Alle innlegg av Robin Stenersen

Kaffebaren som unik urban institusjon

Den gode kaffen er ikke alene nok til å forklare den urbane kaffebarens suksess de siste tiår.

– Kaffebarens utbredelse de senere år er et symptom på et samfunn i endring, ifølge førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Norges Markedshøyskole (NMH). Han har studert kaffebaren som urbant element, og finner at dens framvekst fyller funksjoner som har manglet i byer og større steder.

Kaffe som tradisjon er både lang og et tydelig kulturelt og urbant element både i Europa og Norge, fra framveksten av ”coffeehouses” i England på 1700-tallet til den moderne kaféens utbredelse.

De seneste tiår har imidlertid antallet kaffebarer i byer og større steder økt betydelig og utviklet seg til sentrale steder i bybildet. Mens det i Oslo var to-tre steder på tidlig 90-tall er det i dag flere hundre kaffebarer over hele byen, og den urbane kaffebaren er nå å finne i byer over hele landet.

Sosial på egen hånd

Kaffen som serveres der er god og viktig, men bieffektene rundt kaffebar-besøket er trolig like sentrale for dens tiltrekning på et stadig større publikum, ifølge Dokk Holm.

Mens langt de fleste går sammen med andre på restaurant, kan en oppsøke kaffebaren og være alene med sin kaffe og laptop – og samtidig ha følelsen av å være sosial.

– I en urbanisert og travel hverdag der flere lever alene og på farten, er det sosialt enklere å stikke innom en kaffebar på egen hånd, og uten at en oppfattes påfallende ensom. Kaffebaren representer en sosialitet (?) der en ikke trenger snakke med – men likevel er omgitt av – andre.

Samtidig som kaffebaren ofte kan gi en følelse av litt luksus og kvalitetsopplevelser i hverdagen, er den samtidig åpen og uformell i design og utforming, mener han.

– Innredningen er viktig. Den er lys og åpen, og en kan se baristaene som lager kaffen. Det hersker ofte en type uformell vennskapelighet der baristaen og de ansatte er sentrale for en god stemning der folk føler seg hjemme på en komfortabel måte, sier Dokk Holm. Med et design som svar på dagens sosiale liv, bidrar den til å bryte ned differenser mellom høy- og lavkultur og mellom konsument-produsent.

Unik urban institusjon

Kaffebarens interiør representerer også en internasjonalt designet typologi som gjør den til en unik institusjon i det urbane livet: Store vinduer ”kobler gjestene på” gaten og tilfredsstiller behovet for å tilhøre byen og dens bevegelser.

– Forholdet inne – ute viskes ut. Store vinduer gjør også at en enkelt kan ”sjekke ut” kaffebaren, uten å måtte gå inn –  noe som enkelte gir uttrykk for kan være viktig, sier Dokk Holm, som har skrevet boken ”Coffee and the City – Towards a Soft Urbanity” på bakgrunn av de intervjuer han har gjennomført blant kaffebarens gjester.

Lokal og lite kommersiell

Kaffebaren bidrar også til å bryte ned forholdet mellom det globale og det lokale. For samtidig som kaffebarens interiør kan være internasjonalt gjenkjennelig og kaffe er et globalt fenomen, får den enkelte kaffebar oftest preg av det stedet den er etablert på og gir den lokal identitet.

– Samtidig gir også kaffebaren den enkelte bydel identitet og dens innbyggere opplevelse av ”den personlige byen” (forklares?). ”Kort vei til kaffebar” er i så måte ofte å finne i dagens boligannonser for å vise områdets egen identitet og lokke boligkjøpere på visning der.

Som urbant element fremstår kaffebaren også som litt romantisk, mer autentisk og litt mindre kommersiell enn mange andre urbane virksomheter – der det ofte gjelder å få besøkende til å legge igjen mest mulig penger.

– Med et par tikroner til en kopp kaffe kan en sitte så lenge en ønsker. Kaffebaren fremstår gjerne mer idealistisk motivert der det for eiere og barista snarere er den genuine interessen for kaffen som er drivkraften, enn utelukkende å bli rik, fremholder Dokk Holm.

Mens det urbane bylivet gjerne oppfattes som kjølig og i stadig sterkere grad avpersonligfisert, er kaffebaren et urbant element som gjør byen både varmere og mykere, og som gir følelse av autensitet, kvalitet og tilhørlighet.

– Kaffebaren er i dag en måte å ”være i verden” på. Den representerer en spennende samfunnskulturell endring som oftest oppstår først på gateplan, sier Erling Dokk Holm – som og også selv gjerne stikker innom den lokale kaffebaren på vei til jobben…

DSC_0017-600x398
Kaffebaren gjør byen både varmere og mykere. Den gir en følelse av autensitet, kvalitet og tilhørlighet, sier Erling Dokk Holm, som har skrevet boken «Coffe and the City – Towards a Soft Urbanity».

I kaffeopplysningens tjeneste

Norsk Kaffeinformasjons leder Egil Pettersen (67) begynte å drikke kaffe som tiåring. Siden da har folks kaffebevissthet gjort kvantesprang framover, men fortsatt er det en vei å gå. - Det syndes ennå med kaffe-bryggingen her i landet, slår han fast.

Det Pettersen ikke vet om kaffe, er knapt verdt å vite. Som tiåring ble kaffe med melk servert til nonsmaten etter dagens dont på marken hjemme i Eidsfjorden i Vesterålen. Siden har gleden ved kaffe alltid vært der, både privat og yrkesmessig.

– Jeg mener vi satte pris på det. Det var en god drikk som ikke var så varm, sier Pettersen. – Den virkelige gleden ved kaffen kom for alvor da jeg dukket ned i denne spennende verdenen yrkesmessig, og så hvor lite som skal til for å heve resultatet.

Som tidlig moden kaffedrikker, kokk, sjømann og kafévert hadde han et allerede langvarig profesjonelt forhold til drikken da han i 1979 begynte i Norsk Kaffeinformasjon (NKI) – trodde han.

– Det ble en aha-opplevelse for meg å begynne i NKI – som fulltids kaffe-informatør. Jeg kom inn i dette med bakgrunn som kokk, og i den tiden da kaffe ”bare” var kaffe. Jeg innså etter hvert at jeg hadde vært med på å ødelegge litervis gjennom datidens måte å tilberede kaffe på, smiler han.

I NKI og Kaffetilberedningssenterets lokaler i Oslo lukter det herlig, nymalt kaffe. I hyller og rom står nye og tidligere produkter og utstyr side om side – og forteller om aktiv virksomhet gjennom 50 år i kaffeopplysningens tjeneste. Når Pettersen til sommeren går av som pensjonist, har han vært aktiv i NKI i nesten 30 år – og det har aldri vært kjedelig, bedyrer han.

– Fordi en lærer noe nytt hele tiden. Kaffe er et levende produkt. Jo mer en dukker inn i dette, desto mer spennende blir det. Bare innen de to hovedtypene kaffe, Arabica og Robusta, finnes det en rekke varianter og med svært ulike smakskarakteristikker. Dessuten er det jobb med frihet under ansvar, og med kjempehyggelige kolleger både i organisasjonen og i bransjen.

”Kaffens fagre rike”

NKI-virksomheten har endret seg betydelig siden den første tiden da han tilbrakte lange perioder i bilen, som omreisende kaffe-evangelist gjennom landet.

– Jeg var nærmest evig på reise for å opplyse om ”kaffens fagre rike”. Kjørte rundt med demonstrasjonsurner, traktere og fremvisningsutstyr for 16  mm film i bilen, til kokke- og andre skoler, bedrifter og foreninger. Ofte med representanter fra grossister og importører med.

egil-6158-600x740
Filtermetoden er Egil Pettersens personlige favoritt når det kommer til bryggkunst. Her i NKIs tilberedningssenter i Oslo. Foto: Cox Oslo.

Kursingen besto i å lære brukerne å lage bedre kaffe: riktig malingsgrad, riktig dosering og vanntemperatur. Ofte måtte kaffemaskiner justeres på tid og temperatur når de ikke produserte god kaffe. Det var en givende tid. ”Alle” har et forhold til kaffe, på godt og vondt, så Pettersen & co fikk ofte sterk respons på budskapet.

– De fleste kursdeltakere var opplært i tradisjonen med å utnytte kaffen mest mulig for å spare, og utallige av dem fikk en aha-opplevelse da de fikk smake kvalitetsbrygget kaffe. Mange satte derfor pris på vår fokus på den ferdige drikkens kvalitet, forteller han.

Kaffe i mindre mengder

På 80-tallet ble kunnskapen om ”desentralisert kaffetilberedning” rullet ut av Pettersen og hans medarbeidere, fortrinnsvis rettet mot storhusholdninger som for eksempel forsvar- og sykehus-anlegg.

– Ofte ble kveldskaffen laget ferdig allerede på dagskiftet av kjøkkenpersonalet, og ble gjerne stående timesvis før servering på større institusjoner. Tenk hvordan kaffen smakte..!

Å heller tilberede kaffen i mindre mengder, i enheter strategisk plassert for brukerne, og nærmere tidspunktet for bruk – var sentrale omstillinger i riktig retning. Denne utviklingen har intensivert de senere år, og i dag blir enkoppsautomater stadig mer populære både på arbeid og privat.

Egil-in-action-kaffekursing-600x391
Egil Pettersen har brukt utallige timer på oppsøkende kursvirksomhet for å lære nordmenn å lage bedre kaffe. Foto: NKI

Fortsatt kaffe-syndere

Kunnskapen rundt tilberedning av kaffe har endret seg betydelig, men Pettersen og NKI snakker fortsatt det samme budskap som for 30 år siden når det gjelder kaffebrygging. Oppskriften det kan ikke gjentas ofte nok: Rent og friskt vann, riktige doseringer samt rent og riktig bryggeutstyr!

For fortsatt er det bare et mindretall som fullt og helt behersker kaffebryggingens kunst.

– Til en viss grad er forbrukeren blitt bedre, og forbrukerinformasjon er lettere tilgjengelig i dag via internett og andre media. Framveksten av kaffebar-kulturen, der kaffe gjerne er ”den nye vinen” og en snakker om kaffens ulike smakskarakteristikker, har også bidratt mye. Men relativt sett representerer dette en liten andel. For befolkning sett under ett er det fortsatt en vei å gå. Det syndes ennå i tilberedningsfasen ved at det benyttes ikke-godkjente traktere og det slumses med dosering og rengjøring, mener Pettersen.

– De som fokuserer på hvor mye de kan ”spare” per kopp ved å utnytte kaffen maksimalt, istedenfor å se hvor mye de kan tjene per kopp ved å servere kvalitet, finnes fortsatt der ute!

Norsk kvalitetsfokus

I byenes kaffebarer tilberedes kvalitetskaffe, og selv tar han gjerne  en espresso eller aller helst ”vanlig” svart kaffe uten forstyrrende tilsetninger. Kaffebarenes etter hvert økte fokus på svart kaffe og bønnenes opprinnelse er prisverdig, mener han.

– De første årenes satsing på espressobaserte drikker var kanskje en måte å få unge mennesker interesserte i kaffe, og det har de lyktes med. Men i Norge har kaffe-kvalitet vært viktig lenge før kaffebarene. Her har kaffe stått på ”egne ben” og dermed ikke så lett å ”tøyse bort” eller skjule eventuelle dårlige råvarer i kaffe-tilsetninger, sier Pettersen. Rundreisen på den amerikanske vestkysten for å studere kaffebar-kulturens utspring bekreftet det.

– Det var godt å erfare at kvaliteten på kaffebarene var så langt høyere i Norge enn det vi fikk se i USA, og det har nok bakgrunn i at grunnlaget var høyt i Norge fra før.

Det pirrende og eksklusive

Norge og Finland er fortsatt i verdenstoppen med et forbruk på rundt 9,5 kg råkaffe årlig, noe som betyr cirka 3,5 kopper kaffe daglig per nordmann. Pettersen mener det kan være vanskelig å få nordmenn til å drikke mer kaffe enn i dag, men er likevel optimistisk på kaffens vegne.

– Jeg er stolt og glad over at kaffe holder posisjonen i dag, ikke minst når en ser den økende konkurransen fra andre drikker.  Det er grenser for hvor mye drikke en kan konsumere, så for å opprettholde posisjonen bør det fokuseres ytterligere på kvalitet,  spennende og gjerne priseksklusiv kaffe – som kan pirre forbrukerens nysgjerrighet.

Viktig, nøytral posisjon

På tampen av sin egen kaffebaserte yrkeskarriere synes Pettersen det er mest å glede seg over.

– Jeg er svært fornøyd med at den norske kaffebransjen holder så høy standard som vi gjør. Til tross for prispresset i dagligvaremarkedet, er størstedelen av kaffen som omsettes her i  landet av høy kvalitet. Dette tror jeg har vært medvirkende til at vi har klart opprettholde et høyt kaffekonsum her i landet.

At han selv også kan ha vært med og balansere og bidra til å holde den norske kaffebransjen samlet under NKI-paraplyen, er også en stor gevinst som gleder, sier Pettersen, som mener NKIs posisjon i fremtiden fortsatt vil være viktig for bransjen.

– En rendyrket nøytral organisasjon, som fremmer balanserte vinklinger på kaffe-produktene – fra bønne til kopp – vil alltid ha sin posisjon. Produsentenes merkefokus er prisverdig og positiv, men en bransjeorganisasjon som fungerer nøytralt mellom kaffehus, myndigheter og utenlandske organisasjoner, vil forbli viktig å kunne støtte seg til også i fremtiden.

Leve lidenskapen!

Som pensjonist håper Pettersen på mer tid til lidenskapen for kaffe, og da gjerne i form av fine kaffestunder i båten og sammen med kona Inger Marie.

– På sjøen er det min personlige favorittmåte å tilberede kaffe på – filtermetoden – som gjelder: Kaldt friskt vann på gassblusset, god kaffe med riktig malingsgrad, filtrert med riktig kontakttid…”..og om lidt er kaffen klar…”

Jakter kandidater til ekstrem kaffe make-over

Se deg rundt under den neste kaffepausen på jobben. Har pauserommet deres en hyggelig atmosfære der kvalitetskaffe nytes? Er kaffen du drikker av ypperste kvalitet og bidrar til motivasjon og full innsats? Eller er det egentlig bare en krok der det står sur kaffe, noen tilfeldige stoler og enkle pappkopper? Dersom du mener du har Norges verste kaffekrok kan du nå vinne en kaffe-makeover på jobben.

Én av tre mener kaffen de drikker på jobben er for dårlig. Det viser en undersøkelse om norske kaffevaner foretatt av analysebyrået YouGov på oppdrag fra Nespresso, der det også kommer fram at over halvparten av oss mener god kaffe er viktig i arbeidstiden.
Derfor vil Nespresso nå heve kvaliteten på kaffepausen, og arrangerer en landsomfattende konkurranse som skal ende i en total makeover på den arbeidsplassen som kan skilte med Norges stusseligste, verste, sureste eller kjedeligste kaffekrok på arbeidsplassen. Vinneren får en total fornying gjennomført av Nespresso og interiørstylist Ingvild Hemma.

Alt du trenger å gjøre for å være med er å sende inn bilder av kaffekroken på jobben sammen med en liten beskrivelse av din kaffehverdag.

Mer effektiv med gode pauser
– Flere enn halvparten av oss drikker to eller flere kopper kaffe i løpet av formiddagen, det vil si i løpet av den første delen av arbeidsdagen. Kaffepausen er et verdifullt avbrekk som bidrar til økt trivsel og redusert sykefravær, sier Nordensjef Kristen A. Hovland i Nespresso.

Ifølge en undersøkelse fra Manpower Work Life mener 65 prosent av de spurte at de jobber mer effektivt når arbeidsdagen inneholder gode kaffepauser, mens 69 prosent sier kaffepausen bidrar til positiv stemning på arbeidsplassen.

Interiørstylist Ingvill Hemma mener kaffekroken skal gi mulighet for mental avkobling, og samtidig gi en visuell pause fra arbeidsplassen.

– Gode stoler er viktig, likeså gode kaffekopper. Plastkopper er ikke like hyggelig å drikke av. Det bør være rent og ryddig, slik at det oppleves som et hyggelig sted å være, sier hun.

Etterlyser kvalitetskaffe
Samtidig som salget av kapselmaskiner stiger på privatmarkedet, er det fremdeles andre kaffetyper som er mest vanlig på arbeidsplassene. Én av tre nordmenn drikker dagens første kaffekopp på jobb, og blant dem er det en tredjedel som bare har tilgang til pulver- eller automatkaffe.

– Stadig flere nordmenn er opptatt av å drikke kvalitetskaffe. Samtidig er det mange som refererer til sur traktekaffe på jobben. Det kan være en verdifull investering for mange bedrifter å gi et lite løft til kaffepausen, sier Hovland i Nespresso som uansett lover bort en helt ny Nespresso Business Solutions kaffemaskin til vinneren i konkurransen.

Vinn en kaffe-makeover på jobben
Hvis du mener at kaffekroken på arbeidsplassen ikke holder mål, har du nå sjansen til å vinne en makeover av interiørstylist Ingvild Hemma og en flunkende ny Nespresso Business Solutions kaffemaskin som vil levere kvalitetskaffe enkelt og raskt – hver dag.

Send inn bilder av kaffehjørnet på jobben sammen med en liten beskrivelse av din kaffehverdag for å delta i konkurransen.

Les mer og delta i konkurransen her!

Vi drikker fire milliarder kopper kaffe i året

Ni av ti voksne i Norge drikker kaffe, og hver av oss heller ned omtrent 1200 kopper i året. Den tradisjonsrike kokekaffen har fått en solid renessanse, med Michelin-restauranten Maaemo i førersetet.
Manuell-filtrering-600x692
HØY KVALITET: Nordmenn har ligget i verdenstoppen i kaffedrikking i mange år – takket være høy kvalitet og riktig tilberedning, mener Norsk Kaffeinformasjon. Foto: Norsk Kaffeinformasjon

Nordmenn har lenge vært i verdenstoppen i kaffedrikking, og har de siste årene konkurrert med Finland om å ligge øverst på lista. Nå viser en fersk undersøkelse gjennomfort av Ipsos MMI for Norsk Kaffeinformasjon at nærmere ni av ti voksne nordmenn drikker kaffe. To av tre drikker kaffe hver dag. Til sammen drikker vi 11 millioner kopper hver dag.

– Statistikk fra de siste 50 årene viser at kaffekonsumet i Norge holder seg jevnt høyt, sier informasjonssjef i Norsk Kaffeinformasjon, Marit Lynes. I 2010 ble det importert drøye 40 000 tonn kaffe til Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Fyller 50

Kaffedrikkerne drikker i gjennomsnitt 3,7 kopper i hverdagen og 3,2 kopper på helgedager, viser undersøkelsen. Det gir rundt 1200 årlige kopper på hver av oss.

 Tall på kaffeimport kan tyde på at vi i realiteten drikker enda mer, og 50-årsjubilanten Norsk Kaffeinformasjon anslår at kaffedrikkerne inntar omkring fire-fem kopper om dagen i gjennomsnitt.

Jubilanten forklarer det høye forbruket med høy kvalitet og riktig tilberedning. – I mange land lages det ofte tynn og bitter kaffe. Men det er ikke vanskelig å få til et godt resultat, sier Marit Lynes.

 I dag inviterer hun alle som vil komme på bursdagsfeiring og kaffeslabberas på Stortorget i Oslo.

Black is back

Marit Lynes trekker fram én tydelig trend på kaffefronten akkurat nå: Den svarte kaffen vinner igjen terreng fremfor de melkebaserte kaffetypene. – Vi anbefaler svart kaffe og manuell filtrering. Stort enklere og billigere kan det ikke gjøres, samtidig som kaffens aroma da kommer tydelig fram, sier Lynes.

Arild Johnsen, daglig leder i Espresso Mobile, leier ut mobile kaffebarer ved ulike arrangementer. Også han merker økt interesse for god, svart kaffe. – Nordmenn har tatt runden og er nå i ferd med å gi kokekaffen en renessanse, sier han.

Den økologiske restauranten Maaemo i Oslo fikk nylig tildelt to stjerner i Michelin-guiden. De tar trenden helt ut og serverer gjestene kaffe kokt på en primus plassert på en god porsjon norsk skogbunn – mens de forteller om kaffens opprinnelse.

Midt-Norge på kaffetoppen

Det er aller flest kaffedrikkere i Midt-Norge, viser undersøkelsen. Der drikker tre av fire kaffe daglig, mens bare én av 20 aldri drikker kaffe. Deretter følger hovedstaden, mens østlendinger for øvrig er mest forsiktige med kaffedrikkingen. Den daglige kaffedrikkingen øker mest hos folk som er 45 år eller eldre, mens forskjellene mellom kvinner og menn er små.

Hektiske cupping-dager i Burundi

Som kvalifisert dommer var Steinar Paulsrud fra Kaffebrenneriet på Burundi Prestige Cup, som er deres prøverunde for å bli med i Cup of Excellence (CoE) programmet.

– Det er ufattelig flott å bli invitert til et land for å smake den beste kaffen som er å oppdrive der, sier Paulsrud som er markedsdirektør og en av Kaffebrenneriets gründere.

– Må jobbe smart

Kaffebrenneriet har i dag åtte kvalifiserte dommere som deltar i CoE-organisasjonens program for utvelgelse av kvalitetskaffe. Paulsrud har vært internasjonalt jurymedlem siden 2002 og dermed deltatt Steinar-cupper-2-600x893på kaffekåringer i de fleste av CoE-landene.

– Det er superlange cupping-dager fra mandag morgen og uken gjennom. Det gjelder derfor ha kondis, jobbe smart og «porsjonere» ut seg selv underveis, forteller han.

Juryen starter med smaks-kalibrering, for å bli kjent med forskjellige syrer i kaffene.

Deretter gjelder det å bestemme aroma og styrkenivå. Så begynner selve cuppingen av de 50-60 ulike kaffesortene gjennom flere omganger.

– Det gjelder å spytte ut underveis og drikke mye vann, smiler Paulsrud.

Fra cupping til utsalg

Av de 60 kaffene som ble vurdert i Burundi blir de 23 best rangerte lagt ut for salg på nettauksjon, for å sikre optimal pris til farmeren.

Etter hjemkomst får Paulsrud og kollegene i Kaffebrenneriet tilsendt et utvalg av kaffene til Norge, der de kan smake dem med norsk vann. De setter så opp en felles prioritert ønskeliste for hvilke kaffer de skal by på i nett-auksjonene.

– Det er ikke alltid de best rangerte kaffene som faller i smak. Når Kaffebrenneriet velger kaffer er det mer avgjørende hvilke kaffer som faller best ut med norsk vann, forteller han.

To til tre måneder etter auksjon kan kaffen være i salg enten som hele bønner og som Kaffebrenneriets svart kaffe i butikk.

– Vi vet at dette er blant verdens råeste kaffer. En skulle ha lett lenge for å finne dette kaffe-gullet på egen hånd! Bare i Burundi er det 600 000 kaffefarmere!

Cup of Excellence

Årlig samles noen av verdens fremste eksperter i flere kaffeproduserende land for å oppdage og fremme forståelse for eksemplarisk kvalitetskaffe.

Organisasjonen Cup of Excellence (CoE) er i dag en sentral del av spesialkaffe-industrien.

– Cup of Excellence er verdens fremste konkurranse og utmerkelse for kvalitetskaffe, der man årlig avdekker produsentenes beste kaffe-avlinger. Hver kaffe-utgave kommer fra et tre og en enkelt bønne, og det står alltid en farmer bak, forteller Susie Spindler (under), som leder CoE fra hovedkontoret i Montana, USA.

Som en av initiativtakerne har hun vært med siden CoE-starten i 1999.

– Min visjon med Cup of Excellence er at hvert land skal ha muligheten til å velge sin beste kaffe. Samtidig har det vært viktig at kaffefarmeren som står bak, både får sin rettmessige utmerkelse samt en langt bedre pris på kaffen enn vedkommede ellers kunne forventet, sier Spindler.

Internasjonalt dommer-panel

Foto: John Nordahl
Foto: John Nordahl

Kaffefarmere fra produsent-regionene deltar med sine beste avlinger som blir vurdert av et internasjonalt dommerpanel av trenede eksperter for å velge ut de 30 beste kaffe-sortene dette året. En nettauksjon sørger så for at disse avlingene får en optimal pris – som igjen går direkte til produsenten.

Ifølge Spindler er CoE den strengeste kaffe-kåringen en finner i dag.

– Det finnes andre konkurranser på det internasjonale kaffemarkedet, men uten de samme jury-regler, prøvestandarder og krav som CoE har – de er heller ikke så åpne og standardiserte som denne konkurransen. Kaffekjøperen kan derfor være viss på at en CoE-kaffe, enten den kommer fra Rwanda eller Brasil, har gjennomgått samme, møysommelige utvelgelsesprosess.

Intense konkurranser

CoE har årlige konkurranser i Brasil, Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras, Nicaragua, Rwanda, Colombia og Bolivia – som har resultert i å finne noen av landenes og verdens beste kaffesmaker.

Gjennom en tre uker lang prosess med intens prøvesmaking (cupping), når et utvalg av kaffe gjennom nåløyet til den internasjonale juryen og tildeles utmerkelsen årets Cup Of Excellence – for deretter å legges ut på nettauksjon for å oppnå optimal pris.

– Knapt noen kaffeprodukter gjennomgår en like omfattende utvelgelsesprosess som CoE-vinnerne gjør. Hver kaffe som prisbelønnes har gjennomgått fem til seks runder med prøvesmaking i en ukelang prosess, der hundrevis av utmerkede kaffer blir luktet, smakt og scoret fram basert på deres ekspemplariske kjennetegn, forteller Susie Spindler.

Arbeidet for å innlemme flere land i programmet pågår kontinuerlig, og neste år kan Burundi og Mexico bli godkjente medlemmer og gjennomføre nasjonale CoE- kaffekåringer.

– Vi fortsetter å legge til flere land i programmet. Utfordringen med å trene opp en nasjonal jury og bygge infrastruktur gjør at enkelte land kan være vanskeligere og mer tidkrevende å få med enn andre. Vårt håp er at alle land som produserer kvalitetskaffe med tiden kan bli med, både for å avdekke landets kaffeskatter og for å premiere dets farmere.

Fakta om Coe

  • CoE-programmet eksisterer i Bolivia, Brasil, Colombia, El Salvador, Guatemala, Costa Rica, Honduras, Nicaragua og Rwanda. Utvelgelsen av de beste kaffesortene foregår etter bestemte retningslinjer.
  • Landets kaffefarmere sender kostnadsfritt inn 300-600 prøver for deltakelse i CoE
  • En nasjonal jury smaker og evaluerer antallet prøver ned til 50-60
  • Cupping (smaksprøving) utføres så av en internasjonal jury
  • Cupping foregår i flere omganger over flere dager etter et bestemt skjema.
  • Kaffeprøvene får poeng i kategorier som «clean cup», søthet, syre, munnfølelse, smak, ettersmak, balanse og totalinntrykk
  • Max score er 100 poeng. Kaffeprøver som oppnår et poenggjennomsnitt på 84 eller mer legges ut for salg på nettauksjon.
  • Kaffeprøvene med ti beste poengresultat cuppes ytter-ligere en runde. Kaffe som oppnår poengscore over 90 utmerkes med «Presidential Award». I Burundi Prestige Cup (prøverunde) oppnådde én kaffesort denne utmerkelsen.

Nærmøte med råkaffe

Interessen for hvor kaffen kommer fra er økende, og på kaffeplantasjen Songwa Estates i Tanzania kan norske kaffevenner og bransjefolk selv oppleve hvordan en alternativ kaffeproduksjon med sosialt tilsnitt foregår.

Vi opplever at norske kaffe-bransje-folk synes det er svært interessant å selv oppleve et av kaffens hjemland på et meningsfullt vis, der de får ta del i og lære hele prosessen som skjer før bønnene ender opp i en kaffebrenner, kvern eller kopp, sier Patrick Watz (t.v.).

 IMG_4952_01-600x456Sammen med Morten Aarnæs (t.h.) eier og driver Watz Espressospesialisten og Barista Service. Som representanter for La Marzocco og Mahlkönig (espressomaskiner og kverner), formidler de studiereiser overfor kunder og samarbeidspartnere til plantasjen i Tanzania. Dette for å utvikle kunnskapen innen et berikende fag, forteller Watz, som selv besøkte prosjekt-plantasjen i 2010.

– Et besøk på plantasjen gir mulighet til direkte innsikt i produksjonen, med andre ord være «hands-on» der hele verdikjeden starter. På en uke gis en omfattende innføring i kaffeproduksjon: Dyrking og planting av kaffe, innhøsting og plukking. Man lærer om tørkeprosessen, vasking og videreforedling samt cupping (smaking) av kaffe.

Det er fullt program fra morgen til kveld, der en veksler mellom teori og praksis.

– Dessuten er dette en god mulighet for å knytte kontakter og utveksle faglige erfaringer. Det er en svært fascinerende opplevelse for bransjefok, i en fabelaktig kontekst!

En annen hverdag

Det var i 2007 at de tre internasjonale aktørene Probat (produsent av kaffebrennere), Mahlkönig (produsent av kaffekverner) og La Marzocco (produsent av espresso maskiner) gikk sammen og leaset kaffe-plantasjen Songwa Estates for å få bedre lærdom i hvordan kaffeproduksjonen fungerer, og generelt øke kunnskapen om grønne bønner.

Grønne bønner eller grønn kaffe er betegnelser for råkaffe, som henspeiler på at kaffen er grønnaktig før den blir brent. Besøkende på Songwa-plantasjen får også innblikk i hvordan grønn kaffe kan markedsføres i et utviklingsland som Tanzania; og der både økonomi og de sosiale og arbeidsmessige forhold blir ivaretatt på en hensynsfull måte

– Å besøke Songwa er et møte med en helt annen hverdag enn den vi lever i. Å skaffe folk arbeid, som dette prosjektet bidrar til, tilfører ekstremt mye og smitter over på hele landsbygden og regionen rundt, sier Watz.

Det er viktig for aktørene å bidra til et godt miljø og videreutvikling av de lokale landsbyene omkring plantasjen. De har derfor startet et fond for prosjekter i nærområdet og har startet med donasjoner fra partnerne selv for å hjelpe foreldre-løse barn i området til å kunne gå på barneskole.

Stort kaffepotensial

Songwa Estates er lokalisert i Tanzania og ifølge eksperter har kaffen fra dette landet stort potensial. Etiopia og Kenya blir vanligvis nevnt når man snakker om afrikansk kaffe, men Tanzania og Great Rift Valley har vært et produksjonsområde for Arabica kaffe i lange tider.

På Songwa vil kaffen kunne bli sporet tilbake til individuelle busker/trær, noe som åpner for mange muligheter innen forskning og utvikling for å gjøre kaffen bedre. Dette er en sjeldenhet for de som handler individuelle partier av forskjellig typer kaffe idag.

Non profit-tilbud

De senere år er det arrangert studie-reiser fra Norge til plantasjen i forbindelse med innhøstingen som pågår fra mai til august. Så langt har responsen blant norske kaffevenner vært god, ifølge Watz.

– Dette er et relativt nytt tilbud, og til tross for begrenset med tid og ressurser på markedsføring har det vært god deltakelse, og gode tilbakemeldinger fra de som har reist.

Studiereisene er et non profit-tilbud, der kaffe-plantasjens vertskap er de eneste som tjener penger på besøkene. 100 dollar fra hver deltakeravgift på organiserte turer går til utviklingsprosjekter i området, hvor fokus rettes mot bærekraftige tiltak innen utdanning, helse, omsorg og grunnleggende ernæring.

Songwa-006-600x902
Fullt program fra morgen til kveld med teori og praksis for bransjefolk som besøker kaffeplantasjen.

Studie-reiser til Songwa Estates

Songwa Estates ligger ca 900 kilometer fra hovedstaden i Tanzania, Dar es Salaam, omtrent 1450 meter over havet. Plantasjens størrelse er på 59 hektar. I dag benyttes litt under halvparten av dette for kaffeproduksjon.

Tanzania og Great Rift Valley har vært et produksjonsområde for Arabica kaffe i lange tider. Misjonærer startet å dyrke kaffetrær (blant annet av typen Bourbon) i bakkene i Rift Valley for over 100 år siden, og noen av plantene er fortsatt 80 år gamle. Varme somre, friske vintre, regelmessig regn og næringsrik, vulkansk jord gir gode forutsetninger kaffeproduksjon av høy kvalitet.

 Det arrangeres tre studie-reiser årlig. Hver reise har plass til 7-10 deltakere: «Først til mølla får først malt»-prinsippet gjelder. Pris 2692 US dollars, som inkluderer innenlandsreise, hotell opphold, mat & drikke, seminarer og safari. Reise til og fra Dar es Salaam håndteres på egenhånd.

Utsøkte smaker i delikate omgivelser

Med fullkomment kaffe-utvalg i avstemt kombinasjon med nystekte bakervarer, franske oster og spanske og italienske skinker, åpnet den nye delikatessebutikken Flâneur Food i lyse og stilfulle lokaler på Briskeby i Oslo rett før sommeren 2011.
IMG_06361-600x402
Foto: Jan Lillehamre

– Her ønsker vi å tilby rene og gode smaker på en usnobbet måte, men i hyggelige omgivelser, sier Jørgen Lindvik (t.v.) som sammen med Conrad Peterson står bak det som av flere betegnes som et nytt skudd på delikatessehimmelen.

Lindvik eier og driver fra før kaffehuset Den Gyldne Bønne, mens Peterson står bak fromageriet Marchand AS. Med rundt 15 års fartstid i henholdsvis kaffe- og delikatessebransjen, gikk de sammen om konseptet Flâneur Food.

Franske «flâneur» betyr flanere eller slentre sorgløst omkring, så her kan publikum dermed spasere inn og og nyte god mat og drikke.

– Vi har ønsket å samle så mange økologiske, sporbare, friske og rene produkter som mulig, og nøye utvalgt etter smaken. Det selger bare en gang om det ikke smaker godt, så dette er avgjørende, sier Lindvik.

En ni meter lang ostedisk er sentral i de lyse og stilfulle lokalene, men butikken rommer også rikholdig utvalg av oljer, tapas, kaffe og te, skinker, salater og søtsaker  – blant mye annet.

Lokalene er totalrenovert fra gulv til tak, fullt utstyrt kjøkken er satt inn, og ferdigstilt kjellerareal der Lindvik og Peterson vurderer å arrangere temakvelder.