Alle innlegg av Bjørn Grydeland

Aktuelt, Handel og forbruk

Er kaffen egentlig så dyr?

Kaffeprisene har vært flittig omtalt det siste året. Rene krigstyper er brukt i media om galopperende kaffepriser på vei inn i himmelen. Men hva koster egentlig en kopp kaffe, og hvordan kommer den ut når vi sammenligner med et utvalg andre varer?

Fra forbrukerens perspektiv skal vi ikke underslå realitetene. Alt har steget i matvarebutikkene, også kaffen. Når noe dobler seg, så er det ikke så rart at reaksjonene kommer. Kaffe er en populær vare og kaffeprisene er svært synlige for kundene.

Hva koster en kopp kaffe?

To av Norges meste populære kaffemerker, Evergood og Friele Frokost, følger hverandre i pris. Det kan variere noen kroner fra kjede til kjede, av og til er den ene på tilbud. Vi har tatt utgangspunkt i prisene hos Meny 5.2.2026. Da kostet en pose Evergood Classic Filtermalt 250 gr 76,90 kr. Det gir en kilopris på 307,60 kr. Uken etter finner du kanskje samme kaffe 40% billigere.

Med en anbefalt dosering på 60 gr per liter får du 16,7 liter kaffe fra én kilo malte kaffebønner. Det gir 111 kopper om vi beregner 1,5 dl per kopp.  Prisen per kopp blir 2,78 kr.

Er det dyrt? La oss sammenligne med et lite utvalg andre varer hos dagligvarekjeden Meny samme dato.

En kopp kaffe koster 2,78 kr

Prisen på en pose Evergood filtermalt 250 gr var 76,90 kr. Det gir en literspris på 18,42 kr og en pris per kopp på 2,78 kr.

Et glass melk koster 3,34 kr

En flaske lettmelk kostet 22,30 kr. Det gir en literspris på 22,30 kr og en pris per kopp på 3,34 kr. Du får litt mer enn et 4/5-dels glass melk (83%) for prisen av en kopp kaffe.

Et glass Imsdal-vann koster 6,86 kr

En halv liter Imsdal på flaske kostet 23,50 kr. Det blir en literspris på 47 kr og et glass med 1,5 dl koster 6,86 kr. Du får 2/5-dels glass (40%) for en kopp kaffe.

Et glass applesinjuice koster 7,94 kr

En liter appelsinjuice fra Cevita kostet 54,90 kr. Et glass kommer på 7,94 kr. Du får drøyt 1/3-dels glass (35%) for en kopp kaffe.

Et glass energidrikk koster 8,97 kr

Energidrikker med koffein er populært blant yngre forbrukere. En halv liter Monster koster 29,90, noe som gir en literspris på 59,80 kr. Et glass koster da 8,97 kr. – mer enn 3 ganger så mye som en kopp kaffe?

VarePrisLiterprisPris 1,5 dl
Evergood filter 250 gr76,9018,422,78 kr
Lettmelk 1 l22,3022,303,34 kr
Vann, Imsdal 0,5 l23,5047,006,86 kr.
Appelsinjuice 1 l54,9054,907,93 kr
Energidrikk Monster, 0,5 l29,9059,808,97 kr

Hva med andre nytelsesmidler?

Sjokolade havner i gruppen «nytelsesmidler», som kaffe, mens bær defineres som «næringsmiddel». Uansett, hvor mye sjokolade eller bær for man for prisen av en kopp kaffe?

VarePrisKiloprisSammenlignet med kaffe
Blåbær 125 g37,90303,203 bær
Melkesjokolade 200 gr64,50322,501 snau rute
Bringebær 125 gr49,90399,201,8 bær

En snau rute for prisen av en kopp kaffe

En plate 200 gr. Freia melkesjokolade kostet 64,50 kr. Den består av 24 ruter, og en rute koster 2,69 kr.

Tre blåbær for en kopp kaffe

Et beger store blåbær på 125 gr. inneholder 35 bær. Det gir en stykkpris på 1,10 kr, noe som tilsvarer 2,5 bær for en kopp kaffe. Er bærene små får du selvsagt flere bær for en kopp kaffe.

Under to bringebær for en kopp kaffe

Et beger bringebær på 125 gr. kostet 49,90. I begeret vi sjekket var det 25 store bær, og prisen per stykk var 2 kr. Du får altså 1,4 bær for en kopp kaffe.

Vi undervurderer arbeidsinnsatsen

Mange betrakter kaffeen som «massevare», en slags standardisert, generisk og prisstyrt handelsvare. Dette springer ut av et grunnleggende misforhold mellom den faktiske arbeids- og ressursinnsatsen i produksjonsleddet og den enkle, billige og tilgjengelige formen råvarene har når de møter forbrukeren. Dette gapet er både økonomisk, kulturelt og historisk.

Produksjonen skjer langt fra forbrukermarkedene, ofte i land med helt andre økonomiske og sosiale forhold enn vi er vant til.

Kaffe ble tidlig integrert i globale handelsstrømmer som billige kolonivarer. Denne mentaliteten henger fortsatt igjen i prisforventningene. Dette gjelder ikke bare for kaffe. Masseproduksjon, store handelsvolumer og fokus på pris per kilo har gjort råvarene til generiske produkter i forbrukerens øyne. Vi taper synet av menneskelig innsats og produktene mister identitet.

Bildet er imidlertid mer nyansert. Det skjedde store endringer fra begynnelsen av 2000-tallet. Fokus på råvare, opprinnelse og foredling fikk fotfeste. Stadig flere verdsetter kaffe av høy kvalitet med tydelig identitet. Bonden og det arbeidet som utføres på gård eller kooperativ er en sentral del av produktet. Denne måten å betrakte kaffe på, har funnet veien til dagligvarehandelen, og er ikke bare tilgjengelig for spesielt interesserte.

Om lag 5000 kaffebær går med til en kilo ferdig brent kaffe. De skal plukkes, sorteres, foredles, pakkes, transporteres og brennes. Nyt din kaffe med respekt for råvaren og alt arbeidet som ligger bak!

Bærekraft

Fremtiden er regenerativ

Menneskeskapte prosesser ødelegger jordsmonnet raskere enn det greier å fornye seg. Jorda er forurenset og mangler liv, hvis den ikke allerede er forsvunnet som følge av erosjon eller nedbygging.

Et pessimistisk anslag, men slik omtales ofte tilstanden på planeten vår. En tredjedel av landområdene er alvorlig forringet, og fruktbar jord går tapt med en hastighet på 24 milliarder tonn i året, ifølge en FN-støttet studie. 

Livet på jorda er avhengig av et sunt jordsmonn. Forskere har snakket om sviktende jordhelse lenge. Noen bruker ord som jordtrøtthet; at plantene ikke vokser uansett hvor mye stell de får. Mange etterlyser et skifte bort fra destruktivt intensivt jordbruk.

Regenerativ praksis

Begrepet «regenerativ» summer i ørene våre. Det kan beskrives som en overordnet praksis med systemer og tanker som går utover bærekraft. Begrepet brukes innenfor forretningsutvikling, design, byggepraksis og landbruk. Det handler om å reparere, fornye og revitalisere, ikke bare minimere skader.

For landbruk handler det om å forbedre og gjenoppbygge økosystemer. Her er noen prinsipper:

  • Jordhelse: Bygge opp humus og organisk materiale for å lagre karbon og holde på vann.
  • Biologisk mangfold: Integrere skyggetrær, busker og vekstrotasjon for å styrke økosystemet.
  • Naturlige gjødselsmetoder: Kompostering og bruk av dekkvekster fremfor kunstgjødsel.
  • Sosiale forhold: Ivareta bønders kunnskap, rettigheter og økonomiske trygghet.

Hva med kaffeproduksjon?

Kaffeproduksjon innebærer dyrking og høsting ved å utnytte jordas ressurser. På den måten blir vi en del av den globale landbrukssektoren. Diskusjonen om regenerativt landbruk er høyaktuell også for kaffebransjen.

Kaffeindustrien er sterkt utsatt for klimaendringer, jorderosjon, tap av biologisk mangfold og urettferdige økonomiske strukturer. I møte med disse utfordringene blir regenerativt landbruk stadig mer aktuelt – ikke bare som en miljøvennlig tilnærming, men som en strategi for å sikre fremtidens kaffeproduksjon.

Kaffe dyrkes ofte i monokulturer, noe som gjør plantasjene sårbare for sykdommer, skadedyr og klimavariasjoner. Regenerative metoder kan motvirke dette:

  • Skogslandbruk: Ved å plante kaffe under trær skapes skygge, mikroklima og leveområder for fugler og insekter. Dette gir bedre jordhelse og mer stabile avlinger.
  • Karbonbinding: Trær og jord med høyt organisk innhold binder karbon, noe som kan gjøre kaffeproduksjon til en del av klimaløsningen.
  • Vannforvaltning: Regenerativ praksis bidrar til bedre infiltrasjon av regnvann og redusert erosjon, spesielt i bratte kafferegioner.
  • Økt kvalitet: Kaffe dyrket under skygge kan utvikle rikere smaksprofiler, noe som gir høyere pris i markedet.
Kaffeplanter vokser i skyggen blant trær og bananplanter.

Kritiske perspektiver

«Regenerativt» har blitt kaffeindustriens nye favorittrend. Bransjen omfavner begrepet og moteordet preger diskusjonene på messer og ulike fora. Kanskje bruker enkelte selskaper begrepet i markedsføringen uten at praksisen faktisk fører til vesentlige miljøforbedringer.

Det er ingen grunn til å argumentere mot regenerativt jordbruk, men det finnes kritiske perspektiver som er viktig å ha med. Det gjelder kostnader og avkastning, agronomiske utfordringer og ulike sosiale og politiske aspekter. Her er noen synspunkter:

Høye kostnader og lav kortsiktig avkastning
Overgangen til regenerativ praksis krever investeringer i tid, kunnskap og utstyr. Mange små kaffebønder, særlig i Latin-Amerika og Øst-Afrika, har ikke økonomisk margin til å bære inntektsnedgangen i overgangsperioden.

Manglende insentiver
Markedet belønner i liten grad de som bruker regenerativ praksis. Uten støtteordninger eller premiumpriser er det vanskelig å forsvare endringene økonomisk. Mange småbønder lever allerede på små marginer og trenger støtteordninger, opplæring og tilgang til markeder som verdsetter regenerativt dyrket kaffe.

Karbonbinding overvurderes
Mange studier peker på at estimatene for hvor mye karbon jorda faktisk binder, ofte er usikre eller midlertidige. I kaffeområder kan karbonbindingen reduseres ved intens erosjon eller ved tørke.

Konkurranse mellom trær og kaffeplanter
I skyggebaserte systemer (en regenerativ praksis) kan trær konkurrere med kaffeplantene om vann og næring, spesielt i tørre områder, og føre til lavere avlinger.

Arbeidsintensitet
Regenerativ praksis krever mer manuell arbeidskraft, som ofte faller på småbønder og familier. Dette kan forverre arbeidsbelastningen, særlig for kvinner og eldre bønder.

Urettferdig byrdefordeling
Mens kaffebønder forventes å implementere nye jordbruksmetoder, er det ofte de store multinasjonale kjøperne og merkevarene som får miljøgevinstene og markedsføringsfordelene.

Manglende kunnskap og støtte
Regenerativt jordbruk krever lokal kunnskap og opplæring. Mange bønder mangler kunnskap eller får tilstrekkelig tekniske støtte for å gjøre overgangen på en trygg måte.

Eldgammel jordbrukspraksis
– Skaper denne bevegelsen meningsfull endring, eller pakker den rett og slett eldgamle praksiser inn i ny trenddrevet forkledning – og generer enda mer partiske sertifiseringer og revisjonstiltak?

Det spørsmålet stiller Sarah Charles i en artikkel i Coffee Intelligence, som drøfter og stiller en del interessante spørsmål knyttet til regenerativt landbruk.

– Småbøndene som var pionerer for denne urfolkspraksisen risikerer å bli satt på sidelinjen av trender og sertifiseringer, sier Sarah Charles.

– I de senere årene har regenerativt landbruk fanget oppmerksomheten til både industrigiganter og små aktører. Appellen ligger i den helhetlige tilnærmingen, som ikke bare tar sikte på å minimere skade, men også å gjenopprette økosystemer.  

Små, avsidesliggende produsenter har imidlertid praktisert regenerative metoder i generasjoner. Ursula Münster ved Universitetet i Oslo leder et tverrfaglig forskningsprosjekt kalt Menneskeskapt jord. I forskningsmagasinet Apollon peker hun på hvordan lokalsamfunn i India har bevart tradisjonelle måter å drive jorda på.

– De ble aldri en del av den grønne revolusjonen: monokultur, utstrakt bruk av kunstgjødsel, sprøyting og vanning. For disse bøndene har jorda et guddommelig aspekt ved seg. Bøndene bryr seg om jorda, tar vare på den og sørger for et rikt liv av ulike arter.

Slik er det over hele verden, urfolkssamfunn har praktisert bærekraftige jordbruksmetoder lenge før de ble stemplet som «regenerative».  Disse bøndene forstår den gjensidige avhengigheten mellom jord, vann og biologisk mangfold fordi levebrødet deres er avhengig av det.  

Sertifiseringer

Rainforest Alliance introduserer nå sin nye standard for regenerativt jordbruk i kaffesektoren. Standarden fokuserer på fem hovedområder: jordhelse, klimamotstandskraft, biologisk mangfold, vannforvaltning og levekår for bønder. 

Rainforest Alliance har begynt å rulle ut standarden på gårder i Brasil, Costa Rica, Mexico og Nicaragua, og de første sertifiserte produktene med et nytt merke vil dukke opp i 2026. Etter hvert vil regenerative produkter utvides til andre avlinger som sitrus, kakao og te.

– For bedrifter gir det å anskaffe sertifisert regenerativ kaffe en mulighet til å styrke forsyningskjeden og demonstrere fremgang i forhold til ESG-forpliktelser*. Merket gir forbrukerne en tydelig indikator på påvirkning, og hjelper dem med å ta informerte kjøpsbeslutninger, uttaler Rainforest Alliance.

Det finnes innvendinger mot sertifisert kaffe. Lav gevinst for bøndene, begrenset miljøeffekt og byråkrati er noen. Mange småskalaprodusenter vil se på en ytterligere sertifisering med skepsis. Ordningene belønner de som har råd til å tilpasse seg de nyeste kravene, samtidig som småbrukerne som har praktisert bærekraft hele tiden, blir etterlatt.  Problemstillingen er ikke ny. 

For sluttkundene, enten de er miljøbevisste forbrukere eller store virksomheter med klare miljø- og bærekraftsmål, er sertifisering kanskje det eneste verktøyet de har når de skal foreta såkalte grønne innkjøp.

* ESG er en forkortelse for Environmental, Social and Governance (miljø, sosiale og forretningsetiske forhold). 

Bærekraft

Bærekraft i den globale kaffebransjen

Den globale kaffebransjen står overfor en rekke utfordringer, hvor særlig klima- og miljøendringer er sentrale. I tillegg påvirkes produksjon, forsyning og priser av sosiale og politiske forhold, handel, valuta og transport.

Omtrent 125 millioner mennesker verden over er avhengige av kaffe som inntektskilde. Samtidig som etterspørselen øker, reduserer klimaendringene arealet som egner seg for kaffeproduksjon. Skal vi fortsatt kunne nyte kaffekoppen vår, er det nødvendig med omfattende endringer i hele verdikjeden.

Kaffe er en av verdens mest omsatte råvarer, og produksjonen har betydelig innvirkning på miljø, økonomi og sosiale forhold. Kaffeplantene er svært sårbare for klimaendringer, og mange tradisjonelle dyrkingsområder står i fare for å bli uegnet i fremtiden.

I tillegg er mange kaffeproduserende land preget av sosiale og økonomiske utfordringer, ofte forsterket av politisk ustabilitet. I flere tiår har lave kaffepriser gjort produksjonen ulønnsom for mange småbønder, som ofte lever under fattigdomsgrensen. Dette har, i mange områder, ført til fraflytting fra landsbygda og manglende rekruttering til næringen.

Internasjonale kaffeorganisasjoner og aktører innen både produksjon og handel har lenge hatt disse problemene på agendaen. Bærekraftige løsninger krever tiltak gjennom hele verdikjeden. Det er publisert en rekke rapporter og analyser, og temaet diskuteres aktivt i bransjefora verden over.

Kaffebønder må tilpasse seg et endret klima, mens leverandører og importører – også i Norge – må etterleve stadig strengere krav til åpenhet og bærekraft. Lover og reguleringer er etablert, både fra EU og norske myndigheter, og flere vil komme.

Flere aktører i den norske kaffebransjen er allerede godt i gang med initiativer knyttet til miljø og bærekraft – enten på selvstendig grunnlag eller i samarbeid med internasjonale partnere. Arbeidet som legges ned i dag er avgjørende for at kaffeproduksjonen skal være økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig også i fremtiden.

Aktuelt, Brenning, Kaffebrennerier

Norsk kaffeinnovasjon når nye høyder

Oslo-baserte ROEST skalerer opp med P3000 og vinner prestisjepris på USAs største kaffemesse.

ROEST – et teknologiselskap med base i Oslo – skaper for tiden store bølger i kaffeverdenen. Siden mars har de lansert ikke bare én, men to nye kaffebrennere: sin første produksjonsbrenner, P3000, samt en oppgradert versjon av deres prisvinnende prøvebrenner, L100 Ultra. I april ble P3000 kåret til «Best New Product» under Specialty Coffee Association Expo 2025 i Houston – verdens største bransjearrangement for kaffe. Med dette befestes både ROESTs og Norges sterke posisjon innenfor den internasjonale kaffeindustrien.

P3000 ble kåret til «Best New Product» under SCA Expo 2025

Bak ROEST står Trond og Sverre Simonsen fra Kristiansund. Sverre er sivilingeniør fra NTNU, mens Trond er siviløkonom. Prosjektet startet som en masteroppgave, der planen var å lage en kaffebrenner for hjemmemarkedet. Etter en demonstrasjon for Tim Wendelboe og Morten Wennersgaard høsten 2013, gikk diskusjonen over på prøvebrennere, hvor det hadde skjedd lite utvikling de siste 50 årene. Etter en grov produktskisse sikret de etablererstøtte gjennom Innovasjon Norge, og fikk produsert prototype 1.

VEKST OG SUKSESS

P3000 har vært et ekte hjertebarn for gründerbrødrene og har vært under utvikling i fem år. Per i dag, før første produksjonsserie er klar, har ROEST nesten 100 ordre, med et potensielt inntektsnivå på over 30 millioner kroner. Siden oppstarten i 2014 har ROEST solgt over 2000 enheter av sin prøvebrenner og oppnådd over 150 millioner kroner i omsetning siden 2019. Selskapet har holdt seg lønnsomme gjennom både pandemien og dagens krevende marked. Med denne veksten har Roest også tiltrukket seg internasjonal ekspertise, og har i løpet av de siste to årene flyttet tre ansatte (med både familier og kjæledyr!) til Oslo. I motsetning til mange maskinvarebedrifter som outsourcer produksjonen, designes og monteres ROEST sine kaffebrennere fortsatt i Norge – med full kontroll på kvalitet og detaljer. Over halvparten av salget går direkte fra Norge til kunder over hele verden.

STOR ANERKJENNELSE

Selv om ROEST fortsatt er et ukjent navn for mange her hjemme, har selskapet oppnådd stor anerkjennelse i den internasjonale kaffeverdenen. I dag regnes kaffebrennerne fra ROEST som gullstandarden innen prøvebrenning – en metode der små mengder grønne kaffebønner (50–200g) brennes for å evaluere kvalitet og ta innkjøpsbeslutninger. Nesten alle store navn i kaffeindustrien har investert i en ROEST – og selskapet jobber i dag med flere store internasjonale aktører for å bytte ut hele flåter av prøvebrennere. 

Brenneriet Kaffa i Oslo har tatt i bruk P3000

Den nye P3000 er utviklet for små og mellomstore brennerier, og kombinerer automasjon, presisjon og konsistens – alle kjennetegn på ROESTs ingeniørdrevne tilnærming. Maskinen gjør det enklere for nye aktører å komme i gang med egen produksjon, og gir brennerier over hele verden mulighet til å brenne bedre, smartere og mer konsekvent – med norsk teknologi i sentrum. For mange betyr dette at de kan brenne kaffe i eget lokale, og servere ferskere og bedre kaffe enn noen gang før. Det er gode nyheter – enten du er barista, brenner eller bare elsker en god kopp kaffe.

– Neste gang du drikker en skikkelig god kopp kaffe, håper jeg du tar et øyeblikk til å tenke på hvordan den ble til. Bak hver kopp ligger en hel verdikjede av håndverk – fra gården til brenningen. I ROEST er vi stolte av å være en del av den prosessen, og av å hjelpe brennere med å få frem det beste i hver bønne», sier Trond Simonsen, gründer og daglig leder i ROEST.

Produksjonen er i gang

P3000 brenner 1–3 kilo grønn kaffe av gangen, ved hjelp av over 20 sensorer for full automasjon. Maskinen er utviklet for å levere presisjonsbrenning i høyt volum – på minimal plass.  

Prøvebrenneren L100 Ultra

P3000 er nå kun tilgjengelig som bestillingsvare, med et begrenset antall enheter i produksjon i år. Prøvebrenneren L100 Ultra kan også bestilles og begynner å sendes ut i løpet av sommeren. For mer informasjon om P3000 eller andre produkter fra ROEST, besøk www.roestcoffee.com.

Om ROEST

ROEST Coffee er et teknologiselskap med en visjon om å hjelpe kaffebransjen over hele verden med å oppnå konsistente resultater – gjennom effektiv, pålitelig og avansert teknologi. Selskapet ble grunnlagt i 2014 i Norge og er dedikert til å forbedre både kvaliteten i koppen og effektiviteten i arbeidsflyten. Med en kombinasjon av vitenskapelig presisjon og elegant design leverer ROEST maskiner som skaper pålitelige, konsistente resultater.

Handel og forbruk

Forbruket av kaffe i Norge

Norge er i verdenstoppen når det gjelder kaffeforbruk i forhold til folketallet. Kun finnene drikker mer enn oss. Men hvor mye drikker vi egentlig? Og hvordan har utviklingen vært over tid?

Tabellen nedenfor viser utviklingen i per capita-forbruket fra 1965 til i dag, altså hvor mye kaffe vi konsumerer «per hode» i befolkningen.

Grunnlaget for tallene er import- og befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, samt NKI-medlemmers innrapporterte omsetning.

Tallene viser forbruket i kilo råkaffe. Med råkaffe menes kaffe som ikke er brent. All kaffe som importeres til Norge, enten brent, pulver eller konsentrater, regnes om til fellesnevneren råkaffe for å få sammenlignbare tall. Råkaffe legges til grunn for all internasjonal beregning av per capita-forbruk av kaffe.

*Omregningsfaktor for brent kaffe i Norge er fra og med 2017 satt til 1,19 i tråd med internasjonal standard.

Nedgang i forbruket

Den tiden hvor hver nordmann i snitt konsumerte mer enn 10 kg kaffe per år ser ut til å være forbi. Det går sakte, men sikkert nedover, og vi vil trolig ligge på 8-tallet i dette tiåret.

Det er flere mekanismer som påvirker forbruket, men det er en interessant motsetning mellom de tallene som kommer fram gjennom importstatistikken og det vi finner gjennom den årlige kaffeundersøkelsen. Her er det ingen ting som tyder på at folk drikker færre kopper daglig eller har sluttet å drikke kaffe.

Noen forklaringer er lette å få øye på:

Det går mindre kaffe i utslagsvasken. Utviklingen innen single-serve (en-koppsløsninger) både hjemme og på arbeidsplasser medfører mindre svinn.

Innvandring til Norge har endret befolkningssammensetning. I 2025 er 17,3% av befolkningen innvandrere, mer enn 965 000 personer. 230 000 er norskfødte med innvandrerforeldre, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Mange av disse har andre kaffevaner og mange kommer fra kulturer hvor kaffe ikke er så viktig.

Kaffe er ikke i like stor grad enerådende i sosiale situasjoner. Fortsatt er det vanlig å servere kaffe når det kommer gjester, eller i møter på jobben, men det går også fint å tilby noe annet. Å tilby et glass vann var ikke helt akseptabelt tidligere, men går let fint i dag.

Les mer

Det norske folks kaffevaner

Kaffeimporten til Norge

Aktuelt, Handel og forbruk

Kaffeimporten til Norge

Mesteparten av kaffen som importeres til Norge kommer som råkaffe eller grønne bønner. Norske brennerier sørger for at kaffen brennes slik norske forbrukere ønsker det.

Netto import 2024 var 42 587 150 tonn «råkaffe» i 2024.

Tallene fremkommer på basis av importstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, samt NKI-medlemmers innrapporterte omsetning. 

Brent kaffe inkludert kapsler/pods, instant og kaffekonsentrat blir omregnet til råkaffe for å få sammenlignbare tall. Råkaffe legges til grunn for all internasjonal beregning av per capita forbruk av kaffe.

Les mer Forbruket av kaffe i Norge

Medlemmer av Norsk Kaffeinformasjon står for 84 % av importen.

OMSETNING MEDLEMMER NKI (2024)Sum kilo
Brent kaffe omregnet til råkaffe30 702 458
Kaffekonsentrat/instant omregnet til råkaffe5 090 662
TOTALT35 793 120

Hvor kjøper vi kaffen fra?

Importstatistikk for 2023 (kg råkaffe koffeinholdig):

 LAND202220232024
Brasil13 828 10213 772 90512 358 484
Colombia10 041 3758 603 1837 113 806
Guatemala1 831 7431 552 0691 739 445
Peru1 098 335862 5321 282 570
Kenya1 311 6661 249 9931 102 328
Honduras328 586924 148609 648
Costa Rica847 657852 382442 426
Nicaragua524 905327 930389 346
Etiopia245 892186 916212 963
India218 338186 047193 535
Vietnam236 613297 58085 272
Mexico167 41343 20067 617
Papua New-Guinea19 32817534 498
Tanzania1 91130 62232 397
Rwanda47 40544 77522 277
Djibouti17 496
Panama210109 780
Uganda11 6645 7168 208
Burundi22 6357 9706 957
Spania2 6648 3355 908
Bolivia5 6003 1725 197
Arabiske emirater1 6172 876
Argentina1 325
Cuba71941 217
Jemen1020
Guinea61782
USA58150756
Kongo47460465
Thailand429206446
Ecuador426394
Kina19842360
Venezuela354
Den Dom. Republik299255
Madagaskar10078183
Myanmar60180
Puerto Rico42355
Jamaica3416
Tyrkia26715
Sri Lanka402715
Filipinene615212
Malaysia2
  
Total31 019 08429 117 06725 750 886

Kaffebrennerier

Kaffebrennerier i Norge

Interessen for kaffe har økt jevnt og trutt, og bare på fem år har antall brennerier nesten doblet seg. Nedenfor finner du en oversikt over kaffebrennerier i Norge.

Oslo

Fuglen Coffee Roasters
St. Hallvards gt. 33, 0192 Oslo

Hibi Kaffe
Jens Bjelkes gate 9A, 0562 Oslo

Kafeteros
Nordahl Bruns gate 15, 0165 Oslo
Telefon: 92 60 24 49

Kaffa AS
Enebakkveien 117, 0680 Oslo
Telefon: 22 19 20 90

Kaffebrenneriet AS
Grønlandsleiret 32, 0190 Oslo
Telefon: 22 46 13 90 

Lille Oslo Kaffebrenneri
Markveien 58, 0550 Oslo
Telefon: 23 65 31 90

Lippe Coffee Roastery
Rosenholmveien 6, 1252 Oslo
Telefon: 40 00 57 59

Maridalen Brenneri
Sørbråtveien 36, 0891 Oslo
Telefon: 920 93 527

Norð Brenneri
Tvetenveien 162, 0671 Oslo
Telefon: 23 39 48 11

Solberg & Hansen AS
Enebakkveien 125, 0680 Oslo
Telefon: 23 03 68 20

Supreme Roastworks
Thorvald Meyers gate 18 A, 0555 Oslo
Telefon: 22 71 42 02

Tim Wendelboe AS
Tøyengata 29c, 0578 Oslo
Telefon: 400 04 062

Åpent Brenneri
Maridalsveien 87, Bygg 7, 0461 Oslo
Telefon: 98695758

Akershus

Joh. Johannson Kaffe AS
Treveien 6, 1540 Vestby
Telefon: 23 11 77 00

Pals Kaffe AS
Billingstadsletta 38, 1396 Billingstad
Telefon: 66 77 05 00

Black Cat Kaffe og Tehus
Grini Næringspark 8D, 1361 Østerås
Telefon: 22 06 29 90

Den Gyldne Bønne
Ringeriksveien 187, 1339 Vøyenenga
Telefon: 67 18 05 10

Romerike Kaffebrenneri
Eikekroken, Skedsmokorset
Telefon: 407 20 018

Su Casa Coffee
Midtveien 181, 1458 Fjellstrand
Telefon: 465 43 739

Nandi Coffee AS
Ovarenna 24, 1900 Fetsund
Telefon: 400 50 626

Gjettum Mikrobrenneri
2026 Gjettum 
Telefon: 412 18 181

Mountain Roast Artisan Coffee
Høvikveien 22E, 1363 Høvik
Telefon: 906 82 677

Buskerud

 La Crema Kaffe
Austadgt. 41, 3043 Drammen
Telefon: 477 46 779 

Roasteriet
Nedre Eikervei 8, 3045 Drammen
Telefon: 32 89 93 32

Kjemhus Kaffebrenneri
Bakkevegen 7, 3628 Veggli
Telefon: 452 47 023

Hringariki Kaffebrenneri
Koksrudveien 4, 3530 Røyse
Telefon: 414 07 856

Scandinavian Alps
Skogvegen 34, 3560 Hemsedal
Telefon: 99 48 38 10

Østfold

Øst Kaffekompani
Spinneriveien 20, 1632 Gamle Fredrikstad
Telefon: 452 70 771

Røverkaffe
Storgata 32, 0101 Fredrikstad
Telefon: 90682219

Takelund Kaffebrenneri
St. Marie gate 76, 1706 Sarpsborg
Telefon: 401 08 712

Ørje Kaffebrenneri
Hammerveien 12, 1870 Ørje
Telefon: 930 25 175

Vestfold og Telemark
Crema Kaffebrenneri AS
Råstadveien 186, 3239 Sandefjord
Telefon: 33 42 87 87 

Håndverkeren Kaffebrenneri
Kongensgate 17, 3211 Sandefjord
Telefon: 91 37 35 36

Ild og Bønner
Skiens gate 18, 3912 Porsgrunn
Telefon: 472 88 794

Kragerø Kaffebrenneri
Helleveien 21, 3770 Kragerø
Telefon: 410 03 153

Farstad & Co
Kverndalsgata 8, Skien
Telefon: 486 00 335

Rjukan Brenn og Brygg
Mælandsgate 15, 3660 Rjukan
Telefon: 404 50 566

Innlandet
Balke Kaffe
Elgfaret 55, 2335 Stange
Telefon: 451 56 060

Mjøsen Kafferøsteri
Torggt. 13, 2317 Hamar
Telefon:

Lillehammer Kaffebrenneri
Industrigt. 31 C, 2619 Lillehammer
Telefon: 969 08 350

Kaffi
Håmmålvollveien 178, 2550 Os I Østerdalen
982 59 326

Skogen Kafferøsteri
Nuggursvegen 268, 2219 Brandval

Tingnes Kaffebrenneri
Telefon: 410 07 709

Agder
Torungen Kaffe
Postboks 115, 4801 Arendal
Telefon: 900 35 534

Mukasa Kaffebrenneri
Vikaveien 16, 4817 His
Telefon: 90 21 21 90

Cemo AS
Birkedalsveien 26, 4640 Søgne
Telefon: 38 16 66 20

Southern Coffee
Birkedalsveien 26, 4640 Søgne
Telefon: 920 47 845

Carlos’ Coffee
Skibåsen 35 D, 4636 Kristiansand S
Telefon: 99 22 86 15

Tiara Kaffebrenneri
Rådhusgt. 4, 4611 Kristiansand
Telefon: 941 92 498

Corado Coffee Roasters
Doneheia 74A, 4516 Mandal
Telefon: 485 00 849

Austad Kaffibrenneri
Gamle Austadvei 120, 4580 Lyngdal
Telefon: 47 60 25 86

Rogaland

Rogaland Kaffehus
Halvorstraen 56, 4077 Stavanger
51 59 80 20

Stavanger Kaffebrenneri AS
Oddahagen 36, 4031 Stavanger
Telefon: 51 80 09 86

Kokko Kaffebar og Brenneri
Østervåg 43, 4006 Stavanger
Telefon: 971 78 143

Klinkenberg Kaffebrenneri
Klinkenberggata 18, 4008 Stavanger
Telefon: 

Kafferøst AS
Jernbanegata 13, 4340 Bryne
Telefon: 476 01 621

Austrått Kaffebrenneri
Strandgata 7 4307 Sandnes
Telefon: 98 21 25 14

Ngopi Kaffebrenneri
Goemyr 23, 4324 Sandnes
Telefon: 997 29 938

Mocca Egersund
Storgaten 29, 4370 Egersund
Telefon: 986 66 040

Nistad Kaffebrenneri
Skjoldavegen 5, 5525 Haugesund
Telefon: 405 13 616

Myksvoll Mikrobrenneri
Røyslandsfeltet 45, 4387 Bjerkreim
Telefon: 416 69 151

Drøse Kaffi 
Torggata 2, 4365 Nærbø
Telefon: 990 46 893

Bøllefrø
Skippergata 7, 4328 Sandnes
Telefon: 470 11 370

Jæren Kaffi Glede AS
Hetlandsgata 9, 4344 Bryne

Vestland
Jacobs Douwe Egberts Norge AS
Midtunhaugen 6, 5224 Nesttun
Telefon: 55 92 66 00

Bergen Kaffebrenneri AS
Kong Christian Frederiks plass 4, 5006 Bergen
Telefon: 920 13 469

Straffekaffe, Bjørgvin Fengsel
Olav Bjordals veg 63, 5111 Breistein
Telefon: 55 25 11 90

Yalla yalla kaffe
Bjørndalsstølen 2a, 5170 Bjørndalstræ
484 96 373

Voss Kaffi
Kleivavegen 576, 5706 Voss
Telefon: 461 84 070

Merand Kaffe
Lekvemogata 12 B, 5700 Voss
Telefon: 47 16 47 09

Sognefjord Kaffibrenneri
Fjørevegen 22, 6856 Sogndal
Telefon: 970 90 778

Møre og Romsdal
Patrick Volckmar AS
Freiveien 8, 6511 Kristiansund
Telefon: 71 67 97 97

Jacu AS
Parkgata 18 A, 6003 Ålesund
Telefon: 99 72 88 02

Precious Bean Roasters
Legemarka 28, 6030 Langevåg
Telefon 90 85 89 16

Fjellbrent Kaffebrenneri
Øvre Åsen, 6320 Isfjorden
Telefon : 40 54 55 21

Roald Kaffebrenneri
Nordstrandfjørå 3, 6050 Valderøya
Telefon: 934 02 302

Muren Kaffebrenneri
Sollida 3 B,  6103 Volda
Telefon: 906 52 059

Trøndelag
Kjeldsberg Kaffebrenneri AS
Båtsmannsgata 1, 7042 Trondheim
Telefon: 73 60 02 00

Storm Kaffe
Jarleveien 8, 7041 Trondheim, Norway
Telefon: 966 44 333

Pala Kaffebrenneri
Nardoveien 10, 7043 Trondheim
Telefon: 907 42 362

Langøra Kaffebrenneri
7506 Stjørdal
Telefon: 41 53 03 01

Polar Bear Coffee Roasters
Søndre gate 27, 7010 Trondheim
Telefon: 900 909 89

Jacobsen og Svart
Brattørgata 4, 7010 Trondheim
Telefon: 908 26 046

Nordland
Handelsstedet Forvik AS
8977 Vevelstad
Telefon: 98 48 40 00

Kaffebrenneri Brent
Sigerfjordveien 288, 8406 Sortland
Telefon: 413 55 538

Bønner i byen AS
Notveien 9c, 8013 Bodø
Telefon: 755 77 877

The Coast Coffee
Hamnholmveien 42, 8764 Lovund
Telefon: 46842408

Keans Beans
Midnattsolveien 1778, 8315 Laukvik
Telefon: 486 12 535

Munin Coffee Roasters
Nytorget 5, 8622 Mo i Rana
Telefon: 994 03 386

Troms og Finnmark

Heimbrent
Ropnesvegen 82, 9107 Kvaløya, Norway
Telefon: 911 62 180

Jørgensen Kaffebrenneri
Yrkesskoleveien 20, 9510 Alta
Telefon: 932 82 124

Kaffekiin
Sentrum 18, 9151 Storslett
Telefon: 973 42 696

Senja Roasters AS
Tranøyveien 3935, 9392 Stonglandseidet
Telefon: 458 60 569

Aktuelt

Her er Kaffelandslaget 2025

Byens Tak på Youngstorget i Oslo var fylt til randen av entusiastiske kaffefolk etter tre dager med kaffekonkurranser på UMAMI Arena. Jubelen stod i taket da årets norgesmestere i kaffekunst ble kåret.

– Dommerne har sagt sitt, poengsummer er finregnet og nå sitter vi igjen med et sterkt kaffelandslag som nå skal ut og forsvare Norges ære i VM. 

Det sier Marit Lynes, nasjonal koordinator for arrangøren Specialty Coffee Association Norway, og daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon. Hun er ellers strålende fornøyd med arrangementet og legger til at bedre rammer rundt et slikt mesterskap er vanskelig å finne.

Vinnerne ble offentliggjort på «The Barista After Party» på Byens Tak i Oslo torsdag 20. mars. 

Resultater Barista finale 

  1. Erlend Wessel-Berg, Sellanraa Bok og Bar
  2. Eirik Pedersen, Kaffemisjonen
  3. Iver Oknes, Kaffeforeninga
  4. Synne Fersum, Slabberas
  5. Martin Lee Thomson, Papegøye
  6. Thea Gvalia, Fuglen Coffee Roasters

Erlend skal delta i World Barista Championship, Milano, Italia, 17. – 21. oktober.

Resultater Brewers finale

  1. Andreas Harestad, Drøsen Kaffibar og Micro.Kaffi
  2. Aurora Børnes, Hedmarktoppen FHS
  3. Ole Kristian Bøen
  4. Erlend Wessel-Berg, Sellanraa Bok og Bar
  5. Stine Haugland, Kaffebrenneriet
  6. Marcus Theodor Hansen

Andreas skal delta i World Brewers Cup, Jakarta, Indonesia, 15. – 17. mai

Resultater Roasting finale

NM i Kaffebrenning (Coffee Roasting Championship) foregikk hos rRebel Coffee Works, Oslo, 5. – 7. mars. 

  1. Simo Kristidhi, Solberg & Hansen
  2. Nadia Durdova, Pals Kaffe
  3. Ludvik Bonna Hopstock, Fuglen Coffee Roasters
  4. Kjell Harry Lyngaas, Polar Bear Coffee Roasters
  5. Pär Ljungdell, Solberg & Hansen
  6. Trude Skjold Løken, Kaffa

Simo skal delta i World Coffee Roasting Championship, Houston, USA, 25. – 27. april.

Resultater Cup Tasting finale

  1. Damian Bialek, Tim Wendelboe
  2. Rakel Pettersen, Pust Kaffebar
  3. Trude Skjold Løken, Kaffa
  4. Lene Elisabeth Eide, Kaffebox

Damian skal delta i World Cup Tasters Championship, Geneve, Sveits, 26. – 28. juni.

Kort om vinnerne

Erlend Wessel-Berg (27) ble norgesmester i Brewers Cup første gang i 2019. Han har tidligere 2. plass i Klassisk Barista fra 2023 og 2024 og 3. plass i Brewers Cup 2023. Han er nettopp ferdig med en master i astrofysikk og har i flere år jobbet på Sellanraa Bok og Bar i Trondheim ved siden av studiene. Erlend benyttet kaffe fra Colombia, brent av Manhattan Coffee Roasters i Rotterdam.

Erlend Wessel-Berg Foto: Linn Kristin Tryggestad

Andreas Harestad (23) vant NM 2024, og gjentar suksessen fra i fjor. Andreas kommer fra Bryne og jobber på kaffebarene Drøsen og Micro.Kaffi. Kaffen under «Open» var en bærtørket, anaerob fermentert typica fra Finca Solida i Equador. Kaffen er brent av Onyx Coffee i Rotterdam. Andreas brygget på Hario V60 under NM.

Andreas Harestad. Foto: Linn Kristin Tryggestad

Simo Kristidhi (50) er tilbake på tronen. Etter fire strake NM-titler fram til 2022, har han på nytt vunnet norgesmesterskapet i kaffebrenning. Han har kommet blant de ti beste i hvert VM han har deltatt i, med en andreplass som sitt beste internasjonale resultat. Simo jobber som produksjon- og logistikksjef hos Solberg & Hansen.

Simo Kristidhi. Foto: Klaudia Koldras-Flinik/rRebel

Damian Bialek (30) tok en imponerende seier med 8 av 8 rette i finalen og raskeste tid. Han har vært barista i Polen i flere år, og jobber nå som som barista og kaffebrenner hos Tim Wendelboe. Han går en god skole – Tim Wendelboe er vår eneste verdensmester i Cup Tasting.

Damian Bialek. Foto: Norsk Kaffeinformasjon

Coffee in Good Spirits

På UMAMI Arena ble det også arrangert NM i Coffee in Good Spirits i samarbeid med Norsk Bartenderforening. Coffee in Good Spirits forener bartender- og baristafaget, hvor oppgaven er å kombinere kaffe og alkoholholdige drikker på en innovativ måte. Her får vi ikke bare tradisjonell Irish Coffee men unike cocktail-kombinasjoner. I den innledende runden skal deltakerne lage en varm og en kald kaffedrikk med alkohol. Deltakerne står fritt til å komponere egne drinker. I finalen tilberedes en Irish Coffee og en alkoholbasert varm eller kald drink. Irish Coffee lages med klassiske ingredienser, og valgfri Whisky. Drinkene vurderes i forhold til smak, aroma, visuelle kvaliteter og generell presentasjon. Kaffe til drikkene kan produseres med valgfri bryggemetode. 

De tre beste:
Aron Grønås
Ole Øystein Reinholdsen
August Rosenlund Kvam

Aron Grønås Foto: Heidi Henriksen

Les mer om NM i Kaffekunst på SCA Norway.

Norske verdensmestere

Robert Thoresen, 2000 World Barista Championship
Tim Wendelboe, 2004 World Barista Championship
Tim Wendelboe, 2005 World Cup Tasters Championship
Odd-Steinar Tøllefsen, 2015 World Brewers Cup
Audun Sørbotten 2015, World Coffee Roasting Championship

Om konkurransene

Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk samt signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum 1 shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser. Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe. 

Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen går gjennom to runder før finalen, en såkalt «Compulsory» hvor alle deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt. Deretter en «Open Service» hvor det skal lages tre individuelle brygg av kaffe man selv har valgt. Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.

Cup Tasting er en morsom konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som identifiserer flest ulike på kortest mulig tid vinner. Norgesmesteren skal representere Norge i World Cup Tasters Championship. Tim Wendelboe ble verdensmester i 2005.

Aktuelt, Events

NM i Kaffekunst 2025

Kaffe-NM 2025 arrangeres 18. – 20. mars på UMAMI Arena på Lillestrøm. I tre dager skal Norges beste baristaer konkurrere om NM-titler på landets største møteplass innen mat og drikke.

På programmet står Barista Championship, Brewers Cup, Coffee in Good Spirits og Cup Tasters Championship. I tillegg blir det avholdt en såkalt Latte Art Throwdown. 

NM i Kaffebrenning (Coffee Roasting Championship) foregår hos rRebel Coffee Works, Oslo, 5. – 7. mars.

– Vi har igjen gleden av å ønske NM i Kaffekunst velkommen til oss. NM i Kaffekunst er en naturlig og spennende del av alle konkurranser på UMAMI Arena, sier Torill Engelberg, direktør UMAMI Arena.

På UMAMI Arena avholdes en rekke andre konkurranser som Pizza Champion Cup, Nordic Sushi Cup, Bartender of the Year og NM Community Catering.

Torill Engelberg ønsker velkommen til UMAMI Arena. Foto: Nova Spektrum

Program

Tirsdag 18. mars
Brewers Cup (open service)
Coffee in Good Spirits

Onsdag 19. mars
Brewers Cup (compulsory)
Barista Championship (semifinale)
Cup Tasting Championship, innledende runder
Latte Art Throwdown

Torsdag 20. mars
Finaler Barista Championship
Finaler Brewers Cup
Semifinaler og finale Cup Tasting Championship

Vi kan vanskelig finne en bedre arena å arrangere NM på, sier Marit Lynes. Foto: Sjo og Floyd

– Det er fantastisk å arrangere NM på UMAMI Arena hvor hele serveringsbransjen møtes, og alt fra maskinleverandører og brennerier er representert. Vi møter med andre ord hele verdikjeden i Norge, sier Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon og nasjonal koordinator for SCA Norway.

– Det er fremdeles mange som ikke er kjent med det store mangfoldet vi har i norsk kaffebransje. Om lag 90 kaffebrennerier og hundrevis av kaffebarer skaper et stort og entusiastisk miljø, noe som bidrar til å holde den norske kaffekulturen på et høyt nivå. NM i Kaffekunst skaper inspirasjon og samhold i bransjen, og det er en flott anledning til å vise oss fram for alle som er opptatt av mat og drikke, og som besøker denne messen, sier Lynes.

SCA står for Specialty Coffee Association, og representerer nettverk i mer enn 70 land.

Les mer om NM på SCA Norway.

Om konkurransene

Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk samt signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum én shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser. Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe. 

Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen starter med en «Open Service» hvor det lages tre individuelle brygg av en kaffe man selv har valgt. Derfra går de 8 beste videre til en semifinale, hvor deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt, «Compulsory». De sammenlagt 6 beste fra «Open» og Compulsory» går videre til finalen. Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.

Cup Tasting er en morsom konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som korrekt identifiserer de ulike koppene på kortest mulig tid, vinner. Norgesmesteren skal representere Norge i World Cup Tasters Championship. Tim Wendelboe ble verdensmester i 2005. 

Coffee in Good Spirits forener bartender- og baristafaget, hvor oppgaven er å kombinere kaffe og alkoholholdige drikker på en innovativ måte. Her får vi ikke bare tradisjonell Irish Coffee men unike cocktail-kombinasjoner. I den innledende runden skal deltakerne lage en varm og en kald kaffedrikk med alkohol. Deltakerne står fritt til å komponere egne drinker. I finalen tilberedes en Irish Coffee og en alkoholbasert varm eller kald drink. Irish Coffee lages med klassiske ingredienser, og valgfri Whisky. Drinkene vurderes i forhold til smak, aroma, visuelle kvaliteter og generell presentasjon. Kaffe til drikkene kan produseres med valgfri bryggemetode. 
Konkurransen arrangeres sammen med Norsk Bartenderforening.

Latte Art er en kaffekonkurranse som går ut på å helle steamet melk i en espresso og lage et mønster eller design. Her er det tillatt med sjokoladepulver eller sauser, og den som utviser størst kreativitet og samtidig viser kjennskap til baristakunst får høyest poeng. Deltakerne får fem minutter forberedelsestid og åtte minutter konkurransetid. Alle deltakere skal lage seks drikker. To like macchiatoer, to like free pour latter og to like designer latter. Alle må stille med foto av drikkene i forkant som skal presenteres for dommerne. 

Det blir ikke arrangert NM i Latte Art i år, derimot en uoffisiell Throwdown, hvor interesserte kan melde seg. Det kreves ingen kvalifisering. Konkurransen foregår onsdag 19. mars kl. 12.30 i bryggebaren. Her konkurrerer baristaene én mot én til vi sitter igjen med en vinner. 

VM 2025

World Barista Championship, Milano, Italia, 17. – 21. mai
World Brewers Cup, Jakarta, Indonesia, 15. – 17. mai
World Cup Tasters Championship, Geneve, Sveits, 26. – 28. juni
World Coffee in Good Spirits Championship, Geneve, Sveits, 26. – 28. juni

NM-vinnere 2024

Klassisk barista, Alexander Monsen, Nord Brenneri
Brewers, Andreas Harestad, Drøsen Kaffibar
Cup Tasting, André Brandt, Solberg & Hansen
Kaffebrenning, Ludvik Bonna Hopstock, Fuglen Coffee Roasters

Norske verdensmestere

Robert Thoresen, 2000 World Barista Championship
Tim Wendelboe, 2004 World Barista Championship
Tim Wendelboe, 2005 World Cup Tasters Championship
Odd-Steinar Tøllefsen, 2015 World Brewers Cup
Audun Sørbotten 2015, World Coffee Roasting Championship

Aktuelt, Handel og forbruk

Kaffeprisene til himmels

Kaffeprisene har nådd historiske høyder. På råvarebørsen i New York har arabica-kaffe nylig blitt handlet for over $4,30 per pund, det høyeste nivået noensinne.

Mediene skriver om det og kaffeprodusentene regner på det. Forbrukerne har kanskje ikke reflektert så mye over det. Alt har jo blitt dyrere og kaffe skiller seg ikke spesielt ut. Dessuten tilbyr dagligvarekjedene populære kaffemerker til kampanjepriser som langt nær reflekterer kostnadene.

Den kaffen og de prisene kundene møter i dag, er i tillegg kaffe som ble handlet for en god tid tilbake. Den voldsomme stigningen verden ser nå, har ikke nådd oss riktig ennå.  

Det spekuleres i hvor lenge det vil vare, og hvilke konsekvenser det får. En ting er sikkert; dette vil bety økte priser for forbrukerne. Om det påvirker konsum og kaffevaner gjenstår å se.

Men kaffeprisene består av langt mer enn råvarepriser. Om råvareprisen dobler seg, så blir ikke kaffen dobbelt så dyr, verken i butikk eller på serveringssted. Mange forhold virker inn, og de opptrer ikke nødvendigvis samtidig.

I denne artikkelen forsøker vi å forklare hvordan markedet fungerer og hvilke forhold som virker inn på prisene.

1. Spekulasjon på råvarebørser

Kaffe er en råvare og handles på børs. En ubalanse mellom tilbud og etterspørsel får derfor konsekvenser for prisen. New York-børsen er den største når det gjelder kaffe, og her fastsettes prisen på arabica. Markedet kalles C-markedet, eller «commodity»-markedet, og prisen kalles C-prisen. Denne blir gjerne brukt som en referanse, og en slags minstepris. I tillegg til C-markedsprisen på kaffe, betales ofte en «premium», altså en tilleggspris. Det kan være for en spesifikk kvalitet eller region/land, det kan være knyttet til sertifiseringer eller til bærekraft og sosialt ansvar.

De mest brukte finansielle instrumentene som brukes til kaffehandel er futures og opsjonskontrakter, som lar aktørene spekulere på fremtidige prisbevegelser. Børshandlede fond er også utbredt. Spekulantene eller fondene investerer gjerne milliarder av dollar, og er ofte drivere av prisen. Disse kjøper ikke fysisk kaffe, men kun opsjoner. 

C-prisen var kunstig lav i mange år, og mange kaffebønder fikk ikke dekket produksjonskostnadene. Konsekvensen har blitt manglende investering i utstyr og drift, nyplanting, gjødsling og utvidelse av plantasjer. I neste omgang kan det føre til redusert produktivitet og mindre avlinger.

Et urolig marked kan føre til at mange produsenter og tradere avventer å selge i påvente av større forutsigbarhet både på utvikling av årets avling og markedets betalingsvillighet. Lavere tilbud og økt etterspørsel presser prisene ytterligere opp.  Men så kan også etterspørselen stagnere som følge av svært høye priser.

Noe som også påvirker prisene, er lagerbeholdninger. Hvis det er store lagre av kaffe hos produsenter og distributører, kan prisene holdes nede. Hvis lagerbeholdningene er lave, kan prisene stige.

2. KLIMAUTFORDRINGER

Kaffeproduksjon er avhengig av de rette klimatiske forhold for å gi gode avlinger. Verden opplever tidvis store klimautfordringer med ekstremvær, tørke, flom og stormer. Mye av det finner vi i Sør- og Mellom-Amerika, som produserer mer enn 60 prosent av verdens kaffe. I denne regionen har også plantesykdommer periodevis ført til betydelig reduksjon i avlinger. 

Mer enn 75 prosent av Norges kaffeimport kom i 2024 fra Brasil og Colombia.  Endringer i disse to landene får store konsekvenser for norsk kaffeimport. I 2021 opplevde Brasil frost og tørke, noe som førte til en betydelig nedgang i verdensproduksjonen. Tre år etterpå sliter brasilianske kaffedyrkere med å komme seg. I en tid med stadig økende etterspørsel er dette en sentral årsak til at kaffeprisene har gått i været. 

Bilde av traktor som kjøre på en uttørket kaffeplantasje i Brasil.
Når Brasil opplever tørke og frost får det store konsekvenser. Foto: Maja Wallengren

3. FRAKTPRISER 

Covid-19-pandemien i 2020, hvor hele regioner i Kina ble stengt ned, påvirket både produksjon og logistikk. Da Suezkanalen nærmest ble blokkert i 2021, oppsto en enorm flaskehals i verdenshandelen. Vi opplevde en global fraktkrise med stor uro i forsyningskjedene.

Kostnader for drivstoff og shipping generelt steg, og bare kostnad for sjøfrakt økte med flere hundre prosent.  Markante kostnadsøkninger på landfrakt fulgte i tillegg. Kaffe fraktes og lagres i containere, og som en del av sjøfraktproblemene fikk vi også containerbrist, noe som ytterligere drev prisene opp. Konsekvensene ble varemangel, store forsinkelser og økte råvarepriser.

I 2022 og 2023 begynte prisene å normalisere seg, men krig i Europa og økonomisk usikkerhet fortsatte å påvirke markedet. Globale fraktpriser har opplevd betydelige svingninger. Forstyrrelser i eksempelvis Panama-kanalen, Rødehavet og Suez-kanalen fører til omdirigeringer, økte avstander, høyere drivstofforbruk og økte forsikringspremier. I 2024 skjøt prisene på nytt i været.

Graf som viser utvikling innen globale fraktpriser

4. GJØDSELPRISER

Gjødsel står for en stor del av kostnadene for å produsere kaffe. Fra starten av 2021 til april 2022 opplevde gjødselprisene en tredobling.

Økningen var i stor grad drevet av stigende priser på gass og energi, samt knapphet på råvarer. Krigen i Ukraina bidro også til forstyrrelser i forsyningskjedene og Russland stanset eksporten av råstoff til gjødselproduksjonen. 

Prisstigning på gjødsel ga økte kostnader for kaffeprodusentene, og de aller fattigste hadde ikke råd til gjødsel i det hele tatt. Resultatet bidro til lavere produksjonsvolum. 

Etter toppen i 2022 begynte prisene å falle, og gjennom 2024 var vi tilbake til nivået fra våren 2021. Vi må imidlertid forvente at gjødselmarkedet er følsomt for både geopolitiske hendelser, energipriser og globale økonomiske forhold.

5. ARBEIDSKRAFT

Mangel på arbeidskraft i flere områder har gjort det vanskelig å få avlinger i hus. Kaffeplukking er fysisk krevende og ofte dårlig betalt, noe som gjør det mindre attraktivt for mange arbeidere. Flere år med lave kaffepriser har også ført til at mange har forlatt landsbygda og søkt lykken utenlands eller i større byer. Pandemien gjorde ikke saken bedre. Reiserestriksjoner, portforbud og nedstenging av områder gjorde det vanskelig å få fatt i plukkere.

Bilde av kaffeplukkere i Nicaragua
Uforutsigbart vær og ekstremvær har redusert avlingene, noe som igjen har ført til mindre stabile arbeidsforhold for arbeiderne. Foto: Bjørn Grydeland

6. HØYE DOLLARKURSER

Kaffe handles i dollar, og når dollarkursen stiger blir kaffen dyrere. I 2017 lå kursen på drøyt åtte kroner. Sommeren 2022 hadde den steget til ti kroner og ved inngangen til 2025 var kursen over 11,30 kroner. Valutasvingninger står utenfor både kjøper og selgers herredømme.

Alle som handler varer i amerikanske dollar merker valutakursen.

7. USTABILE POLITISKE FORHOLD

Dessverre er mange kaffedyrkende regioner truet av uro og politisk ustabilitet. Korrupsjon, byråkrati, ulike restriksjoner, borgerkrig eller andre forhold kan gjøre det vanskelig å dyrke eller handle kaffebønner. Dette kan påvirke verdens kaffeforsyninger negativt. Politisk uro påvirker også i stor grad lokale valutaer, og dermed prisen kaffebøndene får når de selger kaffen i dollar. 

8. LOKAL INFLASJON

Mange kaffeprodusenter har fått høyere kostnader knyttet til renter, lønninger, energi og lignende. Det samme gjelder i Norge. Kaffebrennerier, serveringssteder og resten av verdikjeden i Norge merker at kostnadene øker. Dette bidrar til ytterligere prisvekst.

9. Etterspørsel

Etterspørsel etter kaffe globalt er høy og økende. Kaffekultur etableres i nye markeder, økt velstand i vekstøkonomier, urbanisering og interesse for kvalitetskaffe virker inn. Økt etterspørsel vil bidra til prisvekst dersom ikke man får en tilsvarende økning i produksjonen.

Med 20 000 utsalg er Luckin Coffee Kinas største kaffebarkjede. Selv om forbruket per innbygger ikke er høyt, så vokser kaffekulturen og forbruket raskt i Kina.

10. konsekvensen får forbrukerne

Norske kaffedrikkere definerer kaffe som en nødvendighetsartikkel og slutter ikke å kjøpe kaffe selv om prisene øker. Konsumet har holdt seg stabilt selv om prisene har steget. Det har vi sett ved andre prisoppganger tidligere. Det som blir spennende å se er om forbrukerne begynner å velge billigere kaffe av lavere kvalitet. Det blir også spennende å se om det smalere markedet innenfor kaffe i det øverste kvalitetssjiktet opprettholder volumet.

Mange norske kaffeprodusenter har varslet økning, mens andre sitter på gjerdet. Mange er bundet av lange avtaler, som bedrifts- og horecamarkedet, og enkelte finner det vanskelig å ta ut de økte kostnadene overfor kundene.

Vi må forvente økte kaffepriser fremover. Så kan forbrukerne glede seg over kaffe på tilbud, når det måtte dukke opp. Og til slutt kan vi håpe på at noe av den økte kaffeprisen også kommer kaffebøndene til gode, etter mange år med uforsvarlig lave priser.

Events

Kaffedagene 2025

Vi inviterer til to inspirerende og lærerike dager på Lily Country Club. Møt dyktige og inspirerende fagfolk som deler kunnskap og erfaringer.

Hvordan kommer teknologi og AI til å endre vår hverdag? Hvordan kan kunnskap om sensorikk øke vår nytelse av mat og drikke? Og hva står på agendaen hos European Coffee Federation? Få siste nytt om kaffetrender, generelle forbukertrender og vaner. Bli med på kaffebransjens viktigste møteplass med interessante temaer og sosialt samvær.  

PROGRAM

Onsdag 2. april
09.30  Registrering og kaffe 
10.00  Faglig program
11.30  Lunsj
13.30  Faglig program
17.00  Årsmøte med generalforsamling, Norsk Kaffeinformasjon
18.00  Festmiddag

Torsdag 3. april
Frokost og utsjekk 
09.30  Faglig program 
11.30  Lunsj
12.30  Faglig program 
14.30  Avslutning

DISSE MØTER DU

PRISER

Prisen inkuderer faglig program, mat og overnatting

Medlemmer Norsk Kaffeinformasjon
Hovedkontakt: 2 500,- 
Øvrige ansatte: 5 000,-
Deltagelse kun på generalforsamling og middag er kostnadsfritt for hovedkontakt

Ikke medlemmer
Øvrige deltagere: 7 500,-

PÅMELDING

Frist for påmelding er 14. februar 2025
Send e-post til info@kaffe.no med navn, bedrift og e-post

Lily Country Club ligger på Kløfta, kun 15 km fra Oslo Lufthavn Gardermoen, ca 10 minutter å kjøre med bil. Kjøreturen fra Oslo sentrum tar ca 30 minutter. Kløfta Stasjon ligger kun en halvtimes togtur unna Oslo sentrum. Herfra kan man ta taxi, rutebuss nr. 460 eller ta en 10 minutters gåtur til hotellet. Adresse: Væringvegen 44, 2040 Kløfta

Koffein

Koffein

Koffein er et stimulerende stoff som finnes i en rekke plantearter, inkludert kaffe, te og kakao. Koffein danner hvite, silkeglinsende luktfrie krystallnåler med bitter smak. 

Koffein er et mildt sentralstimulerende stoff med en rekke fysiologiske effekter. Det virker i første rekke på hjernen, og moderat inntak bidrar til å forbedre fysisk ytelse i forbindelse med utholdenhetstrening og kan gi økt årvåkenhet og konsentrasjon. 

Koffein virker også på hjertet, blodkar og nyrer. Det brukes i medisinen blant annet som smertestillende og febernedsettende middel.

En typisk kopp kaffe inneholder 75-100 mg koffein, men koffein-innholdet i kaffen avhenger av flere forhold. Dosering, malingsgrad, bryggetemperatur og kontakttid virker inn, og kaffebønnene i seg selv har ulik koffeinmengde. Robustabønnene inneholder 40 – 50% mer koffein enn arabica. Andelen varierer med ulike arter, men i snitt vil arabica inneholde 1,2 % koffein mens robusta inneholder 2,2%. Mesteparten av kaffen som selges i Norge er Arabica.

The European Food Safety Authority (EFSA) har konkludert med at et koffeininntak på rundt 400 mg koffein per dag (tilsvarende opptil 5 kopper kaffe) kan nytes som en del av en sunn balansert diett og en aktiv livsstil. Gravide og ammende kvinner anbefales å begrense koffeininntaket til 200-300 mg per dag.

Genetiske forskjeller gjør at folk kan reagere ulikt på koffein.  Toleranseutviklingen inntrer etter få dagers sammenhengende bruk, noe som innebærer at kroppen venner seg til stoffet og større mengder koffein må til for å oppnå samme effekt. 

Koffein er vanedannende og mange er vant til å ta en kopp kaffe til faste tider. Det finnes imidlertid ikke tilstrekkelig bevis for å påstå at mennesker som drikker kaffe eller andre koffeinholdige drikker blir avhengige av det, og koffein passer ikke inn i de medisinske kriteriene for avhengighet. 

En kaffedrikker som til vanlig drikker mye og sterk kaffe og som plutselig kutter ut all kaffedrikking, kan oppleve hodepine eller slapphet. Disse symptomene er midlertidige og vil bare vare en dag eller to.

Ved gradvis å kutte ned på det daglige inntaket av koffein får kroppen tid til å venne seg til lavere koffeinnivå og man kan unngå de midlertidige symptomene som enkelte opplever. Hvis man ønsker å redusere inntak av koffein, er det en enkel sak å bytte ut vanlig kaffe med koffeinfri kaffe.

Effekten av koffeinet varer noen få timer. Noen merker den mer enn andre, og man anslår at halveringstiden er på fem timer, altså den tiden det tar før konsentrasjonen av koffein er halvert. For noen er den så kort som en og en halv time.

Kaffedrikking om kvelden kan utsette søvnen. Andre kan reagere med å bli rastløse og spente hvis de drikker for mye kaffe eller te. Svært få reagerer imidlertid sterkt, og de fleste finner lett ut hvor mye koffein de tåler. 

Livslang koffeinbruk kan redusere risikoen for nevrodegenerative tilstander som demens, Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Flere studier viser en sammenheng mellom inntak av kaffe og redusert risiko for Type 2-diabetes

Forskere har identifisert fire ganger så mye antioksidanter i kaffe som i grønn te. Antioksidanter og kaffens inflammatoriske effekt kan redusere nivået av de ødeleggende frie radikalene i kroppen, og dermed i en viss grad virke beskyttende mot kreft og hjertesykdommer.

SE PDF