Generalforsamlingen starter kl. 15.00 med påfølgende middag kl. 18.00 i Teatersalen.
Ansatte i medlemsbedriftene er hjertelig velkomne og vi håper å se riktig mange denne dagen.
Foto: Helena Krekling
Rory Lee Rosenberg fra Stockfleths vant finalen i klassisk barista og tok med dette steget opp etter fjorårets andreplass. Ingrid Aas fra Kaffebrenneriet vant den spennende finalen i Cup Tasting, mens Sara Mahmood fra Dromedar i Trondheim ble Norgesmester i Latte Art. Coffee in Good Spirits ble vunnet av Preben Oosterhof fra Dromedar.
Specialty Coffee Association Norway står bak konkurransen, og nasjonal koordinator Marit Lynes fra Norsk Kaffeinformasjon er strålende fornøyd med mesterskapet. Masse folk, god stemning og dyktige utøvere bidro til et flott arrangement. Nå er det bare å ønske vinnerne lykke til med forberedelsene til VM. Rory skal representere Norge i Seoul i Sør Korea i november, mens de andre skal konkurrere i Budapest i juni.
Classic Barista
1) Rory Lee Rosenberg
2) Tore Øverleir
3) Adrian Berg
Brewers Cup
1) Odd-Steinar Tøllefsen
2) Øystein Berntsen
3) Tore Øverleir
Cup Tasting
1) Ingrid Aas
2) Simo Kristidhi
3) Storm X C Lunde
Latte Art
1) Sarah Mahmood
2) Anton Söderman
3) Muna Mahmood
Coffee in Good Spirits
1) Preben Oosterhof
2) Idar Ellingsen
Deltakerne i klassisk barista skal lage to espresso, to melkedrikker og to signaturdrikker. En signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum én shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig og drikken kan ikke inneholde alkohol eller sirup. Signaturdrikken kan serveres varm eller kald.
Konkurransen Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbygget kaffe. Alle manuelle bryggemetoder slik som Aeropress, V60, presskanne, vakuumbrygger, Chemex osv. er tillatt. Deltakerne skal gjennom to serveringer. En såkalt «Compulsory», hvor alle får tildelt samme kaffe, og en «Open» med valgfri kaffe. Compulsory er en anonym servering slik at dommerne ikke kan identifisere deltakeren. Under «Open» skal det holdes en fremføring som kan inneholde en beskrivelse av art, opphav og en personlig begrunnelse for valg av kaffe og bryggemetode.
Konkurransen Latte Art går ut på å helle steamet melk i en espresso og lage et mønster eller design. Her er det tillatt med sjokoladepulver eller sauser, og den som utviser størst kreativitet og samtidig viser kjennskap til baristakunst får høyest poeng. Alle deltakere skal lage seks drikker. To like macchiatoer, to like free pour latter og to like designer latter.
I Cup Tasting stilles deltagerne framfor et bord med 8 x 3 kopper traktekaffe. De tre koppene blir stilt opp i triangler, hvor hver triangel består av to kopper som er like og en er «ulik». Deltakerne skal ved hjelp av smak og luktesans identifisere flest mulige «ulike». Den som identifiserer flest «ulike» vinner. Om flere klarer å identifisere like mange, vinner den som har best tid.
I Coffee in Good Spirits blir bartender- og baristafaget forenet, hvor oppgaven er å kombinere kaffe og alkoholholdige drikker på en innovativ måte. Her får vi ikke bare tradisjonell Irish Coffee men unike cocktail-kombinasjoner. Drinkene vurderes i forhold til smak, aroma, visuelle kvaliteter og generell presentasjon. Kaffe til drikkene kan produseres med valgfri bryggemetode.
Det er Specialty Coffee Association Norway som arrangerer Norgesmesterskapet, og det skal konkurreres i fem ulike grener under SMAK-messen.
– Vi bygger opp et stort konkurranseområde i Hall D, forteller Marit Lynes, nasjonal koordinator for SCA Norway. Det blir publikumsområde, bryggebar og to scener med kontinuerlige konkurranser fram til finalene på fredag. Man kan følge deltakerne på storskjerm og vi har konferansier som vil geleide både konkurrenter og publikum gjennom øvelsene. Finalene går på fredag og vinnerne vil representere Norge i VM i Budapest i juni.
Vi bygger opp en egen bryggebar på konkurranseområdet. Her kan vi love fantastisk kaffe fra 11 ulike brennerier; Jacu, Tim Wendelboe, Black Cat, Kaffa, Solberg & Hansen, Pals, Langøra, Lippe, Norð, Den Gyldne Bønne og Supreme Roastworks.
Deltakerne i klassisk barista skal lage to espresso, to melkedrikker og to signaturdrikker. En signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum én shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig og drikken kan ikke inneholde alkohol eller sirup. Signaturdrikken kan serveres varm eller kald. Deltakerne får totalt 30 minutter som inkluderer forberedelse, brygging, fremføring og opprydding.
Konkurransen Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbygget kaffe. Alle manuelle bryggemetoder slik som Aeropress, V60, presskanne, vakuumbrygger, Chemex osv. er tillatt Det er ikke tillatt å bruke espressomaskin, elektrisk kaffetrakter eller lignende. Deltakerne skal gjennom to serveringer. En såkalt «Compulsory», hvor deltakerne får tildelt samme kaffe, og en «Open» med valgfri kaffe. Compulsory er en anonym servering slik at dommerne ikke kan identifisere deltageren, og her skal det ikke avholdes noen fremføring. Under «Open» skal det holdes en fremføring som kan inneholde en beskrivelse av art, opphav og en personlig begrunnelse for valg av kaffe og bryggemetode.
Konkurransen Latte Art går ut på å helle steamet melk i en espresso og lage et mønster eller design. Her er det tillatt med sjokoladepulver eller sauser, og den som utviser størst kreativitet og samtidig viser kjennskap til baristakunst får høyest poeng. Alle deltakere skal lage seks drikker. To like macchiatoer, to like free pour latter og to like designer latter. Alle må stille med foto av drikkene i forkant som skal presenteres for dommerne.
I Cup Tasting stilles deltagerne framfor et bord med 8 x 3 kopper traktekaffe. De tre koppene blir stilt opp i triangler, hvor hver triangel består av to kopper som er like og en er «ulik». Deltakerne skal ved hjelp av smak og luktesans identifisere flest mulige «ulike». Den som identifiserer flest «ulike» vinner. Om flere klarer å identifisere like mange, vinner den som har best tid. Konkurransen blir arrangert med innledende runde, semifinale og finale.
Her blir bartender- og baristafaget forenet, hvor oppgaven er å kombinere kaffe og alkoholholdige drikker på en innovativ måte. Her får vi ikke bare tradisjonell Irish Coffee men unike cocktail-kombinasjoner.
I den innledende runden skal deltakerne lage en varm og en kald kaffedrikk med alkohol. Deltakerne står fritt til å komponere egne drinker. I finalen tilberedes en Irish Coffee og en alkoholbasert drink. Irish Coffee lages med klassiske ingredienser, og valgfri Whisky. Drinkene vurderes i forhold til smak, aroma, visuelle kvaliteter og generell presentasjon. Kaffe til drikkene kan produseres med valgfri bryggemetode.
Ni brennerier deltok og to kaffer ble sendt inn før konkurransen; en Bourbon fra Sentral Amerika og en kaffe fra Colombia. Kaffene måtte være sporbare til en gård eller et kooperativ og begge skulle være vasket.
Kaffe ble cuppet blindt i to omganger av de drøyt 50 deltakerne på Nordic Roaster Forum. Score be gitt basert på Cup of Excellence system fra 0 til 100 poeng. Poengene ble summert og deretter regnet man ut gjennomsnitt. Gjennomsnitt fra de to rundene ble igjen summert, og brenneren med høyest gjennomsnittlig poengsum etter de to cuppingene vant tittelen 2016 Nordic Roaster.
| Ranking Roaster | Country | Average score |
| 1 Tim Wendelboe | Norway | 88,34 |
| 2 Solberg & Hansen | Norway | 87,90 |
| 3 Supreme Roastworks | Norway e | 86,58 |
| 4 Da Matteo | Sweden | 86,53 |
| 5 Lippe | Norway | 86,36 |
| 6 Kafferostare Per Nordby | Sweden | 85,68 |
| 7 Love Coffee Roasters | Sweden | 84,48 |
| 8 Good Life Coffee | Finland | 84,11 |
| 9 Drop Coffee Roasters | Sweden | 83,32 |
Kursholdere er Sonja Grant (Island) og Annemarie Tiemes (England).
Temaer:
• Clascic Barista
• Brewers Cup
• Latte Art
• Coffee in Good Spirits
Kurset er en del av World Competitions Education Program (WCEP). Dette er det opplæringssystemet som utdanner dommere til internasjonale SCAE sanksjonerte konkurranser (VM). Se PDF vedlegget!
Nyttig informasjon:
«The Coffee Flavor Wheel» ble lansert i 1995, og fungerer som et kart, inndelt i smaksstoffer og aromastoffer med ulike fargekoder. Smakshjulet har utvilsomt bidratt sterkt til å gi alt fra kaffedyrkere til brennere og baristaer et felles vokabular for å beskrive kaffen.
Spesialkaffeindustrien har utviklet seg, men smakshjulet har vært uendret. I løpet av de siste årene, har imidlertid SCAA og World Coffee Research (WCR) jobbet sammen for å etablere mer vitenskapelige metoder for å utforske og forstå kaffens smak og aroma. SCAA’s cupping-protokoll er et verdifullt verktøy for å vurdere generell kaffekvalitet, men i følge SCAA har det ikke vært godt nok egnet for den type forskning man ønsker å gjøre på kaffe. Eksempelvis kan to kaffer begge oppnå 86 poeng, men smake veldig ulikt. For å forstå hva som forårsaker og påvirker bestemte smaker i kaffe, må det være et bedre verktøy for å måle hva disse smakene faktisk er, og «kvantifisere» dem. Hva vi kaller smaksnoter – eller smaksattributter – i kaffe er spesielt viktig her.
Selve fundamentet er World Coffee Research Sensory Lexicon. Dette er resultatet av arbeidet til en rekke smaksdommere, forskere, kaffeinnkjøpere, og kaffebrennerier som samarbeider via WCR og SCAA. Dette er det største samarbeidsprosjekt innen forskning på kaffens smak og aroma som noensinne er gjennomført, og gir et nytt og inspirerende vokabular for fagfolk.
Sensory Lexicon er utviklet på Sensory Analysis Center ved Kansas State University. Det identifiserer 110 ulike smaks-, aroma-, og teksturattributter i kaffe, og gir referanser for å måle deres intensitet. Leksikonet vil også være et redskap for fremtidig forskning for eksempel ved analyse av kaffeprøver i forbindelse med kjemiske og genetiske analyser.
– Det er mer beskrivende og mindre sjargongaktig, i følge Peter Giuliano, Senior Director hos SCAA, i et intervju med Wired. Profesjonelle kaffesmakere har begynt å omfavne et voksende forskningsfelt som kalles beskrivende sensorisk analyse. Analysesenteret ved Kansas State University er i stor grad viet til å utvikle et standard sett med smaksbeskrivelser som kan brukes på tvers av alle sektorer innen mat og drikke. Paneler av fagfolk som smaker i henhold til dette leksikonet «smaker lidenskapsløst» og kan hoppe fra vin til sjokolade til salt kjeks i løpet av noen øyeblikk, sier Giuliano.
HER KAN DU LASTE NED SENSORY LEXICON
– For å lage et smakshjul trenger man ord, forklarer Emma Sage, SCAA Coffee Science Manager. Mer enn 70 profesjonelle kaffesmakere og smaksdommere har foret datasystemene med smaksatributter. Disse er sortert i kategorier, og statistisk analyse har hjulpet oss til å arrangere dem i nivåer rundt et hjul. Resultatet var imponerende: både kaffefagfolk og smaksdommere organiserte smaksatributtene svært likt hverandre, noe som gir oss en høy grad av tillit til utfallet, i følge Sage.
Selve hjulet er imidlertid også svært visuelt, og det var det London-baserte designbyrået One Darnley Road som revitaliserte fargepaletten. Det ble lagt ned et stort arbeid for å sikre at fargene så langt det er mulig korresponderer med bestemte smaker. Fotografier av ulike matvarer, elementer og objekter ble studert nærgående, og «destillert» til en spesifikk farge. Eksempelvis ble alle fargene appelsin kunne ha identifisert og deretter fant man gjennomsnittsfargen.
The Coffee Taster’s Flavor Wheel kan kjøpes på SCAA’ s nettbutikk både som poster og som nedlastbar fil.
LES MER OM KAFFENS SMAK OG AROMA
Her vil spennende og profilerte kursholdere sørge for bransjetilpassede kurs for serveringsnæringen. Øl, vin, baking, skalldyr, fisk, kjøtt, pølser og ikke minst kaffe står på kurskalenderen til KIT-akademiet. KIT stor for Kunnskap, Inspirasjon og Trygghet, og ambisjonen er å skape en ledende opplæringsplass for bransjen.
ASKO-skolen er selskapets interne opplæringsarena og vil fortsette å sørge for at ansatte har best mulig kompetanse.
Som et tredje satsingsområde er altså kaffe. Joh. Johannson Kaffe er ikke hvemsomhelst i norsk kaffebransje og må vel kunne sies å være noe av grunnlaget for Norgesgruppens suksess.
– Vi investerer mye i kompetanse. Våre egne ansatte er SCAE-sertifiserte baristaer og vi tilbyr Coffee Sommelier-utdannelse gjennom Beverage Academy, sier markedsdirektør Ted Allergoth. Med dette kurstilbudet har vi ikke bare egne kunder i tankene men hele storhusholdningsbransjen og andre som er interessert i kaffe.
«Fra bønne til kopp» starter opp i 2017 og erfarne kaffemennesker står bak. Preben Oosterhof og Roy Davidsen fra Dromedar Kaffebar og Roger Wilhelmsen og Bjørn Skånøy fra Joh Johannson Kaffe er kursholdere.
NM i Slappa samler hver høst voksne og unge kaffeelskere som kjemper om å oppnå lavest hvilepuls liggende i en hengekøye etter å ha drukket en kopp kaffe, mens kvalifisert helsepersonell måler kaffepulsen.
Sommerlige temperaturer skapte en perfekt ramme rundt årets Slappa-NM, som i år var hovedinnslaget under Den Internasjonale Kaffedagen på Aker Brygge.
– Vi har servert bålkaffe, filterkaffe, håndbrygg og espresso. Dyktige baristaer har sørget for nybrygget kaffe til kaffeglade mennesker i alle aldre, sier Eirik Sand Johnsen i Espresso Mobile, som står for gjennomføringen.
225 deltagere kjempet om trofeet Den Forgyllede Kaffetrakter lørdag. Sol og varme, deilig musikk, hengekøyer, palmer og ike minst gratis kaffe til alle skapte den rette atmosfæren under mesterskapet
Ellen Marie Øvrebø fra Skarnes var best i kvalifiseringsrunden, men endte på andreplass med gjennomsnittspuls på 42. Evy Breiland fra Stavanger kom på 3. plass med en puls på 44,5.
– De tre finalistene hadde alle en hvilepuls på under 45 i finalen. Det er det sterkeste finaleheatet siden vi startet i 2007, sier Marit Lynes i Norsk Kaffeinformasjon.
Charlotte Pehn, kommer fra Viborg i Danmark, men bor og arbeider i Oslo. Hun lå på andreplass etter kvalifiseringsrunden med en gjennomsnittlig hvilepuls på 40.
Med NM-seieren innkasserer Charlotte Pehn ett års gratis forbruk av kaffe, kaffetrakter samt seierstrofeet ”Den forgyllede kaffetrakter”.
– Kaffe er ikke bare godt, det er også sunt og kaffen har en viktig sosial funksjon. I dagens hektiske samfunn er selve kaffepausen viktigere enn mange kanskje tenker over, sier leder Marit Lynes i Norsk Kaffeinformasjon.
– En god kaffepause kan være et enkelt, men virkningsfullt botemiddel mot stress. Ved å legge bort jobben og fokusere på å nyte kaffen i fem minutter, blir du både avslappet og fokusert. Så selv om kaffe har en oppkvikkende effekt, kan en ordentlig kaffepause redusere stress, sier Lynes.
Biblioteksentralens omtale:
I 150 år har Joh. Johannson Kaffe importert kaffe fra fjerne himmelstrøk til det norske folk. Hver tredje kaffekopp som drikkes her til lands kommer fra dette familiefirmaet, og Evergood og Ali kaffe har blitt sterke merkevarer. I boka fortelles historien om hvordan Joh. Johannson har importert, brent, blandet, pakket og fraktet kaffe gjennom kriger, kriser og velstandstider. Bak hver kaffekopp ligger en avansert produksjons- og foredlingsprosess, og her forklares kaffens vei fra jord til bord. Mari Mellum er utdannet medieviter og har bakgrunn som journalist og redaktør. Omtalen er utarbeidet av BS.
Kaffen er klar! :
Joh. Johannsons kaffehistorie 1866-2016
Forfatter: Mellum, Mari
Universitetsforlaget
Pris 299 kr
Etter kaffebarenes inntog fra midten av 90-tallet har vi sett en eventyrlig vekst. Nye kjeder har gjort sitt inntog uten at markedet ser ut til å knele. På rekordtid har Espresso House etablert nærmere 25 kaffebarer, Waynes Coffee det samme og Starbucks har nå 16. Kaffebrenneriet holder stadig vekk koken og har nettopp åpnet sin butikk nummer 35 i Vikaterrassen i Oslo.
I 2002, hvor kaffe- og tebarer for første gang ble talt som egen undergruppe av Statistisk Sentralbyrå, var det registrert 43 virksomheter med en omsetning på 84,9 millioner.
Den siste offisielle statistikken er fra 2014 og nå er tallet 197 kaffebarer med en omsetning på 675,8 millioner. Og det fortsetter å stige.
Statistisk Sentralbyrå har en næringskode «56.309 Drift av barer ellers» som stort sett omfatter kaffe-og tebarer. 1. april 2016 var det 215 oppføringer under denne næringskoden. Etter å ha saumfart listene fant vi ut at mellom 30 og 40 prosent av oppføringene ikke kunne betegnes som kaffebarer i drift. Vi fant smoothie- og isbarer og en kakaobar. Her var puber og andre serveringssteder. Det ble også klart at mange kaffebarer var registrert under «Restauranter og kafeer». Ikke minst var det en rekke enkeltpersonforetak som ikke var i virksomhet.
Vi hadde altså fått en pekepinn, men ville gjerne sjekke ut nærmere. Vi tok derfor fram kartet og startet på toppen. Ved hjelp av Gule sider, Google, Facebook og litt til begynte vi registreringen. Og nå foreligger den første uoffisielle og uautoriserte fortegnelse over kaffebarer i Norge.
Vi kom til 275 kaffebarer. Høyst uoffisiell ettersom vi ikke har hatt tid til å kvalitetssikre alle. Og vel vitende om at noen mangler og andre muligens ikke burde vært med. Men det er en start, og vi håper på tilbakemeldinger fra publikum dersom det er en kaffebar på ditt sted som ikke er nevnt.
Vi definerer en kaffebar som et serveringssted hvor kaffe er hovedproduktet. Videre at det tilbys ferskbrygget kaffe av forskjellige typer. Dette er det mange kafeer og konditorier som gjør, men der hvor mat eller bakervarer er hovedproduktet vil de ikke bli definert som en kaffebar.
Vi har ikke tatt stilling til eller sjekket om kaffebarene tilbyr espressobaserte drikker. Allikevel vil nok mange mene at det går en grense her, og at det ikke holder å kun servere filterbrygg. Det er også vårt bestemte inntrykk av at en espressomaskin finnes der hvor man velger å profilere seg som en kaffebar.
I kaffebaren er kaffe hoveproduktet. Ikke kaker. I konditoriet er bakervarene hovedproduktet selv om de kan ha utmerket kaffe.
Kaffebarer er et urbant fenomen, men det finnes kaffebarer også på mindre steder. Utfordringen på småsteder er at det er tøft å leve av kaffe alene. Flere tilbud må bygges inn i konseptet for å få det til å gå rundt. Men vi har valgt å ikke være for puritanske – har man vilje til å satse på kaffe og tør å kalle seg en kaffebar så får vi leve med at det mange steder blir et litt for tynt inntektsgrunnlag.
Kaffebarene har betydd enormt mye for kaffens utvikling – ikke bare i Norge. Vi har fått baristaer som perfeksjonerer seg innen tilberedning. Vi har fått et større marked for små brennerier, og kundene – kaffedrikkerne – har fått enkel tilgang til kaffe av høy kvalitet. At interessen for kaffe har blitt så stor som den er skal kaffebarene ha sin del av æren for.Historisk har kaffehusene hatt en viktig sosial og samfunnsmessig betydning. Det er ikke tvil om at kaffebarene har bidratt i den urbane byutvikling, som en uformell og sosial møteplass både for kaffedrikkere og andre.
| År | Bedrifter | Sysselsetting | Omsetning (mill. kr) |
| 2002 | 43 | 199 | 84,9 |
| 2003 | 71 | 298 | 110,2 |
| 2004 | 82 | 367 | 145,2 |
| 2005 | 100 | 460 | 192,7 |
| 2006 | 114 | 568 | 237,3 |
| 2007 | 137 | 654 | 293,2 |
| 2008 | 133 | 687 | 328,4 |
| 2009 | 138 | 678 | 341,1 |
| 2010 | 151 | 721 | 374,1 |
| 2011 | 145 | 769 | 418,1 |
| 2012 | 175 | 882 | 500,9 |
| 2013 | 196 | 1187 | 609,4 |
| 2014 | 197 | 1274 | 675,8 |
Kilde SSB
