Alle innlegg av Bjørn Grydeland

Alternativer til melk

Det er fremdeles slik at flertallet av norske kaffedrikkere foretrekker kaffen sort. Syv av ti sier de nyter kaffen uten melk eller sukker.  Men det er mange som setter pris på en god cappuccino.  Finnes det alternativer om man ikke vil eller kan drikke kumelk?

Helsemessige og ideologiske forhold har gjort utbudet av alternativer til melk stadig større. Det er ikke melk vi snakker om, men ulike plantebaserte drikker laget av havre, ris, soya, mandel, ris eller annet. Det kan drikkes kaldt, brukes til baking, matlaging og til kaffe. 

Om det er melkesukkeret man ikke tåler, kan man bruke laktosefri H-Melk. Denne fungerer fint å steame og mange kaffebarer tilbyr det. Om det derimot er melkeproteiner man ikke ønsker, kan man ty til alternativer som soya-, ris-, mandel-, havre-, eller kokosmelk. De kan være litt vanskeligere å jobbe med, og både smak og konsistens gjør at enkelte ikke er anbefalt til espressobaserte melkedrikker.

Vi var interessert i å finne ut hvordan disse melkealternativene fungerer i en klassisk cappuccino. Hvordan lar plantemelk seg steame? Hva med smaken, teksturen eller munnfølelsen. Og  hvordan integreres den med kaffen?

Fire rutinerte mennesker, som har arbeidet profesjonelt med kaffe i mange år, gjennomførte testen. JJ Elwyn Jones, tidligere Åpent Bakeri og Kaffebrenneriet. Pia von der Lippe fra Lippe Coffee Roastery og Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon og nasjonal SCA koordinator. Ved espressomaskinen plasserte vi Madeleine Solheim Johnsen, mangeårig barista, NM-vinner i Latte Art og Coffee in Good Spirits, for tiden opptatt med Madison, eget selskap. 

Vi testet ulike havredrikker, mandelmelk, rismelk og soyamelk. Referansepunktet er vanlig H-Melk fra Tine. De ni drikkene ble helt opp i små glass slik at vi kunne se, smake og lukte. Vi testet blindt slik  at vi ikke visste hva som var i glassene.

En runde uten kaffe ga ulike smaksopplevelser. Fra det kvalmende søte, til det mer nøytrale. Smak og duft av havre, mandel eller annen opprinnelse var mer og mindre fremtredende. Fargene gikk fra hvitt til nesten brungrønt. 

Rismelk kan være bra for mye, lettfordøyelig og fri for allergener. Mer kalorier enn melk, lite proteiner, raske karbohydrater og forholdsvis nøytral på smak. 

Mandelmelk inneholder færre kalorier enn melk, lavere proteininnhold. Mandelsmaken er tydelig.

Havremelk har omtrent samme kaloriinnhold som melk, lite proteiner og rik på fiber. Havresmaken er der.

Soyamelk har omtrent samme kalori- og proteininnhold som melk og lite karbohydrater. Soya har vært i markedet en stund men mange kaffebarer har gått over til havre.

H-melk

Vi begynte med helmelk. Skummet er fløyelsmykt, kompakt og fyldig. Boblene  er borte. Melkeskummet ligger fint i koppen med en mørk kaffering ytterst. Selv om melken har en viss sødme oppleves ikke drikken søt, og mange liker et lite sukkerdryss eventuelt med litt krydder. Dette er testens referansepunkt, ettersom det er H-Melk som vanligvis benyttes i landets kaffebarer. Vi brukte H-Melk fra Tine, men det finnes en rekke flere meierier å velge blant. Vi testet også langtidsholdbar H-Melk som ikke hadde noen negative sider.


Oatley iKaffe – havre

Smakspanelet:
  • Kremete og smøraktig  med fint skum. 
  • Teksturen er fin, det ser pent ut og den er bløt og god i  munnen.Integrerer seg godt med melken, fyldig i munnen
  • Havresmaken skinner  gjennom, men ikke  påtrengende.
  • Mangler sødmen man får fra steamet melk
Madeleine:

Denne var lett å steame og helt fin å jobbe med. Også mulig å lage latte art. Tilnærmet lik vanlig H-melk.

GREIT ALTERNATIV


Nordstrand Mylk – havre

Smakspanelet:
  • Denne var søt, men nøytral, ikke kunstig. Litt tynn.  Skummet ikke bra. 
  •  Stikker ikke av smaksmessig, litt som melkepulver. 
  • Lite ekstrem. Søt og vandig. 
  • Grå farge, feil tekstur, ser ikke bra ut.
Madeleine:

Skummet bobler etter en liten stund og separerte seg fort. Lite hold. 

DETTE KAN MAN DRIKKE


Alpro Soya for professionals

Smakspanelet: 
  • Denne er innenfor. Brukbart skum, ikke for søt slik at man eventuelt kan sukre selv. 
  • Den er tynnere enn H-Melk, en lett variant. Ingen  negative assosiasjoner. 
  • Smak og aroma forholdsvis nøytral.
  • Fint skum, litt tynn, anelse bismak.
  • Denne kunne man nesten «lurt» kunden med!
Madeleine:

Ikke verst, ganske bra å jobbe med. Lett å skumme men litt «flakete». 

GREIT ALTERNATIV


Dream Rice

Smakspanelet:
  • Resultatet er vandig og juiceaktig. 
  • Skummet er tynt, verken smak, utseende eller tekstur er bra. 
  • Smaken stikker ut og  krangler med kaffen. 
  • Både søt og sur, ikke god.
Madeleine:

Rismelken er vanskelig å steame. Den bobler, skummer dårlig, har lite hold og slipper lett.

IKKE EGNET TIL KAFFE


Oatley Havredrikk

Smakspanelet: 
  • Vi ønsker et silkemykt skum, dette er boblete og sprøtt, såpeskum
  • Ligger som et lokk, ikke  integrert og det mangler den gode, kremete følelsen. 
  •  Ikke søt. Vandig, lavt fettinn hold, som varm melk  i koppen
  •  Bismak som ikke bidrar  positivt, men krangler med kaffen.
Madeleine:

Det skummet bra, men det boblet og ble lite hold i melken. Fikk ikke den glossy, silkeblanke overflaten man ønsker og den falt sammen.

IKKE EGNET TIL KAFFE


Alpro Mandel for professionals

Smakspanelet: 
  • Oooof, ubehagelig, mandelsmaken er påtrengende! Altfor søt. 
  • Teksturen var fin. Flyter fint på toppen men det blir  tynnere nedover.
  • Nærmest som en smakssatt cappuccino, ok om man liker kaffe med marsipansmak. 
  •  Denne vil vi ikke anbefale  på kaffebar. 
Madeleine:

Den er lett å steame og overraskende glossy, rar farge, bobler i skum, lite hold og tekstur.

STYR UNNA OM DU IKKE ØNSKER MANDELSMAK


Gryr Havredrikk – havre

Smakspanelet:
  • Positivt, flott å se på. 
  • Definitivt havre, men mindre utpreget enn Oatley
  • Tyntflytende og blank.  Søtt av vanilje og karamell.
  • Søtere enn vanlig h-melk, litt karamell. Integrerer seg fint. 
Madeleine:

Veldig god å jobbe med til å være plantebasert. Hakket bedre enn
Oatly, enda finere i skummet, bedre hold og lik farge. 

Kartongen har lite brukervennlig utforming. Ikke god  å håndtere.

ANBEFALT

Testprogram for kaffekverner

Salget av hele bønner fortsetter å stige. Flere og flere anskaffer kvern til hjemmebruk, men den vanlige forbruker vet ikke nødvendigvis hvilke krav man skal stille til en god kvern. European Coffee Brewing Centre lanserer i 2020 et nytt testprogram for kaffekverner for hjemmemarkedet

– Godkjenningsordningen for kaffetraktere har hatt stor effekt. Aldri har det vært solgt så mange godkjente traktere som nå, og aldri har det vært så mange ulike traktere å velge mellom. Nå forventer vi at kvernprogrammet vil gi samme effekt, sier Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon. Og med en godkjent trakter og en godkjent kvern, har man større forutsetninger for å kunne lage et optimalt kaffebrygg.

Ole Sønstebø og Stig Hiller Foto: Julianne Leikanger

SKAL DERE TESTE  ALLE TYPER KVERNER?
– Nei, svarer Stig Hiller, vi skal teste kverner beregnet for hjemmebruk, og vi kommer kun til å teste dem mot filterbrygg. 70 prosent av det norsk folk foretrekker svart filterkaffe, og de aller fleste benytter trakter. Derfor er det naturlig å starte der.

Stig Hiller er teknisk sjef i European Coffee Brewing Centre (ECBC) som drives av Norsk Kaffeinformasjon. Han forteller at det tidligere eksisterte et testprogram som nå er oppdatert og videreutviklet, og at de også vil vurdere kvernene mot ulike typer håndbryggerutstyr, presskanne og kaffekjele.

– Dette blir en uoffisiell del av testen, men interessen for håndbrygg er stor, så det er naturlig å si noe om hvordan kvernene fungerer til dette formålet, sier Stig.

HVORFOR IKKE ESPRESSO?
– Mange av de kvernene som tilbys til hjemmebruk reklamerer med at de kan brukes til alt fra espresso til kokekaffe. Det mener vi er en illusjon, sier kollega Ole Sønstebø ved testsenteret. – I kaffebarer har de alltid en egen espressokvern, og i tillegg har de en kvern for å male kaffe til løsvekt, filterbrygg og håndbrygg.

– Det er ikke så mange som brygger espresso hjemme. De som gjør det, hører til de mer ambisiøse blant kaffeentusiastene, og de vet å finne fram til ordentlig utstyr. Men folk flest holder seg til filterbrygg, og det er dette vi har i fokus når vi tester kverner, sier Stig.

STANDARD MALINGSGRADER
Norsk Kaffebransje ble for mange år siden enige om en felles standard for malingsgrader. Kjøpte man ferdigmalt kaffe i butikken, skulle man være sikker på at det ville fungere optimalt på det bryggeutstyret man hadde valgt, f.eks. filter, presskanne eller kjele. Ikke alle land har det, og man skal ikke lenger enn til Sverige for å finne ut at de ulike kaffehusene har sine egne malingsgrader og definisjon av disse.

At norske kaffeprodusenter har like malingsgrader har selvsagt vært en stor fordel for forbrukerne, men med det stadig økende salg av hele bønner blir forbrukerne overlatt til seg selv. Når en ellers god kaffe skal kvernes på kjøkkenbenken, kan det gå riktig galt.

– Med dette kvernprogrammet gir vi forbrukerne informasjon om hvilke kverner man kan stole på. Samtidig vil vi informere så godt vi kan om kverning generelt, sier Marit Lynes.

Kan man egentlig snakke om standard malingsgrader?
– Nei, vil mange av kaffeentusiastene si. Det er forskjell på kaffe fra Brasil og kaffe fra Rwanda. Det er forskjell på brenningsgrad, størrelse og bønnenes hardhet.

Mange forhold påvirker det endelige resultatet. De som virkelig ønsker å få mest mulig ut den dyrebare kaffen, lærer seg raskt å justere kvernen, sier Stig Hiller. Men vanlige folk uten kunnskap og erfaring, er tjent med å definere et standardområde for filtermalt kaffe.

Det finnes kverner som er merket med ulike bryggemetoder som espresso, filter og presskanne, men Stig er ikke så positiv til dette:

– Det gjør det enkelt og tilforlatelig, men vi har testet noen slike forhåndsdefinerte innstillinger, og det gir ikke alltid overbevisende resultat. Enten for fint eller for grovt.

Stig anbefaler alle å bruke litt tid på den nye kvernen.

Wilfas nye kvern Uniform har eksempelvis kun en numerisk inndeling. Der står det verken espresso, filter eller kokmalt. Her må man ty til brukerveiledningen eller den medfølgende appen for å lære hvordan man skal stille den inn. Det tvinger fram en mer aktiv handling, noe som er positivt.

Wilfa Svart Uniform stilles i små trinn fra 1-42. Ingen forhåndsdefinerte innstillinger. Foto: Wilfa

NOEN TIPS I STARTEN
Den nye kvernen på kjøkkenbenken kan skape usikkerhet. Hvilken innstilling skal jeg bruke, hvordan skal jeg vite at jeg ikke er helt på bærtur?

– Du kan jo begynne med å lese bruksanvisningen, smiler Ole. – Men for å få litt trygghet i starten kan du helle litt ferdig malt kaffe fra butikken på et hvitt ark og så forsøke å finne innstillingen på kvernen som gir et noenlunde likt resultat; sammenligne kornstørrelsen både visuelt og ved å kjenne på kaffen. Når du finner det nivået du synes fungerer, så kan du jo holde deg til det. Så er det lov å eksperimentere, men det gjelder ikke bare malingsgraden. For noen kaffetyper kan det være en ide å øke doseringen noen gram.

HVA SLAGS KVERN SKAL JEG KJØPE?
Foreløpig er Stig og Ole forsiktige med å gi anbefalinger, men vi skjønner at man må litt opp i pris.

– Vi tester ikke såkalte «krydderkverner», sier Stig. – De knuser kaffekornene istedenfor å skjære. dem i noenlunde jevnstore partikler. Stig har de aller billigste kvernene i tankene. – Vi anbefaler å unngå disse. Da kan du heller kjøpe ferdig malt kaffe eller be om at bønnene blir malt i forretningen.

Knivene kan være flate eller koniske. Det finnes dessverre en del kverner av dårlig kvalitet for hjemmemarkedet. De «tygger» bønnene, og mange utvikler mye varme. Resultatet blir mindre konsistent kverning.

Kverner må vedlikeholdes. I profesjonell sammenheng må knivene slipes med jevne mellomrom og de må holdes rene og fri for kafferester og å ønskede fremmedelementer.

IKKE ØDELEGG DEN GODE RÅVAREN!
– Det hjelper ikke å kjøpe dyre kaffebønner av god kvalitet om du ødelegger bønnene med en dårlig kvern og feil malingsgrad, sier Ole. Han har testet både kaffetraktere og kverner i en årrekke og vet hva han snakker om.

HVA KAN GÅ GALT?
– Rett og slett at kvernen ikke gir deg korrekt malingsgrad, avslutter Ole.

Knivene i en profesjonell kvern fra Mahlkönig Foto: Hemro International AG

Kaffe og korona

Yrende liv i verdens storbyer er erstattet av folketomme gater. Hoteller er tomme og serveringssteder er delvis stengt ned. Mange jobber hjemmefra. Hvordan går det med kaffebransjen i koronaens tid?

Spredningen av covid-19 representerer et økonomisk sjokk i en globalisert verden med gjensidig avhengighet. Tilbud og etterspørsel går tilbake over hele kloden og på tvers av sektorer. Det påvirker internasjonale handelsstrømmer og produksjonskjeder. Selv om regjeringer iverksetter politikk for å redde liv og dempe de økonomiske skadene, utspiller det seg en global økonomisk nedgang.

Covid-19-pandemien vil sannsynligvis ha stor innvirkning på den globale kaffesektoren, inkludert produksjon, forbruk og internasjonal handel. Foreløpig er konsekvensene uklare, men store organisasjoner som The International Coffee Organization (ICO) har begynte å studere hvordan en global resesjon vil virke inn på kaffeforbruket.

ICO antyder at selv en beskjeden nedgang i BNP-veksten som et resultat av covid-19 kan ha en betydelig innvirkning på den globale etterspørselen etter kaffe. Modellen som benyttes spår at et større fall i BNP-vekst eller en global resesjon vil ha en proporsjonalt større effekt. Som et resultat kan kaffeforbruksnivået stagnere – eller til og med synke – sammenlignet med årene før krisen som var preget av en stadig økende etterspørsel etter kaffe.

Serveringsbransjen er delvis stengt ned

Tiltak knyttet til sosial distanse har ført til at store deler av serveringsbransjen er stengt ned. Dette påvirker «out-of-home»-forbruket dramatisk. Omfattende permitteringer er iverksatt og konsekvensene slår ut for leverandørene. Kaffebrennerier som har denne bransjen som sine viktigste kunder sliter. Noen kaffebarer holder åpent for «take away»-produkter, og lager løsninger for å sikre avstand i forhold til bestilling og plassering. Mange har stengt. Man kan frykte at enkelte aktører vil forsvinne, men alt avhenger av hvor lenge dette vil vare.

Dagligvarehandelen går godt

Kaffeprodusenter som har dagligvare som sitt viktigste marked går godt. Mye av konsumet har flyttet seg fra jobb og uteliv til hjemmet. Kaffebrenneriet Kjeldsberg i Trondheim melder om oppbemanning, døgnkontinuerlig skift og full produksjon. JDE og Joh. Johannson, de to største kaffeprodusentene i Norge, opplevde også et stort trykk i mars.

De «panikkartede» kjøpene i begynnelsen førte umiddelbart til økt etterspørsel, men vi må anta at disse vil bli tilsvarende lave når forbrukerne begynner å bruke av lagrene hjemme.

Valutakurser og kaffepriser

Ettersom kaffe handles i dollar, er valutakurs interessant for de store kundene. Akkurat nå er dollarkursen høy i Norge, noe som kan medføre prisøkninger. Allikevel vil trolig ikke dette påvirke konsumet. Norsk Kaffeinformasjon har ført statistikk på forbruk av kaffe siden 1960-tallet, og selv store prisøkninger har ikke ført til nedgang. Det som imidlertid kan skje er at kundene velger billigere kaffe, både i dagligvare og i det profesjonelle markedet.

Forsyning og transport

Utviklingen av Covid-19-pandemien har fått de europeiske regjeringene til å iverksette tiltak for å begrense flyten av mennesker så mye som mulig. Grensene i Schengen-området og mellom EU og resten av verden ble delvis eller helt stengt i 30 dager fra tirsdag 17. mars, og det antydes at dette kan vare frem til sommeren. Godstransport er unntatt fra disse begrensningene for ikke å bryte forsyningskjedene. Foreløpig melder norske kaffeprodusenter om tilgang både på kaffe og emballasje, selv om ulike tiltak påvirker både godskapasiteten, ratene, saksbehandlingstiden og leveringstiden. Ulike tiltak i produsentland vil kunne forsinke transport til utskipningshavner. En kaffeprodusent i Guatemala forteller at det normalt tar to uker å eksportere kaffe, mens det når tar seks.

Ellers melder aktører som kjøper og selger kaffe i et internasjonalt marked om store variasjoner. Omsetningen er lavere enn i fjor, men ikke kritisk. En viss forsiktighet gjør seg gjeldende, og vi kan få en situasjon med mangel på råkaffe fra enkelte land når markedet tar seg opp igjen.

Produsentleddet

Nedstengning av serveringsbransjen påvirker forsyningskjeden. Det vil slå tilbake på bøndene som kan risikere å bli sittende med kaffe på lager. Små kaffeeksportører i produsentland blir satt under press når betalinger uteblir og kontantstrømmen stopper opp.

Koronoapandemien slår ut ulikt. Enkelte land og regioner har store problemer både når det gjelder helsevesen og tilgang på arbeidskraft. Andre steder er allerede årets produksjon i hus.

Kaffebønder  i mange land må håndtere klimautfordringer og mangel på arbeidskraft knyttet til migrasjon. Koronaepidemien legger ytterligere press på en gruppe som allerede er hardt stresset

Den globale kaffesektoren har gått gjennom en lang periode med lave produsentpriser. Til tross for jevn generell vekst i sektoren, har kaffeprisene opplevd en nedadgående trend siden 2016, og har falt 30% under gjennomsnittet de siste ti årene. Mange av de 25 millioner bøndene over hele verden, hvorav de fleste er småbrukere, sliter med å dekke driftskostnadene. Følgelig synker gårdsinntektene og levebrødet blir stadig mer utsatt. Mangel på investeringer til modernisering og tilpasninger til effekten av klimaendringer utgjør en alvorlig risiko for sektorens bærekraft. Covid-19-pandemien vil kunne forsterke problemene ytterligere.

 

Det norske folks kaffevaner

Etablerte rutiner og den statusen kaffe har i sosiale lag bidrar til at kaffeforbruket holder seg konstant over tid. Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder kaffekonsum, men hvordan er egentlig det norske folks kaffevaner?

Hver vår gjennomfører IPSOS en stor undersøkelse for å kartlegge det norske folks kaffevaner. Omstendighetene med korona-pandemieen gjør at årets undersøkelse ikke blir gjennomført. Nedstengning av serveringsbransjen og omfattende bruk av hjemmekontor vil i år ikke gis oss svar som er sammenlignbare med tidligere år.


Helt siden 1982 har Norsk Kaffeinformasjon gjennomført undersøkelser i samarbeid med ulike markedsanalyseselskaper for å kartlegge befolkningens holdning til og forbruk av kaffe. Sammenholdt med importstatistikk for kaffe, vet vi etter hvert ganske mye om hvor, når og hvorledes nordmenn foretrekker å drikke kaffen sin.

Kaffevanene endrer seg over tid

Hvem hadde trodd, for 50 år siden, at man kunne kjøre innom en bensinstasjon og ta med seg en kopp kaffe i bilen. Eller vandre gatelangs med en kopp kaffe i hånden. I takt med samfunnsutviklingen endrer også kaffevanene seg.

Kaffe er fremdeles vår fremste sosiale drikk og det vanligste  å servere gjester. Lenge var det utenkelig å ikke kunne tilby en kopp kaffe når folk kom på besøk. Og gjestene hadde forventing om å få det. Slik er det på møter i arbeidslivet også, selv om det i dag er helt legitimt å nøye seg med et glass vann.

I 1982 sa 75% seg «helt enig» i at kaffe er en grei drikk å servere gjester. I 2019 svarer 51% det samme. Men legger vi til de som er «ganske enig» havner vi rundt 90%. Stabilt på overflaten, men en underliggende glidning. Kaffe er ikke lenger enerådende.

Morgenkaffen er fortsatt den viktigste koppen for de aller fleste, og vi holder stort sett fast på innarbeidede vaner. De fleste foretrekker å nyte kaffen sammen med andre på jobb eller hjemme etter middag. Mange drikker også kaffe når de skal hygge seg eller leser en god bok eller avisen hjemme. Og fremdeles sier 71% at de drikker kaffen svart.

Hvilke som er de to viktigste kaffekoppene, varierer mellom alder og kjønn. Blant kvinner i undersøkelsen er det spesielt mange som drikker kaffe hjemme om morgenen (53 %). Samme tendens gjelder blant de over 60 år, her oppgir 58 % at kaffe hjemme om morgenen er en av de viktigste kaffekoppene. Blant de som drikker kaffe på daglig basis er det også spesielt mange (54 %) som oppgir kaffe hjemme om morgenen som en av de viktigste kaffekoppene. I aldersgruppen under 30 år er det spesielt kaffe kjøpt på farten på vei til jobb eller skole (7 %), samt kaffepausen i løpet av dagen (38 %).

Forøvrig er kaffe en hverdagsdrikk og vi drikker i snitt en halv kopp mindre kaffe i helgene.

Selv om kaffekjelen i stor grad har forsvunnet fra kjøkkenbenken, er det mange som sverger til denne byggemetoden. Kaffekjelen «Tias» ble lansert i 2016.

Globalisering, internett og reisevaner har gitt oss impulser fra andre land. Vi har blitt internasjonale. Kaffebarene kom til Norge på 90-tallet. De tradisjonelle kafeene fikk konkurranse og snart hadde alle lært seg navnet på italienske espressodrikker. I 1991 var det bare 15% av de spurte som hadde smakt cappuccino. I 2000 var dette tallet nesten tredoblet. I dag har kaffebarene blitt et naturlig innslag i bybildet, og de store kjedene har tydelig appell til yngre målgrupper. Mens man en periode på 2000-tallet så ut til å «miste» ungdommen, har trenden snudd. Kanskje skal kaffebarkjedene få noe av æren for dette.

Teknisk utvikling gir oss nye metoder for tilberedning. Da kaffetrakteren kom, forsvant kaffekjelen sakte men sikkert fra kjøkkenbenken, og i dag er det kun 4% som sier at de vanligvis drikker kokekaffe. En stund så det ut til at den tradisjonelle sorte filterkaffen skulle gå av moten, men det skjedde ikke. Mer enn 70% nyter sin kaffe uten tilsettinger og traktekaffen er fortsatt mest populær.

Med kapsel/pods-maskinene på 2000-tallet, ble det mulig å brygge én kopp kaffe raskt og enkelt. Om lag en tredel oppgir at de har slik løsning hjemme. Kanskje passet det inn i tiden, med økende andel alenehusholdninger og et ønske om at ting skal være enkelt og effektivt. Begrepet «single serve», altså enkoppsløsninger, kom også til arbeidsplassene og i dag har kaffemaskinene tatt over for trakterne på de fleste større arbeidsplasser.

Presskannen ble veldig populær utover på 80- og 90-tallet, og kom som et supplement til kaffetrakteren da kaffekjelen faset ut. Den ble også populær på enkelte restauranter som vil gjøre noe ekstra ut av kaffeserveringen. Mange foretrekker fremdeles denne bryggemetoden, men selv om 36% har en presskanne hjemme, er det kun 10% som oppgir at det er den de vanligvis benytter.

Interessen for de gamle manuelle filtermetodene begynte å dukke opp for om lag 10 år siden, og ble raskt omfavnet av kaffeinteresserte mennesker. I dag er det mye fint håndbryggerutstyr både hjemme og på kaffebarer. Kanskje har disse tatt over for presskannen? I hvert fall sier 8% at de har slikt utstyr hjemme.

Med kaffebarbølgen begynte vi også å se manuelle espressomaskiner på kjøkkenbenken. Disse var imidlertid krevende å bruke, og mange valgte isteden helautomatiske løsninger. I dag finnes det stort utvalg espressomaskiner i elektrohandelen i alle prisklasser. Om lag 15% har slikt utstyr hjemme og like mange svarer at det er denne kaffen de foretrekker. Således er «espresso-drikkerne» lojale mot sitt valg av utstyr.

Så må vi ikke glemme pulverkaffe, eller instantkaffe, som vi kan bruke som samlebegrep for kaffepulver eller konsentrat som løses opp i vann. 18% oppgir at de vanligvis drikker pulverkaffe og i volum selges det mer av dette enn kapsel/pods i norsk dagligvare. Instantkaffe finnes i mange kaffemaskiner på arbeidsplasser og i det store horecamarkedet.

I takt med tiden ser vi produktutvikling også innenfor kaffe. Iskaffe har vi hatt lenge, men nå begynner også kaldbrygget kaffe, Cold Brew og nitrokaffe å gjøre seg gjeldende i Norge. Det gjenstår å se om disse store trendene fra USA virkelig slår an i Norge. Kaffe er ellers ikke bare ingrediens i kaker og sjokolade, men også i stadig større grad i øl.

En interessant utvikling de siste år er fremveksten av nye brennerier.  Mens veksten innenfor kaffebarene ser ut til å gå til himmels, er antall brennerier doblet på få år. Vi har nå om lag 70 brennerier i Norge og vi må forvente flere nyetableringer.  Selv om de totalt sett ikke representerer så stort volum bidrar lokale brennerier til å holde interessen for kaffe ved like og de skaper lokalt engasjement. Sammen med kaffebarene har brenneriene i Norge en viktig rolle for å ivareta og videreutvikle det høye kvalitetsnivået vi har på kaffe her til lands.

Med kaffebarene har byene fått en ny sosial møteplass.

Stabilt konsum

Vi importerte i 2018 om lag 43 tusen tonn med råkaffe til Norge. Dette gir et gjennomsnittlig forbruk på ca 8,4 kg per hode. Selv om  nordmenn har et stabilt høyt forbruk av kaffe ser vi allikevel at forbruket sakte men sikkert går ned. Mens årsforbruk per capita på 60-tallet lå på 9,4 kg var det rekordhøyt gjennom 80 og 90-tallet med over 10 kg. Enkelte år helt oppe i 10,7 kg. Gjennomsnittet hittil på 2010-tallet er 8,8 kg.

Er forbruket på vei nedover? Umiddelbart kan det se slik ut, men når vi spør om folks kaffevaner,  oppgir forbrukerne at de drikker mellom 3,7 og 5 kopper daglig, og slik har det vært lenge. 84%, eller nærmere 3,5 millioner nordmenn, drikker kaffe eller kaffedrikker minst en gang i uken, og totalt 67% over 18 år drikker kaffe daglig.

Kanskje kan de motstridende tallene forklares med at mindre kaffe går til spille. Enkoppsløsninger i det store profesjonelle markedet og tilsvarende løsninger på hjemmebane har rett og slett ført til at mindre går i utslagsvasken. Mye av kaffekonsumet er flyttet ut fra hjemmet og foregår på kafe eller kaffebar. 26% av kaffen drikkes på jobb. Så skal vi heller ikke glemme at kiosker og bensinstasjoner selger mye kaffe til folk på farten.

Under de store tallene finner vi klare forskjeller i konsum både når det gjelder aldersgrupper og regioner. Det totale kaffekonsumet øker – fra 5.2 til 6.2 kopper i snitt. Det drikkes mest kaffe hjemme og jobb. Kjernebrukerne er menn, og i aldersgruppen under 44 år. Størst vekst i kaffekonsum ser vi blant de unge under 30 år og personer bosatt i Oslo.

Når vi ser på den enorme utviklingen av drikkevareprodukter i butikkene ser det ikke ut til at kaffe lider under dette. Kaffe står støtt på egne ben og oppfattes nok som et produkt uten konkurranse. Konsumet ser heller ikke ut til å være veldig følsomt for prissvingninger. Kaffe er i utgangspunkt en billig drikk, og perioder med prisendringer, enten opp eller ned, ser ikke ut til å påvirke det daglige konsumet.

Ingen frykt for helsen

Aldri har vi vært mer opptatt av helse. Etter hvert som kaffens mange positive helsemessige effekter ble kjent, mistet den stemplet som en litt «farlig» drikk man burde nyte i begrensede mengder. 75% mener i dag at kaffe har en positiv eller nøytral effekt på helsetilstanden, og de fleste negative myter er avlivet.

Kaffe inngår i et sunt kosthold.

Oppsummering

  • Kaffe er en meget sentral drikk hos nordmenn, nærmere 7 av 10 nordmenn drikker kaffe hver dag.
  • 84% eller 3,5 millioner nordmenn over 18 år drikker kaffe eller kaffedrikker minst en gang i uken.
  • Totalt 67% av befolkningen eller 2,8 millioner nordmenn i befolkningen over 18 år drikker kaffe daglig.
  • Totalt kaffekonsum i Norge ligger i snitt på mellom 3,7 og 5,3 kopper per dag blant kaffedrikkere og 3,1 i befolkningen generelt. Dette tilsvarer omtrent 13 millioner kopper kaffe per dag.
  • Stabil utvikling innen kaffekonsumet, men en svak økning i andel daglig og ukentlig drikkefrekvens sammenlignet med 2018.
  • Kaffen som drikkes hjemme er fortsatt den viktigste arena for det totale kaffekonsumet, 44% av konsumet drikkes hjemme, mens 26% nytes på jobb. Økt forbruk i andre situasjoner påvirker veksten i det totale kaffekonsumet.
  • Tendens til noe høyere andel kaffedrikkere blant menn og den yngste aldersgruppen.
  • 71% drikker svart kaffe fremfor kaffe med melk, fløte og sukker. Blant menn er det signifikant flere som drikker kaffen svart (78 %). Det samme finner vi blant de over 60 år (77 %). Blant de som drikker kaffe på daglig basis foretrekker hele 75 % kaffen svart.
  • Blant kvinner i undersøkelsen oppgir 37% at de drikker kaffen med melk. Det samme gjelder blant personer i Oslo (41 %).
  • Kaffe nytes fortsatt i størst grad til frokost hjemme eller på jobb om morgenen.
  • Forbruket er høyest i aldersgruppen 45-59 år og i Nord Norge.
  • I helgen drikkes i snitt en halv kopp mindre kaffe enn på hverdagene.
  • Kaffe er en naturlig del i sosiale lag, og drikkes når man skal slappe av eller hygge seg.
  • Kaffetrakter, presskanne, og kapsel eller podsmaskin er det utstyret som flest har hjemme.
  • Kaffetrakter er den viktigste kilden til kaffekonsumet for nordmenn, og traktekaffe er fortsatt den kaffen som har høyest preferanse i befolkningen.  34% oppgir at de foretrekker kaffe fra kaffetrakter.
  • 75%  mener at kaffe har en positiv eller nøytral effekt på helsetilstanden.
  • 11% oppgir at de har prøvd Cold Brew/Nitrokaffe.

Kilde: Kaffeundersøkelsen 2019, Ipsos Connect

Nytt kaffemagasin ute

Utgave 18 av magasinet KAFFE er ute. Massevis av interessant og lærerikt kaffestoff fra nær og fjern.

Ikke nøl med å ta kontakt om du ønsker magasinet tilsendt.

Eller les det gjerne på nett

GUATEMALA

Kaffeland i Mellom-Amerika med åtte spennende kafferegioner.

KAFFESØSTRENE I SAN MARTIN JILOTEPEQUE

Sammensveiset familie lykkes tross utfordringer

KAFFE OG KLIMAENDRINGER BLANT SMÅBØNDER I GUATEMALA

MIGRANTER FRA MELLOM-AMERIKA PRESSES MOT GRENSEN TIL USA

Klimaendringer gir store utfordringer

MOCCAMASTER – SUVEREN POSISJON I FIRE TIÅR

ER DU KLAR FOR GRØNNE INNKJØP?

Waterlogic er forberedt på den nye tid

NÅR KVALITET ER AVGJØRENDE

Magnat Kaffehus hever seg over prisjaget

MOT BØLGENE

Vi møter Sonja Grant, kaffepersonlighet fra Island

PIONERENE

Kaffebrenneriet har passert 25 år

KAFFE OG VANN

Hva slags vann ønsker vi til kaffebrygging?

SLIK BYGDE DE MOCCAMEISTER 9000

Kreative nerder lager smarte løsninger

BRAVILOR BONAMAT

Nederlandsk kvalitetsprodusent med avdeling på Gjøvik

KAFFE I VIETNAM

Norsk sosialantropolog med kaffeinteresse

NÅ KAN DU FÅ JOGGESKO LAGET AV KAFFEGRUT

HÅNDKVERN: COMANDANTE

ALTERNATIVER TIL MELK

Lar havremelk seg steame og passer rismelk til kaffe?

PÅ KAFFESAFARI I TROMSØ

Nordens Paris byr på gode kaffeopplevelser

TESTPROGRAM FOR KAFFEKVERNER

Ny godkjenningsordning for hjemmekverner på trappene

GÅR SÅ DET SUSER

Lillehammer Kaffebrenneri har kommet over kneiken

FRA 30 TIL MER ENN 70 KAFFEBRENNERIER PÅ SEKS ÅR

Er toppen nådd?

 

 

Kaffelandslaget 2020

Norgesmesterskapet i Kaffekunst er over, og fire nybakte Norgesmestere er klare for VM i Warszawa og Melbourne. NM foregikk på SMAK 2020 på Lillestrøm 3. – 6. mars og mer enn 50 deltakere konkurrerte om VM-deltakelse.

KLASSISK BARISTA – FINALE

  1. Adrian Berg, Kaffi, Trondheim
  2. Christian Nesset, Kaffemisjonen, Bergen
  3. Alexander Monsen, Nord Brenneri, Oslo
  4. Helene Mjøs, Stockfleths, Oslo
  5. Muzikababa Bhubesi Valdal Myeza, Khaya Barista Bar, Valldal
  6. Hanne Urdal, Fabriken Artisan Bakverk, Kristiansand
Foto: Tobias Abrahamsen

Adrian Berg (30) kommer fra Ålesund og tok sin andre NM-tittel i klassisk barista. Han startet sin kaffekarriere hos Workshop Coffee i London, og har de siste åtte årene jobbet med kaffe i Trondheim, både hos Godt Brød, Jacobsen & Svart og Dromedar. Adrian jobber nå deltid på Sellanraa Bok & Bar samtidig som han starter opp et eget nanobrenneri som heter KAFFI.

Konkurransekaffen er fra Gesha Village Estate i Etiopia, og Adrian har selv stått for brenningen.

Signaturdrikken var en kald drikk inspirert av gesha kaffetypen; floral med smak av sitrus, rød frukt og bær. Han brukte en granateple-sirup som representerer den røde frukten, laktisk fermentert blåbær som representerer bærsmaken, en milky oolong te som representerer det florale, og til sist espressoen som bidro med smak av sitrus og appelsin.

Dette var Adrians syvende Norgesmesterskap, og han deltok både i brewers og klassisk. Han hadde et mål om to finaleplasser, og det greide han. Etter VM i fjor har Adrian fått masse støtte fra Patrik Rolf hos April Coffe Roasters i København. Svensken tok en andreplass i World Brewers Cup 2019 og har introdusert Adrian for et stort nettverk av folk fra hele verden. Det kan komme godt med under forberedelsen før VM.

Adrian Berg skal representere Norge i World Barista Championship i Melbourne 4. – 7. mai.

BREWERS CUP – FINALE

  1. Ole Kristian Bøen, KAFFAbutikk, Drammen
  2. Christian Nesset, Kaffemisjonen, Bergen
  3. Adrian Berg, Kaffi, Trondheim
  4. Miriam Jansen, Hedmarktoppen Folkehøyskole
  5. Beate Sofie Myksvoll, Espresso House, Bergen
  6. Diana Carolina Goicochea, Kaffebrenneriet, Oslo
Foto: Liv-Yuan Reinsviki

Årets store overraskelse under NM var hobbybarista Ole Kristian Bøen (31) fra Drammen. Den nybakte vinneren av Brewers Cup kom inn fra sidelinjen og slo proffene med sans for detaljer og sjarmerende fremføring. Ole Kristian representerte Kaffabutikk og brygget på en Hario V60 Immersion Dripper. Oppskriften er inspirert av Emi Fukahori som vant VM i 2018, og kaffen under Open Service var en anaerobisk fermentert Geisha fra Finca Hartmann i Panama – brent av tidligere verdensmester i kaffebrenning, Audun Sørbotten.

Ole Kristian jobber med digital markedsføring i Trysilhus, og brygger stort sett kaffe til familie og venner. Han har imidlertid deltatt på mentorprogrammet til Barista School og lært masse om kaffe av tidligere baristamestere som Tom Kuyken, Rory Rosenberg og Lise Rømo.

Ole Kristian Bøen skal representere Norge i World Brewers Cup i Melbourne 4. – 7. mai.

LATTE ART – FINALE

  1. Anton Söderman, Neongrut, Oslo
  2. Alexander Monsen, Nord Brenneri
  3. Silvia Andersson, Stockfleths, Oslo
  4. Jenny Simenstad, Stockfleths, Oslo
  5. Mia Carlsen, Dromedar Kafebar, Bergen
Foto: Liv-Yuan Reinsviki

Anton Söderman er en rutinert barista etter mange år i Kaffebrenneriet. I fjor startet han Neongrut, en mobil kaffetruck, og leverer kaffe rundt om på ulike arrangementer.

Anton har konkurrert flittig opp gjennom årene, og har flere sterke prestasjoner; 2. plass Brewers Cup NM 2019, Norgesmester i Aeropress i 2019, Norgesmester Cup Tasting 2018, 2. plass Latte Art NM 2017/2018 og vinner av The Barista League 2017 i Sverige.

Anton Söderman skal representere Norge i World Latte Art Championship i Warszawa 18. – 20. juni.

CUP TASTING – FINALE

  1. Ingrid Aass, Kaffebrenneriet, Oslo
  2. Diana Goicochea,Joh. Johannson kaffe, Oslo
  3. Vilde Lützow-Holm, Kaffebrenneriet, Oslo
  4. Hanne Sørensen, Kaffebrenneriet, Oslo
Foto: Liv-Yuan Reinsviki

Kaffebrenneriet dominerte stort under årets Cup Tasting konkurranse. Hele tre av fire i finaleomgangen kom fra vår største norskeide kaffebarkjede, og opplæringssjef Synøve Nesøen kunne smile bredt under finalen.

Tidligere Norgesmester fra 2017, Ingrid Aass (30), vant til slutt den nervepirrende finalen.

Ingrid er driftssjef i Kaffebrenneriet og jobber både på hovedkontoret og ute i kaffebarene. Hun bor i Oslo men kommer fra Vestbygda på Toten. Ingrid startet som barista under studier i medieproduksjon i Trondheim, og fant ut at kaffe var mye morsommere. Det førte henne til Oslo hvor hun ble daglig leder i utsalget på Aker Brygge.

Ingrid Aass skal representere Norge i World Cup Tasters Championship i Warszawa 18. – 20. juni.

NM I KAFFEBRENNING – KVALIFISERING

Årets Norgesmesterskap i Kaffebrenning arrangeres hos Espressospesialisten16. og 17. april. Hele 21 brennerier sendte inn kaffe til en kvalifiseringsrunde som ble cuppet hos Norsk Kaffeinformasjon 27. februar. Følgende gikk videre til NM:

  • Jørgensen Kaffebrenneri, Johan Helstrøm Jørgensen
  • Langøra Kaffebrenneri, Kristian Helgesen
  • Austrått Kaffebrenneri, Tor Sigve Taksdal
  • Sognefjord Kaffebrenneri, Kjetil Russenes
  • Solberg & Hansen, Simo Kristidhi
  • Mjøsen Kaffe, Sverre Berg Lutnæs

OM KONKURRANSENE

Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk og signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum 1 shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser.

Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe.

Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen går gjennom to runder før finalen, en såkalt «Compulsary» hvor alle deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt. Deretter en «Open Service» hvor det skal lages tre individuelle brygg av kaffe man selv har valgt. Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.

Latte Art går ut på å helle steamet melk i en espresso og lage et mønster eller design. Resultatet blir vurdert etter utseende, kreativitet, generell presentasjon og evne til å gjenta samme mønster.

Cup Tasting er en konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som identifiserer flest ulike på kortest mulig tid vinner.

Verdens kaffeproduksjon

International Coffee Association (ICO) er den internasjonale organisasjonen for produsent- og konsumentlandene. ICO produserer en del statistikk, og vi bringer her tall som viser verdens kaffeproduksjon fra 2015 til 2018.
Som med all statistikk for råvareeksport vil det være usikkerhet knyttet til tallene. Ulike kaffetradere produserer egne rapporter og kaffeproduksjonen kommenteres av en rekke internasjonale eksperter fortløpende. Mens denne tabellen viser kalenderår, opererer kaffebransjen gjerne med «kaffeår» som avviker fra kalenderår. Om vi ser på verdensdelene, er Sør-Amerika desidert størst, og det er særlig Brasil som drar opp – ingen land produserer mer kaffe. 58 millioner sekker kaffe ble shippet fra Brasil i 2020 –  om lag en tredel av verdens kaffeproduksjon. Les mer: Kaffeimporten til Norge
Her finner du mer handelsstatistikk fra ICO

Kaffeimporten til Norge

Mesteparten av kaffen som importeres til Norge kommer som råkaffe eller grønne bønner. Norske brennerier sørger for at kaffen brennes slik norske forbrukere ønsker det.

Om lag 72% av all kaffen vi drikker brennes i Norge. Resten importeres som brent kaffe. Espresso, kapsler, pods, instant og liquid utgjør en stor del av dette.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) fører statistikk for import og eksport av kaffe. På bakgrunn av disse tallene utarbeider Norsk Kaffeinformasjon (NKI) kvartalsvise rapporter som man kan få ved henvendelse.

Les mer Forbruket av kaffe i Norge

NKIs medlemmer representerer 98% av den kaffen som brennes i Norge. Av den samlede kaffeomsetning  står medlemmene for ca 90%.

De tallene vi opererer med er «kg råkaffe». Brent kaffe inkl. kapsler, pods, og liquid blir omregnet til råkaffe for å få sammenlignbare tall.

Tallene for 2019 viser en import på drøyt 47 tusen tonn kaffe.

Hvor kjøper vi kaffen fra?

Her er importstatistikken for 2019 (kg råkaffe):

Brasil 15 336 637
Colombia 10 084 587
Guatemala 2 827 884
Kenya 1 467 661
Peru 954 076
Costa Rica 745 525
Nicaragua 577 333
Honduras 481 688
Vietnam 343 143
Etiopia 222 275
India 190 276
Indonesia 162 330
Rwanda 41 888
Uganda 40 713
El Salvador 33 597
Papua New-Guinea 19 527
Tanzania 11 489
Mexico 6 793
Spania 6 764
Burundi 6 463
Taiwan 4 712
Bolivia 3 391
Ecuador 2 034
 Argentina 1 584
Den Dom. Republikk 596
Thailand 440
Malawi 363
USA 265
Cuba 240
Tyrkia 200
Sør Afrika 118
Panama 113
Marokko 97
Sri Lanka 61
China 45
Filipinene 18
Nepal 18
Egypt 12
Hellas 10
Portugal 9

Forbruket av kaffe i Norge

Norge er i verdenstoppen når det gjelder kaffeforbruk i forhold til folketallet. Kun finnene drikker mer enn oss. Men hvor mye drikker vi egentlig? Og hvordan har utviklingen vært over tid?

Totalt forbruk av råkaffe i 2019 var 47 089 678 kg.

Tabellen viser utviklingen av per capita-forbruket av råkaffe i kilo fra 1965 til i dag.

All kaffe; brent, rå og pulverkaffe, er regnet om til fellesnevneren råkaffe for å få sammenlignbare tall. Råkaffe legges til grunn for all internasjonal beregning av per capita forbruk av kaffe. *Omregningsfaktor for brent kaffe i Norge er fra og med 2017 satt til 1,19 i tråd med internasjonal standard. Tidligere har Norge benyttet 1,15.

Tallene fremkommer på basis av import- og befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, samt NKI-medlemmers innrapporterte omsetning.

Om vi ser utviklingen over tid, er forbruket forholdsvis stabilt. Det er flere mekanismer som vil påvirke forbruket, både utviklingen innen teknologi, generelle forbrukertrender og befolkningssammensetningen. Utviklingen innen single-serve (en-koppsløsninger) både hjemme og på arbeidsplasser medfører mindre svinn. Innvandring medfører andre kaffevaner for en økende del i befolkningen. Nedgangen i totalkonsumet de siste årene kan ikke alene forklares med at folk drikker mindre kaffe. Den årlige vane- og forbrukerundersøkelsen viser at den kaffedrikkende delen av befolkningen er stabilt høy i Norge og at vanene ikke endrer seg så mye over tid.

NM 2020 – program og deltakere

Gjennom vinteren har det vært gjennomført syv regionale kaffemesterskap. Nå møtes de beste til dyst under NM i Kaffekunst som foregår på SMAK 2020 3. - 6. mars.

Det skal kåres fire Norgesmestere på SMAK 2020, i tillegg arrangeres eget mesterskap i kaffebrenning i april. De beste skal representere Norge i VM i Melbourne og Warszawa senere i år.

NM i Kaffekunst foregår på SMAK 2020, Nordens ledende møteplass for alle som jobber med mat og drikke.

– Dette er en flott anledning for kaffebransjen til å vise fram mangfoldet og ikke minst de mange talentene der ute. Det sier Marit Lynes, nasjonal koordinator for SCA Norway og daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon.

Konkurranseområdet foregår innerst i hall D, nærmere bestemt D05/46, og nå er det meste rigget. Dommere fra inn- og utland er på vei, lyd og lys er testet og tirsdag starter konkurransene.


LAST NED OVERSIKT OVER DELTAKERE

LAST NED PROGRAM


Her er konkurransene under NM:

Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk og signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum 1 shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser.

Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe.

Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen går gjennom to runder før finalen, en såkalt «Compulsary» hvor alle deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt. Deretter en «Open Service» hvor det skal lages tre individuelle brygg av kaffe man selv har valgt.

Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.

World Barista Championship og World Brewers Cup arrangeres under Melbourne International Coffee Expo 4. – 7. mai.

Latte Art går ut på å helle steamet melk i en espresso og lage et mønster eller design. Resultatet blir vurdert etter utseende, kreativitet, generell presentasjon og evne til å gjenta samme mønster. I 2019 ble Alexander Monsen uoffisiell norgesmester, men i år gjennomføres et ordinært mesterskap hvor vinneren representerer Norge i VM.

Cup Tasting er en morsom konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som identifiserer flest ulike på kortest mulig tid vinner. Norgesmesteren skal representere Norge i World Cup Tasters Championship.

World Latte Art Championship og World Cup Tasters Championship arrangeres under World of Coffee i Warszawa 18. – 20. juni.

Den store kaffebaroversikten

I 1994 fikk Norge sin første kaffebar, Rooster Coffee i Østbanehallen. Et par uker senere åpnet Kaffebrenneriet sin første kaffebar på Bislett. Rooster er stengt mens Kaffebrenneriet har over 40 butikker. Veksten har vært eventyrlig og her finner du oversikten. Mangler det noen – gi oss et tips!
OSLO    
Baratt Kaffebar St. Olavsgate 24 Oslo
Café Rouleur Ullevålsveien 16 A Oslo
Dapper Bar Nordre gate 20 Oslo
Espresso House Nordre gate 18 Oslo
Espresso House Helgesens gt. 18 Oslo
Espresso House Aker Brygge, Stranden 1 Oslo
Espresso House Jernbanetorget 1 Oslo
Espresso House Olav V’s gate 2 Oslo
Espresso House Flytogterminalen Oslo
Espresso House Schweigaardsgate 6 Oslo
Espresso House Gunerius, Storgata 32 Oslo
Espresso House Kongens gt. 23 Oslo
Espresso House Stortorvet 9 Oslo
Espresso House Bogstadveien 36 A Oslo
Espresso House Parkveien 27 Oslo
Espresso House Pilestredet 39 D Oslo
Espresso House Skøyen, Karenslyst alle 7 Oslo
Espresso House Henrik Ibsens gate 90 D Oslo
Espresso House Ullevål, Kirkeveien 166 Oslo
Espresso House Valkyriegata 9 Oslo
Espresso House Erich Mogensøns vei 38 Oslo
Espresso House Stovner senter 3 Oslo
Espresso House Vogts gate 46 Oslo
Espresso House Ekebergveien 28B Oslo
Espresso House Trelastgt. 3 Oslo
Evita Espressobar Smalgangen 9 Oslo
Evita Espressobar Brugt. 17 Oslo
Evita Espressobar Mandallsgt. 10 Oslo
Evita Espressobar Sørengkaia 103 Oslo
Fuglen Universitetsgt. 2 Oslo
Fuglen St. Halvards gt. 33 Oslo
Gram cafe Stockfleths gate 60 A Oslo
Hendrix Ibsen Vulkan 20 Oslo
Java Espressobar Ullevålsveien 47 Oslo
Kaffebrenneriet Akersgata 16 Oslo
Kaffebrenneriet Akersgata 45 Oslo
Kaffebrenneriet Bryggetorget 2 Oslo
Kaffebrenneriet Fjordalléen 7 Oslo
Kaffebrenneriet Karl Johans gt 24 Oslo
Kaffebrenneriet Karl Johans gate 7 Oslo
Kaffebrenneriet Rådhusplassen Oslo
Kaffebrenneriet Saga kino, Stortingsgata 28 Oslo
Kaffebrenneriet Storgata 2 Oslo
Kaffebrenneriet Universitetsgata 18 Oslo
Kaffebrenneriet Vestbanen Oslo
Kaffebrenneriet Ruseløkkveien 14 Oslo
Kaffebrenneriet Hegdehaugsveien 31 Oslo
Kaffebrenneriet Løvenskiolds gate 2 Oslo
Kaffebrenneriet Fridtjof Nansens vei 5 Oslo
Kaffebrenneriet Røa, Griniveien 1 Oslo
Kaffebrenneriet Karenslyst Allè 22 Oslo
Kaffebrenneriet Parkveien 25 Oslo
Kaffebrenneriet Skovveien 8 Oslo
Kaffebrenneriet Thereses gate 35b Oslo
Kaffebrenneriet Ullevålsveien 39 Oslo
Kaffebrenneriet Dannevigsveien 18 Oslo
Kaffebrenneriet Grønlandsleiret 32 Oslo
Kaffebrenneriet Schweigaardsgt. 17 Oslo
Kaffebrenneriet Dronning Eufemias gate 11 Oslo
Kaffebrenneriet Markveien 60 Oslo
Kaffebrenneriet Thorvald Meyers gate 25A Oslo
Kaffebrenneriet Thorvald Meyers gate 55 Oslo
Kaffebrenneriet Vitaminveien 7, Storo Oslo
Kaffebrenneriet Vogts gate 50 Oslo
Kaffebrenneriet Colosseum Oslo
Kaffebrenneriet Lørenveien 43 Oslo
Kaffebrenneriet Nordstrandsveien 42 Oslo
Kampen Kaffe & Bar Bøgt. 10 Oslo
Karabista Kaffebar Middelthunsgt. 25 Oslo
Krohgs Kaffebar Youngstorget 2 Oslo
Lille Valkyrien Jacob Aalls gate 17 Oslo
Magnat Kaffehus Kongens gate 6 Oslo
Mersmak Kaffebar Bryn Senter Oslo
Mocca Kaffebar Niels Juels gt. 70B Oslo
Norð Parken Gaustad Alleen 21 Oslo
Norð Helsfyr Strømsveien 96 Oslo
OsloK Jacob Aalls gt 54 Oslo
Oslovelo Seilduksgata 23 Oslo
Pust Kaffebar Slemdalsveien 1 Oslo
Retrolykke Kaffebar Markveien 35 Oslo
Solberg & Hansen Mathallen, Vulkan 5 Oslo
Skatten Oslo Hagegt. 22-24 Oslo
Starbucks Torggata 17 B Oslo
Starbucks Oslo City Stenersgata 1 A Oslo
Starbucks Oslo S Jernbanetorget 1 Oslo
Starbucks Bogstadveien 60 Oslo
Starbucks Skøyen, Karenlyst Alle 11 Oslo
Starbucks BI Nydalen Oslo
Starbucks Aker Brygge, Stranden 7 Oslo
Starbucks Grønlandsleiret 1 Oslo
Steam kaffebar Østbanehallen Oslo
Steam kaffebar CC Vest Oslo
Steam kaffebar Eger Karl Johans gate 23 B Oslo
Stockfleth’s Munkegata 2 Oslo
Stockfleth’s Tøyengata 53 Oslo
Stockfleth’s Steners gate 1 Oslo
Stockfleth’s CJ Hambros plass 4 Oslo
Stockfleth’s Lille Grensen Oslo
Stockfleth’s Prinsens gate Oslo
Stockfleth’s Vestbanen Oslo
Stockfleth’s Schous plass Oslo
Stockfleth’s Arkaden Oslo
Supreme Roastworks Thorvald Meyersgt. 18 Oslo
My Ugly Baby Youngs gate 9 Oslo
Talormade Operagt. 69, Hus 5 Oslo
Talormade Nycoveien 2 Oslo
Tim Wendelboe Grüners gt. 1 Oslo
TSV Workbar Tøyen Torg Oslo
Waynes Coffee Storgata Hammersborggata 2 Oslo
Waynes Coffee Carl Berner Hasleveien 10 Oslo
VIKEN
Coffeelicious Eidsbergveien Askim
Mors Café Sjøgt. 2 Moss
Espresso House Nygaardsgata 42 Fredrikstad
Kaffebrenneriet Stortorvet 9 Fredrikstad
Verdensspeilet Nygaardsgata 23A Fredrikstad
Tavlov Kaffebar Jens Wilhelmsensgt. Fredrikstad
Waynes Coffee Tista Senter Halden
Espresso House Roald Amundsens gt. 36 Sarpsborg
Kaffedilla Sigvat Skalds gate 2 A Sarpsborg
Kaffeliten Te og Kaffebar Glengsgt. 30 Sarpsborg
Espresso House Torvveien 4 Asker
Haveli Kaffebar Trekanten Asker
Kaffebrenneriet Strøket 8 Asker
Kårner Kaffebar Torvveien 15 Asker
Espresso House Lysaker stasjon Bærum
Espresso House CC-Vest Bærum
Espresso House Sandvika  stasjon Bærum
Espresso House Sandvika Storsenter Bærum
Kaffebrenneriet Fornebu S Bærum
Kaffebrenneriet Engervannsveien 39 Bærum
Kokeliko Kaffebar Bærums Verk Bærum
Starbucks Sandvika Storsenter Bærum
Steam kaffebar Bekkestua Bærum
Stockfleth’s Fornebu S Bærum
Stockfleth’s Sandvika Storsenter Bærum
La Luna Kaffebar Nittedalsgata 6 Lillestrøm
Cafe Barista Strømsveien 61 Strømmen
Espresso House Strømmen Storsenter Strømmen
Kaffebrenneriet Strømmen Storsenter Strømmen
Starbucks Strømmen Storsenter Strømmen
Kaffebrenneriet Jessheim Storsenter Jessheim
Kaffemakeriet Jessheim Storsenter Jessheim
Stasjonen Kaffebar Ringveien 3 Jessheim
Starbucks Jessheim Storsenter Jessheim
Kaffehjørnet Eidsivagt 7 Eidsvold
Kaffemakeriet Metro, Bibliotekgt. 30 Lørenskog
Starbucks Airside Oslo Lufthavn Gardermoen
Starbucks Landside, Oslo Lufthavn Gardermoen
Espresso House Strandliveien 4 Kolbotn
Kaffebar’n Kantorveien 2a Kolbotn
Stockfleth’s Ski Storsenter Ski
Espresso House Ski Storsenter Ski
Waynes Coffee Rådhusplassen 33 Ås
Espresso House Sjøskogenveien 7 Vinterbro
Guri Malla Is & Kaffebar Torget 3 Drøbak
Jovialen Kaffebar Strømsø Torg 1 Drammen
Jovialen Kaffebar Biblioteket, Grønland 8 Drammen
Kaffekværna Nedre Storgt. 6 Drammen
Starbucks Magasinet Nedre Storgate 6 Drammen
Espresso House Gulskogen Senter Drammen
Kafé Kraft Jernbanegata 1 Mjøndalen
Mølla Kaffebar Arbeideregata 15 Mjøndalen
Espresso House Stortorvet Kongsberg
Åtte Kaffe & Bar Kirkegata 8 Kongsberg
 Kis  Stortorvet  Kongsberg
 Makronpikene  Storgata 11  Kongsberg
INNLANDET
Frøken Pimpernell Brugt.6 Brumunddal
Cafe Uno Torggt. 71 Hamar
Espresso House Vangsveien 62 Hamar
Larsen Strandgt. 53 Hamar
William’s Kaffebar Jernbanegt. 17 Kongsvinger
Café Kaffka Storgata 11 Gjøvik
Krutt Espressobar CC, Jernbanesvingen 6 Gjøvik
Granstunet Kaffebar  Smiegt. 17 Gran
Fika Storgt. 80 Lillehammer
Espresso House Storgt. 80 Lillehammer
     
VESTFOLD OG TELEMARK
Lille Holmestrand Langgt. 29 Holmestrand
Espresso Hpuse Langgt. 2 Horten
Kafferiet Apotekergaten 16 Horten
Stopp! Kaffebar Strandpromenaden 8 Horten
Traktern Kaffebar Falsensgt. 11 Horten
Håndverkeren Kaffe og Te Kongensgate 17 Sandefjord
Espresso House Hvaltorvet Sandefjord
Abraham Kaffebar Nedre Langgt. 32 Tønsberg
Bare Barista Kaffebar Øvre Langgt 44 Tønsberg
Bare Barista Kaffebar Gråbrødregt. 17 Tønsberg
Bare Barista Kaffebar Jernbanegt. 8 Tønsberg
Espresso House Farmandstredet Tønsberg
Verftet Kaffebar Rambergveien 15 Tønsberg
WITH Bakst & Kaffe Halfd. Wilhelmsens Alle 22 Tønsberg
Majas Kaffebar Amfi, Jegersborggt. 4 Larvik
Espresso House Nordbyen Larvik
Roxy Kaffebar Bøgata 36 Bø i Telemark
Espresso House Kulltangveien 70 Porsgrunn
Kaffe og Thespecialen Storgata 112 Porsgrunn
Palma Kaffehjørnet Telemarksgata 6 Skien
Kremen Kaffebar Ulefossvegen 32 Skien
SPITI garn og kaffebar Hotellvegen 1 Dalen
AGDER
Espresso House Vesterveien 4 Arendal
No. 9 Kaffe og Platebar Teaterplassen 3 Arendal
Picasso Kaffebar Odden 1 Grimstad
Parken Kaffebar Byparken Farsund
Kaffebørsen Elvegt. 24 Flekkefjord
Camillo Bastrup Kaffebar Markens gate 53 Kristiansand
Cuba Life Tollbodgt. 6 Kristiansand
Lykke Interiør & Kaffebar Amfi Vågsbygd Kristiansand
Starbucks Rådhusgt. 10 Kristiansand
Sval Gelato og Kaffe Markens gate 9 Kristiansand
Tiara Kaffebrenneri Rådhusgt. 4 Kristiansand
Tiara Kaffebrenneri Markens gate 44 Kristiansand
Vårt Lille Kaffehus Sørlandssenteret Kristiansand
Hjerterom Kaffe & Te Venneslamoen 16 Vennesla
ROGALAND
Mocca Kaffebar Storgt. 29 Egersund
Espresso House Amfi Madla Hafrsfjord
Hos Carlos Strandgt. 70 Haugesund
Totalen Kaffebar Haraldsgt. 173 Haugesund
Waynes Coffee Amanda Longhammarvegen 27 Haugesund
Kaffebaren Hovedgaten 10 Kopervik
Små Øyeblikk Kaffebar Randabergveien 378 Randaberg
Coffeeberry Vågsgt. 34 Sandnes
Espresso House Kvadrat Kjøpesenter Sandnes
Rostrup Kaffi & litt Te Langgt. 18 Sandnes
Steam Kaffebar Kvadrat Kjøpesenter Sandnes
Starbucks Kvadrat Kjøpesenter Sandnes
Espresso House Jernbaneveien 3 Stavanger
Kaffehuset Østervåg 14 Stavanger
Kokko Kaffebar & Brenneri Østervåg 43 Stavanger
Starbucks Hospitalgata 6 Stavanger
Starbucks Arkaden Storsenter Stavanger
Steam Kaffebar Arkaden Storsenter Stavanger
Stuen Bøker & Børst Øvre Holmegate 2 Stavanger
Waynes Coffee Tasta Senter Tastatunet 1-3 Stavanger
Hey Honey Amfi Ålgård Ålgård
Espressobaren M44, Jupiterveien 2 Bryne
VESTLAND
Blom Johan Lunds plass 1 Bergen
Bergen Kaffebrenneri Kong Chr. Frederiks pl. 4 Bergen
Det Lille Kaffekompaniet Nedre Fjellsmauet 2 Bergen
Dromedar Galleriet Torgallmenningen 9 Bergen
Dromedar Kaffebar Strandgaten 81 Bergen
Espresso House Strømgaten 8 Bergen
Espresso House Olav Kyrresgate 11 Bergen
Espresso House Flesland Bergen
Espresso House Lagunen Storsenter Bergen
Espresso House Åsane senter Bergen
Kaffelade Torgallmenningen 2 Bergen
Kaffemisjonen Øvre Korskirkealm. 5 Bergen
Kaf Kafe Bryggen Jacobsfjorden 4 Bergen
Løvetann Kaffebar Klosteret 16 Bergen
Smakverket Rasmus Meyers Allé 3 Bergen
Starbucks Neumanns gate 25 Bergen
Starbucks Vetrlidsallmenningen 2 Bergen
Starbucks Bergen Airport Flesland Bergen
Waynes Coffee  Xhibition Småstrandgaten 3 Bergen
Bakeriet Kaffebar Måløy Stormarked Deknepollen
Aroma Cafe Strandgt. 48 Florø
Liljen Kaffibar Gate 1 nr 126 Måløy
Didriks Kafe & Gaver  Eidsgaten 38 Nordfjordeid
Stryn Kaffebar & Vertshus Tonningsgata 19 Stryn
Lauget kaffi og kultur Sørstrandsvegen 9 Sandane
MØRE OG ROMSDAL    
Madelynn Coffee Gerhard Voldnes veg 11 Fosnavåg
Liebhaber Kaffebar Veiholmen Smøla
KaffeBaren Sjøgt.55 Ulsteinvik
Kos Kaffibar Sjøgata 12 Stranda
Fugl Føniks Kaffibar Vikegata 17 Ørsta
Den Gode Smak Moldetorget Molde
Espresso House Torget 1 Molde
Fjellbrent Vollan 3 Åndalsnes
Dromedar Moa Amfi Ålesund
Dråpe Ålesund Kaffehus Storgt. 4 Ålesund
Espresso House Langelandsveien 25 Ålesund
Jacu Parkgata 18 A Ålesund
Lyspunktet Café Kipervikgata 1A Ålesund
Racoon Coffee Kongens gate 6 Ålesund
Green Garden – Hotel 1904/td> Løvenvoldgata 8 Ålesund
Waynes Coffee First Hotel Atlantica Ålesund
Bar-e kaffe Nedre Enggt. 16 Kristiansund
Espresso House Arnulf Øverlands gate 2-8 Kristiansund
Havnekontoret Kaibakken 1 Kristiansund
     
TRØNDELAG
Oss Tållåst Kaffebar Nyvegen 28 Oppdal
Bakeriet Sprø Ola Setroms veg 38 Oppdal
Café Aksen Sluppenveien 15 Trondheim
Café Bevegelse Olav Kyrres gate 13 Trondheim
Café Le Frère Søndre gate 27 Trondheim
Kafé Soil Nedre Bakklandet 20d Trondheim
Dromedar Bakklandet Nedre Bakklandet 3 Trondheim
Dromedar Nordre Nordregate 2 Trondheim
Dromedar Bakke Bru Nedre Bakklandet 77 Trondheim
Dromedar Moxness Olav Tryggvassonsgate 14 Trondheim
Dromedar Overvik Presthusvegen 5 Trondheim
Dromedar Solsiden Beddingen 10 Trondheim
Dromedar Torgkvartalet Stokkmovegen 2 Stjørdal
Espresso House City Lade Trondheim
Espresso House Trondheim Torg Trondheim
Jacobsen & Svart Ferjemannsveien 8 Trondheim
Jacobsen & Svart Brattørkaia 17 Trondheim
Kaffebrenneriet Dronningens gate 9 Trondheim
Kaffebrenneriet Nedre Bakklandet 2 Trondheim
Krem Kaffe & Juice Falkenborgveien 1 Trondheim
LatteLiten Kafe & Bar Kjøpmannsgt. 48 Trondheim
Sellanraa Bok & Bar Kongens gate 2 Trondheim
Slabberas Abels gate 5b Trondheim
Starbucks Solsiden, Beddingen 8 Trondheim
Starbucks Kongensgate 10-14 Trondheim
Vårt Lille Kaffehus Østre Rosten 28-30 Trondheim
Kystpikene Yrjars gate 12 Brekstad
E@internettkafe Meieribakken 4, Straumen Inderøy
Krus Kaffebar Namsos Storsenter Namsos
Cafe Madam Brix Kirkegata 7 Steinkjer
Coielo Amfi Steinkjer
Espresso House Amfi Steinkjer
Kaffebaren Hos Oss Kjøpmannsgt 27 Stjørdal
Starbucks Coffee Værnes Lufthavn Stjørdal
Café Hjerterknekten Kongensgate 32 Steinkjer
DeLuxe Kaffebar Kongensgate 40 Steinkjer
     
NORDLAND
Babel Barista Torvgt. 6 Bodø
Melkebaren Storgata 16 Bodø
Java Kaffebar City Nord Bodø
Java Kaffebar Koch Bodø
Esencia kaffebar Rakard Kaarbøs gt. 10. Harstad
Waynes Coffee Rakard Kaarbøs pl. 1 Harstad
Brent Kaffebar Dreyersgate 3 Henningsvær
Miscela kaffebar Torggt. 23 Sortland
Handelsstedet Forvik Forvikveien Vevelstad
Brasil Barista – Amfi Mo i Rana Nordland
Brent Kaffebar Sentrumsgården Svolvær
Keans Beans Laukvikveien 3A Laukvik
Punktum Det 4. hjørnet Narvik
TROMS OG FINNMARK
Kaffemøya Bardufoss Torgsenteret Bardufoss
En Kaffe Te’ Storgata 11 Finnsnes
Café Inklusiv Rådhusgata 4 Storsteinnes
Frø Storgt. 102 Tromsø
Kaffebønna Strandtorget 1 Tromsø
Kaffebønna Stortorget 3 Tromsø
Kaffebønna Jekta Storsenter Tromsø
Kaffebønna Forskningsparken Tromsø
Risø Mat og Kaffebar Strandgt. 32 Tromsø
Selfie Konditori Grønnegt. 38 Tromsø
Størhus Storgt. 55 Tromsø
Helmersen delikatesse Storgt. 66 Tromsø
Porten til Finnmark Langfjord Bygdetun Langfjordbotn
Zero´s kaffebar  Rådhusgt 4 Vadsø

Hjelp oss

NM i kaffe 2020

I mars skal Norges beste baristaer vise sine kunster for hele den profesjonelle bransjen. NM i Kaffe legges til SMAK 2020 på Lillestrøm.

Foto: Frida Helgerud

Interessen for kaffe er stadig økende. Antall mikrobrennerier har doblet seg på få år, og veksten innen kaffebarer ser ikke ut til å stoppe. Forbrukerne har fått øynene opp kaffens spennende verden. Gjennom årlige konkurranser får dyktige baristaer og kaffebrennere en fin anledning til å forbedre ferdighetene og bidra til det høye nivået vi finner i bransjen.

– Når hele «smaks-bransjen» møtes på fagmesse hvert tredje år, kan vi ikke finne en bedre arena å arrangere NM, sier Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon og nasjonal koordinator for SCA Norway. SCA står for Specialty Coffee Association, og representerer nettverk i mer enn 70 land.

Det avholdes regionale mesterskap i Oslo, Drammen, Hamar, Kristiansand, Bergen, Kristiansund og Trondheim i forkant av mesterskapet. Vinnerne går videre til NM.

SMAK arrangeres 3. – 6. mars på Norges Varemesse, og blir Nordens ledende møteplass for nettverksbygging, handel og verdiskaping for alle som jobber med mat og drikke.

På SMAK avholdes en rekke andre konkurranser som Årets Grønne Kokk, Nordic Sushi Cup, Community Catering, Jeunes Chefs Rôtisseurs (nasjonal konkurranse for unge kokker under 27 år), Jeunes Sommeliers (nasjonal konkurranse for servitører og vinkelnere under 27 år) og NM i Maskinoppvask.

VM 2020

Norgesmesterne i kaffe skal representere Norge i VM som foregår i Melbourne  og Warzawa:

Melbourne International Coffee Expo 4. – 7. mai:

• World Brewers Cup
• World Barista Championship

World of Coffee i Warzawa 18. – 20. juni.

• World Cup Tasters Championship
• World Coffee in Good Spirits Championship
• World Coffee Roasting Championship

Hold deg oppdatert på www.worldcoffeeevents.org

NM-VINNERE 2019

Klassisk barista Adrian Berg, Dromedar
Brewers Erlend Wessel-Berg, Dromedar
Cup Tasting Ludcik Bonna-Hopstock, Fuglen
Kaffebrenning Simo Kristidhi, Solberg & Hansen

NORSKE VERDENSMESTERE

Robert Thoresen 2000 World Barista Championship
Tim Wendelboe 2004 World Barista Championship
Tim Wendelboe 2005 World Cup Tasting Champion
Odd-Steinar Tøllefsen 2015 World Brewers Cup
Audun Sørbotten 2015 World Coffee Roasting Championship