Alle innlegg av Bjørn Grydeland

Det norske folks kaffevaner

Etablerte rutiner og den statusen kaffe har i sosiale lag bidrar til at kaffeforbruket holder seg konstant over tid. Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder kaffekonsum, men hvordan er egentlig det norske folks kaffevaner?

Helt siden 1982 har Norsk Kaffeinformasjon gjennomført undersøkelser i samarbeid med ulike markedsanalyseselskaper for å kartlegge befolkningens holdning til og forbruk av kaffe. Sammenholdt med importstatistikk for kaffe, vet vi etter hvert ganske mye om hvor, når og hvorledes nordmenn foretrekker å drikke kaffen sin.

Kaffevanene endrer seg over tid

Hvem hadde trodd, for 50 år siden, at man kunne kjøre innom en bensinstasjon og ta med seg en kopp kaffe i bilen. Eller vandre gatelangs med en kopp kaffe i hånden. I takt med samfunnsutviklingen endrer også kaffevanene seg.

Kaffe er fremdeles vår fremste sosiale drikk men får konkurranse. I 2011 svarte 78% at de vanligvis serverte kaffe når de fikk gjester. I 2018 var dette tallet sunket til 58%. Lenge var det utenkelig å ikke kunne tilby en kopp kaffe til gjestene. Kanskje er dette i ferd med å endres?

Morgenkaffen er fortsatt den viktigste koppen for de aller fleste, og vi holder stort sett fast på innarbeidede vaner. De fleste foretrekker å nyte kaffen sammen med andre på jobb eller hjemme etter middag. Mange drikker også kaffe når de skal hygge seg eller leser en god bok eller avisen hjemme. Og fremdeles sier 73% at de drikker kaffen svart.

Forøvrig er kaffe en hverdagsdrikk og vi drikker i snitt en halv kopp mindre kaffe i helgene.

Selv om kaffekjelen i stor grad har forsvunnet fra kjøkkenbenken, er det mange som sverger til denne byggemetoden. Kaffekjelen «Tias» ble lansert i 2016.

Globalisering, internett og reisevaner har gitt oss impulser fra andre land. Vi har blitt internasjonale. Kaffebarene kom til Norge på 90-tallet. De tradisjonelle kafeene fikk konkurranse og snart hadde alle lært seg navnet på italienske espressodrikker. I 1991 var det bare 15% av de spurte som hadde smakt cappuccino. I 2000 var dette tallet nesten tredoblet. I dag har kaffebarene blitt et naturlig innslag i bybildet, og de store kjedene har tydelig appell til yngre målgrupper. Mens man en periode på 2000-tallet så ut til å «miste» ungdommen, har trenden snudd. Kanskje skal kaffebarkjedene få noe av æren for dette.

Teknisk utvikling gir oss nye metoder for tilberedning. Da kaffetrakteren kom, forsvant kaffekjelen sakte men sikkert fra kjøkkenbenken, og i dag er det kun 4% som sier at de vanligvis drikker kokekaffe. En stund så det ut til at den tradisjonelle sorte filterkaffen skulle gå av moten, men det skjedde ikke. Mer enn 70% nyter sin kaffe uten tilsettinger og traktekaffen er fortsatt mest populær.

Med kapsel/pods-maskinene på 2000-tallet, ble det mulig å brygge én kopp kaffe raskt og enkelt. Om lag en tredel oppgir at de har slik løsning hjemme. Kanskje passet det inn i tiden, med økende andel alenehusholdninger og et ønske om at ting skal være enkelt og effektivt. Begrepet «single serve», altså enkoppsløsninger, kom også til arbeidsplassene og i dag har kaffemaskinene tatt over for trakterne på de fleste større arbeidsplasser.

Presskannen ble veldig populær utover på 80- og 90-tallet, og kom som et supplement til kaffetrakteren da kaffekjelen faset ut. Den ble også populær på enkelte restauranter som vil gjøre noe ekstra ut av kaffeserveringen. Mange foretrekker fremdeles denne bryggemetoden, men selv om 40% har en presskanne hjemme, er det kun 9% som oppgir at det er den de vanligvis benytter.

Interessen for de gamle manuelle filtermetodene begynte å dukke opp for om lag 10 år siden, og ble raskt omfavnet av kaffeinteresserte mennesker. I dag er det mye fint håndbryggerutstyr både hjemme og på kaffebarer. Kanskje har disse tatt over for presskannen? I hvert fall sier hele 13% at de har slikt utstyr hjemme.

Med kaffebarbølgen begynte vi også å se manuelle espressomaskiner på kjøkkenbenken. Disse var imidlertid krevende å bruke, og mange valgte isteden helautomatiske løsninger. I dag finnes det stort utvalg espressomaskiner i elektrohandelen i alle prisklasser. Om lag 15% har slikt utstyr hjemme og like mange svarer at det er denne kaffen de foretrekker. Således er «espresso-drikkerne» lojale mot sitt valg av utstyr.

Så må vi ikke glemme pulverkaffe, eller instantkaffe, som vi kan bruke som samlebegrep for kaffepulver eller konsentrat som løses opp i vann. 15% oppgir at de vanligvis drikker pulverkaffe og i volum selges det mer av dette enn kapsel/pods i norsk dagligvare. Instantkaffe finnes i mange kaffemaskiner på arbeidsplasser og i det store horecamarkedet.

En interessant utvikling de siste år er fremveksten av nye brennerier.  Mens veksten innenfor kaffebarene ser ut til å gå til himmels, er antall brennerier doblet på få år. Vi har nå mer enn 60 brennerier i Norge og vi må forvente flere nyetableringer.  Selv om de totalt sett ikke representerer så stort volum bidrar lokale brennerier til å holde interessen for kaffe ved like og de skaper lokalt engasjement. Sammen med kaffebarene har brenneriene i Norge en viktig rolle for å ivareta og videreutvikle det høye kvalitetsnivået vi har på kaffe her til lands.

Med kaffebarene har byene fått en ny sosial møteplass.

Stabilt konsum

Vi importerte i 2017 drøyt 47 tusen tonn med råkaffe til Norge. Dette gir et gjennomsnittlig forbruk på ca 9 kg per hode. Selv om tallene har endret seg noe over tid, sier vi at nordmenn har et stabilt høyt forbruk av kaffe.

De høyeste tallene finner vi på 80/90-tallet hvor per capita-forbruket lå helt oppe på 10,7 kg enkelte år.  Nå vi er tilbake på nivået fra 60-tallet. Er forbruket på vei nedover?

Umiddelbart kan det se slik ut, men når vi spør om folks kaffevaner,  oppgir forbrukerne at de drikker mellom 3,5 og 5 kopper daglig, og slik har det vært lenge. 80%, eller nærmere 3,3 millioner nordmenn, drikker kaffe eller kaffedrikker minst en gang i uken, og totalt 66% over 18 år drikker kaffe daglig.

Kanskje kan de motstridende tallene forklares med at mindre kaffe går til spille. Enkoppsløsninger i det store profesjonelle markedet og tilsvarende løsninger på hjemmebane har rett og slett ført til at mindre går i utslagsvasken. Mye av kaffekonsumet er flyttet ut fra hjemmet og foregår på kafe eller kaffebar. 30% av kaffen drikkes på jobb. Så skal vi heller ikke glemme at kiosker og bensinstasjoner selger mye kaffe til folk på farten.

Under de store tallene finner vi klare forskjeller i konsum både når det gjelder aldersgrupper og regioner. Kjernekonsumentet finnes i alderen 30-59 år og blant menn. Der drikkes det mye både på jobb og hjemme.

Når vi ser på den enorme utviklingen av drikkevareprodukter i butikkene ser det ikke ut til at kaffe lider under dette. Kaffe står støtt på egne ben og oppfattes nok som et produkt uten konkurranse. Konsumet ser heller ikke ut til å være veldig følsomt for prissvingninger. Kaffe er i utgangspunkt en billig drikk, og perioder med prisendringer, enten opp eller ned, ser ikke ut til å påvirke det daglige konsumet.

Ingen frykt for helsen

Aldri har vi vært mer opptatt av helse. Etter hvert som kaffens mange positive helsemessige effekter ble kjent, mistet den stemplet som en litt «farlig» drikk man burde nyte i begrensede mengder. 70% mener i dag at kaffe har en positiv eller nøytral effekt på helsetilstanden, og de fleste negative myter er avlivet.

Kaffe inngår i et sunt kosthold.

Oppsummering

  • Kaffe er en meget sentral drikk hos nordmenn, nærmere 7 av 10 nordmenn drikker kaffe hver dag.
  • 80% eller 3,3 millioner nordmenn over 18 år drikker kaffe eller kaffedrikker minst en gang i uken.
  • Totalt 66% av befolkningen eller 2,74 millioner nordmenn i befolkningen over 18 år drikker kaffe daglig.
  • Totalt kaffekonsum i Norge ligger i snitt på mellom 3,6 og 5,3 kopper per dag blant kaffedrikkere og 2,9 i befolkningen generelt. Dette tilsvarer omtrent 12 millioner kopper kaffe per dag.
  • Stabil utvikling innen kaffekonsumet, men en svak nedgang i andel daglig og ukentlig drikkefrekvens sammenlignet med 2017.
  • Kaffen som drikkes hjemme er fortsatt den viktigste arena for det totale kaffekonsumet, 47% avkonsumet drikkes hjemme, mens 29% nytes på jobb.
  • Tendens til noe høyere andel kaffedrikkere blant menn og den yngste aldersgruppen
  • 73% drikker svart kaffe fremfor kaffe med melk, fløte og sukker.
  • Svært mange nyter den første kaffekoppen ved frokost eller om morgenen, og dette ansees også av mange som den kaffekoppen de er mest avhengig av.
  • Økning i forbruk av kaffe blant personer under 44 år sammenlignet med for tre år siden.
  • Det drikkes omtrent like mange kopper hjemme som på jobb. Menn drikker totalt sett mer kaffe enn kvinner og spesielt på jobb.
  • Forbruket er høyest i aldersgruppen 45-59 år og i Nord Norge.
  • I helgen drikkes i snitt en halv kopp mindre kaffe enn på hverdagene
  • Kaffe er en naturlig del i sosiale lag, og drikkes når man skal slappe av eller hygge seg
  • 7 av 10 har kaffetrakter hjemme, 4 av 10 har presskanne og kapselmaskin.
  • Kaffetrakter er den viktigste kilden til kaffekonsumet for nordmenn.
  • Traktekaffe er fortsatt den kaffen som har høyest preferanse i befolkningen
  • 7 av 10 mener at kaffe har en positiv eller nøytral effekt på helsetilstanden.

Kilde: Kaffeundersøkelsen 2018, Ipsos Connect

Jacu

Anne Birte Bjørdal Hanken og Oliver Hanken bodde i Oslo med to små barn og ett til på vei. Med design- og kunstutdanning i baklomma flyttet de tilbake til hjembyen Ålesund for å starte kaffebar. Uten peiling på kaffe.

Gunnar Lillevold ble med. Han hadde en viss peiling som kaffe-geek på amatørnivå.Det ble kaffebar i Løvenvoldgate i 2010 med espressomaskin, en liten prøvebrenner og et hyggelig lokale, men uten navn. Året etter kjøpte de kaffebrenner. Med 300 000 i etablererstipend fra Innovasjon Norge og foreldre med som investorer, ble Jacu Coffee Roastery etablert i 2011. Gunnar stod i kaffebaren fra 8 – 13, mens Anne Birte og Oliver jobbet som lærere ved siden av.

– Vi hadde lyst til å skape noe i hjembyen. Etter mange år i Oslo hadde vi fått sans for det urbane liv. Vår motivasjon lå kanskje mest i det estetiske. Det vakre, stemningen, konseptene og kosen, sier Anne Birte.

Gunnar, Oliver og Anne Birte

Et helt år ble brukt til testing og prøvebrenning, workshops og kurs. Ikke minst viste leting etter de beste råvarene seg å være en tidkrevende jobb. Snart ble kaffe nærmeste en fulltidsbeskjeftigelse for alle tre.

– Etter hvert skjønte vi at dette med råvarer var det viktigste av alt.

På syv år har Anne Birte, Oliver og Gunnarbygget opp et anerkjent brenneri i Ålesund. Allerede i 2013 fikk de prisen som Europas mest innovative brenneri under World of Coffee i Nice. Kriteriene gikk blant annet ut på nye grep for å markedsføre kvalitetskaffe. Både navnet, den visuelle profilen og selvsagt kaffen bidro til å sette Jacu på kaffekartet. Samme år fikk Jacu «Merket for god design» i kategorien Visuell kommunikasjon av Norsk Designråd.

Ekteparet Hanken hadde bakgrunn fra design- og kunstfag og således en helt annen innfallsvinkel enn mange andre. Begge har jobbet med undervisning og både det visuelle og pedagogiske skinner gjennom.

Ved Kunsthøyskolen i Oslo ble det vekket interesser som handlet om forskning på detaljer. Brenning av leire med gass vs. elektrisk varme. Utvikling av smaker og perfeksjon i detaljene.

– Vi pakket inn mat i leire og brant det i de keramiske ovnene når vi hadde fester der, sier Anne Birte. På et spesielt og annerledes vis ble dette vår utdannelseinnen kaffe.

– Vi har Ikke lyst til å være nonchalante. Kaffe kan lett bli snobberi. Hvorfor late som man sitter på en hemmelighet og få andre til å føle seg dumme. Det er motiverende å se lyset i øynene på folk når de oppdager hva kaffe egentlig kan være, sier Anne Birte.

Det er mange i Norge som sysler med planer om å starte kaffebrenneri. Det begynner gjerne som en drøm om å skapenoe selv, ispedd litt romantikk. Kaffe er et organisk produkt, det dufter herlig og det kan lett fylles med idealisme. Bærekraft, rettferdig handel og fokus på opprinnelse er gjennomgangstonen. Men er det egentlig bare å starte opp?

– Vi hoppet bare i det, sier Anne Birte.
Vi kunne ikke noe om forretningsdrift, men vi kjente noen som kunne og fikk nyttig hjelp. Vi måtte også lære oss
kaffebransjen og delta i ulike sammenhenger hvor kaffefolk møtes.

Det ble tatt et valg om å slutte med kaffebar på heltid og prioritere kaffebrenningen. Da det ble ledige plass i den gamle trafostasjonen fant de et mer hensiktsmessig lokale for produksjon. I tillegg til en 15 kilos Giesen ble det investert i en 35 kilos Lohring kaffebrenner – et stort steg for det lille brenneriet.

I dag har Jacu «Kaffelab» en gang i uka og det kommer masse folk. På den måten holder de kontakt med kaffeglade folk i distriktet, får møte kundene og kan i tillegg være noe for byen.

I 2017 kom Jacu inn på listen over Gasellebedrifter i Møre og Romsdal. Kravet er minst dobling av omsetningen over fire år, en omsetning på over en million kroner første året og et positivt samlet driftsresultat.

Jacu brant om lag 45 tonn i 2017 og er rigget for vekst. De mener selv at de var heldige med timingen og frykter en fare for etablering i bransjen. De diskuterer stadig hvordan de skal utvikles brennerietvidere, og er klar over at lønnsomhet handler om å utnytte produksjonsmidlene best mulig.

For å lykkes må man ta valg og være fokusert. Det er tøft å være gründer og når Anne Birte ser tilbake innrømmer hun at det var en tabbe å starte i et så lite lokale, uten lager og logistikk, kun brostein og idyll. – Men det var en viktig fase og det ga oss mange gode historier.

På spørsmål om hun vil anbefale andre å starte kaffebrenneri trekker hun litt på det men svarer:

– Du vet, hvis drømmen har satt seg har man ikke noe valg.

Supreme Roastworks 10 år

Magnus Lindskog og Joar Christoffersen overtok et gammelt bilverksted på Torshov i Oslo for 10 år siden. Lokalet ble strippet og malt og utstyrt med en 12 kilos kaffebrenner. Det ble starten på et lite kaffeeventyr som har fått internasjonal oppmerksomhet.

Foto: Julianne Leikanger

«No fuzz, just great coffee» var slagordet i mange år. Det låter fremdeles bra selv om ny visuell profil er på plass og det gamle slagordet er faset ut. Etter en god time med Magnus Lindskog skjønner jeg at dette ikke bare gjelder baren og brenneriet, men også kaffebrenneren og gründeren. Det er lite fakter og jåleri. Magnus er en temmelig nøktern fyr som er opptatt av kaffen og kundene.

Magnus Lindskog

Bakgrunnen

Magnus og Joar hadde sin bakgrunn fra Mocca Kaffebar og Brenneri tidlig på 2000-tallet, både som baristaer og brennere. Bak stod Robert Thoresen, barista-verdensmester og allerede en markant kaffepersonlighet i Oslo. På Mocca var Trish Rothgeb kaffebrenner og lærmester for de unge baristaene. Også hun har oppnådd anerkjennelse i den internasjonale kaffeverdenen. Etter noen måneder reiste Trish tilbake til USA og gutta ble overlatt til seg selv.

– Da sto jeg alene ved brenneren og det var da jeg virkelig begynte å lære, sier Magnus.

Oppstarten

Joar og Magnus brant og brygget kaffe på Mocca i mange år, men etter hvert vokste ønsket om å skape sitt eget. Supreme Roastworks ble etablert i 2008, og det begynte ganske anonymt, uten kaffebar i front. Kaffen ble brent og levert til kaffebarer, restauranter og
bedrifter med litt ekstra interesse for kaffe. Supreme Roastworks hadde sin egen stil og ble lagt merke til.

 – Vi var allerede kjent i bransjen og vi hadde møtt mange kaffeinteresserte mennesker. Bransjen er ikke så stor og de som virkelig satt pris på god kaffe visste hvor den fantes. Vi trengte ikke å selge, kundene kom til oss, sier Magnus.

Kaffebar

Garasjen ble forlatt etter fem år. Kaffebaren ble etablert i 2013 og brenneriet lå på bakrommet, lett tilgjengelig for nysgjerrige og kaffeinteresserte kunder. Odd-Steinar Tøllefsen var med i planleggingen og kom etter hvert inn på eiersiden. 

– Vi startet kaffebar og kundene var der med en gang. Vi var veldig forsiktige i forhold til økonomi, men det gikk bedre enn vi trodde. Så begynte vi å snuse på konkurranser og da begynte det virkelig å skje.

Odd-Steinar tok fire NM-titler og vant World Brewers Cup i 2015. Verden fikk øynene opp for Supreme Roastworks på Grünerløkka, og nå har kaffeturister blitt et fast innslag på kaffebaren. De fleste fra Asia, men også folk fra Nord Amerika og Europa finner veien hit.

– Kaffeturistene gjør ikke så stort utslag økonomisk, men bevisstheten i markedet er av betydning. Vi når ut til flere  mennesker, og vi legger grunnlaget for å kunne bli større, sier Magnus. Konkurransene er et verktøy for å nå visse mål raskere. Odd Steinar er kroneksemplet på dette. Plutselig visste alle hvem vi var.

Personlig er ikke Magnus så glad i konkurranser, selv om han deltar innimellom. Han ble forøvrig norgesmester i Aeropress for et par år siden. 

Joar flytter

I 2016 etablerte Joar Christoffersen sitt eget brenneri De Dype Skoger i Andebu i Vestfold og Magnus ble alene på brenneriet. 

– Da vi begynte var vi to stykker som måtte enes om hvordan vi skulle brenne. Nå har jeg større ansvar, men også større frihet. Vi stoler på oss selv og følger ikke trender, men vi har endret brenneprofil de siste tre årene. Der vi var litt mer unisone før, har vi mer variasjon i dag. 

Folkelig

Magnus brenner all kaffen, men tilbringer også mye tid i baren. Han liker å jobbe med kundene og få feedback. Supreme ønsker å stå for en folkelig stil og ha tett kontakt med kundene. Alle skal føle seg velkommen, ingen skal særbehandles. Det skal være varmt, hyggelig og jovialt.

– Det er ikke noe vits i å slenge om seg med fraser som kunden ikke forstår, sier Magnus. Vi forsøker å bruke et dagligdags og forståelig språk. Men kundene er forskjellige. Kommer det inn en vinkjenner som har lyst til å diskutere smak, blir vi selvsagt med på det.

Samarbeidet med Odd-Steinar

– Jeg har jobbet med kaffe lenger enn Odd Steinar. Han stoler på meg og vi jobber bra sammen. Odd Steinar lar seg for eksempel begeistre av intensitet. Jeg er kanskje over den kneika og leter etter andre ting i tillegg, for eksempel struktur. Odd Steinar får meg litt opp på ting, jeg tar han ned. 

Selv om Magnus er den som stort sett tester ut nye profiler, understreker han at det er en felles prosess. 

– Jeg diskuterer med meg selv, med Odd Steinar og resten av gjengen.Tilbakemelding fra publikum og fra kollegaer i bransjen teller også. 

Odd Steinar Tøllefsen og Magnus Lindskog

Vekst

Supreme har nettopp begynt med en abonnementsløsning, og regner med at salget til utlandet vil vokse. Det er heller ingen hemmelighet at Supreme er klar for en forsiktig vekst. Det planlegges innkjøp av en større brenner og de ser etter et kombinasjonslokale som både kan huse brenneri og bar. 

– Vi vil ha et lokale med glassvegg. Vi ønsker å ha den interaksjonen og den feelingen som en synlig brenning gir, men vi har behov for å arbeide uforstyrret. Det er ikke optimalt slik vi har det i dag.

Bakkekontakt

Magnus er ikke den som skryter. Når jeg spør om han er stolt av det de har fått til vrir han seg unna. 

– Jeg har i hvert fall fått til en god jobb, men det er ikke noe jeg snakker mye om. Jeg har familie og når jeg kommer hjem er den profesjonelle siden skrudd av. Der er det ikke kaffe som står i fokus. Jeg beholder bakkekontakten på den måten.

Han innrømmer allikevel at det er en god følelse når anerkjennelsen dukker opp i ulike sammenhenger. – Jeg tar det til meg men er ikke fornøyd med det. Jeg vil gjerne et steg videre. Dette er et langtidsprosjekt. Jeg forsøker å være ydmyk og kan ikke ta på laurbærkranser i hytt og pine selv om noen skriver noe pent om oss. 

Et riktig valg? 

Magnus mener det var riktig å starte for seg selv, men det var ikke gitt at de skulle fortsette med kaffe. Magnus hadde mange kreative baller i lufta som gjerne kunne ført han et annet sted. 

– I 2006 vurderte jeg å satse på øl/vin, men er veldig glad for at jeg valgte kaffe. Øl i dag greier jeg nesten ikke å ta seriøst. Jeg får litt noia av at hvor gode de er til å brygge alle sammen! Kaffeverdenen kan lett ende i den grøfta der, men jeg håper ikke det skjer.

Start på gølvet!

Det kommer stadig nye brennerier og Magnus mener at kaffebevisstheten hos folk flest øker fra år til år. Men selv om de små sakte men sikkert spiser av markedet, er han ikke det minste tvil om at de store vil klare seg. Spørsmålet er hvordan det vil gå med alle de nye. 

– Det er så mange sterke stemmer i kaffebransjen. Norge har mange dyktige kaffefolk og det kan være tøft å holde på i utkant-Norge. Man må ha en idé eller et konsept for å trenge gjennom. Skal man vokse må man ta valg på et eller annet tidspunkt. Man kan klare seg i et lokalmarked med noen få kunder. Men en strategi for vekst krever flere riktige valg.

Mange drømmer om å starte kaffebrenneri, og Magnus har noen velmente råd.

– Du må gjerne ha noen romantiske drømmer, men det er lurte å «starte på gølvet» et sted. Jobb gjerne et par år, til du forstår hva det dreier seg om. Mange unge er utålmodige og alt skal skje fort, sier Magnus.

– Man må følge med hele veien. Være konsentrert og fokusert. Man må menge seg med folk. Være der det skjer, forstå hva bransjen holder på med. Forstå trender, hvordan ting skjedde tidligere og ha nese for hva som kommer. Det er vågalt å starte kaffebar eller brenneri basert på litt generell kaffeinteresse og noen få kurs. Det ville jeg ikke anbefalt noen å gjøre, sier Magnus.

Mer enn kaffe

Magnus er veldig klar over at produktet er mer enn bare kaffen.

– Det handler om oss som jobber der. Hvilke ideer vi har og hvordan vi kommuniserer ned kundene. Odd Steinar og jeg jobber sjøl, vi er en del av arbeidsstaben. Vi er produktet. Vi er om lag ti ansatte i Supreme og de ansatte representerer på en måte oss. 

Mange søker jobb hos Supreme og noen blir til gull underveis. Magnus og Odd-Steinar ser ikke bare etter tekniske ferdigheter men like mye etter folks evne til kundebehandling. – Grunnleggende serviceinnstilling, empati, våkenhet og evne til å se kunden er helt avgjørende. 

Hva skjer?

Magnus regner med å brenne kaffe om 10 år, men kanskje ikke alene. Vi skjønner at han ser for seg en viss vekst og det skinner gjennom at det finnes mye annet spennende der ute å gripe fatt.

– Man må jo ikke bare holde på med en ting, avslutter Magnus med et litt hemmelig smil. 

Kaffebrennerier i Nordland

Nordland er har også masse flott natur og om sommeren strømmer tusenvis av turister til det langstrakte fylket. Hvorfor ikke legge veien innom de lokale kaffebrenneriene og få med deg litt god kaffe på veien.

Syv kaffebrennerier på drøyt 240 000 innbyggere fører Nordland til topps på brenneritoppen. Samtidig er fylket landets tredje største, så tettheten føles ikke påtrengende.

Kaffebrenneriet Forvik

Hanne Arntzen driver Handelsstedet Forvik – Foto: Ann Kristin Klausen

Handelsstedet Forvik har vært eid og drevet av Familien Arntzen i fire generasjoner, og i 2009 startet Arnt Mathias Arntzen kaffebrenneri i den gamle nærmatbutikken i Forvik.
I dag er det Hanne Birgitte Arntzen som har ansvaret. Hun driver overnatting og servering og kaffebrenneriet er i full drift. Her brennes kaffe flere ganger i uka, og kaffen selges til lokalbefolkning og turister. Kaffen kan man også få kjøpt hos forhandlere fra Namdalen i sør til Alta i nord. 23. juni og 21. juli arrangeres bryggedans.

I nærheten av Forvik er det flere spisesteder.  Hanne anbefaler Hildurs Urterarium, Vega Havhotell, Schrøder Stue på Thon Hotell i Brønnøysund og Torghatten camping og Strandrestaurant.

Nærområdene byr på fantastiske naturopplevelser. Fjellet Torghatten og de Syv Søstre er kjent for de fleste, og reiselivet satser både på sykkelturisme og kajakk.

Adresse: Handelsstedet Forvik, Vevelstad

Munin Coffee Roasters

Espen Kalkenberg og Howar Johnsen

Mo i Rana ligger midt i smørøyet. Her er tilgang til fantastisk natur, både i høyfjellet og ute ved kysten. Fjellene rundt Helgeland blir oppdaget av flere og flere, og turismen til området er sterkt økende. Kontrastene i naturen her ved havet, den eventyrlige skjærgården, kystfjellene, og Okstindene som troner i innlandet er formidable.

Nå kan både ranaværinger og turister nyte duften av nybrent kaffe, for i 2017 startet Espen Kalkenberg og Howar Johnsen opp brenneri i Mo i Rana. Til tross for kort fartstid har brenneriet raskt etablert samarbeid med flere kaféer og restauranter. Kurs, foredrag og ulike eventer har også blitt en del av Espen og Howars hverdag. Kaffen får du kjøpt i Munins eget utsalg, samt på iHus, Tinde Café, Stenneset Mat & Vin, Til Elise Fra Marius, No3, Brasil Barista, Fregatten og Kroglia kulturgård.

Adresse: Nordlandsveien 5, Mo i Rana

På Træna Kaffebrenneri

Foto: Kathrine Sørgård

Av alle steder man kan finne på å etablere et kaffebrenneri, må Træna være av de mer spesielle. 33 nautiske mil fra Helgelandskysten, ytterst mot Storhavet,  finner du denne vakre øygruppen som byr på fjell, hav, fisk og fugl – og nå lokalbrent kaffe. Fra 2017 har Aleksey Virich i På Træna Kaffebrenneri forsynt øyboere og tilreisende med nybrent kaffe.

Trænafestivalen ble i 2012 kåret til Årets festival av norske konsertarrangører og havnet på topp 10 listen til The Guardian over de beste festivalene i Europa i 2015. Vel verdt et besøk, og kaffen til Aleksey får du kjøpt på Aloha Cafe på Husøy og på den lokale Joker-butikken.

Adresse: Janesvågen 32, Træna

Trænstaven – Foto: Frithjof Fure – Visitnorway.com

Bønner i byen

Thomas Hernes har brent kaffe til  Bodøværinger siden 2013, og etter hvert får du tak i kaffen mange steder i Nord Norge. Om du tar deg en tur på Keiservarden for å nyte den fantastiske utsikten eller rusler en tur på moloen og opplever det yrende livet i havna, fortjener du en god kopp kaffe etterpå. Kaffe fra Bønner i Byen kan du drikke på Melkebaren eller Samvirkelaget, to kaffebarer i Bodø som Thomas trekker fram. Bodø har ellers flere gode restauranter. Vil du avslutte måltidet med kaffe fra Thomas kan du blant annet spise på Restaurant Nyt. Ellers er det lov å stikke innom brenneriet som har åpent hver dag fra 10 – 15.

I august foregår den årlige Parken-festivalen med kjente artister, og Bønner i Byen sørger for kaffe.

Adresse: Bodøsjøveien 50, Bodø

Bodø – Foto: Ernst Furuhatt

Kaffebrenneriet BRent

Mikael Melander, kalt «Micke», startet opp et lite kaffebrenneri i Henningsvær i 2012, og ble raskt et populært innslag i det vakre fiskeværet i Lofoten. Etter noen år i Henningsvær, er brenneriet nå lokalisert i Svolvær, og kaffen kan nytes i egen kaffebar i Sentrumsgården. Den hyggelige kaffebaren i Henningsvær har forøvrig åpent om sommeren når turistene strømmer til.

Kaffen serveres ellers på mange lokale kafeer i Lofoten, samt på Rustikk sine utsalg i Sandnessjøen, Narvik og i Harstad.

Mikael anbefaler Sans og Samling på Leknes og Himmel og Havn på Ballstad om man ønsker gode og genuine plasser for mat og kaffe.

Adresse: Dreyers gate 3 Henningsvær og Sentrumsgården
i Svolvær.

Henningsvær – Foto: Making View – Visitnorway.com

Keans Beans

I Laukvik  finner vi en utvandret skotte ved navn Chris Kean. Brenneriet hans ligger rett på kaia i ei gammel egnebu, mellom praktfulle fjell og hav, på «yttersia» av Lofoten. – Luften er frisk, vannet er krystallklart og lyset er magisk året rundt, sier Chris. Han har nettopp flyttet brenneriet og holder på med siste finpuss.

Chris selger kaffe til lokale bedrifter, private kunder og i nettbutikken. Og det er bare å stikke innom brenneriet for  en kopp kaffe. Han har 13 års erfaring som barista og kan sine saker. Her kan du også nyte bakverk fra Eldhusbakeriet og Bakeriet i Kabelvåg

Adresse: Laukvikveien 3, Laukvik

Hindø Kaffebrænderi

Hindø Kaffebrænderi holder til i lille Sigerfjord, midt i vakre Vesterålen. De grønnkledde fjellene stiger rett opp  av havet, og selve Sigerfjord er en severdighet i seg selv, i følge Rune Tjønsø, som i 2014 etablerte Hindø Kaffebrænderi.

–  Fjorden ligger 1-2 klimasoner over andre plasser i nærheten. Her er det ekstremt frodig og man finner planter som i utgangspunktet ikke vokser så langt nord, sier Rune. I tillegg ligger Sigerfjord midt i Vesterålen og man har god tilgang på både Trollfjorden, det gamle fiskeværet Nyksund, «Mannen fra havet» i Bø, «Uværshula» på yttersiden av Hadseløya og hvalsafari fra Andenes. I tillegg er det utallige fjell i nærheten, alt fra lette turer som passer for hele familien eller lengre og mer utfordrende turer som passer for «adrenalinjunkier»

Kaffen til Hindø Kaffebrænderi kan man få tak i på Sortland, Lødingen, Andenes og i Tromsø. I tillegg kan man selvfølgelig få tak i kaffen ved å ta turen innom brenneriet i Sigerfjord og ved å besøke nettsiden.

Rune anbefaler en tur innom Miscela kaffebar på Sortland for en liten matbit og den beste kaffen!  Planen er imidlertid å starte opp Hindø kaffebar på Sortland i løpet av 2018.

Adresse: Sigerfjordveien 288, Sortland

Landskap nær Sortland – Foto: Victor Maschek/Shutterstock

Strøm Eriksen Kaffebrenneri

Lengst nord i Nordland finner vi Andøya. Her er det hvalsafari hele året, og øya et populært reisemål for mennesker fra hele verden. Andøya har siden 2015 hatt sitt eget kaffebrenneri drevet av Trond Strøm og Vanja Eriksen Strøm.

Strøm Eriksen produserer en egen hvalkaffe i sesongen, som kun fås kjøpt hos Hvalsafari AS. I tillegg er romskipet Aurora et helt nytt tilbud, der du blant annet kan reise ut i verdensrommet. Langs nasjonal turistveg på vestsida av øya, er det både gallerier, kafeer, ysteri og såpekokeri. Bor du i tillegg på Hotell Marena, kan du nyte kaffen fra Strøm-Eriksen  til frokost.

Kaffen fås kjøpt på «Ullas» på Andenes og på «Koselig» i Tromsø. «Ullas» lager alt selv, og det meste er økologisk.  – Middagen spiser du på Arresten, som har spesielt fokus på å servere ferske, lokale fiskeretter, sier Trond.

Ellers er det verdt å merke seg Nordlyskaffen, som de kun brenner når nordlyset er på sitt sterkeste.

Adresse: Storgata 9B, Andenes

Foto: C.H. – Visitnorway.com

Nytt Coffee Sommelier-kurs høsten 2018

Beverage Academy tilbyr komplett fagutdanning innen vin, øl og brennevin. Fra 2015 ble det såkalte Coffee Sommelier-studiet inkludert i tilbudet. Det arrangeres i samarbeid med Norsk Kaffeinformasjon, og nytt kurs starter opp i høst.

Læreformen kombinerer samlinger, forelesninger på nett-tv og interaktive oppgaver. Til nå har om lag 50 studenter gjennomført kurset og bestått den teoretiske og praktiske eksamen.

På samlingene får studentene besøke to kaffebrennerier, lære om ulike tilberedningsmåter og ikke minst cuppe og øve på kaffe-labben til Norsk Kaffeinformasjon.

Nå er det klart for nytt kurs med oppstart august 2018. Samlingene er lagt til 19. – 20. september og 14. – 15. november.

Kurset egner seg for alle som ønsker å styrke sin kompetanse, enten de jobber på kaffebar, kafe, hotell, restaurant eller kantine. Det vil også egne seg godt for de som jobber innen salg og markedsføring av kaffe eller kaffeutstyr og som ønsker å gå dypere inn i emnet. Utdanningen er selvsagt åpen for alle som er interessert i kaffe, og som vil lære mer enn det man får til på et praktisk rettet ”baristakurs”.

Les mer om utdanningen HER

Trenger du mer kompetanse innenfor kaffefaget er det bare å melde seg på.

Ny utgave av magasinet KAFFE

Sommerens lektyre for kaffeinteresserte mennesker ligger nå rykende fersk og venter på å bli lest. 148 sider smekkfullt med kaffestoff fra fjern og nær.

Vi lar oss inspirere av kaffebyer som Cape Town og Vancouver og ser nærmere på kaffetrender i Nord Amerika. Og hva skjer egentlig på kaffefronten i Kina, hvor både konsum og produksjon øker.

Bli med til Nordland, fylket med flest kaffebrennerier i forhold til innbyggertall.

Stor sjokolade-spesial. Vi lærer om kakao fra bønne til sjokoladeplate og møter norske representanter for den nye «sjokoladerevolusjonen».

Åpent Bakeri baker deilig brød, og brygger riktig god kaffe. I år fyller de 20 år og vi har vært på besøk.

I Sandnes kan kaffeglade rogalendinger nyte sin kopp hos Coffeeberry!

Hvordan spå i kaffegrut, passer egentlig cognac til kaffen og hils på Tore Flåten, som runder av etter 45 år i kaffebransjen.

Antall kaffebrennerier fortsetter å vokse. Vi besøker Jacu, Austrått, og ikke minst Supreme Roastworks som fyller ti år i år.

Masse fakta, tall og aktualitetsstoff.

Magasinet er gratis og kan bestilles fra Norsk Kaffeinformasjon.
Send mail til info@kaffe.no.

Last ned KAFFE nr. 16

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

14.6: Seminar med Sunalini Menon

Robusta – den stygge andungen eller en vakker svane?

 Indiske Sunalini Menon var den første profesjonelle cupper i Asia. Fram til 1995 var hun sjef for kvalitetskontroll i Coffee Board of India, og senere har hun etablert sitt eget firma, Coffeelab Limited, i Bangalore. Her evalueres sensoriske kvalitetsaspekter av kaffe– det første i sitt slag i India. 

Sunalini Menon har arbeidet med kaffe både hjemme i India og internasjonalt i over 35 år, og er blant de mest anerkjente cupperne i verden. I 2005 mottok hun en «Lifetime Achievement Award» på International Women’s Coffee Alliance i Seattle og i 2006 ble Coffeelab tildelt «Hidden Treasure Award» av Speciality Coffee Association of Europe. 

 Tid og sted 

 Torsdag 14. juni kl 10:00 – 14:00
Norsk Kaffeinformasjon
Niels Juels gate 16, 0272 Oslo 

 Program 

  • Foredrag 
  • Cupping 
  • Lunsj 

 Pris og betaling 

 1250 kr inkl. lunsj
Medlemspris NKI kr. 450,-
Faktura vil bli tilsendt.
Vennligst oppgi korrekt faktura–adresse og evt. referanse. 

Påmelding

innen fredag 8. juni. Send mail til info@kaffe.no

 

7.6: Seminar – rensing av avgasser fra fra kaffebrennere

Hvordan håndterer ditt brenneri de problematiske avgassene?

Under brenneprosessen oppstår gasser hovedsakelig i form av hydrokarboner som kan være farlige for helse og miljø. Sjenerende lukt skaper utfordringer i nærmiljøet og myndighetene skjerper kravene til utslipp.

Vi inviterer til temamøte med Manuel Marcelli fra ReiCat – en anerkjent tysk produsent av katalysatorer for rensing av avgasser for kaffebrennere. ReiCat utvikler, produserer og installerer prosessanlegg for gassbehandling verden over. De har også miljøvennlige og energieffektive løsninger for kaffeindustrien.

Les mer på www.reicat.de

Påmelding innen 1. juni. Send mail til info@kaffe.no.
Begrenset antall plasser.

Tid og sted

Torsdag 7. juni kl 14:00 – 15:30
Norsk Kaffeinformasjon
Niels Juels gate 16, 0272 Oslo

Forbruket av kaffe i Norge

Norge er i verdenstoppen når det gjelder kaffeforbruk i forhold til folketallet. Kun finnene drikker mer enn oss. Men hvor mye drikker vi egentlig? Og hvordan har utviklingen vært over tid?

Totalt forbruk av råkaffe i 2017 var 45 073 207 kg.

Tabellen viser utviklingen av per capita-forbruket av råkaffe i kilo fra 1965 til i dag.

All kaffe; brent, rå og pulverkaffe, er regnet om til fellesnevneren råkaffe for å få sammenlignbare tall. Råkaffe legges til grunn for all internasjonal beregning av per capita forbruk av kaffe. *Omregningsfaktor for brent kaffe i Norge er fra og med 2017 satt til 1,19 i tråd med internasjonal standard. Tidligere har Norge benyttet 1,15.

Tallene fremkommer på basis av import- og befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, samt NKI-medlemmers innrapporterte omsetning.

Om vi ser utviklingen over tid, er forbruket forholdsvis stabilt. Det er flere mekanismer som vil påvirke forbruket, både utviklingen innen teknologi, generelle forbrukertrender og befolkningssammensetningen. Utviklingen innen single-serve (en-koppsløsninger) både hjemme og på arbeidsplasser medfører mindre svinn. Innvandring medfører andre kaffevaner for en økende del i befolkningen. Nedgangen i totalkonsumet de siste årene kan ikke alene forklares med at folk drikker mindre kaffe. Den årlige vane- og forbrukerundersøkelsen viser at den kaffedrikkende delen av befolkningen er stabilt høy i Norge og at vanene ikke endrer seg så mye over tid.

Verdens kaffeproduksjon

International Coffee Association (ICO) er den internasjonale organisasjonen for produsent- og konsumentlandene. ICO produserer en del statistikk, og vi bringer her tall som viser verdens kaffeproduksjon fra 2014 til 2017.

Som med all statistikk for råvareeksport vil det være usikkerhet knyttet til tallene. Ulike kaffetradere produserer egne rapporter og kaffeproduksjonen kommenteres av en rekke internasjonale eksperter fortløpende. Mens denne tabellen viser kalenderår, opererer kaffebransjen gjerne med «kaffeår» som avviker fra kalenderår.

Om vi ser på verdensdelene, er Sør-Amerika desidert størst, og det er særlig Brasil som drar opp – ingen land produserer mer kaffe. 51 millioner sekker kaffe ble shippet fra Brasil i 2017 –  om lag en tredel av verdens kaffeproduksjon.

Brasil leverer mest kaffe til Norge, om lag 45 prosent av vår import kommer derfra.

Vietnam er nummer to blant verdens kaffeprodusenter, og hadde i 2017 om lag 18 prosent av verdensmarkedet. Landet produserer overveiende Robusta, og eksporten til Norge er relativt sett lavere enn posisjonen ellers skulle tilsi. Importen fra Vietnam til Norge gikk ned med over 50% i 2017. Til sammenligning har importen fra Uganda, en annen stor Robustaprodusent, økt med 40 000 tonn .

Colombia er nummer tre i verden med snaut 10 prosent av produksjonen. Verdens største produsent av vasket Arabica eksporterte mer til Norge i 2017 enn året før, og ligger på andreplass.

Les mer: Kaffeimporten til Norge

Her finner du mer handelsstatistikk fra ICO

Kaffeimporten til Norge

Mesteparten av kaffen som importeres til Norge kommer som råkaffe eller grønne bønner. Norske brennerier sørger for at kaffen brennes slik norske forbrukere ønsker det.

Om lag 80% av all kaffen vi drikker brennes i Norge. Resten importeres som brent kaffe. Espresso, kapsler, pods, instant og liquid utgjør en stor del av dette.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) fører statistikk for import og eksport av kaffe. På bakgrunn av disse tallene utarbeider Norsk Kaffeinformasjon (NKI) kvartalsvise rapporter som man kan få ved henvendelse.

Les mer Forbruket av kaffe i Norge

NKIs medlemmer representerer ca 90% av den samlede kaffeomsetning i Norge. Resten av markedet fordeler seg på mindre brennerier og importører.

De tallene vi opererer med er «kg råkaffe». Brent kaffe inkl. kapsler, pods, og liquid blir omregnet til råkaffe for å få sammenlignbare tall.

Tallene for 2017 viser en import på drøyt 47,5 tusen tonn kaffe.

Hvor kjøper vi kaffen fra?

Brasil er verdens største kaffeprodusent, og troner på toppen av importstatistikken i Norge med mer enn 15 000 tonn.

Her er importstatistikken for 2017 (kg råkaffe):

Brasil 15 089 694
Colombia 11 376 309
Guatemala 3 233 300
Kenya 1 330 447
Costa Rica 1 018 887
Peru 694 528
Honduras 588 128
Vietnam 524 858
Nicaragua 306 534
Etiopia 213 760
Indonesia 169 120
India 156 442
Tanzania 64 220
Uganda 45 387
El Salvador 32 062
Rwanda 22 002
Panama 20 054
Spania 9 227
Burundi 8 193
Libanon 3 006
Bolivia 2 171
USA 1 509

Her er kaffelandslaget 2018

50 profesjonelle baristaer og kaffebrennere har konkurrert i Kristiansand i tre dager. Nå er det klart hvem som utgjør det norske kaffelandslaget 2018.

Foto: Magnus Wintersborg

Tom Kuyken fra Java Oslo tok hjem seieren i Brewers Cup, og skal representere Norge i World Brewers Cup i Dubai. Tom Kuyken slo Odd-Steinar Tøllefsen som er fire ganger norgesmester og verdensmester fra 2015.

Tom Kuyken

Tore Øverleir fra Sellanraa i Trondheim er tilbake på tronen i øvelsen klassisk barista hvor han også vant i 2014. Tore skal representere Norge i World Barista Championship i Amsterdam.

Simo Kristidhi fra Solberg & Hansen gjentok prestasjonen fra NM i 2017 og vant konkurransen i kaffebrenning. Simo skal representere Norge i VM i Dubai.

Simo Kristidhi

Anton Söderman fra Kaffebrenneriet gikk til topps i den underholdene og spennende Cup Tasting-konkurransen. Anton skal representere Norge i World Cup Tasting Championship i Dubai.

Anton Söderman

Nikita Michelle Sarino fra Kaffebrenneriet vant Latte Art-konkurransen og skal representere Norge i World Latte Art Championship i Brasil.

Nikita Michelle Sarino

Norgesmester i Coffee in Good Spirits vil bli kåret under Trøndelag Kaffefestival i juni.

RESULTATLISTE

Brewers cup
1. plass Tom Kuyken Java Oslo
2. plass Odd-Steinar Tøllefsen Supreme Roastworks
3. plass Christian Nesset Kaffemisjonen

Klassisk barista
1. plass Tore Øverleir Sellanraa Bok og Bar
2. plass Bjørn Arne Leknes Supreme Roastworks
3. plass Christian Nesset Kaffemisjonen

Latte Art
1. plass Nikita Michelle Sarino Kaffebrenneriet
2. plass Anton Söderman Kaffebrenneriet
3. plass Mari Libeck Hexeberg Kaffebrenneriet

Kaffebrenning
1. plass Simo Kristidhi Solberg & Hansen
2. plass Idar Ellingsen Uavhengig
3. plass Tor Sigve Taksdal Austrått Kaffebrenneri

Cup Tasting
1. plass Anton Söderman Kaffebrenneriet
2. plass Morten Sletten Solberg & Hansen
3. plass Vilde Lützow-Holm Solberg & Hansen

KONKURRANSENE

Brewers Cup
Konkurransen Brewers Cup går ut på å lage best mulig håndbrygget kaffe. Aeropress, V60, presskanne, vakuumbrygger, Chemex osv. er tillatt. Det er ikke tillatt å bruke espressomaskin, elektrisk kaffetrakter eller lignende. Deltakerne kan bruke egen vannkoker og kvern. De skal gjennom to serveringer. En såkalt «Compulsory», hvor deltakerne får tildelt samme kaffe, og en «Open» med valgfri kaffe. «Compulsory» er en anonym servering slik at dommerne ikke kan identifisere deltaker, og her skal det ikke avholdes noen fremføring. Under «Open» skal det holdes en fremføring som kan inneholde en beskrivelse av art, opphav og en personlig begrunnelse for valg av kaffe og bryggemetode. Det skal lages tre individuelle brygg samtidig, ett til hver av smaksdommerne. Deltakerne får fem minutter til forberedelse og ti minutter til brygging og servering.

Classic Barista
Deltakerne i klassisk barista skal Iage to espresso, to melkedrikker og to signaturdrikker. En signaturdrikk er en egenkomponert drikk med minimum en shot espresso. Kaffesmaken skal være tydelig og drikken kan ikke inneholde alkohol eller sirup. Signaturdrikken kan serveres varm eller kald. Deltakerne får totalt 30 minutter som inkluderer forberedelse, brygging, fremføring og opprydding. Fremføringen kan inneholde en beskrivelse av art, opprinnelse og en personlig begrunnelse for hvorfor man har valgt a servere denne spesifikke kaffen.

Latte Art
Konkurransen Latte Art går ut på å helle steamet melk i en espresso og lage et mønster eller design. Her er det tillatt med sjokoladepulver eller sauser, og den som utviser størst kreativitet og samtidig viser kjennskap til baristakunst får høyest poeng. Deltakerne får fem minutter forberedelsestid og åtte minutter konkurransetid. Alle deltakere skal lage seks drikker. To like macchiatoer, to like free pour latter og to like designerlatter. Alle må stille med foto av drikkene i forkant som skal presenteres for dommerne.

Cup Tasting
I Cup Tasting stilles deltagerne framfor et bord med 8 x 3 kopper filterkaffe. De tre koppene blir stilt opp i triangler, hvor hver triangel består av to kopper som er like og en ulik. Deltakerne skal ved hjelp av smak og luktesans identifisere flest mulig ulike. Om flere klarer å identifisere like mange, vinner den som har best tid. Konkurransen blir arrangert med innledende runde, semifinale og finale.

Kaffebrenning
Kaffebrennerne er de som forvandler råkaffe til brente bønner, og her kreves både kunnskap om råvaren og evne til å lage en brenneprofil som får det beste ut av bønnene. Konkurransen går over tre dager og deltakerne skal brenne totalt fire ulike kaffer, én single orgin og tre ulike kaffer til en blend. Første del kalles «Pre-Roasting». Råkaffen prøvebrennes og analyseres med hensyn til fuktighetsnivå, tetthet og størrelse. Deretter utarbeides en brenneprofil som er grunnlaget for produksjonsbrenning dagen etter. Siste dag evaluerer dommerne resultatet.

Coffee in Good Spirits
Her blir bartender- og baristafaget forenet, hvor oppgaven er å kombinere kaffe og alkoholholdige drikker på en innovativ måte. I den innledende runden skal deltakerne lage en varm og en kald kaffedrikk med alkohol. Deltakerne star fritt til å komponere egne drinker. I finalen tilberedes en Irish Coffee og en alkoholbasert drink. Irish Coffee Iages med klassiske ingredienser, og valgfri whisky. Drinkene vurderes i forhold til smak, aroma, visuelle kvaliteter og generell presentasjon. Kaffe til drikkene kan produseres med valgfri bryggemetode.