Alle innlegg av Maja Wallengren

Kina – en voksende kaffenasjon

Kina opplever fortsatt en vekst i kaffekulturen som overgår de fleste andre fremvoksende markeder i verden. Forbruket har eksplodert de siste fem årene, og innsatsen og investeringene i den lokale produksjonen er allerede i ferd med å gi resultater. Kina er nå blant de 12 til 13 største kaffeprodusentene i verden. Når det gjelder tilbud og etterspørsel, hvordan skal kaffeverdenen måle virkningen av fenomenet Kina i dagens allerede utfordrende marked?

I kaffebransjen har man i mange år stilt spørsmålet om hvorvidt Kina har potensial til å bli en kaffegigant. Med tiden er spørsmålet endret til «når» dette vil skje. Til manges overraskelse ER imidlertid Kina allerede en kaffegigant, ikke bare når det gjelder forbruk.  I den pågående 2017-18-innhøstingen forventes det at Kina kommer til å høste inn totalt mellom 1,8 millioner og 2 millioner 60 kilos sekker, ifølge estimater i bransjen. 

«Kaffeproduksjonen fortsetter å vokse svært raskt i Kina», sa den kinesiske kaffedyrkeren Liu Yufan til denne reporteren på Stuttgart Coffee Summit, som gikk av stabelen 3.–7. februar. «Vi ser hele tiden at det enten plantes nye plantasjer eller at folk som har plantasjer med gamle kaffeplanter begynner å plante nytt eller beskjære kaffeplantene for å gjøre produksjonen mer lønnsom», sa hun.

«I fjor håndterte vi 210 tonn grønn kaffe, både arabica og robusta, men volumene vokser hele tiden i Kina, og vi har allerede fordoblet volumet sammenlignet med da vi kom inn i kaffebransjen for noen
få år siden», sier Toni Lee, salgssjef i det kinesiske råvareselskapet Yangzhou Goldskyline Co, som i tillegg til grønn kaffe også håndterer instant og brent kaffe.

Det har vært en utrolig vekst i Kinas kaffeindustri de to siste tiårene. For litt over ti år siden var det nesten umulig å finne noe statistikk eller generell informasjon om kaffevanene i Kina, for ikke å snakke om kaffeproduksjonen. Men fremveksten av Internett har åpnet opp for informasjon fra Kina, og utviklingen de siste fem årene, som nå er offentliggjort, viser at både forbruket og produksjonen vokser mye raskere enn forventet. 

Historisk forskning viser at Kinas fascinerende kaffehistorie startet for mer enn 130 år siden, da dyrking av coffea arabica ble innført i provinsene Yunnan og Hainan. Det antas at en fransk misjonær tok med seg de første kaffeplantene til Binchuan-området i Yunnan fra plantasjer i Tonkin, som da var den nordligste vietnamesiske provinsen i Fransk Indokina, der man begynte å dyrke kaffe rundt 1856–1857.

«Lokale myndigheter i Kina sammen med internasjonale selskaper som Nestlé og Starbucks har gjort mye arbeid sammen med bøndene for å forbedre landbruksmetodene, særlig i Yunnan, der det viktigste produksjonsområdet ligger», sier Sylvia Gutierrez. Hun er en internasjonalt anerkjent cupper og tilhører den første generasjonen med sertifisering både innen «Q-grading» og
«Robusta-grading». Gutierrez deltar ofte som dommer i internasjonale kaffekonkurranser. Hun besøkte nylig kafferegionen Yunnan i Kina, der hun fant spesialpartier som fikk så mye som 87 poeng.

Det er vanskelig å finne nøyaktige data i de fleste kaffeproduserende land, og Kina er ikke noe unntak. Den internasjonale kaffeorganisasjonen har ingen henvisning til Kina i sin liste over kaffeproduserende land. Landbruksdepartementet i USA har inkludert Kina i sin globale kaffemarkedsrapport siden 2016, men tallene for forbruk målt mot lokal produksjon, import og eksport har vært avvikende. I USDAs siste verdensprognose, som ble publisert i desember 2017, forventes det at innhøstingen i sesongen 2017–18 vil gi mellom 2,1 millioner og 2,2 millioner sekker, mens USDA forventer at forbruket kommer til å nå 4,115 millioner sekker i 2017–18. 

Bransjerepresentanter som arbeider med den sveitsiske næringsmiddelgiganten Nestlé, som har arbeidet med å gjenopplive den lokale kaffeproduksjonen siden sent på 1970-tallet, sier at den nye innhøstingen i Kina nærmer seg 2,0 millioner sekker. Dette er en økning fra mellom 1,4 millioner og 1,6 millioner sekker rundt 2013–14. En spesialrapport som ble publisert av ICO i 2015 oppga et forbruk på 500 000 sekker i 2004–05, mens den lokale produksjonen var på 366 000 sekker i 2002–03.

Enkle beregninger med lokale tall for nasjonal produksjon fra myndighetene i Kina og det delvis private selskapet Coffee Association of Yunnan målt mot nettoimport tyder på at kaffeforbruket i Kina i dag er mellom 3,2 og 3,6 millioner sekker. 

Uavhengig av nøyaktig hvor mye tallene stiger, har veksten de siste 10 årene allerede gjort Kina til en av verdens 12–13 største kaffenasjoner, både som forbruker og produsent av kaffe. Kina er nå godt på vei til å bli en av de ti største forbrukerne i verden, etter USA, Brasil, Tyskland, Japan, Italia, Filippinene, Frankrike, Indonesia, Russland og Canada.

 Det er ingen tvil om at årsaken til kaffekulturens vekst i Kina er fremveksten av den nye kinesiske middelklassen. Det er denne forbrukergruppen som mer enn noen annen har fått forbruket til å øke, noe som igjen har oppmuntret til økningen i lokal produksjon. Kjernetallene fra Kina kan få det til å gå rundt for de mest drevne økonomiske analytikere på grunn av den enorme størrelsen på dette markedet. Ifølge Verdensbanken steg Kinas bruttonasjonalprodukt (BNP) til 23 122 billioner amerikanske dollar i 2017, fra 19 392 billioner i 2012. Samtidig økte BNP per innbygger fra 9 161 amerikanske dollar i 2012 til 16 624 i 2017, og den kinesiske middelklassen forventes å mangedoble seg de kommende årene.

– Antallet middelklasseforbrukere i Kina forventes å femdoble seg fra nå til 2030, sier analytiker Warren Ackerman i det franske finansforetaket Societe Generale i en rapport fra 2015. Det kinesiske markedsundersøkelsesbyrået Huicong D&B har utført en undersøkelse av forbrukertrender, som viser at økende lønninger og kjøpekraft i husholdningene fører til nye sosiale vaner i den kinesiske kulturen, og bidrar til at kaffeinntaket øker.

«Kinesiske forbrukere har sterke familieverdier, og liker å gjøre ting som en gruppe sammen med familie og venner», heter det i studien. Dette atferdsmønsteret bidrar ifølge studien sterkt til nye kaffeforbrukere, fordi det gir mulighet for å bevare eksisterende lokale kulturelle verdier med nye vaner. Undersøkelsen viste også at «å prøve noe nytt» rangeres på topp i kundeundersøkelser blant Kinas raskt voksende middelklasse, mens «å dele samme verdier og livsstil som andre familiemedlemmer» er den nest viktigste faktoren når man avgjør hvilke sosiale aktiviteter man får plass
til i en travel hverdag. 

Listen over byer med flere millioner innbyggere med høy utdannelse og samlet inntekt over gjennomsnittet er lang, og vokser like raskt. Dermed tyder alt på et enda høyere kaffeforbruk som følge av bedre økonomi. Analytikerne trenger ikke engang å nevne Kinas befolkning på nesten 1,4 milliarder mennesker, men ser bare på bysentrene i de fem største byene, Shanghai, Beijing, Guangzhou, Tianjin og Shenzhen. Ifølge offisielle tall har disse fem byene en samlet befolkning på 73 millioner. Hvis alle kineserne som bor og jobber i disse byene drikker én kopp kaffe per dag, basert på 8 gram grønn kaffe per kopp, skaper dette forbruket alene en etterspørsel på 3,5 millioner sekker i året – noe som om lag tilsvarer dagens anslåtte forbruk. 

«Kaffeforbruket i Kina er anslått å øke med 30 til 40 prosent årlig, sammenlignet med et globalt gjennomsnitt på 2–3 prosent», skrev den offisielle kinesiske avisen Jing Daily i 2016 med henvisning til lokale markedsundersøkelser. 

Den eksplosive vekstkurven forsterkes ytterligere av en studie utført av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, som sier at befolkningstallet i de fem største byene og de fleste andre bysentra i Kina er sterkt undervurdert. Kina har i dag hele 15 byer med mer enn 10 millioner innbyggere, opp fra bare seks slike storbyer i tidligere undersøkelser, ifølge en OECD-rapport fra 2015.

«Resultatene er dramatiske», het det i rapporten, når Shanghai går fra 22,3 millioner til 34 millioner innbyggere, folketallet i Guangzhou i det sørlige Kina blir mer enn fordoblet fra 11,1 millioner til 25 millioner, hovedstaden Beijing går fra 19 millioner til 24,9 millioner innbyggere og industriområdet Shenzen dobles fra 11 millioner til 23,3 millioner. Ifølge rapporten skyldes den enorme veksten
i folketallet hovedsakelig en underrapportering av trenden med «vedvarende bølger» av migrantarbeidere som har flyttet fra landsbygda til storbyene de siste årene. 

Uten hindringer som kan bremse veksten i kurven bør kaffeforbruket i Kina kunne nå 4,5 millioner til 5 millioner sekker så tidlig som 2020. Selv om myndighetene har lagt frem ambisiøse planer om å øke den lokale produksjonen til mellom 3,3 millioner og 3,5 millioner sekker i løpet av de neste tre årene, ser det ut til å være liten tvil om at Kina kommer til å forbli en nettoimportør av kaffe i nær fremtid.  

Historien bake Vietnams imponerende kaffevekst

Da Vietnam først kom inn på verdensmarkedet for kaffe tidlig på 1990-tallet, var det stor skepsis rundt hvor mye og hvor raskt den relativt nye aktøren kunne vokse. Tiden viste snart at skeptikerne tok feil, og de fleste i kaffeindustrien har skjønt at verdens nest største kaffeprodusent ikke bør undervurderes.

Det er skrevet mye om Vietnam de siste 20 årene, og i forsøket på å forklare den fenomenale veksten har det oppstått mange myter som ligger langt fra sannheten. I denne artikkelen ser vi nærmere på kaffeindustrien i Vietnam, fra siste nytt om den nåværende avlingen, landets viktigste produksjonsregioner, og ikke minst den unike historien bak Vietnams imponerende kaffevekst og hva vietnameserne gjør for å sikre fremtidig kvalitet og bærekraft.

Det er midt i innhøstingen, og man finner kaffe overalt i Buon Ma Thuot, sentrum i Vietnams viktigste kafferegion i den sørlige, sentrale Dak Lak-provinsen. Luften fylles av den herlige duften av nybehandlet kaffe på alt fra små gårdsplasser med «pergament-kaffe» til enorme betongarealer med kaffebær.

Produsentene er enige om at den siste innhøstingen i 2015–2016 var godt under forventningene om en avling på 27,5 millioner 60 kilos sekker med hovedsakelig robusta-kaffe. Det vietnamesiske kaffe- og kakaoforbundet Vicofa anslår at den siste avlingen ga så lite som 22 millioner sekker. Det er en av de minste avlingene de siste ti årene, etter at avlingene er påvirket av langvarig tørke.

– Provinsene i det sentrale høylandet ble utsatt for tørke i 2015–2016. En reduksjon på 10 til 30 prosent i nedbørsmengden sammenlignet med foregående år førte til alvorlig vannmangel. Været var uvanlig kaldt, og mange kaffeplanter ble smittet av «influensa» under blomstringen. Det førte til at trærne mistet bladene, og området ble i tillegg rammet av frost, sier Luong Van Tu, formann i Vicofa, i et intervju med Kaffe ved forbundets hovedkvarter i Hanoi i november.

NEDBØRSMANGEL

Blomstringen ser enda verre ut for den vietnamesiske avlingen i 2016–2017, fordi klimaendringer og værfenomenet El Niño har ført til den verste tørken på over 90 år i hele det sørlige Vietnam, inkludert den viktigste kafferegionen i det sentrale høylandet.

Mer enn 40 000 hektar med kaffeplantasjer i det sentrale høylandet er alvorlig rammet av tørke. Det vanligvis fruktbare området har bare fått halvparten av det gjennomsnittlige nedbørsnivået fra tidligere år, ifølge Tran Trung Than, som er visedirektør i senter for hydro-meteorologisk varsling.

Selv om man har problemer etter to år på rad med tørke, er det vanskelig for dem som besøker kaffeområdene i Vietnam for første gang å unngå å bli imponert over de gjennomsnittlige avlingene og det lidenskapelige pågangsmotet til hardtarbeidende vietnamesiske bønder. Siden Vietnam tok over etter Colombia som verdens nest største kaffeprodusent i 1999–2000, har representanter for industrien regelmessig besøkt landet for å se de imponerende avlingene med egne øyne. En gjennomsnittlig produksjon på opptil 38 sekker per hektar er normen for mange kaffebønder. Det var imidlertid ikke tilfelle for 20–30 år siden, da kaffetrærne var unge og jorden mindre fruktbar.

– Man ser hva som vokser på trærne her, og man kan ikke unngå å sammenligne det med de tydelig mindre avlingene man ser i Sentral-Amerika eller de enda mindre avlingene man finner i de fleste afrikanske land, sier David Paul, en kaffetrader med internasjonal innkjøper og eksportør i Vietnam. – Problemet er imidlertid at de fleste sammenligner avlingene i Vietnam i dag og de siste årene, uten å vite at disse avlingene var dobbelt så store for 20 og 30 år siden.

Det vietnamesiske kaffe- og kakaoforbundet anslår at minst 30 prosent av landets totale dyrkede areal på om lag 600 000 hektar ikke er renovert siden de første trærne ble plantet på 1980- og 1990-tallet. Takket være intensive jordbruksmetoder er avlingene fortsatt gode, men de er ikke i nærheten av det man så for ti år siden.

STØRSTE PRODUSENTOMRÅDER

Provinsen Dak Lak ligger i det vietnamesiske høylandet, og er den absolutt største produsenten av kaffe. Det var her den første boomen i utplanting fant sted for nesten 40 år siden. I dag blir mellom 35 og 40 prosent av all kaffe i Vietnam produsert i Dak Lak, mens naboprovinsen Lam Dung ifølge private anslag står for mellom 20 og 25 prosent av den totale produksjonen. Når man legger til provinsene Gia Lai, Dak Nong, Binh Phuoc og Kon Tum i det sentrale høylandet, står kaffebeltet i det sentrale, sørlige Vietnam for 90 til 95 prosent av den totale nasjonale produksjonen hvert år. Arabica-kaffe dyrkes derimot i Lam Dung, samt i mindre skala i den sentrale Quang Tri-provinsen og de nordligste provinsene Son La og Lai Chau.

Kaffedyrkingen i Vietnam kan spores helt tilbake til 1857, da nybyggere fra kolonimakten Frankrike oppdaget at områdene rundt høylandsbyen Dalat i provinsen Lam Dung var ideelle for kaffedyrking. Tradisjonelle arabicavarianter som Tipica og Bourbons ble plantet ut i 1500 meters høyde, og arabica-produksjonen spredte seg snart til den sentrale regionen rundt Khe Sahn i provinsen Quang Tri. På 1920-tallet hadde Vietnam en vellykket kaffeindustri på høyde med land som Kenya og Tanzania i Øst-Afrika. Flere tiår med krig, først om uavhengighet fra Frankrike og senere Vietnamkrigen med USA, førte til at kafferegionene i stor grad ble forlatt, og produksjonen ble ikke tatt opp igjen før 1970- tallet, som en del av forsøket på å bygge opp landet igjen.

Flere tiår med krig, først med Frankrike deretter med USA, førte til at kafferegionene i stor grad ble forlatt.

I kontrast til mange av rapportene som er publisert om Vietnams raske produksjonsvekst, skulle det ta nesten 30 år fra de første utplantingene startet på slutten av Vietnamkrigen i 1975 til Vietnam gikk forbi Colombia i produksjonstall. De første synlige tegnene på vekst kom mellom 1982–83-syklusen, da produksjonen var på 330 000 sekker, og 1994–95-syklusen, da produksjonen nådde 3,5 millioner sekker. Fra da av fortsatte tallene å vokse, til 5,0 millioner sekker i 1996–97-syklusen og 6,9 millioner sekker i 1998–99-avlingen, før de eksploderte til 11,6 millioner sekker i kaffeåret 1999–2000, da Vietnam ble verdens nest største leverandør etter Brasil. For øyeblikket er det ikke mange i industrien som tror at noen andre produksjonsland kan utfordre den posisjonen. Planen bak denne veksten var aldri ment for verdensmarkedet, for- di Vietnam ikke kunne eksportere til Vesten som følge av USAs politiske embargo og handelsembargo mot Hanoi. Dette tvang etterkrigsregjeringen i Vietnam til å se etter andre eksportmarkeder.

Doan Trieu Nhan, tidligere formann i Vicofa og hovedarkitekten bak «kaffeutviklingsplanen» i Vietnam.

– HANDLET OM SOSIAL UTVIKLING

– Utviklingen av kaffe som en økonomisk viktig avling handlet om sosial utvikling. Vi kunne ikke vente på at noen andre skulle hjelpe oss å bygge opp landet igjen, og vi hadde mer enn 70 etniske stammer i svært underutviklede regioner som skulle integreres og gis bedre muligheter, sier Doan Trieu Nhan, tidligere formann i Vicofa og hovedarkitekten bak «kaffeutviklingsplanen» i Vietnam.

– Vi ønsket å konkurrere med Indonesia fordi de var den største produsenten i Asia, og vi beregnet at det var realistisk å kunne selge mellom seks og sju millioner sekker til våre sosialistpartnere rundt om i verden. Alt var basert på byttehandelsavtaler, fordi det var slik markedene våre fungerte den gangen, sier Nhan.

Ved avlingen i 1990–91, da Vietnam for første gang passerte en million sekker og var klare med den første store avlingen etter 15–20 år med utplanting, forsvant imidlertid markedet i de tidligere Sovjetstatene over natten.

Eksportbegrensninger og minstepriser fra produksjonsland til vestlige allierte ble avviklet med den kalde krigen i 1989. Da måtte myndighetene i Vietnam legge nye planer igjen. Slutten på kvotesystemet førte til at kaffeprisene falt til et historisk lavt nivå, og flere millioner produsenter over hele verden ga opp avlingene sine.

I det som viste seg å være et lykketreff for vietnameserne, falt produksjonen andre steder i verden til et nivå som førte til mangel på markedet, samtidig som vietnameserne plutselig måtte selge på det frie markedet i stedet for sine allierte sosialiststater. De hadde ingen problemer med å finne villige kjøpere.

Dette markerte den første av en rekke tilfeldigheter som vietnameserne dro full nytte av, fordi Vietnams debut på verdensmarkedet kom samtidig med at myndighetene i Hanoi iverksatte markedsreformer. Etter mer enn 200 år med kriger, okkupasjon, invasjon, kolonisering og flere kriger, fikk vietnamesiske kaffebønder muligheten til å tjene egne penger fra en avling som ble solgt i utenlandsk valuta. Kaffebøndene, som tidligere hadde statsstyrte månedslønner på mellom 15 og 20 amerikanske dollar, kunne selge avlingene sine for minst 1000–2000 dollar, en overveldende inntektsøkning som ingen kunne forestilt seg.

– Vi så at naboene begynte å tjene gode penger på kaffe, og snart jobbet alle i familien min med kaffe, fortalte den lokale produsenten Phan Van Moc oss da vi nylig besøkte Dak Lak.

HEKTET PÅ KOFFEINDRØMMEN

Kaffebøndene i Vietnam ble hektet på koffeindrømmen, og begynte å investere den nye rikdommen i kaffeplantasjer. De økte arealene og tettheten mellom trærne for å oppnå maksimal fortjeneste. Det var her de fleste investeringene i vietnamesisk kaffe kom fra; ikke gjennom finansiering fra vestlige giverland eller Verdensbanken, slik en annen populær myte om Vietnam hevder, men først og fremst gjennom vietnamesernes egne investeringer i frøplanter, land og arbeid.

Ytterligere tre år senere, da den neste boomen i produksjonstall endte på nærmere seks millioner sekker, dro vietnameserne nytte av nok et heldig sammentreff: Akkurat da Vietnam fikk behov for å ekspandere markedet igjen, ble Brasil rammet av en ødeleggende frost som reduserte produksjonen på verdensbasis. Nok en gang hadde Vietnam ingen problemer med å finne kjøpere til de økte kaffevolumene. Denne gangen begynte produsenter over hele verden å ekspandere produksjonen, fra Uganda og Elfenbenskysten til India, Indonesia, Mexico og Colombia. I Vietnam begynte alle å dyrke kaffe, og “kaffebøndene ble kjent som Vietnams kaffekonger”, sier Phan.

I dag gjennomfører den vietnamesiske kaffeindustrien aggressive tiltak for å sikre en fremtid med kvalitetskaffe og bærekraftige metoder. Det offisielle målet er at minst 25 prosent av hele den nasjonale produksjonen skal være sertifisert bærekraftig innen utgangen av 2015.

– Myndighetenes mål er at minst 25 prosent av all kaffe i Vietnam skal være sertifisert bærekraftig innen 2015, og vi tror det er et realistisk mål, sa Do Van Nam flere ganger på både lokale og internasjonale kaffemesser i fjor. Nam er vietnamesisk minister for behandling, agroskogbruk og fiskeri. Målet oppfattes som realistisk av mange interessenter i industrien. Den totale vietnamesiske produksjonen av bærekraftig kaffe sertifisert av 4C, Rainforest Alliance og UTZ var på nesten to millioner sekker allerede i 2011. Det tilsvarte om lag ti prosent av hele produksjonen i avlingsåret 2010–2015. Man venter fortsatt på mer oppdaterte tall.

Kvalitetsøkningen har allerede begynt å gjenspeiles i eksporttallene. De offisielle leveringstallene fra Vietnam bekrefter at andelen av kaffeeksporten som klassifiseres som beste eksportkvalitet utgjorde om lag 30 prosent i den siste avlingen, sammenlignet med mellom ti og 15 prosent for ti år siden. Det totale eksportvolumet var dessuten vesentlig lavere den gangen enn i dag.

STOLTHET OG RESPEKT

Når den nyeste avlingen fra 2015–16 blir pakket over hele høylandet, tyder alt på at avlingen blir dårligere. Alles øyne er nå rettet mot hvor sterkt tørken kommer til å påvirke avlingen i 2016–17. Håpet er at renoveringsarbeid og gjenplantingsprogrammer for gamle trær, som er påbegynt de siste årene, skal gjøre det realistisk for Vietnam å øke den årlige produksjonen til hele 30 til 32 millioner sekker de neste fem til ti årene. For de fleste vietnamesere i kaffeindustrien er imidlertid stolthet og respekt viktigere enn tall.

– I årene med kaffekrise var det mye internasjonalt press på Vicofa. Man ønsket ikke at Vicofa skulle fortelle verden hvor mye kaffe Vietnam faktisk produserte. Men vi kan ikke fortelle bøndene hva de skal dyrke i jorden sin. Det er deres egen beslutning, og kaffe vokser svært godt her i Vietnam, sier han og ler. Ingen kan være uenige i det.