Alle innlegg av Bjørn Grydeland

Ord og uttrykk fra kaffeverdenen

Har du savnet en kaffeordliste på norsk? Her er den. Vi har samlet noen hundre kaffebegreper innenfor brygging, brenning, dyrking og prosessering. Er det noe du savner eller mener er upresist? Ta kontakt!

A

AA

AA er et begrep innen gradering av kaffe som refererer til bønner som er større enn vanlig bønnestørrelse. AA + refererer til kaffebønner AA eller større. Begrepet AA blir ofte brukt som kvalitetsbetegnelse på grunn av den generelle sammenhengen mellom størrelsen på bønnene og smaken.

AB

Graderingsbetegnelse som indikerer middels store bønner.

Aged Coffee

Kaffe som er lagret opp til flere år.  Denne aldringen kan skje med vilje eller utilsiktet. Effekten er redusert syrlighet og økt body.

American Roast

En vanlig brenningsgrad i Nord Amerika. Middels lys brun, mot slutten av first crack.

Americano

Caffè Americano. En enkel eller dobbel espresso servert i cappuccino- eller kaffekopp som fylles opp med varmt vann.

Antestia

Bille som kan forårsake skader på kaffeplanter, særlig i Øst Afrika. De injiserer giftig spytt i planten som inneholder soppsporer, og suger deretter saft ut. Resultatet er misfarging, innskrumping og den såkalte «potato taste».

Arabica

Coffea Arabica er en kaffeplante i Rubiaceae-familen og er den tidligste kultiverte arten.
Arabica-trærne kan bli 10-12 meter høye og må beskjæres for lettere innhøsting og bedre avkastning. De vokser gjerne i skyggen av høyere trær for å unngå for sterkt sollys. Ideell gjennomsnittstemperatur for Arabica er mellom 15 og 24 °C.
Det er minst et dusin varianter av Coffea Arabica-treet, hvor Typica er den eldste. Det var disse som ble ført ut av Etiopia og Sør Sudan tidlig på 1700-tallet og dannet grunnlaget for mange av de sortene vi kjenner i dag. 
Arabica er ansett å ha overlegen kvalitet og vil oppleves mer delikat og avrundet i koppen enn robustakaffe 
Mens arabica tidligere utgjorde 80% av verdens kaffeproduksjon, har andelen gradvis sunket og ligger nå på rundt 60%. Økt etterspørsel etter kaffe generelt og utfordringer knyttet til klima og plantesykdommer kan være forklaringen, og vi må forvente at andelen robusta vil øke. Kjente Arabica-arter:  Typica, Bourbon, Caturra, Catuai, Pache Comum, Pache Colis, Kent, Mundo Novo, Maragogype, Pacamara og Amarello.

Aroma

Det vi ikke kjenner i munnen kjenner vi gjennom nesen. Det er direkte forbindelse mellom luktesensorene og nervecellene i hjernen, så lukt, eller duft som vi gjerne sier, oppfattes umiddelbart. Kaffen har en intens aroma, noe vi merker veldig godt når vi åpner en kaffepose. Aromastoffene er imidlertid flyktige og forsvinner fort. Uten vår luktesans, vil smaken være begrenset til det vi sanser av søtt, surt, salt og bittert på tungen. 
To mekanismer gjør at vi opplever aroma. Først og fremst nasalt direkte gjennom nesen, deretter retronasalt som oppstår når vi har drukket kaffe og damp driver oppover i nesehulen. Denne «retronasale» aroma, hvor duften introduseres gjennom munnen, bidrar til mye av kaffens ettersmak.
En trenet kaffesmaker vil kunne kjenne igjen ulike aromaer. Smakshjulet kan være nyttig i starten. I den innerste sirkelen finner vi tre hovedgrupper;
• Enzymatiske aromaer som frukt, bær og blomster.
• Karamellisert aromaer som nøtter, sjokolade og vanilje.
• Tørrdestillerte aromaer som kull, tre og tobakk.
I dag er mer enn 850 av de om lag 1000 aromakomponentene i kaffe avdekket. Etter hvert som analysemetodene utvikles, oppdages stadig nye. Imidlertid er det en forholdsvis liten gruppe av forbindelser med høy konsentrasjon og lav luktterskel som utgjør det vi oppfatter som kaffens aroma.

Aspirasjon

Kaffe trekkes kraftig inn i munnen og spres på tungen. Aspirasjon hjelper cuppere å oppnå en bedre sensorisk evaluering av kaffen.

Avgassing

Nybrent kaffe frigjør karbondioksidgass (CO2) som gradvis slipper ut. Brenneriene lar kaffen hvile en viss tid etter brenning for å unngå negative konsekvenser under brygging.

B

Baggy

En smakkarakteristikk for kaffe som er lagret for lenge i striesekker. Kaffebønnene får en halmlignende smak.

Bakt

En «bakt» smak kan være forårsaket av for sakte brenning. Kaffe som har vært i trommelbrenneren for lenge uten nok varme vil være underutviklet. Det kan også oppstå når kaffen er brent på utsiden, men ikke ferdig brent på innsiden. Smaken er typisk snerpende (astringent), kornaktig og sur.

Balanse

En balansert kaffe kan være komplisert, men har ikke noen sterkt fremtredende smaks- eller aromaegenskaper. Det innebærer en harmonisk og jevn fordeling av kvaliteter, gjerne en mild karakter ettersom ingen kvalitet dominerer. Balanse kan eksistere mellom aromater, smaker, struktur og ettersmak, eller mellom konkurrerende smaker. Blending av flere ulike kaffer kan skape en smakfull og balansert kaffe.

Barista

Person som tilbereder og serverer ulike typer kaffe. Ordet kommer fra Italia.

Batch Roaster

Brennemaskin som produsere en viss mengde om gangen (kg per batch). Når bønnene er brent, fjernes de før neste batch settes i gang. Dette i motsetning til brennere som produserer kontinuerlig, målt f. eks i kg per time. Se Continuous Roaster.

Bean Probe

Se Temperaturføler

Beneficio

I Sør og Mellom Amerika blir en våtmølle kalt Beneficio. Hit bringes nyplukket kaffe for foredling og tørking. Mange kaffebønder har nå sin egen våtmølle, men fremdeles er det utbredt å bringe kaffen hit for prosessering etter høsting.

Bitter

En grov, generelt ubehagelig smak som for det meste oppleves bak på tungen. Bitterhet er karakteristisk for overekstrahert, defekt eller ekstra mørkbrent kaffe.

Blandinger

(eng. Blend)Ulike kaffetyper blandes for få fram en karakteristisk smak. Kaffen kan blandes før eller etter brenning.  Les mer her: http://kaffe.no/blandinger/

Body

Se Kropp

Boiler

En eller flere varmtvannstanker i espressomaskinen som brukes til å lage varmt vann eller damp. 

Bourbon

Bourbon er en underart av arabica-planten og ble utviklet av franskmenn på øya Bourbon, nå Réunion, øst for Madagaskar i Det indiske hav. De første bønnene ble solgt av Det britiske ostindiske kompani fra Jemen, og ble plantet i 1708. 
Frankrike innførte Bourbon til Afrika og Latin-Amerika. Bourbon ble den nest mest kommersialiserte arabica-varietet etter typica. 
Bourbon har mange lokale varianter og underarter, inkludert Tekisic, Jackson, Acaiaw, og Kenya SL 28/34.
Både typica og bourbon-varianter av Arabica er produsert i store mengder over hele verden, men blir langsomt erstattet av mer produktive og sykdomsresistente varianter som Caturra. 

Bourbon Santos

Også kjent som Santos. Dette er et markedsnavn for en kategori kaffe fra Brasil, oppkalt etter utskipingshavnen Santos, og vanligvis dyrket i delstaten São Paulo eller den sørlige delen av Minas Gerais. 

Brennemaskin

Det finnes flere typer brennemaskiner, men de mest utbredte er enten basert på trommel eller varmluft. Trommelmaskinene består av horisontalt eller vertikalt roterende tromler som tørker de grønne kaffebønnene under påvirkning av varme. I varmluftbrennere (flat-bed, fluid-bed), blåses luft opp gjennom hull i bunnen av brennkammeret. På den måten vil bønnene sirkulere, holde seg «flytende» og ikke komme direkte i kontakt med metallet over lengre tid. Når det gjelder varmekilden, foretrekker de fleste i Norge gass, da man kan kontrollere denne effektivt.

Brennemester

Person som er ansvarlig for brenning på et kaffebrenneri.

Broca

Se Kaffeborebille

Bryggetrykk

Bar er måleenheten for trykk. En espressomaskin bruker eksempelvis et trykk på ni bar for å presse varmt vann gjennom finmalt kaffe. Trykket kan justeres.

Brygging

Kaffetilberedning. Enhver metode for å lage en kaffedrikk fra vann og brent og malt kaffe.

Bryggruppe

Benevnes også «gruppe» på en espressomaskin. Det er her det varme vannet møter kaffen i filterholderen og presses gjennom med 9 bars trykk. 

Brød

Eng; bready. Brukes som beskrivelse av en brødaktig, eller kornlignende, aroma. Eksempel kan være kaffe som ikke er tilstrekkelig brent og kan beskrives som «grønn» og «bønneaktig».

Burr Grinder

Referer til knivsettet på en kaffekvern. Se Kaffekvern

Buttery

Se Smøraktig

Bærtørking

Se Tørrforedling

Bønnetemperatur

Eng; Bean Probe. Temperaturføleren i brennemaskinen måler overflatetemperaturen på bønnene under brenneprosessen. Basert på disse temperaturene kan man anslå temperaturen inni bønnene. Kaffebrenning i dag benytter datautstyr for å registrere og lagre informasjon. Man får en brenneprofil med en kurve for tid og temperatur som kan benyttes når man skal brenne neste batch. Således får man konsistent brenning på hele partiet. Uten registrering av temperatur må man forholde seg til farge og lyd (crack).

C

Caffeol

Aromatisk olje i kaffen som frigjøres under brenning. 

Café au lait

Lait betyr melk på fransk. Café au lait er sort kaffe og varm melk i lik blanding. Kaffen er ikke brygget som en espresso, men ved hjelp av trakter eller presskanne.

Café solo

Brukes i Spania om en espresso uten ekstra vann eller tilsettinger.

Caffè Americano

Se Americano

Caffè Correto

Espresso med en liten slump sprit, f.eks. grappa, brandy eller likør.

Caffè latte

Latte betyr melk på italiensk. Opprinnelig ble kaffen tilberedt på mokkakanne med varm melk. De fleste kaffebarer lager en caffè latte av espresso og steamet melk. Serveres oftest i høye glass.

Caffè mocca

Sjokoladesaus, espresso og steamet melk.

Cappuccino

En drikk laget av espresso, varm melk og melkeskum. Den klassiske oppskriften tilsier like deler espresso, varm steamet melk og fløyelsaktig melkeskum. Drikken er på 1,5 dl og blir tradisjonelt servert i en liten kopp (demitasse).

Caracol

Spansk for snegle. Annet ord for perlebønne/peaberry.

Caturra

Caturra er en moderne hybrid av Coffea Arabica som vanligvis modnes raskere, produserer mer kaffe, og er mer motstandsdyktige enn eldre, tradisjonelle arabicavarianter som bourbon og typica..

Chaff

Etter at fruktkjøttet er fjernet sitter det fremdeles igjen en tynn «sølvhinne» rundt bønnene. Denne papirlignende hinnen brister når bønnene utvider seg under brenningen. Chaffet brenner enten opp, eller blir blåst vekk av den varme luften og samles i egne beholdere.

Cinnamon Roast

Amerikansk betegnelse på brenningsgrad. Lysbrente bønner rett før første eller i starten på første crack. Lysebrun farge med svakt kornaktig aroma og syrlig smak.

City Roast

Amerikansk betegnelse på brenningsgrad. Middels brune bønner som er ferdig med første crack. Dette representer en vanlig brenningsgrad i USA.

Coffea

Planteslekten Coffea tilhører Rubiaceae-familien og omfatter om lag 125 beskrevne arter. Stadig flere kommer til. Coffea-planten stammer fra Afrika, og fullt utvokst kan den bli mer enn ti meter høy. Når den dyrkes, blir den ofte beskåret, slik at den høyst blir 2 – 4 meter. Bladene er ellipseformet, 10-15 cm lange, glinsende mørkegrønne på oversiden og lysere grønne på undersiden. Der hvor bladstilkene møtes på grenen, dannes store blomsterklaser. Blomstene har en lukt som minner om sjasmin. De er hvite og har form som et rør som løper ut i en femdelt stjerne. Blomstene faller raskt, og så viser fruktsettingen seg. Etter ca. åtte måneder er fruktene modne. Man kan se kaffetrær som på samme tid bærer blomster, umodne grønne bær og modne røde bær. Det finnes fire ulike arter, Coffea arabica (Arabica), Coffea canephora (robusta), Coffea liberica (liberica) og Coffea excelsa (excelsa). Kaffeplanten vokser vilt i tropiske skogsområder i Afrika, på Madagaskar og i Asia. 
Arabica og robusta er de viktigste i kommersiell sammenheng. Liberica og excelsa utgjør kun en svært liten del av produksjonen,
Arabica representerer de tidligste kultiverte arter av kaffetreet og kvaliteten har vært ansett som overlegen i forhold til robusta. Arabica stiller imidlertid større krav til omgivelsene og er mer utsatt for sykdom og natursvingninger. I takt med økende etterspørsel på verdensmarkedet har produksjon av robusta økt og ligger nå på om lag 40%.

Coffea Canephora

Botanisk navn for kaffeplanten robusta. Robusta er, som navnet antyder, mindre utsatt for skadedyr og sykdom enn arabica. Den tåler varme opp mot 30 grader og kan dyrkes ved lavere høyder. I takt med økende etterspørsel på verdensmarkedet har produksjon av robusta økt og ligger nå på rundt 40%. Robusta vurderes lavere i forhold til «koppkvalitet» enn Arabica og har ikke vært en faktor innefor spesialkaffe. Robusta inngår ofte i kaffeblandinger.

Coffee Berry Borer

Se Kaffeborebille

Coffee Futures

Kontrakt om å kjøpe kaffe til en bestemt pris for levering på et framtidig tidspunkt. Futurekontrakter brukes av kjøpere for å sikre tilstrekkelig tilførsel av kaffe til på forhånd fastsatte priser.
Kaffebørsene fungerer annerledes enn aksjebørsene. Det ikke prisen her og nå som gjelder, men en spotpris projisert ut i fremtiden. På den måten er verdensmarkedsprisen allerede bestemt lenge før kaffen har blomstret og kaffehøsten er i hus.

Continous Roaster

Store brennemaskiner som kan brenne kontinuerlig, i motsetning til (Small) Batch Roasters, som brenner en viss mengde om gangen.

Cortado

Enkel eller dobbel espresso med steamet melk. Melkemengden skal være tilsvarende kaffemengden.

Crema

Rødbrunt skum som dekker hele overflaten av en espresso. Espresso brygges ved at varmt vann under trykk presses gjennom finmalt kaffe. Cremaen dannes når trykket faller og oljene i kaffen danner små bobler som flyter opp. Crema er en viktig ingrediens i espressoen, er rik på kaffesmak og kan forbli i munnen og svelget i opptil en time etter at kaffen er drukket.

Crust

Se Skorpe

Cup of Excellence

Cup of Excellence er en prestisjefylte kaffekonkurransen som startet i Brasil i 1999. Konkurransen holdes årlig i utvalgte land i Sør- og Mellom-Amerika samt Afrika. Alle kan sende inn kaffeprøver til konkurransen hvor partiene først blir vurdert av en lokal jury. Kaffene som går videre blir deretter smaksvurdert av en internasjonal jury. All smakingen foregår blindt etter cuppingkriterier som aroma, renhet,  sødme, syrlighet, munnfølelse, smak, ettersmak og balanse. Kaffen selges på internettauksjoner til høystbydende, og prisen kaffene oppnår er ofte svært høy. Gjennomsnittlig betales det mer enn 3,5 ganger markedspris for disse kaffene. Cup of Excellence-konkurransene bidrar på denne måten til økt fokus på kvalitet som igjen gir farmerne en mer rettferdig pris for kaffen sin. Varemerke og logo er beskyttet av The Alliance for Coffee Excellence, Inc.

Cupping

Cupping er kaffesmaking og går ut på å observere smak og aroma på brygget kaffe.
En profesjonell «kaffesmaker» eller cupper vil kunne kjenne igjen smaks- og aromastoffer i mange ulike kaffer. Cupperen er sentral i kaffebrenneriene for å vurdere kvalitet, karakter og for å sette sammen kaffe til ulike blandinger.
Cupping krever både interesse, kunnskap og talent, men mest av alt trening og erfaring. Det er også mange som driver med dette på hobbybasis, og det arrangeres konkurranser i Cup Tasting hvor både profesjonelle og amatører kan delta.
Prosedyren innebærer først dyp sniffing, deretter høylytt slurping slik at kaffen sprer seg til baksiden av tungen. Cupperen vurderer ulike sider av kaffen, som kropp, sødme, syre, aroma og ettersmak.

Current Crop

Current Crop (CC) er årets avling, altså kaffe som er høstet i løpet av inneværende «kaffeår». For eksempel vil en kaffe høstet i oktober 2016 bli identifisert som 2016/2017-avlingen, og vil være gjeldende avling til oktober 2017. Kaffe fra tidligere avling er referert til som old crop (gammel avling), eller past crop (tidligere avling).

D

Defekter

Ubehagelig smaksegenskaper forårsaket av problemer under plukking, foredling, tørking, sortering, lagring eller transport. Typiske defekter kan være umodne bær, mugne bær, overgjærede bær, insektskadde bær eller skader oppstått under uforsiktig lagring og transport.

Demitasse

Demitasse er en liten kopp som brukes til å servere espresso eller tyrkisk kaffe. Demitasse er en forkortelse for «demi de tasse» som er fransk for «halv kopp».

Dobbel espresso

En enkel espresso lages med 7 gram kaffe i 25 sekunder. Det gir ca 30 ml drikke. En dobbel brygges med 14 gram kaffe og gir altså dobbelt så mye.

Doppio

Italiensk for dobbel espresso

Dosering

Mengden av malt kaffe som brukes til en gitt mengde vann. 

Doseringskammer

Når man skal male kaffe til espresso, vil noen kverner være utstyrt med et doseringskammer og en fjærbelastet hendel. Man kverner i doseringskammeret og bruker deretter hendelen for å fylle kaffe i portafilteret. Et «drag» med hendelen vil typisk levere 6-7 gram kaffe. Alternativet er å kverne rett mengde direkte i portafilteret.

Dryppkaffe

Eng; Drip Coffee. Dryppmetoden er et bryggeprinsipp hvor vann helles gradvis over kaffe som ligger i et filter. Vannet blander seg med kaffen, absorberer kaffestoffer, renner gjennom bunnen av filteret og drypper ned i en kolbe, kanne eller kopp. I Norge blir brygging med filter ofte kalt «filtermetoden» og «filterkaffe», men ettersom filter også benyttes på andre bryggemetoder blir dette litt upresist. Prinsippet gjelder enten man benytter en elektrisk kaffetrakter eller manuell brygging.

Duft

«Fragrance». Uttrykk innenfor cupping som henspeiler på duften av tørr kaffe umiddelbart etter at den er malt, men før den er brygget.

E

ECBC

European Coffee Brewing Centre (ECBC) foretar jevnlig testing og godkjenning av kaffemaskiner, traktere og kverner både for det norske og internasjonale markedet. ECBC ble etablert i 1975 og testsenteret holder til i Oslo. Dette er en nøytral aktør som samarbeider med Specialty Coffee Association (SCA) om felles krav og testprosedyrer.
Produsenter av godkjent utstyr kan tegne en lisensavtale og benytte et godkjeningsmerke på utstyret og i sin markedsføring.

Elefantbønner

Se Maragogype

Erteaktig

Smak av friske grønne erter, gjerne ubehagelig og bitter. 

Espresso

Espresso tilberedes ved å presse varmt vann med et trykk på 9 bar gjennom ekstra finmalt kaffe. Resultatet blir en konsentrert kopp med crema på toppen. Espresso har gjerne en mørkere brenningsgrad, noe som betyr mindre syrlighet og mer sødme. Presisjon er viktig, og det krever øvelse for å beherske bryggemetoden.  Espresso er base for drikker som caffè latte, cappuccino, caffè macchiato, caffè mocha eller Americano. 
LES MER OM ESPRESSO

Espresso con Panna

Italiensk for «espresso med krem». Espressoen er toppet med lett ristet kremfløte. Fløten legger seg i et mykt lag mellom kaffen og cremaen.

Espresso Macchiato

Espresso «flekket» med en skvett melk eller melkeskum til pynt.

Espresso Romano

Italiensk for espresso med en twist sitron.

Espressomaskin

Espressomaskinen kommer opprinnelig fra Italia. Finmalt kaffe presset sammen (tampes) i en bajonett av metall med fine hull i bunnen. Vannet presses gjennom kaffen med trykk på 9 bar. Vannet bør holde mellom 91 og 95 grader. Kjennetegn på vellykket espresso er et fint, jevnt gyllenbrunt skum på toppen, såkalt crema. Fargen skal være nøttebrun, gjerne med «tigerstriper». 
Den første maskinen ble bygget og patentert av Angelo Moriondo i Torino i Italia i 1884 og etter hvert har ulike tekniske løsninger kommet til. Det finnes en rekke produsenter
av espressomaskiner. De finnes i alle prisklasser, både for hjemmemarkedet og proffmarkedet. 
LES MER OM ESPRESSO

Ettersmak

Ettersmaken er egentlig flyktige organiske forbindelser skapt av damp og gasser frigitt av kafferester som er igjen i munnen etter svelging. Eksempler kan være: lang, myk, ren, nøytral, skarp, grov, sjokoladeaktig, brent, krydret, tobakk, frisk, etc

Excelso

Excelso er en colombiansk gradering av kaffe. Her graderer man bønnene etter størrelse, hvor Excelso er den minste og Supremo er den største. Supremo og Excelso-bønner kan komme fra det samme treet, men er sortert etter størrelse. Excelso passerer gjennom en såkalt Grade 16-sikt (16/64″ diameter), men er for store til å passere gjennom Grade 14-sikt (14/64″ diameter). Colombia Supremo kaffebønner er litt større enn Excelso bønner og vil passere gjennom Grade 18-sikt.

F

Faded

Grønn kaffe som har mistet mye av sin opprinnelige farge, enten på grunn av alder eller fordi de har tørket for raskt. Kvaliteten vil være avtagende om kaffen lagres for lenge og resultatet vil også vise seg i koppen etter brenning.

Fairtrade

Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel, styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik at det over tid blir mulig å investere i produksjon, lokalsamfunn og en bærekraftig framtid. Fairtrade-merking av produkter gjør det mulig for importører og forbrukere å bidra til mer rettferdig handel og utvikling i fattige land. Fairtrade-systemet er bygget opp rundt et sett internasjonale standarder for organisering i kooperativer, trygge arbeidsforhold, arbeiderrettigheter og bærekraftig råvarebetaling.  Fairtrade-merket går som en rød tråd gjennom hele Fairtrade-systemet. Det brukes til å identifisere produktene på ferden fra dyrking til butikk, og fungerer som forbrukeres veiviser til produkter som er produsert og handlet etter Fairtrade-standardene.

Fazenda

Portugisisk for «farm». Kaffeplantasjer i Brasil kalles Fazendas.

Fermentering

Se Våtforedling

Filterkopp

Perforert beholder, vanligvis i rustfritt stål, hvor den malte kaffen befinner seg når man brygger espresso. Filterkoppen passer inn i portafilteret som settes i maskinen. Espressomaskiner benytter vanligvis to filterkopper, en for enkel og en for dobbel espresso.

Filtermetode

Se Dryppkaffe

First crack

Lyd er en god indikator på bønnetemperatur under brenning. Det er to temperaturterskler kalt «cracks»/popping som brenneren lytter til. Først vil bønnene sprake som popcorn gjør når det popper, bare roligere. Dette punktet kalles «first crack», som markerer begynnelsen på lysbrenningen. Bønnene har da øket størrelsen med 50%.  Når bønnene er medium brent avgir de et andre «crack». Dette er midtpunktet mellom medium og mørk brenning. Mellom første og andre crack ligger de fleste brennerier i Norge.

Flat

Kaffe som mangler smak og aroma.

Flekkete bønner

(Eng; Blotchy). Uregelmessig grønnaktig , hvitaktig eller gulaktig flekker på ubrente kaffebønner . Flekkete bønner kan skyldes ufullstendig eller ujevn tørking under behandlingen.

Floater

Kaffebær som flyter opp under våtforedlingen. Overmodne, tørre, skadde eller deformerte bær kan på denne måten sorteres vekk i begynnelsen av prosessen.

Foredlet kaffe

Grønne kaffebønner som er sortert, tresket, tørket og med pergamenthinnen fjernet.

Frappé

Dobbel espresso søtes og ristes i barshaker med masse is. Espressoen helles over i glass. Etterfyll med litt kremfløte. Drikken kan evt. tilsettes litt kanelsirup.

French Roast

Amerikansk betegnelse på brenningsgrad. Mørk brun, skinnende med olje, brente undertoner, syrlighet redusert. På slutten av andre crack. 

Fruktig

Duften og smaken av frukt. Mange kaffer har fruktige noter og kaffens syrlighet, eller vinaktige friskhet, er ofte relatert til frukt eller sitrus. Profesjonelle cuppere er nøye med å ikke bruke begrepet «fruktig» når de beskriver duften av umoden eller overmoden frukt.

G

Gigleur

En liten åpning (dyse/innsnevring) i espressomaskinen for å begrense strømmen av varmt vann gjennom bryggruppen. Dette hindrer for mye vann å strømme gjennom gruppen når portafilteret fjernes.

Giling Basah

Foredlingsmetode i Indonesia. Kaffebønnene «pulpes», tørker et par dager og pergamenthinnen fjernes mens bønnene fremdeles har høyt fuktighetsinnhold. Resultatet blir bønner med et blå-grønt utseende, mindre syrlighet og mer body. Metoden er også kjent som “wet hulled”.

Gjæring

En sur og løkaktig smak karakteristisk for overgjæret kaffe. Etter pulping (fjerning av fruktkjøtt og planteslim)  vil bønnene fortsatt en betydelig mengde av fruktkjøtt igjen. Den gjenværende massen blir ofte løsnet ved fermentering, slik at det kan vaskes bort før tørking. Hvis gjæringen ikke stoppes så snart den resterende pergamenthinnen ikke lenger er slimete, kan kaffen få en gjæret smak.

Gradering

Når råkaffen er prosessert og sortert, blir den gradert og klassifisert for eksport. Hensikten er å produsere homogene partier som møter definerte kvalitetskriterier. Det er imidlertid ikke noe universelt akseptert gradering- og klassifiseringssystem for grønn kaffe. Hvert produsentland har utviklet egne klassifiseringssystemer og innkjøpere av kaffe må kjenne til disse for å vurdere kvalitet og pris på den kaffen som skal kjøpes. Les mer om gradering av kaffe

Gressaktig

Aroma og smak assosiert med nyklippet gress, urter, grønne blader, grønne bønner og umoden frukt. Karakteristisk for underbrente kaffebønner og bønner som ikke er ferdig tørket eller vannskadet.

Grutboks

Kalles også «dunkeboks» eller «knock box».Etter å ha brygget en espresso sitter det en fast «hockeypuck» av kaffegrut i filterholderen. Denne må slås ut av filterholderen, og til dette kan man benytte en egen grutboks. 

Grønn kaffe

Også kalt råkaffe. Etter et kaffebærene er plukket har de gjennomgått en foredlingsprosess, fruktkjøtt er fjernet, bønnene er tørket og pakket i striesekker klare for eksport. 

Gummi

Duften og smaken karakteristikk av varme dekk eller gummistrikk. Lett gjenkjennelig i enkelte kaffer, spesielt fersk robusta.

H

Hard Bean

Høytvoksende bønner modnes saktere og blir hardere og tettere enn bønner dyrket i lavere høyder. Både konsistens og smak gjør dem attraktive og prisen er høyere. Klassifiseringen Hard Bean er synonymt med High Grown (HG) og viser til kaffe dyrket i høyder rundt 1200 – 1350 moh.

HB

Graderingsbetegnelse; Hard Bean.

Hele bønner

Umalte brente kaffebønner. Kaffe er ferskvare, og hele bønner holder lengre på ferskheten enn malt kaffe. Ved hjelp av en kvern kan man male bønnene i ulik størrelse tilpasset bryggemetode.

HG

Graderingsbetegnelse; High Grown.

Honey Processed

Honey Processed er en variant innenfor det man kalle semi-washed. Begrepet stammer fra Costa Rica og ”honey” henspeiler på det klebrige planteslimet og har ikke noe med honningsmak å gjøre.
Ulik mengde av mucilage og fruktkjøtt, ulik eksponering av sollys og tørketid gir ulik karakter. Det gir også ulike farger, derav betegnelsene Yellow Honey, Red Honey og Black Honey.

I

ICO

International Coffee Association (ICO) er den internasjonale organisasjonen for produsent- og konsumentlandene. Hovedoppgaven er å møte de utfordringer verdens kaffesektor står overfor gjennom internasjonalt samarbeid.

Innhøstingsmaskin

Maskinell innhøsting kan foregår på flatere områder, eksempelvis i Brasil eller Vietnam. I brattere områder kommer ikke maskinene til, og der plukkes kaffebarene for hånd.

Italian Roast

Amerikansk betegnelse på brenningsgrad. Veldig mørk brun og skinnende, brente toner blir mer tydelig, syrlighet nesten borte, tynn kropp.

J

Jordaktig

(Eng; Earthy). Lukten er karakteristisk for frisk jord, våt jord, eller rå poteter. Selv om det ikke nødvendigvis er en negativ karakteristikk, kan jordsmak være forårsaket av muggsopp under prosesseringen av nyplukket kaffe. 

K

Kaffeborebille

Eng; Coffee Berry Borers (CBB)
Kaffeborebille (Hypthenemus Hampei ) er en liten bille som kan gjøre mye skade på kaffeavlingene. Billene borer seg inn i kaffebæret hvor de legger eggene sine. Også kjent under det spanske navnet Broca. Internasjonalt brukes betegnelsene CBB Damage eller Broca Damage.

Kaffebær

Kaffetreets bær er en stenfrukt som består av: et tynt skall, et lag med fruktkjøtt, et lag med planteslim (mucilage), en pergamenthinne rundt bønnene, en sølvhinne og en eller to kaffebønner.Når kaffebærene er modne skal de høstes. Dette gjøres enten for hånd eller maskinelt. Ulike mekaniske hjelpemidler kan være til hjelp i denne arbeidsintensive prosessen, men ettersom kaffe ofte dyrkes i fjellskråninger, er mulighetene begrenset. I Brasil, hvor det dyrkes kaffe i flatere områder er maskinell utbredt. Høster man for hånd kan man være selektiv og kun plukke de modne bærene.

Kaffee crème

Tilberedningen skjer under trykk i espressomaskin eller helautomatisk maskin. Utgangspunktet er som oftest vanlig lysbrent kaffe slik vi kjenner den fra trakteren hjemme. Kaffen får et karakteristisk gyldent skum på toppen. Kaffen er mildere i smak enn espresso, syrligere enn traktekaffen og serveres i kopper eller glass på ca 1,5 dl.

Kaffekapsel

Malt kaffe er komprimert og pakket inn i aluminiumskapsler til bruk i kapselmaskiner. Toppen av kapselen blir perforert når kapselen blir satt inn i maskinen.

Kaffekvern

Kaffekverner finnes i ulike prisklasser, enkeltstående eller integrert i kaffemaskiner. Hensikten er å male de hele kaffebønnene til riktig størrelse før brygging.  Det finnes rimelige kverner for hjemmemarkedet og dyrere kverner for det profesjonelle markedet. Det finnes manuelle og elektriske. Noen har faste innstillinger i forhold til malingsgrad, andre er trinnløse. Prinsippet er at hele bønner føres mellom et par roterende kniver, enten av stål eller keramikk. Knivene kan være flate eller koniske.

Kaffeputer/pods

Malt kaffe er komprimert og pakket inn i et papirfilter som brukes av såkalte kaffeputemaskiner (podsmaskiner). 

Kafferust

Eng; Coffee Leaf Rust
Den mest ødeleggende sykdommen på kaffeplantene, forårsaket av soppen Hemileia vastatrix (Roya på spansk). Symptomene er gulaktige flekker på bladene. Soppen har herjet Mellom-Amerika de siste årene, men har tidligere gjort stor skade både i Brasil, Indonesia og Sri Lanka.

Kaffetrakter

Elektrisk kaffemaskin som automatisk varmer vann og leverer dette ned i en filterholder med malte og brente kaffebønner. Det varme vannet trekker ut kaffestoffer fra bønnene og renner ned i en kolbe.

Kaldbrygg

«Cold Brew» eller «kaldbrygget kaffe» er en bryggemtode som har blitt populær i USA. I motsetning til iskaffe, som brygges varm for deretter å kjøles ned, brygges kaffen kald, i romtemperatur eller kjøleskap. Det er ulike fremgangsmåter og ulikt utstyr. I kaffebarer brukes større beholdere, dosering av kaffe er høy, bryggetiden lang. Kaldt vann helles over malt kaffe og trekker fra åtte til tjuefire timer i romtemperatur. Kaffen blir så filtrert gjennom et tykt filter som fjerner alle partikler. Deretter settes den i kjøleskapet.

Kapsel- og podsmaskiner

Vann presses gjennom malt kaffe i porsjonspakninger under trykk og gir en ferdig kopp kaffe.  Nespresso, som har blitt et globalt varemerke, har solgt enormt mange maskiner. Selve oppfinnelsen, patentet, går helt tilbake til 1976 da Nestlé introduserte Nespresso i det sveitsiske markedet.  Senere har det kommet mange konsepter som baserer seg på de samme prinsippene. Senseo fra Philips benytter såkalt kaffeputer istedenfor kapsler.  Enkelhet og stabil kvalitet bidro til at disse produktene tok markedet med storm utover på 2000-tallet.

Karamellaktig

Smak og aroma slik vi finner det i godteri eller sirup hvor sukker har oksidert og blir karamellisert . Kaffebønner inneholder sukker som karamelliseres under brenning.

Karbonyl

Smak og lukt karakteristisk for brent mat eller brent tre. Blir ofte brukt som en indikasjon på brenningsgrad når man cupper mørkbrent kaffe. Også kalt «brent» eller «røykaktig «.

Koffein

Kjemisk stoff i kaffe og te med en svakt bitter smak.  Koffein har en mildt stimulerende effekt på mennesker. Les mer om koffein

Koffeinfri kaffe

Metodene for å trekke ut koffeinet har vært i stadig utvikling. Den vanligste måten er ved vasking. Bønnene skylles kraftig i vann slik at det dannes et ekstrakt. Deretter blir væsken silt gjennom aktivt karbon – noe som fjerner koffeinet. Til slutt blir resten av ekstrakten tilbakeført til bønnene før de blir brent på vanlig måte. Koffeinet kan også fjernes ved å tilføre flytende karbondioksid i fuktet råkaffe. Karbondioksidet sirkuleres gjennom kaffen og trekker ut koffeinet. Dette gjentas flere ganger. Kaffen tørkes deretter til man oppnår ønsket vanninnhold før den brennes. Mindre enn tre prosent av den kaffen Norge importerer er koffeinfri.
Den koffeinfrie kaffen finnes både som pulverkaffe, vanlig filtermalt eller som hele bønner. 

Kompleksitet

I positiv forstand er kompleksitet mange ulike, fint tilpassede smaker og aromaer som gjør kaffen interessant. Vi kan finne kompleksitet i de beste Single Origins, gjerne da uttalt som «kompleks og balansert». Man kan også oppnå kompleksitet ved å blande ulike kaffer eller ulike brenningsgrader.

Kropp

Eng; body. Den fysiske munnfølelse og tekstur av kaffe, slik den oppleves i munnen. Vekt og konsistens gir et taktilt inntrykk, jfr. forskjellene på melk og vann. Kaffens kropp bidrar til en følelse av en rikere smak og aroma. Kaffe med fyldig (stor) kropp har en sterk, kremaktig og behagelig munnfølelse.  
Bryggemetode kan bidra til kaffens kropp. Ufiltrert kaffe har med seg oljer i koppen som bidrar til en fyldig kropp. Motsatt vil en filtrert kaffe oppfattes å ha en lettere eller slankere kropp.

Krydderaktig

Duft og smak av søte krydder som nellik, kanel og allehånde. Begrepet krydderaktig i forbindelse med kaffe omfatter ikke duften av krydder som pepper eller karri.

Kultivar

Varietet eller undergruppe av plante som er kultivert, altså brukt i landbruk eller hagebruk. Kultivarene har navn som er gitt i samsvar med International Code of Nomenclature for Cultivated Plants (ICNCP). Typica og Bourbon er kultivar av Arabica-treet. Kultivarene er krysset og selektert med hensyn på gode egenskaper som er stabile og som bevares ved reproduksjon.

L

Latte art

Latte art (melkekunst) er kunsten å lage mønstre på overflaten av en espressodrikk. Baristaen heller steamet melk gjennom espressoen og beveger muggen på en måte som gjør at det oppstår et mønster. Man kan også tegne i skummet på toppen etter helling. Latte art er en egen konkurranseform innen internasjonale kaffekonkurranser.

Lungo

Italiensk for «lang». Tilberedningstiden er den samme som for en espresso, men kaffen males grovere og mengden drikke blir dermed større.

Læraktig

Lukt eller smak av dyrehud (lær). Vil eksempelvis kunne finnes i de mer rustikke kaffene fra Yemen og er da ikke nødvendigvis en negativ attributt. I de rene Øst Afrikanske kaffene fra f. eks Etiopia, vil duften av lær eller hud oppfattes som en defekt.

Løkaktig

Smak og aroma karakteristisk for løk. Kan oppstå ved bruk stillestående vann under våtforedling. 

M

Macchiato

Se Espresso Macchiato

Malingsgrad

Partikkelstørrelsen av malt kaffe. Den anbefalte malingsgrad avhenger av bryggemetode. Malingsgraden justeres for å skape ønsket ekstraksjon.
Les mer om malingsgrad
Les mer om ekstraksjon

Maltaktig

Duften av malt. Kornlignende aromaer og smak av brent korn, maltekstrakt, nybakt brød eller toast.

Maragogype

Maragogype er en mutasjon av arabica typica-planten, hvor to eller flere deformerte bønner har vokst tett sammen.  Maragogype er en stor plante som bærer få, men store kaffebær. Maragogype  ble oppdaget i Brasil, og vokser i høyereliggende strøk i Sør- og Mellom Amerika. Kan være krevende å brenne, men er ettertraktet på gunn av sine cuppingkvaliteter. Kalles også elefantbønner på grunn av størrelsen.

Medisinsk

Lukten av medisin, eller jod. En medisinsk smak, med toner av jod, som kan stamme fra kaffebær som har tørket mens de fortsatt henger på kaffebusken. 

Medium Roast

Amerikansk betegnelse på brenningsgrad. Kaffebønner brent til en mellombrun farge, med en tørr overflate. En middels brenning er litt mørkere enn en American Roast.

Melkemugge

Eng; Pitcher. Kanne av rustfritt stål som brukes når man steamer melk. Høy og slank med tykke vegger og åpen i toppen.

Mocca Java

Dette sies å være den eldste registrerte kaffeblandingen, tradisjonelt en del Jemen Mocha og to deler Java Arabica. Disse er i dag ofte erstattet av andre kaffer som gir tilsvarende smak.
Kaffen ble først dyrket i Etiopia, og eksporten gikk fra havnebyen Mocha i Jemen. Dette var den viktigste markedsplassen for kaffe fra 1400 – 1600 tallet. Nederlenderne begynte senere å dyrke og eksportere kaffe fra Java i Indonesia. Kaffe fra Java og Indonesia ble blandet og man oppdaget at smakene utfylte hverandre og ga en balansert kopp.

Modne kaffebær

Fargen på modne bær er rød eller gul avhengig av type, mens umodne bær er grønne. Overmodne er mørke med et skrumpete utseende. 

Monsooned

India Monsooned, Monsooned Malabar
Kaffe fra fjelldistriktene fraktes til Malabarkysten i India hvor den ligger under tak i åpne lagerhus i monsuntiden. Bønnene er bevisst utsatt for den fuktige og salte vinden, og kaffens karakter endres. Fargen blir gylden, bønnene sveller, syrligheten reduseres og får en mild jordaktig smak.  Opprinnelsen kommer fra den tiden britene startet kaffedyrking i det sørlige India og fraktet råkaffe til Europa i store treskip. Reisen rundt Kapp det gode håp tok nesten seks måneder og kaffen ble utsatt for både regn og fuktighet. Kaffen fikk en egen smak noe europeerne ble vant til. Etter at Suezkanalen ble åpnet i 1869 gikk reisen mye raskere og kaffen fikk ikke det samme preget. Dermed gjenskapte man forholdene under den lange sjøreisen ved bevisst å lagre kaffe åpent under monsuntiden i 12-16 uker.

Mucilage

Plamteslim. Kaffetreets bær er en stenfrukt som består av et tynt skall, et lag med fruktkjøtt, et lag med planteslim (mucilage), en pergamenthinne rundt bønnene, en sølvhinne og en eller to kaffebønner.

Muggen

Ubrent kaffe med en lys grønn eller hvit pelsaktig muggstruktur.Kan oppstå når kaffen tørker for sakte eller lagres i et fuktig miljø. Smaken blir muggaktig dersom mugne bønner blir med i brenningen. Gammel kaffe om «Monsooned» kaffe fra India kan ha en muggen smak.

Mørkbrent

En litt upresis betegnelse på kaffe som brennes til mørk brun mot nesten sort farge. Olje kan synes på overflaten. Ved mørk brenning mister kaffen mye av sin smak og aroma, syrligheten blir borte og kaffen får en brent smak.
Mørkbrent kaffe går under mange navn, for eksempel French Roast, Italian Roast, Espresso Roast og Continental Roast. 

N

Natural

Se Tørrforedling

New Crop

Nylig høstet kaffe. For eksempel vil en kaffe høstet i oktober 2022 bli identifisert som 2022/2023-avlingen, og vil være gjeldende til oktober 2023. Kaffe fra tidligere avling er referert til som old crop (gammel avling), eller past crop (tidligere avling).

Nitrogen-flushing

Når kaffe kommer i kontakt med luft skjer det en reaksjon (oksydering) som gradvis ødelegger kaffens smaksstoffer. Lys virker som en katalysator for enhver reaksjon og vil akselerere den negative effekten på kaffens aromastoffer. Under pakking fylles den lys- og lufttette kaffeposen med nitrogen som fortrenger oksygenet.
Les mer om emballasje og oppbevaring

Nøtteaktig

Duft og smak karakteristisk for ferske nøtter. Kaffe fra Sør-Amerika har ofte en nøtteaktig smak.

Nøytral

Kaffe uten en dominerende smaksopplevelse, men som likevel kan gi en markant følelse på tungen. Kaffe fra Brasil og Colombia vil ofte ha et nøytralt preg, og dermed utgjøre basen i en kaffeblanding.

O

Overfermentert

Kaffe som har gjæret for lenge under våtforedlingen. Etter «pulping», hvor skallet og en del av fruktkjøttet er fjernet, legges kaffebærene i fermenteringstanker. Her løsner den gjenværende massen før bønnene vaskes og tørkes. Dersom ikke fermenteringen stoppes så snart pergamenthinnen ikke lenger er slimete, kan kaffen bil overgjæret og få en sur og eddikaktig smak.

P

Parchment Coffee

Kaffebønner med fruktkjøtt og planteslim fjernet, men med pergamenthinnen fortsatt intakt. Kaffen oppbevares i pergamino før den klargjøres for eksport.

Past Crop

Kaffe fra et tidligere års avling. Past crop/old crop er også brukt for å beskrive kaffe som er lagret i mer enn et år. Lite eller ingen syre, gjerne smak av tre eller høy.

PB

Graderingsbetegnelse for Pea Berry (perlebønner). Kaffebæret inneholder kun én bønne, og vokser ytterst på greinene.

Pergamino

Pergamenthinne som omgir kaffebønnene. Denne fjernes under foredlingen. Benevnelsene En Pergamino, In Parchment,  Parchment Coffee henspeiler på våtforedlet kaffe som er transportert i pergaminoen.

Perkolator

Kanne for å tilberede kaffe. Denne ble populær, særlig i USA, på 1970-tallet. Perkolatoren består av en vannbeholder i bunnen nærmest varmekilden. Et avtakbart vertikalt rør fører derfra til toppen, og rett under den øvre enden finner vi en perforert beholder i metall, hvor den grovmalte kaffen skal være. Man fyller vann på kjelen og koker det opp slik at vanndampen stiger og skyver vann ut gjennom toppen. Vannet treffer undersiden av lokket og renner ut over det perforerte innerlokket. Vannet fordeles over kaffekornene i beholderen og drypper gradvis ned i det varme vannet nedenfor. Denne syklusen gjentas kontinuerlig inntil kaffen er ferdig.
Innvendingen til selve byggemetoden er at temperaturen er altfor høy og at allerede brygget kaffe resirkulerer gjennom kaffekornene. Resultatet blir gjerne en overekstrahert kaffe.

Perlebønne

Eng; Peaberry. I kaffebæret finner vi normalt to bønner som vender mot hverandre med en flat side. På kaffetreet kan en liten andel av bærene kun ha én bønne, og disse kalles Peaberries eller perlebønner på norsk. Også kjent som «Caracol». De vokser ytterst på greinene og bønnene er runde. Perlebønner blir ofte sortert ut og solgt som en egen kvalitet. 

Piston espressomaskin

Piston betyr stempel, og benyttes i de «gamle» manuelle maskinene. Trykket oppstår ved å trekke ned en manuell spak som er forsynt med et stempel. Vannet presses gjennom kaffen ved et bestemt og avtagende trykk.

Portafilter

Flyttbar enhet med håndtak (bajonett) som klemmes inn i bryggruppen på en espressomaskin.  Portafilteret inneholder en filterkopp. En såkalt “Naked Portafilter” er bunnløs, og brygger kaffe rett fra filterkoppen ned i espressokoppen.

Presskanne

Presskanne, French Press, Cafetière à Piston, Coffee Plunger – kjært barn har mange navn. Presskannen ble patentert av den italienske designeren Attilio Calimani i 1929.
 Her hjemme ble Bodums variant veldig populær på 80- og 90 tallet.
Kaffebrygging på presskanne krever
 litt nøyaktighet, men prinsippet veldig enkelt:

Minimum 60 gram per liter vann, varm kanne, ha 
i kaffen, hell på halvparten av vannet 
og rør rundt. Så er det bare å helle resten av vannet i beholderen, og la den trekke. Etter cirka 4 minutter trykkes stemplet ned og kaffen serveres. «Presskannemalt» er definert som 
en egen malingsgrad i Norge. Den er grovmalt, men noe finere enn kokmalt. 

Pulped Naturals

Fordelingsmetode for kaffe. Det ytterste laget (skallet) på kaffebæret fjernes og bærene tørkes inn til en rosinlignende form. Det tørkes altså med fruktkjøttet på og er fremdeles myke nok til at de kan moses i pulperen. Etterpå tørkes bønnene og pergamenthinnen fjernes. Jo lengre bønnene har tørket i fruktkjøttet jo mer sødme og body vil kaffen ha. Metoden kan benyttes i områder med lav luftfuktighet og hvor bærene i det søte fruktkjøttet kan tørke raskt uten å fermentere (gjære). Brasil har gjort denne metoden kjent.
«Pulped natural« kan ha mer kropp og lavere syre enn vasket kaffe, og en renere, mer ensartet cup enn bærtørket.

Pulping

Fruktkjøttet i kaffebæret fjernes i en vaskeprosess med en såkalt «pulper». Dette er en maskin som fjerner fruktkjøttet, normalt ved at bærene presses gjennom en rist. Kunne vært kalt tresking på norsk.

Pyrolyse

Pyrolyse er en kjemisk forandring som følge av varme. Ved kaffebrenning begynner pyrolyse ved omtrent 188 oC, når karamelliseringsprosessen starter. Se Kaffebrenning

Q

Quaker

«Quaker» er en umoden bønne som ikke utvikler seg under brenning. Om Quakers blir med i brenningen, blir gjerne resultatet en peanøtt-aktig smak. Dette er ikke akseptert om kaffen skal være Specialty Grade.

R

Rainforest Alliance

Rainforest Alliance er en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt i USA i 1987.  Den jobber for å bevare biologisk mangfold og bærekraftig livsgrunnlag ved å kombinere landbruksmetoder, forretningspraksis og forbrukeratferd. Sertiseringsordningen til Rainforest Alliance garanterer at råvarene er produsert under verdige og miljøvennlige forhold. Årlig gjennomfører Rainforest Alliance kontroller på gårdene som er med i ordningen.The Rainforest Alliance bruker markedets krefter mot avskoging og miljøødeleggelser. De arbeider for å sikre at millioner av hektar med drivverdig skog, jordbrukseiendommer og hotelleiendommer forvaltes bærekraftig i henhold til strenge standarder.

Ren

Kaffe uten bitre eller uvanlig smaker, fri for defekter. Kaffens kompleksitet er balansert og behagelig å drikke.

Rio

Tørrforedlet kaffe fra Brasil som kjennetegnes ved en karakteristisk jodaktig, medisinsk smak. Begrepet Rioy blir brukt om kaffer med lignende smakskarakteristikker.

Ristretto

Kalles også kort espresso («corto»). Tilberedningstiden er den samme som for en espresso, men kaffen males finere og mengden blir dermed mindre (15 – 20 ml).

Robusta

Se Coffea Canephora

Roya

Se Kafferust

S

SCA

Specialty Coffee Association (SCA) er en globale kaffebransjeforening med formål «å gjøre kaffe bedre ved å fremme et globalt kaffefellesskap og støtte aktiviteter for å gjøre spesialkaffe til en blomstrende, rettferdig og bærekraftig bestrebelse for hele verdikjeden». Produsenter, kaffebrennerier, importører/eksportører, forhandlere, utstyrsprodusenter, baristaer og andre fagfolk er medlem. SCA har skapt et stort og levende samfunn innenfor kvalitetskaffe, og har gjennom kvalitetsstandarder, markedsundersøkelser, utdanningsprogrammer og testing bidratt vesentlig til utvikling og anerkjennelse av spesialkaffe over hele verden.
Specialty Coffee Association of America (SCAA) ble etablert i 1982 som en non-profit bransjeorganisasjon for «spesialkaffeindustrien». Speciality Coffee Association of Europe (SCAE) ble grunnlagt i 1998. Disse to organisasjonene ble slått sammen i 2017.
SCA Norway er er en nasjonal avdeling av SCA, og er mest kjent for å arrangere norgesmesterskap i kaffekunst.

Second crack

Lyd er en god indikator på bønnetemperatur under brenning. Det er to temperaturterskler kalt «cracks»/popping som brenneren lytter til. Først vil bønnene sprake som popcorn gjør når det popper, bare roligere. Dette punktet kalles «first crack», som markerer begynnelsen på lysbrenningen (bønnene har da øket størrelsen med 50%).  Når bønnene er medium brent avgir de et «second crack.» Dette er midtpunktet mellom medium og mørk brenning. Mellom første og andre crack ligger de fleste brennerier i Norge.

Semi Washed

Foredlingsmetode for kaffe. Denne metoden er svært lik den våte metoden i første fase. Fruktkjøttet fjernes men man lar fremdeles rester av fruktkjøttet og sukkerhinnen sitte på under tørking. Således blir noe av smaken overført bønnene. Her eksperimenteres det mye, særlig i Sør- og Mellom Amerika. Behandlet på riktig måte kan denne metoden gi kaffe med intens sødme, god munnfølelse og balansert syre.

SHB

Se Strictly Hard Bean

Shell

Del av en deformert bønne bestående av et hulrom. Anses som såkalt Secondary Defect i SCA’ s gradering av grønne bønner.

SHG

Graderingsbetegnelse; Strictly High Grown

Shot

Resultatet du får etter å ha brygget en espresso betegnes ofte «shot».

Single Origin

Gjerne kalt stedegen kaffe på norsk. Betegner kaffe fra et enkelt land, region eller plantasje.  

Single Estate

Betegner kaffe fra en enkelt plantasje, mølle eller gruppe av kaffedyrkere. Kaffen er ikke blandet med andre kaffer. Mange spesialkaffer markedsføres nå under navnet på plantasjen istedenfor region.

Sitrus

Duften og smaken av moden sitrusfrukt. 

Sjokoladeaktig

Smak eller aroma av sjokolade.

Skall

Det tykke ytre laget på kaffebæret.

Skarphet

Eng; Acrid.  En ubehagelig skarp, snerpende eller bitter smak eller lukt. Kan skyldes defekt bønne, dårlig brenning eller brygging.

Skinny

Espressodrikk laget med fettfri melk. Vanlig begrep er «Skinny Latte».

Skorpe

Eng; Crust. Lag av kaffegrut som flyter til overflaten når man cupper kaffe. Som en del av den tradisjonelle cuppingmetoden, «brytes skorpen» for å frigjøre aroma. Skorpen fjernes deretter med en eller to skjeer før man smaker på selve kaffen.

Smakstilsatt kaffe

Brent kaffe tilsatt smak som sjokolade, vanilje, ulike frukter eller nøtter.

Smøraktig

Eng; buttery. Rik og oljeaktig følelse eller smak produsert av smaksoljer i kaffen; kan mine om den rike smaken vi finner i smør. Vi finner dette oftere i bryggemetoder hvor oljene ikke filtreres vekk. 

Soltørking

Se Tørrforedling

Sorte bønner

Eng; Black beans. Dette er defekte bønner med helt eller delvis sort skall forårsaket av sopp, mugg, gjær eller pest. Det kan skje når overmodne bær plukkes, enten fra treet eller bakken. Bær utsatt for vann, varme eller insektsskader kan også bli sorte. Sorte bønner ødelegger kaffesmaken og antallet helt eller delvis sorte bønner i et kaffeparti er et grunnleggende mål på kaffekvalitet.

Sortering

Kaffe sorteres i forhold til størrelse, tetthet og farge før den er klar for eksport. 

Spettet (flekket)

Ubrent kaffe med flekkete misfarging, forårsaket av ujevn tørking under prosesseringen.

Spillbrett

Et oppsamlingsbrett for kaffesøl under bryggruppen, eller portafilteret på espressomaskinen.

Spotpris

Den nåværende prisen på kaffe som skal leveres umiddelbart, i forhold til kontrakten prisen på kaffe skal leveres på et fremtidig tidspunkt. Spotprisene er generelt lavere enn prisene avtalt for fremtidig levering.

Steame

Melk steames ved hjelp av varm damp som kommer ut gjennom steamrøret på espressomaskinen. Resultatet blir, med litt trening, en tykk fløyelsmyk konsistens med et fint skum.

Steamrør

Steamrøret på espressomaskinen sørger for damp til melkesteamingen.

Stinker

Bønner som blir sittende fast i en pulper eller gjæringstank for lenge kan bli «stinkers». Disse produsere en ubehagelig lukt når de knuses eller deles. Stinkerbønner kan ødelegge smaken på en ellers god kaffe.

Strictly Hard Bean (SHB)

Strictly Hard Bean refererer vanligvis til kaffe dyrkes i høyder høyere enn ca 1350 moh. Høytvoksende bønner modnes saktere og blir hardere og tettere enn bønner dyrket i lavere høyder. Både konsistens og smak gjør dem attraktive og prisen er høyere.

Strictly Soft Bean (SS)

Bønner dyrket ved lavere høyder, og dermed høyere temperatur, modnes raskt og produserer en lettere, mindre tett bønne. Strictly Soft Bean har generelt en mer avrundet, mindre syrlig smak enn de generelt mer smaksrike og tette Arabica-bønnene dyrket i høyereliggende områder.

Supremo

Supremo er en Colombiansk gradering av kaffe. Her graderer man bønnene etter størrelse, hvor Excelso er den minste og Supremo er den største. Colombia vil passere gjennom Grade 18. Supremo og Excelso kaffebønner kan komme fra det samme treet, men er sortert etter størrelse.

Sur

En skarp og bitende smak som eddik eller eddiksyre. Ofte forbundet med duften av fermentert kaffe. En sur smak kan være forårsaket av overmodne bær eller ved feilaktig gjæring, hvor gjær og alkohol danner eddiklignende syrer For å unngå denne defekten, vaskes kaffen umiddelbart etter fermentering.

Svidd

Brent kaffe med brennmerker forårsaket av utilstrekkelig sirkulering i trommelen eller brenning ved for høye temperaturer. Kan ha en sur eller brødaktig smak.

Swiss Water Process

SWISS WATER® Process benyttes under produksjon av koffeinfri kaffe. Kjemisk fritt vann benyttes for å fjerne koffeinet, i motsetning til en del andre fremgangsmåter som bruker kjemiske løsemidler.

Sykdomsskadet kaffe

Som med all annen jordbruksproduksjon er kaffeplanten er utsatt for både skadedyr og sykdommer. De fleste sykdommer er forårsaket av sopp (mugg). De mest utbredte er Coffee Leaf Rust (CLR), hvor det oppstår gul-oransje flekker på bladene, og Coffee Berry Disease (CBD), hvor soppen bor i barken av treet og produserer sporer som angriper kaffebærene.

Syklonseparator

Syklonseparator som benyttes til å skille skadelige partikler fra brennerens avgasser. Avgassene fra syklonseparatoren blir gjerne ført gjennom en ovn som forbrenner røyken. 

Syrlighet

Syrlighet refererer til lyse, friske, fruktige, eller vinøse smaksegenskaper som finnes i mange høytvoksende arabica kaffer. Syrlighet er, sammen med smak, aroma og body (kropp), en av de viktigste kategoriene som vurderes av profesjonelle cuppere. Syrlighet fremheves som en positiv egenskap og må ikke forveksles med «sur». 

Sølvhinne

Eng; Silver Skin. Tynt lag som minner om rispapir, som sitter igjen på kaffebønnene etter at bærene er foredlet (prosessert). Sølvhinnen kan poleres og eventuelle rester blir borte under brenningen. 

T

Tamper

En enhet som brukes til å komprimere kaffe inne i filteret før man brygger en espresso. Finnes i ulike størrelse. Click Tamper gjør det mulig å stille inn på et fast trykk på inntil 15 kg.

Tamping

Tamping går ut på å presse sammen finmalt kaffe i portafilteret i forbindelse med espressobrygging. Riktig tamping krever et trykk på 15 kg.

Temperaturføler

Eng; Bean probe. For å overvåke bønnetemperatur under brenneprosessen kan man benytte en såkalt «Bean Probe» eller en temperaturføler. På den måten kan man ganske presist skaffe seg kontroll over brenningen, og følge endringer langs brennetid og temperaturkurve. 

Tobakk

Duften og smaken av frisk tobakk i brygget kaffe. En tobakkslignende smak er ikke nødvendigvis ubehagelig, og må ikke forveksles med karakteristikker av brent tobakk (aske).

Treaktig

En smak karakteristisk for gammel kaffe. Kaffen lukter tørr ved, eikfat, dødt tre eller papp. Denne feilen oppstår når bønner er feillagret over en lengre periode, og all kaffe kan bli treaktig om den er lagret lenge nok.

Tresking

Eng; hulling. Fjerning av pergament- og sølvhinne som omgir kaffebønner i et kaffebær.

Trommelbrenner

Brennemaskin bestående av horisontalt eller vertikalt roterende tromler som tørker de grønne kaffebønnene under påvirkning av varme. I varmluftbrennere (flat-bed, fluid-bed), blåses luft opp gjennom hull i bunnen av brennkammeret. På den måten vil bønnene sirkulere og holde seg «flytende» og ikke komme direkte i kontakt med metallet over lengre tid. Når det gjelder varmekilden, foretrekker de fleste i Norge gass, da man kan kontrollere denne raskt.  

Typica

Varietet som utgjør den genetiske ryggraden i mye av spesialkaffe i dag. De første kaffesortene som ble dyrket i Amerika og Asia var av typen typica, og mange av de mest dyrkede arabica-avlingene i dag stammer direkte fra planten.

Tyrkisk kaffe

Tyrkisk kaffe kalles også gresk eller arabisk kaffe. Denne måten å håndbrygge kaffe på benyttes av millioner av mennesker. Den beskrives gjerne som en liten kopp med veldig sterk kaffe, med skum på toppen og et lag med kaffegrut på bunnen. Kaffen blandes gjerne med sukker og krydder. Snusmalt kaffe, nesten som pudder, has i vann rett under kokepunktet. Doseringen er 7 gram kaffe til en liten kopp med 60 ml vann. 

Tørkeskadet kaffe

Ujevnt formet bønne, blek med lav vekt forårsaket av tørke.

Tørrforedling

Den tørre metode kalles også bærtørking, soltørking, tørrforedling eller den naturlige metode (eng. natural). Dette er den eldste og enkleste foredlingsmetoden som tradisjonelt har hatt størst utbredelse i områder med lite regn som Brasil og Indonesia. Den tørre metode er også mest utbredt foredling for robusta kaffe.
Bærene kan tørkes på trærne, men det mest vanlige er å la de tørke etter plukking. Dette kan skje enten maskinelt eller på store patioer eller såkalte «african beds» – en slags tørkesenger som gir god luftsirkulasjon. Bærene snus flere ganger om dagen for at sol og vind skal tørke dem jevnt og for å forhindre mugg. For å beskytte kaffen mot fuktighet samles kaffebønnene sammen om kvelden og dekkes med presenninger.
Det kan ta fra én til fire uker før bærene er tørket inn til det optimale fuktighetsinnhold (maks 12,5%).
Blir bærene overtørket blir de sprø og man kan ende opp med mange defekte bønner. Dersom kaffen ikke er tørket tilstrekkelig, risikerer man angrep av muggsopp.
Når tørkeprosessen er ferdig blir fruktkjøttet fjernet, og bønnene renses for defekter, hvoretter de sorteres etter størrelse og kvalitet. Soltørket kaffe har et høyere innhold av glukose og fruktose. Det bidrar til sødmefull kaffe med komplekse smaker.

U

Undertørket

Bønner med et fuktighetsinnhold over 12%. Etter den siste tørkingen bør fuktighetsinnholdet i kaffebønnene ligge mellom 10% og 12%.

Urteaktig

Se gressaktig

V

Vannrensing

Kaffe består av mer enn 98 prosent vann, og vannkvalitet virker inn på resultatet. Rent friskt vann er en forutsetning for god kaffe. Områder med dårlig vannkvalitet kan med fordel rense vannet slik at man fjerner vond lukt og smak, urenheter, overflødig klor og andre urenheter. For å hindre for å hindre opphopning og avleiring av mineraler i espressomaskinen, kan det i enkelte områder være anbefalt med mykgjøring av vannet.

Vasket kaffe

Se Våtforedling

Varietet

Varietet er en kategori brukt i den botaniske systematikken. Noen, men ikke alle plantearter, deles i varieteter. I den grad arter er delt i både underarter og varieteter, er varieteter mindre og mer lokale enheter enn underartene. For kultiverte panter vil man benytte betegnelsen «kultivar». 

Ventilposer

Ventilposer er lufttette kaffeposer med små enveisventiler. Det betyr at gasser slipper ut, men at luft ikke slipper inn. På denne måten kan den brente kaffen pakkes uten først å avgasses. Kort tid etter brenning vil kaffebønnene avgi en stor mengde gass som vil utvide forseglede pakker som ikke er utstyrt med en enveisventil. Hvis de pakkes umiddelbart i ventilposen, vil den nybrente kaffen produsere nok gass til å drive ut mesteparten av oksygenet fra posen. På den måten holder bønnene seg ferske mye lenger. Når kaffe kommer i kontakt med luft skjer det en reaksjon (oksydering) som gradvis ødelegger kaffens smaksstoffer. Lys virker som en katalysator for enhver reaksjon og vil akselerere den negative effekten på kaffens aromastoffer. 

Vinøs

En vinaktig smak er generelt oppfattet sammen med syrlige og fruktige noter. Begrepet brukes feilaktig om sur eller overgjæret smak og aroma. 

Våtforedling

Den våte metode går ut på å skille fruktkjøttet fra bønnene maskinelt umiddelbart etter innhøsting. Kaffen omtales gjerne som vasket eller våtprosessert. Fruktkjøttet fjernes i en vaskeprosess med en såkalt «pulper». Dette er en maskin som fjerner fruktkjøttet, normalt ved at bærene presses gjennom en rist.
Når fruktkjøttet er fjernet, omsluttes bønnene av en hinne av planteslim (mucilage). Dette består av ulike sukkerarter som må brytes ned. Bønnene blir lagt til gjæring i vanntanker i 12-36 timer hvor mikroorganismer gjør jobben. Gjæringsprosessen må følges nøye slik at bønnene ikke blir overfermentert.
Etter fermenteringen vaskes bønnene på ny for å fjerne eventuelle rester av fruktkjøtt før de blir lagt ut til soltørking i 4 -7 dager. Noen plantasjer har også «tørketromler» for å effektivisere tørkeprosessen.
Når fuktighetsnivået er redusert til maks 12,5%, fjernes pergamenthinnen som omslutter bønnene. Vi får det vi kaller grønne bønner, klare for eksport.
Under gjæringsprosessen dannes det en ny syrestruktur i kaffebønnene. Kaffe som har vært behandlet etter den våte metode vil derfor oppleves som mer syrlig enn om den hadde blitt behandlet etter den tørre metode.
Den våte metode benyttes blant annet i flere land i Sør- og Mellom-Amerika samt i Øst-Afrika.
Våtforedling kan ha mange fordeler. God kontroll på prosessen gir stabil kvalitet. Vasket kaffe kjennetegnes ved en frisk og ren smak med markant syre.
Les mer under FOREDLING

Wet Hulling

Se Giling Basah

W

Withered

Engelsk betegnelse for «visne» bønner er vanligvis et resultat av tørke eller dårlig kultivering. Lyse grønne bønner med en knudrete overflate. Anses som såkalt Secondary Defect i SCA’s gradering av grønne bønner.

Et godt kaffespråk

Maskinkaffe. Spesialkaffe. Industrikaffe. Gourmetkaffe. Dagligvarekaffe. Italiensk kaffe. Kjært barn har mange navn, men la oss ta utfordringen og rydde i begrepene. For her er det mye rart og upresist, og noe rett og slett utdatert.

Som bransje trenger vi et godt språk. Vår terminologi, altså våre begreper, definisjoner og faguttrykk, må være allment forstått i bransjen og den må være egnet til å kommunisere med kundene våre. Av den grunn må de være så presise som mulig.

Språk og begreper kan brukes bevisst for å fremheve egenskaper ved et produkt, eller å trekke noe ned. Det handler om følelser. Satt sammen med et adjektiv kan følelsen forsterkes eller dreies i en ønsket retning.

La oss se litt på noen ord og uttrykk:

Maskinkaffe
Dette kommer fra kundene når de omtaler kaffemaskinene på jobben eller når de er på farten. Det er negativt ladet. Legg til ordet «besk», og standarden er satt. Dette er ikke noe vi liker. Mange bruker det som skjellsord.

Kaffen er en ting, hvordan vi brygger den er en annen. Når vi knytter ord fra bryggemetode til selve kaffen, så sier vi noe om hvordan kaffen er tilberedt. 

Sammensatte ord som traktekaffe, presskannekaffe, filterkaffe og espressokaffe oppfattes nøytrale, verken positive eller negative, men beskrivende. Ordet maskinkaffe derimot er upresist. Hva slags maskin? 

Det får ikke fram nyansene, nemlig at det er et samlebegrep for ulike bryggemetoder.

En såkalt bønne-til-kopp-maskin kverner bønner og brygger en kopp kaffe. En friskbrygger kan bruke hele bønner eller ferdigmalt kaffe. Noen maskiner bruker kaffeekstrakt eller pulver som blandes med vann. Altså ulike metoder eller prinsipper for brygging som gir ulikt resultat i koppen. Resultatet kan være godt eller dårlig.

En ECBC-godkjent bønne-til-kopp-maskin kan levere et godt produkt om kaffen er av god kvalitet og maskinen er riktig rengjort og korrekt innstilt. Å omtale resultatet som «besk maskinkaffe» er i beste fall urettferdig.

Bedrifter med trange budsjetter som ikke tar seg råd til å spandere god kaffe på de ansatte må regne med å få litt kjeft. Da er det godt å ha nedsettende begreper å ty til, og det er gjerne maskinen som får skylda. Men alle i bransjen vet at en aldri så god kaffemaskin er sjanseløs om kaffen er av dårlig kvalitet.

Industrikaffe
Kjenn på ordet. Låter det positivt eller negativt?

Det brukes ofte av folk som ønsker å ta avstand fra moderne kaffeproduksjon i stor skala beregnet på massemarkedet. Motpolen var «håndverkskaffe», eller «artisan coffee» – begreper som dukket opp for om lag 25 år siden.

La oss ikke blande produksjonsteknologi og råvarekvalitet. Det er en kunstig motsetning. La oss heller snakke om ulike markeder, kvaliteter og priser. 

Det er klart det var en viss romantikk knyttet til småskala kaffebrennerier med stort råvarefokus – akkurat som mikrobryggerier, små håndverksbakerier eller lokale små pølsemakerier. 

I dag har imidlertid mange av de små mikrobrenneriene vokst og strømlinjeformet produksjonsprosessen. Mange har pakkemaskiner og flusher posene med gass, de har prøvebrennere og avansert programvare som styrer brenningen. Da gir det ikke mening å stille dette opp mot «industrikaffe». 

Kanskje har også uviljen mot prosessert mat rammet industriell kaffeproduksjon? Altså at man tenker at kaffe brent i et stort «industribrenneri» er mer prosessert enn kaffe fra et lite brenneri. Det er den selvsagt ikke.

I dagligvaremarkedet finnes det ulike kaffekvaliteter akkurat som i bedrifts- og serveringsmarkedet. Så finnes det et mindre marked for kaffe av spesielt høy kvalitet. Men la oss ikke blande dette med størrelsen på brenneriet eller graden av manuell produksjon.

Spesialkaffe
Et merkelig ord, ikke sant? Det er oversatt fra Speciality Coffee, og dukket opp etter hvert som Specialty Coffee Association (SCA) begynte å gjøre seg gjeldende. 

Selve ordet «spesial» ligger ikke innenfor den begrepsverden vi oppfatter rundt smak. Spesialvin. Spesialmel. Spesialpølser. Spesialsjokolade. Det låter fremmed. Spesialverktøy derimot, kan gå an. 

Er begrepet litt på vei ut? Mange velger å beskrive kaffen på andre måter enn å kalle den spesialkaffe. Men fremdeles er det mange som ønsker å bruke begrepet opp mot industrikaffe. Da skaper man seg en naturlig fiende; vi små, eksklusive og kvalitetsbevisste mot de store som produserer for massene. 

I mer teknisk forstand har spesialkaffe vært definert som enhver kaffe som scorer over 80 poeng på en 100-poengskala. Høytvoksende arabica som er nøye foredlet og sortert. Kaffen selges til en premium pris til kaffehandlere, eller direkte til brennerier.

SCA har de senere år fylt på med innhold til begrepet spesialkaffe. Nå finner vi formuleringer som «Dette er ikke arbeidet til bare én person i livssyklusen til en kaffebønne; spesialitet kan bare oppstå når alle de involverte i kaffeverdikjeden jobber i harmoni og opprettholder et sterkt fokus på standarder og fortreffelighet fra start til slutt.»

Gourmetkaffe
Fremdeles benyttes dette litt gammeldagse begrepet av enkelte. Ikke noe galt i og for seg, men det er først og fremst markedsbegrep, hvor man ønsker å fremheve kaffen som eksklusiv eller eksotisk. At den skiller seg fra «standardkaffe» og skal være ekstra god. 

Kaffen som omtales som gourmet kan selvsagt være førsteklasses, men om man ikke legger til mer informasjon om opprinnelse og kvalitet, blir begrepet uinteressant. Gourmet brukes om alt mulig rart, men mest i forbindelse med mat. Det er ikke så ofte vi støter på betegnelsen gourmet-øl eller gourmet-vin. Så hvorfor gourmet-kaffe?

Italiensk kaffe
Den italienske kaffekulturen er viden kjent. Espressoen, og alle de ulike variantene med melk, har ført Italia høyt opp på kaffehimmelen. Kanskje helt til topps. Og fremdeles kommer folk tilbake fra ferie i Italia og snakker om hvor fantastisk kaffen der nede er. 

La gå, at fascinasjonen for espresso og ikke minst espressomaskiner, skjøt fart med kaffebarenes inntog i Norge. Kaffe ble trendy og baristafaget fikk status. Nå fant mange ut at det ikke var så lett å brygge god espresso hjemme på kjøkkenbenken, og mange ble skuffet da de oppdaget at mye av den italienske kaffen som ble importert til Norge ikke var så god. Kanskje var andelen robusta for høy. 

Men det er moro å hive i seg en espresso på en italiensk kaffebar og observere den effektive bryggingen og det hektiske livet. Eller sitte på en fortauskafé og nyte en cappuccino om morgenen. Dette er et godt eksempel på at rammene rundt er med på å prege smaksopplevelsen.

Til slutt
Litt må vi tåle, både fra kunder og hverandre. Noen ganger er negative betegnelser på sin plass. Begrepet «sur traktekaffe» er helt greit om det faktisk er slik at kaffen har stått på varmeplaten i timevis. Men ellers er det helt misvisende.

Nedlatende omtale av hverandre er ikke bransjen tjent med. Om kundene roter med begrepene og avslører store misforståelser, så har vi en utmerket anledning til å rydde opp. Drive litt god folkeopplysning, rett og slett.

Cleandrop i ny drakt

Fem dyktige og engasjerte folk fra kaffebransjen blir våre nye ambassadører for kaffebransjens eget rensemiddel.

– Nytt design, men samme effektive kafferens! På de nye Clean Drop-etikettene smiler kjente ansikter fra kaffebransjen, og anbefaler oss å rense kaffeutstyret jevnlig. Alt for den gode kaffesmaken. 

Produktet er rettet mot privatmarkedet, og selges i alle landets dagligvarebutikker.

– Vi er opptatt av at kaffen skal smake best mulig, og nå ønsker vi virkelig å få fram at dette er kaffebransjens eget rensemiddel, sier Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon. – Dette er mennesker som jobber med kaffe hver dag og som vet hva som skal til for at kaffen skal smake best mulig.

Anne Birte Bjørdal Hanken (48) driver Jacu Coffee Roastery i Ålesund sammen med Oliver Hanken og Gunnar Lillevold. Anne Birte har jobbet med kaffe siden 2010 og har vasket etiopisk kaffe som sin favoritt. Jacu har som motto «Coffee to improve life», og dette uttrykker hva Anne Birte brenner for innen kaffefaget, nemlig at kaffe skal forbedre livene til alle i næringskjeden.

Alexander Monsen (30) er flere ganger norsk baristamester, og jobber nå som kaffebrenner hos Kaffebrenneriet. Han har holdt på med kaffe siden 2012, og har blitt et svært synlig og entusiastisk medlem av den norske kaffefamilien. – Til alle tider og muligheter så vil jeg by på min kunnskap og kaffeglede, for å heve kunnskapsnivået hos alle jeg møter, sier Alexander.

Ioannis Lazos (48) er kaffebrenner hos Black Cat og har holdt på med kaffe i 10 år. Ioannis kommer fra Kreta, men har bodd i Norge i mange år. Han setter pris på en kraftig espresso, men sier ikke nei til en delikat gesha eller en fin cappuccino. Ioannis er opptatt av gode forbindelser til produsentlandene, og en bærekraftig kaffeproduksjon.

Trude Skjold Løken (39) er kaffebrenner hos Kaffa i Oslo, og begynte som barista hos Stockfleths i 2012. – Kaffe startet som en lidenskap og jeg er så heldig at den lidenskapen endte opp som en fulltidsjobb, sier Trude, som har en vasket pink bourbon fra Colombia sin personlige favoritt.

Diana C. G. Silagon (32) er vår første kvinnelige norgesmester i håndbrygging og har jobbet i Kaffebrenneriet siden 2014. «Samhold» er stikkordet når Diana skal beskrive hva kaffe betyr for henne. Morgenkaffen er den viktigste, men både espresso og håndbrygg nytes gjennom dagen.

Uten Clean Drop, ingen Norsk Kaffeinformasjon

For mer enn 40 år siden utviklet Den Norske Komité for Kaffeopplysning et rensemiddel for kaffetraktere. Det var bransjens eget produkt og ble distribuert gjennom norsk dagligvare. Clean Drop har ikke bare bidratt til bedre kaffe, det har også sørget for at Norsk Kaffeinformasjon har kunnet eksistere gjennom alle disse årene.

– Inntektene bidrar til å finansiere Norsk Kaffeinformasjon, og uten Clean Drop hadde det vært umulig å opprettholde et opplysningskontor for kaffe på dette nivået i Norge, avslutter Marit Lynes.

Clean Drop markedsføres og distribueres av NKI Handel AS som eies av Norsk Kaffeinformasjon.

Lov om avskoging

Regnskogen fortsetter å forsvinne i høyt tempo. Vi er nødt til å bremse avskogingen raskt for å løse både klimakrisen og naturkrisen. Norges viktigste internasjonale klimatiltak er å bidra til å bevare regnskogen og annen tropisk skog.

Dette kan vi lese på regjeringen.no, og ved utgangen av 2025 trer EUs avskogingsdirektiv i kraft. Det vil ha stor betydning for import av en rekke varer til Europa, deriblant kaffe.

Planene er forskjøvet med et år. Mange har innvendt at både produsenter og aktører langs verdikjeden ikke er tilstrekkelig forberedt til å håndtere de nye forpliktelsene.

Avskogingsforordningen

I mai 2023 ble en ny forordning om avskoging vedtatt i EU kalt The European Union Deforestation Regulation, med forkortelsen EUDR. 

Formålet med denne forordningen er å minimere EUs globale bidrag til avskoging og skogforringelse, redusere EUs bidrag til klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold globalt.

Kaffe er listet opp samen med varer som soya, storfe, palmeolje, mais, lær, gummi, kakao, og trevirke. Det er en radikal lov, den er historisk, og den skal bidra til å hindre en av vår tids store miljøproblemer. 

EU begrunner innføringen av avskogingsloven med at år med frivillige forpliktelser ikke har hatt tilstrekkelig innvirkning i praksis. Avskogingen har pågått i stor skala til tross for advarsler.

En radikal og utfordrende lov

Arbeidet med loven har ikke gått upåaktet hen. Selskaper som handler med kaffe og interessenter i kaffeproduserende land har ytret sin misnøye. Delegasjoner har reist til EU for å kansellere eller forsøke å utsette lovgivingen. Internt i EU har det også vært diskusjoner og uro. Det handler mer om hvordan den skal iverksettes enn selve formålet.

Dette er en såkalt due-dilligence-lovgivning som krever at selskaper må bevise at importerte produkter ikke er knyttet til ny avskoging. 

Loven krever at gårder som driver produksjon med risiko for avskoging skal identifiseres.

Avskoging må spores og måles, og aktørene i kaffebransjen pålegges å innhente fakta om forholdene der de kjøper kaffe. Forholdene varierer mellom land og områder, og det er laget et benchmarking-system som identifiserer land med høy og lav risiko. 

Luft- og satellittfotografering må tilbys for hver parsell som brukes til kaffeproduksjon. Disse bildene må vise at ingen avskoging har funnet sted, og må følge med som dokumentasjon ved hver forsendelse. En hel container kan avvises om ikke alt er dokumentert.

Norges viktigste internasjonale klimatiltak er å bidra til å bevare regnskogen og annen tropisk skog. (regjeringen.no 13.7.22)

Mye kaffehandel er preget av uformelle forhold mellom bønder og lokale mellommenn. Dette gjør sporingen av kaffebønner tilbake til den opprinnelige gården nesten umulig. I hvert fall ekstremt utfordrende. Problemstillingen er den samme for kakao.

European Coffee Federation (ECF) påpeker at sporbarhet på tomtenivå vil være en umiddelbar utfordring for sektoren fordi informasjon om geolokalisering og kontaktdetaljer kanskje ikke er tilgjengelig for små plantasjer. 

For å unngå ekskludering av små kaffegårder, har derfor ECF bedt om et sporbarhets- og overvåkingssystem som er implementert og administrert på bakken. Dette må komplementere satellittbildene og dekke områder i stedet for individuelle tomter. 

Mange av de store globale kaffeaktørene har vært på banen og etterlyst dialog om hvordan dette i praksis skal utføres. 

Andre igjen mener det er fullt mulig å etablere en sporbar kaffeforsyningskjede, selv om den er kompleks. 

Det vil være store kostnader med å etablere og gjennomføre disse systemene og for mange småbønder vil det være en umulighet. 

EU er selvsagt klar over problemstillingen og vil forplikte seg til å hjelpe småbønder til å kunne overholde kravene. EU indikerer at små og mellomstore virksomheter ikke trenger å oppfylle alle kravene i loven, men det er uklart hvilke kriterier de må oppfylle. 

Loven omfatter mange produkter, og mange innvender at kaffe ikke den mest relevante varen. Uansett er det viktig å rette innsatsen inn mot områder som utgjør den største risikoen for miljøet.

Avskoging er å hogge ned eller brenne naturlig skog i et slikt omfang at den naturlige gjenveksten blir redusert eller stopper opp. Hensikten med avskogingen er å gi plass til oppdyrking, beitemark, plantasjer, bosettinger, transportmiddel, demninger eller å ta ut virke til trekull og brensel.  Store norske leksikon

Teknologiløsninger

EU har satt en stram tidslinje. Kaffeforsyningskjeden er kompleks, og man har begrenset tid til å utvikle et system. Et system som effektivt kan håndtere bilder og som man har tillit til at kan identifisere tilfeller av avskoging.

Økt åpenhet og sporbarhet er en avgjørende metode for å styrke ansvarlighet og bærekraft i kaffesektoren. For å håndtere dette trenger vi verktøy i form av teknologiske løsninger. Vi trenger sporbarhetsløsninger som registrerer hvert trinn av kaffens reise fra opprinnelse til marked. Stikkord er geolokalisering, datasikkerhet, sanntidsovervåking, rapportering og dokumentasjon. 

Bransjebevissthet og omdømme

Kaffeprodusenter er forpliktet til å ta tak i problemet med avskoging. Det finnes flere ulike ordninger for å stimulere etisk og miljøvennlig kaffeproduksjon og det finnes en rekke initiativer knyttet til agroskogbruk  hvor det jobbes  med opplæringsprogrammer for kaffebønder og klimatilpasninger.

Manglende åpenhet skaper et omdømmeproblem for kaffesektoren. Vi må forvente reguleringer, og må møte kravene om en mer transparent forsyningskjede på en profesjonell og positiv måte. Framtiden for bærekraftig kaffeproduksjon er avhengig av sporbarhet og åpenhet. Om kaffen skal bli «EUDR-kompatibel» er ikke tradisjonelle sertifiseringer nok. Forventning om 100% avskogingsfri kaffe kommer. La oss håpe på en fornuftig og ikke-ødeleggende vei mot målet. 

Konsekvenser av avskoging

  • Luftfuktighet reduseres på grunn av mindre fordamping, noe som endrer kretsløpet til vannet. Dette skjer langt utenfor de avskogede områdene.
  • Jordoverflaten blir utsatt for økt solinnstråling og etterfølgende uttørking. 
  • Erosjon og jordtap. 
  • Tidvis sterk avrenning, tidvis tørke. 
  • Sedimenter som følger med flomvannet kan tette igjen vassdrag og vanningssystemer med forsumping, flom og saltutfelling som konsekvens.
  • Ved avskoging blir organisk bundet karbon frigjort samtidig som CO2-opptaket til fotosyntese i skogen stanser eller blir redusert. Mer karbon i atmosfæren bidrar til økt drivhuseffekt.

Innkjøpsveiledning for kaffeløsninger

Har du fått ansvaret for kaffeløsningen på din arbeidsplass? Eller er du innkjøper i en større virksomhet som bruker flere millioner årlig på kaffe til kunder, gjester eller ansatte? Her finner du hjelp om du skal ha kaffeløsningen ut på anbud.

Norsk Kaffeinformasjon får mange henvendelser fra virksomheter som skal ha kaffeløsningen ut på anbud. Vi forstår at dette ikke er så enkelt. Gjennomgang av flere anbudsdokumenter avdekker og tydeliggjør ofte innkjøpernes manglende kunnskap om kaffe, tilberedningsmetoder og de ulike systemene som finnes i markedet. Konsekvensen blir dårlige eller uklare kravspesifikasjoner og mye unødvendig tid går tapt på begge sider.

Rent teknisk er det ikke nødvendigvis vanskeligere å sammenligne utstyr for kaffetilberedning med annen type utstyr. Det er et sett med tekniske krav som kan spesifiseres. Smak er imidlertid verre. De fleste ønsker god kvalitet til en rimelig pris. Men hva er god kvalitet når det gjelder kaffe?

Vi håper med denne veilederen å sette alle som har fått ansvaret for å anskaffe en kaffeløsning i stand til å utforme gode anbudsdokumenter. Norsk Kaffeinformasjon er næringens nøytrale faginstans. Spesifikasjonene er formulert så åpent som mulig for å unngå å prioritere spesifikke produkter og løsninger eller utelukke andre. 

Innhold


Kaffeløsning på anbud

Alle ønsker fornøyde ansatte og kunder, så hvordan kan man sikre størst mulig tilfredshet med kaffeløsningen?

Mange forsøker å beskrive løsning istedenfor å beskrive behov. Dette kan gi enkeltleverandører utilsiktede fortrinn. Det kan også føre til at man vikler seg inn i tekniske problemstillinger man egentlig ikke har forutsetninger for å vurdere. Som et generelt råd vil vi oppfordre til å beskrive behovene så godt det lar seg gjøre, og heller la leverandørene komme med forslag til løsning.

Definer behovet

La oss begynne med å kartlegge behovene. Anbudsbeskrivelsen bør inneholde mest mulig om dere som kunde og hva slags behov og forventninger dere har. Forarbeidet ligger i å analysere de reelle behovene og forsøke å beskrive disse så godt som mulig. Trolig har dere erfaring fra tidligere løsninger både med hensyn til drift, økonomi og brukeropplevelser. Det betyr at dere kan si noe om volum, hva brukerne er vant til og om de har vært tilfreds med løsningen. 

Informer så detaljert som mulig om alle forhold som kan hjelpe tilbyder til å foreslå den beste løsningen:

  • Antall ansatte
  • Møterom
  • Fellesområder
  • Resepsjon
  • Kaffebar
  • Kantine/spiserom
  • Forbruk
  • Dagens løsning og erfaringer med den

Utstyret spesifiseres gjerne innenfor tre hovedpunkter; funksjon, kapasitet og fysisk utforming.

Funksjon

Hva skal maskinen lage? De fleste maskiner har stort utvalg og kunden må spesifisere minimumskravene. Ved å stille absolutte eller ufravikelige krav, vil leverandørene raskt kunne se om de har løsninger som passer til forespørselen. Krav som ikke er absolutte, men som vil bli evaluert, må være med. Generelt kan vi si at veldig mange snevre og spesifikke krav vil føre til færre tilbydere.

  • Vurder hva som kanskje ikke strengt tatt er vesentlig eller helt nødvendig. 
  • Skal maskinen tilby mer enn kaffe? I så fall hva?
  • Har dere spesielle krav til ingredienser som skal tilbys. Hele bønner? Instant? Malt kaffe. Vurder fordeler og ulemper. Hvis dere ikke har spesielle krav, overlat til leverandøren å komme med forslag.
  • Er det et ønske at maskinen skal tilby kaldt vann med og uten kullsyre. Vurder dette opp mot egen vannløsning. 
  • Skal dere tilby melkebaserte kaffedrikker som cappuccino og latte?
  • Ferskmelk eller pulvermelk? Vurder fordeler og ulemper.
  • Spesifiser mengden i koppen.
  • Skal dere tappe kaffe på kanne?
  • Er det krav til universell utforming?
  • Er det krav til betalingsløsning?

Kapasitet

Behovene vil være ulike i et kontorlandskap, i en resepsjon, i en kantine eller på et venteværelse. Utenfor et kurslokale eller i en kantine trenger man en løsning som kan levere kaffe til mange mennesker på kort tid. Andre områder har en jevn belastning, mens andre igjen har lav.

Friskbryggere med hele bønner trenger en viss tid for å kunne levere et tilfredsstillende produkt. Kanskje ikke dette er løsningen dersom du skal servere kaffe til 50 mennesker på få minutter.

  • Hvor skal maskinen stå? 
  • Sjekk erfaringstall. Hvor mye kaffe gikk i fjor?
  • Definer behovet for antall kopper per dag.
  • Hvor mange brukere per kaffemaskin.
  • Hvor mange kopper skal maskinen kunne servere før man må fylle på kaffe eller tømme grut.

Les mer om utstyr.

Fysisk utforming

Hvor maskinen skal stå vil påvirke kravene til løsning. Dette gjelder særlig størrelse, betjening, støy etc. Eksempelvis vil en maskin som står inne i et kontorlandskap eller nær en arbeidsplass ha andre krav til støy enn en som står i en ventehall. 

Fokuser på hvor maskinen skal stå og om dette byr på spesielle utfordringer. Forsøk å stille reelle og relevante minimumskrav framfor å rote seg inn i for mange tekniske spissfindigheter. 

  • Spesielle krav til størrelse, betjening eller støy.
  • Benk eller gulvmodell

Installasjon

Sørg for å ha oversikt over hva leverandøren dekker i forhold til levering og installasjon av utstyret. Det kan fort oppstå diskusjon dersom ikke alle forutsetninger er definert. Eksempelvis kan det være krav om at vannstoppekran skal være på plass inntil 1,5 meters avstand fra utstyret.  Inngår frakt og montering? Hva med opplæring?

Serviceavtale

Serviceavtalen reguler plikter og rettigheter hos begge parter, og bør ikke åpne for tolkning rundt vesentlige begreper.

  • Skill mellom preventivt vedlikehold (hvordan forhindre skader) og responsivt vedlikehold (hva skjer om noe går galt).
  • Hvilket vedlikehold skal brukerne utføre selv? Daglig eller ukentlig rens?
  • Be om brukerveiledning til alle maskiner som beskriver daglig/ukentlig /månedlig vedlikehold. 
  • Definer «responstid». Det er vanlig å gradere mellom mindre feil og kritiske feil (driftsstans). Skal man ha responstid utover 8 -16, som er vanlig i kontormarkedet? Trenger dere 24-timers service?
  • Hva med lange avstander? Skal man beregne en gjennomsnittlig responstid? Det bør i avtalen være mulig å differensiere oppmøtetid.

Les mer om serviceavtale.

Distribusjon

Leverandørene har ansvaret for å levere forbruksvarer i henhold til avtale. 
Hvor ofte skal leverandøren komme innom?
Skal bestilling skje per anrop eller levert til et lager hvor det er definert et maksnivå. Dette må kunden definere.

Pris

Både leie og service er gjerne priset per måned. Ingredienser prises gjerne etter kg, eventuelt kartonger.

I en typisk pris- og varekatalog er det definert hva som inngår i leveranser (maskin, service, ingredienser, forbruksartikler). Priser oppgis eks. mva., og avtalens løpetid er gjerne 3-5 år. 

Rapportering

Bli enige om et fornuftig opplegg for rapportering. Det er ikke uvanlig med statusmøter f. eks hvert halvår. Her kan man gjennomgå forbruk, antall servicebesøk og antall henvendelser til kundesenteret. Dette gir grunnlag for eventuelle korrigeringer og gir også verdifull statistikk.

Referanser

Leverandøren må dokumentere om han har gjennomføringsevne og kan levere i henhold til avtale på de lokasjoner som er angitt. Husk å spørre etter relevante referanser i nærheten av lokasjon. 

Litt om kaffe

Man trenger ikke å være kaffespesialist for å anskaffe en god kaffeløsning. Men litt grunnleggende kunnskap er greit å ha, og i dette kapitlet tar vi for noe av det du bør kjenne til når du skal begynne å utarbeide kravspesifikasjon og planlegge for de neste årene. For de som har lyst til å dykke dypere, er det nok av informasjon å hente, både her på kaffe.no og andre nettsteder.

Kaffe er ikke bare kaffe

Kaffe er et jordbruksprodukt som smaker ulikt i forhold til hvor det er dyrket og foredlet. Kaffe finnes i ulike kvaliteter og prisklasser. Mesteparten av kaffe vi drikker i Norge brennes her, og det er ikke alle klar over. Brenningsgrad påvirker også smaken. I Norge har vi tradisjon for lys-medium brent kaffe, mens i nabolandet Sverige er mye av kaffen mørkere brent og den har gjerne en finere malingsgrad. Brenningsgrad og malingsgrad er to forhold som påvirker smaken i koppen.

Pris og kvalitet

Det finnes ulike graderings- og klassifiseringssystemer av råkaffe for eksport, og det er sammenheng mellom pris og kvalitet. En høyt gradert kaffe vil oppnå høyere pris enn en lavere gradert kaffe. Prisen på brent kaffe vil også reflektere disse kvalitetsforskjellene. Her kommer imidlertid et annet forhold inn i bildet, nemlig produktkategorisering, merkevare og markedsføring – kaffeproduktet får en metaverdi. Eksempelvis kan espressoblandinger selges dyrere enn «vanlig» kaffe, uten at de nødvendigvis er av høyere kvalitet. Begrep som «eksklusiv italiensk kaffe» eller «mørk og kontinental» er markedsuttrykk, og sier ikke noe om kvaliteten som sådan.

Les mer om gradering av kaffe.

Dersom dere har bestemt dere for at smak skal vektes høyt og at dere ønsker å gjennomføre smakstester, bør dere sende tydelige signaler gjennom tildelingskriteriene. Mange involverer de ansatte gjennom smakstester og vi ser en klar trend hvor bedriftene ønsker å tilgodese de ansatte med god kaffe. Da bør dere ikke la pris være avgjørende og styre unna den aller billigste kaffen. Misfornøyde ansatte fører ofte til at man må be leverandøren finne en bedre kaffe, og dermed øke budsjettet.

Les mer om smakstester.  

Kaffe er ferskvare

Det dyrkes kaffe i mer enn 50 land og kaffe består av mer enn 850 kjente smaks- og aromastoffer. Disse er flyktige og forsvinner raskt under påvirkning av oksygen og sollys. Emballasje og oppbevaring er derfor et viktig kriterium for å kunne tilby ansatte og kunder god kaffe. 

Det er krav til holdbarhetsmerking på emballasjen. Generelt har kaffebransjen i Norge pålagt seg selv strengere holdbarhetskrav enn andre land. Merk at holdbarhetsdatoen forutsetter at emballasjen er uåpnet.

Les mer om oppbevaring av kaffe.

Brenningsgrad

Det finne ulike brenningsgrader for kaffe. Tradisjonelt er norsk kaffe lys eller medium brent selv om mørkere brent kaffe er mye utbredt i anbudsmarkedet. En lysere brenningsgrad fungerer bra når kaffen er av god kvalitet. Da kommer kaffens særegne smakskarakteristikker bedre fram enn når kaffen brennes veldig mørkt.

Bilde som viser ulike brenningsgrader på kaffe
Øverst til venstre ser vi grønne bønner, såkalt råkaffe. Under brenneprosessen endrer fargen seg. I Norge har vi tradisjon for lys og mellombrent kaffe

Les mer om kaffebrenning.

Hele bønner eller ferdigmalt kaffe

Hele bønner holder lenger på ferskheten enn ferdigmalt kaffe, og salget av hele bønner har opplevd en sterk vekst både til proff- og hjemmemarkedet. Hele bønner krever en kvern, enten som en del av utstyret eller separat. Det er viktig å huske på at hele bønner også blir gamle og mister smak og aroma. Kaffen må oppbevares riktig og brukes innenfor holdbarhetsdato.

De fleste kaffemaskiner i kontormarkedet, såkalte friskbryggere, benytter hele bønner som kvernes for hver kopp som brygges. «Bønne til kopp» eller «Bean to cup» er betegnelser som benyttes om denne type løsninger.

Det er fremdeles en del bryggeutstyr som bruker ferdig malt kaffe, slik som traktere i ulike størrelser. Man kan også benytte ferdigmalt kaffe på friskbryggere, selv om dette har blitt mindre vanlig. Støy fra kvern kan være en årsak til at man velger dette.

I Norge har vi standard malingsgrader tilpasset ulikt tilberedningsutstyr. Det er leverandørens ansvar å sørge for riktig malingsgrad. Malt kaffe finner du ofte i porsjonspakninger. 

Les mer om malingsgrad.

Instant kaffe/kaffekonsentrat

Instantkaffe betegnes gjerne pulverkaffe, og fremstilles ved at vanninnholdet av ferdig tilberedt kaffe trekkes ut. Kaffekonsentrat er flytende, kommer gjerne i Bag-in-Box, og betegnes ofte ”liquid coffee”.  Felles for begge er at kaffen blandes med varmt vann i maskinen. Kaffen brygges altså ikke på stedet.

Slike løsninger benyttes gjerne i sammenhenger hvor svært mange skal ha kaffe på kort tid, og hvor byggetid er viktig. Det kan være i kongresshaller, på hoteller eller under større arrangementer. Det benyttes også ofte på sykehus med spesielle krav til hygienisk behandling og minimal innsats fra ansatte.

Smakstest

Å gjennomføre en smakstest kan by på utfordringer. Smak er subjektivt og man påvirkes av omstendighetene og omgivelsene. Det som er godt for deg er ikke nødvendigvis godt for din kollega. Ettersom smak ikke er en fast størrelse som kan spesifiseres i detalj, blir det til en viss grad basert på skjønn og en antagelse av hva flertallet vil like.

Når man setter sammen et smakspanel i bedriften, er det viktig å huske at disse skal ta et valg på vegne av kollegaene. Det er viktig å få en sammensetning som er representativ. 

Selv om en ansatt uttrykker stor interesse for kaffe eller markerer seg med sterke meninger, så er oppgaven denne gang å finne fram til en kaffe som flertallet vil kunne like. Husk også at smaks- og luktesansen endrer seg i forbindelse med graviditet!

Be gjerne om å få oversendt prøver på kaffen i originalemballasje slik at dere selv kan vurdere kvalitet og smak i nøytrale omgivelser. Alle leverandører kan levere kaffer med ulik smak og i ulike kvaliteter og prisklasser.

Det vil være en stor fordel om man kan smake kaffen blindt. Da oppnår man større grad av objektivitet uten å la de mer subjektive forhold ta overhånd. 

Sørg også for at dere smaker på all kaffen samtidig. Ta gjerne kontakt med Norsk Kaffeinformasjon om dere trenger hjelp til gjennomføring eller les mer om cupping på kaffe.no.

Skill kaffe og utstyr i anbudet

Forretningsmodellen til mange totalleverandører er at kaffe, utstyr og service er inkludert i en pakke.  

Det kan virke enkelt og lettvint å forholde seg til «pris per kopp, alt inkludert», men da er det også vanskelig å vite hva kiloprisen på kaffen faktisk er. Hvor stor er koppen? Hvor mange gram kaffe er det i koppen?

For å finne ut hva kiloprisen på kaffen faktisk er, må man be om å få dette spesifisert.

Følg anbefalt dosering

Norsk Kaffeinformasjon anbefaler en dosering på 60 gram per liter vann. Det kan være greit å ha som utgangspunkt. Ofte må man litt opp i dosering på friskbryggere for å få best resultat i koppen. Varsellampene bør blinke om noen doserer lavere. Hvis noen eksempelvis anbefaler 7 gram istedenfor 10 gram per kopp, så er det 30% forskjell, og vil selvsagt slå gunstig ut i forhold til pris. Men hva med resultatet?

En mørkbrent kaffe vil kunne oppleves «sterkere» enn lys- og mediumbrent kaffe. Her må man ikke la seg forvirre. Styrken ligger i doseringen, ikke i brenningen. 

Skal vi stille spesielle krav til kaffen?

Overlat til leverandørene å komme med forslag til kaffe, og gjennomfør smakstester for å velge de sortene dere liker best. Be tilbyderne oppgi navn og beskrive kvalitet på tilbudte kaffebønner.

Nedenfor følger noen punkter det er greit å forholde seg til.

  • Vi vet at 70% av kaffedrikkerne i Norge foretrekker kaffen sort uten tilsettinger. Da må den være av god kvalitet ellers orker ingen å drikke den!
  • Vi vet at de mest solgte kaffene i norsk dagligvare er forholdsvis lysbrent. 
  • Det er ikke den billigste kaffen som ligger på salgstoppen. Nordmenn er vant til god kaffe til hverdags.
  • Når vi kartlegger kaffevanene i den norske befolkningen ser vi at alder, kjønn og georgrafi spiller inn. Eksempelvis er det flere i Oslo som bruker melk i kaffen enn ellers i landet. Det enkleste er å kartlegge virksomheten, og kanskje foreta en enkel spørreundersøkelse før man går i gang med anbudet.
  • Fokuser på hva slags kaffe det store flertallet sannsynligvis vil foretrekke. Kanskje selgeren introduserer ord og uttrykk fra kaffens verden som virker både forlokkende og forvirrende. Når noen karakteriserer kaffen som «Mørk, kontinental og eksklusiv» er det lett å la seg forføre. Begreper som «French Roast» antyder en mørkere brenningsgrad, men sier ikke noe om kvaliteten.
  • En mørkbrent kaffe kan oppleves som «eksotisk» av noen, men bitter og «sterk» av andre. Det er vanlig å benytte mørkere brent kaffe til espresso, som er basen for ulike melkedrikker som cappuccino og latte. 
  • I Norge er det vanlig å velge en lysere brent kaffe til den «vanlige kaffen»
  • Be gjerne om tilbud på to bønnetyper; en til sort kaffe og en til ulike espressobaserte drikker med og uten melk. 
  • Sort kaffe bør smaksmessig treffe de norske smakspreferansene, hvilket betyr kaffe av god kvalitet basert på helt eller overveiende andel arabica-bønner. Man kan benytte de mest solgte kaffene i norsk dagligvare som  en referanse.
  • 4/5 av alle nordmenn drikker mer enn 2 kopper kaffe i løpet av arbeidsdagen.
  • I snitt drikker den kaffedrikkende delen av befolkningen 3,7 kopper på hverdager.
  • 94% av norske arbeidstakere synes god kaffe øker trivselen på arbeidsplassen.
  • Om lag 70% av alle nordmenn drikker kaffen svart.

Når dere spesifiserer hva slags kaffe dere ønsker, så unngå å stille krav om produkter som kan medfører feil fortolkninger eller misforståelser. Et eksempel: Mens begrepet «espressobønner» er mye benyttet som produktbetegnelser fra de ulike kaffebrenneriene, er det ingen standard for espressobønner. Kaffe som ikke er merket som «espresso» kan fungere utmerket. Be om «kaffe som egner seg til espresso», istedenfor «espressobønner», så vil tilbyderne komme med sine forslag, og dere kan selv avgjøre hva dere liker best.


Litt om utstyr

Det finnes ulike systemer for tilberedning av kaffe. Noe er helautomatisk, noe er halvautomatisk og noen ganger må man gjøre hele jobben selv.

De aller fleste virksomheter av en viss størrelse vil kunne ha behov for flere systemer parallelt. Årsaken er at behovene kan være svært ulike internt i bedriften. Møterom, resepsjon, kantine eller kontorlandskap vil ikke nødvendigvis kunne dekkes av samme type utstyr. Dette behøver ikke by på problemer. De fleste leverandørene vil komme med forslag som ivaretar de ulike behovene.

Nedenfor finner du en kortfattet beskrivelse av de ulike systemene for tilberedning av kaffe i det profesjonelle markedet. Begrepene er ikke ensartede, og det er lett å la seg forvirre når man også skal forholde seg til produsentenes merkevarenavn og betegnelser.

Det viktigste skillet går mellom samlebetegnelsen en-koppsautomater og traktere. Som navnet tilsier vil en en-koppsløsning levere én kopp ferdig brygg i koppen, mens en trakter leverer en større mengde ferdig brygg i kolbe eller kanne.

Traktere

Kolbetraktere kjenner vi fra husholdningen, da gjerne som kaffetraktere. Kolbetraktere på 2 – 5 liter finner vi ofte i kantiner eller på kafeer og restauranter.

Større urnetraktere eller containere kan trakte store volum, f. eks 2 x 5 eller 2 x 10 liter. Dette er godt egnet der hvor mange skal ha kaffe på en gang. 

Kaffe har imidlertid begrenset holdbarhet etter at den er traktet, og bør ikke oppbevares på kanne eller termos mer enn en viss tid. Norsk Kaffeinformasjon anbefaler at kaffen ikke står på kanne mer enn 30 minutter (maks 1 time).

Helautomatiske kaffemaskiner

Det finnes en rekke ulike løsninger innenfor samlebetegnelsen helautomatiske kaffemaskiner. Det finnes også en rekke navn og uttrykk som kan skape forvirring: Kaffeautomat, varmdrikksautomat, helautomatisk kaffemaskin, instantmaskin, helautomatisk filtermaskin, helautomatisk espressomaskin, friskbrygger, ferskbrygger og vendingmaskin.

Mange leverandører bruker betegnelsen helautomatisk kaffemaskin også om filtermaskiner med egne lagringstanker. Dette er maskiner med stor kapasitet og som er et alternativ til de manuelle trakterne.

Mange helautomatiske løsninger tilbyr melkebaserte kaffedrikker som cappuccino og caffe latte i tillegg sjokolade, te og andre drikker. 

Friskbryggere

Friskbryggere kan enten benytte malt kaffe eller hele bønner eller begge deler. Maskinen lager én kopp om gangen, og enkelte modeller har også kannefunksjon. Tiden det tar å brygge en kopp vil typisk være mellom 20 og 30 sekunder. Det er denne typen kaffemaskiner man finner mest av rundt om på norske arbeidsplasser, på bensinstasjoner, kiosker og andre steder som selger kaffe til folk i farten.

Kapsel- og podsmaskiner

Her er prinsippet det samme som for friskbryggere. Kaffen er imidlertid porsjonspakket og teknologien er annerledes. Man plasserer koppen, trykker på en knapp og maskinen lager det produktet man har valgt. 

Instantmaskiner/Liquid Coffee

Instantmaskiner bruker pulverkaffe som tilsettes vann. Kaffekonsentrat (liquid coffee) kommer i lufttette pakninger (bag-in-box). De tilsettes vann i tilhørende dispensere.

Tilberedningstiden er kort, og disse løsningene benyttes gjerne på steder der mange skal ha kaffe på en gang, eller på steder med spesielle krav til hygiene og minimal innsats fra ansatte.

European Coffee Brewing Centre tester og godkjenner traktere og friskbryggere ut fra gitte krav til kontakttid og temperatur. En oversikt over alle godkjente maskiner finnes HER.


  • De fleste drikker kaffen sort uten tilsetting av melk eller sukker. Sørg for at dere skaffer en løsning som greier å brygge en tilfredsstillende kopp sort kaffe.
  • De fleste kaffeautomater kan levere en rekke ulike drikker. Vær klar over at dere kan bestemme selv hvilket utvalg dere ønsker å tilby ansatte eller kunder.
  • Det er hyggelig med fint design og smarte løsninger, men hold hodet kaldt og fokuser på resultatet i koppen.
  • Ikke gå dere vill i tekniske løsninger. Dere trenger ikke å kunne alt. Overlat til tilbyderne å komme med forslag basert på deres beskrivelse av behov.

Serviceavtale

Regelmessig service sikrer bedre kaffe og forlenger levetiden på ditt kaffeutstyr. Vi anbefaler å tegne en serviceavtale med din leverandør. Det må avklares hvem som skal ha ansvar for det daglige/ukentlige vedlikeholdet. Et alternativ er at bedriften oppnevner en «superbruker» som får utvidet opplæring av leverandøren og deretter får ansvar for at daglig/ukentlig vedlikehold blir utført. I mange tilfeller vil også vedkommende være bedriftens kontaktperson mot leverandør.

TOTAL SERVICEAVTALE 

For noen aktører kan det kanskje være aktuelt med en total serviceavtale. Da tar leverandøren ansvar for all drift av kaffemaskinene (bestiller kaffe og tilbehør, etterfyller kaffe, tømmer grutbeholder, etc.) samt vedlikehold og service av maskinen. Dette er den dyreste løsningen og alt ansvar for oppfølging legges på leverandøren. Det er imidlertid ikke alle leverandører som har mulighet til å tilby en slik tjeneste. 

TEKNISK OG FOREBYGGENDE VEDLIKEHOLD

Kunden betaler en fast sum for at leverandøren kommer med faste intervaller og gjennomfører nødvendig teknisk og forebyggende vedlikehold. Det er vanlig å avtale responstid i forhold til lokasjon. 

Vi anbefaler at du lar leverandøren beskrive servicekonseptet på den tilbudet løsningen. De ulike maskinene vil ha ulike behov, og det er derfor ikke hensiktsmessig å stille spesifikke krav på alle områder. Det viktigste er å ende opp med et relevant service-nivå som er tilpasset utstyret som skal leveres.

Leverandøren bør spesifisere:

  • Anbefalt serviceintervall
  • Hva er inkludert mellom de faste intervallene
  • Responstid
  • Tilbys det lånemaskin ved eventuell nedetid
  • Reservedeler, hva er inkludert og hva er ikke inkludert
  • Hva forventes av kunden/hva må kunden gjøre selv
  • Hva inngår ikke i avtalen
  • Pris
  • Garantier
  • Mislighold
  • Eventuelle fordeler

Kunden bør spesifisere:

  • Hvilket servicenivå ønskes; totalservice eller kun teknisk og forebyggende vedlikehold
  • Hva er normal arbeidstid på stedet
  • Ønsket responstid
  • Krav om lånemaskin ved eventuell nedetid

Renhold

Uansett hva slags utstyr man velger, kreves regelmessig renhold. Belegg og fettstoffer fra kaffen kan tette de tynne slangene og rørsystemet i kaffemaskinen og feste seg på innsiden av kaffekanner og termoser. Dette setter usmak på kaffen og kan forkorte maskinenes levetid. Avleiringer fra humus og urenheter i vannet kan også sette usmak på kaffen.

Ferskbrygget kaffe smaker best fra rent utstyr. Sørg for gode rutiner både når det gjelder renhold og generelt vedlikehold av kaffemaskiner og utstyr.


Type leverandører

De aller fleste som anskaffer større kaffeløsninger velger én leverandør som tar hånd om alt. I en slik totalpakke inngår maskiner, kaffe  og andre produkter, opplæring, service og vedlikehold. 

Det kan imidlertid være grunner for å skille dette, og da er det greit å vite at det finnes aktører som kun leverer maskiner og utstyr og som samarbeider med ulike kanffeleverandører.

Maskinleverandørene leverer kaffemaskiner i alle typer og prisklasser. 

Kaffeleverandørenes hovedprodukt er kaffe. Enten brent selv eller importert ferdig brent til Norge. 


Tildelingskriterier

Det er gjerne tre kriterier man legger vekt på når det gjelder valg av kaffeløsning.

  • Smak
  • Kvalitet og produktegenskaper
  • Pris

Smak

Smak er vanskelig, men viktig. Man kan til en viss grad stille krav til kaffen i en anbudsforespørsel, men det krever kunnskap og at man på forhånd har blitt enige om hva slags smaksprofil, brenningsgrad og tilberedningsmetode man skal etterspørre.

Ønsker man en systemleverandør som tilbyr et totalkonsept hvor kaffe inngår, er det enklest å legge inn smakstester i anbudsprosessen og la dette bli et av tildelingskriteriene. Les mer om smakstest.

Dere kan be om leverandørbesøk slik at dere får smakt kaffe tilberedt på det utstyret dere vurderer. 

Dersom smak og smakstester skal være en del av tildelingskriteriene og vektes, må alle tilbyderne få anledning til å presentere sin kaffe. Dersom man ikke har anledning til å gjennomføre smakstesting med alle, må dette til- delingskriteriet utelates. Dersom man kjører en prekvalifisering og velger ut et antall tilbydere som går videre, kan man legge inn smakstesting i denne fasen. 

Kvalitet og produktegenskaper

Det er viktig å vær tydelig på hva man trenger. Det er imidlertid ikke så lett å vite hva man skal spørre etter når man ikke har tilstrekkelig kunnskap verken om kaffe eller de tekniske løsningene.

En måte å skaffe seg oversikt på er å gjennomføre et forprosjekt som har til hensikt å avdekke hva de faktiske behovene er. Leverandørene vil kunne svare på det meste og vil også kunne gi gode råd underveis.

Vi vil anbefale å liste opp alle absolutte krav i et skjema som alle tilbyderne kan svare JA eler NEI på. Enkelte krav dere stiller kan trenge noe utfyllende informasjon. Sørg for å ha en ekstra kolonne hvor dere kan utdype kravet eller forklare nærmere.

Krav som ikke er absolutte, men som allikevel vil bli evaluert, bør listes opp i samme skjema. Dette gjelder både krav til produkt, funksjon og service.

Unngå upresise formuleringer

Dersom dere knytter betegnelser som ”enkel”, ”god” eller ”rask” til kravene,  er det viktig å være konkret og tydelig. 

Det er en sammenheng mellom pris og kvalitet på råvaren. Det er også sammenheng mellom bryggetid og kvalitet på det som leveres i koppen. Det kan fort bli inkonsekvent om man ikke forstår hva man egentlig ber om.

Dersom man både stiller krav om at kaffen skal være ”god” og at den skal tilberedes ”raskt” kan dette virke mot hverandre. Forsøk derfor å unngå ord som gir rom for skjønn eller subjektive opplevelser. Vær konkret og still krav det går an å møte, uten at det ene slår det andre i hjel.

Hva er god kaffe? Hva er rask bryggetid? Hva er stille?

Pris

Skal man kunne sammenligne pris mellom de ulike tilbyderne må forutsetningene være spesifisert. Dersom du ber om pris per kopp må dere spesifisere hvor mye ferdig drikke det skal være i koppen. 

Norsk Kaffeinformasjon anbefaler minimum 60 gr kaffe per liter vann for traktere og friskbryggere. 

Det er pris- og kvalitetsforskjeller på kaffe og dette henger som regel sammen. Dersom dere har en klar formening om pris, børe dere formidle dette. 

  • Utstyr, ingredienser, tilbehør og service prises separat
  • Spesifiser antall ml i hver kopp av hvert produkt. Vi anbefaler 1,6 dl. som enhet. Med dette menes 1,6 dl ferdig drikke i kopp.
  • Be om pris pr kg kaffe 
  • Spesifiser hva serviceavtalen skal inneholde.
  • Eventuelle forpliktelser i forhold til volum (må kjøpe en viss mengde)

Fastpris

Kaffe er en volatil råvare med store svingninger i pris på børsen, etterspørsel og tilgang (avling). Nevnte forhold, samt spekulasjon i kaffe (fonds oppkjøp) og valutasvingninger påvirker råvareprisen på kaffe. Ved utarbeidelse av en rammeavtale/konkurransegrunnlag er det viktig at innkjøper derfor tenkte på følgende:

Manglende åpning for prisregulering og krav om fastpris i hele avtaleperioden kan resultere i at enkelte aktører avstår fra å levere tilbud. Risikoen for Leverandør blir for stor.

Prisreguleringsklausuler omfavnet av KPI vil ikke tillate en fullverdig regulering av Leverandørenes prisøkninger. Anbefalingen er derfor at Leverandøren kan gjennomføre prisreguleringer basert på International Coffee Organization (ICO) sin indikator under “other milds”. Dette vil bidra til et bærekraftig avtaleforhold hvor Leverandøren ikke må bære risikoen alene.

Anbefalt intervall for prisregulering er, hvert kvartal for ingredienser og som et minimum årlig for øvrige produkter og tjenester

Tenk på dette!

  • God kaffe kan ødelegges av dårlig utstyr eller feil bruk. Godt utstyr kan ikke redde dårlig kaffe.
  • Ikke la dere blende av avansert teknologi eller lekkert design. Dersom kaffen ikke smaker, vil det fort oppstå misnøye blant de ansatte. 
  • Gode råvarer kommer ikke til sin rett dersom kaffen ikke tilberedes etter anbefalte regler når det gjelder tid og temperatur. Slurvete rutiner når det gjelder service og renhold kan ødelegge smaken. Det er altså summen av flere forhold som avgjør om man får en tilfredsstillende løsning.
  • Vekter dere pris framfor kvalitet, kan dere på sikt ende opp med en dyrere løsning. Vår erfaring er at brukernes misnøye med en dårlig kaffeløsning fører til økte kostnader. Kaffen må byttes ut eller doseringen per kopp må økes. Da ryker forutsetningene i tilbudet.
  • Brukervennlighet, funksjonalitet og ikke minst servicekonseptet blir viktig i hverdagen. Dette bør vektes på linje med pris og kvalitet.

Miljømessige og sosiale krav

Bærekraftige anskaffelser er et felles bransjeansvar og blir stadig mer aktuelt. FNs bærekraftsmål om økonomisk vekst gjennom anstendige arbeidsforhold og ansvarlig produksjon, stiller også nye krav som alle må forholde seg til. Kaffe er et høyrisikoprodukt og produseres i et belte rundt ekvator i mer enn 70 land rundt. Kaffe dyrkes på over 12,5 millioner gårder og mer enn 80 % av kaffen produseres av småbønder med under to hektar land. For at vi skal ha kaffe i fremtiden er det avgjørende at handel bidrar til kontinuerlig forbedring, som er i samsvar med Åpenthetsloven. 

Norske kaffeleverandører er generelt opptatt av både å handle bærekraftig samt å ta ansvar for at det også i fremtiden skal kunne dyrkes og handles god kaffe. For å skape positive endringer må leverandører jobbe med å redusere risiko i verdikjeden. Vi oppfordrer derfor innkjøpere til å be sine leverandører og tilbydere om å dokumentere hvordan de jobber med bærekraft i henhold til FNs og ILO konvensjoner, samt dokumentere hvordan de sikrer kontinuerlig forbedring i leverandørkjeden.


Norgesmester i kaffebrenning 2024

Ludvik Bonna Hopstock er årets norgesmester i kaffebrenning. Den 23. mai 2024 gikk han til topp i et sterkt finaleheat, og kan starte forberedelsene til VM i København i slutten av juni.

Foto: Klaudia Koldras-Flinik

Norgesmesterskapet er åpent, og alle kaffebrennere i Norge blir invitert. Konkurransen foregår i to omganger; først en kvalifiseringsrunde, deretter en finalerunde. Seks brennere gikk videre til finalen som ble arrangert hos rRebel i Oslo 22. og 23. mai. Cuppingen, altså dommernes smaksvurderinger av den brente kaffen, foregikk hos Norsk Kaffeinformasjon 24. mai. 

Finalersultater

  1. Ludvik Bonna Hopstock, Fuglen Coffee Roasters
  2. Nadia Durdova, Solberg & Hansen
  3. Mikel Duijnisveld, Romerike Kaffebrenneri
  4. Simo Kristidhi, Solberg & Hansen
  5. Trude Skjold Løken, Kaffa 
  6. Herman Otterlei, Det norske kaffehus

Ludvik er 27 år og jobber til daglig som produksjonssjef på Fuglen Coffee Roasters Oslo. Han har i tillegg ansvar for kvalitetskontroll for Fuglen Norge. Han startet tidlig med kaffe og har deltatt i ulike konkurranser de siste ti årene, både som dommer og deltaker. 

Det har vært en lang og innholdsrik kaffevei fra han som 11-åring lærte seg espressomaskinen hjemme på kjøkkenbenken, til han nå skal representere Norge i World Coffee Roasters Championship i København 27. – 29. juni.

– Jeg både gruer og gleder meg, og ser VM som en super læringsopplevelse. I tillegg møter jeg mange dyktige folk som jeg kan lære enda mere av, sier Ludvik.

Ludvik ble for øvrig norgesmester i Cup Tasting i 2019, og vet litt om hvilket hvilket press som venter ham under VM.

Hvordan gjennomføres konkurransen?

Selve finalekonkurransen går over tre dager. Første dag kalles «Pre-Roasting Day». Deltagerne skal gjøre seg kjent med både kaffene og selve brenneren. De får utdelt prøver av de fire kaffene som skal brennes neste dag. Deretter må de, basert på evaluering av råvaren (fuktighetsnivå, tetthet og størrelse etc), bestemme seg for hvordan de skal komponere konkurransekaffen. Deltakerne utarbeider en brenneplan (oppskrift) for neste dags brenning. 

Andre dag kalles «Production Roasting Day». I år skulle de brenne en single origin fra El Salvador, og en blend bestående av kaffe fra Rwanda, Brasil og Colombia. Minst 10 % av hver kaffe skal inngå i blandingen. Deltakerne kan selv velge om de vil brenne kaffen enkeltvis og post-blende, eller som en batch.

Tredje dag skal dommerne evaluere begge kaffene. Fire dommere cupper og gir sine poeng. Disse poengene blir lagt sammen med poeng fra første dag, og den med høyest poengsum vinner. Cuppingen foregikk i lokalene til Norsk Kaffeinformasjon. 

Dommere i år var Robert Thoresen, Ola Brattås, Morten Wennersgaard og Daniel Vareide. John Arild Stubberud var representant fra World Coffee Events.

Hva ser dommerne etter?

I finalen holder det ikke bare å treffe godt med brenningen. Her skal man vise evne til å vurdere både grønn og brent kaffe. Man skal også beherske brenneutstyret og de mer tekniske sidene av brenneprosessen. Deltakerne kjenner ikke kaffen på forhånd, og ved å analysere bønnene skal man beskrive nøyaktig hvilken smak man ønsker, og lage en brenneplan for å møte denne. Det må være samsvar mellom det dommerne smaksmessig finner i cuppingen og den beskrivelsen deltakerne har gitt på forhånd.

Kaffe fra El Salvador

I år bidro El Salvadors ambassade i Norge og Salvadoran Coffee Institute (ISC) med kaffe til norgesmesterskapet. Ambassadøren var selv til stede under konkurransen

– Vi ser frem til å fortsette vårt gode samarbeid med Norsk Kaffeinformasjon med tanke på fremtidige kafferelaterte aktiviteter, sier El Salvadors ambassadør til Norge, Claudia Beltrán Gálvez.

Arrangør

Bak arrangementet står SCA Norway og Norsk Kaffeinformasjon. SCA står for Specialty Coffee Association, og er en ideell medlemsbasert organisasjon med nettverk i mer enn 70 land.

Fra venstre: John Arild Stubberud (World Coffee Events), Claudia Beltrán Gálvez (El Salvadors ambassadør), Marit Lynes og Stig Hiller (Norsk Kaffeinformasjon)

Kaffebrennerier i Norge

Interessen for kaffe har økt jevnt og trutt, og bare på fem år har antall brennerier nesten doblet seg. Nedenfor finner du en oversikt over kaffebrennerier i Norge.

Oslo

Fuglen Coffee Roasters
St. Hallvards gt. 33, 0192 Oslo

Kafeteros
Nordahl Bruns gate 15, 0165 Oslo
Telefon: 92 60 24 49

Kaffa AS
Enebakkveien 117, 0680 Oslo
Telefon: 22 19 20 90

Kaffebrenneriet AS
Grønlandsleiret 32, 0190 Oslo
Telefon: 22 46 13 90 

Lippe Coffee Roastery
Rosenholmveien 6, 1252 Oslo
Telefon: 40 00 57 59

Maridalen Brenneri
Sørbråtveien 36, 0891 Oslo
Telefon: 920 93 527

Lille Oslo Kaffebrenneri
Markveien 58, 0550 Oslo
Telefon: 23 65 31 90

Norð Brenneri
Tvetenveien 162, 0671 Oslo
Telefon: 23 39 48 11

Solberg & Hansen AS
Enebakkveien 125, 0680 Oslo
Telefon: 23 03 68 20

Supreme Roastworks
Thorvald Meyers gate 18 A, 0555 Oslo
Telefon: 22 71 42 02

Tim Wendelboe AS
Tøyengata 29c, 0578 Oslo
Telefon: 400 04 062

Åpent Brenneri
Maridalsveien 87, Bygg 7, 0461 Oslo
Telefon: 98695758


Akershus

Joh. Johannson Kaffe AS
Treveien 6, 1540 Vestby
Telefon: 23 11 77 00

Pals Kaffe AS
Billingstadsletta 38, 1396 Billingstad
Telefon: 66 77 05 00

Black Cat Kaffe og Tehus
Grini Næringspark 8D, 1361 Østerås
Telefon: 22 06 29 90

Den Gyldne Bønne
Ringeriksveien 187, 1339 Vøyenenga
Telefon: 67 18 05 10

Romerike Kaffebrenneri
Eikekroken, Skedsmokorset
Telefon: 407 20 018

Su Casa Coffee
Midtveien 181, 1458 Fjellstrand
Telefon: 465 43 739

Nandi Coffee AS
Ovarenna 24, 1900 Fetsund
Telefon: 400 50 626


Buskerud

 La Crema Kaffe
Austadgt. 41, 3043 Drammen
Telefon: 477 46 779 

Roasteriet
Nedre Eikervei 8, 3045 Drammen
Telefon: 32 89 93 32

Kjemhus Kaffebrenneri
Bakkevegen 7, 3628 Veggli
Telefon: 452 47 023

Hringariki Kaffebrenneri
Koksrudveien 4, 3530 Røyse
Telefon: 414 07 856

Scandinavian Alps
Skogvegen 34, 3560 Hemsedal
Telefon: 99 48 38 10


Østfold

Øst Kaffekompani
Spinneriveien 20, 1632 Gamle Fredrikstad
Telefon: 452 70 771

Røverkaffe
Storgata 32, 0101 Fredrikstad
Telefon: 90682219

Takelund Kaffebrenneri
St. Marie gate 76, 1706 Sarpsborg
Telefon: 401 08 712

Ørje Kaffebrenneri
Hammerveien 12, 1870 Ørje
Telefon: 930 25 175


Vestfold og Telemark
Crema Kaffebrenneri AS
Råstadveien 186, 3239 Sandefjord
Telefon: 33 42 87 87 

Håndverkeren Kaffebrenneri
Kongensgate 17, 3211 Sandefjord
Telefon: 91 37 35 36

Ild og Bønner
Skiens gate 18, 3912 Porsgrunn
Telefon: 472 88 794

Kragerø Kaffebrenneri
Helleveien 21, 3770 Kragerø
Telefon: 410 03 153

Farstad & Co
Kverndalsgata 8, Skien
Telefon: 486 00 335

Rjukan Brenn og Brygg
Mælandsgate 15, 3660 Rjukan
Telefon: 404 50 566


Innlandet
Balke Kaffe
Elgfaret 55, 2335 Stange
Telefon: 451 56 060

Mjøsen Kafferøsteri
Torggt. 13, 2317 Hamar
Telefon:

Lillehammer Kaffebrenneri
Industrigt. 31 C, 2619 Lillehammer
Telefon: 906 13 061

Kaffi
Håmmålvollveien 178, 2550 Os I Østerdalen
982 59 326

Skogen Kafferøsteri
Nuggursvegen 268, 2219 Brandval


Agder
Torungen Kaffe
Postboks 115, 4801 Arendal
Telefon: 900 35 534

Mukasa Kaffebrenneri
Vikaveien 16, 4817 His
Telefon: 90 21 21 90

Cemo AS
Birkedalsveien 26, 4640 Søgne
Telefon: 38 16 66 20

Southern Coffee
Birkedalsveien 26, 4640 Søgne
Telefon: 920 47 845

Carlos’ Coffee
Skibåsen 35 D, 4636 Kristiansand S
Telefon: 99 22 86 15

Tiara Kaffebrenneri
Rådhusgt. 4, 4611 Kristiansand
Telefon: 941 92 498

Corado Coffee Roasters
Doneheia 74A, 4516 Mandal
Telefon: 485 00 849

Austad Kaffibrenneri
Gamle Austadvei 120, 4580 Lyngdal
Telefon: 47 60 25 86


Rogaland

Rogaland Kaffehus
Halvorstraen 56, 4077 Stavanger
51 59 80 20

Stavanger Kaffebrenneri AS
Oddahagen 36, 4031 Stavanger
Telefon: 51 80 09 86

Kokko Kaffebar og Brenneri
Østervåg 43, 4006 Stavanger
Telefon: 971 78 143

Klinkenberg Kaffebrenneri
Klinkenberggata 18, 4008 Stavanger
Telefon: 

Kafferøst AS
Jernbanegata 13, 4340 Bryne
Telefon: 476 01 621

Austrått Kaffebrenneri
Strandgata 7 4307 Sandnes
Telefon: 98 21 25 14

Ngopi Kaffebrenneri
Goemyr 23, 4324 Sandnes
Telefon: 997 29 938

Mocca Egersund
Storgaten 29, 4370 Egersund
Telefon: 986 66 040

Nistad Kaffebrenneri
Skjoldavegen 5, 5525 Haugesund
Telefon: 405 13 616

Myksvoll Mikrobrenneri
Røyslandsfeltet 45, 4387 Bjerkreim
Telefon: 416 69 151

Drøse Kaffi 
Torggata 2, 4365 Nærbø
Telefon: 990 46 893

Bøllefrø
Skippergata 7, 4328 Sandnes
Telefon: 470 11 370


Vestland
Jacobs Douwe Egberts Norge AS
Midtunhaugen 6, 5224 Nesttun
Telefon: 55 92 66 00

Bergen Kaffebrenneri AS
Kong Christian Frederiks plass 4, 5006 Bergen
Telefon: 920 13 469

Bjørgvin Fengsel Kaffebrenneri
Olav Bjordals veg 63, 5111 Breistein
Telefon: 55 25 11 90

Yalla yalla kaffe
Bjørndalsstølen 2a, 5170 Bjørndalstræ
484 96 373

Voss Kaffi
Kleivavegen 576, 5706 Voss
Telefon: 461 84 070

Merand Kaffe
Lekvemogata 12 B, 5700 Voss
Telefon: 47 16 47 09

Sognefjord Kaffibrenneri
Fjørevegen 22, 6856 Sogndal
Telefon: 970 90 778


Møre og Romsdal
Patrick Volckmar AS
Freiveien 8, 6511 Kristiansund
Telefon: 71 67 97 97

Jacu AS
Parkgata 18 A, 6003 Ålesund
Telefon: 99 72 88 02

Precious Bean Roasters
Legemarka 28, 6030 Langevåg
Telefon 90 85 89 16

Fjellbrent Kaffebrenneri
Øvre Åsen, 6320 Isfjorden
Telefon : 40 54 55 21

Roald Kaffebrenneri
Nordstrandfjørå 3, 6050 Valderøya
Telefon: 934 02 302


Trøndelag
Kjeldsberg Kaffebrenneri AS
Båtsmannsgata 1, 7042 Trondheim
Telefon: 73 60 02 00

Klæbu Sjokoladefabrikk
Vikingvegen 7A, 7540 Klæbu
Telefon: 40 65 92 57

Storm Kaffe
Jarleveien 8, 7041 Trondheim, Norway
Telefon: 966 44 333

Pala Kaffebrenneri
Nardoveien 10, 7043 Trondheim
Telefon: 907 42 362

Langøra Kaffebrenneri
7506 Stjørdal
Telefon: 41 53 03 01

Polar Bear Coffee Roasters
Søndre gate 27, 7010 Trondheim
Telefon: 900 909 89

Jacobsen og Svart
Brattørgata 4, 7010 Trondheim
Telefon: 908 26 046


Nordland
Handelsstedet Forvik AS
8977 Vevelstad
Telefon: 98 48 40 00

Kaffebrenneri Brent
Sigerfjordveien 288, 8406 Sortland
Telefon: 413 55 538

Bønner i byen AS
Notveien 9c, 8013 Bodø
Telefon: 755 77 877

The Coast Coffee
Hamnholmveien 42, 8764 Lovund
Telefon: 46842408

Keans Beans
Midnattsolveien 1778, 8315 Laukvik
Telefon: 486 12 535

Munin Coffee Roasters
Nytorget 5, 8622 Mo i Rana
Telefon: 994 03 386


Troms og Finnmark

Heimbrent
Ropnesvegen 82, 9107 Kvaløya, Norway
Telefon: 911 62 180

Jørgensen Kaffebrenneri
Yrkesskoleveien 20, 9510 Alta
Telefon: 932 82 124

Kaffekiin
Sentrum 18, 9151 Storslett
Telefon: 973 42 696

Senja Roasters AS
Tranøyveien 3935, 9392 Stonglandseidet
Telefon: 458 60 569


Generelle tilberedningsregler

Det er enkelt å lage god kaffe om du er litt nøyaktig og følger disse grunnreglene.
  1. Start med helt rent tilberedningsutstyr. Trakter, kjele, presskanne, filterholder eller glasskanne – hva du enn benytter –alle flater som kommer i berøring med kaffe og vann, må være helt rene. Gammel kaffe og kaffebelegg setter fort dårlig smak på ny kaffe. Bruk gjerne Clean Drop rensemiddel, som er å få kjøpt i dagligvareforretninger og hos de store elektrokjedene.

  2. Bruk friskt, kaldt vann. Siden 98,5 % av den ferdige kaffen består av vann, er det klart at vannets kvalitet betyr mye for kaffesmaken. Friskt vann er rikt på det surstoffet som skal til for å frigjøre smak og aroma fra den malte kaffen. Vann som har stått lenge, eller som har vært varmet opp før, er fattig på surstoff og har en flat, flau smak. Kaffesmaken vil da selvfølgelig bli deretter.

  3. Traktetemperatur 92-96°C. Temperaturen på vannet som kommer i kontakt med kaffen bør være mellom 92° – 96°C. Da trekker vannet til seg nøyaktig den riktige mengde smaks- og aromastoffer fra den malte kaffen. Blir temperaturen lavere, får ikke drikken den fylde og aroma kaffen har å by på. Blir den høyere, vil vannet trekke ut mer koffein og klorogensyre som gir kaffen en bitter og besk smak.

  4. Bruk riktig malingsgrad. Hvis bryggemetoden innebærer lang kontakttid mellom vann og kaffe, brukes det grovmalt kaffe. Ved filterbrygging er kontakttiden 4-6 minutter. Bruker du kjele eller presskanne og trekker kaffen, er kontakttiden lengre. Espresso har kort tid og krever en veldig fin malingsgrad. Det samme gjelder for enkoppsautomater, hvor vannet trekker svært raskt igjennom. Kjøper du ferdigmalt kaffe i dagligvare er den som oftest merket med malingsgrad. Har du egen kvern må du huske å tilpasse malingsgrad i forhold til bryggemetode.

  5. Dosér riktig. Hvor sterk man vil ha kaffen er en smakssak – men i Norge foretrekker de fleste ca 60 g kaffe per liter vann. Bruk alltid kaffemål eller vekt. Kaffemålene får du i de fleste dagligvareforretninger. Ett strøkent mål tilsvarer 10 g kaffe.

  6. Riktig oppbevaringstemperatur 80-85°C. Nytraktet kaffe smaker alltid best – så servér den så raskt du kan! Hvis dette ikke er mulig, må du passe på å oppbevare kaffen riktig og servere den innen en halv time. Etter dette taper smaken seg merkbart. Dersom temperaturen blir for lav, blir kaffen matt i fargen og den smaker surt. Blir den for høy, får kaffen besk smak.

NORGESMESTERE I KAFFEKUNST 2024

NM i Kaffekunst 2024 ble avviklet på Hedmarktoppen Folkehøyskole 7. – 9. mars. Nå er tre ferske norgesmestere klare for VM senere denne våren.

– Dette har nok en gang vært et godt mesterskap, og samarbeidet med Hedmarktoppen Folkehøyskole har vært helt supert. Så mange engasjerte unge mennesker og så mange hender som hjalp til med både opprigg og nedrigg var bare fantastisk. Et høyt nivå på deltagerne inn i alle finalene og dommere fra både inn- og utland bidro til et mesterskap som gikk helt på skinner.

Det sier Marit Lynes, nasjonal koordinator for arrangøren Specialty Coffee Association Norway, og daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon.

RESULTATER BARISTA FINALE

  1. Alexander Monsen, Coffeemons, Oslo
  2. Erlend Wessel-Berg, Sellanraa Bok og Bar, Trondheim
  3. Simen Andersen, Papegøye, Oslo
  4. Thea Gvalia, Tøyen og Bar, Oslo
  5. Eirik Pedersen, Kaffemisjonen, Bergen
  6. Martin Lee Thomson, Solberg & Hansen, Oslo

RESULTATER BREWERS FINALE

  1. Andreas HarestadDrøsen KaffibarJæren
  2. Øystein Berntsen, Oslo
  3. Hanna Maria Carlson, Hedmarktoppen Folkehøyskole, Hamar
  4. Ole Kristian Bøen, Drammen
  5. Alexander Monsen, Coffeemons, Oslo
  6. Simen Andersen, Papegøye, Oslo

RESULTATER CUP TASTING FINALE

  1. André Brandt, Solberg & Hansen, Oslo
  2. Magnus Alban Mehmeti, Lindbak, Trondheim
  3. Ludvik Bonna Hopstock, Fuglen, Oslo
  4. Oliver Hardaker, Fuglen, Oslo
Alexander Monsen, foto Adrian Berg

Alexander Monsen (30) vant sitt tredje strake mesterskap i baristakonkurransen, og har virkelig befestet seg som Norges dyktigste barista. Det er hans tiende mesterskap, og forhåpentligvis vil rutinen hjelpe ham i VM. 

– Jeg drar til VM for å vinne, men innser at konkurransen er beinhard, smiler Alexander. – Så lenge jeg kan heve mitt eget nivå og representere hva kaffe-Norge har å by på, så er jeg fornøyd, sier han.

Kaffen som Alexander brukte under konkurransen kom fra gården La Isleta, Los Monos i Antioquia i Colombia. Som han selv beskriver: – En enkel og gjenkjennelig Caturra-variant, tatt gjennom en kompleks prosess for å fremheve kvaliteter og smaker.

Kaffen er produsert av Juan Carlos Veles i samarbeid med Juan Saldarriaga og Nordic Approach i Ciudad Bolivar. Alexander har brent kaffen selv hos Norð Brenneri.

Signaturdrinken var i prinsippet ganske enkel, hovedmålet var å fremheve de søte og bærekraftige kvalitetene i koppen:

– Med 4 espresso kjølt ned på is, la jeg til 20 gram solbærsirup og 80 gram tonicvann. Disse ingrediensene klarte å holde kaffen i fokus og fremhevet nye, mer interessante noter, sier Alexander.

Alexander skal representere Norge i World Barista Championship i Busan, Sør-Korea 1. – 4. mai.

Andreas Harestad, foto Adrian Berg

Andreas Harestad (22) fa Jæren vant Brewers Cup, og det er tredje gang Andreas deltar. Andreas fikk i fjor vist fram dyktigheten ved å oppnå høyeste score under «Compulsory», men røk ut på tid. I år gikk det bedre og han slo ut to tidligere norgesmestere som Simen Andersen og Ole Kristian Bøen i finalen. 

I «Open» brukte Andreas en bærtørket gesha kalt Zorro, fra Finca Santa Teresa i Panama. Den ble brygget på Hario V60, men under «Compulsory» brukte Andreas AeroPress, noe vi ikke ser så ofte under NM.

– Jeg håper å gjøre det bra under VM og skal jobbe så godt jeg kan for å få det til å gå, men mest gleder jeg meg til å treffe kaffefolk fra hele verden, sier Andreas.

Andreas har alliert seg med en rutinert coach underforberedelsen, Lance Hedrick fra USA, og takker ham for støtten.

– Uten hans veiledning tror jeg virkelig ikke jeg hadde klart å komme så langt, sier Andreas.

Andreas skal representere Norge i World Brewers Cup i Chicago USA, 12. – 14. april.

André Brandt, foto Adrian Berg

André Brandt (39) danket ut Magnus Alban Mehmeti i en forrykende finale i Cup Tasting. André er opptatt av smak generelt, og jobber i et stort og sterkt fagmiljø hos Solberg & Hansen. Han har ikke gjort noen systematiske forberedelser før NM, så et visst talent har han opplagt. 

Hos Solberg & Hansen har han muligheten til å smake et bredt spekter, noe som kommer godt med.

– Oppladingen foran VM er kort, så framover blir det nok mer målrettede smakinger. Tørre å utfordre seg, gjøre det vanskelig for seg selv på cuppingene og lære av feilene. Men det aller viktigste er å ha det gøy, finne en god taktikk under konkurransen og ikke la seg stresse av omgivelsene. Da vil alt være mulig, også i VM, sier André.

André skal representere Norge i World Cup Tasters Championship i Chicago USA, 12. – 14. april.

OM KONKURRANSENE UNDER NM

Barista Championship har blitt arrangert i Norge fra 1998 og internasjonalt fra 2000. Dette er den klassiske baristakonkurransen hvor deltakerne skal servere espresso, espressodrikker med melk samt signaturdrikker. Signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum 1 shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig, men baristaen står fritt til å velge andre ingredienser. Norge har to tidligere verdensmestere i denne konkurransen; Robert Thoresen og Tim Wendelboe. 

Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Grunnleggende kaffeforståelse er nødvendig for å få et godt resultat, og alle manuelle bryggemetoder er tillatt. Konkurransen starter med en «Open Service» hvor det lages tre individuelle brygg av en kaffe man selv har valgt. Derfra går de 8 beste videre til en semifinale, hvor deltakerne får tildelt samme kaffe som bedømmes blindt, «Compulsory». De sammenlagt 6 beste fra «Open» og Compulsory» går videre til finalen. Odd-Steinar Tøllefsen er vår eneste verdensmester i denne grenen.

Cup Tasting er en morsom konkurranse hvor deltakerne skal skille kaffe fra hverandre smaksmessig. Konkurransen gjennomføres som en triangeltest hvor hver deltaker får 24 kopper traktekaffe stilt opp i grupper på tre. I hvert triangel er to like og en ulik. Den som korrekt identifiserer de ulike koppene på kortest mulig tid vinner. Norgesmesteren skal representere Norge i World Cup Tasters Championship. Tim Wendelboe ble verdensmester i 2005. 

VM 2024
World Barista Championship, World of Coffee Busan, Sør-Korea 1. – 4. mai
World Brewers Cup, Specialty Coffee Expo, Chicago USA, 12. – 14. april
World Cup Tasters Championship, Specialty Coffee Expo, Chicago USA, 12. – 14. april

NORSKE VERDENSMESTERE
Robert Thoresen 2000 World Barista Championship
Tim Wendelboe 2004 World Barista Championship
Tim Wendelboe 2005 World Cup Tasters Championship
Odd-Steinar Tøllefsen 2015 World Brewers Cup
Audun Sørbotten 2015 World Coffee Roasting Championship

Helautomatisk espressomaskin til VM

Nylig ble det klart at sveitsiske Thermoplan blir ny sponsor for World Latte Art Championships med sin Thermoplan Black&White4 CTS. Dette er historisk. Aldri tidligere har en helautomatisk espressomaskin vært kvalifisert for bruk i VM.

I august 2023 åpnet SCA for at produsenter av både tradisjonelle og helautomatiske espressomaskiner kan søke om å bli sponsor til World Latte Art Championship. Flere produsenter meldte sin interesse, og har vært gjennom en kvalifiseringsprosess. Nå er det altså klart; sveitsiske Thermoplan blir ny maskinsponsor.

Thermoplan ble etablert i 1974, og er blant de ledende produsentene av helautomatiske espressomaskiner i verden. Gjennombruddet kom i 1999, da Thermoplan ble valgt som eksklusiv leverandør til Starbucks. Senere har andre store, internasjonale kjeder kommet til.

Yannis Apostolopoulos, administrerende direktør i SCA, er fornøyd med avgjørelsen:

– Dette markerer et betydelig skritt i den viktige oppgaven med å inkludere et bredere utvalg av maskiner under World Coffee Championship, sier han.

Maskinene ble testet i Oslo

De helautomatiske espressomaskinene måtte først gjennom en kvalifisering, og selve testingen foregikk hos European Coffee Brewing Centre (ECBC) i Oslo i november 2023. Anerkjente produsenter som Eversys og Thermoplan var med i kvalifiseringen.

– Det er veldig positivt for oss at vi kan bidra under kvalifiseringen ev espressomaskiner til VM. Det er en anerkjennelse av vår kompetanse, og det gir oss en unik innsikt i utvikling innenfor denne typen utstyr, sier teknisk sjef Stig Hiller i ECBC.

Om European Coffee Brewing Centre (ECBC)

European Coffee Brewing Centre (ECBC) ble etablert i 1971 av Norsk Kaffeinformasjon. ECBC har siden 1975 sertifisert kaffetilberedningsutstyr. Mange store internasjonale produsenter sender sitt utstyr til ECBC for test og godkjenning. Tilberedningsutstyr med godkjenningsmerket gir garanti for at kaffen blir brygget på riktig tid og temperatur. Ordningen omfatter kaffetraktere og kverner for hjemmemarkedet samt friskbryggere og traktere for proffmarkedet. Les mer på ecbc.no.

Hva er en helautomatisk espressomaskin?

På engelsk brukes betegnelsen Fully-Automatic Espresso Machine eller Super Automatic Espresso Machine. Maskinene kverner, tamper og brygger en espresso. De fleste modeller har både manuell og automatisk melkesteamer. Og i Latte Art-konkurransene er det ikke kaffesmaken som er avgjørende, men mønster og design. Og da blir selvsagt melkeskummer viktig. Som Thermoplan selv sier:

– Takket være AutoSteam og AirSteam®-funksjonen skapes det perfekte melkeskum i muggen ved å trykke på en knapp. Dette lar deg konsentrere deg om det essensielle i øyeblikkets hete – å lage latte art.

 Om Latte Art

Konkurransen Latte Art går ut på å helle steamet melk i en espresso og lage et mønster eller design. Resultatet blir vurdert etter utseende, kreativitet, generell presentasjon og evne til å gjenta samme mønster. Her er det ikke smaken som teller, men utseendet. Dermed er det ikke helt uforståelig at man skal kunne benytte en helautomatisk espressomaskin til å brygge kaffen, og gjerne steame melken om man ønsker det.

Sveitsisk baristamester fronter Eversys 

Teknologien har utviklet seg voldsomt, og der hvor mange tidligere mente at maskinene ikke greide å levere god nok espresso, er kritikken stilnet. I tillegg har produsentene knyttet til seg erfarne folk fra spesialkaffebransjen. En av dem er Andre Eiermann fra Eversys, som besøkte ECBC i forbindelse med kvalifiseringen. Han deler mer enn gjerne deler sine tanker om helautomatiske espressomaskiner.

Foto: Bjørn Grydeland

Andre Eiermann

Andre Eiermann er Global Marketing Director i Eversys. Han ble sveitsisk baristamester i 2017, og kom til finalen i VM. Eiermann har lang fartstid innenfor kaffe, har vært innom de fleste ledd i kjeden og har gitt ut boka «Inspire and get inspired» i samarbeid med universitetet i Zürich. 

Kaffebarer i endring

– Utfordringen med den tradisjonelle, manuelle espressomaskinen er åpenbar. Mens én barista kan levere et fantastisk brygg, så vil en annen levere det motsatte, sier Eiermann.

– Vi bruker automatisering for å garantere at kvaliteten skal være den samme, uansett hvem som trykker på knappen.

Han har selvsagt et poeng. Det krever trening og erfaring å lage den perfekte espresso og det er ikke bare å sette inn en utrent vikar. 

Å drive kaffebar byr også på andre utfordringer:

– Det kan være vanskelig å finne kvalifiserte folk, husleien er høy, utstyret er dyrt og det oppstår tekniske problemer innimellom. Dessuten har selve produktet blitt mer komplekst. Nå skal baristaen vite hvor kaffen kommer fra, om den er honey processed, anaerobic fermentert eller inokulert med mikrober. I tillegg forholde seg til kumelk, havremelk eller soya med og uten søtstoffer. Legg til kokosmelk eller mandelmelk og selvsagt kaldbrygget kaffe eller espresso martini, så har du spennvidden.

Kanskje var det enklere før, da kaffen enten var vasket eller bærtørket, og melk var vanlig kumelk!

Finnes det innvendinger?

Man kan jo spørre seg om det er riktig av SCA og «spesialkaffebevegelsen» å omfavne de helautomatiske espressomaskinene. Vil ikke dette bidra til å redusere «håndverket»? 

– Baristaen blir ikke overflødig, mener Eiermann. – Disse maskinene er her for å komplettere, ikke erstatte baristaen. Mens maskinen gjør jobben, kan baristaen bruke mer tid på kunden. Dessuten trenger man en kompetent barista for å se til at «resepten» eller innstillingene på maskinene er riktige. 

Trolig handler dette mer om hvilken del av markedet man er i. Kaffebarer i spesialkaffesegmentet holder seg stort sett med tradisjonelle (automatiske) espressomaskiner, og baristaene kan her demonstrere sine ferdigheter og all sin kaffekompetanse for et interessert publikum. Men det store flertallet kaffebarer og conveniencebutikker serverer kaffe til folk på farten, og da er ikke nødvendigvis interessen for kaffen og bryggeprosessen så stor. 

Effektiv og konsistent

Noen steder trengs raskere maskiner som leverer konsistente brygg og som gir baristaen noe mere tid til alt det praktiske og ikke minst kunden. 

På verdensbasis har store kjeder som Starbucks for lengst tatt i bruk helautomatiske maskiner. Kanadiske Tim Hortons med 5300 utsalg og kinesiske Luckin Coffee med mer enn 9000 kaffebarer har gjort det samme.

En Shotmaster Super Traditional fra Eversys kan produsere 700 espressoer og 350 cappuccinoer i timen, og åtte produkter samtidig. Det sier seg selv at i en travel kaffebar byr dette på mange fordeler. 

Forenkling

De tradisjonelle maskinene har kommet langt når det gjelder tekniske løsninger, og baristaen har stor frihet til å leke med ulike ekstraksjonsparametere, lage profiler på trykk og endre temperatur.

– Dette er det motsatte av hva Eversys ønsker å gjøre, sier Eiermann. – Vi skal sørge for maksimal konsistens, og ikke la tilfeldigheter eller dagsformen styre resultatet. 

Han legger til at en Eversys Super Traditional kan lage en bedre espresso enn mange tradisjonelle manuelle espressomaskiner.

Teknologi for framtiden

Det er mange produsenter av helautomatiske espressomaskiner. Flere i Sveits og Tyskland, men også tradisjonelle espressomaskinprodusenter i Italia er på banen. Det er ikke tvil om at dette har kommet for å bli.

– Eversys er blant de yngste, og alltid blant de dyreste, sier Eiermann. – Vi satser på kvalitet. Maskinene er tunge og solide, de skal vare minst syv år, og de skal gjøre minst en millioner sykluser.

For å gjøre servicearbeidet effektivt er maskinene bygget på en modulær måte. På fire – fem minutter kan man ta ut bryggemodulen, kvernmodulen, steam-modulen og boileren. På en halvtime skal en servicetekniker fikse maskinen. Om den ikke kan fikses, så kan modulen byttes på stedet. 

Telemetri, eller fjernmåling, har blitt utbredt. Ikke bare for å kunne lese av status for antall kopper, men også justere innstillinger og endre oppskrifter. Det er klart at de store kjedene med hundrevis eller tusenvis av utsalgssteder har mye å hente på dette.

Bryggemetoder

Det er massevis av flott kaffeutstyr å få tak i og det utvikles stadig nytt. Ingen ting å si på interessen verken her til lands eller ute i verden.

Det finnes noen grunnleggende prinsipper for kaffebrygging. Disse endrer seg ikke selv om det av og til kommer nytt utstyr på markedet.

Kaffebrygging handler om å trekke ut ønsket mengde kaffestoffer av brent kaffe i vann. Vi kaller det ekstraksjon, og vi kan bruke ulike metoder for å få det til. Valg av metode får konsekvenser for smaken. Samme kaffe vil smake forskjellig om den tilberedes under trykk eller i en presskanne.

I denne artikkelen beskriver vi tre hovedprinsipper og presenterer en del utstyr som hører til. Disse metodene ligger til grunn for omtrent alt som produseres av kaffebryggeutstyr.

  • Dryppmetoden, hvor vann helles over kaffe i et filter.
  • Trekkemetoden, hvor varmt vann og kaffe blandes og trekker en viss tid.  
  • Trykkmetoden hvor vannet presses gjennom kaffen under trykk.

Uansett valg av metode, så stilles de samme kravene til presisjon. Det er ikke for ingenting at stoppeklokke og vekt er kaffeentusiastens beste venner.

Valg av bryggemetode og utstyr medfører også valg av en del bryggeparametere, for eksempel vanntemperatur, malingsgrad, ekstraksjonstid og eventuelt trykk. De fleste overlater dette til kaffemaskinen, som i dag byr på mange funksjoner som sikrer et godt brygg. Mange kaffeentusiaster foretrekker imidlertid å brygge manuelt for hånd. Da er det selvsagt mer å passe på, men det gir også stort rom for å eksperimentere og optimalisere bryggeprosessen i forhold til hva slags kaffe man har.

Grunnleggende forutsetninger

Generelt gjelder disse forutsetningene for et godt brygg:

  • Fersk kaffe av god kvalitet
  • Riktig malingsgrad
  • Riktig temperatur på vannet
  • Riktig dosering
  • Rent utstyr

Vann, som utgjør mer enn 98 prosent av en kaffekopp, er selvsagt viktig. De aller fleste steder i Norge har springvann som både kan drikkes og brukes til kaffebrygging. I kontorbygninger og på serveringssteder renses gjerne vannet slik at det oppnår tilfredsstillende kvalitet.

LES MER OM GENERELLE TILBEREDNINGSREGLER

Innhold


Dryppmetoden

Vann helles gradvis over kaffe som ligger i et filter. Vannet blander seg med kaffen, absorberer kaffestoffer, renner gjennom bunnen av filteret og drypper ned i en kolbe, kanne eller kopp. Kaffegruten og fettstoffene blir igjen i filteret. Kaffen er klar og ren.

Kaffetrakteren er det mest utbredte utstyret for tilberedning av kaffe i Norge, og er eksempel på denne metoden. Prinsippet er det samme enten det gjelder elektriske kaffetraktere eller manuelle håndbryggermetoder.

Vi bruker det norske begrepet «drypp», men de engelske betegnelsene som Pour-Over Coffee og Drip Coffee er godt innarbeidet i språkbruken.

«Gravity Brewing Method» benyttes ofte på engelsk, og dette uttrykket beskriver prinsippet godt; tyngdekraften virker slik at vannet trekker ned mot bunnen.

Visste du at

Filteret ble oppfunnet av Melitta Bentz
i Tyskland i 1908, og papirfilteret er i dag utbredt over hele verden. Det finnes alternativer både i plast og metall.

Manuell brygging eller håndbrygging har blitt populært, og skjøt fart etter at World Brewers Cup ble arrangert første gang i 2011.

Ved håndbrygging har du selv full kontroll på vanntilførselen og hvordan vannet helles over kaffen. Det er interessant å se hvordan produsenter av elektriske kaffetraktere har tilpasset seg denne trenden ved å legge til funksjoner som gir bedre kontroll over bryggeprosessen.

Kaffetrakter

Kaffetrakteren er fremdeles det mest foretrukne tilberedningsutstyret, og det finnes et utall produsenter. Kaffetraktere som er godkjent av European Coffee Brewing Centre bærer det ovale «Approved»-merket.

Godkjente kaffetraktere sørger for riktig temperatur, at vannet kommer i riktige «pulser», at spredningen er god og at åpningen 
i bunnen er passe stor slik at vannet ikke renner for fort eller for sakte gjennom. Mange traktere har mulighet for å regulere åpningen slik at man kan tilpasse i forhold til bryggemengden.

Vi anbefaler 60 gram (eller mer) filtermalt kaffe per liter vann. Hell kaffen på en termokanne når den er ferdig. Blir kaffen stående på varmeplaten, er den snart bitter.

Her finner du en oversikt over godkjente kafetraktere for hjemmemarkedet.

Hario V60 

Hario V60 har tatt store deler av markedet for håndbrygg både i Norge og verden. Filterholderen ble først introdusert i glass og keramikk, deretter plast og til slutt i metall. Vinkelen på den koniske formen er 60 grader, derav navnet V60. På innsiden finner man riller langs veggene og hullet i bunnen er ganske stort. Disse rillene bidrar til at filteret ikke klistrer seg helt fast til veggene og at vannet finner flere veier nedover.

Hario V60 er mye brukt i World Brewers Cup, og Odd-Steinar Tøllefsen brukte Hario dan han vant VM i 2015.

Chemex

Chemex ble designet
 i 1941 av Peter J. Schlumbom, og har blitt litt av et stilikon. Kaffebryggeren er utstilt på Museum of Modern Art i New York.

I Chemex brukes det et tykkere filter. Dette gjør bryggingen noe langsommere slik at kaffen er lengre tid i kontakt med vannet. Kaffen blir fyldig som presskaffe, men like ren som filterkaffe. Det er ingen filterholder; filteret plasseres rett ned i kolben. Malingsgraden kan være litt grovere enn filtermalt.

Kalita Wave

Kalita er et japansk selskap som har produsert kaffeutstyr siden 1950-tallet. WAVE-serien finnes i plast, keramikk eller metall, og kommer i to størrelser. Kalita er mindre enn Hario V60 og mange vil mene det er enklere å få en jevn ekstraksjon – muligens fordi størrelsen gjør det umulig å helle i for mye vann på en gang. Bunnen er flat med tre hull. Resultatet blir jevnt, og det stiller ikke så store krav til selve hellingen. Filteret er bølgeformet, noe som reduserer kontakten mellom bryggeområdet 
og selve bryggeren. 

Wilfa Svart Pour Over

Wilfa er en norsk produsent, og har høstet stor anerkjennelse for sine kaffetraktere. Filterholderen Svart Pour Over kom i 2014. Dette er trolig den første filterholderen utviklet i Norge siden Norsk Kaffeinformasjon lanserte sin filterholder tidlig på 1970-tallet. 

Med Svart Pour Over har du såkalt Flow Control som gjør at man kan regulere gjennomstrømning av vann.

Origami Coffee Dripper

Origami er en japansk produsent av bryggeutsyr og servise. Navnet er hentet fra japansk papirbrettekunst, og med sine dype vertikale riller og livlige farger ser bryggeren ut som et ekte stykke origami. De 20 rillene skaper et mellomrom mellom kaffepapiret og filterholderen, slik at det varme vannet kan strømme uhindret. Hastigheten kan styres fritt. Bunnhullet har en diameter på 25 mm.

Carlos Medina vant World Brewers Cup i 2023 med Origami Coffee Dripper.

Orea 

Orea er en britisk produsent av bryggeutstyr. OREA Brewer V3 har flat bunn og et såkalt «ringdesign» som hindrer tilstopping og gir rask flyt. Utformingen gjør det lett å lage konsistente brygg.

Bryggeren er tilgjengelig i to størrelser, begge er laget i solid polypropylenplast.

Shih Yuan Hsu vant World Brewers Cup I 2022 med Orea V3 og en Kalita-brygger.

Fellow Stagg Pour-Over Set

Det San Fransisco-baserte selskapet Fellow høster anerkjennelse både for design og kvalitet. De produserer mye forskjellig bryggeutstyr, blant annet en ECBC-godkjent kvern. 

Bryggeren finnes i to varianter og kalles Stagg [X] og [XF]. De har flat bunn som blant annet Kalita Wave. 

Stagg [X]  er den høyeste utgaven og her kan man tilsette alt vannet på en gang. Den mindre utgaven [XF] krever en viss helleteknikk, ellers deler de to modellene mange funksjoner.

Gina Coffee Maker

GINA vant Reddot-designprisen 2018, og samme året vant Emi Fukahori World Brewers Cup ved å bruke GINA. 

Gina er utviklet av Goat Story i Slovenia, og gir muligheten til tre bryggeteknikker: Pour Over, Immersion og kaldbrygg. Den har også en innebygd vekt. Bluetooth-tilkoblingen og GINA-appen hjelper deg med å optimalisere oppskriftene dine og spore hver eneste detalj. Takket være en presisjonsventil kan strømmen justeres helt ned til enkeltdråper.

TREKKEMETODEN

All kaffen er i kontakt med alt vannet i hele tiden.

Varmt vann helles over malt kaffe, eller kaffe has i vannet; rekkefølgen er ikke avgjørende. Prinsippet er at kaffen får trekke et visst antall minutter.

På engelsk brukes begreper som «Steeping». «Immersion Brewing»
 er også et begrep man støter på, gjerne «total» eller «full» foran. Immersion betyr direkte oversatt «nedsenking»
og illustrerer prinsippet. Ikke litt og 
litt, men alt på en gang!

Vår norske «kokekaffe» er et godt eksempel på «trekkemetoden» og da kaffekjelen forlot kjøkkenbenken ble den mange steder byttet ut med presskannen. Prinsippet er det samme; all kaffen og alt vannet sammen hele tiden. Forøvrig skal ikke kaffen koke, men trekke.

Metoden har mange tilhengere og det er utviklet flere fine løsninger som et alternativ til kjelen eller presskannen. Mange av disse bryggeredskapene er enkle og bortimot idiotsikre. Som oftest er kaffen ufiltrert, noe som bidrar til en smaksrik og fyldig kaffe. Det finnes imidlertid utstyr som lar deg velge mellom «drypp» og «trekk», f. eks Hario Switch Immersion. Clever Coffee Brewer er eksempel på en kombinasjon av trekkemetoden og filter.

Kaffekjele

Kokekaffen har vært den norske tilberedningsmetoden i mange generasjoner, og fortjener å komme til heder og verdighet igjen. På tur er det en selvfølge å henge kaffekjelen over bålet, og kokekaffe er praktisk når du skal servere kaffe til mange mennesker.

Det er så enkelt som å koke opp vannet og tilsette grovmalt / kokmalt kaffe. Rør øverst i kjelen til all kaffen er gjennom bløt, og la den trekke – ikke koke – i 6-8 minutter. Så heller du forsiktig i koppene, så ikke gruten følger med, eller bruker en sil når du heller over på serveringskanne eller termos.

Presskanne

Presskanne, French Press, Cafetière à Piston, Coffee Plunger – kjært barn har mange navn.

Det finnes en rekke modeller i markedet. Presskannen ble patentert av den italienske designeren Attilio Calimani i 1929. 
Her hjemme ble Bodums variant veldig populær på 80- og 90 tallet.

Kaffebrygging på presskanne krever 
litt nøyaktighet, men prinsippet veldig enkelt:
 60 gram per liter vann, varm kanne, ha 
i kaffen, hell på halvparten av vannet
 og rør rundt. Så er det bare å helle resten av vannet i beholderen, og la den trekke. Etter cirka 4 minutter trykkes stemplet ned og kaffen serveres.

Og om du ønsker kaffen filtrert, så er det egne filtere å få kjøpt!

«Presskannemalt» er definert som
en egen malingsgrad i Norge. Den er grovmalt, men noe finere enn kokmalt.

LES MER OM BRUK AV PRESSKANNE

Siphon

 – eller syphon er egentlig gresk og betyr rør. Selve innretningen har flere navn, på norsk kalles det ofte vakuumkolbe.

Siphon ble oppfunnet i Berlin på 1830-tallet. Selv om den er ukjent for mange, er dette en gammel bryggemetode og har vært populær i Frankrike og Tyskland. Den var mye 
i bruk på 60-tallet men gikk deretter 
av moten, og dukket først opp igjen nærmere 40 år senere. Ulike filterløsninger eksisterer, både av tøy og papir.

Den nederste kolben er fastet i et slags stativ. Under denne har vi en varmekilde (rødspritbluss, gass eller butan). Vannet
 i kolben varmes opp og stiger som følge av trykket. Når alt vannet har steget opp i den øverste kolben, has den nymalte kaffen i.

Kaffen røres rundt og blandes godt 
med vannet. Deretter trekker kaffen, 
og når den er ferdig skrus varmen av. Trykket faller og nybrygget kaffe strømmer tilbake til den nederste kolben.

Det finnes flere modeller på markedet, både fra Hario, Bodum, Yama og Cona.

AeroPress

Her har vi en ukonvensjonell og morsom måte å brygge kaffe på. Håndbryggeren i plast ble oppfunnet av amerikaneren Alan Adler i 2005, og hvem hadde trodd at dette skulle bli så populært, og ikke minst anerkjent
 av kaffeentusiaster over hele verden. Innretningen består av to rørsylindere, hvor den ene har en lufttett forsegling i gummi som passer inni den andre. Man blander vann og kaffe, lar det trekke en viss tid og presser dette gjennom et papirfilter ned i koppen.

Det er flere måter å gjøre dette på, og det er bare å studere entusiastenes ulike tilnærminger og oppskrifter. Nettet er fullt av videoer!

Clever Dripper

Clever Dripper er en japansk-produsert filterholder i plast. Formen er lik de fleste manuelle filterholdere, kjegleformet, men den har en stoppfunksjon i bunnen. Filter størrelse 4 benyttes. Malingsgrad som for presskanne.

Med lukkemekanismen blir vannet værende i beholderen og man kan brygge som i en presskanne. Så snart du setter Cleveren på koppen eller serveringskannen, åpnes tappen i bunnen og kaffen renner ned. Filteret gjør at grut og partikler ikke følger med i koppen. Og om du ønsker å bruke denne til «drip coffee» er det bare
 å plassere den på en mugge eller
 kopp som gjør at lukkemekanismen åpner seg. Da er det bare å helle i vei.

Eva Solo

Dette er en enkel brygger fra danske Eva Solo. Man tar kaffe i glassbeholderen, heller over vann, rører rundt og lar kaffen trekke i 4 minutter. Når kaffen er ferdig settes filtertrakten av metall i og lokket på. Vippelokket åpner seg automatisk når man heller. Neoprentrekket holder kaffen varm. Enkel og praktisk.


Ibrik/Cezve

Tyrkisk kaffe kalles også gresk eller arabisk kaffe. Denne måten å håndbrygge kaffe på benyttes av millioner av mennesker. Den beskrives gjerne som en liten kopp med veldig sterk kaffe, med skum på toppen og et lag med kaffegrut på bunnen.

Kaffen blandes gjerne med sukker og krydder. «Snusmalt» kaffe haes i vann rett under kokepunktet.

7 gram kaffe til en liten kopp med 60 ml vann.

Kaldbryggging

Vi tar med den siste trenden fra USA, nemlig Cold Brew eller «kaldbrygget kaffe». I motsetning til iskaffe, som brygges varm for deretter å kjøles ned, brygges kaffen kald, i romtemperatur eller kjøleskap.

Det er ulike fremgangsmåter og ulikt utstyr. I kaffebarer brukes større beholdere, dosering av kaffe er høy, bryggetiden lang. Kaldt vann helles over malt kaffe og trekker fra åtte til tjuefire timer i romtemperatur. Kaffen blir så filtrert gjennom et tykt filter som fjerner alle partikler. Deretter settes den i kjøleskapet. Resultatet blir et konsentrat som kan blandes med vann.

Hario har utviklet en hjemmeløsning 
kalt «Filter-in Coffee Bottle» – en flott karaffel i vinflaskestørrelse. Kaffen ligger i et filter i flasken som er fylt med vann.

TRYKKMETODEN

Vannet presses gjennom kaffen under trykk. Kaffen er finmalt, bryggetiden er kort og smaken er intens. Med et lag crema på toppen.

Dette er metoden som benyttes for 
å tilberede espresso, den italienske drikken som har spredd seg over hele verden.

Espressoens historie, alle drikkene, utstyret og metodene krever en egen artikkel. Selve bryggeprinsippet benyttes imidlertid i flere ulike konsepter, både for hjemmemarkedet og proffmarkedet.

Det å tilberede en god espresso manuelt krever trening og du må beherske utstyret. Dette har banet veien for en rekke hel- og halvautomatiske espresso- maskiner som gjør jobben for deg.

På 2000-tallet eksploderte markedet for ulike kapsel- og podsløsninger som alle tilbereder kaffe under trykk. I kontor- markedet finnes også en rekke en-koppsløsninger som bruker samme prinsipp.

Espressomaskin

Espressomaskinen kommer opprinnelig fra Italia. Finmalt kaffe presses sammen (tampes) i en bajonett av metall med fine hull i bunnen. Vannet presses gjennom kaffen med trykk på 9 bar. Vannet bør holde mellom 91 og 95 grader. Kjennetegn på vellykket espresso er et fint, jevnt gyllenbrunt skum på toppen, såkalt crema. Fargen skal være nøttebrun, gjerne med «tigerstriper».

Den første maskinen ble bygget og patentert av Angelo Moriondo i Torino i Italia i 1884 og etter hvert har ulike tekniske løsninger kommet til.

Det finnes en rekke produsenter
av espressomaskiner. De finnes i alle prisklasser, både for hjemmemarkedet og proffmarkedet.

LES OM HVORDAN DU LAGER ESPRESSO

Bialetti Moka Express

Italienernes kjærlighet til den konsentrerte espressoen førte til et produkt 
for kjøkkenbenken som har spredd seg til hele verden. I 1933 lanserte Alfonso Bialetti Moka express kannen, og dette ikoniske produktet har solgt i mer enn 200 millioner eksemplarer siden 1950-tallet.

Her får man kaffe på italiensk vis, sterk og fyldig. 90 prosent av italienerne har visstnok en Bialetti hjemme. Tilberedes gjerne om morgenen med varm melk.

Dette er ikke espresso. Mens espressomaskinen brygger med et trykk på
9 bar, vil en Moka express oppnå et trykk på 1 – 1,5 bar.

Moka express består av tre deler. Vannbeholder nederst. Deretter en filterkopp med et rør ned i vannbeholderen. Så en toppdel med håndtak, helletut og et rør fra som går opp fra bunnen.

Når vannet kokker presses det opp gjennom kaffen i filteret, videre opp gjennom røret 
i toppdelen. Så er det bare å servere.

Kapsel- og podsmaskiner

Vannet presses gjennom malt kaffe i porsjonspakninger under trykk og gir en ferdig kopp kaffe.

Nespresso, som har blitt et globalt varemerke, har solgt enormt mange maskiner. Selve oppfinnelsen, patentet, går helt tilbake til 1976 da Nestlé introduserte Nespresso i det sveitsiske markedet.

Senere har det kommet mange konsepter som baserer seg på de samme prinsippene. Senseo fra Philips benytte såkalt kaffeputer istedenfor kapsler.

Enkelhet og stabil kvalitet har bidratt
 til at disse produktene tok markedet med storm utover på 2000-tallet. Ikke bare hjemmemarkedet, men restauranter, hoteller og kontormiljøer fikk en enkel og anvendelig løsning på kaffeutfordringen.

Helautomatiske maskiner

Det å kunne tilberede en kopp
 espresso på en enkel måte har stimulert maskinprodusenter til å utvikle løsninger både for privat- og proffmarkedet.
 Dette er mer eller mindre helautomatiske løsninger som kverner, tamper og brygger med et tastetrykk. Melkesteamer følger med om du ønsker en cappuccino eller annen drikk med melk. De fleste har programmer som gjør at du kan justere malingsgrad, temperatur og dosering. Disse profilene kan lagres. Maskinene har egne renseprogrammer.

Trykket er gjerne høyere enn på de manuelle espressomaskinene, for eksempel 15 bar.

Norges beste kaffebrenner 2023 er kåret

Mikel Duijnisveld ble tirsdag 2. oktober kåret til norgesmester i kaffebrenning. I kvalifiseringsrunden deltok 16 kaffebrennere, og i finalen gikk Mikel fra Romerike helt til topps. Nå venter VM i Taiwan i november.

Mesterskapet er åpent, og alle kaffebrennere i Norge blir invitert. Norgesmesterskapet foregår i to omganger; først en kvalifiseringsrunde, deretter en finalerunde. Seks brennere gikk videre til finalen som ble arrangert hos rRebel i Oslo 29. og 30. september. Cuppingen, altså dommernes smaksvurderinger av den brente kaffen, foregikk hos Norsk Kaffeinformasjon 2. oktober. Nå er resultatene klare:

  1. Mikel Duijnisveld, Romerike Kaffebrenneri
  2. Adrian Berg, Kaffi 
  3. Nadia Durdova, Kaffa
  4. Ludvik Bonna Hopstock, Fuglen Coffee Roasters
  5. Kjetil Russenes, Sognefjord Kaffibrenneri
  6. Ioannis Lazos, Black Cat Kaffe og Tehus

Om vinneren

Mikel Duijnisveld har vært i kaffebransjen lenge. De aller fleste årene som servicetekniker på kaffemaskiner rundt om i Norge. Han etablerte Mikel’s Kaffeverksted på Skedsmokorset i 2016, og bygget opp kompetansen som seriøs hobbybrenner ved siden av jobb og familie. Etter hvert ble Mikel’s Kaffeverksted til Romerike Kaffebrenneri og Mikel sa opp jobben som servicetekniker i 2022. Nå satser han hundre prosent på brenneriet og hilser NM-tittelen velkommen. 

Foto: Klaudia Koldras-Flinik/Rrebel

VM i Taiwan

Mikel Duijnisveld overtar tronen etter Simo Kristidhi fra Solberg & Hansen. Simo har vært suveren norgesmester de siste årene og tok i fjor sølv i VM. Kanskje kan Mikel få noen gode råd av Simo under forberedelsene til VM i november? Er det også en liten fordel at Mikel benytter en Giesen, som er den samme som benyttes i VM? Vi krysser fingre for Mikel.

Julian Stolanowski, Espen Stokkan Smith og Simo Kristidhi bidro til et topp arrangement. Foto: Klaudia Koldras-Flinik/Rrebel

Tekniske ferdigheter

– Det var utrolig tett mellom Mikel Duijnisveld og Adrian Berg i finalen. Det ble Mikels kontroll på brenneplanen og den tekniske kompetansen som ga de avgjørende poengene, sier Marit Lynes. Hun er nasjonal koordinator for SCA Norway, og daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon.

Hva ser dommerne etter?

I finalen holder det ikke bare å treffe godt med brenningen. Her skal man vise evne til å vurdere både grønn og brent kaffe. Man skal også beherske brenneutstyret og de mer tekniske sidene av brenneprosessen. Deltakerne kjenner ikke kaffen på forhånd, og ved å analysere bønnene skal man beskrive nøyaktig hvilken smak man ønsker, og lage en brenneplan for å møte denne. Det må være samsvar mellom det dommerne smaksmessig finner i cuppingen og den beskrivelsen deltakerne har gitt på forhånd.

Adrian Berg fra Kaffi tok en sterk andreplass. Foto: Klaudia Koldras-Flinik/Rrebel

Hvordan gjennomføres konkurransen?

I kvalifiseringsrunden får deltakerne tilsendt råkaffe som de skal brenne. Ingen av deltakerne kjenner kaffen på forhånd. Kaffen er levert av Solberg & Hansen, som er en av hovedsponsorene til SCA Norway. Når kaffen er brent og pakket, sendes én kilo til Norsk Kaffeinformasjon. Der kodes kaffen, og et stort og erfarent dommerpanel vurderer prøvene. Åtte ulike parametere evalueres på en skala fra 1 til 6; aroma, clean cup, sweetness, acidity, mouthfeel, flavour, aftertaste og overall score. Hver kaffe ble totalt vurdert til sammen 12 ganger. Høyeste og laveste dommer-skår er fjernet og resultatet ble så lagt sammen. Mer enn 3000 tall ble punchet inn fra dommerskjemaene før finalistene var klare.

Selve finalekonkurransen går over tre dager. Første dag kalles «Pre-Roasting Day». Deltakerne skal demonstrere sin kunnskap om råvaren ved å evaluere grønne bønner. De skal finne plasserte defekter og analysere bønnene med hensyn til fuktighetsnivå, tetthet og størrelse. De får deretter utdelt de fire kaffene som skal brennes neste dag. Denne dagen skal de komponere sin konkurransekaffe. Deltakerne utarbeider en brenneplan (oppskrift) for neste dags brenning. 

Foto: Klaudia Koldras-Flinik/Rrebel

Andre dag kalles «Production Roasting Day». I år skulle de brenne en single origin pacamara fra El Salvador, og en blend bestående av kaffe fra Kenya, Brasil og Colombia. Minst 10 % av hver kaffe skal inngå i blandingen. Deltakerne kan velge selv om de vil brenne kaffen enkeltvis og post-blende, eller som en batch.

Tredje dag skal dommerne evaluere både single origin- og blend kaffen. Fire dommere cupper og gir sine poeng. Disse poengene blir lagt sammen med poeng fra første dag, og den med høyest poengsum vinner. Cuppingen foregikk i lokalene til Norsk Kaffeinformasjon. 

Marit Lynes gjennomgår reglene for finalistene. Foto: Klaudia Koldras-Flinik/Rrebel

Dommere

Dommere innledende runde: Eli Fischer (JDE), Idar Ellingsen (Pala) , Espen Stokkan Smith (Nordic Approach), Anton Söderman (Neongrut), Hans Olav Vikan (Supreme Roastworks), Mats Fredheim Vidby og Ben Symes (Tim Wendelboe).

Dommerne i finalen: Internasjonal dommer var John Arild Stubberud fra World Coffee Events. I tillegg Espen Stokkan Smith fra Nordic Approach, Synøve Nesøen fra Kaffebrenneriet og Simo Kristidhi fra Solberg & Hansen.

Finaledommerne i aksjon. Fra venstre: John Arild Stubberud, Synøve Nesøen, Simo Kristidhi og Espen Stokkan Smith. Foto: Anne Marit Altmann, Norsk Kaffeinformasjon

Arrangør

Bak arrangementet står SCA Norway og Norsk Kaffeinformasjon. SCA står for Specialty Coffee Association, og er en ideell medlemsbasert organisasjon med nettverk i mer enn 70 land.