Alle innlegg av Bjørn Grydeland

NM i Kaffekunst 2023

Kaffe-NM 2023 arrangeres 14. – 17. februar på UMAMI ARENA på Lillestrøm. I tre dager skal Norges beste baristaer konkurrere om NM-titler på landets største møteplass innnen mat og drikke.

2022 var et godt år for norske VM-deltakere. Simo Kristidhi tok en sterk andreplass under VM i kaffebrenning, og Simen Andersen ble sjettemann i World Brewers Cup. Nå er det klart for nye konkurranser i inspirerende omgivelser. 

UMAMI ARENA er det nye navnet på den tidligere SMAK-messen. Kaffe-NM har vært avholdt på SMAK to ganger tidligere, og det har vært stor suksess. 

– Vi kan vanskelig finne en bedre arena å arrangere NM på, sier Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon og nasjonal koordinator for SCA Norway, som står bak konkurransene. SCA står for Specialty Coffee Association, og representerer nettverk i mer enn 70 land. 

– Det er fremdeles mange som ikke er kjent med det store mangfoldet vi har i norsk kaffebransje. 

– Om lag 90 kaffebrennerier og hundrevis av kaffebarer skaper et stort og entusiastisk miljø, noe som bidrar til å holde den norske kaffekulturen på et høyt nivå. NM i Kaffekunst skaper inspirasjon og samhold i bransjen, og det er en flott anledning til å vise oss fram for alle som er opptatt av mat og drikke, og som besøker denne messen, sier Lynes.

Det vil bli avholdt konkurranser i Klassisk Barista, Brewers Cup (håndbrygg) og Cup Tasting. Konkurransene er åpne for alle, men for å delta i «Barista» og «Brewers» er det kvalifisering gjennom regionale mesterskap (RM). Vinnerne representerer Norge i VM i Aten 22. – 24. juni 2023. 

På UMAMI ARENA avholdes en rekke andre konkurranser som Pizza Champion Cup, Årets Grønne Kokk, NM i Konditorkunst, NM i Gelato/iskrem og Jeunes Chefs Rôtisseurs.

Les mer om NM på SCA Norway.

VM 2023
World of Coffee Athens 22. – 24. juni
• World Brewers Cup
• World Barista Championship
• World Cup Tasters Championship

NM-VINNERE 2022
Klassisk barista, Alexander Monsen, Nord Brenneri
Brewers, Simen Andersen, Neongrut
Cup Tasting, Elias Haaberg, Neongrut
Kaffebrenning, Simo Kristidhi, Solberg & Hansen

NORSKE VERDENSMESTERE
Robert Thoresen 2000 World Barista Championship
Tim Wendelboe 2004 World Barista Championship
Tim Wendelboe 2005 World Cup Tasters Championship
Odd-Steinar Tøllefsen 2015 World Brewers Cup
Audun Sørbotten 2015 World Coffee Roasting Championship 

Gratulerer Simen!

«Today I have the privilege of being the maestro in this symphony of a coffee.»

Slik åpnet Simen Andersen sine tilmålte ti minutter under Open Service i World Brewers Cup 2022, og sørget for at Norge, for første gang siden 2015, greide å kvalifisere seg til finalen. Hans første år med kaffekonkurranser har gått over all forventning!

Vel tilbake fra Australia, trygt bak disken hos Neongrut i Tøyengata i Oslo, kan han se tilbake på et strålende kaffeår. Fra den impulsive beslutningen om å delta i regionsmesterskapet i Oslo i april, NM-tittelen i mai til kronen på verket med finaleplass i VM. Vi måtte ta en kaffeprat med Simen for å høre mer om alt som har skjedd.

Hvem er «vi»?

Under praten med Simen, bruker han stadig ordet «vi», og det er Anton Söderman han tenker på. Anton står bak Neongrut, hvor Simen har jobbet drøyt halvannet år. Som læremester, samtalepartner og inspirator er det opplagt at Anton har vært viktig, både under forberedelsene og konkurransene. Den rutinerte baristaen har vunnet NM flere ganger selv, og har masse erfaring fra internasjonale konkurranser.

Kaffe og musikk

Åpningsreplikken under VM er ikke tilfeldig. Simen Andersen er musiker når han ikke er barista, og han brukte symfonien som bilde på hvordan alle elementene må spille sammen om resultatet skal bli perfekt. Simen er også vant til å stå på scenen, han kan formidle, og han får kontakt med både publikum og dommere. Som førstereisgutt i kaffekonkurranser, har dette vært en klar fordel. Selv om manuset sitter og alt er forberedt ned til minste detalj, så må man også evne å improvisere om noe skulle gå galt rent teknisk.

Se Simen Andersen under Open Service i VM i Melbourne

Konkurranse i håndbrygging

Kaffetrakteren er den mest utbredte bryggemetoden i Norge. Et utmerket hjelpemiddel i hverdagen, men det er ikke tvil om at de som behersker håndbryggerkunsten, også greier å få noe ekstra ut av kaffen. Det er dette Brewers Cup går ut på; å lage best mulig håndbrygget kaffe. 

Alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen går gjennom to runder før finalen, først en såkalt «Compulsory» hvor alle deltakerne får tildelt samme kaffe og deretter en «Open Service» hvor det skal lages tre individuelle brygg av kaffe man selv har valgt.

Under Compulsory bedømmes kaffen blindt. Oppgaven er å lage best mulig brygg ut fra den råvaren man har fått utdelt. Deltakerne kan velge bryggeutstyr, men må bruke samme kvern og samme vann. Det lages tre individuelle brygg.

Under Open Service skal man brygge og presentere kaffen overfor et dommerpanel. Her er det selvsagt viktig å finne best mulig kaffe, men også evne å beskrive kaffen på en mest mulig relevant og presis måte. 

World Coffee Event arrangerer syv ulike verdensmesterskap innen kaffe, og bak Norgesmesterskapene står SCA Norway. NM 2022 ble arrangert hos Primulator.

  1. Shih Yuan Hsu (Sherry), Taiwan
  2. Elika Liftee, United States
  3. Elysia Tan, Singapore
  4. Tomas Taussig, Czech Republic
  5. Jhon Christhoper, Indonesia
  6. Simen Andersen, Norway

Foto: World Coffee Championships

Den viktige kaffen

Valg av kaffe til Open Service er viktig. Når deltakerne har funnet en kaffe de ønsker å konkurrere med, begynner arbeidet. Hvordan skal vi brygge denne kaffen for å utnytte dens fulle potensiale?

Simen forteller hvordan de fant kaffen:
– Vi brygger kaffe fra ulike brennerier hos Neongrut, og i fjor høst fikk vi tilsendt kaffe fra Coffea Circulor. Ivica «Itchy» Cvetanovski, som driver brenneriet, la ved noen prøver på kaffer han mente vi burde smake, blant annet en Geisha fra Panama. I en rolig stund brygget jeg kaffen, og fikk en av de beste kaffeopplevelsene jeg noensinne hadde hatt. 

Simen ble oppmerksom på Itchys kompetanse, og gjorde klart for Anton at dersom han kom videre fra regionsmesterskapet til NM, så ville han jobbe med Itchy. Slik ble det.

Itchy hadde i mange år ansvaret for Coffea Circulor/Torungen kaffebrenneri utenfor Arendal, men jobber nå fra Gøteborg. Han er tidligere norgesmester i kaffebrenning og har dømt flere ganger under NM. 

Simen fikk det travelt rundt påsketider. Han hadde akkurat spilt inn sin første plate, og litt på impuls hadde de blitt enige om at han skulle prøve å kvalifisere seg til NM. Han kortet ned påskeferien og satte seg ned med Anton. De diskuterte filter og bryggemetoder, smakte seg gjennom massevis av kaffe, og begynte å forberede presentasjonen.

Simen og Anton dro til Itchy i Gøteborg for å finne en kaffe han kunne konkurrere med. Itchy hadde satt opp et cuppingbord med ulike kaffer. Den første såkalte «dial-in» koppen, var helt utrolig, og de andre kaffene ble vraket – til Itchys store forbauselse.

«Aromaen skal være av blåbær, honning, fersken og røde druer. Kaffen skal smake mango, jordbær, aprikos og rips. Ettersmak av melkesjokolade, fersken og tamarind.»

Kaffen var en Gatta Natural Anaerobic fra Sidama, Bensa i Etiopia. Du kan lese mer om kaffen HER.

Tre smaksdommere skal vurdere kvaliteten på den kaffen som serveres og om smaksbeskrivelsene er relevante og presise.

Hvor viktig er vannet?

Simen har en klar formening om hva han ønsker å få ut av kaffen, og er nødt til å treffe med vannet.

– Jeg valgte å ikke ta med vann fra Oslo, men kom ned til Melbourne en uke før og hadde tid til å sette sammen det riktige vannet før konkurransen. Jeg hadde med TDS-måler, men torde ikke å ta med mineraler, som ser ut som hvitt pulver (!), og kjøpte det jeg trengte der nede. 

– Vi tilsatte nødvendige mineraler som kalsium og magnesium, og fikk til slutt en smak vi var fornøyde med. Vi prøvde med 85 ppm men det funket ikke, og endte opp med 78, smiler Simen.

ppm står for parts per million, og benyttes for å angi lave konsentrasjoner av et stoff, i dette tilfellet mineralene som er oppløst i vannet. For å brygge en god kopp kaffe vil du ikke bare ha de beste kaffebønnene, men også det beste vannet. En av de viktigste aspektene å se på når du vurderer vannkvaliteten, er TDS. TDS står for Total Dissolved Solids. En TDS-måling representerer den totale konsentrasjonen av oppløste stoffer i vannet, som kan inkludere mineraler, salter og andre faste stoffer. Mengden og typen faste stoffer som er oppløst i vannet vil påvirke smaken. Destillert vann med 0 ppp gir ikke et godt kaffebrygg! Det er kun tillatt med naturlige mineraler i VM, og hoveddommer smaker både på det varme og kalde vannet under konkurransen.

Går i dybden

Vi skjønner at kaffe handler om presisjon og detaljer, og at man kanskje trenger noen nerdegener for å orke å gå i dybden. Det innrømmer Simen at han har.

– Jeg er nerd. Jeg dykker ned i ett tema om gangen. Før RM var det filter, inn mot NM var det temperatur og før VM valgte jeg å fokusere på vann. Jeg ville lære så mye som mulig om det, for å kunne brygge best mulig kaffe. Interessen for vann har fortsatt etter VM.

Full immersion på tre minutter!

Utgangspunktet er at utstyret skal fungere best mulig for den den kaffen som skal brygges. Kaffen fra Etiopia var følsom og ikke så enkel, ifølge Simen.

– Vi prøvde oss på en tradisjonell V60, med ulikt antall hellinger, men det ble ikke bra nok. Vi ønsket å gjenskape det vi satt igjen med etter cuppingen, en skikkelig wow-opplevelse av fruktjuice og aprikos – det endte opp med full Immersion på tre minutter.

Mye går på engelsk, også innen kaffe, så vi tar et par begreper med en gang: 

Immersion betyr direkte oversatt «nedsenking» og illustrerer prinsippet, Ikke litt og litt – men alt på en gang. Metoden kjenner vi fra Aeropress, presskanne, Clever Dripper eller den tradisjonelle kokekaffen. All kaffen er i kontakt med vannet hele tiden. Motsatt har vi «percolation», som går ut på at vannet renner gjennom filterholderen uten hindringer og rett ned i koppen eller serveringskannen. Chemex, Hario V60 eller Kalita er typisk utstyr. «Perkolasjon» betegner langsom bevegelse av vann gjennom lag av porøst materiale» (Wikipedia). Ikke til forveksling med kaffeperkolatoren, en kanne for å tilberede kaffe som var utbredt i USA på 70-tallet. 

Simen valgte å benytte Hario V60 Switch Immersion.

– Hvis jeg «immerser» kaffen, så er det lettere å justere tid og temperatur istedenfor kverningsgrad, sier Simen. 

Enkelt forklart kan han stenge igjen hullet i bunnen og la kaffen trekke ønsket tid. Simen brukte kun én helling. Først 50 gram i spiraler for å dynke all kaffen samtidig, deretter litt hardere for å få kaffen til å bevege seg litt rundt i bryggeren og til slutt en runde med 50 gram på toppen for å sikre at alt var helt vått. Det tok tre minutter fra han startet å helle til han «tæppet» bryggeren tre ganger (løftet den opp og dunket den lett i bordet for å få kaffen til å synke). Deretter gikk det ti sekunder før han «switchet», altså åpnet og lot kaffen renne ned. 

Hario V60 Switch Immersion
  • Kaffabutikk er norsk importør for Hario-utstyr, og her kan du lese mer eller bestille utstyr.

Filteret Simen brukte var av typen Cafec Abaca +, som er designet for å skape en jevn og rask vannstrøm. Dette får du tak i hos flere kaffebarer eller du kan kjøpe det hos Kaffebrenneriet, som har har agenturet. 

Håndkvern

Kverna er også viktig, og under Compulsory-delen måtte alle benytte en Mazzer ZM. Simen hadde gjort seg kjent med denne kverna på forhånd. Det fines ikke mange i Norge, men Primulator, norsk forhandler for Mazzer, lånte velvillig ut kverna til Simen under forberedelsene til VM.

Under Open brukte han en Commandante-kvern med en innstilling på 29 klikk for de som lurer.

Egendesignede kopper

Simen ønsker å gi den beste opplevelsen av kaffen, og koppen har innvirkning. 

I samarbeid Ment Norway på Fåberg rett nord for Lillehammer, har Simen utviklet en nye serie kaffekopper. De er håndlaget i gjennomfarget porselen og glasert med transparent glasur inni og rundt kanten man drikker av.  Porselenet er ikke for tykt, og koppens form har en bred midtre del og skrå kant øverst for å føre kaffens aroma mot nesen. Koppen ligger godt i hånden og har en behagelig overflate. Koppen har fått navnet NERD.

Foto: ment

Tim Wendelboe fikk utviklet en flott serie i samarbeid med Figgjo for noen år tilbake, ellers er det ikke mange norske baristaer som har fått mulighet til å lage sine egne kopper.

–  Jeg synes Tims Wendelboes kopper var for små til å bruke i konkurranser, sier Simen. Jeg ville ha en kopp på minst 150 ml for å være sikker på at jeg hadde mer enn nok plass til de 120 ml som er minimum i «Open». 

Koppen lages for hånd av erfarne håndverkere. Den manuelle produksjonsprosessen gjør at hvert produkt blir unikt, med små variasjoner i størrelse og tykkelse. 

Fargene er valgt for å påvirke smaksopplevelsen, og finnes i søt rosa, syrlig gul og nøytral brun. Rosa trigger det søte i kaffen, gul trigger det syrlige og den brune fargen er nøytral på smaksopplevelsen.

Tittelbilde: Yohanna Dereje

Kaffe gjennom tidene

Måten vi brenner, tilbereder og nyter det sorte gullet på, er preget av en rekke historiske begivenheter og epoker. Her er noen av dem.

800–900

Kaffen ble oppdaget i Etiopia, og det finnes mange legender. Den meste kjente er om gjeteren Kaldi som ikke fikk geitene til å slå seg til ro for natten etter at de hadde tygd på bærene fra et kaffetre.

1400–1500

Kaffedyrking og handel med kaffe begynte på den arabiske halvøya, og på 1500-tallet var kaffe kjent i Persia, Egypt, Syria og Tyrkia. Kaffe ble ikke bare nytt i hjemmene, men også i de mange offentlige kaffehusene – kalt qahveh khaneh – som begynte å dukke opp i byer over hele det nære østen.

1470

Det tidligste kaffehuset man kjenner til, var i Mekka rundt 1470. Kaffens helsebringende effekter var allerede oppdaget, men kaffe ble også en sosial drikk. Alkohol var forbudt i Islam, og kaffen fungerte som den sosiale olje. I kaffehusene kunne man samles og diskutere, og ryktene spredde seg snart til Europa.

1600–1700

Nederlenderne fikk frøplanter i siste halvdel av 1600-tallet, og snart hadde de en produktiv og voksende handel med kaffe. De startet på Java i Indonesia, og utvidet dyrkingen av kaffetrær til øyene Sumatra og Celebes. Misjonærer og reisende, handelsmenn og kolonister fortsatte å frakte kaffefrø til nye land, og kaffetrær ble plantet over hele verden. På slutten av 1700-tallet var kaffe blitt en av verdens mest lønnsomme eksportavlinger.

Kaffehusene dukket opp i europeiske stor­ byer fra midten av 1600 ­tallet. Her diskuteres politikk og nyheter over en kopp kaffe i Paris under den franske revolusjon.

1615

Kaffe ble introdusert i Venezia av kjøpmenn som hadde smakt kaffe i Istanbul. Presteskapet fordømte kaffen, og mange var skeptiske til «Satans bitre oppfinnelse». Kontroversen var så stor at pave Clemens VIII ble bedt om å gripe inn. Han bestemte seg for å smake på drikken selv før han tok en avgjørelse, og fant drikken så tilfredsstillende at han ga den pavelig godkjenning.

1647

Venezia fikk sitt første kaffehus.

1650

Det første kjente utstyret for å brenne kaffe var tynne,perforerte panner med lange håndtak. Sylindriske kaffebrennere skal ha blitt utviklet i Kairo rundt 1650. Bønnene lå i kammeret og en håndsveiv ble brukt for å bevege bønnene jevnt under brenning over en kullbrenner eller åpen ild.

1651

Kaffehusene spredde seg til Europas storbyer, og England fikk sitt første i 1651. Kaffehuset ble sett på som det perfekte stedet å komme sammen og utveksle informasjon, og det ble sagt at den franske revolusjon ble startet i en kafé. I London ble kaffehusene et møtested for intellektuelle og ble kalt «Penny Universities», siden man fikk lytte til de lærdes ord for en penny i inngangspenger. I 1675 var det rundt 3000 kaffehus over hele England.

1670

Kaffedyrking starter i India.

1672

Paris fikk sitt første kaffehus. Året etter ble det første kaffehuset åpnet i Tyskland.

1675

Kaffe hadde blitt rene motebølgen og skyllet bokstavelig talt nordover. Rundt 1675 kom kaffen til Norge og Bergen. Den var dyr og lenge forbeholdt bare et sjikt av velstående borgere, oftest handelsmenn, embetsmenn og rikfolk i kyststrøkene, eller sjømenn i internasjonal skipsfart. Folk flest hadde ikke engang hørt om kaffe.

Kaffen kom til Bergen før den kom til Brasil.

1714

Borgermesteren i Amsterdam overrakte en ung kaffeplante til kong Ludvig XIV av Frankrike. Den ble plantet i den kongelige botaniske hagen, og i 1723 skaffet en ung sjøoffiser, Gabriel de Clieu en frøplante herfra. Etter en strabasiøs reise med uvær og piratangrep, klarte han å frakte den trygt til Martinique i Det karibiske hav. Da frøplanten først ble plantet, trivdes den godt. Mer enn 18 millioner kaffetrær spred- de seg på øya Martinique i løpet av de neste 50 årene – og derfra videre til hele hele Karibia, Sør- og Mellom-Amerika.

Kaffeplantasje i Brasil

1727

Etter en tur til nabolandet Fransk Guyana, plantet oberstløytnant Francisco de Mello Palheta det første treet i Brasil i 1727. I 1820 hadde kaffe blitt landets største eksportvare.

Caffè Florian i Venenzia ble etablert i 1720 og er italias eldste kaffehus som framdeles er i drift.

1773

Amerikanske kolonister gjør opprør mot en høy skatt på te pålagt av kong George III. Et engelsk skip bordes og telasten kastes på havet. Opprøret er kjent som The Boston Tea Party. Ikke bare ble dette forløpet til den amerikanske revolusjonen, men det endret også amerikanernes drikkevaner. For nå skulle de ha kaffe om morgenen, ikke te!

Med The Boston Tea Party ble amerikanernes drikkevaner endret.

1819

Den første moderne perkolatoren ble oppfunnet i 1819 av den parisiske blikkenslageren Joseph-Henry Marie Laurens.

1819

Den tyske kjemikeren Friedlieb Ferdinand Runge isolerte ren koffein fra kaffebønner.

1820

Haiti produserte halvparten av verdens kaffe.

Filtreringsutstyr for kaffe i Frankrike på 1820-tallet.

1848

Stortinget forbød fri fremstilling og salg av brennevin. Kaffeforbruket skjøt fart.

Caffè Greco i Roma 1856, malt av Ludwig Passini.

1850

Utover på bygdene ble det ikke drukket noe særlig kaffe før omkring 1840–1850, og mange steder tok det enda lengre tid før kaffen ble hverdagsdrikk. Det store gjennombruddet kom med fallende priser som følge av sterk vekst i kaffeproduksjonen. I tillegg ble importtollen redusert i 1839. I 1850 passerte kaffeforbruket 3,5 kg per person, mer enn det England bruker i dag.

Halvveis ut i 1800-tallet var kaffe blitt en nasjonal folkedrikk som ble importert til norske tollsteder i store mengder, drukket av embetsmenn og borgere så vel som bønder og fiskere, fra sør til lengst nord i Norge.

Drukkenskap var et stort problem. Da Stortinget innførte strenge alkohollover på midten av 1800­-tallet, ble kaffen etter hvert vår sosiale drikk.

1852

Brasil hadde blitt verdens største kaffeprodusent

1857

Kafékulturen kommer til Norge. Gjestgiveriet London Skienk ble åpnet av engelskmannen Michael Stuart allerede i 1769, og var kanskje det første forsøket i Norge på å skape en kafé etter europeiske forbilder. Kafé Engebret ble etablert i 1857 og eksisterer den dag i dag. Julius Fritzner, baker og konditor, åpnet hotell i Karl Johans gate 31. Her innredet han også Grand Café, etablert i 1857, og nå fikk kultureliten et samlingspunkt. Christiania-bohemen hadde sine stambord, og fra 1891 kom Henrik Ibsen innom to ganger daglig. Etter hvert dukket en mengde enklere kafeer opp i hovedstaden, der det ble servert smørbrød og kaffe.

Grand Café, etablert i 1857, ble et samlingssted for kultureliten, og Christiania-bohemen hadde sine stambord på kafeen.

1864

Jabez Burns fra New York oppfant den første «selvtømmende» kaffebrenneren, en oppfinnelse som endret kaffeindustrien. Før Burns utviklet sin løsning, benyttet man gjerne en jerntrommel som ble festet i en ovn. For å tømme ut kaffen måtte man trekke sylinderen ut av ovnen og åpne dører på trommelveggene for å dumpe kaffen på gulvet eller i brett for å avkjøles. Metoden var både ineffektiv og farlig.

Burns kaffebrenner fra 1864.

1870

Kaffetoll utgjorde nesten 15 prosent av den norske statens inntekter.

1871

John Arbuckle, eieren av en dagligvarekjede i USA, kjøpte Burns-brenneriet. På den tiden ble brent kaffe lagret i sekker eller beholdere og solgt i løsvekt, og kaffen ble fort forringet av å oppbevares slik. I 1871 oppfant Arbuckle en maskin som fylte, veide, forseglet og merket kaffe i papirposer. Arbuckle ble ver- dens største kaffeimportør og eide til og med de fleste handelsskipene i verden

Den første og andre industrielle revolusjon satte fart på utviklingen av maskiner for brenning, pakking og tilberedning av kaffe.

1884

Den første espressomaskinen ble bygget og patentert av Angelo Moriondo i Torino i Italia. Ti år senere blir verdens første espressomaskin vist på verdensutstillingen i Paris.

1888

Det første kaffehuset åpnet i Tokyo i Japan.

1890

David Strang fra New Zealand oppfant og patenterte pulverkaffe. Den første vellykkede metoden for å lage et stabilt løselig kaffepulver ble oppfunnet av den japansk-amerikanske kjemikeren Satori Kato fra Chicago i 1901.

1901

Luigi Bezzera laget den første kommersielle espressomaskinen som brukte vann og damp under høyttrykk.

1903

Den tyske kjøpmannen Ludwig Roselius lyktes med å tilvirke koffeinfri kaffe i kommersiell sammenheng.

1908

I 1908 fikk Melitta Bentz patent på et
filtreringssett med filterpapir

Den tyske husmoren Melitta Bentz fikk patent på et filtreringssett med filterpapir. Hun hadde ikke bare nese for kaffe, men også forretninger, og i 1912 produserte Melitta egne papirfiltre. I dag selger Melitta egne kaffeblandinger, filterpapir og kaffemaskiner. Før papirfilteret var det mange som benyttet tøyposer for å filtrere kaffen.

1929

Presskannen ble patentert av den italienske designeren Attilio Calimani.

1933

Den første Moka-kannen ble. oppfunnet av Alfonso Bialetti i Torino i Italia. Dette designikonet finnes i de fleste italienske hjem og går ofte under navnet Bialetti-kanne.

1940–1945

Under andre verdenskrig opphørte kaffeimporten til Norge, og det ble innført rasjonering på det lille som fantes av kaffe. Kaffeerstatninger av brente erter, korn og sikori ble benyttet.

1948

Giovanni Achille Gaggia introduserte den første espressomaskinen som kunne lage crema på espressoen.

Kommersielle espressomaskiner dukket opp i Italia på begynnelsen av 1900-tallet.
Victoria Arduino, kjent italiensk produsent av espressomaskiner siden 1905, eies i dag av Simonelli Group.

1952

Kaffe og sukker kom i fritt salg etter krigen, som noen av de siste varene.

1953

Nescafé ble lansert i Norge.

1954

Wigomat, patentert i Tyskland, var verdens første elektriske kaffetrakter. Den ble oppkalt etter oppfinneren Gottlob Widmann. Før dette ble kaffe brygget for hånd eller i en perkolator.

Wigomat, verdens første kaffetrakter, ble patentert i 1954.

1959

Norges første kaffebar åpnet på Steen & Strøm i Oslo.

1960

Elektriske husholdningstraktere kom for fullt.

1962

Den internasjonale kaffeavtalen ble inngått etter vedtak i FN. Den Norske Komité for Kaffeopplysning, i dag Norsk Kaffeinformasjon, ble etablert. The International Coffee Organization (ICO) ble dannet under FNs paraply.

1970

Det norske kaffeforbruket per innbygger passerte ti kilo. Nordmenn er i verdenstoppen sammen med finner, svensker og dansker når det gjelder kaffekonsum.

1971

Starbucks åpnet sin første kaffebar i Pike Place Market i Seattle. Dette betegnes ofte som starten på den andre bølgen, hvor espressobaserte melkedrikker og smakstilsetninger endret kaffekulturen. Den første bølgen startet da kaffe ble forbruksvare på 1800-tallet.

1974

«Spesielle geografiske mikroklima produserer bønner med unike smaksprofiler». På denne enkle måten ble Specialty Coffee (spesialkaffe) introdusertav legendariske Erna Knutsen, «The Grand Old lady of Specialty Coffee», på 1970-tallet. Det startet med en artikkel i Tea & Coffee Trade Journal i 1974 og ble fulgt opp i en tale til delegatene på en konferanse i Frankrike i 1978.

1975

60 prosent av kaffetrærne i Brasil ble ødelagt av frost.

1976

Testing av kaffetraktere ble innført, og den første trakteren godkjent av Norsk Kaffeinformasjon.

Nespresso ble patentert, og grunnlaget for «single-serve coffee» var lagt. I 1986 ble systemet kommersialisert.

Prototypen til Nespresso fra 1975.

1982

The Specialty Coffee Association of America (SCAA) ble etablert som en en ideell bransjeorganisasjon for spesialkaffeindustrien.

1994

Rooster Coffee åpnet i Østbanehallen i Oslo, to uker før Kaffebrenneriet åpnet sitt første utsalg i Thereses gate.

Steinar Paulsrud og Thomas Pulpan åpnet Kaffe­ brenneriets første utsalg i Thereses gate i Oslo i 1994.

2000

Robert Thoresen fra Oslo vant World Barista Championship, og ble den første baristamesteren i verden. Kaffens tredje bølge starter. Nå ble det fokus på opprinnelse, foredling, stedegne sorter og smaker. «Spesialkaffe» – Specialty Coffee – ble et begrep, og man hentet inspirasjon fra vinens verden. I 2000 var det under 10 kaffebrennerier i Norge.

2002

Trish Rothgeb introduserte begrepet «Third Wave Coffee» i en artikkel i Roasters Guild.

2004

Tim Wendelboe ble vår andre verdensmester i baristakunst og plasserte for alvor Norge på det internasjonale kaffekartet, med sin moderne og lyse brennestil og sitt tydelige fokus på kaffens opprinnelse og særpreg.

Tim Wendelboe i 2001

2008

Kafferust er en bladsykdom forårsaket av soppen Hemileia vastatrix. Kafferust herjet og ødela store deler av avlingene en rekke steder, inkludert i Colombia (2008–2011), Mellom-Amerika og Mexico (2012–2013) og Peru og Ecuador (2013).

2010

Kaffehuset Friele lanserte en ny serie med hele bønner, «Friele Barista». Snart lanserte Joh. Johannson «Jacobs Utvalgte» og «Coffee of the World». Norsk dagligvare hadde fått øynene opp for kvalitetsbevisste forbrukere.

Kaffehuset Friele lanserte single origin hele bønner i 2010.

2012

Starbucks åpnet sin første kaffebar i Norge, nærmere bestemt på Gardermoen.

2015

Odd-Steinar Tøllefsen vant World Brewers Cup, og Audun Sørbotten 2015 World Coffee Roasting Championship. VM i Göteborg var et godt år for det norske kaffemiljøet.

2017

Kolonihaven lanserte kaffeserie hos Rema 1000. Kaffen var brent av Kaffa, det første av de små «tredjebølgebrenneriene» som fikk innpass i norsk dagligvare. Norge hadde nå 40 brennerier med stort og smått, og interessen for lokalprodusert mat og lokalbrent kaffe gikk hånd i hånd.

Interessen for kaldbrygget kaffe tok helt av i USA. Veksten var på svimlende 370 prosent. Det startet egentlig tidlig på 2000-tallet, hos innovative kaffebarkjeder som Blue Bottle og Stumptown Coffee Roaster. De lanserte både «cold brew» og «nitro brew». Et tiår senere tok store kaffekjeder som Starbucks og Dunkin Donuts opp kaldbryggingen, noe som gjorde det mer tilgjengelig for allmennheten.

2021

Frost og tørke ødela store deler av avlingene i Brasil og sendte kaffeprisene i været.

2022

Norge og verden kommer til hektene etter to år med koronapandemi. Kaffekonsumet har holdt seg stabilt, men mye av konsumet har flyttet seg til hjemmene. Folk vender tilbake til arbeidsplassen og serveringsstedene fylles opp.

Fremveksten av nye småbrennerier kom som en naturlig del av den såkalte «Third Wave of Coffee» fra rundt 2000. I 2022 er det nærmere 90 brennerier og rundt 400 kaffebarer i Norge. Utviklingen har vært enorm.

Hvorfor har kaffen blitt dyrere?

De siste to årene har råvareprisene på arabica mer enn doblet seg. Hva har skjedd og hvilke faktorer er det som påvirker kaffeprisene?

C-markedet

Kaffe er en råvare og handles på børs. En ubalanse mellom tilbud og etterspørsel får derfor konsekvenser for prisen. New York-børsen er den største når det gjelder kaffe, og her fastsettes prisen på arabica. Markedet kalles C-markedet, eller «commodity»-markedet, og prisen kalles C-prisen. Denne blir gjerne brukt som en referanse, og en slags minstepris. I tillegg til C-markedsprisen på kaffe, betales ofte en «premium», altså en tilleggspris. Det kan være for en spesifikk kvalitet eller region/land, det kan være knyttet til sertifiseringer eller til bærekraft og sosialt ansvar.

Spekulasjon

Kaffe er den nest mest omsatte råvare på verdensmarkedet. De mest brukte finansielle instrumentene som brukes til kaffehandel er futures og opsjonskontrakter, som lar aktørene spekulere på fremtidige prisbevegelser. Børshandlede fond er også utbredt. Spekulantene eller fondene investerer gjerne milliarder av dollar, og er ofte drivere av prisen. Disse kjøper ikke fysisk kaffe, men kun opsjoner. 

Lave råvarepriser gjennom flere år

C-prisen har vært kunstig lav i mange år, og som regel ikke gjenspeilet eller dekket produksjonskostnadene. Konsekvensen blir manglende investering i utstyr og drift, nyplanting, gjødsling og utvidelse av plantasjer. Produktiviteten går ned og avlingene reduseres. 

Det urolige markedet har ført til at mange produsenter og tradere har avventet å selge i påvente av større forutsigbarhet både på utvikling av årets avling og markedets betalingsvillighet. Lavere tilbud og økt etterspørsel presser prisene ytterligere opp.  

Klimautfordringer

Kaffeproduksjon er avhengig av de rette klimatiske forhold for å gi gode avlinger. Verden opplever store klimautfordringer med ekstremvær, tørke, flom og stormer. Mye av det finner vi i Sør- og Mellom-Amerika, som produserer mer enn 60 prosent av verdens kaffe. I denne regionen har også plantesykdommer periodevis ført til betydelig reduksjon i avlinger. 

Mer enn 75 prosent av Norges kaffeimport kom i 2021 fra Brasil og Colombia. Således vil endringer i disse to landene få store konsekvenser for norsk kaffeimport. I 2021 opplevde Brasil frost og tørke, noe som førte til en betydelig nedgang i verdensproduksjonen. I en tid med stadig økende etterspørsel er dette en sentral årsak til at kaffeprisene har gått i været. 

Global fraktkrise 

Kostnader for drivstoff og shipping generelt har steget mye, og det er uro i forsyningskjedene. Kostnad for sjøfrakt har økt med flere hundre prosent, og nå følger markante kostnadsøkninger på landfrakt i tillegg. Kaffe fraktes og lagres i containere, og som en del av sjøfraktproblemene råder det nå også containerbrist, noe som ytterligere driver prisene opp. Konsekvensene blir varemangel, store forsinkelser og økte råvarepriser.

Høye gjødselpriser

Gjødsel står for en stor del av kostnaden for å produsere kaffe. Russland har stanset eksporten av råstoff til gjødselproduksjonen. Mangel på råvarer og sterk etterspørsel har ført til en kraftig prisstigning på gjødsel. Det øker kostnadene til kaffeprodusentene, og de aller fattigste har ikke råd til gjødsel i det hele tatt. Resultatet blir lavere produksjonsvolum. 

Arbeidskraft

Mangel på arbeidskraft i flere områder har gjort det vanskelig å få avlinger i hus. Flere år med lave kaffepriser har også ført til at mange har forlatt landsbygda og søkt lykken utenlands eller i større byer. Pandemien gjorde ikke saken bedre. Reiserestriksjoner, portforbud og nedstenging av områder har gjort det vanskelig å få fatt i plukkere. Mange av sesongarbeiderne bor langt unna og noen ganger i andre land. Dette opplevde vi også i Norge, da utenlandske bærplukkere ikke fikk innreisetillatelse.

Klimaendringene har også ført til at kaffeplukking har blitt mer arbeidsintensivt i den betydning at man mange steder opplever å plukke samme mengde kaffe som tidligere, men at innhøstningen skjer over mye lengre tid. 

Høye dollarkurser

Kaffe handles i dollar, og når dollarkursen stiger blir kaffen dyrere. Dollaren har sommeren 2022 kostet rundt ti kroner, mens den for fire år siden kostet åtte. Valutasvingninger virker inn på prisene, og det står utenfor både kjøper og selgers herredømme.

Ustabile politiske forhold

Dessverre er mange kaffedyrkende regioner truet av uro og politisk ustabilitet. Korrupsjon, byråkrati, ulike restriksjoner, borgerkrig eller andre forhold kan gjøre det vanskelig å dyrke eller handle kaffebønner. Dette kan påvirke verdens kaffeforsyninger negativt. Politisk uro påvirker også i stor grad lokale valutaer og dermed prisen kaffebøndene får når de selger kaffen i dollar. 

Lokal inflasjon

Mange kaffeprodusenter har fått høyere kostnader knyttet til renter, lønninger, energi og lignende. Dette bidrar til ytterligere prisvekst.

Kaffeundersøkelsen 2022

Norsk Kaffeinformasjons årlige undersøkelse sier mye om hvor, når og hvordan nordmenn foretrekker å drikke kaffen sin.

Kaffedrikking og konsum

  • 86 % av befolkningen over 18 år drikker kaffe hver uke.
  • 74 % av befolkningen over 18 år drikker kaffe daglig. Tallene varierer, på Vestlandet er andelen 71 % mot Nord-Norge 83 %.
  • Gjennomsnittlig kaffekonsum blant kaffedrikkere er 5,5 kopper per dag. Dette tilsvarer 17,4 millioner kopper kaffe per dag.
  • Kaffekonsumet har hatt en stabil positiv utvikling de siste årene.
  • Interessen for kaffe er generelt stor. I aldersgrupper under 44 år, sier 23 % at de er meget interessert. Kun 12 % sier at de ikke er interessert.
  • Pandemien i 2020 og 2021 har endret litt på hvor kaffen drikkes, uten å endre nevneverdig på det totale konsumet. 47 % av konsumet drikkes hjemme, mens 34 % nytes på jobb. 19 % drikker kaffe andre steder. 
  • Andelen i befolkningen som drikker svart kaffe er 75 %. Flere menn (85 %) enn kvinner (64 %) foretrekker kaffe uten tilsetninger. I aldersgruppen under 30 år er andelen 63 %. Her er det imidlertid geografiske forskjeller (80 % i Midt-Norge, 70 % i Oslo)
  • Forbruket er høyest i aldersgruppen 45–59 år og i Nord-Norge og signifikant høyere blant menn enn kvinner.

Kaffe i ulike situasjoner

  • Kaffe nytes fortsatt i størst grad til frokost hjemme eller på jobb om morgenen.
  • Kaffe er en naturlig del i sosiale lag, og drikkes når man skal slappe av eller hygge seg.
  • 81 % av alle over 60 år har kaffetrakter (snitt 69 %). 
  • 92 % mener at kaffe er en grei drikk å servere gjester.
  • 50 % mener kaffe er et viktig samlingspunkt mellom kolleger eller studenter.

Kaffeutstyr

  • Kaffetrakter, presskanne og kapsel/podmaskin er det utstyret som flest har på kjøkkenet.
  • Kaffetrakter er den viktigste kilden til kaffekonsumet for nordmenn (61 %). 
  • Flere oppgir at de har en helautomatisk kaffemaskin (fra 8 % i 2019 til 14 % i 2022). Sammenlignet med gjennomsnittet har flere av 45–59 åringene helautomatisk kaffemaskin (20 %).
  • 21 % oppgir at de har kaffekvern. Dette er en økning på 9 % fra 2019. Kaffekvern er mest utbredt blant 30–44-åringer (28 %) og i Oslo (30 %). 
  • Traktekaffe er fortsatt den kaffen som har høyest preferanse blant kaffedrikkerne (38 %).  
  • Preferansen for kaffe fra helautomatiske maskiner er økende (16 %), nummer to etter kaffetrakter.
  • I aldersgruppen 30–44 år foretrekker 12 % håndbrygg, men snittet i befolkningen er 7 %. Tallet er økende. 
  • Til tross for at 36 % oppgir at de har en kapsel/podmaskin, er det bare 10 % som sier at de foretrekker dette. 
  • 54 % av kaffedrikkere rengjør kaffetrakter eller kaffeutstyret minst en gang i måneden.
  • 46 % rengjør kaffetrakter eller kaffeutstyret minst en gang i måneden. Midt-Norge og Nord-Norge er flinkest til å rense kaffeutstyret (51 %), mens Vestlandet kun har 42 %.

Kaffe og helse

  • 43% mener kaffe virker oppkvikkende når konsentrasjonen faller.
  • 53 % av befolkningen mener at kaffen virker positivt på fysisk eller følelsesmessig helsetilstand – en økning på hele 20 % fra 2011. Kun 8 % mener at det virker negativt, i 2011 var dette tallet 11 %.
  • 65 % av kaffedrikkere mener at kaffen virker positivt på fysisk eller følelsesmessig helsetilstand. Kun 5 % mener at det virker negativt.

LAST ILLUSTRASJON NED SOM PDF

Kilde: Norsk Kaffeinformasjon/Ipsos

Robert William Thoresen

Det er 25 år siden Robert William Thoresen etablerte Java Espressobar og Kaffeforretning på St. Hanshaugen i Oslo. Det ble starten på et aldri så lite kaffeeventyr.

Foto: Sjo og Floyd

Vi hadde ikke tenkt å dra hele historien om den unge arkitekten som lot seg begeistre av amerikansk kaffebarkultur i San Francisco på 1990-tallet. Som reiste tilbake til Oslo og åpnet kaffebar, vant NM og VM og etablerte kaffevirksomheter på rekke og rad.

Men Java fyller 25 år i år, og vi hadde bare lyst til å slå av en prat og få høre hva en rutinert og pasjonert kaffemann har i tankene anno 2022.

Vi møtes i hovedkvarteret på Ryen.

– Det rekker vel med en time, sier jeg.

– Det er for lite, replisererRobert.

Så er vi i gang, og to og en halv time senere har jeg blitt litt klokere, jeg har drukket tre kopper deilig kaffe, som jeg glemte å spørre hvor kom fra, og spist en bit like god sjokolade.

– Har du noen råd å komme med til alle de nystartede kaffebrenneriene, spurte jeg?

Robert ønsker ikke å gi råd. Han vil heller fortelle hva han og hans kollegaer driver med, så kanskje de som er interessert kan plukke opp et og annet.

Jeg fikk svar på noen spørsmål jeg hadde forberedt, men enda flere på spørsmål jeg ikke hadde forberedt. Helt greit.

Fri flyt av informasjon

Da jeg ankommer, står Robert alene med en prøvebrenner og et forlatt cuppebord. Han er i ferd med å legge inn score og notater på en teknologiplattform han holder på å utvikle, som sørger for samhandling og sømløs flyt av informasjon mellom kaffebønder, kaffehandlere og brennerier.

– En kaffeprodusent higer etter å vite hvor kaffen blir av. Hvem kjøpte den, hva betalte de, hvordan presenterer de kaffen sin og ikke minst, likte de den?

Robert har kjøpt mye kaffe. I 2011 etablerte han Collaborative Coffee Source, og før covid reiste han og teamet hans i USA og Norge på kryss og tvers og lette etter kaffe, ikke bare til brenneriet KAFFA, men til andre kunder over hele verden.

– Vi har brukt alle slags hjelpemidler for å motta og dele informasjon. Vi har brukt telefon, e-post, Excel, Post-it, WhatsApp, Google Sheets og Slack. Joda, vi klarer å kommunisere med hverandre, men det er ikke det samme som at informasjonen flyter mellom siloene.

Derfor har han de siste årene flyttet virksomheten over på plattformen Connect.Coffee, og satser nå tungt på å på utvikle ny teknologi som skal være et banebrytende verktøy for å håndtere dagens krav til åpenhet og transparens i kaffehandelen.

– Jeg har brukt mye tid og penger på dette, smiler Robert.

Det kom fra USA

Java ble etablert i 1997. Robert var ikke en kaffemann, men hadde ideer om å skape et sted hvor folk kunne komme innom, bla i en avis, drikke en kopp kaffe og veksle noen ord med naboen.

– Om jeg ikke akkurat snublet inn i det, så måtte jeg lære meg alt. På min måte. Jeg hadde lite å bygge på, bortsett fra det jeg hadde sett i USA. Ikke at USA var det kuleste eller beste, men det var referansen midt på 1990-tallet. Alle som startet kaffebar på den tiden, var enten amerikaner, gift med en amerikaner eller hadde studert der eller bodd der.

Ikke gjør det!

Robert måtte finne ut av dette med kaffe. Med en arkitekts sans for detaljer dissekerte han hvert eneste lille område, hver eneste flik ble løftet. Hva er en kaffebar? Hvordan beveger folk seg i lokalet? Hvilke glass og kopper drikker de av? Hvordan gjør de det i USA? I Italia? Hva med kaffen? Hvordan er den brent? Hva er en blanding, hvorfor er det en blanding, hva er det den viser eller skjuler?

Han ble advart. Hvordan kan du leve av en kaffebar? Ingen vet opp ned på en espresso eller hvordan man staver cappuccino i Norge. Hvorfor vil du deg selv så vondt?

Robert ga ikke opp, og Java ble en suksess. Det ble et kult møtested på St. Hanshaugen, selv om det knapt var et hull i veggen. Da Mette-Marit og Haakon hadde sitt første møte med pressen, stakk de innom stamstedet sitt, Java, og kjøpte kaffe i pappkrus. Java-logoen ga muligens god PR, men Robert sa lakonisk til VG at han ikke ville uttale seg om gjestene, og at «Mette-Marit-turister» ikke var den primære kundegruppen for Java!

Tre år senere åpnet han kaffebaren Mocca på Briskeby.

Brenneri på Mocca

Robert vil ikke fraråde unge kaffeentusiaster å starte kaffebrenneri, men han er klar på én ting.

– Du må finne en posisjon i det markedet du er i. Det markedet skal utvides eller utvikles, og du kan spille en rolle. Hos oss har vi innimellom vært litt modige og gjort ting annerledes. Ikke for annerledeshetens skyld, men fordi det alltid finnes et potensial eller en nødvendighet for å dreie ting i en viss retning.

– Solberg & Hansen hadde dette markedet på den tiden da jeg startet. «Alle» brukte kaffe derfra.

Ikke et vondt ord om Solberg & Hansen, men er det plass til én, så er det plass til én til, tenkte Robert, og fikk installert en shop roaster på Mocca.

Det var nesten ingen andre småbrennerier på den tiden. Den Gyldne Bønne var i gang, det samme var Intershop (nå Crema) i Sandefjord, men ellers var det få å utveksle erfaringer med. I dag er situasjonen en annen. Vi har fått et stort kaffemiljø, og informasjonen flyter på en helt annen måte.

Robert trengte en makker, og ansatte Trish Rothgeb. Trish hadde brent kaffe i San Diego i mange år, og hadde masse erfaring. På den tiden hadde hun norsk kjæreste og bodde i Norge.

– Hun kan brenne kaffe, jeg kan smake kaffe, sammen kan vi snakke om kaffe.

De var sammen om prosjektet og skulle finne sin posisjon. Skape noe annerledes og spennende. De kjøpte kaffe fra tradere i Hamburg, London eller Trieste, og forsøkte å finne ut hvordan råvaren skulle brennes for både å ivareta norske tradisjoner og sørge for at espressoen ble best mulig. For det var espresso som gjaldt rundt millenniumsskiftet.

Trish hadde sin bakgrunn fra California, hvor kaffen skulle være veldig mørkbrent. For Trish ble møtet med norske kaffetradisjoner et vendepunkt, og hun var veldig opptatt av å gjøre ting annerledes enn hun hadde gjort i USA.

De jobbet sammen i to år før hun vendte nesa tilbake til USA. Hun hadde blitt kjent med norsk kaffekultur og sett Robert William Thoresen bli verdensmester. Tim Wendelboe hadde også begynt å gjøre seg gjeldende, både som ivrig barista og konkurrent. Før hun skulle reise, inviterte hun Tim til Mocca sammen med Robert for en kaffeprat. Dette ble grunnlaget for en artikkel i Roasters Guild som oppsum- merte kaffehistorien så langt. Begrepet «Third Wave Coffee», kaffens tredje bølge, var introdusert, og Trish Rothgeb fikk skrevet sitt navn i historiebøkene.

Bryter med konvensjonene

Robert hadde vunnet tre NM, Nordisk mesterskap og et verdensmesterskap. Med denne merittlisten ville det han sa og gjorde bli lagt merke til. Det ga ham en mulighet til å utfordre og kanskje skape en endring.

– Det var mange regler på den tiden. Hvordan kaffen skulle renne gjennom bajonetten og utløpet, hvordan strålen skulle se ut eller cremaens farge og konsistens.

Robert hadde lyst til å gjøre det på sin måte, og i sitt fjerde NM kom Robert med kaffe fra eget brenneri.

– De likte det ikke. Vi ble nesten diskvalifisert.

Dommerne skjønte ikke opp ned på det vi kom med. Ikke at det var så godt, men det var annerledes, sier Robert.

– Vi ville ha frem kaffens egenart. Vi ville presentere gården og kaffen, og vi ville vise at den kunne brennes og deretter tilberedes på en espressomaskin. At det ikke måtte være en blend, men at akkurat den kaffen fikk skinne, med all sin fruktighet og friskhet.

Dette var uvant, og det var ikke opplagt for noen at dette skulle bli trenden de nærmeste tiårene. I dag leer ingen på øyelokket over å bli servert en single origin espresso – eller stedegen, som Robert foretrekker å kalle det.

Konsolidering og kommodifisering

Hvor står vi nå, 20 år etter at «Third Wave Coffee» ble introdusert? spør jeg.

– En åpenbar ting som har skjedd, er en ekstrem konsolidering, sier Robert etter å ha tenkt seg litt om.

Noen få aktører eier mye. Det beste og mest profitable og de sterkeste aktørene blir plukket opp. Slik er det i verden og slik er det i Norge. Nestlé og JAB Holding Company er eksempler. Eller Norgesgruppen. Det gjelder også spesialkaffemarkedet. Slik er den kapitalistiske modellen, både på godt og vondt.

Robert forteller historien om James Freeman og Blue Bottle Coffee i Oakland i California tidlig på 2000-tallet:

– En halvflink, litt misfornøyd og kaffeglad frilansmusiker lurte på hva han skulle gjøre for å tjene litt ekstra penger og gikk til Farmers Market med en mobil kaffebar for å selge espresso. Han hadde reist mye i Asia, og var veldig inspirert av Japan og japansk estetikk. Han satte opp en liten kaffebar i en garasje, var flink med design og skapte et kult sted med en egen vibe. Freeman var lei kommersiell kafédrift og mørkbrente bønner av ymse kvalitet, og bestemte seg for å skaffe seg en kaffebrenner. Så var eventyret i gang.

De mest profilerte kaffebarene jobbet gjerne med et kjent brenneri, som Stumptown eller Intelligentsia. Alle de der ble sopt opp. Google Venture snappet opp Blue Bottle fordi de så noe som var nytt og innovativt i bransjen.

I 2017 ble Nestlé majoritetseier i Blue Bottle, som har vokst til et nettverk av kafeer over hele USA, Japan og Korea.

Stumptown og Intelligentsia eies av JAB Holding, som også er i Norge gjennom oppkjøpet av blant annet Friele, Espressohouse og Joe & The Juice.

Roberts bitte lille norske kaffeimperium har han beholdt på egne hender. Det er mange som har banket på døren hos oss opp gjennom årene, smiler Robert.

Jeg har likt å kunne drive selskapene i den retningen jeg selv ønsker, og gjerne være kontrær. Kanskje har jeg skremt dem.

VERDENSVANT Robert liker seg foran det gamle skolekartet i kaffebrenneriet på Ryen. Han er født i USA og har bodd og arbeidet der i flere perioder. Robert har besøkt utallige land rundt om i verden på jakt etter god kaffe

Vanliggjort

– Nå har nok hele bransjen blitt kommodifisert, til og med språket, sier Robert.

Jeg stusser over begrepet og ber Robert finne et norsk ord. Han diskuterer litt med seg selv og lander på «vanliggjøring». Men vi lar kommodifisert stå. Ifølge Det Norske Akademis Ordbok finnes ordet på norsk. Det er en avledning av engelske commodify, som igjen er avledet av commodity (handelsvare).

– Kaffe er ekstremt kommodifisert, også spesialkaffe. Hele opplevelsen er vanliggjort. Alle driver med spesialkaffe. Du kan kjøpe såkalt spesialkaffe hos fast food-sjappa, trykke på knappen og få kaffen rett i koppen. Gjøre jobben selv og betale i kassa.

– Kanskje også selve kaffebaren er kommodifisert? Kanskje er alt det vi trodde spesialkaffe skulle bringe med seg av informasjon, håndverk opprinnelse og relasjoner, blitt så vanlig at vi knapt hever øyebrynet.

– Alt det spesielle med kaffen er ikke poenget lenger. Poenget nå er hurtighet, og det skal være lettvint for kunden. I begynnelsenvar kø et kvalitetstegn. Hvem gidder å stå og se på en barista med usikkert kroppsspråk bedrive saktehelling? Hva er poenget med å drive kaffebar hvis du ikke tar imot gjestene dine, ser dem i øynene og serverer dem noe godt? sier Robert.

Stolt av Kolonihagen

Robert har opplevd både oppturer og nedturer i løpet av sine 25 år i bransjen. Er det noe han er spesielt stolt av?

– Jeg er stolt av Kolonihagen, sier han raskt. – At det i det hele tatt gikk an.

Robert forteller historien om John Frede Engedahl, reklamegründeren som ble økomatgründer.

– John Frede startet med å levere økologisk hjemmebakst hjem til folk. I kurven lå det kaffe fra Kaffa. Dette var i 2007. Så startet han kafeen Kolonihagen, én på Frogner, én i Tønsberg og én på Hamar. Vi leverte kaffe til disse stedene. Kaffa hadde aldri sett etter økologiske sertifiseringer, men Engedahl stolte på at vi visste alt om hvor kaffen kom fra og hvordan den var dyrket. Da han senere startet Maaemo,fikk vi levere kaffe til stjernerestauranten.

Maaemo ble solgt til Fursetgruppen, mens Kolonihagen-navnet ble solgt til Reitan. Gjennom Rema 1000 skulle økologisk mat bli tilgjengelig for folk flest. Engedahl hadde en rekke produkter – brød, olivenolje og juice, så ba han om en samtale med Robert for å se om de kunne lansere en kaffeserie under Kolonihagen.

Det ble en realitet, og det lille brenneriet på Ryen måtte hive seg rundt. Produksjonsmidlene gikk nesten varme, alle måtte stå på. I 2016 brant Kaffa til sammen 59 tonn råkaffe. Volumet økte fra år til år, og i 2021 er det nesten tre ganger så stort.

Men det er ikke volumveksten Robert er opptatt av når vi snakker om denne utviklingen.

– Jeg er stolt av at de i det hele tatt gikk med på det, sier han.

Gikk med på hva? spør jeg

Robert forklarer selve premisset for prosjektet og hvilke krav han stilte.

– Først og fremst skal vi ha full kontroll på hvor råvaren kommer fra. Vi skal selv «source» kaffen fra bønder som vi kjenner. Det gjøres gjennom søsterselskapet Collaborative Coffee Source. Mens REMA og KAFFA må effektivisere sine egne prosesser, skal vi ikke ha diskusjon om at prisen vi betaler til bonden er for høy, tvert imot, det skal betales enda mer! Vi skal ha en selvpålagt «premium» tilbonden, et beløp som skal dedikeres til de som faktisk har jobbet med å lage kaffen, fordi den skal selges til Kolonihagen.

Det er ikke vanligvis helt sånn ting foregår i norsk dagligvarehandel, men Robert insisterte og holdt fast på prinsippene. Kolonihage-kaffen ble en suksess og har vist seg å være positivt for både både bonden, KAFFA og selvsagt for forbrukere over hele landet, som har fått tilgang til fantastisk kaffe til en god penge, sier Robert.

Robert ble den aller første verdensmesteren i baristakunst.

Kaffebrennerier i Norge

Interessen for kaffe har økt jevnt og trutt, og bare på fem år har antall brennerier nesten doblet seg. Nedenfor finner du en oversikt over kaffebrennerier i Norge.

Oslo

Fuglen Coffee Roasters
St. Hallvards gt. 33, 0192 Oslo

Kafeteros
Nordahl Bruns gate 15, 0165 Oslo
Telefon: 92 60 24 49

Kaffa AS
Enebakkveien 117, 0680 Oslo
Telefon: 22 19 20 90

Kaffebrenneriet AS
Grønlandsleiret 32, 0190 Oslo
Telefon: 22 46 13 90 

Lippe Coffee Roastery
Rosenholmveien 6, 1252 Oslo
Telefon: 40 00 57 59

Maridalen Brenneri
Sørbråtveien36, 0891 Oslo
Telefon: 920 93 527

Lille Oslo Kaffebrenneri
Youngsgt. 9, 0181 Oslo
Telefon: 23 65 31 90

Norð Brenneri
Tvetenveien 162, 0671 Oslo
Telefon: 23 39 48 11

Solberg & Hansen AS
Enebakkveien 125, 0680 Oslo
Telefon: 23 03 68 20

Supreme Roastworks
Thorvald Meyers gate 18 A, 0555 Oslo
Telefon: 22 71 42 02

Talormade
Maridalsveien 87, Bygg 7
0461 Oslo

Tim Wendelboe AS
Grüners gate 1, 0552 Oslo
Telefon: 400 04 062

Tårnbrenneriet
Hegermanns gate 13A, 0478 Oslo
Telefon: 924 90 436


Viken

Joh. Johannson Kaffe AS
Filipstadveien 11 /13, 0250 Oslo
Telefon: 21 63 64 71

AS Pals
Billingstadsletta 38, 1396 Billingstad
Telefon: 66 77 05 00

Black Cat Kaffe og Tehus
Grini Næringspark 8D, 1361 Østerås
Telefon: 22 06 29 90

Den Gyldne Bønne
Ringeriksveien 187, 1339 Vøyenenga
Telefon: 67 18 05 10

Mountain Roast Artisan Coffee
Verksgt. 16, 1353 Bærums Verk
Telefon: 906 82 677

 La Crema Kaffe
Austadgt. 41, 3043 Drammen
Telefon: 477 46 779 

Kjemhus Kaffebrenneri
Bakkevegen 7, 3628 Veggli
Telefon: 452 47 023

Romerike Kaffebrenneri
Eikekroken, Skedsmokorset
Telefon: 407 20 018

Øst Kaffekompani
Hydrogenfabrikken, Øraveien 2, 1630 Gamle Fredrikstad
Telefon: 452 70 771

Røverkaffe
Storgata 32, 0101 Fredrikstad
Telefon: 90682219

Takelund Kaffebrenneri
Børtevannsveien 5, 1730 Ise

Bruket Kaffe
O. A. Hauges vei 5, 1621 Gressvik
Telefon: 96969964

Ørje Kaffebrenneri
Hammerveien 12, 1870 Ørje
Telefon: 930 25 175

Su Casa Coffee
Larkollveien 10, 1570 Dilling
Telefon: 465 43 739

Hringariki Kaffebrenneri
Koksrudveien 4, 3530 Røyse
Telefon: 414 07 856

Scandinavian Alps
Skogvegen 34, 3560 Hemsedal
Telefon: 99 48 38 10

Haakenstad Landbrenneri
Haakenstadlinna 149, 2740 Roa
Telefon: 454 33 380


Vestfold og Telemark
Crema Kaffebrenneri AS
Råstadveien 186, 3239 Sandefjord
Telefon: 33 42 87 87 

Håndverkeren Kaffebrenneri
Kongensgate 17, 3211 Sandefjord
Telefon: 91 37 35 36

Ild og Bønner
Skiens gate 18, 3912 Porsgrunn
Telefon: 472 88 794

Kragerø Kaffebrenneri
Helleveien 21, 3770 Kragerø
Telefon: 41 00 31 53

Farstad & Co
Kverndalsgata 8, Skien
Telefon: 997 37 205


Innlandet
Balke Kaffe
Storgata 24, 2335 Stange
Telefon: 451 56 060

Mjøsen Kafferøsteri
Steinrøysa 30, 2315 Hamar
Telefon:

Lillehammer Kaffebrenneri
Industrigt. 31 C, 2619 Lillehammer
Telefon: 906 13 061

Kaffi
Håmmålvollveien 178, 2550 Os I Østerdalen
982 59 326

Skogen Kafferøsteri
Nuggursvegen 268, 2219 Brandval


Agder
Torungen Kaffe
Postboks 115, 4801 Arendal
Telefon: 900 35 534 

Mukasa Kaffebrenneri
Vikaveien 16, 4817 His
Telefon: 90 21 21 90

Cemo AS
Birkedalsveien 26, 4640 Søgne
Telefon: 38 16 66 20

Southern Coffee
Birkedalsveien 26, 4640 Søgne
Telefon: 920 47 845

Carlos’ Coffee
Boen Bruk, 4658 Tveit
Telefon: 99 22 86 15

Tiara Kaffebrenneri
Rådhusgt. 4, 4611 Kristiansand
Telefon: 941 92 498

Corado Coffee Roasters
Doneheia 74A, 4516 Mandal
Telefon: 485 00 849

Austad Kaffibrenneri
Gamle Austadvei 120, 4580 Lyngdal
Telefon: 47 60 25 86

Justlia Kaffebrenneri
Justlia 46, 4634 Kristiansand


Rogaland
Radikal Roasters
Hillevågsveioen 101, 4016 Stavanger
Telefon: 467 97 576

Rogaland Kaffehus
Halvorstraen 56, 4077 Stavanger
51 59 80 20

Stavanger Kaffebrenneri AS
Oddahagen 36, 4031 Stavanger
Telefon: 51 80 09 86

Kokko Kaffebar og Brenneri
Østervåg 43, 4006 Stavanger
Telefon: 971 78 143

Klinkenberg Kaffebrenneri
Klinkenberggata 18, 4008 Stavanger
Telefon: 

Austrått Kaffebrenneri
Strandgata 7 4307 Sandnes
Telefon: 98 21 25 14

Ngopi Kaffebrenneri
Goemyr 23, 4324 Sandnes
Telefon: 997 29 938

Mocca Egersund
Storgaten 29, 4370 Egersund
Telefon: 986 66 040

Nistad Kaffebrenneri
Skjoldavegen 5, 5525 Haugesund
Telefon: 405 13 616

Myksvoll Mikrobrenneri
Røyslandsfeltet 45, 4387 Bjerkreim
Telefon: 416 69 151

Drøse Kaffi 
Torggata 2, 4365 Nærbø
Telefon: 990 46 893


Vestland
Jacobs Douwe Egberts Norge AS
Midtunhaugen 6, 5224 Nesttun
Telefon: 55 92 66 00

Bergen Kaffebrenneri AS
Kong Christian Frederiks plass 4, 5006 Bergen
Telefon: 920 13 469

Yalla yalla kaffe
Bjørndalsstølen 2a, 5170 Bjørndalstræ
484 96 373

Voss Kaffi
Kleivavegen 576, 5706 Voss
Telefon: 461 84 070

Merand Kaffe
Lekvemogata 12 B, 5700 Voss
Telefon: 47 16 47 09

Sognefjord Kaffibrenneri
Fjørevegen 22, 6856 Sogndal
Telefon: 970 90 778


Møre og Romsdal
Patrick Volckmar AS
Freiveien 8, 6511 Kristiansund
Telefon: 71 67 97 97

Jacu AS
Parkgata 18 A, 6003 Ålesund
Telefon: 99 72 88 02

Precious Bean Roasters
PB. 181, 6030 Langevåg
Telefon 90 85 89 16

Fjellbrent Kaffebrenneri
Øvre Åsen, 6320 Isfjorden
Telefon : 40 54 55 21


Trøndelag
Kjeldsberg Kaffebrenneri AS
Båtsmannsgata 1, 7042 Trondheim
Telefon: 73 60 02 00

Klæbu Sjokoladefabrikk
Vikingvegen 7A, 7540 Klæbu
Telefon: 40 65 92 57

Storm Kaffe
Jarleveien 8, 7041 Trondheim, Norway
Telefon: 966 44 333

Pala Kaffebrenneri
Nardoveien 10, 7043 Trondheim
Telefon: 907 42 362

Langøra Kaffebrenneri
7506 Stjørdal
Telefon: 41 53 03 01

Inderøy Kaffebrenneri
Sundsøya 4, 7670 Inderøy
Telefon: 98 28 73 22

Polar Bear Coffee Roasters
Søndre gate 27, 7010 Trondheim


Nordland
Handelsstedet Forvik AS
8977 Vevelstad
Telefon: 98 48 40 00

Kaffebrenneri Brent
Sigerfjordveien 288, 8406 Sortland
Telefon: 413 55 538

Bønner i byen AS
Bodøsjøveien 50, 8013 Bodø
Telefon: 992 28 664

The Coast Coffee
Hamnholmveien 42, 8764 Lovund
Telefon: 46842408

Hindø Kaffebrænderi
Sigerfjordveien 288, 8406 Sortland
Telefon: 400 60 774

Keans Beans
Midnattsolveien 1778, 8315 Laukvik
Telefon: 486 12 535

Munin Coffee Roasters
Nytorget 5, 8622 Mo i Rana
Telefon: 994 03 386


Troms og Finnmark

Heimbrent
Ropnesvegen 82, 9107 Kvaløya, Norway
Telefon: 911 62 180

Jørgensen Kaffebrenneri
Yrkesskoleveien 20, 9510 Alta
Telefon: 932 82 124

Kaffekiin
Sentrum 18, 9151 Storslett
Telefon: 973 42 696

Senja Roasters AS
Tranøyveien 3935, 9392 Stonglandseidet

Strøm Eriksen AS
Nansenvegen 32a, 9006 Tromsø
Telefon: 941 75 612

Norsk Kaffeinformasjon 60 år 

I 2022 er det 60 år siden Norsk Kaffeinformasjon ble etablert under navnet Den Norske Komité for Kaffeopplysning. Fra første dag har arbeidet for en kopp god kaffe vært hovedfokus.

Kaffe er å regne som norsk nasjonaldrikk, og Norge var tidlig ute med å etablere en nøytral faginstans for kaffe. Allerede i 1962 – samme år som den internasjonale kaffeavtalen kom i stand, og året før International Coffee Organization ble dannet – sluttet norske kaffeinteresser seg sammen, i respekt for produktet og for hverandre – og etablerte Den Norske Komité for Kaffeopplysning. 

Den gang ble Norge regnet som et mønsterland på det internasjonale kaffekartet. Norske bestemmelser om standarder, pakningsstørrelser, godkjenning av maskiner og tilberedning gjorde Norge til et foregangsland innen kaffe. 

Forutseende, kreative og med sterk samarbeidsvilje  bygde bransjen opp et apparat det er all grunn til å være  stolt av.

Her er et lite historisk tilbakeblikk:

1962

Den internasjonale kaffeavtalen inngås etter vedtak i FN. Den Norske Komité for Kaffeopplysning i Oslo etableres. Avtalen skulle blant annet sørge for balanse i kaffeproduksjonen og i tilbud og etterspørsel av kaffe. The International Coffee Organization (ICO) dannes under FNs paraply. ICO er et samarbeidsforum for kaffeimporterende og -eksporterende land, og skal balansere tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet.

KAFFEMÅLET – EN MILLIONSUKSESS 
Kaffekomiteens utvikling av et kaffemål beregnet til alle landets husstander, ble fra første øyeblikk en suksess og er fortsatt i bruk. Blant flere utgaver valgte man en fransk utgave for kokmalt kaffe, med visse modifikasjoner. Det rommet 10 gram og fikk karakteren god design – «feminin» – og trivelig farge, «citrongul». Fra Amerika kom ekstra midler til produksjonen. Via engrosleddet ble disse kaffemålene spredd til detaljistene i et antall på halvannen million allerede i februar 1963.  Kaffemålet er fremdeles i bruk, selv om mange har anskaffet vekt, og hvor mange millioner kaffemål som er delt ut siden den gang, vet neppe noen.

1970

Det norske kaffeforbruket per innbygger passerer 10 kilo, noe som plasserer nordmenn i verdenstoppen når det gjelder kaffekonsum.

Kaffe Tilberednings Senteret (KTS) deltok på messer for å lære folk å brygge kaffe. Her er Kaffe-patruljen på Nord-Shipping.

1972

Kaffe Tilberednings Senteret (KTS) for forskning og opplæring om kaffe og kaffetilberedning opprettes under Den Norske Komité for Kaffeopplysning.

Med opprettelsen av Kaffe Tilberednings Senteret i 1972 fikk Norge det største og mest moderne treningssenter i verden når det gjaldt forskning og opplæring om kaffe og kaffetilberedning.

1973

Filterkaffen fosser fram, og gjennom Kaffekomiteens kampanje i 1973– 1974 blir filtermetoden for alvor anerkjent.

Filterkampanjen fra 1973–1974

1976 

Testing av kaffetraktere innføres, og den første trakteren godkjennes av Norsk Kaffeinformasjon. Program for godkjennelse av tilberedningsutstyr for storhusholdninger og hjemmebruk trer i kraft. Kaffemaskinene Brewmatic og Moccamaster oppnår godkjennelse, først for storkunder, deretter vanlige forbrukere. Kaffekomiteen setter en nedre grense på 90 gram for kaffeposer til kolbetraktere i storhusholdning, og de som ikke overholdt dette, kunne bli ekskludert.

1980

En storstilt testkampanje rettet mot ungdom med plakater, boards, reklamefilm, T-skjorter, filmstills og annonser slår feil, trolig på grunn av for lav alder på målgruppen.

Ikke alle kampanjer fungerer like godt, og denne rettet mot ungdom slo feil i 1980.

1983

Etableringen av Norsk Kaffefond i 1983 blir et viktig økonomisk fundament for Kaffekomiteen, og senere NKI. Kaffekomiteen utvikler rensemiddel for husholdningstraktere i samarbeid med firmaet Heros AS. Middelet slår godt an og blir en ikke ubetydelig inntektskilde for kaffekontoret.

ET SLEGGESLAG FOR KAFFEKVALITETEN
I samarbeid med Den Norske Komité for Kaffeopplysning satte bladet Forbrukerrapporten i 1983 søkelyset på de kaffetraktere som var på markedet. Testen ga oppsiktsvekkende resultater. Hele 43 kaffetraktere ble undersøkt. Bare seks av disse oppfylte kravene komiteen – som fagmedarbeidere – hadde stilt. Testen ga store resultater. Forbrukermagasinet i NRK TV ble interessert, og laget et program hvor testen ble presentert og demonstrert.
– Vi delte inn trakterne i tre grupper, forteller Egil Pettersen, daværende leder i NKI. Gruppe 1 var «mestermaskinene», og her ble Moccamaster alene. Gruppen 2 var traktere som en kanskje kunne godta at det ble laget litt kaffe på nå og da. Gruppe 3 var de helt ubrukelige.
– Vi gikk bokstavelig hardhendt til verks, anskaffet oss en slegge og knuste disse siste, fysisk og bokstavelig talt, i småbiter. Tanken på å gi dem bort streifet oss ikke engang. De var jo helt ubrukelige, slik vi så det. Og det var våre egne maskiner som vi selv hadde kjøpt inn. Salget av Moccamaster eksploderte, minnes Pettersen.
– Det var et godt sleggeslag for kaffekvaliteten! En internasjonal maskinprodusent ble så sint at de ville anmelde oss, men grundigere analyser av produktet fra deres egne traktere fikk dem på bedre tanker.
Våre testresultater sto seg.

1987

KTS skifter navn til Nordisk Kaffesenter og drives av International Coffee Organization i London. Overføres i 1991 igjen på norske hender og blir en egen organisasjon med eget styre. Arbeidsheftet «Kaffe – fra bønne til kopp» utvikles og tilbys etter hvert rundt 2700 norske grunnskoler. To av tre skoler bestiller klassesett av grunnskolepakken.

1989

Den Norske Komité for Kaffeopplysning skifter navn til Norsk Kaffeinformasjon (NKI). Opplysningstiden er tilbakelagt, nå er det informasjon for alle pengene!

Egil Pettersen, mangeårig leder av Norsk Kaffeinformasjon, her på stand for å promotere godkjenningsordningen for kaffetraktere. Mye god kaffe ødelegges av dårlig rengjorte kaffemaskiner. Budskapet gjelder den dag i dag.

1990

Coca Cola Norge stevner reklamekampanjen «Things go even better with coffee» inn for Namsretten for plagiering. NKI får fullt medhold, men saken ender senere med delt avgjørelse i Konkurranseutvalget og kampanjen trekkes tilbake.

KAFFEBARKULTUREN VOKSER FRAM
Det er ikke kaffebønnen i seg selv som er blitt mer velsmakende, snarere de unges umettelige behov for sosialt nettverk, for å se og bli sett i trendy miljøer. Løsningsordet er kaffebarer. Som de vokser opp, trekker miljøet der også til seg media, som gir trenden bred og hyggelig omtale. De fleste tror at Oslo fikk sin første kaffebar i 1994. Men den første egentlige kaffebaren skriver seg helt tilbake til 1959, da Steen & Strøm var først ute. I dag finnes kaffebarer over hele hovedstaden, og i andre norske byer.

Kaffebarene gjorde sitt inntog utover på 90-tallet. Det endret ikke bare kaffekulturen, men det sosiale livet i byene. Her kunne man sitte alene, lese en avis eller slå av en prat med kjente.

1992 – 2002

Kaffebarkulturen kommer for alvor til Norge, og antallet kaffebarer brer om seg, først og fremst i byene.

GRUNNSKOLEPAKKEN UTVIKLES
I mer enn ti år har skolene vært en viktig målgruppe for NKIs virksomhet, og en egen grunnskolepakke er på 1990-tallet utviklet med den økonomiske verdensordningen som en rød tråd og med kaffehandelen som god og lærerik modell. Tilbudet gikk etter hvert til rundt 2700 grunnskoler, og to av tre skoler bestilte klassesett. Kart og brosjyrer, en pose med såbønner og eksempler på ferske og brente kaffebønner fulgte med arbeidsheftet «Kaffe – fra bønne til kopp».

1995

Kaffe Tilberednings Senteret (KTS) sl.s sammen med NKI. KTS skifter navn til European Coffee Brewing Centre i 1998. Senteret er det eneste i sitt slag i Europa.

Praktboka «Kaffe»

1997

Ved inngangen til 1997 stiftes NKI Handel AS, med oppgaven å stå for alt salg av varer på vegne av NKI. Samme år kjøper NKI for første gang egne lokaler og etablerer seg i Niels Juels gt. 16 i Oslo. NKI utgir praktboken «Kaffe», som tar leseren med på en vandring gjennom historie, geografi, økonomi og det sosiale liv.

1998

NKI går på Nettet med mengder av informasjon, under domenet kaffe.no. I 2001 registrerte nettstedet 37000 besøkende.

NKI var tidlig ute med egen hjemmeside på internett.

1999

NKI arrangerer for første gang temakvelder om blant annet trender, presentasjon av kaffeland, espressoens hemmeligheter og råd om salg av kaffe.

2000

Vandrende kaffedrikkere blir vanlig i bybildet.

2005

Nordmenn drikker cirka 160 liter kaffe per person per år, og kaffe er den største bidragsyteren til antioksidanter i vårt kosthold.

2007

NM i Slappa arrangeres for første gang med oppfordring til det norske folk om å ta seg flere gode kaffepauser. Ungdomskampanjen «Bedre kaffepause» – med bruk av humor og digitale, interaktive virkemidler – rulles ut.

Gjennom NM i Slappa har NKI fokusert på kaffepausen og kaffens rolle som sosial drikk. Hundrevis av deltakere har vært med siden det første gang ble arrangert i 2007.

2008

Magasinet KAFFE utkommer første gang. Internett gjør kaffeinformasjon tilgjengelig for alle, og behovet for brosjyrer og trykksaker avtar.

2012

I jubileumsåret får NKI ny logo og visuell profil for kaffe.no. Kaffekurs er blitt det nye vinkurset, og 50-årsjubilanten NKI var et naturlig valg for å gjennomføre workshopen «Perfect Brewing» under bransjetreffet «India International Coffee Festival».

2013

Antall kaffebrennerier i Norge er i vekst, og nærmer seg 30 med stort og smått.

2014

I samarbeid med Beverage Academy utvikles et kursopplegg for kaffe kalt Coffee Sommelier. Studiet er nettbasert med to samlinger hos NKI. Første kurs ble gjennomført i 2015.

NM I SLAPPA-SUKSESS
En undersøkelse viste at nordmenn hvert år endte på stresstoppen i Europa og at en god kaffepause kan være et enkelt, men virkningsfullt motmiddel. Med dette som bakgrunn ble konkurransen NM i Slappa for første gang arrangert på St. Hanshaugen i Oslo i 2007, og har siden samlet flere hundre deltakere i en årlig hyllest til kaffepausen flere steder i landet. Den som oppnår lavest gjennomsnittlig puls i løpet av en fem minutter lang kaffepause, vinner «Den forgyllede kaffetrakter» og ett års forbruk av kaffe. Pulsen måles underveis av sykepleiere. NM i Slappa er også en dag der publikum kan smake på og lære om kaffe i alle varianter.

Vinnerne i NM i Slappa 2015 på Aker Brygge.

2017

NKI tar på seg koordinatorjobben i SCA Norway, og bidrar til kontinuitet i arbeidet med å arrangere norgesmesterskap i kaffekunst. Sammen med SCA Norway har Norsk Kaffeinformasjon arrangert NM i Kaffekunst siden 2017.

KAFFEMARKED
ICO vedtok at Den Internasjonale Kaffedagen skulle avholdes den 1. oktober, og på denne dagen i 2018 inviterte Norsk Kaffeinformasjon til stort kaffemarked på Youngstorget i Oslo. Musikk, aktiviteter og boder med kaffe fra en rekke utstillere bidro til en flott dag i kaffens tegn. Året etter ble markedet flyttet til Stortorvet og ble enda større. Nå ble NM i Slappa lagt inn under arrangementet.

2020

ECBC relanserer kvernprogrammet og godkjenner de tre første kaffekvernene for hjemmemarkedet. Covid 19-pandemien stenger ned store deler av arbeidslivet og serveringsbransjen. Kaffekonsumet holder seg stabilt gjennom pandemien, selv om konsekvensen for kaffe i bedrifter og i serveringsbransjen blir store.

2022

Norsk Kaffeinformasjon fyller 60 år. Kaffekulturen står sterkere enn noensinne. Antall kaffebrennerier har passert 80, og kaffebarene har fortsatt å spre seg over hele landet. Miljø og bærekraft står på dagsordenen, ikke bare i Norge, men i hele verden.

Sammen med SCA Norway har Norsk Kaffeinformasjon arrangert NM i Kaffekunst siden 2017.

Jubileumsmagasin

Norsk Kaffeinformasjon fyller 60 år, og i den forbindelse har vi laget en jubileumsutgave av magasinet KAFFE. Her finner du masse informasjon om norsk kaffebransje, historisk stoff og presentasjon av ulike aktører både innenfor kaffeproduksjon og utstyr.

HER finner du en PDF av magasinet, ellers kan du sende en mail til info@kaffe.no og be om å få magasinet gratis tilsendt i posten.

Kan gruten komme til nytte?

Erik Borgås rygger Chaqwa-bilen inn til komposthuset på Grefsen Gjenbruksstasjon. Han har med seg en container med over 100 kilo kaffegrut fra Storebrand. Nå kastes ikke lenger gruten i matavfallet, men inngår som en viktig ingrediens i et spennende forskningsprosjekt.

Foto: Sjo og Floyd

Om lag 40 000 tonn brent kaffe blir hvert år konsumert i Norge. Det blir det store mengder kaffegrut av. Mesteparten av gruten ender på anlegg som produserer biogjødsel til landbruket eller biogass til miljøvennlig drivstoff. Biogass er et nyttig produkt, men brenning av biogass blir til CO2 som slippes ut i atmosfæren. Dermed berikes ikke jorda med karbonlagring. 

GRUTLEVERING Erik Borgås har gjort jobben. Kaffegrut er samlet inn hos Storebrand, og nå er den klar for viderebehandling på Grefsen Gjenbruksstasjon.

Tilbake til jorda

Jo mer vi kan unngå at noe blir avfall, jo større miljø- og klimaeffekt oppnås. Begrepet «End of waste» handler om å sikre gjenbruk før produktet blir til avfall. Og det er nettopp det et bredt anlagt forskningsprosjekt er i gang med i disse dager. Å ta kaffegrut ut av avfallskjeden, blande det med andre ingredienser, og føre det tilbake til jorda, der det egentlig kommer fra.

UKAS LEVERING Tamas Dienes veieropp 110 kilokaffegrut –dagens levering fra Storebrand.

Hos «Oslokomposten» på Grefsen

Harald Aanes og hans kollegaer i Oslokomposten tar imot kaffegruten fra Storebrand. Her følges komposteringsprosessene nøye, og gjennom mange år har solid kunnskap bygget seg opp. Visjonene er store, men det daglige arbeidet er bokstavelig talt jordnært. Harald åpner lokket på en pallekarm og graver hendene nedi jorda, hvor tusenvis av mark lager naturlig gjødsel i komposten.

– Marken er jordas beste venn, sier Harald.

Harald Aanes og Tamas Dienes måler temperaturen i kaffegruten, som oppbevares i en pallekarm. 68 grader viste termometeret.

Kompost i potetproduksjon

Oslokomposten er en sentral aktør i prosjektet «Smartgjødsler for karbonfangst og bærekraftige matsystemer». Det ledes av erfarne mikrobiologer og forskere, og er støttet av Norges Forskningsråd.

Mikrobiolog Erik Norgaard leder prosjektet, og forklarer: – Kaffegrut blandes sammen med hageavfall og andre ingredienser til faste og flytende kompostblandinger. 

– Kaffegrut er en forutsigbar råvare. Den er rik på energi i form av fett, og har et nesten ideelt forhold mellom karbon og nitrogen.

Erik Norgaard

Over 3,5 år skal prosjektet dokumentere kompostens effekter som gjødsel- og plantevernmiddelalternativ ved fremstilling og lagring av potet og settepotet. Flere potetbønder i ulike deler av Norge er med. Målet på sikt er å danne grunnlag for industriell fremstilling.

Kaffegruten blandes sammen med andre ingredienser i spesielle reaktorer. Tamas Dienes følger prosessen nøye.

Forutsigbare råvarer gir forutsigbar kompost

Målet er å lage forutsigbar kompost, altså kompost som ikke varierer, men har noenlunde lik sammensetning fra gang til gang. Dette gir forutsigbare effekter på jorda og plantene.

– Kaffegrut er en forutsigbar råvare. Den er rik på energi i form av fett, og har et nesten ideelt forhold mellom karbon og nitrogen. I tillegg har den en kornete struktur med masse overflate. Alt dette er gode forutsetninger for å få til en ideell kompostering og til syvende og sist et godt produkt, forklarer Norgaard.

Hvordan få tak i nok kaffegrut?

Norsk Kaffeinformasjon har tatt på seg å skaffe tilstrekkelig mengde kaffegrut til prosjektet. Vi loddet stemningen hos noen av medlemmene, og Christian Edwardsen hos Coca Cola var raskt på banen. De har en rekke kunder i Osloområdet, blant annet Storebrand på Lysaker.

Her finnes 35 kaffemaskiner og tre kantiner hvor Coca Cola leverer kaffeløsningen. Sammen med Storebrand har de nå lagt til rette for at gruten sorteres i egne containere og leveres ukentlig på Oslo kommunes gjenbruksstasjon på Grefsen.

Om vel tre år er prosjektet avsluttet, og forhåpentligvis vil resultatet bli oppløftende for alle involverte. Da ligger det an til industriell produksjon, og da trengs store mengder kaffegrut.

– Vi har flere kunder og kan skalere opp når som helst, smiler Christian Edwardsen


Sentrale personer i prosjektet

  • Erik Norgaard, mikrobiolog
  • Kamran Shalchian ­Tabrizi, professor ved Instititutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
  • Beate Rygg Johnsen, seniorrådgiver ved Senter for digitalt liv Norge 

Bedrifter som skal utnytteprosjektets FoU-resultater i sin verdiskapning:

  • SmartSoil AS
  • Elkem Silicon Product Development
  • Oplandske bioenergi AS
  • Reve kompost
  • Oslo Kommune, Renovasjon­- og gjenvinningsetaten
  • Norges Bondelag 

FoU-partnere:

  • Norsk landbruksrådgivning
  • Sveriges Landbruksuniversitet
  • Norsk institutt for bioøkonomi
  • Universitetet i Oslo
  • Norges Miljø­ og BiovitenskapeligeUniversitet 

      

Hos Oslokomposten på Grefsen eksperimenteres det med kompost og jord, og de har utviklet en rekke produkter for hageglade mennesker. Toppjord, Tigermark, Dekkflis og Oslokompost er til salgs på kommunens gjenbruks­stasjoner. Selve komposteringsanlegget ligger på Grønmo.

Her er vinnerne i NM i Kaffekunst 2022

Alexander Monsen gikk til topps i baristakonkurransen under årets kaffe-NM. Simen Andersen vant håndbryggkonkurransen og Elias Haaberg ble den beste kaffesmakeren. Nå venter VM for tre nybakte norgesmestere.

Foto: Yohanna Dereje

Marit Lynes er nasjonal koordinator for arrangøren SCA Norway, og daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon. Hun er strålende fornøyd med arrangementet, som samlet nærmere 60 deltakere hos Primulator i Oslo 19. – 21. mai. 

Svært fornøyd var også Alexander Monsen, som endelig kunne juble over seier i grenen klassisk barista. 28-åringen har deltatt i NM seks ganger tidligere, og vært på pallen flere ganger. I år begeistret han dommerne både med kaffen og formidlingen, og publikum lot seg virkelig imponere. Alexander har jobbet med kaffe i ni år, først som barista hos Stockfleths, nå som kaffebrenner og fagansvarlig hos Norð Brenneri i Oslo. 

Barista topp tre. Fra venstre: Hanne Marie Urdal, Alexander Monsen og Christian Nesset

Til topps i Brewers Cup gikk Simen Andersen. Til daglig er han å finne hos Neongrut, som driver kaffebar i Tøyengata i Oslo og kaffetruck på Aker Brygge. Singer-songwriteren slipper sitt debutalbum om få dager, og kanskje hjalp det med sceneerfaring, for med smil og glimt i øyet serverte han kaffebrygg som overbeviste de kresne dommerne. Simen kommer fra Skien, er 27 år, og har kun halvannet års fartstid i kaffebransjen. Den tiden har han benyttet godt!

Brewers Cup topp tre. Fra venstre: Øysten Tangen Bernsten, Simen Andersn, Diana Carolina Goicochea

Elias Haaberg, 21 år fra Mo i Rana, feide rutinerte kaffefolk med lang erfaring av banen i den spennende konkurransen. I et imponerende tempo greide han å skille kaffene fra hverandre. Elias har jobbet som barista sammen med Simen Andersen i Neongrut et års tid, og har musikk og teater som hovedinteresse. 

Cup Tasting topp tre. Fra venstre: Oliver Hardaker, Elias Haaberg og Alexander Monsen

RESULATER

Klassisk barista

1 Alexander Monsen, Norð Brenneri Oslo
2 Christian Nesset, Kaffemisjonen Bergen
3 Hanne Marie Urdal, Southern Coffee, Kristiansand
4 Guro Sabado Rødningen, Sprø Bakeri, Oppdal
5 Emma Jensen, Fuglen Coffee Roasters, Oslo
6 Magnhild Simonhjell, Den Gode Smak, Molde

Brewers Cup

1 Simen Andersen, Nenogrut Oslo
2 Diana Carolina Goicochea, Kaffebrenneriet, Oslo
3 Øystein Tangen Berntsen, Oslo
4 Ole Kristian Bøen, Drammen
5 Pia Evensen, Sellanraa, Trondheim
6 Marius Sørseth Fuglestad, Hedmarktoppen Folkehøyskole 

Cup Tasting

1 Elias Haaberg, Nenogrut Oslo
2 Oliver Hardaker, Fuglen Coffee Roasters
3 Alexander Monsen, Norð Brenneri, Oslo
4 Trude Skjold Løken, Solberg & Hansen, Oslo

Vinnerne skal representere Norge i VM. 

World Cup Tasters Championship, World Coffee Roasting Championship og World Latte Art Championship arrangeres under World of Coffee i Milano 23. – 25. juni. World Barista Championship og World Brewers Cup arrangeres under Melbourne International Coffee Expo 27. – 30. september. To NM-vinnere er allerede klare for VM; Simo Kristidhi i kaffebrenning, og Anton Söderman i Latte Art. 

OM KONKURRANSENE

Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk samt signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum 1 shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser. 

Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe.

Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen går gjennom to runder før finalen, en såkalt «Compulsory» hvor alle deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt. Deretter en «Open Service» hvor det skal lages tre individuelle brygg av kaffe man selv har valgt.

Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.

Cup Tasting er en morsom konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som identifiserer flest ulike på kortest mulig tid vinner.