Foto: Kristian Helgesen

Få har konkurrert like mye som Tore Øverleir de siste årene. Han har vært gjenganger i NM siden 2012 og deltatt i tre VM. Det er kanskje derfor navnet stadig dukker opp i kaffesammenheng. Han har også markert seg i forbindelse med to spennende utesteder i Trondheim de siste årene, først Sellanraa Bok & Bar og nå Slabberas i Teknobyen.

I år tar han en pause fra konkurransene for å konsentrere seg om Slabberas. Denne nykommeren blant Trondheims kaféer er nominert i Ut-Awards 2018 i kategorien Årets Kafé. Konkurrentene er Dromedar på Nordre og Jacobsen og Svart.

Hegstad Blakstad ligger vegg i vegg og sørger for tipp topp mat. Langøra Kaffebrenneri leverer egen Slabberas-kaffe. Begge er med på eiersiden.

KAFFEN ER VIKTIGST – IKKE BRYGGEMETODEN

Med en av Norges aller beste baristaer bak disken, er forventningene skyhøye. En frisk og syrlig single origin eller en egen rund og fyldig Slabberas-blend? Vi får servert to espressoer og begge innfrir umiddelbart.

Tore serverer filterkaffe i en glassmugge på et lite fat, og assosiasjonene går umiddelbart til håndbrygg. Tore smiler.

– Hva kaffen serveres i skaper forventninger. Jeg ønsker mere fokus på kaffen man har i koppen enn hvilken bryggemetode som ble brukt for å få den dit. Derfor står det ikke håndbrygg på menyen. Det er kaffene som står på menyen, sier Tore.

Tore behersker håndbrygg til fulle. Han vant Brewers Cup i 2012 og har vært på pallen flere ganger. Tore har imidlertid blitt pragmatisk med årene og har ikke noe i mot at maskinene gjør jobben.

– Håndbrygg er ikke noe trylleord. Det har sine utfordringer, og mange går på en smell. Det er vanskelig å sikre konsistens i brygget, det tar tid og er ikke særlig hensiktsmessig når lokalet fylles opp av kaffetørste lunsjgjester. En ting er å øve inn perfeksjon hjemme på kjøkkenbenken, noe annet er i kaffebaren hvor det til tider koker av folk.

KAFFETRAKTEREN KAN GJØRE JOBBEN

Tore liker automatiseringen som vinner innpass i mange kaffebarer, men innser at kaffetrakteren har et ufortjent dårlig rykte. Billig kaffe som har stått lenge på kanna, feil malingsgrad eller slurvete dosering får ta skylden.

– Det er jo så enkelt å løse. Dyrere og bedre kaffe, alltid fersk og nøyaktig kvernet og dosert. Det gjør susen.

Tore undervurderer ikke den positive effekten av håndbryggetrenden. Det har bidratt til å få folk til å forstå at kaffe er noe mer enn bare vanlig kaffe – eller dårlig kaffe. Bevisstheten har økt og stimulert mange til å utforske nye bryggemetoder. Problemet er at sjansen for et dårlig resultat dessverre er stor.

– På Slabberas serverer vi håndbrygg. Vi bruker Clever. Det nærmeste man kommer idiotsikker håndbrygger.

KONKURRANSEMANN

Tore Øverleir begynte i Dromedar, som alle andre. Han begynte å konkurrere med en gang og vant Brewers Cup første året. Tore ble lært opp av Roy Davidsen og Kjetil Edvardsen. Sistnevnte er med på Slabberas-laget i dag.

– Jeg synes det å konkurrere er en god ting, sier han. Det er en flott måte å lære på. Han oppfordrer unge baristaer til å delta i konkurranser og understreker at det som skjer før konkurransen er det viktigste.

Sitt første NM i klassisk barista tok Tore i 2014 og han gjentok suksessen i 2018. Han har også stilt opp i mer uhøytidelige konkurranser som VM i Kokekaffe og NM i Aeropress. Tore kommer alltid på pallen i NM, men i VM har han havnet midt på treet. Hva må egentlig til for å vinne en internasjonal kaffekonkurranse?

– Masse øving, sier Tore, og så må man ha en klar idé. Deretter kunnskap om konkurransen, hvordan plukke poeng og hvordan vite hvor man skal legge ned ressursene. Man må øve på de riktige tingene om man skal lykkes.

Når Slabberas er oppe og står skal vi ikke se bort fra at Tore igjen blir å finne i norske kaffekonkurranser.