Alle innlegg av Bjørn Grydeland

KAFFESØSTRENE I SAN MARTÍN JILOTEPEQUE

Vi har fått besøk. Tre voksne kvinner fra San Martín Jilotepeque i Guatemala som driver kaffegård. Tre av fem søstre fra en tradisjonsrik kaffefamilie som forteller om glede og motgang i et land velsignet med de aller beste forutsetninger for å dyrke kaffe. Men som dessverre lever i et urolig hjørne av verden med utfordringer både når det gjelder klima og politiske forhold.

Foto: Lic. Rodrigo Escalante

KAFFEPRODUKSJON FRA 1912

Det begynte for nærmere 190 år siden, ikke så lenge etter at Guatemala fikk sin selvstendighet. I 1832 kjøpte Francisco Alburez eiendommen La Merced på auksjon. Datteren, Maria Alburez de Ortega, overtok deretter –  en hardtarbeidende kvinne som dyrket mais, svarte bønner og sukkerrør. Da sønnen hennes, Carlos Ortega Alburez ble 16 år, overtok han gårdsbruket.

Carlos hadde gode ideer og pågangsmot. Som borgermester i San Martin Jilotepeque, sørget han for elektrisk strøm til landsbyen og det var han som fant på å begynne med kaffeplanter i 1912. Hans kone Balbina var en aktiv kvinne, og sterkt involvert i gårdsdriften. Hun bygget opp en nydelig hage og lagde smør og ost av høy kvalitet som hun solgte i byen. Hun plantet appelsintrær som omgir farmen El Retiro den dag i dag, og satte ut bikuber for å hjelpe til med pollineringen. Balbino var sterkt religiøs, bygde opp den første skolen på La Merced og underviste i brodering for jentene på skolen. Som familiens overhode trenger jenter skolegang, mente Balbino.

Mecky sammen med Pedro, formannen på våtmøllen

TØFFE TIDER

Guatemala har til alle tider måttet kjenne på naturkreftene, enten det dreier seg om jordskjelv, orkaner eller vulkanutbrudd. Det kan være tøffe tak innimellom. Til tider har også politiske forhold gjort det vanskelig for innbyggerne.

Med jordskjelvet i 1976, ble byen San Martín Jilotepeque fullstendig ødelagt, og befolkningen ble påført store lidelser. Hjelp fra blant annet Norge bidro til at byen kunne gjenoppbygges. Gården La Merced ligger kun 7 kilometer fra San Martín, og både kirken og hovedhuset raste sammen. Mange liv gikk tapt. Carlos og Balbina bodde i telt i flere måneder og hjalp arbeiderne på gården med å bygge opp hjemmene sine.

Det hadde helt siden 50-tallet vært politiske konflikter og borgerkrig mellom geriljabevegelsen og ulike militærstyrer. Carlos og Balbina måtte reise fra gården i 1981, men opprettholdt driften med «fjernadministrasjon» og trofaste arbeidere som ble ved «fronten».

GJENOPPBYGGINGEN

Familien lengtet tilbake. Når de hadde muligheter dro de på søndagstur med mat og kaffe, og tilbragte dagen ute på landet. Gården har gått fra generasjon til generasjon, og på 90-tallet var 4. generasjon klar til å ta over driften. I 1996 begynte de sakte men sikkert å bygge opp farmen på nytt. De hadde ikke egen mølle, så kaffebærene ble solgt på markedet til oppkjøpere. Kanskje til såkalte «coyotes» som fraktet kaffen over til Antigua-distriktet. Her hadde kaffen bedre omdømme og man kunne få en høyere pris.

Arbeidet med å få på plass en egen våtmølle var i gang, og i 2008 kunne familien endelig begynne med egen foredling av kaffebærene. En ny æra hadde startet, og for landsbyen representerte dette nye arbeidsplasser. Møllen er moderne og godt organisert. I dag produseres det om lag 60 tonn kaffe årlig på 80 hektar. Alle de ansatte bor i nærheten. De sykler eller går til jobben. De har hus og kjøkken og familien har vært drivkraften bak en ny skole for barna, finansiert av Kaffebrenneriet.

Ny våtmølle kom på plass i 2008

UTVIKLING OG LANGSIKTIGHET

Det er ikke bare gårdenes egne avlinger som blir foredlet på våtmøllen. De er også gjestemølle for andre kaffebønder i distriktet. På møllen er det både senger og patioer hvor kaffen kan tørke.

Mesteparten av kaffen i Guatemala er vasket, men det er stadig mer soltørking, enten på store patioer eller på såkalte African Beds.

– Det er mer arbeid og logistikk med patioer, sier Mecky. I tørkesenger kommer bærene opp fra bakken og tørker jevnere. På patioen må kaffen flyttes hele tiden.

Tradisjonelt selges kaffebærene på markedet. Bøndene liker å få betalt i kontanter, men prisen er lav. Kaffe-bønnene selges videre til oppkjøpere, som har egne «beneficios» eller foredlingsanlegg for kaffe.

– Dette er synd, for de kunne fått bedre betalt om de tenkte langsiktig, jobbet med kvaliteten og leverte direkte til en lokal mølle. Det er imidlertid tøft for småbønder i avsidesliggende strøk, sier Mecky. – Vi forteller om fordelene, men mange tenker kortsiktig og vil ha cash der og da.

– Vi hadde en dyktig farmer i nabolaget. Vi forsøket å overbevise ham om ikke å «gi bort» kaffen på det lokale markedet. Vi kan gi deg en god pris! Det satt langt inne, men når han først ble overbevist, så kom alle kaffen. Nå bygger han sin egen mølle.

Det går bedre for kooperativene enn de enkeltstående farmerne.  Der er det bedre kvalitetskontroll, men det krever både god ledelse og finansiering.

Guatemala produserte mye mer kaffe tidligere. Klimaproblemer og plantesykdommer har ført til at kaffedyrking har flyttet seg opp i høyden. Banan- og sukkerproduksjon har overtatt.

– Været har endret seg, sier Conchita. Det regner til andre tider, noe som påvirker både planting og høsting. Vi plukker bær i tre omganger, og i fjor var vi ikke ferdige før i slutten av april. Det var uventet, men vi må tilpasse oss. Allikevel er kaffe et velsignet produkt, sier hun. – Det kommer alltid bær og verden etterspør kaffe.

Arbeiderne bor i egne samfunn i nærheten av farmen. De pendler til og fra gården, og de eier sin egen jord. I enkelte tilfeller trenger gården sesongarbeidere fra andre områder i landet. Under innhøstingen har de omtrent 150 arbeidere, ellers varierer behovet i forhold til hva som skal gjøres.

De små kaffeplantene er følsomme og krever godt stell og beskyttelse mot solen

KVINNENE ER VIKTIGE

Tidligere kunne ikke kvinnene jobbe. De måtte passe på hus og barn. Nå er det annerledes.

– Kvinnene er involvert i kaffeproduksjonen og de er veldig flinke. De er sensitive og plukker mer varsomt. Kanskje er det fordi de har mindre hender, smiler Conchita. Kvinnene er også viktige både når det gjelder utplanting og stell av planter. I mange tilfeller har kvinnene tatt rollen som leder av familien og den som skaffer inntekter. Mange menn har migrert til byene eller til andre land.

– I vår familie er vi fem aktive og sterke kvinner som lærte å elske gården og arbeidet av våre foreldre. Moren vår ba selv om eget land i sin tid, og nå drives jorda videre av Conchita.

Isabel gjorde en utmerket jobb som leder av gården i ti år, og i den tiden fikk farmen flere nominasjoner i Cup of Excellence. For ti år siden overtok Juan Luis Barrios Ortega driften godt hjulpet av moren Conchita. Resten av søstrene har ulike støttefunksjoner i det daglige arbeidet. Eldste søster Lucy er sekretær for styret, Ana Maria var i mange år kasserer og Maria Mercedes støtter Lucy med sekretærfunksjoner og er hovedkontakten når det gjelder juridiske og finansielle forhold. Carlos Enrique, eneste gjenlevende bror, var også tidligere involvert i driften, men han er nå 88 år gammel.

I Guatemala er det en forening som heter «Mujeres en Cafe» som ligger under Anacafé. Her finner vi aktive kvinner som driver sine egne farmer og som er involvert både i produksjon og eksportvirksomhet.

Det har imidlertid ikke vært bare enkelt. – Menn liker å høre på menn. Vi møter skepsis som kvinner i en mannsdominert kultur. Men det går framover, forklarer søstrene.

Kvinnene er dyktig kaffeplukkere, og spiller en viktig rolle i familiens liv.

UNGDOMMEN REISER

Mange unge reiser til USA for arbeid og skolegang. Nød og fattigdom har drevet store menneskemengder på flukt fra Mellom Amerika, og i dag er dette blittet brennhett politisk tema. For søstrene prates det imidlertid om dette på en rolig måte og det har ikke bare ulemper.

– De drar gjerne før de gifter seg. Mange jobber i byggebransjen. Når de kommer tilbake kan vi se den amerikanske påvirkningen på mange områder, blant annet på arkitektur og byggeskikk. Husene er store og det er mye utstyr. De bringer med seg ny kompetanse. Kunnskap om vann, avløp, strøm og bygninger er verdifullt i vårt område, og mange av dem blir viktige ressurser i lokalmiljøet.

TAKKER FORELDRENE

Foreldrene forstod betydningen av utdanning. Alle søstrene ble sendt på kostskole drevet av nord-amerikanske nonner, og alle har bodd i USA. Det går på flytende engelsk og her finnes kunnskaper om politikk, samfunn og kultur. Tonen er hjertelig mellom søstrene. De takker høyere makter for at foreldrene sådde frøet.

– Familiekulturen er sterk, vi samarbeider og alt fungerer. Vi har organisert virksomheten godt og alle har medbestemmelse. Det er ikke alltid tilfelle. Dessverre splittes mange gårder opp.

KAFEBRENNERIET I NORGE ER EN STOR KUNDE

– Det er gjerne slik at noen må gå foran. Verden etterspør kvalitetskaffe, og kundene vil vite hvor kaffen kommer fra. Det moderne kaffemarkedet er ikke mer enn 20 år. Om bare farmerne hadde forstått at de kunne blitt anerkjent for sin gård og sitt navn, sukker Steinar Paulsrud. For gründerne av Kaffebrenneriet har samarbeidet med La Merced vært av stor betydning.

– Vi har lange relasjoner med Kaffebrenneriet, og det startet med Cup of Excellence i 2006. De representerer om lag 30 prosent av avlingene våre, og siden 2010 har vi vært så heldige å være deres Julekaffe – en stor ære, smiler Mecky.

Kaffen fra La Merced handles uten mellomledd. Det gir bedre inntekter for farmen.

Kaffebrenneriet er forøvrig en av verdens største kjøpere av Cup of Excellence kaffe, og gjennom denne konkurransen kan lokale kaffedyrkere løftes opp. Ikke bare vanker det heder og ære, men prisen de får for kaffen er langt høyere enn normalt.

– Om en farmer vinner går det bra for hele regionen, sier Steinar.

UTFORDRINGER

Guatemala har mer enn 17 millioner innbyggere, med en høy konsentrasjon av mennesker i den sentrale vestlige delen av landet. Familiene har i gjennomsnitt seks barn.

– Politisk er Guatemala et veldig følsomt land, sier Mecky. – En ny regjering overtok i januar 2020, og det er klare forventninger om at det må bli mer orden i landet og at det blir ført en direkte kamp mot både narkotikavirksomhet og generell kriminalitet. Så vel gården vår, som mange andre kaffeprodusenter i dette landet, er i en vanskelig økonomisk situasjon. Prisene er svært lave i det internasjonale markedet og tallene er røde. Guatemala er et jordbruksland uten mye industri, og inntektene er basert på eksport av kaffe, banan og sukker.

– Vi ber og håper at denne situasjonen vil endre seg snart, sukker Mecky, men legger til at San Martin Jilotepeque-området er ikke av de fattigste. De fleste i lokalbefolkningen har egen jord og dyrker mais, bønner og nå kaffe som en ekstra inntektskilde. Mange familier har ett eller flere familiemedlemmer som bor i USA, og som sender penger hver måned.

Klimaet endrer seg over hele verden, så også i Guatemala. Vanligvis startet regntiden i midten av mai og endte i midten av oktober med noen korte tørkeperioder i juli og august. I de siste syv årene har dette endret seg. Regnmønsteret er ikke lenger konstant.

– I 2019 fikk vi en forlenget tørkeperiode med mye kraftigere regn i slutten av oktober. Det skapte problemer både med hensyn til vasking, mindre avlinger og sterkere utbrudd av sykdommer.

Til tross for utfordringer er det ikke pessimisme som preger søstrene. Latteren sitter løst og de er fulle av entusiasme og takknemlighet over alt de har fått til.

– På farmene våre blomstrer kaffetrærne, kaffebønnene vokser og vi gjør alt som skal til å få å holde trærne sunne og friske. Vi har to landbruksingeniører som kontrollerer plantasjen veldig strengt for å sikre at vi kontrollerer skadedyr og sykdommer fortløpende.

HVA ER VIKTIG FOR FREMTIDIGE GENERASJONER?

– Vi er i en overgangsperiode, sier søstrene. Det er i dag 5. generasjon som driver farmen og tilstedeværelsen og erfaringen til den eldre generasjon settes høyt. Vi har så mye å formidle til de unge. Kjærligheten til å produsere kaffe av høy kvalitet. Sørge for et godt forhold til arbeiderne og respektere land og skog som en kilde til liv og inntekter. Og ikke minst gi barna på gården kunnskaper slik at de kan bidra til en bedre verden. De er Guatemalas framtid, avslutter Mecky.


LA MERCED/EL RETIRO

Gårdene ligger i San Martín Jilotepeque, Chimaltenango, 6 mil nordvest for Guatemala City. Dette er et høylandsområde beliggende nord for Antigua og sør for Huehuetenango. Jorda er rik på næringsstoffer, har kalk- og leirinnhold og en lav surhetsgrad. Her kan man dyrke kaffe med flotte smaksprofiler.

Det opprinnelige navnet på gården er La Merced. I forbindelse med utvidelse av farmen ble farmen delt i flere seksjoner; El Retiro ligger på 1750 moh mens La Merced ligger på 1980 moh.  Gårdene ligger fem km fra hverandre, men drives under samme administrasjon. Møllen befinner seg på El Retiro. Gårdene har en stor bestand furutrær som bidrar til å opprettholde fuktigheten i området.

Kaffen hører ikke til noen av de åtte markedsregionene for kaffe i Guatemala definert av Anacafé. Cup-profilen gjør at kaffen betraktes som «Antigua-type».

Antigua ligger om lag 50 km sør for farmen La Merced.

Chimaltenango er en relativt ny kafferegion. I motsetning til de fleste kafferegionene er Chimaltenango forholdsvis tørr. Imidlertid har området rikelig med naturlige vannkilder og et kaffevennlig mikroklima, der trærne ikke bare overlever, men trives. Siden Chimaltenango-regionen varierer mellom 1300-1700 moh, er de fleste av kaffene rangerte i høyeste klasse, Strictly Hard Bean (SHB).

På gårdene dyrkes Bourbon, Typica, Pache, Caturra, og i de siste årene har de begynt med Geisha, Maragogype og en egen sort som de kaller Cimarrona.

Dyp smak av mørk sjokolade, syrlighet fra sitrus og appelsin og duft av plomme kjennetegner kaffen.

Conchita inspiserer kaffeplantene

FAKTA

Årlig nedbør: 1100-1400 mm
Kaffesykluser fra mai (planting) til april (innhøsting)
Kvalitet: Strictly Hard Bean (SHB)
Skyggetrær: Gravilea og Inga
Foredling: Våtmølle
Sorter: Bourbon 65%, Pache 30%, Typica 5%


JUAN LUIS BARRIOS
– IDEALISTISK OG FREMTIDSRETTET LEDER AV FARMEN

Juan Luis Barrios er sønnen til Conchita og driver nå gården. Han vokste opp i USA, som mange andre fra Mellom Amerika. San Martin lå i frontlinjen og landeiere ble ofte definert som fiender. Gården ble forlatt i 1980 ettersom de lå høyt oppe på geriljaens hit-liste.

Da Juan Luis var 15 år flyttet han tilbake til Guatemala med familien. Han utdannet seg til kjemiingeniør, og hadde ingen planer om å drive kaffeproduksjon. Moren og tantene drev gården, men i 2006 var det klart at Juan Luis, en av 25 søskenbarn, ble overlatt driften.

– Jeg som ikke engang drakk kaffe, smiler han.

Dyktighet og lærevillighet kan gjøre underverker. Når man snakker flytende engelsk, forstår hvordan handel foregår og ikke minst har teknisk innsikt, ligger forutsetningene for suksess til stede.

Juan Luis engasjerte seg ikke bare i gårdene, men også i hele regionen. Han satt i styret i Anacafé i fem år og sitter som 2nd Vice President i SCA – Specialty Coffee Association. Nå jobber han for at San Martin, hvor gården ligger, med tiden kan bli definert som en ny kaffe-region i Guatemala, og at kaffen derfra kan markedsføres under eget navn.

San Martin ligger rett nord for velrennomerte Antigua, og har sitt eget mikroklima. Kaffen dyrkes fra 1500 – 1800 moh. og blir i dag solgt som «Antigua-type». Her finnes 10 000 små bønder, og Juan Luis ønsker å gi dem bedre tilgang til markedet og høyere priser. Det betyr at bøndene må samarbeide, men det er ikke alltid så enkelt.

– I vårt område er folk individualister. Her finnes ikke så mange kooperativer, noe som har vist seg å gi suksess i andre deler av Guatemala.

For å bli registrert som egen kafferegion må 60% av kaffen dyrkes og foredles innenfor regionen. Det mener han er oppnåelig.

«Coyotes» er mellommenn som kjøper kaffe av bønder og selger videre. De tar hånd om all logistikk og tar selvsagt et mellomlegg. For en liten kaffebonde, med lite skolegang og begrensede engelskkunnskaper, er det vanskelig å navigere ut mot eksportmarkedet på egen hånd. Dersom bonden sitter igjen med større andel, vil det bli rom for å gjøre investeringer.

Juan Luis har laget en modell hvor 10 prosent skal reinvesteres i tiltak som ligger innenfor FNs bærekraftsmål. Han forklarer regnestykket: – Om vi har en produksjonskost på 160 quezales og kan ta en pris på 230 blir det 70 quezales i overskudd. 10 prosent av dette må bonden investere i et eller annet som han mener er viktig. Det kan dreie som vann, skolegang, helse, energi eller annet.

– Bonden må finne ut hva som er nyttig, sette opp mål og jobbe steg for steg. Det hjelper ikke med donasjoner. Fremtiden skapes gjennom arbeid.

Deler av gården er solgt til 260 familier, som med dette har fått egen jord og ny status, fra landarbeidere til naboer. – Vi har godt naboskap i området og behandler hverandre med respekt, understreker Juan Luis.

– Fredsommeligheten ligger i vårt DNA, supplerer søsteren Ana. Vi har det fra vår bestefar, og Juan Luis har arvet dette. Det gjør han godt skikket til å drive gården, for uten godt samkvem med naboer og de som arbeider på gården så lykke man ikke.

Familien

Stående fra venstre: Juan Bernardo (+), Ana María, Carlos, Isabel og Moises (+) Sittende fra venstre: Conchita, Mama Balbina (+), María Mercedes (Mecky), Papa Carlos (+) og Lucía

Carlos Enrique (88 år), delvis pensjonert ingeniør.   Han har sin egen virksomhet med importert av heiser og vannmålere.

Lucy (84) er pensjonert med mange daglige gjøremål. Hun arbeidet 36 år i et elektrisitetsselskap og mange år som leder av det lokale håndverksmarkedet. Lucy er styrets sekretær.

Ana Maria (82) er kunstner, porselensmaler og en elsket bestemor.

Isabel (77) er pensjonert lærer. Hun hjelper barna på gården, og er aktiv i en skole for barn med Downs Syndrom.

Conchita (72) er aktiv i eiendomsbransjen med stor suksess. Hun var styreleder i mange år og er mor til Juan Luis som driver gården i dag.

Maria Mercedes (70) kalt Mecky, er fortsatt aktiv med sin egen virksomhet som hun startet med mannen for 31 år siden De har agentur for utenlandske bedrifter som produserer harpiks, industrikjemikalier og maskiner til kjøtt- og fjørkreproduksjon.

 Moises og Juan arbeidet som leger, begge er døde.

Alternativer til melk

Det er fremdeles slik at flertallet av norske kaffedrikkere foretrekker kaffen sort. Syv av ti sier de nyter kaffen uten melk eller sukker.  Men det er mange som setter pris på en god cappuccino.  Finnes det alternativer om man ikke vil eller kan drikke kumelk?

Helsemessige og ideologiske forhold har gjort utbudet av alternativer til melk stadig større. Det er ikke melk vi snakker om, men ulike plantebaserte drikker laget av havre, ris, soya, mandel, ris eller annet. Det kan drikkes kaldt, brukes til baking, matlaging og til kaffe. 

Om det er melkesukkeret man ikke tåler, kan man bruke laktosefri H-Melk. Denne fungerer fint å steame og mange kaffebarer tilbyr det. Om det derimot er melkeproteiner man ikke ønsker, kan man ty til alternativer som soya-, ris-, mandel-, havre-, eller kokosmelk. De kan være litt vanskeligere å jobbe med, og både smak og konsistens gjør at enkelte ikke er anbefalt til espressobaserte melkedrikker.

Vi var interessert i å finne ut hvordan disse melkealternativene fungerer i en klassisk cappuccino. Hvordan lar plantemelk seg steame? Hva med smaken, teksturen eller munnfølelsen. Og  hvordan integreres den med kaffen?

Fire rutinerte mennesker, som har arbeidet profesjonelt med kaffe i mange år, gjennomførte testen. JJ Elwyn Jones, tidligere Åpent Bakeri og Kaffebrenneriet. Pia von der Lippe fra Lippe Coffee Roastery og Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon og nasjonal SCA koordinator. Ved espressomaskinen plasserte vi Madeleine Solheim Johnsen, mangeårig barista, NM-vinner i Latte Art og Coffee in Good Spirits, for tiden opptatt med Madison, eget selskap. 

Vi testet ulike havredrikker, mandelmelk, rismelk og soyamelk. Referansepunktet er vanlig H-Melk fra Tine. De ni drikkene ble helt opp i små glass slik at vi kunne se, smake og lukte. Vi testet blindt slik  at vi ikke visste hva som var i glassene.

En runde uten kaffe ga ulike smaksopplevelser. Fra det kvalmende søte, til det mer nøytrale. Smak og duft av havre, mandel eller annen opprinnelse var mer og mindre fremtredende. Fargene gikk fra hvitt til nesten brungrønt. 

Rismelk kan være bra for mye, lettfordøyelig og fri for allergener. Mer kalorier enn melk, lite proteiner, raske karbohydrater og forholdsvis nøytral på smak. 

Mandelmelk inneholder færre kalorier enn melk, lavere proteininnhold. Mandelsmaken er tydelig.

Havremelk har omtrent samme kaloriinnhold som melk, lite proteiner og rik på fiber. Havresmaken er der.

Soyamelk har omtrent samme kalori- og proteininnhold som melk og lite karbohydrater. Soya har vært i markedet en stund men mange kaffebarer har gått over til havre.

H-melk

Vi begynte med helmelk. Skummet er fløyelsmykt, kompakt og fyldig. Boblene  er borte. Melkeskummet ligger fint i koppen med en mørk kaffering ytterst. Selv om melken har en viss sødme oppleves ikke drikken søt, og mange liker et lite sukkerdryss eventuelt med litt krydder. Dette er testens referansepunkt, ettersom det er H-Melk som vanligvis benyttes i landets kaffebarer. Vi brukte H-Melk fra Tine, men det finnes en rekke flere meierier å velge blant. Vi testet også langtidsholdbar H-Melk som ikke hadde noen negative sider.


Oatley iKaffe – havre

Smakspanelet:
  • Kremete og smøraktig  med fint skum. 
  • Teksturen er fin, det ser pent ut og den er bløt og god i  munnen.Integrerer seg godt med melken, fyldig i munnen
  • Havresmaken skinner  gjennom, men ikke  påtrengende.
  • Mangler sødmen man får fra steamet melk
Madeleine:

Denne var lett å steame og helt fin å jobbe med. Også mulig å lage latte art. Tilnærmet lik vanlig H-melk.

GREIT ALTERNATIV


Nordstrand Mylk – havre

Smakspanelet:
  • Denne var søt, men nøytral, ikke kunstig. Litt tynn.  Skummet ikke bra. 
  •  Stikker ikke av smaksmessig, litt som melkepulver. 
  • Lite ekstrem. Søt og vandig. 
  • Grå farge, feil tekstur, ser ikke bra ut.
Madeleine:

Skummet bobler etter en liten stund og separerte seg fort. Lite hold. 

DETTE KAN MAN DRIKKE


Alpro Soya for professionals

Smakspanelet: 
  • Denne er innenfor. Brukbart skum, ikke for søt slik at man eventuelt kan sukre selv. 
  • Den er tynnere enn H-Melk, en lett variant. Ingen  negative assosiasjoner. 
  • Smak og aroma forholdsvis nøytral.
  • Fint skum, litt tynn, anelse bismak.
  • Denne kunne man nesten «lurt» kunden med!
Madeleine:

Ikke verst, ganske bra å jobbe med. Lett å skumme men litt «flakete». 

GREIT ALTERNATIV


Dream Rice

Smakspanelet:
  • Resultatet er vandig og juiceaktig. 
  • Skummet er tynt, verken smak, utseende eller tekstur er bra. 
  • Smaken stikker ut og  krangler med kaffen. 
  • Både søt og sur, ikke god.
Madeleine:

Rismelken er vanskelig å steame. Den bobler, skummer dårlig, har lite hold og slipper lett.

IKKE EGNET TIL KAFFE


Oatley Havredrikk

Smakspanelet: 
  • Vi ønsker et silkemykt skum, dette er boblete og sprøtt, såpeskum
  • Ligger som et lokk, ikke  integrert og det mangler den gode, kremete følelsen. 
  •  Ikke søt. Vandig, lavt fettinn hold, som varm melk  i koppen
  •  Bismak som ikke bidrar  positivt, men krangler med kaffen.
Madeleine:

Det skummet bra, men det boblet og ble lite hold i melken. Fikk ikke den glossy, silkeblanke overflaten man ønsker og den falt sammen.

IKKE EGNET TIL KAFFE


Alpro Mandel for professionals

Smakspanelet: 
  • Oooof, ubehagelig, mandelsmaken er påtrengende! Altfor søt. 
  • Teksturen var fin. Flyter fint på toppen men det blir  tynnere nedover.
  • Nærmest som en smakssatt cappuccino, ok om man liker kaffe med marsipansmak. 
  •  Denne vil vi ikke anbefale  på kaffebar. 
Madeleine:

Den er lett å steame og overraskende glossy, rar farge, bobler i skum, lite hold og tekstur.

STYR UNNA OM DU IKKE ØNSKER MANDELSMAK


Gryr Havredrikk – havre

Smakspanelet:
  • Positivt, flott å se på. 
  • Definitivt havre, men mindre utpreget enn Oatley
  • Tyntflytende og blank.  Søtt av vanilje og karamell.
  • Søtere enn vanlig h-melk, litt karamell. Integrerer seg fint. 
Madeleine:

Veldig god å jobbe med til å være plantebasert. Hakket bedre enn
Oatly, enda finere i skummet, bedre hold og lik farge. 

Kartongen har lite brukervennlig utforming. Ikke god  å håndtere.

ANBEFALT

Testprogram for kaffekverner

Salget av hele bønner fortsetter å stige. Flere og flere anskaffer kvern til hjemmebruk, men den vanlige forbruker vet ikke nødvendigvis hvilke krav man skal stille til en god kvern. European Coffee Brewing Centre lanserer i 2020 et nytt testprogram for kaffekverner for hjemmemarkedet

– Godkjenningsordningen for kaffetraktere har hatt stor effekt. Aldri har det vært solgt så mange godkjente traktere som nå, og aldri har det vært så mange ulike traktere å velge mellom. Nå forventer vi at kvernprogrammet vil gi samme effekt, sier Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon. Og med en godkjent trakter og en godkjent kvern, har man større forutsetninger for å kunne lage et optimalt kaffebrygg.

Ole Sønstebø og Stig Hiller Foto: Julianne Leikanger

SKAL DERE TESTE  ALLE TYPER KVERNER?
– Nei, svarer Stig Hiller, vi skal teste kverner beregnet for hjemmebruk, og vi kommer kun til å teste dem mot filterbrygg. 70 prosent av det norsk folk foretrekker svart filterkaffe, og de aller fleste benytter trakter. Derfor er det naturlig å starte der.

Stig Hiller er teknisk sjef i European Coffee Brewing Centre (ECBC) som drives av Norsk Kaffeinformasjon. Han forteller at det tidligere eksisterte et testprogram som nå er oppdatert og videreutviklet, og at de også vil vurdere kvernene mot ulike typer håndbryggerutstyr, presskanne og kaffekjele.

– Dette blir en uoffisiell del av testen, men interessen for håndbrygg er stor, så det er naturlig å si noe om hvordan kvernene fungerer til dette formålet, sier Stig.

HVORFOR IKKE ESPRESSO?
– Mange av de kvernene som tilbys til hjemmebruk reklamerer med at de kan brukes til alt fra espresso til kokekaffe. Det mener vi er en illusjon, sier kollega Ole Sønstebø ved testsenteret. – I kaffebarer har de alltid en egen espressokvern, og i tillegg har de en kvern for å male kaffe til løsvekt, filterbrygg og håndbrygg.

– Det er ikke så mange som brygger espresso hjemme. De som gjør det, hører til de mer ambisiøse blant kaffeentusiastene, og de vet å finne fram til ordentlig utstyr. Men folk flest holder seg til filterbrygg, og det er dette vi har i fokus når vi tester kverner, sier Stig.

STANDARD MALINGSGRADER
Norsk Kaffebransje ble for mange år siden enige om en felles standard for malingsgrader. Kjøpte man ferdigmalt kaffe i butikken, skulle man være sikker på at det ville fungere optimalt på det bryggeutstyret man hadde valgt, f.eks. filter, presskanne eller kjele. Ikke alle land har det, og man skal ikke lenger enn til Sverige for å finne ut at de ulike kaffehusene har sine egne malingsgrader og definisjon av disse.

At norske kaffeprodusenter har like malingsgrader har selvsagt vært en stor fordel for forbrukerne, men med det stadig økende salg av hele bønner blir forbrukerne overlatt til seg selv. Når en ellers god kaffe skal kvernes på kjøkkenbenken, kan det gå riktig galt.

– Med dette kvernprogrammet gir vi forbrukerne informasjon om hvilke kverner man kan stole på. Samtidig vil vi informere så godt vi kan om kverning generelt, sier Marit Lynes.

Kan man egentlig snakke om standard malingsgrader?
– Nei, vil mange av kaffeentusiastene si. Det er forskjell på kaffe fra Brasil og kaffe fra Rwanda. Det er forskjell på brenningsgrad, størrelse og bønnenes hardhet.

Mange forhold påvirker det endelige resultatet. De som virkelig ønsker å få mest mulig ut den dyrebare kaffen, lærer seg raskt å justere kvernen, sier Stig Hiller. Men vanlige folk uten kunnskap og erfaring, er tjent med å definere et standardområde for filtermalt kaffe.

Det finnes kverner som er merket med ulike bryggemetoder som espresso, filter og presskanne, men Stig er ikke så positiv til dette:

– Det gjør det enkelt og tilforlatelig, men vi har testet noen slike forhåndsdefinerte innstillinger, og det gir ikke alltid overbevisende resultat. Enten for fint eller for grovt.

Stig anbefaler alle å bruke litt tid på den nye kvernen.

Wilfas nye kvern Uniform har eksempelvis kun en numerisk inndeling. Der står det verken espresso, filter eller kokmalt. Her må man ty til brukerveiledningen eller den medfølgende appen for å lære hvordan man skal stille den inn. Det tvinger fram en mer aktiv handling, noe som er positivt.

Wilfa Svart Uniform stilles i små trinn fra 1-42. Ingen forhåndsdefinerte innstillinger. Foto: Wilfa

NOEN TIPS I STARTEN
Den nye kvernen på kjøkkenbenken kan skape usikkerhet. Hvilken innstilling skal jeg bruke, hvordan skal jeg vite at jeg ikke er helt på bærtur?

– Du kan jo begynne med å lese bruksanvisningen, smiler Ole. – Men for å få litt trygghet i starten kan du helle litt ferdig malt kaffe fra butikken på et hvitt ark og så forsøke å finne innstillingen på kvernen som gir et noenlunde likt resultat; sammenligne kornstørrelsen både visuelt og ved å kjenne på kaffen. Når du finner det nivået du synes fungerer, så kan du jo holde deg til det. Så er det lov å eksperimentere, men det gjelder ikke bare malingsgraden. For noen kaffetyper kan det være en ide å øke doseringen noen gram.

HVA SLAGS KVERN SKAL JEG KJØPE?
Foreløpig er Stig og Ole forsiktige med å gi anbefalinger, men vi skjønner at man må litt opp i pris.

– Vi tester ikke såkalte «krydderkverner», sier Stig. – De knuser kaffekornene istedenfor å skjære. dem i noenlunde jevnstore partikler. Stig har de aller billigste kvernene i tankene. – Vi anbefaler å unngå disse. Da kan du heller kjøpe ferdig malt kaffe eller be om at bønnene blir malt i forretningen.

Knivene kan være flate eller koniske. Det finnes dessverre en del kverner av dårlig kvalitet for hjemmemarkedet. De «tygger» bønnene, og mange utvikler mye varme. Resultatet blir mindre konsistent kverning.

Kverner må vedlikeholdes. I profesjonell sammenheng må knivene slipes med jevne mellomrom og de må holdes rene og fri for kafferester og å ønskede fremmedelementer.

IKKE ØDELEGG DEN GODE RÅVAREN!
– Det hjelper ikke å kjøpe dyre kaffebønner av god kvalitet om du ødelegger bønnene med en dårlig kvern og feil malingsgrad, sier Ole. Han har testet både kaffetraktere og kverner i en årrekke og vet hva han snakker om.

HVA KAN GÅ GALT?
– Rett og slett at kvernen ikke gir deg korrekt malingsgrad, avslutter Ole.

Knivene i en profesjonell kvern fra Mahlkönig Foto: Hemro International AG

Kaffe og korona

Yrende liv i verdens storbyer er erstattet av folketomme gater. Hoteller er tomme og serveringssteder er delvis stengt ned. Mange jobber hjemmefra. Hvordan går det med kaffebransjen i koronaens tid?

Spredningen av covid-19 representerer et økonomisk sjokk i en globalisert verden med gjensidig avhengighet. Tilbud og etterspørsel går tilbake over hele kloden og på tvers av sektorer. Det påvirker internasjonale handelsstrømmer og produksjonskjeder. Selv om regjeringer iverksetter politikk for å redde liv og dempe de økonomiske skadene, utspiller det seg en global økonomisk nedgang.

Covid-19-pandemien vil sannsynligvis ha stor innvirkning på den globale kaffesektoren, inkludert produksjon, forbruk og internasjonal handel. Foreløpig er konsekvensene uklare, men store organisasjoner som The International Coffee Organization (ICO) har begynte å studere hvordan en global resesjon vil virke inn på kaffeforbruket.

ICO antyder at selv en beskjeden nedgang i BNP-veksten som et resultat av covid-19 kan ha en betydelig innvirkning på den globale etterspørselen etter kaffe. Modellen som benyttes spår at et større fall i BNP-vekst eller en global resesjon vil ha en proporsjonalt større effekt. Som et resultat kan kaffeforbruksnivået stagnere – eller til og med synke – sammenlignet med årene før krisen som var preget av en stadig økende etterspørsel etter kaffe.

Serveringsbransjen er delvis stengt ned

Tiltak knyttet til sosial distanse har ført til at store deler av serveringsbransjen er stengt ned. Dette påvirker «out-of-home»-forbruket dramatisk. Omfattende permitteringer er iverksatt og konsekvensene slår ut for leverandørene. Kaffebrennerier som har denne bransjen som sine viktigste kunder sliter. Noen kaffebarer holder åpent for «take away»-produkter, og lager løsninger for å sikre avstand i forhold til bestilling og plassering. Mange har stengt. Man kan frykte at enkelte aktører vil forsvinne, men alt avhenger av hvor lenge dette vil vare.

Dagligvarehandelen går godt

Kaffeprodusenter som har dagligvare som sitt viktigste marked går godt. Mye av konsumet har flyttet seg fra jobb og uteliv til hjemmet. Kaffebrenneriet Kjeldsberg i Trondheim melder om oppbemanning, døgnkontinuerlig skift og full produksjon. JDE og Joh. Johannson, de to største kaffeprodusentene i Norge, opplevde også et stort trykk i mars.

De «panikkartede» kjøpene i begynnelsen førte umiddelbart til økt etterspørsel, men vi må anta at disse vil bli tilsvarende lave når forbrukerne begynner å bruke av lagrene hjemme.

Valutakurser og kaffepriser

Ettersom kaffe handles i dollar, er valutakurs interessant for de store kundene. Akkurat nå er dollarkursen høy i Norge, noe som kan medføre prisøkninger. Allikevel vil trolig ikke dette påvirke konsumet. Norsk Kaffeinformasjon har ført statistikk på forbruk av kaffe siden 1960-tallet, og selv store prisøkninger har ikke ført til nedgang. Det som imidlertid kan skje er at kundene velger billigere kaffe, både i dagligvare og i det profesjonelle markedet.

Forsyning og transport

Utviklingen av Covid-19-pandemien har fått de europeiske regjeringene til å iverksette tiltak for å begrense flyten av mennesker så mye som mulig. Grensene i Schengen-området og mellom EU og resten av verden ble delvis eller helt stengt i 30 dager fra tirsdag 17. mars, og det antydes at dette kan vare frem til sommeren. Godstransport er unntatt fra disse begrensningene for ikke å bryte forsyningskjedene. Foreløpig melder norske kaffeprodusenter om tilgang både på kaffe og emballasje, selv om ulike tiltak påvirker både godskapasiteten, ratene, saksbehandlingstiden og leveringstiden. Ulike tiltak i produsentland vil kunne forsinke transport til utskipningshavner. En kaffeprodusent i Guatemala forteller at det normalt tar to uker å eksportere kaffe, mens det når tar seks.

Ellers melder aktører som kjøper og selger kaffe i et internasjonalt marked om store variasjoner. Omsetningen er lavere enn i fjor, men ikke kritisk. En viss forsiktighet gjør seg gjeldende, og vi kan få en situasjon med mangel på råkaffe fra enkelte land når markedet tar seg opp igjen.

Produsentleddet

Nedstengning av serveringsbransjen påvirker forsyningskjeden. Det vil slå tilbake på bøndene som kan risikere å bli sittende med kaffe på lager. Små kaffeeksportører i produsentland blir satt under press når betalinger uteblir og kontantstrømmen stopper opp.

Koronoapandemien slår ut ulikt. Enkelte land og regioner har store problemer både når det gjelder helsevesen og tilgang på arbeidskraft. Andre steder er allerede årets produksjon i hus.

Kaffebønder  i mange land må håndtere klimautfordringer og mangel på arbeidskraft knyttet til migrasjon. Koronaepidemien legger ytterligere press på en gruppe som allerede er hardt stresset

Den globale kaffesektoren har gått gjennom en lang periode med lave produsentpriser. Til tross for jevn generell vekst i sektoren, har kaffeprisene opplevd en nedadgående trend siden 2016, og har falt 30% under gjennomsnittet de siste ti årene. Mange av de 25 millioner bøndene over hele verden, hvorav de fleste er småbrukere, sliter med å dekke driftskostnadene. Følgelig synker gårdsinntektene og levebrødet blir stadig mer utsatt. Mangel på investeringer til modernisering og tilpasninger til effekten av klimaendringer utgjør en alvorlig risiko for sektorens bærekraft. Covid-19-pandemien vil kunne forsterke problemene ytterligere.

 

Det norske folks kaffevaner

Etablerte rutiner og den statusen kaffe har i sosiale lag bidrar til at kaffeforbruket holder seg konstant over tid. Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder kaffekonsum, men hvordan er egentlig det norske folks kaffevaner?

Hver vår gjennomfører IPSOS en stor undersøkelse for å kartlegge det norske folks kaffevaner. Omstendighetene med korona-pandemieen gjør at årets undersøkelse ikke blir gjennomført. Nedstengning av serveringsbransjen og omfattende bruk av hjemmekontor vil i år ikke gis oss svar som er sammenlignbare med tidligere år.


Helt siden 1982 har Norsk Kaffeinformasjon gjennomført undersøkelser i samarbeid med ulike markedsanalyseselskaper for å kartlegge befolkningens holdning til og forbruk av kaffe. Sammenholdt med importstatistikk for kaffe, vet vi etter hvert ganske mye om hvor, når og hvorledes nordmenn foretrekker å drikke kaffen sin.

Kaffevanene endrer seg over tid

Hvem hadde trodd, for 50 år siden, at man kunne kjøre innom en bensinstasjon og ta med seg en kopp kaffe i bilen. Eller vandre gatelangs med en kopp kaffe i hånden. I takt med samfunnsutviklingen endrer også kaffevanene seg.

Kaffe er fremdeles vår fremste sosiale drikk og det vanligste  å servere gjester. Lenge var det utenkelig å ikke kunne tilby en kopp kaffe når folk kom på besøk. Og gjestene hadde forventing om å få det. Slik er det på møter i arbeidslivet også, selv om det i dag er helt legitimt å nøye seg med et glass vann.

I 1982 sa 75% seg «helt enig» i at kaffe er en grei drikk å servere gjester. I 2019 svarer 51% det samme. Men legger vi til de som er «ganske enig» havner vi rundt 90%. Stabilt på overflaten, men en underliggende glidning. Kaffe er ikke lenger enerådende.

Morgenkaffen er fortsatt den viktigste koppen for de aller fleste, og vi holder stort sett fast på innarbeidede vaner. De fleste foretrekker å nyte kaffen sammen med andre på jobb eller hjemme etter middag. Mange drikker også kaffe når de skal hygge seg eller leser en god bok eller avisen hjemme. Og fremdeles sier 71% at de drikker kaffen svart.

Hvilke som er de to viktigste kaffekoppene, varierer mellom alder og kjønn. Blant kvinner i undersøkelsen er det spesielt mange som drikker kaffe hjemme om morgenen (53 %). Samme tendens gjelder blant de over 60 år, her oppgir 58 % at kaffe hjemme om morgenen er en av de viktigste kaffekoppene. Blant de som drikker kaffe på daglig basis er det også spesielt mange (54 %) som oppgir kaffe hjemme om morgenen som en av de viktigste kaffekoppene. I aldersgruppen under 30 år er det spesielt kaffe kjøpt på farten på vei til jobb eller skole (7 %), samt kaffepausen i løpet av dagen (38 %).

Forøvrig er kaffe en hverdagsdrikk og vi drikker i snitt en halv kopp mindre kaffe i helgene.

Selv om kaffekjelen i stor grad har forsvunnet fra kjøkkenbenken, er det mange som sverger til denne byggemetoden. Kaffekjelen «Tias» ble lansert i 2016.

Globalisering, internett og reisevaner har gitt oss impulser fra andre land. Vi har blitt internasjonale. Kaffebarene kom til Norge på 90-tallet. De tradisjonelle kafeene fikk konkurranse og snart hadde alle lært seg navnet på italienske espressodrikker. I 1991 var det bare 15% av de spurte som hadde smakt cappuccino. I 2000 var dette tallet nesten tredoblet. I dag har kaffebarene blitt et naturlig innslag i bybildet, og de store kjedene har tydelig appell til yngre målgrupper. Mens man en periode på 2000-tallet så ut til å «miste» ungdommen, har trenden snudd. Kanskje skal kaffebarkjedene få noe av æren for dette.

Teknisk utvikling gir oss nye metoder for tilberedning. Da kaffetrakteren kom, forsvant kaffekjelen sakte men sikkert fra kjøkkenbenken, og i dag er det kun 4% som sier at de vanligvis drikker kokekaffe. En stund så det ut til at den tradisjonelle sorte filterkaffen skulle gå av moten, men det skjedde ikke. Mer enn 70% nyter sin kaffe uten tilsettinger og traktekaffen er fortsatt mest populær.

Med kapsel/pods-maskinene på 2000-tallet, ble det mulig å brygge én kopp kaffe raskt og enkelt. Om lag en tredel oppgir at de har slik løsning hjemme. Kanskje passet det inn i tiden, med økende andel alenehusholdninger og et ønske om at ting skal være enkelt og effektivt. Begrepet «single serve», altså enkoppsløsninger, kom også til arbeidsplassene og i dag har kaffemaskinene tatt over for trakterne på de fleste større arbeidsplasser.

Presskannen ble veldig populær utover på 80- og 90-tallet, og kom som et supplement til kaffetrakteren da kaffekjelen faset ut. Den ble også populær på enkelte restauranter som vil gjøre noe ekstra ut av kaffeserveringen. Mange foretrekker fremdeles denne bryggemetoden, men selv om 36% har en presskanne hjemme, er det kun 10% som oppgir at det er den de vanligvis benytter.

Interessen for de gamle manuelle filtermetodene begynte å dukke opp for om lag 10 år siden, og ble raskt omfavnet av kaffeinteresserte mennesker. I dag er det mye fint håndbryggerutstyr både hjemme og på kaffebarer. Kanskje har disse tatt over for presskannen? I hvert fall sier 8% at de har slikt utstyr hjemme.

Med kaffebarbølgen begynte vi også å se manuelle espressomaskiner på kjøkkenbenken. Disse var imidlertid krevende å bruke, og mange valgte isteden helautomatiske løsninger. I dag finnes det stort utvalg espressomaskiner i elektrohandelen i alle prisklasser. Om lag 15% har slikt utstyr hjemme og like mange svarer at det er denne kaffen de foretrekker. Således er «espresso-drikkerne» lojale mot sitt valg av utstyr.

Så må vi ikke glemme pulverkaffe, eller instantkaffe, som vi kan bruke som samlebegrep for kaffepulver eller konsentrat som løses opp i vann. 18% oppgir at de vanligvis drikker pulverkaffe og i volum selges det mer av dette enn kapsel/pods i norsk dagligvare. Instantkaffe finnes i mange kaffemaskiner på arbeidsplasser og i det store horecamarkedet.

I takt med tiden ser vi produktutvikling også innenfor kaffe. Iskaffe har vi hatt lenge, men nå begynner også kaldbrygget kaffe, Cold Brew og nitrokaffe å gjøre seg gjeldende i Norge. Det gjenstår å se om disse store trendene fra USA virkelig slår an i Norge. Kaffe er ellers ikke bare ingrediens i kaker og sjokolade, men også i stadig større grad i øl.

En interessant utvikling de siste år er fremveksten av nye brennerier.  Mens veksten innenfor kaffebarene ser ut til å gå til himmels, er antall brennerier doblet på få år. Vi har nå om lag 70 brennerier i Norge og vi må forvente flere nyetableringer.  Selv om de totalt sett ikke representerer så stort volum bidrar lokale brennerier til å holde interessen for kaffe ved like og de skaper lokalt engasjement. Sammen med kaffebarene har brenneriene i Norge en viktig rolle for å ivareta og videreutvikle det høye kvalitetsnivået vi har på kaffe her til lands.

Med kaffebarene har byene fått en ny sosial møteplass.

Stabilt konsum

Vi importerte i 2018 om lag 43 tusen tonn med råkaffe til Norge. Dette gir et gjennomsnittlig forbruk på ca 8,4 kg per hode. Selv om  nordmenn har et stabilt høyt forbruk av kaffe ser vi allikevel at forbruket sakte men sikkert går ned. Mens årsforbruk per capita på 60-tallet lå på 9,4 kg var det rekordhøyt gjennom 80 og 90-tallet med over 10 kg. Enkelte år helt oppe i 10,7 kg. Gjennomsnittet hittil på 2010-tallet er 8,8 kg.

Er forbruket på vei nedover? Umiddelbart kan det se slik ut, men når vi spør om folks kaffevaner,  oppgir forbrukerne at de drikker mellom 3,7 og 5 kopper daglig, og slik har det vært lenge. 84%, eller nærmere 3,5 millioner nordmenn, drikker kaffe eller kaffedrikker minst en gang i uken, og totalt 67% over 18 år drikker kaffe daglig.

Kanskje kan de motstridende tallene forklares med at mindre kaffe går til spille. Enkoppsløsninger i det store profesjonelle markedet og tilsvarende løsninger på hjemmebane har rett og slett ført til at mindre går i utslagsvasken. Mye av kaffekonsumet er flyttet ut fra hjemmet og foregår på kafe eller kaffebar. 26% av kaffen drikkes på jobb. Så skal vi heller ikke glemme at kiosker og bensinstasjoner selger mye kaffe til folk på farten.

Under de store tallene finner vi klare forskjeller i konsum både når det gjelder aldersgrupper og regioner. Det totale kaffekonsumet øker – fra 5.2 til 6.2 kopper i snitt. Det drikkes mest kaffe hjemme og jobb. Kjernebrukerne er menn, og i aldersgruppen under 44 år. Størst vekst i kaffekonsum ser vi blant de unge under 30 år og personer bosatt i Oslo.

Når vi ser på den enorme utviklingen av drikkevareprodukter i butikkene ser det ikke ut til at kaffe lider under dette. Kaffe står støtt på egne ben og oppfattes nok som et produkt uten konkurranse. Konsumet ser heller ikke ut til å være veldig følsomt for prissvingninger. Kaffe er i utgangspunkt en billig drikk, og perioder med prisendringer, enten opp eller ned, ser ikke ut til å påvirke det daglige konsumet.

Ingen frykt for helsen

Aldri har vi vært mer opptatt av helse. Etter hvert som kaffens mange positive helsemessige effekter ble kjent, mistet den stemplet som en litt «farlig» drikk man burde nyte i begrensede mengder. 75% mener i dag at kaffe har en positiv eller nøytral effekt på helsetilstanden, og de fleste negative myter er avlivet.

Kaffe inngår i et sunt kosthold.

Oppsummering

  • Kaffe er en meget sentral drikk hos nordmenn, nærmere 7 av 10 nordmenn drikker kaffe hver dag.
  • 84% eller 3,5 millioner nordmenn over 18 år drikker kaffe eller kaffedrikker minst en gang i uken.
  • Totalt 67% av befolkningen eller 2,8 millioner nordmenn i befolkningen over 18 år drikker kaffe daglig.
  • Totalt kaffekonsum i Norge ligger i snitt på mellom 3,7 og 5,3 kopper per dag blant kaffedrikkere og 3,1 i befolkningen generelt. Dette tilsvarer omtrent 13 millioner kopper kaffe per dag.
  • Stabil utvikling innen kaffekonsumet, men en svak økning i andel daglig og ukentlig drikkefrekvens sammenlignet med 2018.
  • Kaffen som drikkes hjemme er fortsatt den viktigste arena for det totale kaffekonsumet, 44% av konsumet drikkes hjemme, mens 26% nytes på jobb. Økt forbruk i andre situasjoner påvirker veksten i det totale kaffekonsumet.
  • Tendens til noe høyere andel kaffedrikkere blant menn og den yngste aldersgruppen.
  • 71% drikker svart kaffe fremfor kaffe med melk, fløte og sukker. Blant menn er det signifikant flere som drikker kaffen svart (78 %). Det samme finner vi blant de over 60 år (77 %). Blant de som drikker kaffe på daglig basis foretrekker hele 75 % kaffen svart.
  • Blant kvinner i undersøkelsen oppgir 37% at de drikker kaffen med melk. Det samme gjelder blant personer i Oslo (41 %).
  • Kaffe nytes fortsatt i størst grad til frokost hjemme eller på jobb om morgenen.
  • Forbruket er høyest i aldersgruppen 45-59 år og i Nord Norge.
  • I helgen drikkes i snitt en halv kopp mindre kaffe enn på hverdagene.
  • Kaffe er en naturlig del i sosiale lag, og drikkes når man skal slappe av eller hygge seg.
  • Kaffetrakter, presskanne, og kapsel eller podsmaskin er det utstyret som flest har hjemme.
  • Kaffetrakter er den viktigste kilden til kaffekonsumet for nordmenn, og traktekaffe er fortsatt den kaffen som har høyest preferanse i befolkningen.  34% oppgir at de foretrekker kaffe fra kaffetrakter.
  • 75%  mener at kaffe har en positiv eller nøytral effekt på helsetilstanden.
  • 11% oppgir at de har prøvd Cold Brew/Nitrokaffe.

Kilde: Kaffeundersøkelsen 2019, Ipsos Connect

Kaffebrennerier i Norge

Interessen for kaffe har økt jevnt og trutt, og bare på fem år har antall brennerier nesten doblet seg. Nedenfor finner du en oversikt over kaffebrennerier i Norge.

Oslo/Akershus
AS Pals
Billingstadsletta 38, 1396 Billingstad
Telefon: 66 77 05 00

Black Cat Kaffe og Tehus AS
Grini Næringspark 8D, 1361 Østerås
Telefon: 22 06 29 90

Den Gyldne Bønne AS
Ringeriksveien 187, 1339 Vøyenenga
Telefon: 67 18 05 10

Fuglen Coffee Roasters
St. Hallvards gt. 33, 0192 Oslo

Joh. Johannson Kaffe AS
Filipstadveien 11 /13, 0250 Oslo
Telefon: 21 63 64 71

Kafeteros
Nordahl Bruns gate 15, 0165 Oslo
Telefon: 92 60 24 49

Kaffa AS
Enebakkveien 117, 0680 Oslo
Telefon: 22 19 20 90

Kaffebrenneriet AS
Grønlandsleiret 32, 0190 Oslo
Telefon: 22 46 13 90 

Lippe Coffee Roastery
Rosenholmveien 6, 1251 Oslo
Telefon: 40 00 57 59

Maridalen Brenneri
Sørbråtveien36, 0891 Oslo
Telefon: 920 93 527

Mikels Kaffeverksted
Eikekroken, Skedsmokorset
Telefon: 407 20 018

My Ugly Baby
Youngsgt. 9, 0181 Oslo
Telefon: 23 65 31 90

Norð Brenneri
Tvetenveien 162, 0671 Oslo
Telefon: 23 39 48 11

Solberg & Hansen AS
Enebakkveien 125, 0680 Oslo
Telefon: 23 03 68 20

Supreme Roastworks
Thorvald Meyers gate 18 A, 0555 Oslo
Telefon: 22 71 42 02

Talormade
Maridalsveien 87, Bygg 7
0461 Oslo

Tim Wendelboe AS
Grüners gate 1, 0552 Oslo
Telefon: 400 04 062


Østfold
Øst Kaffekompani
Hydrogenfabrikken, Øraveien 2, 1630 Gamle Fredrikstad
Telefon: 452 70 771

Ørje Kaffebrenneri
Hammerveien 12, 1870 Ørje
Telefon: 930 25 175

Su Casa Coffee
Larkollveien 10, 1570 Dilling
Telefon: 465 43 739


Buskerud
Hringariki Kaffebrenneri
Koksrudveien 4, 3530 Røyse
Telefon: 414 07 856

Scandinavian Alps
Skogvegen 34, 3560 Hemsedal
Telefon: 99 48 38 10


Vestfold
Crema Kaffebrenneri AS
Råstadveien 186, 3239 Sandefjord
Telefon: 33 42 87 87 

Håndverkeren Kaffe og Te AS
Kongensgate 17, 3211 Sandefjord
Telefon: 91 37 35 36 

Marihøneveien 27, 3172 Vear
Telefon: 477 46 779

Hedmark
Balke Kaffe
Storgata 24, 2335 Stange
Telefon: 451 56 060

Mjøsen Kafferøsteri
Steinrøysa 30, 2315 Hamar
Telefon:


Oppland
Fossheim Brenneri
Vikneseterveien 2 , 2653 Vestre Gausdal
Telefon: 960 18 106

Lillehammer Kaffebrenneri
Industrigt. 31 C, 2619 Lillehammer
Telefon: 906 13 061


Telemark
Ild og Bønner
Skiens gate 18, 3912 Porsgrunn
Telefon: 472 88 794

Kragerø Kaffebrenneri
Helleveien 21, 3770 Kragerø
Telefon: 41 00 31 53

Farstad & Co
Kverndalsgata 8, Skien
Telefon: 997 37 205


Aust-Agder
Torungen Kaffe
Asdal, 4824 Bjorbekk
Telefon: 900 35 534 

Mukasa Kaffebrenneri
Vikaveien 16, 4817 His
Telefon: 90 21 21 90


Vest-Agder
Cemo AS
Birkedalsveien 26, 4640 Søgne
Telefon: 38 16 66 20

Carlos’ Coffee
Boen Bruk, 4658 Tveit
Telefon: 99 22 86 15

Sørlandets kaffebrenneri
Birkedalsveien 26, 4640 Søgne
Telefon: 920 47 845

Tiara Kaffebrenneri
Rådhusgt. 4, 4611 Kristiansand
941 92 498


Rogaland
Radikal Roasters
Lagårdsveien 81, 4010 Stavanger
Telefon: 988 85 550

Rogaland Kaffehus
Halvorstraen 56, 4077 Stavanger
51 59 80 20

Stavanger Kaffebrenneri AS
Oddahagen 36, 4031 Stavanger
Telefon: 51 80 09 86

Kokko Kaffebar og Brenneri
Østervåg 43, 4006 Stavanger
Telefon: 971 78 143

Austrått Kaffebrenneri
Myrveien 17, 4326 Sandnes
Telefon: 98 21 25 14

Mocca Egersund
Storgaten 29, 4370 Egersund
Telefon: 986 66 040

Nistad Mikrobrenneri
Salhusvegen 57, 5529 Haugesund
Telefon: 405 13 616

Myksvoll Mikrobrenneri
Røyslandsfeltet 45, 4387 Bjerkreim
Telefon: 416 69 151

Radikal Roasters
Plutosvingen 5B, 4021 Stavanger


Hordaland
Jacobs Douwe Egberts Norge AS
Midtunhaugen 6, 5224 Nesttun
Telefon: 55 92 66 00

Bergen Kaffebrenneri AS
Kong Christian Frederiks plass 4, 5006 Bergen
Telefon: 920 13 469

Voss Kaffebrenneri
Kleivavegen 576, 5706 Voss
Telefon: 461 84 070

Merand Kaffe
Lekvemogata 12 B, 5700 Voss
Telefon: 47 16 47 09


Sogn og Fjordane
Sognefjord Kaffibrenneri
Fjørevegen 22, 6856 Sogndal
Telefon: 970 90 778


Møre og Romsdal
Madelynn Coffee
Gerhard Voldnes veg 11, 6090 Fosnavåg
Telefon: 454 69 787

Patrick Volckmar AS
Freiveien 8, 6511 Kristiansund
Telefon: 71 67 97 97

Jacu AS
Parkgata 18 A, 6003 Ålesund
Telefon: 99 72 88 02

Precious Bean Roasters
PB. 181, 6030 Langevåg
Telefon 90 85 89 16

Fjellbrent Kaffebrenneri
Øvre Åsen, 6320 Isfjorden
Telefon : 40 54 55 21


Trøndelag
Kjeldsberg Kaffebrenneri AS
Båtsmannsgata 1, 7042 Trondheim
Telefon: 73 60 02 00

Storm Kaffe
Jarleveien 8, 7041 Trondheim, Norway
Telefon: 966 44 333

Jacobsen & Svart
Ferjemannsveien 8, 7014 Trondheim
Telefon: 908 26 046 

Pala Kaffebrenneri
Nardoveien 10, 7043 Trondheim
Telefon: 907 42 362

Langøra Kaffebrenneri
7506 Stjørdal
Telefon: 41 53 03 01

Øver-Bakken Kaffebrenneri
Sandvollanvegen 716 A, 7670 Inderøy
Telefon: 98 28 73 22

Polar Bear Coffee Roasters
Søndre gate 27, 7010 Trondheim


Nordland
Handelsstedet Forvik AS
8976 Vevelstad
Telefon: 75 03 71 25

Kaffebrenneri Brent
Dreyersgate 3, 8312 Henningsvær
Telefon: 413 55 538

Bønner i byen AS
Bodøsjøveien 50, 8013 Bodø
Telefon: 992 28 664

På Træna Kaffebrenneri
Janesvågen 32, Træna
Telefon: 46842408

Hindø Kaffebrænderi
Sigerfjordveien 288
8406 Sortland
Telefon: 400 60 774

Strøm Eriksen AS
Storgata 9B, 8480 Andenes
Telefon: 941 75 612

Keans Beans
Midnattsolveien 1778, 8315 Laukvik
Telefon: 486 12 535

Munin Coffee Roasters
Nordlandsveien 7, 8624 Mo i Rana
Telefon: 994 03 386


Troms


Finnmark
Jørgensen Kaffebrenneri
Yrkesskoleveien 20, 9510 Alta
Telefon: 932 82 124

Nytt kaffemagasin ute

Utgave 18 av magasinet KAFFE er ute. Massevis av interessant og lærerikt kaffestoff fra nær og fjern.

Ikke nøl med å ta kontakt om du ønsker magasinet tilsendt.

Eller les det gjerne på nett

GUATEMALA

Kaffeland i Mellom-Amerika med åtte spennende kafferegioner.

KAFFESØSTRENE I SAN MARTIN JILOTEPEQUE

Sammensveiset familie lykkes tross utfordringer

KAFFE OG KLIMAENDRINGER BLANT SMÅBØNDER I GUATEMALA

MIGRANTER FRA MELLOM-AMERIKA PRESSES MOT GRENSEN TIL USA

Klimaendringer gir store utfordringer

MOCCAMASTER – SUVEREN POSISJON I FIRE TIÅR

ER DU KLAR FOR GRØNNE INNKJØP?

Waterlogic er forberedt på den nye tid

NÅR KVALITET ER AVGJØRENDE

Magnat Kaffehus hever seg over prisjaget

MOT BØLGENE

Vi møter Sonja Grant, kaffepersonlighet fra Island

PIONERENE

Kaffebrenneriet har passert 25 år

KAFFE OG VANN

Hva slags vann ønsker vi til kaffebrygging?

SLIK BYGDE DE MOCCAMEISTER 9000

Kreative nerder lager smarte løsninger

BRAVILOR BONAMAT

Nederlandsk kvalitetsprodusent med avdeling på Gjøvik

KAFFE I VIETNAM

Norsk sosialantropolog med kaffeinteresse

NÅ KAN DU FÅ JOGGESKO LAGET AV KAFFEGRUT

HÅNDKVERN: COMANDANTE

ALTERNATIVER TIL MELK

Lar havremelk seg steame og passer rismelk til kaffe?

PÅ KAFFESAFARI I TROMSØ

Nordens Paris byr på gode kaffeopplevelser

TESTPROGRAM FOR KAFFEKVERNER

Ny godkjenningsordning for hjemmekverner på trappene

GÅR SÅ DET SUSER

Lillehammer Kaffebrenneri har kommet over kneiken

FRA 30 TIL MER ENN 70 KAFFEBRENNERIER PÅ SEKS ÅR

Er toppen nådd?

 

 

Kaffelandslaget 2020

Norgesmesterskapet i Kaffekunst er over, og fire nybakte Norgesmestere er klare for VM i Warszawa og Melbourne. NM foregikk på SMAK 2020 på Lillestrøm 3. – 6. mars og mer enn 50 deltakere konkurrerte om VM-deltakelse.

KLASSISK BARISTA – FINALE

  1. Adrian Berg, Kaffi, Trondheim
  2. Christian Nesset, Kaffemisjonen, Bergen
  3. Alexander Monsen, Nord Brenneri, Oslo
  4. Helene Mjøs, Stockfleths, Oslo
  5. Muzikababa Bhubesi Valdal Myeza, Khaya Barista Bar, Valldal
  6. Hanne Urdal, Fabriken Artisan Bakverk, Kristiansand
Foto: Tobias Abrahamsen

Adrian Berg (30) kommer fra Ålesund og tok sin andre NM-tittel i klassisk barista. Han startet sin kaffekarriere hos Workshop Coffee i London, og har de siste åtte årene jobbet med kaffe i Trondheim, både hos Godt Brød, Jacobsen & Svart og Dromedar. Adrian jobber nå deltid på Sellanraa Bok & Bar samtidig som han starter opp et eget nanobrenneri som heter KAFFI.

Konkurransekaffen er fra Gesha Village Estate i Etiopia, og Adrian har selv stått for brenningen.

Signaturdrikken var en kald drikk inspirert av gesha kaffetypen; floral med smak av sitrus, rød frukt og bær. Han brukte en granateple-sirup som representerer den røde frukten, laktisk fermentert blåbær som representerer bærsmaken, en milky oolong te som representerer det florale, og til sist espressoen som bidro med smak av sitrus og appelsin.

Dette var Adrians syvende Norgesmesterskap, og han deltok både i brewers og klassisk. Han hadde et mål om to finaleplasser, og det greide han. Etter VM i fjor har Adrian fått masse støtte fra Patrik Rolf hos April Coffe Roasters i København. Svensken tok en andreplass i World Brewers Cup 2019 og har introdusert Adrian for et stort nettverk av folk fra hele verden. Det kan komme godt med under forberedelsen før VM.

Adrian Berg skal representere Norge i World Barista Championship i Melbourne 4. – 7. mai.

BREWERS CUP – FINALE

  1. Ole Kristian Bøen, KAFFAbutikk, Drammen
  2. Christian Nesset, Kaffemisjonen, Bergen
  3. Adrian Berg, Kaffi, Trondheim
  4. Miriam Jansen, Hedmarktoppen Folkehøyskole
  5. Beate Sofie Myksvoll, Espresso House, Bergen
  6. Diana Carolina Goicochea, Kaffebrenneriet, Oslo
Foto: Liv-Yuan Reinsviki

Årets store overraskelse under NM var hobbybarista Ole Kristian Bøen (31) fra Drammen. Den nybakte vinneren av Brewers Cup kom inn fra sidelinjen og slo proffene med sans for detaljer og sjarmerende fremføring. Ole Kristian representerte Kaffabutikk og brygget på en Hario V60 Immersion Dripper. Oppskriften er inspirert av Emi Fukahori som vant VM i 2018, og kaffen under Open Service var en anaerobisk fermentert Geisha fra Finca Hartmann i Panama – brent av tidligere verdensmester i kaffebrenning, Audun Sørbotten.

Ole Kristian jobber med digital markedsføring i Trysilhus, og brygger stort sett kaffe til familie og venner. Han har imidlertid deltatt på mentorprogrammet til Barista School og lært masse om kaffe av tidligere baristamestere som Tom Kuyken, Rory Rosenberg og Lise Rømo.

Ole Kristian Bøen skal representere Norge i World Brewers Cup i Melbourne 4. – 7. mai.

LATTE ART – FINALE

  1. Anton Söderman, Neongrut, Oslo
  2. Alexander Monsen, Nord Brenneri
  3. Silvia Andersson, Stockfleths, Oslo
  4. Jenny Simenstad, Stockfleths, Oslo
  5. Mia Carlsen, Dromedar Kafebar, Bergen
Foto: Liv-Yuan Reinsviki

Anton Söderman er en rutinert barista etter mange år i Kaffebrenneriet. I fjor startet han Neongrut, en mobil kaffetruck, og leverer kaffe rundt om på ulike arrangementer.

Anton har konkurrert flittig opp gjennom årene, og har flere sterke prestasjoner; 2. plass Brewers Cup NM 2019, Norgesmester i Aeropress i 2019, Norgesmester Cup Tasting 2018, 2. plass Latte Art NM 2017/2018 og vinner av The Barista League 2017 i Sverige.

Anton Söderman skal representere Norge i World Latte Art Championship i Warszawa 18. – 20. juni.

CUP TASTING – FINALE

  1. Ingrid Aass, Kaffebrenneriet, Oslo
  2. Diana Goicochea,Joh. Johannson kaffe, Oslo
  3. Vilde Lützow-Holm, Kaffebrenneriet, Oslo
  4. Hanne Sørensen, Kaffebrenneriet, Oslo
Foto: Liv-Yuan Reinsviki

Kaffebrenneriet dominerte stort under årets Cup Tasting konkurranse. Hele tre av fire i finaleomgangen kom fra vår største norskeide kaffebarkjede, og opplæringssjef Synøve Nesøen kunne smile bredt under finalen.

Tidligere Norgesmester fra 2017, Ingrid Aass (30), vant til slutt den nervepirrende finalen.

Ingrid er driftssjef i Kaffebrenneriet og jobber både på hovedkontoret og ute i kaffebarene. Hun bor i Oslo men kommer fra Vestbygda på Toten. Ingrid startet som barista under studier i medieproduksjon i Trondheim, og fant ut at kaffe var mye morsommere. Det førte henne til Oslo hvor hun ble daglig leder i utsalget på Aker Brygge.

Ingrid Aass skal representere Norge i World Cup Tasters Championship i Warszawa 18. – 20. juni.

NM I KAFFEBRENNING – KVALIFISERING

Årets Norgesmesterskap i Kaffebrenning arrangeres hos Espressospesialisten16. og 17. april. Hele 21 brennerier sendte inn kaffe til en kvalifiseringsrunde som ble cuppet hos Norsk Kaffeinformasjon 27. februar. Følgende gikk videre til NM:

  • Jørgensen Kaffebrenneri, Johan Helstrøm Jørgensen
  • Langøra Kaffebrenneri, Kristian Helgesen
  • Austrått Kaffebrenneri, Tor Sigve Taksdal
  • Sognefjord Kaffebrenneri, Kjetil Russenes
  • Solberg & Hansen, Simo Kristidhi
  • Mjøsen Kaffe, Sverre Berg Lutnæs

OM KONKURRANSENE

Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk og signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum 1 shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser.

Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe.

Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen går gjennom to runder før finalen, en såkalt «Compulsary» hvor alle deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt. Deretter en «Open Service» hvor det skal lages tre individuelle brygg av kaffe man selv har valgt. Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.

Latte Art går ut på å helle steamet melk i en espresso og lage et mønster eller design. Resultatet blir vurdert etter utseende, kreativitet, generell presentasjon og evne til å gjenta samme mønster.

Cup Tasting er en konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som identifiserer flest ulike på kortest mulig tid vinner.

Verdens kaffeproduksjon

International Coffee Association (ICO) er den internasjonale organisasjonen for produsent- og konsumentlandene. ICO produserer en del statistikk, og vi bringer her tall som viser verdens kaffeproduksjon fra 2015 til 2018.

Som med all statistikk for råvareeksport vil det være usikkerhet knyttet til tallene. Ulike kaffetradere produserer egne rapporter og kaffeproduksjonen kommenteres av en rekke internasjonale eksperter fortløpende. Mens denne tabellen viser kalenderår, opererer kaffebransjen gjerne med «kaffeår» som avviker fra kalenderår.

Om vi ser på verdensdelene, er Sør-Amerika desidert størst, og det er særlig Brasil som drar opp – ingen land produserer mer kaffe. 55 millioner sekker kaffe ble shippet fra Brasil i 2018 –  om lag en tredel av verdens kaffeproduksjon.

 

Les mer: Kaffeimporten til Norge

Her finner du mer handelsstatistikk fra ICO

Kaffeimporten til Norge

Mesteparten av kaffen som importeres til Norge kommer som råkaffe eller grønne bønner. Norske brennerier sørger for at kaffen brennes slik norske forbrukere ønsker det.

Om lag 72% av all kaffen vi drikker brennes i Norge. Resten importeres som brent kaffe. Espresso, kapsler, pods, instant og liquid utgjør en stor del av dette.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) fører statistikk for import og eksport av kaffe. På bakgrunn av disse tallene utarbeider Norsk Kaffeinformasjon (NKI) kvartalsvise rapporter som man kan få ved henvendelse.

Les mer Forbruket av kaffe i Norge

NKIs medlemmer representerer 98% av den kaffen som brennes i Norge. Av den samlede kaffeomsetning  står medlemmene for ca 90%.

De tallene vi opererer med er «kg råkaffe». Brent kaffe inkl. kapsler, pods, og liquid blir omregnet til råkaffe for å få sammenlignbare tall.

Tallene for 2019 viser en import på drøyt 47 tusen tonn kaffe.

Hvor kjøper vi kaffen fra?

Her er importstatistikken for 2019 (kg råkaffe):

Brasil 15 336 637
Colombia 10 084 587
Guatemala 2 827 884
Kenya 1 467 661
Peru 954 076
Costa Rica 745 525
Nicaragua 577 333
Honduras 481 688
Vietnam 343 143
Etiopia 222 275
India 190 276
Indonesia 162 330
Rwanda 41 888
Uganda 40 713
El Salvador 33 597
Papua New-Guinea 19 527
Tanzania 11 489
Mexico 6 793
Spania 6 764
Burundi 6 463
Taiwan 4 712
Bolivia 3 391
Ecuador 2 034
 Argentina 1 584
Den Dom. Republikk 596
Thailand 440
Malawi 363
USA 265
Cuba 240
Tyrkia 200
Sør Afrika 118
Panama 113
Marokko 97
Sri Lanka 61
China 45
Filipinene 18
Nepal 18
Egypt 12
Hellas 10
Portugal 9

Forbruket av kaffe i Norge

Norge er i verdenstoppen når det gjelder kaffeforbruk i forhold til folketallet. Kun finnene drikker mer enn oss. Men hvor mye drikker vi egentlig? Og hvordan har utviklingen vært over tid?

Totalt forbruk av råkaffe i 2019 var 47 089 678 kg.

Tabellen viser utviklingen av per capita-forbruket av råkaffe i kilo fra 1965 til i dag.

All kaffe; brent, rå og pulverkaffe, er regnet om til fellesnevneren råkaffe for å få sammenlignbare tall. Råkaffe legges til grunn for all internasjonal beregning av per capita forbruk av kaffe. *Omregningsfaktor for brent kaffe i Norge er fra og med 2017 satt til 1,19 i tråd med internasjonal standard. Tidligere har Norge benyttet 1,15.

Tallene fremkommer på basis av import- og befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, samt NKI-medlemmers innrapporterte omsetning.

Om vi ser utviklingen over tid, er forbruket forholdsvis stabilt. Det er flere mekanismer som vil påvirke forbruket, både utviklingen innen teknologi, generelle forbrukertrender og befolkningssammensetningen. Utviklingen innen single-serve (en-koppsløsninger) både hjemme og på arbeidsplasser medfører mindre svinn. Innvandring medfører andre kaffevaner for en økende del i befolkningen. Nedgangen i totalkonsumet de siste årene kan ikke alene forklares med at folk drikker mindre kaffe. Den årlige vane- og forbrukerundersøkelsen viser at den kaffedrikkende delen av befolkningen er stabilt høy i Norge og at vanene ikke endrer seg så mye over tid.

NM 2020 – program og deltakere

Gjennom vinteren har det vært gjennomført syv regionale kaffemesterskap. Nå møtes de beste til dyst under NM i Kaffekunst som foregår på SMAK 2020 3. - 6. mars.

Det skal kåres fire Norgesmestere på SMAK 2020, i tillegg arrangeres eget mesterskap i kaffebrenning i april. De beste skal representere Norge i VM i Melbourne og Warszawa senere i år.

NM i Kaffekunst foregår på SMAK 2020, Nordens ledende møteplass for alle som jobber med mat og drikke.

– Dette er en flott anledning for kaffebransjen til å vise fram mangfoldet og ikke minst de mange talentene der ute. Det sier Marit Lynes, nasjonal koordinator for SCA Norway og daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon.

Konkurranseområdet foregår innerst i hall D, nærmere bestemt D05/46, og nå er det meste rigget. Dommere fra inn- og utland er på vei, lyd og lys er testet og tirsdag starter konkurransene.


LAST NED OVERSIKT OVER DELTAKERE

LAST NED PROGRAM


Her er konkurransene under NM:

Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk og signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum 1 shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser.

Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe.

Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen går gjennom to runder før finalen, en såkalt «Compulsary» hvor alle deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt. Deretter en «Open Service» hvor det skal lages tre individuelle brygg av kaffe man selv har valgt.

Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.

World Barista Championship og World Brewers Cup arrangeres under Melbourne International Coffee Expo 4. – 7. mai.

Latte Art går ut på å helle steamet melk i en espresso og lage et mønster eller design. Resultatet blir vurdert etter utseende, kreativitet, generell presentasjon og evne til å gjenta samme mønster. I 2019 ble Alexander Monsen uoffisiell norgesmester, men i år gjennomføres et ordinært mesterskap hvor vinneren representerer Norge i VM.

Cup Tasting er en morsom konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som identifiserer flest ulike på kortest mulig tid vinner. Norgesmesteren skal representere Norge i World Cup Tasters Championship.

World Latte Art Championship og World Cup Tasters Championship arrangeres under World of Coffee i Warszawa 18. – 20. juni.