Arkiv, Bærekraft, Magasinet Kaffe

Kan gruten komme til nytte?

Erik Borgås rygger Chaqwa-bilen inn til komposthuset på Grefsen Gjenbruksstasjon. Han har med seg en container med over 100 kilo kaffegrut fra Storebrand. Nå kastes ikke lenger gruten i matavfallet, men inngår som en viktig ingrediens i et spennende forskningsprosjekt.

Foto: Sjo og Floyd

Om lag 40 000 tonn brent kaffe blir hvert år konsumert i Norge. Det blir det store mengder kaffegrut av. Mesteparten av gruten ender på anlegg som produserer biogjødsel til landbruket eller biogass til miljøvennlig drivstoff. Biogass er et nyttig produkt, men brenning av biogass blir til CO2 som slippes ut i atmosfæren. Dermed berikes ikke jorda med karbonlagring. 

GRUTLEVERING Erik Borgås har gjort jobben. Kaffegrut er samlet inn hos Storebrand, og nå er den klar for viderebehandling på Grefsen Gjenbruksstasjon.

Tilbake til jorda

Jo mer vi kan unngå at noe blir avfall, jo større miljø- og klimaeffekt oppnås. Begrepet «End of waste» handler om å sikre gjenbruk før produktet blir til avfall. Og det er nettopp det et bredt anlagt forskningsprosjekt er i gang med i disse dager. Å ta kaffegrut ut av avfallskjeden, blande det med andre ingredienser, og føre det tilbake til jorda, der det egentlig kommer fra.

UKAS LEVERING Tamas Dienes veieropp 110 kilokaffegrut –dagens levering fra Storebrand.

Hos «Oslokomposten» på Grefsen

Harald Aanes og hans kollegaer i Oslokomposten tar imot kaffegruten fra Storebrand. Her følges komposteringsprosessene nøye, og gjennom mange år har solid kunnskap bygget seg opp. Visjonene er store, men det daglige arbeidet er bokstavelig talt jordnært. Harald åpner lokket på en pallekarm og graver hendene nedi jorda, hvor tusenvis av mark lager naturlig gjødsel i komposten.

– Marken er jordas beste venn, sier Harald.

Harald Aanes og Tamas Dienes måler temperaturen i kaffegruten, som oppbevares i en pallekarm. 68 grader viste termometeret.

Kompost i potetproduksjon

Oslokomposten er en sentral aktør i prosjektet «Smartgjødsler for karbonfangst og bærekraftige matsystemer». Det ledes av erfarne mikrobiologer og forskere, og er støttet av Norges Forskningsråd.

Mikrobiolog Erik Norgaard leder prosjektet, og forklarer: – Kaffegrut blandes sammen med hageavfall og andre ingredienser til faste og flytende kompostblandinger. 

– Kaffegrut er en forutsigbar råvare. Den er rik på energi i form av fett, og har et nesten ideelt forhold mellom karbon og nitrogen.

Erik Norgaard

Over 3,5 år skal prosjektet dokumentere kompostens effekter som gjødsel- og plantevernmiddelalternativ ved fremstilling og lagring av potet og settepotet. Flere potetbønder i ulike deler av Norge er med. Målet på sikt er å danne grunnlag for industriell fremstilling.

Kaffegruten blandes sammen med andre ingredienser i spesielle reaktorer. Tamas Dienes følger prosessen nøye.

Forutsigbare råvarer gir forutsigbar kompost

Målet er å lage forutsigbar kompost, altså kompost som ikke varierer, men har noenlunde lik sammensetning fra gang til gang. Dette gir forutsigbare effekter på jorda og plantene.

– Kaffegrut er en forutsigbar råvare. Den er rik på energi i form av fett, og har et nesten ideelt forhold mellom karbon og nitrogen. I tillegg har den en kornete struktur med masse overflate. Alt dette er gode forutsetninger for å få til en ideell kompostering og til syvende og sist et godt produkt, forklarer Norgaard.

Hvordan få tak i nok kaffegrut?

Norsk Kaffeinformasjon har tatt på seg å skaffe tilstrekkelig mengde kaffegrut til prosjektet. Vi loddet stemningen hos noen av medlemmene, og Christian Edwardsen hos Coca Cola var raskt på banen. De har en rekke kunder i Osloområdet, blant annet Storebrand på Lysaker.

Her finnes 35 kaffemaskiner og tre kantiner hvor Coca Cola leverer kaffeløsningen. Sammen med Storebrand har de nå lagt til rette for at gruten sorteres i egne containere og leveres ukentlig på Oslo kommunes gjenbruksstasjon på Grefsen.

Om vel tre år er prosjektet avsluttet, og forhåpentligvis vil resultatet bli oppløftende for alle involverte. Da ligger det an til industriell produksjon, og da trengs store mengder kaffegrut.

– Vi har flere kunder og kan skalere opp når som helst, smiler Christian Edwardsen

Sentrale personer i prosjektet

  • Erik Norgaard, mikrobiolog
  • Kamran Shalchian ­Tabrizi, professor ved Instititutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
  • Beate Rygg Johnsen, seniorrådgiver ved Senter for digitalt liv Norge 

Bedrifter som skal utnytteprosjektets FoU-resultater i sin verdiskapning:

  • SmartSoil AS
  • Elkem Silicon Product Development
  • Oplandske bioenergi AS
  • Reve kompost
  • Oslo Kommune, Renovasjon­- og gjenvinningsetaten
  • Norges Bondelag 

FoU-partnere:

  • Norsk landbruksrådgivning
  • Sveriges Landbruksuniversitet
  • Norsk institutt for bioøkonomi
  • Universitetet i Oslo
  • Norges Miljø­ og BiovitenskapeligeUniversitet 

      

Hos Oslokomposten på Grefsen eksperimenteres det med kompost og jord, og de har utviklet en rekke produkter for hageglade mennesker. Toppjord, Tigermark, Dekkflis og Oslokompost er til salgs på kommunens gjenbruks­stasjoner. Selve komposteringsanlegget ligger på Grønmo.