutikken Sval Gelato og Kaffe og nyte noen av fristelsene.

Adresse: Rådhusgata 4, Kristiansand

Voss Kaffi, Raundalen

Flyfoto av Mjølfjell ungdomsherberge på Voss

Bilde av eierne av Voss Kaffibrenneri

Voss Kaffi holder til helt øverst i Raundalen (699 moh), nærmere bestemt på Mjølfjell Ungdomsherberge. Stedet ble bygget i 1939 og er et fantastisk koselig sted med eget stopp på Ørneberget på Bergensbanen. Her brennes det kaffe flere ganger i uka og gjestene kan være med på både brenning og kaffesmaking – eller cupping som det heter på kaffespråket. På Mjølfjell serveres egne brenninger sammen med hjemmelaget mat og fersk stekt brød til frokost, lunsj og middag – og selvfølgelig kan alle gjestene ta med kaffe på tur i den vakre naturen, mens de bader i bassenget, varmer seg i saunaen eller nyter en av de utallige toppturene tilgjengelig rett utenfor døren.

Adresse: Kleivavegen 576, Voss

Jacu Coffee Roasters, Ålesund

Bilde fra Jacu kaffebrenneri i Ålesund

Bilde fra Jacu kaffebrenneri i Ålesund

Jugendbyen på Sunnmøre er blant de mest besøkte turiststedene i Norge, og her finner vi også et kaffebrenneri i øverste sjikt. Jacu drives ikke en vanlig kaffebar, men brenneriet holder åpent og tar i mot besøkende fire uker i sommer – nærmere bestemt 20. juli -14. august mellom 10 og 15.

Jacu Coffee Roasters har holdt på siden 2011 og drives av Anne Birthe og Oliver Hanken og Gunnar Lillevold. I den nedlagte trafostasjonen har de innredet flotte lokaler med kunst på veggene. Med jevne og ujevne mellomrom inntar Studio Hugo Opdal kaffefabrikken med kunst i verdensklasse. Om du er i Ålesund i sommer bør du absolutt stikke innom for en kaffeopplevelse utenom det vanlige.

Adresse: Parkgata 18A, Ålesund

Fjellbrent Kaffebrenneri, Romsdalen

Bilde av en som heller kaffe fra Chemex i Romsdalen

Romsdalen byr på storslått natur og er et eldorado for fjellglade mennesker. Trollstigen, Romsdalshorn, Kirketaket, Store Vengetind og Romsdalseggen er noe av det flotteste du kan oppleve i Norge.

Her finner du også et lite kaffebrenneri kalt Fjellbrent Kaffebrenneri drevet av Tommy og Renate Soleim. Vinteren 2012 flyttet de til et lite småbruk innerst i Isfjorden. Med på kjøpet fikk de en liten nedlagt skofabrikk og i 2017 begynte de å brenne kaffe i lokalene.

Bilde av Villa Vengetind

Rett nedenfor brenneriet har de etablert et overnattingssted kalt Villa Vengetind. Et stort gjestehus for fjellfolk, med kort vei til fjell og fjord. Interiøret er hjemmekoselig og Renate og Tommy tilbyr guidede turer i fjellheimen – og selvsagt ferskbrent kaffe i gjestehuset.

Adresse: Øvre Åsen i Isfjorden, Møre og Romsdal

Langøra Kaffebrenneri, Stjørdal

Bilde av Hjelseng gård, Stjørdal

På Hjelseng gård, fem minutter fra Stjørdal sentrum finner du Langøra Kaffebrenneri.  De holder åpent på hverdager fra 9 – 16 stort sett gjennom hele sommeren.  Kristian Helgesen og Renate Aune ønsker velkommen innom for en kaffeprat, du kan smake på de ulike kaffene de brenner og kjøpe med deg ferskbrente bønner til reisen videre.  Brenning foregår stort sett på tirsdager og torsdager.

Bilde fra Langøra kaffebrenneri

På Hjelseng Gård har de åpen sommerkafe, hvor de serverer fersk bakst og softis, kaffe fra Langøra, og andre gårdsprodukter. På andre siden av tunet finner du også Stolt Bryggeri som har åpent bryggeriutsalg. Og gå ikke glipp av Trøndelag Kaffefestival på Hjelseng gård 14. – 16. august. Søndagen er det åpen kaffedag med VM i Kokekaffe, marked med lokal mat og drikke og kaffesmaking.

Adresse: Hjelsengvegen 64, Stjørdal

Kaffebrenneriet Forvik, Helgeland

Bilde av Hanne Birgitte Arntzen som drikker kaffe

Bilde av Kaffebrenneriet Forvik på Helgelandskysten

På Helgelandskysten nord for Brønnøysund finner du  Kaffebrenneriet Forvik. Handelsstedet Forvik har vært eid og drevet av Familien Arntzen i fire generasjoner, og i 2009 startet Arnt Mathias Arntzen kaffebrenneri i den gamle nærmatbutikken i Forvik. I dag er det Hanne Birgitte Arntzen som har ansvaret. Hun driver overnatting, servering i tillegg til kaffebrenneriet. Hanne brenner kaffe flere ganger i uka. Hvorfor ikke bestille en overnatting?

 Adresse: Forvikveien 169, Vevelstad

På Træna Kaffekollektiv

Bilde fra kaffebrenneri på Træna

Bilde av strand på Træna

Av alle steder man kan finne på å etablere et kaffebrenneri, må Træna være av de mer spesielle. 33 nautiske mil fra Helgelandskysten, ytterst mot Storhavet,  finner du denne vakre øygruppen som byr på fjell, hav, fisk og fugl – og nå lokalbrent kaffe.

I 2017 startet Aleksey Virich På Træna Kaffebrenneri og har forsynt øyboere og tilreisende med nybrent kaffe. Brenneriet drives nå av På Træna Kaffekollektiv som består av en gjeng lokale kaffeentusiaster, inkludert gründeren Aleksey. De holder åpent i sommersesongen og på annonserte tidspunkter. Det er bare å stikke innom kaffebrenneriet for en deilig kopp eller kjøp med seg ulike kaffeprodukter. Her arrangeres også kaffesmaking og omvisning etter avtale. Se mer om åpningstider og aktiviteter på Facebook eller Instagram

Adresse: Kirkegårdsveien 4, Træna

Ansatte kjøper Crema Kaffebrenneri

Det er sommer i Vestfold. Det dufter fra blomster og nyslått gress, himmelen er blå og det er fristende å stikke ned til kysten og finne seg et svaberg. Men vi skal på kaffebesøk til tre damer som nettopp har kjøpt et kaffebrenneri, og får ha badeturen til gode.

Foto: Kristine Hellemo

Crema Kaffebrenneri ble etablert i Bodø i 1983, lenge før kaffebarene og spesialkaffen hadde gjort sitt inntog. I 1995 tok gründeren Svein Inge Dahl med seg kaffebrenneriet, ansatte og familien sørover for å etablere seg nærmere kundene. Siden den gang har det vært brent kaffe på Råstad mellom Sandefjord og Stokke.

Tilbake på norske hender

I 2009 solgte Dahl hele brenneriet til den svenske kaffegiganten Löfbergs Lila, som ønsket et mindre spesialkaffebrenneri i porteføljen. Crema var godt etablert med produkter innenfor kaffe, te og søtsaker, med sterk posisjon i det store gave- og interiørmarkedet . I januar så daglig leder Mette Nyegaard en mulighet og tenkte;

– Kanskje vi skal kjøpe hele greia?

Hun fikk med seg kollegaene Camilla Høisæt og Christine Bjørvik, og nå er brenneriet tilbake på norske hender. I mars overtok nemlig trekløveret aksjeposten med en tredel hver. Omtrent da koronaen traff Norge.

Bilde av tre kvinner utenfor Crema kaffebrenneri
Christine, Mette og Camilla er stolte og forventingsfulle eiere av Crema Kaffebrenneri.

– Det var et sjokk i starten, men det gikk mye bedre enn forventet. Vi får en dupp i omsetningen, men vår viktigste sesong er fra august til desember, så dette skal vi klare, sier Mette.

De nye eierne er både spente og optimistiske. Selvsagt i trygg forvisning om at kaffe- og teproduksjonen går som den skal. For i kaffebrenneriet har Thor Kristiansen og Morten Svendsen full kontroll, og temester Marenus Bakkelund sørger for at de velduftende blandingene smaker akkurat så godt som kundene forventer.

Bilde av kaffebrenner Morten Svendsen ved Crema kaffebrenneri
Morten Svendsen

Gårdsbutikk på torsdager

De tre jentene innrømmer at det kribler litt i magen. Nå er det ingen å skylde på, nå må jobben gjøres selv. Skjønt, det er de vant til. Det er imidlertid lett å merke at iveren og kreativiteten ligger rett under overflaten.

Vi sitter ute og nyter landlig idyll som kun brytes av Vestfoldbanen som farer forbi en gang iblant. Mette bor i Stavern, Camilla i Stokke og Christine i Sandefjord. De har sterk lokal forankring, og nå skal den styrkes.

Bilde av bokser med godteri

– For noen dager siden hadde vi «gårdsbutikk», sier Camilla. Da åpnet vi dørene, og fikk med oss noen lokale produsenter. Nabogården Nordre Bergan kom med Lund eplemost, Steike Ta Surdeigsbakeri i Sandefjord hadde med brød, Hjortegården i Stokke spekepølse og Pia Blomster bidro med blomster og planter.

– Kundene har spurt etter dette og nå blir det gårdsbutikk hver torsdag, smiler Camilla.

Bilde av mann som pakker te
Tenester Marenus Bakkelund sørger for at blandingene er av høy kvalitet.

 Crema har funnet sin nisje

Dagligvarehandelen er stort sett forbeholdt de store kaffebrenneriene, men Crema fant en nisje blant gave og interiørbutikker, spesial- og gourmetbutikker, og her er de fremdeles blant de største. I tillegg er om lag halvparten av kundene bedrifter, kaffebarer og restauranter. Kaffetilbehør, håndbrygg, søtsaker og te supplerer kaffen, og de tre jentene lar ikke muligheten gå fra seg når de kan finne på noe gøy.

Bilde av cognacflaske og eikefat
Råkaffe fra Chikmagalur i India er lagret på eikefat som har inneholdt 12 år gammel Cognac.

– Vi lager produkter til alle slags begivenheter. En festival, en kunde som skal ha et arrangement eller en kjede som vil promotere sin egen kaffe. Vi har råvarene og brennekunnskapen og vi designer emballasje og komponerer kaffe og te etter kundens ønske. Dette gjør oss mindre sårbare enn det å være avhengig av noen få store faste kunder, forteller Mette. Hun kom til Crema i 2004 og ble daglig leder i 2013.

Et godt eksempel er den populære TV-serien Eventyrlig oppussing med Halvor Bakke i spissen. Cappelen Damm har laget bok og Crema har selvsagt brent en egen kaffe kalt Eventyrlig kaffe, i tillegg til at Halvor Bakke har vært med å lage sin helt egen kaffe. Kjempepopulær, ifølge Mette Nyegaard.

Bilde av kaffeposer og bøker fra TV-serien Eventyrlig Oppussing

Til gave og- interiørbransjen brennes selvsagt turkaffe, skravlekaffe, skjærgårdskaffe eller hyttekaffe for den saks skyld. Crema har to kategorier; en trend-serie som er for gave og interiør og en spesialkaffe-serie for kaffebarer, restauranter og kontor. Bedriften har stor produksjon i det stadig voksende markedet for «private label». Kaffen brennes hos Crema, posene designes med kundens navn og visuelle profil og selges i deres butikker.

Stor blant de små

Det lille kaffebrenneriet med den store smaken kaller de seg, Crema, som slett ikke er så lite om vi sammenligner med de fleste andre småbrenneriene rundt om i Norges land. For her brennes opp mot hundre tonn råkaffe i året. At det ledes av tre kvinner er heller ikke typisk. Blant landets mer enn 70 kaffebrennerier er det drøyt ti prosent som har kvinnelige gründere eller ledere. Det er få når vi tenker på alle jentene som jobber i bransjen. Vi krysser fingre og ønsker brenneriet lykke til i den spennende tiden som venter.

Bilde av kaffeposer fra Crema kaffebrenneri
 

Norsk kaffeteknologi i verdenstoppen

Den prisvinnende norske prøvebrenneren Roest har vakt internasjonal oppmerksomhet. Nå lanseres en ny funksjon som registrerer kaffebønnenes «første crack» og avslutter brenningen automatisk. Dette er de alene om i verden.

På kaffebrenneriet forvandles råkaffe til velduftende brune bønner, klar for maling og tilberedning. Å brenne kaffen riktig er ikke preget av tilfeldigheter. Før man bestemmer seg for brenneprofil har man vurdert bønnene opprinnelse og egenskaper. Et viktig hjelpemiddel er prøvebrenneren. Med denne kan man brenne små mengder, variere på tid og temperatur helt til man er fornøyd. Så skal det gjenskapes på den store brenneren.

Bilde av en som heller grønn kaffe i en prøvebrenner

Lytter etter første crack

Lyd er en god indikator på bønnetemperatur under brenning. Det er to temperaturterskler kalt «cracks» som brenneren lytter til. Først vil bønnene sprake som popcorn gjør når det popper, bare roligere. Dette punktet kalles «first crack», og markerer begynnelsen på lysbrenningen. Bønnene har da øket størrelsen med 50%. Når bønnene er medium brent avgir de et «second crack.» Dette er midtpunktet mellom medium og mørk brenning. Mellom første og andre crack ligger de fleste brennerier i Norge.

Røst Coffee har, i samarbeid med universitet i Texas og et annet norsk oppstartsselskap, utviklet teknologi for å lytte etter first crack.

– Dette gir brukeren mer informasjon og det gjør også at kaffebrenneren kan avslutte brenningen automatisk til korrekt tid, forklarer Trond Simonsen. Han og broren Sverre står bak prøvebrenneren. – Dette vil våre kunder kunne spare store ressurser på, da operatøren ikke trenger å følge med under brenneprosessen lenger. Roest er først i verden med dette.

Bilde av to menn som cupper kaffe

Støtte fra Innovasjon Norge

Trond og Sverre Simonsen er fra Kristiansund. Sverre er sivilingeniør fra NTNU, mens Trond er siviløkonom. Prosjektet startet som en masteroppgave, der planen var å lage en kaffebrenner for hjemmemarkedet. Etter en demonstrasjon for Tim Wendelboe og Morten Wennersgaard høsten 2013, gikk diskusjonen over på prøvebrennere, hvor det hadde skjedd lite utvikling de siste 50 årene.

Litt senere på kvelden hadde Sverre tegnet en grov produktskisse. Et halvt år senere sikret de etablererstøtte gjennom Innovasjon Norge og fikk produsert prototype 1.

Kunder i 50 land

Kundene befinner seg over hele verden med USA, Tyskland og Australia som de største markedene. Asia er på vei opp med utprøving av distribusjonsavtaler i Sør Korea og Thailand. Selskapet forventer å signere distribusjonsavtaler for flere land i løpet av andre halvdel av 2020.

Brenneren koster 5.500 euro, og 98 prosent av salget er utenfor Norge.

– Kundene finner vi blant kaffebrennerier, kafeer og kaffeeksportører, men også kaffeinteresserte privatkunder, sier Sverre.

Bilde av prøveerenneren Roest

Kontakt

Trond Simonsen
Røst Coffee
Tøyengt. 29c
0578 Oslo

trond@roestcoffe.com
www.roestcoffee.com

Ny rapport: Kaffe og fordøyelse

Der eksisterer en del myter om kaffens virkning på fordøyelsesproblemer som magesmerter, halsbrann og avføringsproblemer. En ny rapport «Coffee and its effect on digestion» er nettopp publisert og gjennomgår en rekke undersøkelser om kaffe og fordøyelse.

Rapporten er publisert på Coffee & Health, og forskningsresultatene viser at:

  • Kaffe fremmer fordøyelsen i mavesekken ved å øke gastrin og dermed mavesekkens sekresjon av saltsyre, men påvirker ikke tømming av mageseken (1). Brenningsgraden påvirker magesyresekresjonen (3) – mørkbrent kaffe gir minst mavesyresekresjon.
  • Hovedparten av studier tyder på at det ikke er en sammenheng mellem kaffedrikking og halsbrann eller hyppigheten av reflukssymptomer – gastroøsofageal reflukssykdom (7 – 14).
  • Der er ikke sammenheng mellom kaffedrikking og utviklingen av sår i magesekk eller tolvfingertarm (12).
  • Kaffe stimulerer produksjonen av CCK (Cholecystokinin), som øker galleproduksjonen og fremmer tømmingen av galleblæren (6). Kaffe ser ut til å redusere risikoen for gallestenssykdom (45 – 47).
  • Kaffe kan stimulere den motoriske aktivitet i tykktarmen og kan redusere risikoen for forstoppelse (7,15-18).
  • Kaffe ser ut til at ha en positiv effekt på bakterietypene i tarmen (mikrobiota) (21, 52) – et nytt, viktig forskningsområde (19–21.)
  • Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) konkluderer med at et daglig moderat koffeininntak på 400 mg (tilsvarende 5 kopper kaffe) kan nytes som del av en balansert kost (26). Gravide og ammende kvinner anbefales dog å begrense inntaket av koffein til 200 mg (26).

Last ned rapporten

Link til nettstedet Coffee & Health

The Institute for Scientific Information on Coffee (ISIC) er en non-profit organisasjon som ble grunnlagt i 1990. ISIC er viet studier og formidling av vitenskap relatert til kaffe og helse. Nettstedet Coffee & Health innenholder mye interessant stoff for helsepersonell.

Mål kaffens ekstraksjon

Det er absolutt lov å synse om smak, men om man ønsker noe mer eksakt og målbart og strever etter den perfekte kopp med kaffe, ja så kan refraktometeret vær en god følgesvenn.

Bilde av refraktometerMed et refraktometer måler man  kaffens TDS, Total Desolved Solids, eller «faste oppløselige bestanddeler».  Med VST CoffeeTools ™ har du et omfattende program for å beregne riktig bryggeformel.

CoffeeTools-appen finnes for IOS, Windows og Android. Her legger du inn verdiene du får målt med refraktometeret, slik at du ser hvor du er på «kaffekartet» (Coffee Brewing Control Chart). Et utmerket verktøy for fagfolk og entusiaster for å gjøre raske og nøyaktige justeringer og dermed eliminere smaksfeil. Målinger og oppskrifter kan lagres og deles direkte med dine kollegaer, kunder eller venner.

Norsk Kaffeinformasjon driver European Coffee Brewing Centre (ECBC), og har lang erfaring i bruk av refraktometer gjennom testing av kaffemaskiner.

Trenger du opplæring? Vi tilbyr 2-timers kurs i bruk av refraktometer. Ta kontakt med Ole Sønstebø (ole@kaffe.no) eller Stig Hiller (stig@kaffe.no) for nærmere avtale.


Bestill VST LAB Refractometer her


Les mer om ekstraksjon.