Det er skrevet mye om Vietnam de siste 20 årene, og i forsøket på å forklare den fenomenale veksten har det oppstått mange myter som ligger langt fra sannheten. I denne artikkelen ser vi nærmere på kaffeindustrien i Vietnam, fra siste nytt om den nåværende avlingen, landets viktigste produksjonsregioner, og ikke minst den unike historien bak Vietnams imponerende kaffevekst og hva vietnameserne gjør for å sikre fremtidig kvalitet og bærekraft.
Det er midt i innhøstingen, og man finner kaffe overalt i Buon Ma Thuot, sentrum i Vietnams viktigste kafferegion i den sørlige, sentrale Dak Lak-provinsen. Luften fylles av den herlige duften av nybehandlet kaffe på alt fra små gårdsplasser med «pergament-kaffe» til enorme betongarealer med kaffebær.
Produsentene er enige om at den siste innhøstingen i 2015–2016 var godt under forventningene om en avling på 27,5 millioner 60 kilos sekker med hovedsakelig robusta-kaffe. Det vietnamesiske kaffe- og kakaoforbundet Vicofa anslår at den siste avlingen ga så lite som 22 millioner sekker. Det er en av de minste avlingene de siste ti årene, etter at avlingene er påvirket av langvarig tørke.
– Provinsene i det sentrale høylandet ble utsatt for tørke i 2015–2016. En reduksjon på 10 til 30 prosent i nedbørsmengden sammenlignet med foregående år førte til alvorlig vannmangel. Været var uvanlig kaldt, og mange kaffeplanter ble smittet av «influensa» under blomstringen. Det førte til at trærne mistet bladene, og området ble i tillegg rammet av frost, sier Luong Van Tu, formann i Vicofa, i et intervju med Kaffe ved forbundets hovedkvarter i Hanoi i november.
NEDBØRSMANGEL
Blomstringen ser enda verre ut for den vietnamesiske avlingen i 2016–2017, fordi klimaendringer og værfenomenet El Niño har ført til den verste tørken på over 90 år i hele det sørlige Vietnam, inkludert den viktigste kafferegionen i det sentrale høylandet.
Mer enn 40 000 hektar med kaffeplantasjer i det sentrale høylandet er alvorlig rammet av tørke. Det vanligvis fruktbare området har bare fått halvparten av det gjennomsnittlige nedbørsnivået fra tidligere år, ifølge Tran Trung Than, som er visedirektør i senter for hydro-meteorologisk varsling.
Selv om man har problemer etter to år på rad med tørke, er det vanskelig for dem som besøker kaffeområdene i Vietnam for første gang å unngå å bli imponert over de gjennomsnittlige avlingene og det lidenskapelige pågangsmotet til hardtarbeidende vietnamesiske bønder. Siden Vietnam tok over etter Colombia som verdens nest største kaffeprodusent i 1999–2000, har representanter for industrien regelmessig besøkt landet for å se de imponerende avlingene med egne øyne. En gjennomsnittlig produksjon på opptil 38 sekker per hektar er normen for mange kaffebønder. Det var imidlertid ikke tilfelle for 20–30 år siden, da kaffetrærne var unge og jorden mindre fruktbar.
– Man ser hva som vokser på trærne her, og man kan ikke unngå å sammenligne det med de tydelig mindre avlingene man ser i Sentral-Amerika eller de enda mindre avlingene man finner i de fleste afrikanske land, sier David Paul, en kaffetrader med internasjonal innkjøper og eksportør i Vietnam. – Problemet er imidlertid at de fleste sammenligner avlingene i Vietnam i dag og de siste årene, uten å vite at disse avlingene var dobbelt så store for 20 og 30 år siden.
Det vietnamesiske kaffe- og kakaoforbundet anslår at minst 30 prosent av landets totale dyrkede areal på om lag 600 000 hektar ikke er renovert siden de første trærne ble plantet på 1980- og 1990-tallet. Takket være intensive jordbruksmetoder er avlingene fortsatt gode, men de er ikke i nærheten av det man så for ti år siden.
STØRSTE PRODUSENTOMRÅDER
Provinsen Dak Lak ligger i det vietnamesiske høylandet, og er den absolutt største produsenten av kaffe. Det var her den første boomen i utplanting fant sted for nesten 40 år siden. I dag blir mellom 35 og 40 prosent av all kaffe i Vietnam produsert i Dak Lak, mens naboprovinsen Lam Dung ifølge private anslag står for mellom 20 og 25 prosent av den totale produksjonen. Når man legger til provinsene Gia Lai, Dak Nong, Binh Phuoc og Kon Tum i det sentrale høylandet, står kaffebeltet i det sentrale, sørlige Vietnam for 90 til 95 prosent av den totale nasjonale produksjonen hvert år. Arabica-kaffe dyrkes derimot i Lam Dung, samt i mindre skala i den sentrale Quang Tri-provinsen og de nordligste provinsene Son La og Lai Chau.
Kaffedyrkingen i Vietnam kan spores helt tilbake til 1857, da nybyggere fra kolonimakten Frankrike oppdaget at områdene rundt høylandsbyen Dalat i provinsen Lam Dung var ideelle for kaffedyrking. Tradisjonelle arabicavarianter som Tipica og Bourbons ble plantet ut i 1500 meters høyde, og arabica-produksjonen spredte seg snart til den sentrale regionen rundt Khe Sahn i provinsen Quang Tri. På 1920-tallet hadde Vietnam en vellykket kaffeindustri på høyde med land som Kenya og Tanzania i Øst-Afrika. Flere tiår med krig, først om uavhengighet fra Frankrike og senere Vietnamkrigen med USA, førte til at kafferegionene i stor grad ble forlatt, og produksjonen ble ikke tatt opp igjen før 1970- tallet, som en del av forsøket på å bygge opp landet igjen.
Flere tiår med krig, først med Frankrike deretter med USA, førte til at kafferegionene i stor grad ble forlatt.
I kontrast til mange av rapportene som er publisert om Vietnams raske produksjonsvekst, skulle det ta nesten 30 år fra de første utplantingene startet på slutten av Vietnamkrigen i 1975 til Vietnam gikk forbi Colombia i produksjonstall. De første synlige tegnene på vekst kom mellom 1982–83-syklusen, da produksjonen var på 330 000 sekker, og 1994–95-syklusen, da produksjonen nådde 3,5 millioner sekker. Fra da av fortsatte tallene å vokse, til 5,0 millioner sekker i 1996–97-syklusen og 6,9 millioner sekker i 1998–99-avlingen, før de eksploderte til 11,6 millioner sekker i kaffeåret 1999–2000, da Vietnam ble verdens nest største leverandør etter Brasil. For øyeblikket er det ikke mange i industrien som tror at noen andre produksjonsland kan utfordre den posisjonen. Planen bak denne veksten var aldri ment for verdensmarkedet, for- di Vietnam ikke kunne eksportere til Vesten som følge av USAs politiske embargo og handelsembargo mot Hanoi. Dette tvang etterkrigsregjeringen i Vietnam til å se etter andre eksportmarkeder.
– HANDLET OM SOSIAL UTVIKLING
– Utviklingen av kaffe som en økonomisk viktig avling handlet om sosial utvikling. Vi kunne ikke vente på at noen andre skulle hjelpe oss å bygge opp landet igjen, og vi hadde mer enn 70 etniske stammer i svært underutviklede regioner som skulle integreres og gis bedre muligheter, sier Doan Trieu Nhan, tidligere formann i Vicofa og hovedarkitekten bak «kaffeutviklingsplanen» i Vietnam.
– Vi ønsket å konkurrere med Indonesia fordi de var den største produsenten i Asia, og vi beregnet at det var realistisk å kunne selge mellom seks og sju millioner sekker til våre sosialistpartnere rundt om i verden. Alt var basert på byttehandelsavtaler, fordi det var slik markedene våre fungerte den gangen, sier Nhan.
Ved avlingen i 1990–91, da Vietnam for første gang passerte en million sekker og var klare med den første store avlingen etter 15–20 år med utplanting, forsvant imidlertid markedet i de tidligere Sovjetstatene over natten.
Eksportbegrensninger og minstepriser fra produksjonsland til vestlige allierte ble avviklet med den kalde krigen i 1989. Da måtte myndighetene i Vietnam legge nye planer igjen. Slutten på kvotesystemet førte til at kaffeprisene falt til et historisk lavt nivå, og flere millioner produsenter over hele verden ga opp avlingene sine.
I det som viste seg å være et lykketreff for vietnameserne, falt produksjonen andre steder i verden til et nivå som førte til mangel på markedet, samtidig som vietnameserne plutselig måtte selge på det frie markedet i stedet for sine allierte sosialiststater. De hadde ingen problemer med å finne villige kjøpere.
Dette markerte den første av en rekke tilfeldigheter som vietnameserne dro full nytte av, fordi Vietnams debut på verdensmarkedet kom samtidig med at myndighetene i Hanoi iverksatte markedsreformer. Etter mer enn 200 år med kriger, okkupasjon, invasjon, kolonisering og flere kriger, fikk vietnamesiske kaffebønder muligheten til å tjene egne penger fra en avling som ble solgt i utenlandsk valuta. Kaffebøndene, som tidligere hadde statsstyrte månedslønner på mellom 15 og 20 amerikanske dollar, kunne selge avlingene sine for minst 1000–2000 dollar, en overveldende inntektsøkning som ingen kunne forestilt seg.
– Vi så at naboene begynte å tjene gode penger på kaffe, og snart jobbet alle i familien min med kaffe, fortalte den lokale produsenten Phan Van Moc oss da vi nylig besøkte Dak Lak.
HEKTET PÅ KOFFEINDRØMMEN
Kaffebøndene i Vietnam ble hektet på koffeindrømmen, og begynte å investere den nye rikdommen i kaffeplantasjer. De økte arealene og tettheten mellom trærne for å oppnå maksimal fortjeneste. Det var her de fleste investeringene i vietnamesisk kaffe kom fra; ikke gjennom finansiering fra vestlige giverland eller Verdensbanken, slik en annen populær myte om Vietnam hevder, men først og fremst gjennom vietnamesernes egne investeringer i frøplanter, land og arbeid.
Ytterligere tre år senere, da den neste boomen i produksjonstall endte på nærmere seks millioner sekker, dro vietnameserne nytte av nok et heldig sammentreff: Akkurat da Vietnam fikk behov for å ekspandere markedet igjen, ble Brasil rammet av en ødeleggende frost som reduserte produksjonen på verdensbasis. Nok en gang hadde Vietnam ingen problemer med å finne kjøpere til de økte kaffevolumene. Denne gangen begynte produsenter over hele verden å ekspandere produksjonen, fra Uganda og Elfenbenskysten til India, Indonesia, Mexico og Colombia. I Vietnam begynte alle å dyrke kaffe, og “kaffebøndene ble kjent som Vietnams kaffekonger”, sier Phan.
I dag gjennomfører den vietnamesiske kaffeindustrien aggressive tiltak for å sikre en fremtid med kvalitetskaffe og bærekraftige metoder. Det offisielle målet er at minst 25 prosent av hele den nasjonale produksjonen skal være sertifisert bærekraftig innen utgangen av 2015.
– Myndighetenes mål er at minst 25 prosent av all kaffe i Vietnam skal være sertifisert bærekraftig innen 2015, og vi tror det er et realistisk mål, sa Do Van Nam flere ganger på både lokale og internasjonale kaffemesser i fjor. Nam er vietnamesisk minister for behandling, agroskogbruk og fiskeri. Målet oppfattes som realistisk av mange interessenter i industrien. Den totale vietnamesiske produksjonen av bærekraftig kaffe sertifisert av 4C, Rainforest Alliance og UTZ var på nesten to millioner sekker allerede i 2011. Det tilsvarte om lag ti prosent av hele produksjonen i avlingsåret 2010–2015. Man venter fortsatt på mer oppdaterte tall.
Kvalitetsøkningen har allerede begynt å gjenspeiles i eksporttallene. De offisielle leveringstallene fra Vietnam bekrefter at andelen av kaffeeksporten som klassifiseres som beste eksportkvalitet utgjorde om lag 30 prosent i den siste avlingen, sammenlignet med mellom ti og 15 prosent for ti år siden. Det totale eksportvolumet var dessuten vesentlig lavere den gangen enn i dag.
STOLTHET OG RESPEKT
Når den nyeste avlingen fra 2015–16 blir pakket over hele høylandet, tyder alt på at avlingen blir dårligere. Alles øyne er nå rettet mot hvor sterkt tørken kommer til å påvirke avlingen i 2016–17. Håpet er at renoveringsarbeid og gjenplantingsprogrammer for gamle trær, som er påbegynt de siste årene, skal gjøre det realistisk for Vietnam å øke den årlige produksjonen til hele 30 til 32 millioner sekker de neste fem til ti årene. For de fleste vietnamesere i kaffeindustrien er imidlertid stolthet og respekt viktigere enn tall.
– I årene med kaffekrise var det mye internasjonalt press på Vicofa. Man ønsket ikke at Vicofa skulle fortelle verden hvor mye kaffe Vietnam faktisk produserte. Men vi kan ikke fortelle bøndene hva de skal dyrke i jorden sin. Det er deres egen beslutning, og kaffe vokser svært godt her i Vietnam, sier han og ler. Ingen kan være uenige i det.