Foto: Julianne Leikanger

Marianela snakker om kaffeproduksjon i Costa Rica, om utfordringer, risiko, handel og ikke minst om en ny mentalitet som er i ferd med å vokse fram på plantasjene.

Marianela jobber hos Nordic v ogpproach. Her kjøpes og selges kaffe i det absolutte toppsjiktet. For tiden er hun i Oslo, men om et par måneder reiser hun tilbake til Costa Rica for å fortsette arbeidet i det hun omtaler som «prosjektet».

En framtidsrettet familie

Marianela kommer fra det lille stedet El Llano de la Piedra. Nærmeste by er San Marcos de Tarrazú, om lag fem mil sør for hovedstaden San Jose. Tarrazú er den mest kjente kafferegionen i Costa Rica, og her dyrker Montero-familien sin kaffe.

Marianela representerer tredje generasjon kaffedyrkere. Bestefaren Eli jobbet i hele sin ungdom på kaffegårdene i distriktet, og fikk etter hvert mulighet til å kjøpe litt land. Senere ble jorda delt opp og gitt videre til barna.

Sønnen Carlos, hadde utferdstrang og dro til USA som utvekslingsstudent på 80-tallet. Han forstod hvor viktig det var å reise, åpne sinnet og lære nye ting. Etter at han giftet seg, dro han til New Jersey for å arbeide. Han sparte penger for å kjøpe mer jord og videreutvikle driften på gården.

Carlos har ikke bare lidenskap for kaffe, han er en typisk entreprenør med visjoner for framtiden. Han er også en engasjert svømmetrener og trente datteren Marianela opp til et høyt nasjonalt nivå. Hun arvet farens reiselyst, og 16 år gammel dro hun til Tyskland som utvekslingsstudent. Det ble et tøft men lærerikt år. Senere studerte hun ved National University of Costa Rica og tok en bachelor i International Business.

Don Eli Coffee Farm er oppkalt etter bestefaren Eli, og ligger på mellom 1800 og 2000 meters høyde. Carlos Montero startet sin egen mikromølle i 2012, og i 2015 tok familien sin største risiko hittil. Da valgte de å konsentrere seg om spesialkaffeproduksjon, og forlot de regionale kooperativene. Kvalitet ble viktigere enn kvantitet og en helt ny tankegang måtte på plass. Det betyr mer arbeid og bedre betalt men også større risiko. For nå har Montero-familien også ansvaret for at kaffen blir markedsført og solgt.

Prosjektet

I forbindelse med studiene reiste Marianela til flere ulike kaffemarkeder for å lære om kaffeindustrien sett fra forbrukernes side. Det ble et nyttig møte med brennerier, baristaer og forbrukere.

Proppet med kunnskap og erfaringer kom hun tilbake til Costa Rica og bestemte seg for å gjøre noe for kaffeindustrien. Hun fikk flere jobbtilbud, men endte til slutt opp hos Nordic Approach i forbindelse med innhøstingen 2015/16. Det har hun ikke angret på.

– Nordic Approach leter ikke bare etter den beste kaffen. De leter også etter de rette menneskene og ønsker at kaffens verdi skal distribueres rettferdig og likt. Modellen bygger på åpenhet og bærekraft, og den skal implementeres på tvers i verdikjeden.

Prosjektet Marianela snakker om heter Tropiq. Det er navnet på en serie søsterselskaper som Nordic Approach er i ferd med å etablere. Tropiq Ethiopia med Seife Tuuloskorpi i spissen ble etablert i 2016. Nå er Tropiq Costa Rica snart på plass, og det er i dette selskapet Marianela er ansatt. Med Nordic Approach sin kompetanse i ryggen blir hun sentral når kaffeproduksjonen i distriktet skal ta nye steg framover.

Små gårder

De aller fleste kaffegårdene på Costa Rica er små og middels store. Gjennom den såkalte mikromøllerevolusjonen investerte mange i egne møller, noe som gjorde dem i stand til å foredle egne bønner og sitte igjen med større andel av verdiene. De fikk bedre kontroll og i større grad anledning til å handle direkte med kjøpere.

Det er imidlertid vanskeligere å oppnå lønnsomhet når volumet er lite. Marianela snakker om stordriftsfordeler. Det lyder kjent. Kritisk masse kjenner vi fra norsk jordbruksproduksjon også. Det ble i snitt lagt ned 2,6 gårdsbruk i Norge hver dag i 2016 og tendensen med økt stordrift har vi sett i lang tid.

Kutte mellomleddet?

Mens mange av farmerne i Costa Rica tidligere leverte kaffe til kooperativet og fikk ukentlig betalt, må de nå belage seg på fire måneder med innhøsting uten inntekter. Det innebærer selvsagt risiko. Costa Rica er et høykostland. Prisene på kaffe er lave.  Av og til slår avlingene feil, og mange har brent seg på oppkjøpere som ikke har gjort opp for seg. Behovet for cash er ofte presserende og det er lett å bli kortsiktig.

– Kutt mellomleddene, la bonden beholde alle inntektene! Det kan synes som en enkel utvei, og slik tenkte Marianela også tidligere. Flere år med reising og jobb i Nordic Approach, har gitt henne et litt annet perspektiv.

– Hvordan skal hver enkelt bonde på disse små gårdene greie å håndtere kvalitetskontroll, markedsføring, salg, transport og logistikk, spør Marianela. Mye kan gå galt og kostnadene er høye når volumet er lite. Her kan den profesjonelle agenten ha sin berettigelse. En som kjenner markedet både hos produsent og kjøper. Som har nettverket og som vet hvilke kvalitetskrav som stilles.

– En aktør som Nordic Approach kan hjelpe med kvaliteskontroll og markedsføring. Vi kan bidra med tekniske hjelpemidler, cuppe eller utføre tekniske målinger som verken farmerne har tid til eller kompetanse på. Vi kan hjelpe dem å finne markeder, vi bidrar til reduserte transportkostnader og ikke minst kan vi ta risikoen.

Langsiktighet

Andreas Hertzberg, daglig ledere i Nordic Approach følger opp.

– Om vi kan få kaffedyrkerne til å forplikte seg over tid, kan vi oppnå resultater. Mange farmere i Costa Rica har urealistiske forventninger til pris. Det er et høykostland, det ligger nær USA og mange har investert mye i møllene sine.

– Det er ikke nødvendigvis en enkel sak å etablere relasjoner og bygge tillit lokalt. Men når vi er tålmodige og jobber langsiktig vil også farmerne i større grad komme til oss. Lokal tilstedeværelse gjennom personer som Marianela er en fordel. Farmerne er mer skeptisk til en gringo som meg, smiler Andreas

I følge Marianela er ikke Nordic Approach helt som den typiske kaffeagenten. Vi er vant til at de tradisjonelle oppkjøperne møter opp, skaffer seg informasjon og drar igjen. Det er lite eller ingen kontakt etterpå.

– Jeg snakker med produsentene hver eneste dag, sier Marianela. De trenger råd, oppmuntring og oppfølging. Mange kjenner ikke kundenes behov og preferanser. Jeg kan være en tilrettelegger. Det handler ikke bare om å kjøpe og selge, men å utvikle hele virksomheten.

Respekt

Marianela måtte begynne helt på null og bygge tillit. Men hun ble selv overrasket over hvor godt hun ble behandlet og hvilken respekt de viser henne. Det hjelper når man selv kommer fra en kaffefamilie. Det er imidlertid en utfordring å representere kjøperen og samtidig være involvert i produsentleddet.

– Selvsagt ønsker jeg at kaffebøndene skal få best mulig betalt, men dette er også business. Jeg vet hvor hardt det er, men de konkurrerer i et internasjonalt marked og prisen må være riktig. Den eneste farbare vei er å jobbe langsiktig. Bygge kompetanse og investere i verktøy og metode. Om kvaliteten er like god i nabolandene og prisen er lavere, da vet vi hvordan markedet vil reagere.

– Vi kan bidra til at de lokale mikromølleprodusentene utvikler seg. De må kunne forhandle og de må kjenne kaffens verdi i markedet. De må også bli bedre ledere i egne virksomheter.

Ungdommen forlater landsbygda

Mens klimautfordringene overdøver debatten om framtidens matproduksjon blir den andre store utfordringen ofte glemt. Hvordan skal jordbruket tiltrekke seg og ikke minst beholde ungdommen?

Marianela bor i hovedstaden San Jose, og hun har en amerikansk kjæreste som også jobber med kaffe. Broren studerer økonomi og søsteren skal bli pilot. Vi snakker om ungdommen som forlater landsbygda og trekker mot byene, om penger, karriere, utdannelse og et rikt kulturelt tilbud som landsbygda kanskje ikke kan hamle opp med.

Alle søsknene hjelper til på gården når det trengs, men hvem skal overta når foreldrene blir for gamle? Marianela er usikker og fremdeles er hun ung. Men det er ikke tvil om at innovasjon og entreprenørskap vil bidra til at kaffedyrking blir mer spennende. Og at høy kvalitet vil gi bedre priser. Der ligger håpet for at neste generasjon i Montero-familien fører driften videre.