Menneskeskapte prosesser ødelegger jordsmonnet raskere enn det greier å fornye seg. Jorda er forurenset og mangler liv, hvis den ikke allerede er forsvunnet som følge av erosjon eller nedbygging.
Et pessimistisk anslag, men slik omtales ofte tilstanden på planeten vår. En tredjedel av landområdene er alvorlig forringet, og fruktbar jord går tapt med en hastighet på 24 milliarder tonn i året, ifølge en FN-støttet studie.
Livet på jorda er avhengig av et sunt jordsmonn. Forskere har snakket om sviktende jordhelse lenge. Noen bruker ord som jordtrøtthet; at plantene ikke vokser uansett hvor mye stell de får. Mange etterlyser et skifte bort fra destruktivt intensivt jordbruk.
Regenerativ praksis
Begrepet «regenerativ» summer i ørene våre. Det kan beskrives som en overordnet praksis med systemer og tanker som går utover bærekraft. Begrepet brukes innenfor forretningsutvikling, design, byggepraksis og landbruk. Det handler om å reparere, fornye og revitalisere, ikke bare minimere skader.
For landbruk handler det om å forbedre og gjenoppbygge økosystemer. Her er noen prinsipper:
Jordhelse: Bygge opp humus og organisk materiale for å lagre karbon og holde på vann.
Biologisk mangfold: Integrere skyggetrær, busker og vekstrotasjon for å styrke økosystemet.
Naturlige gjødselsmetoder: Kompostering og bruk av dekkvekster fremfor kunstgjødsel.
Sosiale forhold: Ivareta bønders kunnskap, rettigheter og økonomiske trygghet.
Hva med kaffeproduksjon?
Kaffeproduksjon innebærer dyrking og høsting ved å utnytte jordas ressurser. På den måten blir vi en del av den globale landbrukssektoren. Diskusjonen om regenerativt landbruk er høyaktuell også for kaffebransjen.
Kaffeindustrien er sterkt utsatt for klimaendringer, jorderosjon, tap av biologisk mangfold og urettferdige økonomiske strukturer. I møte med disse utfordringene blir regenerativt landbruk stadig mer aktuelt – ikke bare som en miljøvennlig tilnærming, men som en strategi for å sikre fremtidens kaffeproduksjon.
Kaffe dyrkes ofte i monokulturer, noe som gjør plantasjene sårbare for sykdommer, skadedyr og klimavariasjoner. Regenerative metoder kan motvirke dette:
Skogslandbruk: Ved å plante kaffe under trær skapes skygge, mikroklima og leveområder for fugler og insekter. Dette gir bedre jordhelse og mer stabile avlinger.
Karbonbinding: Trær og jord med høyt organisk innhold binder karbon, noe som kan gjøre kaffeproduksjon til en del av klimaløsningen.
Vannforvaltning: Regenerativ praksis bidrar til bedre infiltrasjon av regnvann og redusert erosjon, spesielt i bratte kafferegioner.
Økt kvalitet: Kaffe dyrket under skygge kan utvikle rikere smaksprofiler, noe som gir høyere pris i markedet.
Kaffeplanter vokser i skyggen blant trær og bananplanter.
Kritiske perspektiver
«Regenerativt» har blitt kaffeindustriens nye favorittrend. Bransjen omfavner begrepet og moteordet preger diskusjonene på messer og ulike fora. Kanskje bruker enkelte selskaper begrepet i markedsføringen uten at praksisen faktisk fører til vesentlige miljøforbedringer.
Det er ingen grunn til å argumentere mot regenerativt jordbruk, men det finnes kritiske perspektiver som er viktig å ha med. Det gjelder kostnader og avkastning, agronomiske utfordringer og ulike sosiale og politiske aspekter. Her er noen synspunkter:
Høye kostnader og lav kortsiktig avkastning Overgangen til regenerativ praksis krever investeringer i tid, kunnskap og utstyr. Mange små kaffebønder, særlig i Latin-Amerika og Øst-Afrika, har ikke økonomisk margin til å bære inntektsnedgangen i overgangsperioden.
Manglende insentiver Markedet belønner i liten grad de som bruker regenerativ praksis. Uten støtteordninger eller premiumpriser er det vanskelig å forsvare endringene økonomisk. Mange småbønder lever allerede på små marginer og trenger støtteordninger, opplæring og tilgang til markeder som verdsetter regenerativt dyrket kaffe.
Karbonbinding overvurderes Mange studier peker på at estimatene for hvor mye karbon jorda faktisk binder, ofte er usikre eller midlertidige. I kaffeområder kan karbonbindingen reduseres ved intens erosjon eller ved tørke.
Konkurranse mellom trær og kaffeplanter I skyggebaserte systemer (en regenerativ praksis) kan trær konkurrere med kaffeplantene om vann og næring, spesielt i tørre områder, og føre til lavere avlinger.
Arbeidsintensitet Regenerativ praksis krever mer manuell arbeidskraft, som ofte faller på småbønder og familier. Dette kan forverre arbeidsbelastningen, særlig for kvinner og eldre bønder.
Urettferdig byrdefordeling Mens kaffebønder forventes å implementere nye jordbruksmetoder, er det ofte de store multinasjonale kjøperne og merkevarene som får miljøgevinstene og markedsføringsfordelene.
Manglende kunnskap og støtte Regenerativt jordbruk krever lokal kunnskap og opplæring. Mange bønder mangler kunnskap eller får tilstrekkelig tekniske støtte for å gjøre overgangen på en trygg måte.
Eldgammel jordbrukspraksis – Skaper denne bevegelsen meningsfull endring, eller pakker den rett og slett eldgamle praksiser inn i ny trenddrevet forkledning – og generer enda mer partiske sertifiseringer og revisjonstiltak?
Det spørsmålet stiller Sarah Charles i en artikkel i Coffee Intelligence, som drøfter og stiller en del interessante spørsmål knyttet til regenerativt landbruk.
– Småbøndene som var pionerer for denne urfolkspraksisen risikerer å bli satt på sidelinjen av trender og sertifiseringer, sier Sarah Charles.
– I de senere årene har regenerativt landbruk fanget oppmerksomheten til både industrigiganter og små aktører. Appellen ligger i den helhetlige tilnærmingen, som ikke bare tar sikte på å minimere skade, men også å gjenopprette økosystemer.
Små, avsidesliggende produsenter har imidlertid praktisert regenerative metoder i generasjoner. Ursula Münster ved Universitetet i Oslo leder et tverrfaglig forskningsprosjekt kalt Menneskeskapt jord. I forskningsmagasinet Apollon peker hun på hvordan lokalsamfunn i India har bevart tradisjonelle måter å drive jorda på.
– De ble aldri en del av den grønne revolusjonen: monokultur, utstrakt bruk av kunstgjødsel, sprøyting og vanning. For disse bøndene har jorda et guddommelig aspekt ved seg. Bøndene bryr seg om jorda, tar vare på den og sørger for et rikt liv av ulike arter.
Slik er det over hele verden, urfolkssamfunn har praktisert bærekraftige jordbruksmetoder lenge før de ble stemplet som «regenerative». Disse bøndene forstår den gjensidige avhengigheten mellom jord, vann og biologisk mangfold fordi levebrødet deres er avhengig av det.
Sertifiseringer
Rainforest Alliance introduserer nå sin nye standard for regenerativt jordbruk i kaffesektoren. Standarden fokuserer på fem hovedområder: jordhelse, klimamotstandskraft, biologisk mangfold, vannforvaltning og levekår for bønder.
Rainforest Alliance har begynt å rulle ut standarden på gårder i Brasil, Costa Rica, Mexico og Nicaragua, og de første sertifiserte produktene med et nytt merke vil dukke opp i 2026. Etter hvert vil regenerative produkter utvides til andre avlinger som sitrus, kakao og te.
– For bedrifter gir det å anskaffe sertifisert regenerativ kaffe en mulighet til å styrke forsyningskjeden og demonstrere fremgang i forhold til ESG-forpliktelser*. Merket gir forbrukerne en tydelig indikator på påvirkning, og hjelper dem med å ta informerte kjøpsbeslutninger, uttaler Rainforest Alliance.
Det finnes innvendinger mot sertifisert kaffe. Lav gevinst for bøndene, begrenset miljøeffekt og byråkrati er noen. Mange småskalaprodusenter vil se på en ytterligere sertifisering med skepsis. Ordningene belønner de som har råd til å tilpasse seg de nyeste kravene, samtidig som småbrukerne som har praktisert bærekraft hele tiden, blir etterlatt. Problemstillingen er ikke ny.
For sluttkundene, enten de er miljøbevisste forbrukere eller store virksomheter med klare miljø- og bærekraftsmål, er sertifisering kanskje det eneste verktøyet de har når de skal foreta såkalte grønne innkjøp.
* ESG er en forkortelse for Environmental, Social and Governance (miljø, sosiale og forretningsetiske forhold).
Norsk Kaffeinformasjons årlige undersøkelse sier mye om hvor, når og hvordan nordmenn foretrekker å drikke kaffen sin.
Kaffevanene endrer seg ikke over natten. Tendensene ser vi over tid, og når vi sammenholder resultatene med importstatistikken for kaffe fra SSB, får vi et ganske godt bilde av situasjonen.
Undersøkelsen er gjennomført på web av Ipsos og det er foretatt 1061 intervju i målgruppen 18 år +. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdning til og forbruk av kaffe.
Ser vi en endring i kaffens rolle i samfunnet? De nærmeste årene vil vise om dette er trender som vil vare.
Kaffedrikking og konsum
66% drikker kaffe/kaffedrikker daglig, en signifikant nedgang sammenlignet med 2024.
Størst daglig kaffe konsum blant de over 60 år (86%).
Fortsatt en signifikant lavere andel under 30 år som drikker kaffe daglig (38%).
Ingen veldig store forskjeller mellom kjønn som drikker kaffe daglig (menn 69%, kvinner 63%).
80% har drukket kaffe «siste 7 dager», lavere nivå sammenlignet med 2024 (85%) og 2022 (86%).
66% av befolkningen over 18 år drikker kaffe daglig. Dette er en signifikant nedgang fra 2024 (74%), men tallene varierer;
De over 60 år: 86%
Nord-Norge 70%
Vestlandet: 63%
De under 30 år: 38%
Kaffe i ulike situasjoner
Kaffedrikkere oppgir i snitt 4,2 kopper kaffe på spørsmålet om omtrent hvor mange kopper kaffe / kaffedrikker de normalt drikker i løpet av en dag i tre situasjoner (arbeid/skole, hjemme og andre steder). Dette er en moderat økning sett mot 2024 (4,0).
Arbeid/skole (45%) og hjemme (47%) er fortsatt de to viktigste arenaene for det totale kaffekonsumet.
Det drikkes flest kopper i snitt blant menn (4,7) og i aldersgruppen 45 + år (4,6) og blant de som bor i Nord-Norge (4,8).
Gjennomsnittlig drikker man 1 kopp kaffe ukentlig på kafé/kaffebar/restaurant eller bensinstasjon/kiosk/fast food. Høyere andel kvinner drikker kaffe på kafé/kaffebar/restaurant.
KAFFEVANER
Morgenkaffen er den viktigste. Deretter synker kaffekonsumet utover dagen. Cirka 3 av 4 drikker kaffe til frokost/om morgenen – en moderat nedgang sett mot 2024. Moderat nedgang både blant de som drikker kaffe om morgenen og etter middag – resterende anledninger holder seg stabilt mot 2024.
Kaffe til frokost/om morgenen: 74%
Kaffe i løpet av formiddagen: 63%
Kaffe til lunsj: 46%
Kaffe etter middag: 33%
Når vi er eller har gjester: 57% (Daglige kaffedrikkere i Nord-Norge 79%!)
Når jeg vil hygge meg eller slappe av: 33%
På jobb: 52%
Jo sjeldnere man drikker kaffe, jo større sjanse er det for at man drikker med melk etc. (Blant de som drikker kaffe kun månedlig eller sjeldnere, er det kun 22% som drikker svart kaffe)
Av hele befolkningen over 18 år som drikker kaffen svart (74%), er det en signifikant høyere andel av:
Menn (85%)
Aldersgruppen 60+ (83%)
Midt Norge (85%) og Nord Norge (83%)
Daglige kaffedrikkere (79%)
Blant de som daglig drikker kaffe i Nord Norge, er det 92% som drikker kaffen svart!
Konsumet av cappuccino, caffè latte og iskaffe holder seg stabilt. Det er moderat økning blant de som drikker espresso. Blant disse drikkene ser vi at cappuccino fortsatt er den mest populære kaffetypen, og drikkes fremdeles oftest på restaurant/kafé (49%). Cirka halvparten av kaffedrikkere har verken prøvd iskaffe eller espresso. 1/5 blant utvalget drikker cappuccino eller espresso hjemme – høyere andel drikker iskaffe hjemme (27%).
Kaffeutstyr
Kaffetrakter, presskanne og kapsel/podmaskin er utstyret flest har på kjøkkenet. 66% oppgir at de har kaffetrakter:
Blant de som drikker kaffe daglig: 73%
Kaffedrikkere i Midt-Norge: 92%
Kaffedrikkere over 60 år: 82%
34% oppgir at de har presskanne:
Daglige kaffedrikkere under 30 år: 48%
Daglige kaffedrikkere i Oslo/Nord-Norge: 46% / 47%
Daglige kaffedrikkere Vestlandet: 27%
29% oppgir at har kapsel/podsmaskin:
Aldersgruppen 45-59 år: 37%
15% oppgir at de har helautomatisk kaffemaskin (for hele bønner):
Daglige kaffedrikkere i aldersgruppen 30-44 år: 23%
Daglige kaffedrikkere i aldersgruppen 45-59 år: 28%
14% oppgir at de har kaffekvern:
Daglige kaffedrikkere 30-44 år: 27 % (ned fra 38% i 2024)
Daglige kaffedrikkere i Oslo: 24 % (ned fra 30% i 2024)
Preferanse
Traktekaffe er fortsatt den kaffen som har høyest preferanse blant kaffedrikkerne:
Totalt i befolkningen: 45 %
Daglige kaffedrikkere: 48 %
Alle over 60 år: 58%
Preferansen for kaffe fra helautomatiske maskiner er økende. Nummer to etter kaffetrakter:
Totalt i befolkningen: 20% (i 2019 var tallet 10%)
Menn: 25%
Daglige kaffedrikkere i aldersgruppen 45-59 år: 27%
Til tross for at 29 % oppgir at de har en kapsel/podsmaskin, er det bare 7% som sier at de foretrekker dette.
Kaffe og helse
57% mener kaffe virker positivt på den fysiske eller følelsesmessige helsetilstanden. I 2011 var tilsvarende tall 34%.
Blant daglige mannlige kaffedrikkere: 73%
Blant daglige kaffedrikkere i Oslo, Midt-Norge og Nord-Norge: 76%
Blant daglige kaffedrikkere under 30 år: 79%
Blant daglige kaffedrikkere på Vestlandet: 63%
18% mener kaffe ikke har noen virkning og kun 9 % mener at kaffe virker negativt på den fysiske eller følelsesmessige helsetilstanden.
Virker negativt:
Daglige kaffedrikkere: 5%
De under 30 år: 20%
Blant kaffedrikkere under 30 år: 10%
De som aldri drikker kaffe: 23%
70% mener utsagnet «kaffe er et viktig tilbud på jobben/skolen» passer meget eller ganske godt.
59% av kaffedrikkerne mener kaffe et viktig samlingspunkt mellom kolleger/studenter. Og kun 5% mener kaffe ikke er viktig på jobben/skolen!
88% av daglige kaffedrikkere drikker gjerne kaffe om sommeren, selv om det er varmt ute.
73% av daglige kaffedrikkere mener utsagnet «Jeg kjenner smaksmessig forskjell på ulike typer svart kaffe» passer meget eller ganske godt.
Oslo-baserte ROEST skalerer opp med P3000 og vinner prestisjepris på USAs største kaffemesse.
ROEST – et teknologiselskap med base i Oslo – skaper for tiden store bølger i kaffeverdenen. Siden mars har de lansert ikke bare én, men to nye kaffebrennere: sin første produksjonsbrenner, P3000, samt en oppgradert versjon av deres prisvinnende prøvebrenner, L100 Ultra. I april ble P3000 kåret til «Best New Product» under Specialty Coffee Association Expo 2025 i Houston – verdens største bransjearrangement for kaffe. Med dette befestes både ROESTs og Norges sterke posisjon innenfor den internasjonale kaffeindustrien.
P3000 ble kåret til «Best New Product» under SCA Expo 2025
Bak ROEST står Trond og Sverre Simonsen fra Kristiansund. Sverre er sivilingeniør fra NTNU, mens Trond er siviløkonom. Prosjektet startet som en masteroppgave, der planen var å lage en kaffebrenner for hjemmemarkedet. Etter en demonstrasjon for Tim Wendelboe og Morten Wennersgaard høsten 2013, gikk diskusjonen over på prøvebrennere, hvor det hadde skjedd lite utvikling de siste 50 årene. Etter en grov produktskisse sikret de etablererstøtte gjennom Innovasjon Norge, og fikk produsert prototype 1.
VEKST OG SUKSESS
P3000 har vært et ekte hjertebarn for gründerbrødrene og har vært under utvikling i fem år. Per i dag, før første produksjonsserie er klar, har ROEST nesten 100 ordre, med et potensielt inntektsnivå på over 30 millioner kroner. Siden oppstarten i 2014 har ROEST solgt over 2000 enheter av sin prøvebrenner og oppnådd over 150 millioner kroner i omsetning siden 2019. Selskapet har holdt seg lønnsomme gjennom både pandemien og dagens krevende marked. Med denne veksten har Roest også tiltrukket seg internasjonal ekspertise, og har i løpet av de siste to årene flyttet tre ansatte (med både familier og kjæledyr!) til Oslo. I motsetning til mange maskinvarebedrifter som outsourcer produksjonen, designes og monteres ROEST sine kaffebrennere fortsatt i Norge – med full kontroll på kvalitet og detaljer. Over halvparten av salget går direkte fra Norge til kunder over hele verden.
STOR ANERKJENNELSE
Selv om ROEST fortsatt er et ukjent navn for mange her hjemme, har selskapet oppnådd stor anerkjennelse i den internasjonale kaffeverdenen. I dag regnes kaffebrennerne fra ROEST som gullstandarden innen prøvebrenning – en metode der små mengder grønne kaffebønner (50–200g) brennes for å evaluere kvalitet og ta innkjøpsbeslutninger. Nesten alle store navn i kaffeindustrien har investert i en ROEST – og selskapet jobber i dag med flere store internasjonale aktører for å bytte ut hele flåter av prøvebrennere.
Brenneriet Kaffa i Oslo har tatt i bruk P3000
Den nye P3000 er utviklet for små og mellomstore brennerier, og kombinerer automasjon, presisjon og konsistens – alle kjennetegn på ROESTs ingeniørdrevne tilnærming. Maskinen gjør det enklere for nye aktører å komme i gang med egen produksjon, og gir brennerier over hele verden mulighet til å brenne bedre, smartere og mer konsekvent – med norsk teknologi i sentrum. For mange betyr dette at de kan brenne kaffe i eget lokale, og servere ferskere og bedre kaffe enn noen gang før. Det er gode nyheter – enten du er barista, brenner eller bare elsker en god kopp kaffe.
– Neste gang du drikker en skikkelig god kopp kaffe, håper jeg du tar et øyeblikk til å tenke på hvordan den ble til. Bak hver kopp ligger en hel verdikjede av håndverk – fra gården til brenningen. I ROEST er vi stolte av å være en del av den prosessen, og av å hjelpe brennere med å få frem det beste i hver bønne», sier Trond Simonsen, gründer og daglig leder i ROEST.
Produksjonen er i gang
P3000 brenner 1–3 kilo grønn kaffe av gangen, ved hjelp av over 20 sensorer for full automasjon. Maskinen er utviklet for å levere presisjonsbrenning i høyt volum – på minimal plass.
Prøvebrenneren L100 Ultra
P3000 er nå kun tilgjengelig som bestillingsvare, med et begrenset antall enheter i produksjon i år. Prøvebrenneren L100 Ultra kan også bestilles og begynner å sendes ut i løpet av sommeren. For mer informasjon om P3000 eller andre produkter fra ROEST, besøk www.roestcoffee.com.
Om ROEST
ROEST Coffee er et teknologiselskap med en visjon om å hjelpe kaffebransjen over hele verden med å oppnå konsistente resultater – gjennom effektiv, pålitelig og avansert teknologi. Selskapet ble grunnlagt i 2014 i Norge og er dedikert til å forbedre både kvaliteten i koppen og effektiviteten i arbeidsflyten. Med en kombinasjon av vitenskapelig presisjon og elegant design leverer ROEST maskiner som skaper pålitelige, konsistente resultater.
Selv en god kaffemaskin kan lage dårlig kaffe dersom den ikke er skikkelig rengjort!
Besk og bitter kaffe skyldes ofte urenheter innvendig i trakteren, espressomaskinen eller serveringskannen. Når det gjelder trakteren, danner det seg et belegg fra kaffe og vann som setter bismak på kaffen og som etter hvert kan tette igjen de tynne vannrørene i trakteren.
Kaffe inneholder fettstoffer som sammen med humus i vannet, gir avleiringer alle steder den kommer i kontakt med utstyret. Kaffepartikler som setter seg fast i filter, rør og pakninger, harskner og avgir negative smaksstoffer til kaffen. Derfor er det viktig at alle beholdere og hele maskinen rengjøres, både innvendig og utvendig.
Bruk riktig rengjøringsmiddel. Såpe, klor og syntetiske vaskemidler bør være bannlyst fordi de setter smak. Glem også gamle kjerringråd om bakepulver og eddik for å rense trakteren!
I stedet anbefaler både vi og norske kaffeprodusenter å bruke Clean Drop, et effektivt basisk rensemiddel som ikke setter smak etter skylling. Produktet skal selges i alle landets dagligvarebutikker, eller spør etter Clean Drop der du ellers kjøper kaffe. Vi anbefaler at du renser trakteren hver 14. dag.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder kaffeforbruk i forhold til folketallet. Kun finnene drikker mer enn oss. Men hvor mye drikker vi egentlig? Og hvordan har utviklingen vært over tid?
Tabellen nedenfor viser utviklingen i per capita-forbruket fra 1965 til i dag, altså hvor mye kaffe vi konsumerer «per hode» i befolkningen.
Grunnlaget for tallene er import- og befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, samt NKI-medlemmers innrapporterte omsetning.
Tallene viser forbruket i kilo råkaffe. Med råkaffe menes kaffe som ikke er brent. All kaffe som importeres til Norge, enten brent, pulver eller konsentrater, regnes om til fellesnevneren råkaffe for å få sammenlignbare tall. Råkaffe legges til grunn for all internasjonal beregning av per capita-forbruk av kaffe.
*Omregningsfaktor for brent kaffe i Norge er fra og med 2017 satt til 1,19 i tråd med internasjonal standard.
Nedgang i forbruket
Den tiden hvor hver nordmann i snitt konsumerte mer enn 10 kg kaffe per år ser ut til å være forbi. Det går sakte, men sikkert nedover, og vi vil trolig ligge på 8-tallet i dette tiåret.
Det er flere mekanismer som påvirker forbruket, men det er en interessant motsetning mellom de tallene som kommer fram gjennom importstatistikken og det vi finner gjennom den årlige kaffeundersøkelsen. Her er det ingen ting som tyder på at folk drikker færre kopper daglig eller har sluttet å drikke kaffe.
Noen forklaringer er lette å få øye på:
Det går mindre kaffe i utslagsvasken. Utviklingen innen single-serve (en-koppsløsninger) både hjemme og på arbeidsplasser medfører mindre svinn.
Innvandring til Norge har endret befolkningssammensetning. I 2025 er 17,3% av befolkningen innvandrere, mer enn 965 000 personer. 230 000 er norskfødte med innvandrerforeldre, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Mange av disse har andre kaffevaner og mange kommer fra kulturer hvor kaffe ikke er så viktig.
Kaffe er ikke i like stor grad enerådende i sosiale situasjoner. Fortsatt er det vanlig å servere kaffe når det kommer gjester, eller i møter på jobben, men det går også fint å tilby noe annet. Å tilby et glass vann var ikke helt akseptabelt tidligere, men går let fint i dag.
Mesteparten av kaffen som importeres til Norge kommer som råkaffe eller grønne bønner. Norske brennerier sørger for at kaffen brennes slik norske forbrukere ønsker det.
Netto import 2024 var 42 587 150 tonn «råkaffe» i 2024.
Tallene fremkommer på basis av importstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, samt NKI-medlemmers innrapporterte omsetning.
Brent kaffe inkludert kapsler/pods, instant og kaffekonsentrat blir omregnet til råkaffe for å få sammenlignbare tall. Råkaffe legges til grunn for all internasjonal beregning av per capita forbruk av kaffe.
Byens Tak på Youngstorget i Oslo var fylt til randen av entusiastiske kaffefolk etter tre dager med kaffekonkurranser på UMAMI Arena. Jubelen stod i taket da årets norgesmestere i kaffekunst ble kåret.
– Dommerne har sagt sitt, poengsummer er finregnet og nå sitter vi igjen med et sterkt kaffelandslag som nå skal ut og forsvare Norges ære i VM.
Det sier Marit Lynes, nasjonal koordinator for arrangøren Specialty Coffee Association Norway, og daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon. Hun er ellers strålende fornøyd med arrangementet og legger til at bedre rammer rundt et slikt mesterskap er vanskelig å finne.
Vinnerne ble offentliggjort på «The Barista After Party» på Byens Tak i Oslo torsdag 20. mars.
Resultater Barista finale
Erlend Wessel-Berg, Sellanraa Bok og Bar
Eirik Pedersen, Kaffemisjonen
Iver Oknes, Kaffeforeninga
Synne Fersum, Slabberas
Martin Lee Thomson, Papegøye
Thea Gvalia, Fuglen Coffee Roasters
Erlend skal delta i World Barista Championship, Milano, Italia, 17. – 21. oktober.
Resultater Brewers finale
Andreas Harestad, Drøsen Kaffibar og Micro.Kaffi
Aurora Børnes, Hedmarktoppen FHS
Ole Kristian Bøen
Erlend Wessel-Berg, Sellanraa Bok og Bar
Stine Haugland, Kaffebrenneriet
Marcus Theodor Hansen
Andreas skal delta i World Brewers Cup, Jakarta, Indonesia, 15. – 17. mai
Resultater Roasting finale
NM i Kaffebrenning (Coffee Roasting Championship) foregikk hos rRebel Coffee Works, Oslo, 5. – 7. mars.
Simo Kristidhi, Solberg & Hansen
Nadia Durdova, Pals Kaffe
Ludvik Bonna Hopstock, Fuglen Coffee Roasters
Kjell Harry Lyngaas, Polar Bear Coffee Roasters
Pär Ljungdell, Solberg & Hansen
Trude Skjold Løken, Kaffa
Simo skal delta i World Coffee Roasting Championship, Houston, USA, 25. – 27. april.
Resultater Cup Tasting finale
Damian Bialek, Tim Wendelboe
Rakel Pettersen, Pust Kaffebar
Trude Skjold Løken, Kaffa
Lene Elisabeth Eide, Kaffebox
Damian skal delta i World Cup Tasters Championship, Geneve, Sveits, 26. – 28. juni.
Kort om vinnerne
Erlend Wessel-Berg (27) ble norgesmester i Brewers Cup første gang i 2019. Han har tidligere 2. plass i Klassisk Barista fra 2023 og 2024 og 3. plass i Brewers Cup 2023. Han er nettopp ferdig med en master i astrofysikk og har i flere år jobbet på Sellanraa Bok og Bar i Trondheim ved siden av studiene. Erlend benyttet kaffe fra Colombia, brent av Manhattan Coffee Roasters i Rotterdam.
Erlend Wessel-Berg Foto: Linn Kristin Tryggestad
Andreas Harestad (23) vant NM 2024, og gjentar suksessen fra i fjor. Andreas kommer fra Bryne og jobber på kaffebarene Drøsen og Micro.Kaffi. Kaffen under «Open» var en bærtørket, anaerob fermentert typica fra Finca Solida i Equador. Kaffen er brent av Onyx Coffee i Rotterdam. Andreas brygget på Hario V60 under NM.
Andreas Harestad. Foto: Linn Kristin Tryggestad
Simo Kristidhi (50) er tilbake på tronen. Etter fire strake NM-titler fram til 2022, har han på nytt vunnet norgesmesterskapet i kaffebrenning. Han har kommet blant de ti beste i hvert VM han har deltatt i, med en andreplass som sitt beste internasjonale resultat. Simo jobber som produksjon- og logistikksjef hos Solberg & Hansen.
Simo Kristidhi. Foto: Klaudia Koldras-Flinik/rRebel
Damian Bialek (30) tok en imponerende seier med 8 av 8 rette i finalen og raskeste tid. Han har vært barista i Polen i flere år, og jobber nå som som barista og kaffebrenner hos Tim Wendelboe. Han går en god skole – Tim Wendelboe er vår eneste verdensmester i Cup Tasting.
Damian Bialek. Foto: Norsk Kaffeinformasjon
Coffee in Good Spirits
På UMAMI Arena ble det også arrangert NM i Coffee in Good Spirits i samarbeid med Norsk Bartenderforening. Coffee in Good Spirits forener bartender- og baristafaget, hvor oppgaven er å kombinere kaffe og alkoholholdige drikker på en innovativ måte. Her får vi ikke bare tradisjonell Irish Coffee men unike cocktail-kombinasjoner. I den innledende runden skal deltakerne lage en varm og en kald kaffedrikk med alkohol. Deltakerne står fritt til å komponere egne drinker. I finalen tilberedes en Irish Coffee og en alkoholbasert varm eller kald drink. Irish Coffee lages med klassiske ingredienser, og valgfri Whisky. Drinkene vurderes i forhold til smak, aroma, visuelle kvaliteter og generell presentasjon. Kaffe til drikkene kan produseres med valgfri bryggemetode.
De tre beste: Aron Grønås Ole Øystein Reinholdsen August Rosenlund Kvam
Robert Thoresen, 2000 World Barista Championship Tim Wendelboe, 2004 World Barista Championship Tim Wendelboe, 2005 World Cup Tasters Championship Odd-Steinar Tøllefsen, 2015 World Brewers Cup Audun Sørbotten 2015, World Coffee Roasting Championship
Om konkurransene
Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk samt signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum 1 shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser. Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe.
Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen går gjennom to runder før finalen, en såkalt «Compulsory» hvor alle deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt. Deretter en «Open Service» hvor det skal lages tre individuelle brygg av kaffe man selv har valgt. Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.
Cup Tasting er en morsom konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som identifiserer flest ulike på kortest mulig tid vinner. Norgesmesteren skal representere Norge i World Cup Tasters Championship. Tim Wendelboe ble verdensmester i 2005.
Kaffe-NM 2025 arrangeres 18. – 20. mars på UMAMI Arena på Lillestrøm. I tre dager skal Norges beste baristaer konkurrere om NM-titler på landets største møteplass innen mat og drikke.
På programmet står Barista Championship, Brewers Cup, Coffee in Good Spirits og Cup Tasters Championship. I tillegg blir det avholdt en såkalt Latte Art Throwdown.
NM i Kaffebrenning (Coffee Roasting Championship) foregår hos rRebel Coffee Works, Oslo, 5. – 7. mars.
– Vi har igjen gleden av å ønske NM i Kaffekunst velkommen til oss. NM i Kaffekunst er en naturlig og spennende del av alle konkurranser på UMAMI Arena, sier Torill Engelberg, direktør UMAMI Arena.
På UMAMI Arena avholdes en rekke andre konkurranser som Pizza Champion Cup, Nordic Sushi Cup, Bartender of the Year og NM Community Catering.
Torill Engelberg ønsker velkommen til UMAMI Arena. Foto: Nova Spektrum
Program
Tirsdag 18. mars Brewers Cup (open service) Coffee in Good Spirits
Onsdag 19. mars Brewers Cup (compulsory) Barista Championship (semifinale) Cup Tasting Championship, innledende runder Latte Art Throwdown
Torsdag 20. mars Finaler Barista Championship Finaler Brewers Cup Semifinaler og finale Cup Tasting Championship
Vi kan vanskelig finne en bedre arena å arrangere NM på, sier Marit Lynes. Foto: Sjo og Floyd
– Det er fantastisk å arrangere NM på UMAMI Arena hvor hele serveringsbransjen møtes, og alt fra maskinleverandører og brennerier er representert. Vi møter med andre ord hele verdikjeden i Norge, sier Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon og nasjonal koordinator for SCA Norway.
– Det er fremdeles mange som ikke er kjent med det store mangfoldet vi har i norsk kaffebransje. Om lag 90 kaffebrennerier og hundrevis av kaffebarer skaper et stort og entusiastisk miljø, noe som bidrar til å holde den norske kaffekulturen på et høyt nivå. NM i Kaffekunst skaper inspirasjon og samhold i bransjen, og det er en flott anledning til å vise oss fram for alle som er opptatt av mat og drikke, og som besøker denne messen, sier Lynes.
SCA står for Specialty Coffee Association, og representerer nettverk i mer enn 70 land.
Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk samt signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum én shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser. Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe.
Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen starter med en «Open Service» hvor det lages tre individuelle brygg av en kaffe man selv har valgt. Derfra går de 8 beste videre til en semifinale, hvor deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt, «Compulsory». De sammenlagt 6 beste fra «Open» og Compulsory» går videre til finalen. Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.
Cup Tasting er en morsom konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som korrekt identifiserer de ulike koppene på kortest mulig tid, vinner. Norgesmesteren skal representere Norge i World Cup Tasters Championship. Tim Wendelboe ble verdensmester i 2005.
Coffee in Good Spirits forener bartender- og baristafaget, hvor oppgaven er å kombinere kaffe og alkoholholdige drikker på en innovativ måte. Her får vi ikke bare tradisjonell Irish Coffee men unike cocktail-kombinasjoner. I den innledende runden skal deltakerne lage en varm og en kald kaffedrikk med alkohol. Deltakerne står fritt til å komponere egne drinker. I finalen tilberedes en Irish Coffee og en alkoholbasert varm eller kald drink. Irish Coffee lages med klassiske ingredienser, og valgfri Whisky. Drinkene vurderes i forhold til smak, aroma, visuelle kvaliteter og generell presentasjon. Kaffe til drikkene kan produseres med valgfri bryggemetode. Konkurransen arrangeres sammen med Norsk Bartenderforening.
Latte Art er en kaffekonkurranse som går ut på å helle steamet melk i en espresso og lage et mønster eller design. Her er det tillatt med sjokoladepulver eller sauser, og den som utviser størst kreativitet og samtidig viser kjennskap til baristakunst får høyest poeng. Deltakerne får fem minutter forberedelsestid og åtte minutter konkurransetid. Alle deltakere skal lage seks drikker. To like macchiatoer, to like free pour latter og to like designer latter. Alle må stille med foto av drikkene i forkant som skal presenteres for dommerne.
Det blir ikke arrangert NM i Latte Art i år, derimot en uoffisiell Throwdown, hvor interesserte kan melde seg. Det kreves ingen kvalifisering. Konkurransen foregår onsdag 19. mars kl. 12.30 i bryggebaren. Her konkurrerer baristaene én mot én til vi sitter igjen med en vinner.
VM 2025
World Barista Championship, Milano, Italia, 17. – 21. mai World Brewers Cup, Jakarta, Indonesia, 15. – 17. mai World Cup Tasters Championship, Geneve, Sveits, 26. – 28. juni World Coffee in Good Spirits Championship, Geneve, Sveits, 26. – 28. juni
NM-vinnere 2024
Klassisk barista, Alexander Monsen, Nord Brenneri Brewers, Andreas Harestad, Drøsen Kaffibar Cup Tasting, André Brandt, Solberg & Hansen Kaffebrenning, Ludvik Bonna Hopstock, Fuglen Coffee Roasters
Norske verdensmestere
Robert Thoresen, 2000 World Barista Championship Tim Wendelboe, 2004 World Barista Championship Tim Wendelboe, 2005 World Cup Tasters Championship Odd-Steinar Tøllefsen, 2015 World Brewers Cup Audun Sørbotten 2015, World Coffee Roasting Championship
Kaffeprisene har nådd historiske høyder. På råvarebørsen i New York har arabica-kaffe nylig blitt handlet for over $4,30 per pund, det høyeste nivået noensinne.
Mediene skriver om det og kaffeprodusentene regner på det. Forbrukerne har kanskje ikke reflektert så mye over det. Alt har jo blitt dyrere og kaffe skiller seg ikke spesielt ut. Dessuten tilbyr dagligvarekjedene populære kaffemerker til kampanjepriser som langt nær reflekterer kostnadene.
Den kaffen og de prisene kundene møter i dag, er i tillegg kaffe som ble handlet for en god tid tilbake. Den voldsomme stigningen verden ser nå, har ikke nådd oss riktig ennå.
Det spekuleres i hvor lenge det vil vare, og hvilke konsekvenser det får. En ting er sikkert; dette vil bety økte priser for forbrukerne. Om det påvirker konsum og kaffevaner gjenstår å se.
Men kaffeprisene består av langt mer enn råvarepriser. Om råvareprisen dobler seg, så blir ikke kaffen dobbelt så dyr, verken i butikk eller på serveringssted. Mange forhold virker inn, og de opptrer ikke nødvendigvis samtidig.
I denne artikkelen forsøker vi å forklare hvordan markedet fungerer og hvilke forhold som virker inn på prisene.
1. Spekulasjon på råvarebørser
Kaffe er en råvare og handles på børs. En ubalanse mellom tilbud og etterspørsel får derfor konsekvenser for prisen. New York-børsen er den største når det gjelder kaffe, og her fastsettes prisen på arabica. Markedet kalles C-markedet, eller «commodity»-markedet, og prisen kalles C-prisen. Denne blir gjerne brukt som en referanse, og en slags minstepris. I tillegg til C-markedsprisen på kaffe, betales ofte en «premium», altså en tilleggspris. Det kan være for en spesifikk kvalitet eller region/land, det kan være knyttet til sertifiseringer eller til bærekraft og sosialt ansvar.
De mest brukte finansielle instrumentene som brukes til kaffehandel er futures og opsjonskontrakter, som lar aktørene spekulere på fremtidige prisbevegelser. Børshandlede fond er også utbredt. Spekulantene eller fondene investerer gjerne milliarder av dollar, og er ofte drivere av prisen. Disse kjøper ikke fysisk kaffe, men kun opsjoner.
C-prisen var kunstig lav i mange år, og mange kaffebønder fikk ikke dekket produksjonskostnadene. Konsekvensen har blitt manglende investering i utstyr og drift, nyplanting, gjødsling og utvidelse av plantasjer. I neste omgang kan det føre til redusert produktivitet og mindre avlinger.
Et urolig marked kan føre til at mange produsenter og tradere avventer å selge i påvente av større forutsigbarhet både på utvikling av årets avling og markedets betalingsvillighet. Lavere tilbud og økt etterspørsel presser prisene ytterligere opp. Men så kan også etterspørselen stagnere som følge av svært høye priser.
Noe som også påvirker prisene, er lagerbeholdninger. Hvis det er store lagre av kaffe hos produsenter og distributører, kan prisene holdes nede. Hvis lagerbeholdningene er lave, kan prisene stige.
2. KLIMAUTFORDRINGER
Kaffeproduksjon er avhengig av de rette klimatiske forhold for å gi gode avlinger. Verden opplever tidvis store klimautfordringer med ekstremvær, tørke, flom og stormer. Mye av det finner vi i Sør- og Mellom-Amerika, som produserer mer enn 60 prosent av verdens kaffe. I denne regionen har også plantesykdommer periodevis ført til betydelig reduksjon i avlinger.
Mer enn 75 prosent av Norges kaffeimport kom i 2024 fra Brasil og Colombia. Endringer i disse to landene får store konsekvenser for norsk kaffeimport. I 2021 opplevde Brasil frost og tørke, noe som førte til en betydelig nedgang i verdensproduksjonen. Tre år etterpå sliter brasilianske kaffedyrkere med å komme seg. I en tid med stadig økende etterspørsel er dette en sentral årsak til at kaffeprisene har gått i været.
Når Brasil opplever tørke og frost får det store konsekvenser. Foto: Maja Wallengren
3. FRAKTPRISER
Covid-19-pandemien i 2020, hvor hele regioner i Kina ble stengt ned, påvirket både produksjon og logistikk. Da Suezkanalen nærmest ble blokkert i 2021, oppsto en enorm flaskehals i verdenshandelen. Vi opplevde en global fraktkrise med stor uro i forsyningskjedene.
Kostnader for drivstoff og shipping generelt steg, og bare kostnad for sjøfrakt økte med flere hundre prosent. Markante kostnadsøkninger på landfrakt fulgte i tillegg. Kaffe fraktes og lagres i containere, og som en del av sjøfraktproblemene fikk vi også containerbrist, noe som ytterligere drev prisene opp. Konsekvensene ble varemangel, store forsinkelser og økte råvarepriser.
I 2022 og 2023 begynte prisene å normalisere seg, men krig i Europa og økonomisk usikkerhet fortsatte å påvirke markedet. Globale fraktpriser har opplevd betydelige svingninger. Forstyrrelser i eksempelvis Panama-kanalen, Rødehavet og Suez-kanalen fører til omdirigeringer, økte avstander, høyere drivstofforbruk og økte forsikringspremier. I 2024 skjøt prisene på nytt i været.
4. GJØDSELPRISER
Gjødsel står for en stor del av kostnadene for å produsere kaffe. Fra starten av 2021 til april 2022 opplevde gjødselprisene en tredobling.
Økningen var i stor grad drevet av stigende priser på gass og energi, samt knapphet på råvarer. Krigen i Ukraina bidro også til forstyrrelser i forsyningskjedene og Russland stanset eksporten av råstoff til gjødselproduksjonen.
Prisstigning på gjødsel ga økte kostnader for kaffeprodusentene, og de aller fattigste hadde ikke råd til gjødsel i det hele tatt. Resultatet bidro til lavere produksjonsvolum.
Etter toppen i 2022 begynte prisene å falle, og gjennom 2024 var vi tilbake til nivået fra våren 2021. Vi må imidlertid forvente at gjødselmarkedet er følsomt for både geopolitiske hendelser, energipriser og globale økonomiske forhold.
5. ARBEIDSKRAFT
Mangel på arbeidskraft i flere områder har gjort det vanskelig å få avlinger i hus. Kaffeplukking er fysisk krevende og ofte dårlig betalt, noe som gjør det mindre attraktivt for mange arbeidere. Flere år med lave kaffepriser har også ført til at mange har forlatt landsbygda og søkt lykken utenlands eller i større byer. Pandemien gjorde ikke saken bedre. Reiserestriksjoner, portforbud og nedstenging av områder gjorde det vanskelig å få fatt i plukkere.
Uforutsigbart vær og ekstremvær har redusert avlingene, noe som igjen har ført til mindre stabile arbeidsforhold for arbeiderne. Foto: Bjørn Grydeland
6. HØYE DOLLARKURSER
Kaffe handles i dollar, og når dollarkursen stiger blir kaffen dyrere. I 2017 lå kursen på drøyt åtte kroner. Sommeren 2022 hadde den steget til ti kroner og ved inngangen til 2025 var kursen over 11,30 kroner. Valutasvingninger står utenfor både kjøper og selgers herredømme.
Alle som handler varer i amerikanske dollar merker valutakursen.
7. USTABILE POLITISKE FORHOLD
Dessverre er mange kaffedyrkende regioner truet av uro og politisk ustabilitet. Korrupsjon, byråkrati, ulike restriksjoner, borgerkrig eller andre forhold kan gjøre det vanskelig å dyrke eller handle kaffebønner. Dette kan påvirke verdens kaffeforsyninger negativt. Politisk uro påvirker også i stor grad lokale valutaer, og dermed prisen kaffebøndene får når de selger kaffen i dollar.
8. LOKAL INFLASJON
Mange kaffeprodusenter har fått høyere kostnader knyttet til renter, lønninger, energi og lignende. Det samme gjelder i Norge. Kaffebrennerier, serveringssteder og resten av verdikjeden i Norge merker at kostnadene øker. Dette bidrar til ytterligere prisvekst.
9. Etterspørsel
Etterspørsel etter kaffe globalt er høy og økende. Kaffekultur etableres i nye markeder, økt velstand i vekstøkonomier, urbanisering og interesse for kvalitetskaffe virker inn. Økt etterspørsel vil bidra til prisvekst dersom ikke man får en tilsvarende økning i produksjonen.
Med 20 000 utsalg er Luckin Coffee Kinas største kaffebarkjede. Selv om forbruket per innbygger ikke er høyt, så vokser kaffekulturen og forbruket raskt i Kina.
10. konsekvensen får forbrukerne
Norske kaffedrikkere definerer kaffe som en nødvendighetsartikkel og slutter ikke å kjøpe kaffe selv om prisene øker. Konsumet har holdt seg stabilt selv om prisene har steget. Det har vi sett ved andre prisoppganger tidligere. Det som blir spennende å se er om forbrukerne begynner å velge billigere kaffe av lavere kvalitet. Det blir også spennende å se om det smalere markedet innenfor kaffe i det øverste kvalitetssjiktet opprettholder volumet.
Mange norske kaffeprodusenter har varslet økning, mens andre sitter på gjerdet. Mange er bundet av lange avtaler, som bedrifts- og horecamarkedet, og enkelte finner det vanskelig å ta ut de økte kostnadene overfor kundene.
Vi må forvente økte kaffepriser fremover. Så kan forbrukerne glede seg over kaffe på tilbud, når det måtte dukke opp. Og til slutt kan vi håpe på at noe av den økte kaffeprisen også kommer kaffebøndene til gode, etter mange år med uforsvarlig lave priser.
Vi inviterer til to inspirerende og lærerike dager på Lily Country Club. Møt dyktige og inspirerende fagfolk som deler kunnskap og erfaringer.
Hvordan kommer teknologi og AI til å endre vår hverdag? Hvordan kan kunnskap om sensorikk øke vår nytelse av mat og drikke? Og hva står på agendaen hos European Coffee Federation? Få siste nytt om kaffetrender, generelle forbukertrender og vaner. Bli med på kaffebransjens viktigste møteplass med interessante temaer og sosialt samvær.
PROGRAM
Onsdag 2. april 09.30 Registrering og kaffe 10.00 Faglig program 11.30 Lunsj 13.30 Faglig program 17.00 Årsmøte med generalforsamling, Norsk Kaffeinformasjon 18.00 Festmiddag
Torsdag 3. april Frokost og utsjekk 09.30 Faglig program 11.30 Lunsj 12.30 Faglig program 14.30 Avslutning
DISSE MØTER DU
PRISER
Prisen inkuderer faglig program, mat og overnatting
Medlemmer Norsk Kaffeinformasjon Hovedkontakt: 2 500,- Øvrige ansatte: 5 000,- Deltagelse kun på generalforsamling og middag er kostnadsfritt for hovedkontakt
Ikke medlemmer Øvrige deltagere: 7 500,-
PÅMELDING
Frist for påmelding er 14. februar 2025 Send e-post til info@kaffe.no med navn, bedrift og e-post
Lily Country Club ligger på Kløfta, kun 15 km fra Oslo Lufthavn Gardermoen, ca 10 minutter å kjøre med bil. Kjøreturen fra Oslo sentrum tar ca 30 minutter. Kløfta Stasjon ligger kun en halvtimes togtur unna Oslo sentrum. Herfra kan man ta taxi, rutebuss nr. 460 eller ta en 10 minutters gåtur til hotellet. Adresse: Væringvegen 44, 2040 Kløfta
Koffein er et stimulerende stoff som finnes i en rekke plantearter, inkludert kaffe, te og kakao. Koffein danner hvite, silkeglinsende luktfrie krystallnåler med bitter smak.
Koffein er et mildt sentralstimulerende stoff med en rekke fysiologiske effekter. Det virker i første rekke på hjernen, og moderat inntak bidrar til å forbedre fysisk ytelse i forbindelse med utholdenhetstrening og kan gi økt årvåkenhet og konsentrasjon.
Koffein virker også på hjertet, blodkar og nyrer. Det brukes i medisinen blant annet som smertestillende og febernedsettende middel.
En typisk kopp kaffe inneholder 75-100 mg koffein, men koffein-innholdet i kaffen avhenger av flere forhold. Dosering, malingsgrad, bryggetemperatur og kontakttid virker inn, og kaffebønnene i seg selv har ulik koffeinmengde. Robustabønnene inneholder 40 – 50% mer koffein enn arabica. Andelen varierer med ulike arter, men i snitt vil arabica inneholde 1,2 % koffein mens robusta inneholder 2,2%. Mesteparten av kaffen som selges i Norge er Arabica.
The European Food Safety Authority (EFSA) har konkludert med at et koffeininntak på rundt 400 mg koffein per dag (tilsvarende opptil 5 kopper kaffe) kan nytes som en del av en sunn balansert diett og en aktiv livsstil. Gravide og ammende kvinner anbefales å begrense koffeininntaket til 200-300 mg per dag.
Genetiske forskjeller gjør at folk kan reagere ulikt på koffein.Toleranseutviklingen inntrer etter få dagers sammenhengende bruk, noe som innebærer at kroppen venner seg til stoffet og større mengder koffein må til for å oppnå samme effekt.
Koffein er vanedannende og mange er vant til å ta en kopp kaffe til faste tider. Det finnes imidlertid ikke tilstrekkelig bevis for å påstå at mennesker som drikker kaffe eller andre koffeinholdige drikker blir avhengige av det, og koffein passer ikke inn i de medisinske kriteriene for avhengighet.
En kaffedrikker som til vanlig drikker mye og sterk kaffe og som plutselig kutter ut all kaffedrikking, kan oppleve hodepine eller slapphet. Disse symptomene er midlertidige og vil bare vare en dag eller to.
Ved gradvis å kutte ned på det daglige inntaket av koffein får kroppen tid til å venne seg til lavere koffeinnivå og man kan unngå de midlertidige symptomene som enkelte opplever. Hvis man ønsker å redusere inntak av koffein, er det en enkel sak å bytte ut vanlig kaffe med koffeinfri kaffe.
Effekten av koffeinet varer noen få timer. Noen merker den mer enn andre, og man anslår at halveringstiden er på fem timer, altså den tiden det tar før konsentrasjonen av koffein er halvert. For noen er den så kort som en og en halv time.
Kaffedrikking om kvelden kan utsette søvnen. Andre kan reagere med å bli rastløse og spente hvis de drikker for mye kaffe eller te. Svært få reagerer imidlertid sterkt, og de fleste finner lett ut hvor mye koffein de tåler.
Livslang koffeinbruk kan redusere risikoen for nevrodegenerative tilstander som demens, Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Flere studier viser en sammenheng mellom inntak av kaffe og redusert risiko for Type 2-diabetes
Forskere har identifisert fire ganger så mye antioksidanter i kaffe som i grønn te. Antioksidanter og kaffens inflammatoriske effekt kan redusere nivået av de ødeleggende frie radikalene i kroppen, og dermed i en viss grad virke beskyttende mot kreft og hjertesykdommer.
