Alle innlegg av Bjørn Grydeland

Hvorfor har kaffen blitt dyrere?

De siste to årene har råvareprisene på arabica mer enn doblet seg. Hva har skjedd og hvilke faktorer er det som påvirker kaffeprisene?

C-markedet

Kaffe er en råvare og handles på børs. En ubalanse mellom tilbud og etterspørsel får derfor konsekvenser for prisen. New York-børsen er den største når det gjelder kaffe, og her fastsettes prisen på arabica. Markedet kalles C-markedet, eller «commodity»-markedet, og prisen kalles C-prisen. Denne blir gjerne brukt som en referanse, og en slags minstepris. I tillegg til C-markedsprisen på kaffe, betales ofte en «premium», altså en tilleggspris. Det kan være for en spesifikk kvalitet eller region/land, det kan være knyttet til sertifiseringer eller til bærekraft og sosialt ansvar.

Spekulasjon

Kaffe er den nest mest omsatte råvare på verdensmarkedet. De mest brukte finansielle instrumentene som brukes til kaffehandel er futures og opsjonskontrakter, som lar aktørene spekulere på fremtidige prisbevegelser. Børshandlede fond er også utbredt. Spekulantene eller fondene investerer gjerne milliarder av dollar, og er ofte drivere av prisen. Disse kjøper ikke fysisk kaffe, men kun opsjoner. 

Lave råvarepriser gjennom flere år

C-prisen har vært kunstig lav i mange år, og som regel ikke gjenspeilet eller dekket produksjonskostnadene. Konsekvensen blir manglende investering i utstyr og drift, nyplanting, gjødsling og utvidelse av plantasjer. Produktiviteten går ned og avlingene reduseres. 

Det urolige markedet har ført til at mange produsenter og tradere har avventet å selge i påvente av større forutsigbarhet både på utvikling av årets avling og markedets betalingsvillighet. Lavere tilbud og økt etterspørsel presser prisene ytterligere opp.  

Klimautfordringer

Kaffeproduksjon er avhengig av de rette klimatiske forhold for å gi gode avlinger. Verden opplever store klimautfordringer med ekstremvær, tørke, flom og stormer. Mye av det finner vi i Sør- og Mellom-Amerika, som produserer mer enn 60 prosent av verdens kaffe. I denne regionen har også plantesykdommer periodevis ført til betydelig reduksjon i avlinger. 

Mer enn 75 prosent av Norges kaffeimport kom i 2021 fra Brasil og Colombia. Således vil endringer i disse to landene få store konsekvenser for norsk kaffeimport. I 2021 opplevde Brasil frost og tørke, noe som førte til en betydelig nedgang i verdensproduksjonen. I en tid med stadig økende etterspørsel er dette en sentral årsak til at kaffeprisene har gått i været. 

Global fraktkrise 

Kostnader for drivstoff og shipping generelt har steget mye, og det er uro i forsyningskjedene. Kostnad for sjøfrakt har økt med flere hundre prosent, og nå følger markante kostnadsøkninger på landfrakt i tillegg. Kaffe fraktes og lagres i containere, og som en del av sjøfraktproblemene råder det nå også containerbrist, noe som ytterligere driver prisene opp. Konsekvensene blir varemangel, store forsinkelser og økte råvarepriser.

Høye gjødselpriser

Gjødsel står for en stor del av kostnaden for å produsere kaffe. Russland har stanset eksporten av råstoff til gjødselproduksjonen. Mangel på råvarer og sterk etterspørsel har ført til en kraftig prisstigning på gjødsel. Det øker kostnadene til kaffeprodusentene, og de aller fattigste har ikke råd til gjødsel i det hele tatt. Resultatet blir lavere produksjonsvolum. 

Arbeidskraft

Mangel på arbeidskraft i flere områder har gjort det vanskelig å få avlinger i hus. Flere år med lave kaffepriser har også ført til at mange har forlatt landsbygda og søkt lykken utenlands eller i større byer. Pandemien gjorde ikke saken bedre. Reiserestriksjoner, portforbud og nedstenging av områder har gjort det vanskelig å få fatt i plukkere. Mange av sesongarbeiderne bor langt unna og noen ganger i andre land. Dette opplevde vi også i Norge, da utenlandske bærplukkere ikke fikk innreisetillatelse.

Klimaendringene har også ført til at kaffeplukking har blitt mer arbeidsintensivt i den betydning at man mange steder opplever å plukke samme mengde kaffe som tidligere, men at innhøstningen skjer over mye lengre tid. 

Høye dollarkurser

Kaffe handles i dollar, og når dollarkursen stiger blir kaffen dyrere. Dollaren har sommeren 2022 kostet rundt ti kroner, mens den for fire år siden kostet åtte. Valutasvingninger virker inn på prisene, og det står utenfor både kjøper og selgers herredømme.

Ustabile politiske forhold

Dessverre er mange kaffedyrkende regioner truet av uro og politisk ustabilitet. Korrupsjon, byråkrati, ulike restriksjoner, borgerkrig eller andre forhold kan gjøre det vanskelig å dyrke eller handle kaffebønner. Dette kan påvirke verdens kaffeforsyninger negativt. Politisk uro påvirker også i stor grad lokale valutaer og dermed prisen kaffebøndene får når de selger kaffen i dollar. 

Lokal inflasjon

Mange kaffeprodusenter har fått høyere kostnader knyttet til renter, lønninger, energi og lignende. Dette bidrar til ytterligere prisvekst.

Kaffeundersøkelsen 2022

Norsk Kaffeinformasjons årlige undersøkelse sier mye om hvor, når og hvordan nordmenn foretrekker å drikke kaffen sin.

Kaffedrikking og konsum

  • 86 % av befolkningen over 18 år drikker kaffe hver uke.
  • 74 % av befolkningen over 18 år drikker kaffe daglig. Tallene varierer, på Vestlandet er andelen 71 % mot Nord-Norge 83 %.
  • Gjennomsnittlig kaffekonsum blant kaffedrikkere er 5,5 kopper per dag. Dette tilsvarer 17,4 millioner kopper kaffe per dag.
  • Kaffekonsumet har hatt en stabil positiv utvikling de siste årene.
  • Interessen for kaffe er generelt stor. I aldersgrupper under 44 år, sier 23 % at de er meget interessert. Kun 12 % sier at de ikke er interessert.
  • Pandemien i 2020 og 2021 har endret litt på hvor kaffen drikkes, uten å endre nevneverdig på det totale konsumet. 47 % av konsumet drikkes hjemme, mens 34 % nytes på jobb. 19 % drikker kaffe andre steder. 
  • Andelen i befolkningen som drikker svart kaffe er 75 %. Flere menn (85 %) enn kvinner (64 %) foretrekker kaffe uten tilsetninger. I aldersgruppen under 30 år er andelen 63 %. Her er det imidlertid geografiske forskjeller (80 % i Midt-Norge, 70 % i Oslo)
  • Forbruket er høyest i aldersgruppen 45–59 år og i Nord-Norge og signifikant høyere blant menn enn kvinner.

Kaffe i ulike situasjoner

  • Kaffe nytes fortsatt i størst grad til frokost hjemme eller på jobb om morgenen.
  • Kaffe er en naturlig del i sosiale lag, og drikkes når man skal slappe av eller hygge seg.
  • 81 % av alle over 60 år har kaffetrakter (snitt 69 %). 
  • 92 % mener at kaffe er en grei drikk å servere gjester.
  • 50 % mener kaffe er et viktig samlingspunkt mellom kolleger eller studenter.

Kaffeutstyr

  • Kaffetrakter, presskanne og kapsel/podmaskin er det utstyret som flest har på kjøkkenet.
  • Kaffetrakter er den viktigste kilden til kaffekonsumet for nordmenn (61 %). 
  • Flere oppgir at de har en helautomatisk kaffemaskin (fra 8 % i 2019 til 14 % i 2022). Sammenlignet med gjennomsnittet har flere av 45–59 åringene helautomatisk kaffemaskin (20 %).
  • 21 % oppgir at de har kaffekvern. Dette er en økning på 9 % fra 2019. Kaffekvern er mest utbredt blant 30–44-åringer (28 %) og i Oslo (30 %). 
  • Traktekaffe er fortsatt den kaffen som har høyest preferanse blant kaffedrikkerne (38 %).  
  • Preferansen for kaffe fra helautomatiske maskiner er økende (16 %), nummer to etter kaffetrakter.
  • I aldersgruppen 30–44 år foretrekker 12 % håndbrygg, men snittet i befolkningen er 7 %. Tallet er økende. 
  • Til tross for at 36 % oppgir at de har en kapsel/podmaskin, er det bare 10 % som sier at de foretrekker dette. 
  • 54 % av kaffedrikkere rengjør kaffetrakter eller kaffeutstyret minst en gang i måneden.
  • 46 % rengjør kaffetrakter eller kaffeutstyret minst en gang i måneden. Midt-Norge og Nord-Norge er flinkest til å rense kaffeutstyret (51 %), mens Vestlandet kun har 42 %.

Kaffe og helse

  • 43% mener kaffe virker oppkvikkende når konsentrasjonen faller.
  • 53 % av befolkningen mener at kaffen virker positivt på fysisk eller følelsesmessig helsetilstand – en økning på hele 20 % fra 2011. Kun 8 % mener at det virker negativt, i 2011 var dette tallet 11 %.
  • 65 % av kaffedrikkere mener at kaffen virker positivt på fysisk eller følelsesmessig helsetilstand. Kun 5 % mener at det virker negativt.

LAST ILLUSTRASJON NED SOM PDF

Kilde: Norsk Kaffeinformasjon/Ipsos

Jubileumsmagasin

Norsk Kaffeinformasjon fyller 60 år, og i den forbindelse har vi laget en jubileumsutgave av magasinet KAFFE. Her finner du masse informasjon om norsk kaffebransje, historisk stoff og presentasjon av ulike aktører både innenfor kaffeproduksjon og utstyr.

HER finner du en PDF av magasinet, ellers kan du sende en mail til info@kaffe.no og be om å få magasinet gratis tilsendt i posten.

Kan gruten komme til nytte?

Erik Borgås rygger Chaqwa-bilen inn til komposthuset på Grefsen Gjenbruksstasjon. Han har med seg en container med over 100 kilo kaffegrut fra Storebrand. Nå kastes ikke lenger gruten i matavfallet, men inngår som en viktig ingrediens i et spennende forskningsprosjekt.

Foto: Sjo og Floyd

Om lag 40 000 tonn brent kaffe blir hvert år konsumert i Norge. Det blir det store mengder kaffegrut av. Mesteparten av gruten ender på anlegg som produserer biogjødsel til landbruket eller biogass til miljøvennlig drivstoff. Biogass er et nyttig produkt, men brenning av biogass blir til CO2 som slippes ut i atmosfæren. Dermed berikes ikke jorda med karbonlagring. 

GRUTLEVERING Erik Borgås har gjort jobben. Kaffegrut er samlet inn hos Storebrand, og nå er den klar for viderebehandling på Grefsen Gjenbruksstasjon.

Tilbake til jorda

Jo mer vi kan unngå at noe blir avfall, jo større miljø- og klimaeffekt oppnås. Begrepet «End of waste» handler om å sikre gjenbruk før produktet blir til avfall. Og det er nettopp det et bredt anlagt forskningsprosjekt er i gang med i disse dager. Å ta kaffegrut ut av avfallskjeden, blande det med andre ingredienser, og føre det tilbake til jorda, der det egentlig kommer fra.

UKAS LEVERING Tamas Dienes veieropp 110 kilokaffegrut –dagens levering fra Storebrand.

Hos «Oslokomposten» på Grefsen

Harald Aanes og hans kollegaer i Oslokomposten tar imot kaffegruten fra Storebrand. Her følges komposteringsprosessene nøye, og gjennom mange år har solid kunnskap bygget seg opp. Visjonene er store, men det daglige arbeidet er bokstavelig talt jordnært. Harald åpner lokket på en pallekarm og graver hendene nedi jorda, hvor tusenvis av mark lager naturlig gjødsel i komposten.

– Marken er jordas beste venn, sier Harald.

Harald Aanes og Tamas Dienes måler temperaturen i kaffegruten, som oppbevares i en pallekarm. 68 grader viste termometeret.

Kompost i potetproduksjon

Oslokomposten er en sentral aktør i prosjektet «Smartgjødsler for karbonfangst og bærekraftige matsystemer». Det ledes av erfarne mikrobiologer og forskere, og er støttet av Norges Forskningsråd.

Mikrobiolog Erik Norgaard leder prosjektet, og forklarer: – Kaffegrut blandes sammen med hageavfall og andre ingredienser til faste og flytende kompostblandinger. 

– Kaffegrut er en forutsigbar råvare. Den er rik på energi i form av fett, og har et nesten ideelt forhold mellom karbon og nitrogen.

Erik Norgaard

Over 3,5 år skal prosjektet dokumentere kompostens effekter som gjødsel- og plantevernmiddelalternativ ved fremstilling og lagring av potet og settepotet. Flere potetbønder i ulike deler av Norge er med. Målet på sikt er å danne grunnlag for industriell fremstilling.

Kaffegruten blandes sammen med andre ingredienser i spesielle reaktorer. Tamas Dienes følger prosessen nøye.

Forutsigbare råvarer gir forutsigbar kompost

Målet er å lage forutsigbar kompost, altså kompost som ikke varierer, men har noenlunde lik sammensetning fra gang til gang. Dette gir forutsigbare effekter på jorda og plantene.

– Kaffegrut er en forutsigbar råvare. Den er rik på energi i form av fett, og har et nesten ideelt forhold mellom karbon og nitrogen. I tillegg har den en kornete struktur med masse overflate. Alt dette er gode forutsetninger for å få til en ideell kompostering og til syvende og sist et godt produkt, forklarer Norgaard.

Hvordan få tak i nok kaffegrut?

Norsk Kaffeinformasjon har tatt på seg å skaffe tilstrekkelig mengde kaffegrut til prosjektet. Vi loddet stemningen hos noen av medlemmene, og Christian Edwardsen hos Coca Cola var raskt på banen. De har en rekke kunder i Osloområdet, blant annet Storebrand på Lysaker.

Her finnes 35 kaffemaskiner og tre kantiner hvor Coca Cola leverer kaffeløsningen. Sammen med Storebrand har de nå lagt til rette for at gruten sorteres i egne containere og leveres ukentlig på Oslo kommunes gjenbruksstasjon på Grefsen.

Om vel tre år er prosjektet avsluttet, og forhåpentligvis vil resultatet bli oppløftende for alle involverte. Da ligger det an til industriell produksjon, og da trengs store mengder kaffegrut.

– Vi har flere kunder og kan skalere opp når som helst, smiler Christian Edwardsen


Sentrale personer i prosjektet

  • Erik Norgaard, mikrobiolog
  • Kamran Shalchian ­Tabrizi, professor ved Instititutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
  • Beate Rygg Johnsen, seniorrådgiver ved Senter for digitalt liv Norge 

Bedrifter som skal utnytteprosjektets FoU-resultater i sin verdiskapning:

  • SmartSoil AS
  • Elkem Silicon Product Development
  • Oplandske bioenergi AS
  • Reve kompost
  • Oslo Kommune, Renovasjon­- og gjenvinningsetaten
  • Norges Bondelag 

FoU-partnere:

  • Norsk landbruksrådgivning
  • Sveriges Landbruksuniversitet
  • Norsk institutt for bioøkonomi
  • Universitetet i Oslo
  • Norges Miljø­ og BiovitenskapeligeUniversitet 

      

Hos Oslokomposten på Grefsen eksperimenteres det med kompost og jord, og de har utviklet en rekke produkter for hageglade mennesker. Toppjord, Tigermark, Dekkflis og Oslokompost er til salgs på kommunens gjenbruks­stasjoner. Selve komposteringsanlegget ligger på Grønmo.

Her er vinnerne i NM i Kaffekunst 2022

Alexander Monsen gikk til topps i baristakonkurransen under årets kaffe-NM. Simen Andersen vant håndbryggkonkurransen og Elias Haaberg ble den beste kaffesmakeren. Nå venter VM for tre nybakte norgesmestere.

Foto: Yohanna Dereje

Marit Lynes er nasjonal koordinator for arrangøren SCA Norway, og daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon. Hun er strålende fornøyd med arrangementet, som samlet nærmere 60 deltakere hos Primulator i Oslo 19. – 21. mai. 

Svært fornøyd var også Alexander Monsen, som endelig kunne juble over seier i grenen klassisk barista. 28-åringen har deltatt i NM seks ganger tidligere, og vært på pallen flere ganger. I år begeistret han dommerne både med kaffen og formidlingen, og publikum lot seg virkelig imponere. Alexander har jobbet med kaffe i ni år, først som barista hos Stockfleths, nå som kaffebrenner og fagansvarlig hos Norð Brenneri i Oslo. 

Barista topp tre. Fra venstre: Hanne Marie Urdal, Alexander Monsen og Christian Nesset

Til topps i Brewers Cup gikk Simen Andersen. Til daglig er han å finne hos Neongrut, som driver kaffebar i Tøyengata i Oslo og kaffetruck på Aker Brygge. Singer-songwriteren slipper sitt debutalbum om få dager, og kanskje hjalp det med sceneerfaring, for med smil og glimt i øyet serverte han kaffebrygg som overbeviste de kresne dommerne. Simen kommer fra Skien, er 27 år, og har kun halvannet års fartstid i kaffebransjen. Den tiden har han benyttet godt!

Brewers Cup topp tre. Fra venstre: Øysten Tangen Bernsten, Simen Andersn, Diana Carolina Goicochea

Elias Haaberg, 21 år fra Mo i Rana, feide rutinerte kaffefolk med lang erfaring av banen i den spennende konkurransen. I et imponerende tempo greide han å skille kaffene fra hverandre. Elias har jobbet som barista sammen med Simen Andersen i Neongrut et års tid, og har musikk og teater som hovedinteresse. 

Cup Tasting topp tre. Fra venstre: Oliver Hardaker, Elias Haaberg og Alexander Monsen

RESULATER

Klassisk barista

1 Alexander Monsen, Norð Brenneri Oslo
2 Christian Nesset, Kaffemisjonen Bergen
3 Hanne Marie Urdal, Southern Coffee, Kristiansand
4 Guro Sabado Rødningen, Sprø Bakeri, Oppdal
5 Emma Jensen, Fuglen Coffee Roasters, Oslo
6 Magnhild Simonhjell, Den Gode Smak, Molde

Brewers Cup

1 Simen Andersen, Nenogrut Oslo
2 Diana Carolina Goicochea, Kaffebrenneriet, Oslo
3 Øystein Tangen Berntsen, Oslo
4 Ole Kristian Bøen, Drammen
5 Pia Evensen, Sellanraa, Trondheim
6 Marius Sørseth Fuglestad, Hedmarktoppen Folkehøyskole 

Cup Tasting

1 Elias Haaberg, Nenogrut Oslo
2 Oliver Hardaker, Fuglen Coffee Roasters
3 Alexander Monsen, Norð Brenneri, Oslo
4 Trude Skjold Løken, Solberg & Hansen, Oslo

Vinnerne skal representere Norge i VM. 

World Cup Tasters Championship, World Coffee Roasting Championship og World Latte Art Championship arrangeres under World of Coffee i Milano 23. – 25. juni. World Barista Championship og World Brewers Cup arrangeres under Melbourne International Coffee Expo 27. – 30. september. To NM-vinnere er allerede klare for VM; Simo Kristidhi i kaffebrenning, og Anton Söderman i Latte Art. 

OM KONKURRANSENE

Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk samt signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum 1 shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser. 

Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe.

Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen går gjennom to runder før finalen, en såkalt «Compulsory» hvor alle deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt. Deretter en «Open Service» hvor det skal lages tre individuelle brygg av kaffe man selv har valgt.

Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.

Cup Tasting er en morsom konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som identifiserer flest ulike på kortest mulig tid vinner.

Det norske folks kaffevaner

Etablerte rutiner og den statusen kaffe har i sosiale lag bidrar til at kaffeforbruket holder seg konstant over tid. Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder kaffekonsum, men hvordan er egentlig det norske folks kaffevaner?

Helt siden 1982 har Norsk Kaffeinformasjon gjennomført undersøkelser i samarbeid med ulike markedsanalyseselskaper for å kartlegge befolkningens holdning til og forbruk av kaffe. Sammenholdt med importstatistikk for kaffe, vet vi etter hvert ganske mye om hvor, når og hvordan nordmenn foretrekker å drikke kaffen sin.

Kaffevanene endrer seg over tid

Hvem hadde trodd, for 50 år siden, at man kunne kjøre innom en bensinstasjon og ta med seg en kopp kaffe i bilen. Eller vandre gatelangs med en kopp kaffe i hånden. I takt med samfunnsutviklingen endrer også kaffevanene seg.

Kaffe er fremdeles vår fremste sosiale drikk og det vanligste å servere gjester. Lenge var det utenkelig å ikke kunne tilby en kopp kaffe når folk kom på besøk. Og gjestene hadde forventning om å få det. Slik er det på møter i arbeidslivet også, selv om det i dag er helt legitimt å nøye seg med et glass vann. Over 90  % sier at kaffe er en grei drikk å servere gjester og at det er enkelt å tilberede.

Morgenkaffen er fortsatt den viktigste koppen for de aller fleste, og vi holder stort sett fast på innarbeidede vaner. De fleste foretrekker å nyte kaffen sammen med andre på jobb eller hjemme etter middag. Mange drikker også kaffe når de skal hygge seg eller leser en god bok eller avisen hjemme. Og fremdeles sier 75 % at de drikker kaffen svart.

Kaffevanene varierer i forhold til kjønn, alder, geografi og befolkningssammensetning. Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil lavere folkevekst og en stadig eldre befolkning prege befolkningsutviklingen i Norge. Om mindre enn 30 år vil det dø flere enn det fødes årlig, noe som betyr at innvandring alene vil sørge for at befolkningen fortsetter å vokse. Dette vil påvirke kaffevanene.

De manuelle filtermetodene har fått sin renessanse det siste tiåret. Chemex ble oppfunnet i 1941, og er fremdeles en populær måte å håndbrygge på.

Globalisering, internett og reisevaner har gitt oss impulser fra andre land. Vi har blitt internasjonale. Kaffebarene kom til Norge på 90-tallet. De tradisjonelle kafeene fikk konkurranse og snart hadde alle lært seg navnet på italienske espressodrikker. I 1991 var det bare 15 % av de spurte som hadde smakt cappuccino. I 2000 var dette tallet nesten tredoblet. I dag har kaffebarene blitt et naturlig innslag i bybildet, og de store kjedene har tydelig appell til yngre målgrupper. Mens man en periode på 2000-tallet så ut til å «miste» ungdommen, har trenden snudd. Kanskje skal kaffebarkjedene få noe av æren for dette.

Teknisk utvikling gir oss nye metoder for tilberedning. Da kaffetrakteren kom, forsvant kaffekjelen sakte, men sikkert, fra kjøkkenbenken, og i dag er det kun 2 % som sier at de vanligvis drikker kokekaffe. En stund så det ut til at den tradisjonelle sorte filterkaffen skulle gå av moten, men det skjedde ikke. Mer enn 70 % nyter sin kaffe uten tilsetninger, og traktekaffen er fortsatt mest populær. Nå har også kaffekvernen igjen funnet sin vei til kjøkkenet. Andelen som har kvern har nesten doblet seg sammenlignet med målingen i 2019.

Med kapsel/pod-maskinene på 2000-tallet, ble det mulig å brygge én kopp kaffe raskt og enkelt. Om lag en tredel oppgir at de har slik løsning hjemme. Kanskje passet det inn i tiden, med økende andel alenehusholdninger og et ønske om at ting skal være enkelt og effektivt. Begrepet «single serve», altså enkoppsløsninger, kom også til arbeidsplassene, og i dag har kaffemaskinene tatt over for trakterne på de fleste større arbeidsplasser.

Presskannen ble veldig populær utover på 80- og 90-tallet, og kom som et supplement til kaffetrakteren da kaffekjelen faset ut. Den ble også populær på enkelte restauranter som vil gjøre noe ekstra ut av kaffeserveringen. Mange foretrekker fremdeles denne bryggemetoden, men selv om 42 % har en presskanne hjemme, er det kun 10 % som oppgir at det er den de vanligvis benytter.

Interessen for de gamle manuelle filtermetodene begynte å dukke opp mot slutten av 2010-tallet, og ble raskt omfavnet av kaffeinteresserte mennesker. I dag er det mye fint håndbryggerutstyr både hjemme og på kaffebarer. Kanskje har disse tatt over for presskannen? I hvert fall sier 10 % at de har slikt utstyr hjemme, og i aldersgruppen 30–44 år foretrekker 12 % håndbrygg.

Med kaffebarbølgen begynte vi også å se manuelle espressomaskiner på kjøkkenbenken. Disse var imidlertid krevende å bruke, og mange valgte isteden helautomatiske løsninger. I dag finnes det et stort utvalg helautomatiske kaffemaskiner i elektrohandelen, og preferansen for kaffe fra slik maskiner er økende, faktisk nummer to etter kaffetrakteren. Om lag 15 % har slikt utstyr hjemme, og like mange svarer at det er denne kaffen de foretrekker. Således er «espresso-drikkerne» lojale mot sitt valg av utstyr.

Så må vi ikke glemme pulverkaffe, eller instantkaffe, som vi kan bruke som samlebegrep for kaffepulver eller konsentrat som løses opp i vann. 15 % oppgir at de vanligvis drikker pulverkaffe, og i volum selges det mer av dette enn kapsel/pod i norsk dagligvare.

I takt med tiden ser vi produktutvikling også innenfor kaffe. Iskaffe har vi hatt lenge, og kaldbrygget kaffe og nitrokaffe har slått stort an i USA. Foreløpig har vi ikke sett det samme i Norge, selv om flere produkter er lansert både i dagligvare og på kaffebarene.

En interessant utvikling de siste årene er fremveksten av nye kaffebrennerier. Antallet er tredoblet på få år, og vi har nå nærmere 90 brennerier i Norge. Selv om de totalt sett ikke representerer så stort volum, bidrar lokale brennerier til å holde interessen for kaffe ved like og de skaper lokalt engasjement. Sammen med kaffebarene har brenneriene i Norge en viktig rolle for å ivareta og videreutvikle det høye kvalitetsnivået vi har på kaffe her til lands.

Med kaffebarene har byene fått en ny sosial møteplass.

Stabilt konsum

I 2021 importerte vi om lag 50 tusen tonn med råkaffe til Norge. Dette gir et gjennomsnittlig forbruk på ca 9,3 kg per hode. Selv om  nordmenn har et stabilt høyt forbruk av kaffe, ser vi allikevel at forbruket sakte men sikkert går ned. Mens årsforbruk per capita på 60-tallet lå på 9,4 kg var det rekordhøyt gjennom 80 og 90-tallet med over 10 kg. Enkelte år helt oppe i 10,7 kg. Gjennomsnittet på 2010-tallet var 9,0 kg.

Umiddelbart kan det se ut til at kaffekonsumet synker, men kaffedrikkerne drikker i snitt 5,5 kopper per dag, og slik har det vært lenge. 86 %, eller nærmere 3,5 millioner nordmenn, drikker kaffe eller kaffedrikker minst en gang i uken, og totalt 74 % over 18 år drikker kaffe daglig. Kanskje kan de motstridende tallene forklares med at mindre kaffe går til spille. Enkoppsløsninger i det store profesjonelle markedet og tilsvarende løsninger på hjemmebane har rett og slett ført til at mindre går i utslagsvasken. Mye av kaffekonsumet er flyttet ut fra hjemmet og foregår på kafe eller kaffebar. 34 % av kaffen drikkes på jobb. Så skal vi heller ikke glemme at kiosker og bensinstasjoner selger mye kaffe til folk på farten.

Når vi ser på den enorme utviklingen av drikkevareprodukter i butikkene ser det ikke ut til at kaffe lider under dette. Kaffe står støtt på egne ben og oppfattes nok som et produkt uten konkurranse. Konsumet ser heller ikke ut til å være veldig følsomt for prissvingninger. Kaffe er i utgangspunkt en billig drikk, og perioder med prisendringer, enten opp eller ned, ser ikke ut til å påvirke det daglige konsumet.

Ingen frykt for helsen

Aldri har vi vært mer opptatt av helse. Etter hvert som kaffens mange positive helsemessige effekter ble kjent, mistet den stemplet som en litt «farlig» drikk man burde nyte i begrensede mengder. Mer enn 75 % mener i dag at kaffe har en positiv eller nøytral effekt på helsetilstanden, og de fleste negative myter er avlivet.

Kaffe inngår i et sunt kosthold.

Kilde: Kaffeundersøkelsen 2022, Norsk Kaffeinformasjon/Ipsos

Kaffeimporten til Norge

Mesteparten av kaffen som importeres til Norge kommer som råkaffe eller grønne bønner. Norske brennerier sørger for at kaffen brennes slik norske forbrukere ønsker det.

Om lag 72% av all kaffen vi drikker brennes i Norge. Resten importeres som brent kaffe. Espresso, kapsler, pods, instant og liquid utgjør en stor del av dette.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) fører statistikk for import og eksport av kaffe. På bakgrunn av disse tallene utarbeider Norsk Kaffeinformasjon (NKI) kvartalsvise rapporter som man kan få ved henvendelse.

Les mer Forbruket av kaffe i Norge

De tallene vi opererer med er «kg råkaffe». Brent kaffe inkl. kapsler, pods, og liquid blir omregnet til råkaffe for å få sammenlignbare tall.

OMSETNING MEDLEMMER NKISum kilo
Råkaffe brent i Norge36 272 714
Import av brent kaffe4 747 541
Import av instant/liquid4 918 103
TOTALT45 938 358
OMSETNING IKKE-MEDLEMMER NKISum kilo
Råkaffe-3 319 862
Import av brent kaffe3 255 213
Import av instant/ekstrakt1 105 611
TOTALT50 229 181

Hvor kjøper vi kaffen fra?

Importstatistikk for 2021 (kg råkaffe):

 Land201920202021
Brasil15 336 63715 830 32314 233 389
Colombia10 084 58712 030 11510 548 184
Guatemala2 827 8842 906 7742 363 276
Kenya1 467 6611 495 0921 420 837
Honduras481 688576 445789 920
Costa Rica745 525809 773777 196
Peru954 076881 550760 396
Nicaragua577 333512 433529 230
Vietnam343 143459 268341 957
Indonesia162 330218 871264 954
India190 276187 292256 540
Etiopia222 275190 417241 033
Rwanda41 88881 09659 054
El Salvador33 59760 83844 276
Papua New-Guinea19 52727 80828 601
Mexico6 7937 44126 924
Laos1621 617
Burundi6 4638 88321 065
Spania6 7641 0526 248
USA26518 1944 139
Bolivia3 3914 1594 023
Arabiske emirater6003 261
Tanzania11 48963 0993 216
Uganda40 7135 3062 171
Libanon441762
Saudi Arabia1 305
Portugal91 080
Syria775
Panama113416769
Tyrkia2001 150552
Cuba240238537
Kina750316
Kongo300292
Japan187
Madagaskar151
Nigeria138
Malawi363403120
Nepal18100
Thailand4408262
Filipinene183860
Zambia4 53760
Hellas1045
Sri Lanka615737
Den Dom. Republikk59674236

Kaffeprisene stiger

Prisene på kaffebønner har doblet seg det siste året og kan dobles igjen – hva skjer?

Foto: Maja Wallengren

Den vanlige forbruker har kanskje ikke tenkt så mye over det. Det er jo ikke som med strømprisene, at alt dobler seg på få timer. Men gjennom høsten har mange kaffeprodusenter sendt brev til sine kunder og informert om prisøkninger. Det kommer til å fortsette.

Årsaken ligger delvis i Brasil. Tørke og sterk frost anslås å ha ødelagt mer enn 20 prosent av landets kaffeplanter. Brasil er verdens største kaffeprodusent og stod i 2020 for omtrent 40 prosent av verdensproduksjonen. 

Legg til pandemi, fraktkrise og rekordhøye priser på gjødsel, så har vi forklaringen på hvorfor kaffeprisene på verdensmarkedet har skutt i været.

Kunstig lave priser i lang tid

Kaffeprisene har lenge vært altfor lave. For mange kaffebønder har ikke prisene vært tilstrekkelige, verken for å sikre levelønn for familien eller foreta nødvendige investeringer i plantestell og utstyr. Når nå prisene stiger på verdensmarkedet, kan man håpe at mange nyter godt av det. Så lenge det varer.

Vi må regne med underskudd på kaffe i flere år. Det tar tid for Brasil å komme tilbake, og det er flere andre land som sliter med produksjonen, inkludert Vietnam, Colombia, India og Indonesia. Det kan ta opptil fem år før nye kaffetrær gir avling, så her finnes ingen lettvinte løsninger.

Vil høyere priser påvirke konsumet? 

Selv om råvareprisene har doblet seg, så betyr ikke det at kaffen blir dobbelt så dyr i butikken. Det er flere elementer som virker inn. Kaffe er en billig glede som vi unner oss, selv om prisene stiger. Kaffe var relativt sett mye dyrere for 40 år siden enn det er i dag, men konsumet var like høyt. I 1980 var snittprisen på en kilo kaffe i dagligvare 44,88 kroner. Det tilsvarer 183,15 kroner i dag. Til sammenligning var snittprisen i mai i år 99,40 kroner.

Generelt påvirkes ikke kaffekonsumet nevneverdig av høyere priser. Norsk Kaffeinformasjon har statistikk på forbruket helt siden 60-tallet, og vi ser at det har holdt seg stabilt på mellom 9 og 10 kilo per capita årlig i hele denne perioden. Om det skulle bli vedvarende høye priser kan man se for seg en nedgang slik vi fikk etter den katastrofale «Sorte frost» i Brasil i 1975. Da forsvant godt over halvparten av Brasils totale produksjon, og kaffeprisene skjøt i været. 

En kaffebonde i Brasil konstaterer at avlingen har gått tapt etter frost og tørke.

Er de noe vi kan frykte?

Det er ikke først og fremst prisene vi frykter mest. En større trussel er at kaffeleverandørene faller for fristelsen til å kjøpe billigere kvaliteter for å opprettholde et lavt prisnivå. I Norge har vi stort sett holdt oss med god arabica-kaffe, billige robusta-kvaliteter er en sjeldenhet hos oss. 

Kan vi regne med at robusta-andelen vil øke, også i Norge? Må vi venne oss til kaffe av lavere kvalitet? 

I et land med stolte kaffetradisjoner og et høyt forbruk, vil kaffe av dårlig kvalitet representere den største trusselen på lang sikt. Ikke svingninger i pris.

Fermentering

Når kaffen som oppleves som en fruktbombe eller en tropisk cocktail, er det ikke utenkelig at gjæringsprosessen har en finger med i spillet. I moderne kaffeproduksjon benyttes fermentering aktivt for å bidra til smaksutviklingen.

En naturlig prosess

Fermentering, eller gjæring, brukes i foredlingsprosessen for å fjerne fruktkjøttet som omslutter kaffebønnene. Selv om bærene har vært en runde i «pulperen» og de ytterste lagene er fjernet, sitter det fremdeles et lag mucilage (planteslim) igjen. Det inneholder mye pektin og sitter godt fast. For å fjerne det legges kaffen til gjæring i vanntanker i 12-36 timer hvor mikroorganismer bryte ned resten. 

Det er en naturlig prosess. Kaffebærene er fulle av både sukker og vann, og gjæringsprosessen starter egentlig rett etter at bærene er plukket. En kontrollert fermentering hvor tid, temperatur og pH-verdier overvåkes nøye, kan imidlertid brukes til mer enn å fjerne siste rester av fruktkjøtt. Prosessen bidrar også til å utvikle smak, fruktighet og syre. 

Fermentering av mat og drikke er gjort gjennom alle tider, både til konservering og foredling. Tradisjonell norsk mat som rakfisk, spekepølse, surøl eller pultost er fermentert, likeså youghurt, kefir, soyasaus, salami, vin og sjokolade. 

Utvikle smak

Når kaffeprodusenter begynner å eksperimentere med foredlingsprosessen er det fordi kundene etterspør nye og spennende smaksprofiler, og fordi det kan gi kaffen høyere verdi. På sammen måte eksperimenterer kaffebrenneriene med ulike brenneprofiler for å få ut potensialet av de grønne bønnene. Baristaene søker stadig å forbedre bryggeteknikker, og utstyrsprodusenter jobber hver dag med å lage utstyr som sikrer konisistens og kvalitet i brygget. Det er en kjede av hendelser som egentlig handler om å gi forbrukeren den beste kaffeopplevelsen.

Fermentering er bare er et ledd i prosessen fra kaffen plukkes til den bli pakket og gjort klar for shipping. Men den har blitt stadig viktigere, og det er ikke nødvendigvis slik at kaffen blir lagt til gjæring i vanntanker i 12-36 timer. Det er mye mer variert og komplekst enn som så. Her gjør vi rede for noen begreper og metoder.

Tørr fermentering

Etter at kaffen er høstet, fjernes skall og fruktkjøtt i pulperen. Deretter legges kaffen i tanker uten vann. Planteslimet brytes ned, deretter skylles og tørkes kaffen. I Sør- og Mellom-Amerika er dette en vanlig metode for vasket kaffe.

Burundi: I den tradisjonelle første fasen gjæres kaffen først i 12-18 timer «tørr», uten vann. Som man kan se er mye av skallet fra bærene med. Noen vaskestasjoner foretar en enkelt, tørr gjæring, mens andre benytter tradisjonell dobbeltgjæring.  Foto: Counter Culture Coffee

Våt fermentering

I denne prosessen legges kaffen i en tank med vann etter at skall og fruktkjøtt er fjernet i pulperen. Planteslimet brytes ned i vannet før kaffen skylles og tørkes. Gjæring under vann vil normalt bremse nedbrytingsprosessen, og gir dermed en annen påvirkning på resultatet. Metoden er mye utbredt i Etiopia. 

Fermentering i Kenya

Aerob eller anaerob fermentering

Aerob fermentering er den mest utbredte måten, og foregår med oksygen tilgjengelig. Kaffen legges i en beholder med vann, deretter starter gjæringsprosessen. Villgjær og mikroorganismer finnes både i luften og i kaffebærene. Tid og temperatur overvåkes slik at man har kontroll på prosessen. 

Anaerob fermentering betyr gjæring uten oksygen. Kaffen legges tanker eller beholdere hvor så mye oksygen som mulig fjernes. De kan være forseglede og utstyrt med enveisventiler som gjør beholderne helt oksygentomme. Metoden har blitt mye brukt på konkurransekaffer, hvor kaffe av svært høy kvalitet tilføres komplekse og uventede smaker. Mangfoldet av mikroorganismer er begrenset, og prosessen er lettere å kontrollere.  Ulik tid og temperatur endrer den kjemiske sammensetningen og dermed den organoleptiske profilen.

Karbonisk maserasjon. Denne metoden ligner den anaerobe og begrepet er lånt fra vinproduksjon. Den største forskjellen i forhold til anaerob fermentering er at bærene gjæres hele og prosessen bryter ned celleveggene til fruktkjøttet fra innsiden og ut. De intense smakene fra fruktkjøttet blir dynket i bønnene under gjæringen, og kan gi utrolige kaffer.

Les mer om karbonisk maserasjon lenger ned.

Semi-anaerob fermentering. Mange steder har produsenten begrensede muligheter til å fjerne alt oksygenet under den anaerobe prosessen. Mange bruker sekker av polypropylen, som slipper noe luft gjennom, men reduserer mengden oksygen såpass mye at man oppnår mye av de samme syrlige og krydrede smakene som i anaerob kaffe.

Andre metoder

Anaerob fermentering og karbonisk maserasjon er for tiden de to vanligste metodene for å forbedre kaffens organoleptiske kvaliteter. Det eksperimenteres også med prosesser som benytter melkesyre, kombucha-sopp eller vannkefir. 

Fermentering ved hjelp av melkesyrebakterier (eng: Lactic Fermentation)  
Kaffe har forskjellige bakterier som utfører gjæringsprosessen, blant annet melkesyrebakterier. Disse er de samme som vi finner i gjæringsprosessene i meieriene. I denne prosessen sørger man for at melkesyrebakterier sprer seg på bekostning av andre gjennom regulering av oksygen

Utvidet fermentering
En del produsenter av vasket kaffe forlenger gjæringstiden for å tilføre kaffen mer kompleksitet. En måte å gjøre det på er å la bærene ligge i den sekken de har blitt plukket i eller i mottakstanken i timer eller dager før den pulpes. Alternativt kan man forlenge gjæringstiden på pergamentstadiet, når fruktkjøttet er fjernet og bønnene ligger i vann.

Skallkontakt
Nok en inspirasjon fra vinverdenen. Oransjevin er hvitvin laget med utvidet kontakt mellom druemost og drueskall. Det setter preg i form av farge, tannin og/eller aroma. Samme metode kan benyttes på kaffe i pergamentstadiet. Produsenten legger skall og fruktkjøtt i tanken når pergamentkaffen fermenteres, deretter skylles og tørkes kaffen.

PERGAMINO
Pergamenthinne som omgir kaffebønne. Kaffen lagres i pergaminoen for den klargjøres for shipping og eksport. Hinnen fjernes fra kaffebønne i tørrmøllen. Benevnelsene En Pergamino, In Parchment,  Parchment Coffee henspeiler på våtforedlet kaffe som er transportert i pergaminoen.

Kaffebønner i pergamino. Foto: Counter Culture Coffee

Saša Šestić henter inspirasjon fra vinindustrien

Mellom 2011 og 2015 besøkte australske Saša Šestić mer enn 200 kaffegårder rundt om i verden, og cuppet hundrevis av ulike partier. Selv om kaffen var bearbeidet på samme metode, fant han mye sprik og inkonsistens mellom kaffene. Han begynte å samarbeide med vinprodusenter for å se hvordan de løste utfordringen, og i 2015 vant han World Barista Championship i Seattle med en vasket «karbonmaserert» kaffe.

Karbonmaserasjon eller kullsyregjæring er en måte å fermentere vin på. Karbonmaserasjon er en anaerob fermentering, i den betydning at gjæringen skjer inne i druene. Dette skjer ved at hele drueklaser blir lagt inn i en tank med karbondioksid (CO2), og tanken forsegles for å unngå kontakt med oksygen.

MASERASJON
er en viktig del av vinproduksjon. Ordet betyr egentlig «bløtlegging, oppmyking» for å utvinne tanniner, farge, aroma og smak fra drueskall, druekjøtt, stilk eller kjerner.

Etter suksessen deltok Šestić i en rekke seminarer, intervjuer, og artikler, og han og teamet hans fortsatte å eksperimentere med fermentering i en mer kommersiell skala. De greide å øke cup-score på en rekke kaffer og oppnådde dermed høyere priser. Sam Corra kom på andre plass i World Brewers Cup 2017 med nok en «karbonmaserert» kaffe, og teknikken fikk ytterligere anerkjennelse.  Saša Šestić har kjøpt kaffegårder i Nicaragua, Honduras og Panama, og har gjort en stor innsats for å heve kvaliteten på vanlige kaffetyper som Caturra og Catimor og kaffe som vokser på lavere høyder.

Hvordan kan man påvirke kaffen gjennom fermentering?

Eksperimenter med fermentering handler mye å rette seg mot spesifikke mikroorganismer og kontrollere forskjellige variabler som temperatur i tanken, miljø og tid. 

Saša Šestić gir et eksempel: – For å forbedre en kaffens tekstur og for å øke den kremete, «smøraktige» munnfølelse, har vi designet en gjæringsstil som fremhever tilstedeværelsen av mikroorganismer som Bacillus subtilis og Bacillus amyloliquefaciens. Disse mikroorganismer produserer en endelig forbindelse kalt acetoin, som er ansvarlig for å gi kaffe en smøraktig smak.

Tørr fermentering Foto: Counter Culture Coffee

Noen misliker den fermenterte kaffen, mens andre elsker den. Tidligere ble slike kaffer kategorisk avvist som «defekt». Nå synes mange det er spennende med noe annerledes og «funky» i koppen.  

KAFFE No. 19

Utgave 19 av magasinet KAFFE er nå i salg. Nytt  format, ny distribusjon og massevis av godt kaffestoff.

KJØP MAGASINET HER

Betaling via Vipps kr. 126,- dekker magasinet KAFFE og porto. Sendes direkte til din postkasse. Husk å oppgi leveringsadresse når du betaler.

NARVESEN-UTSALG SOM SELGER MAGASINET


Magasinet er på 140 sider spekket med godt kaffestoff, og selges gjennom utvalgte Narvesenbutikker, kaffebarer og brennerier. Mindre bransjefokus, mer utadrettet, men fremdeles et magasin for kaffeinteresserte. Med håp om også å nå de som er på vei inn i en verden bestående av gode smaker, herlige dufter, spennende land og mange fantastiske mennesker. 

INNHOLD

Magasinet KAFFE har utviklet både det visuelle og redaksjonelle konseptet, og blir nå tilgjengelig for et bredere publikum.

– Interessen for kaffe er stadig økende i befolkningen. Antall kaffebarer og brennerier vokser år for år. Folk er opptatt av råvarer, opprinnelse og bryggemetoder. Vi ønsker å svare på denne utviklingen ved å tilby kaffeinteresserte mennesker et moderne og innholdsrikt magasin. 

Det sier Bjørn Grydeland i Norsk Kaffeinformasjon. Han er redaktør for magasinet, som har gjennomgått en forandring både visuelt og innholdsmessig. I tillegg er magasinet nå å finne i Narvesen.

– Vi ville ta noen grep og lette etter en virkelig god redaksjonell designer, sier Grydeland. Valget falt på Andreas Rød Skilhagen, som driver eget designstudio og som har mange års fartstid som AD og designer. Han tidligere redesignet Kapital, som vant gull i Visuelt, og Aftenposten Lørdag, som mottok Merket for god design. 

Skilhagen er opptatt av taktilitet og den fysiske leseropplevelsen.

– Kaffe handler om noe fysisk, om smak, lukt og sanselighet. Et fysisk objekt er derfor en naturlig kontekst for tematikken, men det må også tilføye noe du ikke kan tilby gjennom en digital løsning, sier Andreas Rød Skilhagen.

Det har også vært et ønske om å bryte med den tradisjonelle kaffe-estetikken.

– I et magasin som omhandler kaffe ender man lett opp med bilder fra kaffebrennerier og brune kafeer. Gjennom å jobbe konseptuelt med den visuelle journalistikken har flere av sakene i magasinet fått nye og uventede grep, forklarer Skilhagen.

Magasinet Kaffe, som har blitt utgitt av Norsk Kaffeinformasjon siden 2008, går fra å være et bransjeblad til å nå et bredere publikum gjennom løssalg. Nå lanseres utgave 19 med nytt design, nytt format og ny distribusjon.

Magasinet er på 140 sider, innholdsrikt og flott. Mindre bransjefokus, mer utadrettet, men fremdeles et magasin for kaffeinteresserte. Med håp om også å nå de som er på vei inn i en verden bestående av gode smaker, herlige dufter og spennende land og mennesker. 

Innhold

AGNIESZKA ROJEWSKA • World Barista Champion 2018.

KAFFEBAR I FJELLHEIMEN • Baristabudeie ved foten av Jotunheimen.

PEPPE TRULSEN • Kaffe, møbler og eventyrlyst.

COLOMBIA • Som skapt for kaffe.

CROISSANT • Frida begeistrer med gladbakst i Oslo.

MILJØBRENNERI PÅ VESTBY • Effektivt og bærekraftig.

LIZA WAADE • Kaffe ble redningen.

AUDUN COFFEE • Norsk kaffebrenner med base i Polen.

KAFFECOCKTAILS • Barista møter bartender.

ESPRESSO • Mye har skjedd på espressofronten.

KUNST OG KAFFE • Så fine kan kaffeposene bli.

TESTET, GODKJENT OG ANBEFALT • Her er de første godkjente kvernene.

TRANSPARENT HANDEL • En åpen verdikjede.

TA SANSENE I BRUK • Smakshjul, farger og assosiasjoner.

GODKJENTE KAFFEMASKINER • Se etter godkjenningsmerket.

VERDENS KAFFEPRODUKSJON • Tall og fakta.

KAFFEBRENNERIER I NORGE • Her finner du oversikten


SALGSBETINGELSER

Innledning
Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett. Forbrukerkjøp over internett reguleres hovedsakelig av avtaleloven, forbrukerkjøpsloven, markedsføringsloven, angrerettloven og ehandelsloven, og disse lovene gir forbrukeren ufravikelige rettigheter. Lovene er tilgjengelig på www.lovdata.no. Vilkårene i denne avtalen skal ikke forstås som noen begrensning i de lovbestemte rettighetene, men oppstiller partenes viktigste rettigheter og plikter for handelen.

Salgsbetingelsene er utarbeidet og anbefalt av Forbrukertilsynet. For en bedre forståelse av disse salgsbetingelsene, se Forbrukertilsynets veileder her. 

Avtalen
Avtalen består av disse salgsbetingelsene, opplysninger gitt i bestillingsløsningen og eventuelt særskilt avtalte vilkår. Ved eventuell motstrid mellom opplysningene, går det som særskilt er avtalt mellom partene foran, så fremt det ikke strider mot ufravikelig lovgivning.
Avtalen vil i tillegg bli utfylt av relevante lovbestemmelser som regulerer kjøp av varer mellom næringsdrivende og forbrukere.

Partene
Selger: Norsk Kaffeinformasjon, org. nr. 952940783, Niels Juels gate 16, 0272 Oslo, telefon 23131850, info@kaffe.no
Kjøper: Personen eller bedriften som er registrert som kjøper på bestillingsbekreftelsen

Pris
Den oppgitte prisen for magasinet KAFFE er den totale prisen kjøper skal betale. Denne prisen inkluderer alle avgifter og tilleggskostnader. Ytterligere kostnader som selger før kjøpet ikke har informert om, skal kjøper ikke bære.

Avtaleinngåelse
Avtalen er bindende for begge parter når kjøperen har sendt sin bestilling til selgeren.
Avtalen er likevel ikke bindende hvis det har forekommet skrive- eller tastefeil i tilbudet fra selgeren i bestillingsløsningen i nettbutikken eller i kjøperens bestilling, og den annen part innså eller burde ha innsett at det forelå en slik feil.

Betaling
Ved betaling med Vipps er kunden selv ansvarlig for at det Vippses riktig beløp. Selgeren kan reservere kjøpesummen på Vipps. Vipps-kontoen blir belastet samme dag som magasinet kjøpes. 
Dersom kjøperen bruker kredittkort eller debetkort ved betaling, kan selgeren reservere kjøpesummen på kortet ved bestilling. Kortet blir belastet samme dag som magasinet kjøpes.
Ved betaling med faktura, blir fakturaen til kjøperen utstedt ved forsendelse av varen. Betalingsfristen fremgår av fakturaen og er på minimum 14 dager fra mottak.
Kjøpere under 18 år kan ikke betale med etterfølgende faktura.
Totalkostnaden inkluderer alle kostnader som er forbundet med kjøpet ditt, herunder pakking, frakt og emballasje. 

Levering
Levering er skjedd når kjøperen, eller hans representant, har overtatt magasinet.
Hvis ikke leveringstidspunkt fremgår av bestillingsløsningen, skal selgeren levere varen til kjøper uten unødig opphold og senest 30 dager etter bestillingen fra kunden. 

Angrerett
Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenom faste forretningslokaler kommer angrerettloven ikke til anvendelse når det samlede beløpet som forbrukeren skal betale, inkludert eventuelle frakt- og tilleggskostnader, er kr 300 eller lavere.

Personopplysninger
Behandlingsansvarlig for innsamlede personopplysninger er selger. Med mindre kjøperen samtykker til noe annet, kan selgeren, i tråd med personopplysningsloven, kun innhente og lagre de personopplysninger som er nødvendig for at selgeren skal kunne gjennomføre forpliktelsene etter avtalen. Kjøperens personopplysninger vil kun bli utlevert til andre hvis det er nødvendig for at selger skal få gjennomført avtalen med kjøperen, eller i lovbestemte tilfelle.

Konfliktløsning
Klager rettes til selger innen rimelig tid. Partene skal forsøke å løse eventuelle tvister i minnelighet. Dersom dette ikke lykkes, kan kjøperen ta kontakt med Forbrukerrådet for mekling.