Alle innlegg av Norsk Kaffeinformasjon

Emballasje og oppbevaring

Oppbevar kaffen riktig

Brent kaffe er ferskvare og følsom for påvirkning. De gode smaks- og aromastoffene forsvinner raskt om du ikke oppbevarer kaffen på riktig måte.

Hvordan bør kaffen oppbevares?

Lys og luft er kaffens verste fiende. Vi anbefaler å oppbevare kaffen i lukket, lystett emballasje, tørt i romtemperatur. Gjerne kjølig om mulig. Bruk helst originalemballasjen, enten i en tett boks eller med klips for å hindre luft. Mange liker å helle kaffen fra posen og over i en boks, men da bør man vite at aromastoffene er flyktige og forsvinner raskt.

Bilde av kaffeboks

Hvordan påvirker lys og temperatur kaffen?

Direkte lys får brente kaffebønner til å eldes raskere. Det er ekstremt viktig å oppbevare kaffebønner mørkt og helst i tett boks. Er luften varm og fuktig, skjer også nedbrytningen raskere.

Har malingsgrad noe å si for oppbevaring av kaffe?

Jo finere kaffen er malt, desto mer overflate får den. Mange små korn gir mer overflate enn en hel bønne. Overflaten påvirkes av lys og luft, og nedbrytingen går raskere på finmalt kaffe enn grovmalt. Derfor holder også hele bønner lenger på ferskheten enn malt kaffe. Uansett malingsgrad så oppbevarer vi kaffen på samme måte, i lukket, lystett emballasje.

Hva er konsekvensen av feil oppbevaring?

I det øyeblikket man åpner posen, starter nedbrytingen. Kaffen mister smak og aroma, den «fader» eller forringes for hver dag. Gammel kaffe er ikke skadelig, men den smaker vondt.

Hvorfor forringes kaffen så fort?

Under brenningen dannes det et overtrykk av karbondioksid i bønnene. Overtrykket utlignes allerede etter 5-6 timer hvis ikke kaffen emballeres, og etter en ukes tid har ferskheten tapt seg merkbart.

Har emballasjen noe å si?

Det aller meste av kaffen som omsettes i Norge, er pakket i poser hvor luften er trukket ut og erstattet med karbondioksid- eller nitrogengass. Pakken ser ut som en halvveis oppblåst ballong, og er helt tett. Noe kaffe selges også i hermetiske bokser eller hardvakuumpakker.

Dessverre har ikke alle mindre kaffebrennerier slik pakkemetode, og da vil også holdbarheten være kortere. Er kaffen pakket i lufttett folie med enveis ventil vil kaffen kunne holde seg i flere måneder, men kjøper du kaffe i papirpose må den brukes med en gang. Se etter brennedato og forhold deg til kaffen som ferskvare.

Se holdbarhetstabell nedenfor.

Kan man fryse ned kaffebønner?

Ja, i prinsippet, men da må man bruke lufttett beholder, og det bør ikke være store mengder. Om man åpner beholderen og tar ut en mengde kaffe kan det komme kondens, noe som ikke er bra.

Det finnes en viss restfuktighet i kaffen, og disse molekylene vil utvide seg noe som kan ødelegge bønnestrukturen. For øvrig absorberer kaffe lukt fra andre matvarer, og både kjøleskap og fryser kan være problematisk i så måte.

Lagringstid

Kaffetype Emballasje Lukket pose Åpnet pose
Filter- og kokmalt Langtidspose 4–6 mnd 4–5 dager
Filter- og kokmalt Hardvakuumpakke 9 mnd 4–5 dager
Hele bønner Pose m/enveisventil 4–8 mnd 7–10 dager
Kaffetype Emballasje Lagringstid
Malt kaffe Uemballert 4–5 dager
Hele bønner Uemballert 7–10 dager
Kaffe og helse

Kaffe og helse

Det er foretatt en rekke studier av kaffens helsemessige effekter. Fakta og myter lever side om side. Mye informasjon er samlet på nettstedet Coffee & Health og i denne artikkelen finner du en del temaer som er særlig aktuelle når det gjelder kaffe og helse.

The Institute for Scientific Information on Coffee (ISIC) er en non-profit organisasjon som ble grunnlagt i 1990. ISIC er viet studier og formidling av vitenskap relatert til kaffe og helse.

Informasjonen er ment for helsepersonell og nedenfor finner vi et kort sammendrag med link til mer informasjon på http://www.coffeeandhealth.org

Vi henviser til hovedartikkelen på Coffee & Health i forhold til referanser i artiklene.

Innhold

BENHELSE
KREFT
HJERTEHELSE
KAFFE OG SANSENE
KAFFESAMMENSETNING OG NÆRINGSINFORMASJON
VÆSKEBALANSE
MAGE-TARM-FUNKSJON
LEVERFUNKSJON
MENTAL YTELSE
NEVRODEGENERATIVE SYKDOMMER
GRAVIDITET
SPORTSPRESTASJONER
TYPE 2-DIABETES

Benhelse

Benhelse, og spesielt benmineraltetthet, kan påvirkes av en rekke faktorer, blant annet kjønn, kosthold, fysisk aktivitet og eksponering for sollys1,2

En rekke metaanalyser har ikke antydet noen vesentlig sammenheng mellom koffeininntak og benmineraltetthet, selv om resultatene av undersøkelsene varierer noe3-7 For eksempel ble det påvist potensielt negative innvirkninger på benmineraltetthet i befolkningsgrupper med lavt inntak av kalsium. Noen undersøkelser har også antydet en sammenheng mellom kaffeforbruk og risiko for hoftebrudd, spesielt hos eldre kvinner4,5,7,9

Én undersøkelse har vurdert hvorvidt kaffe kan påvirke benmineraltettheten og antydet at det kan hindre opptak av næringsstoffer som kalsium og D-vitamin, som er avgjørende for benhelse. Uansett konkluderte den samme undersøkelsen med at selv om koffeininntak var forbundet med en liten reduksjon i bentetthet, innebar det ikke økt risiko for brudd10. Det er et klart behov for mer forskning for å trekke ytterligere konklusjoner.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) sin gjennomgang av koffeinsikkerhet, konkluderte med at et inntak på opptil 400 mg per dag fra alle kilder er trygt for de fleste voksne, med unntak av gravide kvinner, som anbefales å drikke mindre enn 200 mg per dag13. En kopp kaffe inneholder ca. 75 mg koffein.

Samlet sett er det ikke tilstrekkelig forskning til å trekke en tydelig konklusjon om koffeinets rolle i benhelse, og ytterligere forskning er nødvendig.

Innholdet ble sist redigert i mai 2018. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Kreft

I 2016 gjennomgikk International Agency for Research on Cancer (IARC) all tilgjengelig forskning om kaffe og kreft, herunder forskning som var publisert etter den opprinnelige gjennomgangen i 1991. De fant ingen klar sammenheng mellom inntak av kaffe og kreft, og i noen tilfeller fant de dokumentasjon på at kaffedrikking er forbundet med en redusert forekomst av visse krefttyper1. IARC klassifiserte derfor kaffe i gruppe 3 for stoffer som «ikke kan klassifiseres som kreftfremkallende for mennesker».

IARC konkluderte spesifikt med at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at det er forbindelse mellom kaffeforbruk og kreft i blæren, munnhulen, svelget, lungene, strupehodet, eggstokkene, magen, spiserøret, nyrene eller tykktarmen, eller med barneleukemi. 1. Data antyder at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeforbruk og økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen, brystene eller prostata1. Forskning antyder også at kaffedrikking er forbundet med redusert forekomst av kreft i leveren og livmorslimhinnen5.

Vitenskapelig forskning tyder alt i alt på at moderat kaffedrikking ikke er forbundet med økt risiko for å utvikle kreft, og det kan være forbundet med redusert risiko for visse krefttyper. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet sin gjennomgang av koffeinsikkerhet2.

Innholdet ble sist redigert i november 2017. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Hjertehelse

Hjerte- og karsykdommer (cardiovascular disease, CVD) er en samlebetegnelse for tilstander som påvirker hjertet og blodomløpet, herunder koronar hjertesykdom, hjerteinfarkt og slag. Alle disse tilstandene kan påvirkes av ulike risikofaktorer, blant annet blodtrykk, kolesterol, dilatasjon av blodårer og homocystein-nivåer.

Forskning på kaffeforbruk og CVD tyder på at et moderat inntak av kaffe, ca. 3–5 kopper per dag, kan redusere dødeligheten av CVD1-12. Et moderat kaffeforbruk kan defineres som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet sin gjennomgang av koffeinsikkerhet13.

Spesielt når det gjelder koronar hjertesykdom, antyder mange undersøkelser en preventiv effekt ved moderat inntak (3–5 kopper per dag), hvor forbindelsen ligner en U-formet kurve7,14-15. Forskning på sammenhengen mellom kaffeforbruk og slag tyder på at et moderat inntak har sammenheng med redusert risiko for slag, spesielt hos kvinner16-24.

Forskning på effekten av kaffeforbruk på atrieflimmer tyder på at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeforbruk og risiko for atrieflimmer, og et moderat kaffeforbruk kan forbindes med lavere risiko25-32. Sammenhengen mellom kaffeforbruk og blodtrykk er uklar, og undersøkelser rapporterer motstridende resultater. Virkningen ser ut til å være relativt liten, og ikke utelukkende avhengig av koffein33-42.

Når det gjelder kolesterolnivå, er tilberedningsmetoden den viktigste faktoren å ta hensyn til. Forsøk med filterkaffe viste så og si ingen effekt på serumkolesterol, mens inntak av ufiltrert kaffe kan øke nivåene av serumkolesterol 43-47. Virkningen på kolesterolnivåene er imidlertid forbigående43.

Flyt-mediert dilatasjon av brakialarterien er et mål på endoteldysfunksjon, og brukes til å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Et lite antall studier har vist en kortsiktig effekt av kaffeinntak på redusert gjennomstrømming48-50. I tillegg er det forskning som tyder på at et høyt kaffeinntak øker homocystein i blodet51-61. Ytterligere undersøkelser er nødvendig før man kan trekke konklusjoner.

Mye av forskningen på kaffeforbruk og hjerte- og karsykdommer har tatt for seg virkningen på friske deltakere, mens ytterligere arbeider har tatt for seg virkningen på pasienter med spesifikke sykdommer. Slik forskning gir verdifull informasjon om kaffedrikking i tilfeller av dårlig helse, og kan bidra til å forklare noen av variasjonene i resultatene fra epidemiologiske undersøkelser 62-68.

Mekanismene bak sammenhengene mellom kaffeforbruk og redusert risiko for slag, samt potensielle sammenhenger med risiko for koronar hjertesykdom, må undersøkes nærmere. Det er usannsynlig at koffein alene har ansvaret for de observerte virkningene17-56.

Innholdet ble sist redigert i januar 2019. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Kaffe og sansene

  • Aroma defineres som en duft, mens smak er den sansen som oppleves med tungen og beskriver følelsen av salt, søtt, surt og bittert. Smaksopplevelsen er en kombinasjon av både aroma og smak 1.
  • Et stort antall flyktige komponenter forbindes med smaksopplevelsen i kaffe, en mindre andel av disse er ansvarlige for kaffens aroma 5-8.
  • Eksperter definerer og beskriver kaffens aroma og smak, og genererer profiler som varierer i henhold til typen kaffebønne, geografisk sted, nivå av brenning og tilberedningsmetode 10,11.
  • Kaffedrikking gir en multisensorisk opplevelse som kan påvirkes ikke bare av kaffetypen, tilberedningsmetoden og eventuelle tilsetninger som melk, sukker og fløte, men også av miljøet, inkludert det man drikker av 14-19.

Les mer på coffeeandhealth.org

Kaffesammensetning og næringsinformasjon

Koffein er en kompleks forbindelse og sannsynligvis en av de mest undersøkte komponentene i kostholdet.

Generelt har et moderat forbruk av kaffe, tilsvarende 3–5 kopper per dag, vært forbundet med en rekke ønskelige fysiologiske effekter i vitenskapelig litteratur, og kan passe inn i et sunt, balansert kosthold og en aktiv livsstil 1.

Dette emnet gir de viktigste faktaene om kaffens sammensetning, som kommer fra de naturlige komponentene i kaffebønnene, og virkningene av brenne- og bryggemetodene på det endelige resultatet.

Les mer på coffeeandhealth.org

Væskebalanse

Studiet av kaffens, og spesielt koffeinets, virkning på væskebalansen kan deles opp i to atskilte områder: koffeininntak hos den generelle befolkningen og koffeininntak spesifikt under trening.

Svart kaffe inneholder 98,5 % vann 15. Forskning tyder på at moderat kaffedrikking bidrar til væskeinntaket og fører ikke til dehydrering eller tap av kroppsvæske 3-8. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) sin gjennomgang av koffeinsikkerhet14

Væske i kroppen er viktig: EFSA har konkludert med at årsaks- og virkningsforholdet mellom inntak av vann og opprettholdelse av normal fysisk og kognitiv funksjon, er fastslått 16. Selv om det er en viss indikasjon på en kortvarig vanndrivende effekt av koffeininntak, motvirker ikke dette effekten av væskeinntaket fra kaffedrikkingen 5. Å drikke koffeinholdig kaffe i moderate mengder kan derfor bidra til å opprettholde væskebalansen 3-8.

Forskning tyder også på at et moderat koffeininntak ikke bidrar til dehydrering under trening 10-14 og at det kan forbedre utholdenheten (EFSA). Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) bemerker i sin vitenskapelige uttalelse om koffein at koffeininntak ikke påvirker kroppstemperatur eller hydreringsstatus utover det som kan forventes fra selve treningen 14.

Innholdet ble sist redigert i mai 2017. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Mage-tarm- funksjon

Mage-tarmkanalen går fra munnen gjennom tykktarmen til endetarmen, og omfatter tilknyttede organer som er involvert i fordøyelsesprosessen, som galleblæren og bukspyttkjertelen 1.

Forskning på mage-tarmsykdommer som dyspepsi 2-6, gastroøsofageal reflukssykdom7-16, magesår 17,18 og gastritt18 har antydet at kaffe ikke er forbundet med utviklingen av disse sykdommene. Forskning tyder også på at kaffeinntak ikke forverrer symptomene hos dem som lider av disse tilstandene, når man tar hensyn til forstyrrende faktorer som BMI og røyking 2,8,10,13.

Undersøkelser tyder på at koffeininntak ikke øker risikoen for sår i tolvfingertarmen 19,20 og har ingen effekt på væskebalansen i dette området 21,22. Forskning tyder også på at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeinntak og sykdommer i tykktarmen, for eksempel diaré21,23, eller irritabel tarm 3,24,25. Forskning på organer forbundet med mage-tarmkanalen antyder at kaffeinntak er forbundet med redusert risiko for sykdom i galleblæren26,29, samt med lavere forekomst og progresjon av leversykdom30.

Når det gjelder kreft i hele mage-tarmkanalen, konkluderte International Agency for Research on Cancer (IARC) i sin rapport fra 2016 at det ikke er tilstrekkelig forskning til å antyde en sammenheng mellom kaffeinntak og kreft i munnhulen, svelget, strupehodet, spiserøret eller tykktarmen31. Data som IARC har gjennomgått, antyder også at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeforbruk og økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen31. Imidlertid klassifiserte IARC drikkevarer som ble konsumert ved svært høye temperaturer, definert som drikkevarer over 65 ° C, som «sannsynligvis kreftfremkallende for spiserøret hos mennesker».31

Innholdet ble sist redigert i mai 2018. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Gallestein

Forskning på sammenhengen mellom kaffeforbruk og utvikling av gallestein tyder på at det er en omvendt sammenheng mellom kaffeinntak og risikoen for symptomatiske gallesteiner, spesielt hos kvinner4-9,11-12.

Forskning på forekomsten av gallesteiner i sammenheng med inntak av kaffe i en mengde fra ingen til 4 eller flere kopper per dag tyder på at risikoen for å utvikle gallestein reduseres ettersom kaffeinntaket øker4-7,11. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets gjennomgang av koffeinsikkerhet.13

Koffein kan påvirke den omvendte sammenhengen mellom kaffeforbruk og utvikling av gallestein, ettersom den reduserte risikoen er observert med koffeinholdig kaffe, ikke koffeinfri kaffe5,6. Noen undersøkelser har antydet at koffein kan utløse sammentrekning av galleblæren, noe som igjen hindrer oppbygging av gallesteiner10; men ytterligere forsøk er nødvendige for å utforske disse mekanismene.

Innholdet ble sist redigert i mai 2017. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Leverfunksjon

Forskning antyder en omvendt sammenheng mellom moderat kaffeforbruk og risikoen for å utvikle en rekke leversykdommer inkludert kreft, fibrose og skrumplever. Moderat kaffeforbruk er vanligvis definert som 3-5 kopper per dag, basert på European Food Safety Authoritys gjennomgang av koffeinsikkerhet1.

Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) fant ingen klar sammenheng mellom kaffeinntak og kreft på noen deler av kroppen, og antydet at kaffedrikking faktisk kan bidra til å redusere risikoen for visse kreftformer, inkludert leverkreft2. Meta-analyser har antydet at kaffeforbruk kontra ikke noe kaffeforbruk er assosiert med opptil 40% risikoreduksjon av leverkreft (selv om dette er et doseavhengig forhold) 3-6.

Forskning antyder at kaffeinntaket er assosiert med redusert risiko for skrumplever 7,8, fibrose 9-11, kronisk leversykdom 7-10, 12, og for å utvikle Ikke-alkoholisk fettleversykdom 7,13-20. Forskning på pasienter med fremskreden hepatitt C-relatert leversykdom antyder også at regelmessig, moderat kaffeforbruk er assosiert med lavere progresjonshastighet for sykdommen 20-23.

Flere mulige mekanismer er under utredning for å hjelpe til for å forstå om, og i hvilken grad, koffein er assosiert med den omvendte forbindelsen mellom kaffeforbruk og disse leversykdommene: f. eks. ser den viktigste primære koffeinmetabolitten, paraxantin, ut til å undertrykke syntesen av CTGF ( bindevevsvekstfaktor) gjennom en kaskade av kontrollsykluser, som deretter bremser progresjonen av leverfibrose, skrumplever og leverkreft 10,24-26. Andre foreslåtte mekanismer inkluderer de anti-kreftfremkallende effektene av cafestol og kahweol 27, og mulige antivirale effekter av klorogensyrer og koffeinsyre 15.

Innholdet ble sist redigert i november 2017. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Mental ytelse

Sammenhengen mellom koffeinforbruk og en økning i årvåkenhet og ytelse er godt dokumentert 1-12. European Food Safety Authority (EFSA) har konkludert med at det er opprettet et årsaks- og virkningsforhold mellom 75 mg koffein (omtrentlig mengde i en vanlig kopp kaffe) og både økt oppmerksomhet (konsentrasjon) og våkenhet, hovedsakelig i situasjoner av «lav opphisselse» 1.

Effekten av koffein på mental ytelse strekker seg til andre situasjoner som krever årvåkenhet og konsentrasjon, for eksempel sikkerhet og ytelse under nattskift, nattekjøring og  jet lag 2,13-25. Koffeinforbruk har vært assosiert med redusert risiko for feil under arbeidstid på natten 15, samt redusert risiko for ulykke som oppstår under langvarig eller monoton kjøring 18-25. Koffeinforbruk kan også bidra til å løse problemet med søvntreghet (en følelse av tretthet etter en brå oppvåkning), og dette kan delvis forklare det hyppige valget av koffeinholdige drikker i forbindelse med oppvåkning 17.

Koffein har også vært assosiert med effekter på humør og reaksjonstid 2,26-29. Gjentatt inntak av 75 mg koffein (tilsvarer en kopp kaffe) hver fjerde time har vært forbundet med et mønster av vedvarende forbedring av humøret over dagen, spesielt hos utmattede mennesker26. Imidlertid kan høye inntak være assosiert med en økning i spent opphisselse inkludert angst, nervøsitet eller at man føler seg skjelven eller urolig 26. Noe forskning har også antydet at inntak av koffeinholdige drikker kan bidra til å lindre depressive symptomer eller beskytte mot depresjon 30-34.

Effekten av koffein i forhold til økt årvåkenhet kan også forårsake søvnproblemer hos noen individer, avhengig av mengden koffein som er inntatt gjennom hele dagen og genetisk sammensetning 35-40. Imidlertid kan koffeinavholdenhet bidra til å forbedre søvn i sammenheng med søvnkvalitet, og reduser tiden det tar å sovne 41,42.

Hjernekartleggingsteknologi antyder at de fysiologiske effektene av koffein ikke fører til en avhengighetssyklus 2,43,44. Selv om noen individer kan oppleve symptomer ved brå opphør av et regelmessig koffeininntak, er disse symptomene kortvarige og kan unngås helt hvis koffeininntaket reduseres gradvis 2,45.

Innholdet ble sist redigert i juli 2017. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Nevrodegenerative sykdommer

Forskning tyder på at et livslangt, regelmessig og moderat inntak av kaffe/koffein kan ha en innvirkning på fysiologisk, aldersrelatert kognitiv svikt hos kvinner, spesielt kvinner over 80 år5-23,76,77. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet sin gjennomgang av koffeinsikkerhet.78

Når det gjelder Alzheimers sykdom, viser forskningen en omvendt sammenheng mellom livslangt kaffeinntak og risikoen for å utvikle denne tilstanden28-37. Imidlertid er det nødvendig med flere undersøkelser, ettersom forskningen på dette området fortsatt er begrenset.  En rekke studier har antydet at koffein kan være involvert i den observerte virkningen38-43, men andre bestanddeler i kaffe, for eksempel trigonellin44-45 og polyfenoler46-47er også interessante.

Epidemiologiske studier antyder også en omvendt sammenheng mellom kaffeinntak og risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom50-64. Forskning tyder på at koffein kan være involvert i den potensielt forebyggende virkningen kaffeinntak har på Parkinsons sykdom57,65-68. Koffein kan spille en rolle ved å antagonisere A2A-reseptorer. Slike antagonister antas å ha nervebeskyttende egenskaper57,65-68.

Flere studier har også rapportert at kaffeinntak kan ha en beskyttende effekt på risikoen for slag71-75, spesielt hos kvinner72.

Innholdet ble sist redigert i mai 2017. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Graviditet

Kvalme, oppkast og nedsatt appetitt kan ofte oppstå tidlig i svangerskapet, noe som igjen kan føre til en reduksjon i kaffeinntaket og dermed koffeininntak fra kaffe. 1-4 Forskning tyder på at kvinner som opplever levedyktige graviditeter, har større sannsynlighet for å redusere koffeininntaket som svar på graviditetssignalet enn kvinner som spontanaborterer. Derfor kan redusert koffeinforbruk være en konsekvens av levedyktig graviditet4.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) har i sin vitenskapelige uttalelse om koffein konkludert med at gravide kvinner burde begrense koffeininntaket fra alle kilder til 200 mg per dag under graviditet5. Forskning tyder på at moderat koffeinforbruk på 200 mg / dag * ikke øker risikoen for reproduktive eller perinatale komplikasjoner 5. Denne konklusjonen er basert på prospektive kohortstudier som viser en doseavhengig positiv sammenheng mellom koffeininntak under graviditet og risikoen for uønskede fødselsvektrelaterte utfall (dvs. føtal vekstretardasjon, små nyfødte) 5. Forstyrrende faktorer som endringer i kosthold, røyking og feilaktig eller upresise vurderinger av eksponeringens varighet for koffein, gjør det likevel vanskelig å definere sammenhengen mellom koffein og reproduktiv helse1.

Forskning tyder på at kaffeforbruk ikke er forbundet med redusert fruktbarhet 1,6-10, for tidlig fødsel ,11-12 eller fosterdød 1; eller signifikant forbundet med medfødte misdannelser 13-19, selv om ytterligere undersøkelse er nødvendig for å bekrefte enhver foreslått tilknytning med medfødte misdannelser. Forskning på abort 10-16 og fostervekst 1,2,13,20 gir noen motstridende resultater, og ytterligere arbeid er nødvendig.

Mens en artikkel antyder at moderat (dvs. mindre enn 200 mg / dag) koffeininntak ikke ser ut til å være en vesentlig medvirkende årsak til spontanabort23, antyder en annen at koffeininntak på 300 mg / dag eller mer er forbundet med økninger i sen spontanabort, selv om forfatterne bemerker usikkerhet i graden av sammenheng24. En Cochrane Review konkluderte med at det ikke er tilstrekkelige data for å bekrefte eller tilbakevise effekten av koffeinavholdenhet på fødselsvekt eller andre graviditetsresultater31.

* En typisk kopp kaffe inneholder omtrent 75-100 mg koffein.

Innholdet ble sist redigert i august 2018. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Sportsprestasjoner

Forskning tyder på at koffein kan bidra til å forbedre fysiske prestasjoner både når det gjelder utholdenhetstrening og høyintensiv trening 1-12. Studier har vist at koffein forbedrer prestasjoner i utholdenhetstrening ( f. eks. aerob trening i idrett som varer mer enn fem minutter, slik som løping, sykling og roing). Det kan også knyttes til reduksjon i muskelsmerter 3-12. Forskning tyder også på at koffein kan hjelpe under kortvarig, høyintensiv (anaerob) trening, f.eks.hos idrettsutøvere som driver høyintensive øvelser og lagidrett. 3,11-13.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) konkluderte med at det er en sammenheng mellom koffeinforbruk og en økning i utholdenhetsprestasjoner, utholdenhetskapasitet og en reduksjon i den opplevde innsatsen eller anstrengelsen under trening20.

Selv om mye av forskningen er utført på trente idrettsutøvere, tyder studier på stillesittende mennesker og personer med lavere kondisjonsnivå at koffein kan forbedre ytelsen også hos de som ikke er trente idrettsutøvere21,22.

Koffein kan utøve sin effekt gjennom antagonisering av adenosinreseptorene i hjernen – en bane som fører til økt produksjon av adrenalin, noe som stimulerer energiproduksjonen og forbedrer blodstrømmen til musklene og hjertet 10,11. Koffein kan også modulere sentral utmattelse, en type utmattelse som forårsakes av nevrokjemiske endringer i hjernen i forbindelse med langvarig trening, og i sin tur påvirke opplevd anstrengelse, smerte og kraftnivå. Alle disse faktorene vil sannsynligvis føre til bedre prestasjoner 11,12.

Væske i kroppen er viktig: EFSA har konkludert med at et årsaks- og virkningsforhold er etablert mellom kostholdsinntaket av vann og opprettholdelsen av normal og fysisk kognitiv funksjon21. Selv om det er en viss indikasjon på en kortvarig vanndrivende effekt av koffeininntak, motvirker ikke denne effekten virkningen av væskeinntaket fra kaffedrikking 24-31. Å drikke koffeinfri kaffe i moderate mengder kan derfor bidra til å opprettholde tilstrekkelig væskebalanse24-31.

EFSA’s Scientific Opinion on the Safety of Caffeine konkluderte med at «enkeltdoser av koffein opptil 200 mg (ca 3 mg / kg kroppsvekt) fra alle kilder ikke øker sikkerhetsproblemer for den generelle voksenbefolkningen, selv om de forbrukes mindre enn to timer før intens fysisk trening under normale miljøforhold» 32.

Innholdet ble sist redigert i januar 2018. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Type 2-diabetes

Forskning tyder på at et moderat kaffeinntak har en betydelig statistisk sammenheng med redusert risiko for å utvikle type 2-diabetes1-19. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet sin gjennomgang av koffeinsikkerhet.18

Sammenhengen har vært studert i flere ulike befolkningsgrupper, og tilgjengelig forskning tyder på at et moderat inntak av kaffe er forbundet med lavere risiko for å utvikle type 2-diabetes, sammenlignet med inntak av null til to kopper per dag2,15-18. Sammenhengen er observert med både koffeinholdig og koffeinfri kaffe2,8,17.

Foreløpig mangler vi fortsatt en plausibel mekanisme som forklarer denne sammenhengen. Det er ingen klar enighet om en potensiell mekanisme, selv om observasjoner av gunstige virkninger av kaffekonsum på noen markører for subklinisk betennelse er interessante19.

Sammenhengen mellom kaffe-/koffeininntak og diabetes gjelder kun type 2-diabetes.

Innholdet ble sist redigert i oktober 2018. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Tilberedning

Slik lager du espresso

God espresso er ikke så vanskelig å lage, så lenge det gjøres riktig. Her er syv ting du må huske på, for å kunne tilberede den perfekte espressoen.

Espressomaskinen kommer opprinnelig fra Italia. Finmalt kaffe presses sammen (tampes) i en bajonett av metall med små hull i bunnen. Vannet presses gjennom kaffen med et konstant trykk på 9 bar. Vannet bør holde mellom 92 og 96 grader. Kjennetegn på vellykket espresso er et fint, jevnt gyllenbrunt skum på toppen, såkalt crema. Fargen skal være nøttebrun, gjerne med «tigerstriper».

  1. Les maskinens bruksanvisning nøye. Maskinen må få tid til å varmes opp før du starter!
  2. Når kvernen er riktig justert, males kaffen. Dosér ca 7-9 g kaffe for en enkel espresso i en ren filterholder (også kalt bajonett) til ca 30 ml væske.
  3. Press kaffen i bajonetten med et forsiktig trykk for å få en jevn overflate. Tamp deretter den finmalte kaffen tett sammen med ca 15 kilos trykk, slik at kaffen blir kompakt og kan yte jevn motstand når vannet presses gjennom. Øv gjerne på en vekt! Fjern kaffe som eventuelt ligger igjen på kantene av bajonetten, og sett den på plass.
  4. Sett den forvarmede koppen under bajonetten. Start maskinen. Tilberedningen av espresso skal ta mellom 22 og 28 sekunder.
  5. Dersom det skal lages to kopper, brukes tokopps-filteret og dobbel mengde kaffe. Som regel er det lettere å få til en fin crema på espressoen når man benytter tokoppsfilteret. Dette har sammenheng med hvordan vannet presses gjennom kaffen i bajonetten. Tilberedningstiden er den samme om det tilberedes enkel eller dobbel espresso.
  6. Kontroller at fargen på cremaen er røbrun, gjerne marmorert med dypere «tigerstriper». Server med det samme. Skal du lage espresso til flere personer, er det viktig at du serverer etter hvert som de blir ferdige. Espressoen skal drikkes umiddelbart.
  7. Bajonetten lar du stå i maskinen til neste kopp skal tilberedes. Slå ut den gamle «kaffe-pucken» og tørk vekk kafferester før du doserer en ny espresso i bajonetten. La det renne litt vann (flush) ut av gruppehodet før du setter på plass bajonetten med ny kaffe i – da fjerner du enkelt gamle kafferester, og du får tilgang til det vannet som holder en korrekt temperatur. Vi anbefaler ikke å skylle bajonetten i maskinens tevanssuttak eller gruppehode. Dette kan blant annet føre til at avløpet i maskinen over tid tetter seg.

Storhusholdning, Tilberedning

Espresso: Nødvendig utstyr

Aktuelle produkter og tilbehør for å lage espresso.

1. Kaffe

Det finnes en rekke kaffemerker – hvilket du bør satse på er en smakssak. 

Når du kjøper kaffe, er det viktig å sjekke holdbarhetsdatoen som er stemplet på emballasjen. Oppbevar kaffen mørkt og tørt, ideelt sett ved ca 15°C. Når du har åpnet emballasjen, må kaffen behandles som ferskvare. Hele bønner bør brukes innen en drøy uke.

Dette bør du være særlig oppmerksom på når du kjøper kaffen i løsvekt. Har kaffebønnene et oljelag på utsiden, kan det tyde på at kaffen er blitt gammel. Det er en god regel aldri å ha mer kaffe på kvernen enn det du trenger til dagens bruk.

2. Kvern

Det er først og fremst gjennom malingsgraden på kaffen at du bestemmer hvordan espressoen skal «renne», slik at du kan få frem det beste kaffeblandingen har å by på. Derfor er kvernen et like viktig verktøy som espressomaskinen.

Det finnes ingen faste regler for hvor fint eller grovt kaffen skal males. I første rekke er det tiden du bruker på å trakte en espresso som forteller om kvernen må stilles finere eller grovere. Ideell tilberedningstid er mellom 22 og 28 sekunder.

Ikke glem at kaffe er et levende produkt! Hvis været endrer seg, eller om et tomt lokale plutselig blir fullt av folk, må malingsgraden justeres fordi luftfuktigheten endres. Det er selvsagt at man sjekker malingsgraden hver gang man heller ny kaffe i kvernen. Hvor mye som skal doseres per kopp, avhenger av hvor sterk du vil ha espressoen. Normalt brukes 7-9 gram kaffe til en enkel espresso (25 – 30 ml), og 14-18 gram til en dobbel espresso (50 – 60 ml).

Renhold av kvernen er viktig og dette bør gjøres hver uke. Blir rester av malt kaffe liggende, vil den harskne og sette smak.

Knivene i kvernen slites gradvis ned. Gammel kaffe vil etterhvert bygge seg opp i kvernen og gi harsk smak. Følg kvernens bruksanvisning også når det gjelder intervall for knivbytte. Dette vil avhenge av type kvern og er knyttet opp mot hvor mange kilo som er kvernet. Er kvernen nedslitt blir ikke kaffen malt, men knust eller presset i stykker, slik at de eteriske oljene i kaffen brennes opp.

Vi anbefaler at man alltid har en god service-avtale, hvor også kvernen blir vurdert og nødvendige utskiftninger foretatt.

3. Espressomaskin

Uten espressomaskin – ingen espresso. Det finnes mange maskiner å velge mellom. Fra små manuelle til store helautomatiske. Du bør velge en maskin med en kapasitet som er tilpasset din forventede omsetning.

Den ideelle tilberedningstemperaturen er mellom 92 og 96°C.  Tilberedningstiden bør være ca 25 sekunder og mengden mellom 25 og 30 ml. Det er viktig at kaffens malingsgrad tilpasses slik at denne tiden oppnås. Daglig renhold av maskinen er også en forutsetning for et vellykket resultat.

4. Kopper

Espresso serveres gjerne i små kopper. Mange synes også det er flott å få espressoen servert i glass – da kan man til fulle nyte synet av kaffen og den vakre cremaen. Det er viktig at formen på koppen eller glasset har en innvendig U- eller eggeform, slik at kaffen kan renne jevnt ned og bidra til en fin og fyldig crema. Koppene/glassene bør være forvarmet og må være så tykke at de holder godt på varmen. En vanlig «norsk» espresso er på25-30 ml og koppen bør derfor romme dette med god margin.

De tradisjonelle cappuccinokoppene har en vid U-form og rommer normalt sett mellom 1,8 og 2,2 dl. Også disse koppene bør være tykke i godset så de holder på varmen. Andre kaffe- eller espresso- baserte melkedrikker, som caffè latte eller café au lait, serveres ofte i høye glass eller i bolle. Felles for koppene er at de bør forvarmes før servering. Dette gjøres enklest ved å sette koppene opp-ned på maskinenes varmeplate.

5. Annet tilbehør

Tamper: Når du skal tilberede en espresso, skal du presse kaffen jevnt og kompakt i filterholderen. Hvis du lager mange kopper hver dag, kan du fort bli sliten i arm og håndledd. En god, ergonomisk tilpasset arbeidsstilling er viktig for å unngå belastningsskader.

Støtmatte: En støtmatte gir mykt underlag for å unngå merker i disken eller å skade filterholderen når du tamper kaffen til en espresso. Man kan også plassere en støtmatte under grutboksen for å dempe lyden av slagene når du banker ut kaffen, samt unngå slitasje på benkeplaten.

Grutboks: Er espressoen riktig laget, får du en fast «hockey-puck» av kaffegruten i filterholderen. Grut-puck’en må slås ut av filterholderen, og til dette kan du benytte en egen grutboks, såkalt «knock-box».

Melkekanne: Til steaming av melk trenger du en melkemugge, helst i rustfritt stål – en såkalt «pitcher». Denne har riktig form som gjør det enklere å få til et riktig melkeskum.

Melketermometer: Når du trener på å steame melk, er det greit å benytte et melketermometer.

Opplæring

Selv om du investerer i god kaffe, god kvern og en espressomaskin, er du likevel ikke garantert å få en perfekt espresso. For å bli en dyktig barista må du øve, øve og atter øve. Sørg for at alle som skal betjene maskinene får grundig opplæring. De må lære å betjene kvernen riktig, dosere og tampe kaffen, og vurdere hvordan espressoen «renner». Først når du og dine kolleger behersker alt dette, kan dere møte kundene med en yrkesstolthet som gir tillit.

Arkiv, Trondheim Kaffefestival

En kaffe med E.C. Dahls Bryggeri

Trondheim Kaffefestival og NM i Kaffe foregår på E.C. Dahls Bryggeri. Hvorfor det? Har kaffe og øl noe felles?

Foto: Anne Reisch

E.C. Dahls Bryggeri er et av Norges eldste bryggerier og det største i denne delen av landet. Her treffer vi bryggerimester Wolfgang Lindell og hans makker bryggeriambassadør Kristian Berger. Det er tidlig fredag og de to har nettopp avsluttet ukas faste sensorikk-runde. Tester fra ukas ølproduksjon er smakt og analysert. Etter øl til frokost smaker det ekstra godt med litt kaffe.

Bilde fra bryggeriet EC Dahls i Trondheim
Bryggerimester Wolfgang Lindell (t. h.) og bryggeriambasssadør Kristian Berger

BÅDE KAFFE OG ØL HANDLER OM BALANSE

Det er ikke umulig at nest etter kaffebransjen så er forekomsten av aeropress og V60 høyest blant folk i bryggeribransjen. – Svært mange bryggere jeg kjenner er lidenskapelig opptatt av kaffe, sier Kristian. – Det er ikke så rart. Resultatet når man temperaturbehandler kaffebønnene eller maltet gir mange assosiasjoner til hverandre. Røster du maltet så hardt at det gir mørke brent-aromaer så vil det påvirke sødmen og fruktigheten i ølet. Det samme gjelder jo for brenning av kaffebønner. Wolfgang er glad i de smakene som oppstår under røsting av malt, og mener de ofte kan minne om de aromaene man finner i kaffe. – Ikke minst er kaffe i seg selv et smaksbegrep vi ofte bruker på mørkt malt. Noe man for eksempel finner i porter og stout. Kristian reiser seg og finner fram en flaske sterk porter de har kalt Gullvåg og skjenker i noen glass. Og jovisst, i et mangfold av smaker plukker vi lett opp kaffe. Mørkbrent kaffe kombinert med mørk sjokolade og noe kakao. Deilig!

ET NABOLAG MED KAFFERØSTERI OG BRYGGERI

Bilde av ølflaskeE.C. Dahls Bryggeri er et åpent bryggeri som inviterer publikum inn på besøk. De tilhører den delen av ølbransjen som gjerne deler sin kunnskap, i likhet med hva vi ønsker å gjøre på Trondheim Kaffefestival. Bryggeriet holder til på Lademoen i Trondheim, kun et steinkast fra Kjeldsberg Kaffe. Kjeldsberg spiller en viktig historisk rolle for E.C. Dahls. Etter bryggeriets grunnlegger Erich Christian Dahls død i 1882 ble bryggeriet etter syv år solgt til fire Trondheimsfamilier, hvorav Kjeldsberg var en av dem. – Lokalmiljøet er viktig for alle bryggeri. En av våre flaggskip heter Ramp Pale Ale og er en hyllest til våre naboer La-mo- Rampen, forteller Wolfgang. – Kreative godtfolk, alt fra musikere og malere til restauratører og altså kaffebrennere. Og det er ikke bare Kjeldsberg. Du vet Tony fra Jacobsen og Svart startet sin brenning rett opp i gata her? Kristian begynner å le. – Folk som bor mellom oss og Kjeldsberg er avhengig av vindretningen for hvordan dagen deres faller ut. Blåser vinden slik at de kjenner kaffelukta fra Kjeldsberg blir det en arbeidsom dag. Kommer vinden i retning fra oss derimot…

GLEDER SEG TIL TRONDHEIM KAFFEFESTIVAL

Wolfgang og Kristian gleder seg til festivalen. De har blitt godt kjent med hva Trondheim har å by på av brennere og baristaer. Nå blir det en mulighet å bli bedre kjent med resten av landet. – Vi liker å tro at Trondheim er den mest sentrale ølbyen i Norge, sier Kristian. Og det er nesten så jeg har lyst å si dette om kaffebyen Trondheim også. Noen favoritter, spør vi. Mange, svarer Wolf diplomatisk. Kristian fremhever Preben Oosterhof fra Dromedar. – Han lærte meg å drikke god kaffe. Dessuten må jeg få si at jeg ikke kan dra til Oslo uten å stikke innom Supreme Roasworks. Hysterisk bra! Bærtørket Etiopia derifra er på høyde med de beste ølopplevelsene. Nesten. E.C. Dahls Bryggeri kommer til å være åpent for folk som kommer til festivalen og det planlegges ulike event som vil bli beskrevet i programmet. Besøkende kommer garantert til å treffe på både Wolfgang og Kristian, og de vil gjerne slå av en prat om både kaffe og øl. Over en kaffe eller en øl. Til syvende og sist handler øl og kaffe om det samme, sier bryggerimesteren; – Gleden med å treffe bra folk over et brygg.

Bilde fra EC Dahls Bryggeri

E.C. DAHLS BRYGGERI

  • Etablert i 1856 og er dermed Norges nest eldste bryggeri.
  • Holder til på Lademoen i Trondheim.
  • Åpent bryggeri med omvisninger, kurs og eget serveringsted.
  • Bygget om i 2016 og har siden brygget mer enn 50 ulike øl.
  • Mest kjente brygg er Bolt IPA, Ramp Pale Ale og Dahls Pils.
  • Samarbeider tett med Brooklyn Brewery, New York.
Rengjøring

Kaffen smaker bedre med rent utstyr

Selv en god kaffemaskin kan lage dårlig kaffe dersom den ikke er skikkelig rengjort!

Besk og bitter kaffe skyldes ofte urenheter innvendig i trakteren, espressomaskinen eller serveringskannen. Når det gjelder trakteren, danner det seg et belegg fra kaffe og vann som setter bismak på kaffen og som etter hvert tetter igjen de tynne vannrørene i trakteren.

Kaffe inneholder fettstoffer som sammen med humus i vannet, gir avleiringer alle steder den kommer i kontakt med utstyret. Kaffepartikler som setter seg fast i filter, rør og pakninger, harskner og avgir negative smaksstoffer til kaffen. Derfor er det viktig at alle beholdere og hele maskinen rengjøres, både innvendig og utvendig.

Bruk riktig rengjøringsmiddel. Såpe, klor og syntetiske vaskemidler bør være bannlyst fordi de setter smak. Glem også gamle kjerringråd om bakepulver og edikk for å rense trakteren!

I stedet bør du bruke Clean Drop, et effektivt basisk rensemiddel som ikke setter smak etter skylling. Produktet skal være å finne i alle landets dagligvarebutikker – eller du kan kjøpe Clean Drop rensemiddel i vår nettbutikk. Vi anbefaler at du renser trakteren hver 14. dag.

I enkelte deler av landet er det en del kalk i vannet. Kalken avleires rundt elementet i trakteren, og du risikerer at maskinen ikke yter full effekt. I så fall kan det være nødvendig med avkalkning. For å fjerne kalkbelegget må du benytte et syrebasert middel som for eksempel Clean Drop avkalkingsmiddel; Descaler / Anti Calc.

For å fjerne avleiringer fra fettstoffene i kaffen og humus i vannet, trenger du en basisk oppløsning. Vi anbefaler Clean Drop produkter.

Har du lyst til å lære mer orm Clean Drop kan du laste ned vår brosjyre eller besøke  Clean Drop sin hjemmeside.

Link til brosjyre om renhold av kaffeutstyr
Last ned brosjyre!
Tilberedning

Slik lager du cappuccino

Cappuccino er en drikk laget av espresso, varm melk og melkeskum. Den klassiske oppskriften tilsier like deler espresso, varm steamet melk og fløyelsaktig melkeskum.

1.  Lag espresso direkte i en forvarmet cappuccinokopp.

2.  Når man trener på å steame melk, kan man benytte et melketermometer for å overvåke oppvarmingen. Vær oppmerksom på at temperaturen som vises på termometeret er litt forsinket, slik Bilde av melkesteamer og termometerat den reelle temperaturen på melken er noen grader varmere. Vi anbefaler å stenge steamkranen når termometeret viser litt over 60°C.

Termometeret må aldri overstige 70°C. Da vil melken lukte og smake ubehagelig (risgrøt-lukt). Du hører en økende brumming rett før melken blir for varm. En cappuccino skal drikkes så å si med en gang.

«Blås ut» vannet som ligger i steam-armen før du starter. Tappes ikke denne vannmengden ut, blir melken utvannet.

Bilde av mann som steamer melk3.  Fyll melkekannen litt under halvfull med kald melk, og tre kannen inn på steam-armen til sprayhodet kommer rett under overflaten på melken. Skru på steamen og før sprayhodet ut mot kanten av kannen slik at melken roterer i kannen. Samtidig hører du en «hvislende» lyd. Skummet vil dannes fra kjøleskap-kald melk til ca 45°C, og du ser at melken stiger i kannen. Ved ca 45°C fører du sprayhodet inn mot midten av kannen og litt ned (nærmere bunnen). Fortsett å varme melken til den holder rundt 60°C.

4.  Skummet skal bli fløyelsmykt kompakt og fyldig.

5.  Tørk umiddelbart av alle melkerester på steam-armen med en fuktig klut. Skru på steamen et par sekunder for å blåse ut innvendige melkerester.

6.  Hell melkeskummet forsiktig over kaffen slik at melkeskummet legger seg fint i koppen og det dannes en mørk kaffering ytterst langs kanten.

7.  Servér straks. La gjesten selv få tilsette sukker og krydderdryss.

Les også: Caffè latte & cappuccino

Tilberedning

Slik bruker du en presskanne

Presskanne, French Press, Cafetière à Piston, Coffee Plunger – kjært barn har mange navn.

Bilde av presskanneDet finnes en rekke modeller i markedet. Presskannen ble patentert av den italienske designeren Attilio Calimani i 1929. 
Her hjemme ble Bodums variant veldig populær på 80- og 90 tallet. Den danske kjøkkenvareprodusenten overtok en klarinettfabrikk i Normandie i 1982 hvor en forholdsvis ukjent presskanne kalt Chambord ble produsert. Etter hvert ble  Bodum Chambord en stor suksess som lever godt den dag i dag.

Bruk av presskanne er en variant av trekkemetoden, hvor all kaffen er i kontakt med vannet hele tiden.

Malingsgrad

«Presskannemalt» er definert som
en egen malingsgrad i Norge. Den er grovmalt, men noe finere enn kokmalt. Ved grovere eller finere malingsgrad justeres bryggetiden.

Bryggetid

Dersom du benytter filtermalt kaffe skal trekktiden være 4-5 minutter, og om du velger kokemalt skal den være 6-7 minutter.

Dosering

Styrken på kaffe er en smakssak, men vi anbefaler minimum 60 gram per liter vann.

60 gram per liter

3 kopper 3 dl vann 18 gram kaffe
4 kopper 4 dl vann 24 gram kaffe
8 kopper 8 dl vann 48 gram kaffe

70 gram per liter

3 kopper 3 dl vann 21 gram kaffe
4 kopper 4 dl vann 35 gram kaffe
8 kopper 8 dl vann 56 gram kaffe
Slik gjør du
  • Forvarm presskannen. Er den av glass taper den raskt varme.
  • Kok opp friskt vann.
  • Ha i kaffe og halvparten av vannet og rør rundt for å fukte all kaffen.
  • Hell i resten vannet.
  • Sett på stemplet i øvre stilling. Sørg for at helletuten er lukket.
  • La kaffen trekke i 4 – 6 minutter avhengig av malingsgrad
  • Press stemplet sakte ned og server kaffen.
Tips

Ved litt finere malingsgrader vil det være en utfordring med sedimenter i kaffen. Om du ønsker kaffen filtrert, så er det egne filtere å få kjøpt. Enkelte skummer også av toppen før stemplet skyves ned.

Arkiv

NM i Slappa Trondheim 2015

Trondheim: Robin André Larsen (25) var uslåelig avslappet i hengekøya etter en kopp kaffe og vant delfinalen under NM i Slappa i Trondheim onsdag med en hvilepuls på 48.

– Jeg er egentlig litt rastløs av meg, og drikker heller ikke særlig med kaffe, så for meg var dette både kjempeartig og overraskende, smilte delfinalevinneren, som fikk med seg kaffetrakter og reise til Oslo og NM-finalen på Aker Brygge, i gevinst.

– Jeg skal nok teste ut kaffetrakteren, men prøver å unngå å bli hekta av kaffe om morgenen før jeg går på jobb, forteller Robin André, som jobber som bakermedarbeider i Trondheim og starter arbeidsdagen klokken seks.

Kaffehyllest i solskinn

Høstens jakt på årets mest avslappede kaffedrikker fortsetter. Norges uoffisielle mesterskap i Slappa er en hyllest til kaffepausen, og samler for niende året på rad voksne og unge kaffeglade til kamp om den laveste pausepulsen.

Onsdag ble andre delfinale arrangert på Trondheim Torg. Strålende solskinn, en rekke kaffeaktiviteter og kaffeservering av norsk baristamester Tore Øverleir, sørget for at publikum og deltakere strømmet til.

Jan Skilbrei tok andreplass med en hvilepuls på 53 i finalen, mens Magnus Gotfredsen ble treer etter å ha blitt målt til 54 i kaffepuls.

I lørdagens finale i Oslo møter trondheimsvinneren Robin André blant annet bergensvinner Aleksander Malde, som mandag vant delfinalen med en kaffepuls på 49.

Viktig kaffepause

Kaffepausen er viktigere enn mange kanskje tenker over, sier leder Marit Lynes i Norsk Kaffeinformasjon, som står bak årets mest avslappende mesterskap.

– En god kaffepause kan være et enkelt, men virkningsfullt botemiddel mot stress. Ved å legge bort jobben og fokusere på å nyte kaffen i fem minutter, blir du både avslappet og fokusert. Så selv om kaffe har en oppkvikkende effekt, kan en ordentlig kaffepause redusere stress, sier leder Marit Lynes i NKI.

Alle kan delta

Etter delfinalen i Trondheim avsluttes årets Slappa-NM med selve NM-finalen på Aker Brygge i Oslo lørdag 19. september.

NM i Slappa er for alle, og deltakere opp til 82 år har vært med tidligere år. Det eneste du trenger å gjøre er å møte opp, nyte en valgfri kopp kaffe, legge deg noen minutter i hengekøya mens en sykepleier måler hvilepulsen din.

– Dette er et morsomt og uhøytidelig mesterskap og en hyllest til kaffepausen. NM i Slappa arrangeres for niende år på rad og samler hvert år deltakere i hundretall. Det er utrolig hyggelig at stadig flere synes det er gøy å delta, sier Lynes.

Fjorårets NM-vinner var Cathrine Hoelstad fra Nesodden med en hvilepuls på 49.

Smoothies

Fersken

Ferskensmoothie med kaffesmak
  • 8 kaffeisbiter
  • 2 dl kaffe
  • 2 ss vaniljeis
  • 3 halve fersken
  • Litt fersk peppermynte
  • 1-2 ts sukker

Fremgangsmåte

  • Alle ingredienser has i en blender og kjøres til en jevn masse
  • Tilbered sterk kaffe 70g/l som du søter med litt hvitt sukker og fryser ned i isposer

Smoothies basert på kaffeisbiter

  • Det er stor forskjell på kvaliteten på isbiter, noen er svært ”tørre” mens andre er ”våte” – dette er avgjørende for hvor fast eller flytende drikken blir
  • Er drikken for fast kan dette justeres ved å tilsette mer væske i form av kaffe evt vann
  • Er den for flytende kan det brukes mer is
  • Kaffeisbiter lager du av sterk kaffe 70g/l som du søter med litt hvitt sukker og fryser ned i isposer