Om vi skal stole på statistikk, og det skal vi jo, leser vi at den som drikker mest kaffe her på kloden sannsynligvis er en middelaldrende kvinne fra et lite sted godt nord i Finland: Altså min bestemor. Jenny Marie Karjalainen født på slutten av 1800-tallet og dermed vokst opp i god tid før kaffestatistikk ble brutt ned på kilo, kjønn, alder og bosted. Men, jeg velger i tillegg å tilsnike meg litt signifikans ved å tilbakeskrive de tallene vi har hatt noen tiår og som forteller nøyaktig hvem det er som drikker mest kaffe. Dessuten velger jeg å støtte meg til noen spinkle empiriske og personlige data.

Tidlig på 1900 tallet var det dårlige tider også på en finske delen av Kolahalvøya. Uår og borgerkrig førte til at Jenny og søsteren tok med seg kaffekjelene, gikk over til Norge og fant seg hver sin fisker.  Som etablert fiskerkone i Vardø i Finnmark, kokte og drakk hun kaffe nærmest døgnet rundt styrt av vær, vind og fangst. Dessuten kunne hun også brenne kaffe, men det var nok godt før min tid.

Ser vi dette i et enda større historisk perspektiv, har vi mennesker til alle tider hatt en uimotståelig trang til å vite hva framtiden bringer. Den trangen kan bli så sterk at det å spå er blitt dels et (u)seriøst yrke eller i det minste en slags middels god deltidsunderholdning. Det er her min bestemor kommer inn i bildet som en slags tradisjonsbærer, for ved å studere det individuelle mønstereti restene i kaffekoppen etter at kaffen var drukket, kunne hun fortelle, venner, kjente, naboer og alle som ville høre på hva framtiden deres hadde å by på.

Basert på det at hennes spådommer var så ulne at de ofte slo til, og at det var gratis, var etterspørselen stor. Vi skal vel ikke se bort fra det faktum at spådommene stort sett var positive og så åpne for personlige fortolkninger at det egentlig skulle godt gjøres at de ikke slo til. Det er nok derfor fenomenet på engelsk kalles «Fortune Telling».

Som barn fulgte jeg både tett, godt og lenge med. Dette var mye bedre underholdning enn det søndagsskolens flanellograf hadde å by på. (For de uinnvidde var flanellografen en slags urversjon av PowerPoint). Underholdningstilbudet i Vardø like etter krigen var heller magert, men for meg var dette lærerikt. Min bestemor hadde nemlig også sansen for både litterær, språklig og scenisk dramaturgi. Spådommene ble framført på et under middels godt norsk, men støttet av et fargerikt kroppsspråk.

Etter en lang pause ble resultatet framført, fulgt av en serie velplasserte ansiktsutrykk.  Lenge før sin tid var hun pausens sanne mester. Ved å bruke stillhet til å bygge opp spenning før hun formidlet hva mønstret i kaffegruten hadde å fortelle, økte hun både spenning og troverdighet. Akkurat som i konkurranseprogrammene på dagens TV-kanaler.

ENKEL METODIKK.

Kok kaffe, drikk opp så mye som mulig og legg skålen opp på koppen. Snu deretter det hele opp ned slik at den flytende delen renner ut og gruten ligger igjen i koppen. Sett koppen tilbake i sin naturlige posisjon, se ettertenksomt ned i koppen, be om stillhet og framfør tolkningen av det du har sett. Det er i den siste fasen du overbeviser dine tilhørere.  Det går heller dårlig med pulverkaffe, filterkaffe og kapsler, men svært godt med tyrkisk eller gresk kaffe.

Jeg drakk kaffe som barn og ble selvfølgelig også spådd. Jeg fikk med meg at jeg, i likhet med de fleste skulle bli rik, vakker, framgangsrik og få kone hus og barn.  En stund etter at jeg ble 10 år døde hun, alt for tidlig, vi flyttet «sørpå» og jeg glemte det hele.

SÅ GIKK NOEN TIÅR

I hvilken grad hennes spådom slo til får andre bedømme, men det var en viktig ting hun ikke helt fikk med seg. Jeg kom til å havne i den internasjonale kaffebransjen som leder av organisasjoner, kunnskapsformidler, skribent, og oppfinner og utvikler av kunnskaps- og ferdighetsbaserte kaffemesterskap. Hun hadde heller ikke forutsett at filterkaffe skulle komme til å ta å ta knekken på «Fortune Telling» like lite som at kommende internasjonale flyktningstrømmer basert dels på klima, dels på økonomi, dels på krig og dels på religion skulle komme til å utvide vår noe smale norske kaffehorisont med blant annet «tyrkisk/gresk» kaffe.

Personlig skjedde det med meg i Istanbul.Jeg var invitert som foredragsholder og ble invitert inn på den store Bazaren (markedet) både for å smake på og å bli spådd i genuin tyrkisk kaffe med rikelig bunnfall. Resultatet var i grove trekk ganske identisk med det min bestemor hadde spådd ca. 40 år tidligere i min barndoms Vardø, så lite stemte. Møtet med Aysin ble som en reise fram og tilbake i tid i løpet av en drøy time, og egentlig kunne dette ha stoppet her. Men, jeg må innrømme at mine interesser for blandingen av kaffe, historie, underholdning og sære opplevelser ble vekket. Spådamen og jeg ble forresten evige venner, i det minste på Facebook.

Jeg ble litt «hekta» og i rask rekkefølge fikk jeg innsikt i egne framtidsutsikter i St. Petersburg, Kairo, Wien, Beijing, Mardin, London og Arkhangelsk for å nevne noen.  Så nå ble jeg virkelig hekta og oppsøkte min kloke venn Mr. Google, og det åpnet seg en helt ny verden.

Det var ikke min bestemor som sto bak dette. Det var tyrkerne, eller mer presist ottomanene som sannsynligvis hadde hentet kunnskap og (over)tro fra de som hadde spådde i te i Kina i noen tusen år. Ottomanene var som kjent noen svært innovative erobrere, og kom som uinviterte gjester både til kontinenter og land. De tok med seg sine kunnskaper om både kaffe og spådommer til blant annet det nære Østen, hele Midtøsten, deler av Afrika, hele Balkan og store deler av Russland før de til slutt stoppet i Wien.

MEN JEG STOPPET IKKE I WIEN.

Jeg fortsatte på google, og snakket med folk verden rundet, inkludert gamle ærverdige damer på aldershjemmet i Vardø.  Det viste seg at Fortune Telling ikke bare hadde overlevd, men var modernisert og nærmest blitt til en multinasjonal industri, med organisasjoner, websider, apper, klubber, online-muligheter, turistkart og blogger. Det eneste som vel mangler er en internasjonalpressetalsmann, eller helst kvinne. Mine gode intensjoner til tross viste det seg at min uvitenhet om denne underholdningsindustrien nærmest hadde vært uten hull.  Jeg sto egentlig nesten på bunnen av en bred og bratt lærekurve. Ville jeg vite mer var det bare å sette seg med et åpent sinn og sansen for god humor på topp. For, på nettet finnes det både manualer, tekniske lærebøker og en serie med fortolkninger om hva ulike mønstre i bunnen av kaffekoppen kan bety, gjerne ordnet i alfabetisk rekkefølge og på flere språk. Det er bare å prøve selv «Coffee Fortune Telling».

Ettersom jeg ikke ble fisker, valgte jeg å føre denne delen av familietradisjonen videre, fant opp et verdensmesterskap i tyrkisk kaffe, ble internasjonal dommer, og sist men ikke minst spår jeg i kaffegruten. Senest nå i begynnelsen av mars i Minsk i Hviterussland, både som smaksdommer i mesterskapet og som uhøytidelig spåmann i etterkant.

Her er noe tips om du ønsker å starte på egen hånd

Først og fremst: En tradisjonell kaffekopp med skål.
Bruk kokemalt kaffe, minst 60 gram pr liter vann,
la den trekke i 6 til 8 minutter. La den søkende sjel
drikke til koppen er tom. Legg skålen over koppen
og snu alt opp ned til det meste av selve kaffe
har rent ut. Snu koppen og studer mønstret i gruten.

Her er noen mulige tolkninger:

Ringer: Du blir snart fridd til
Kvadrat: Nytt hjem
Lange linjer: Ut på reise
Sommerfugl: Ny kjærlighet på vei
Vanlig fugl: Gode nyheter
Blomster: Lykke kommer
Hjerte: Evig kjærlighet
Brukket hjerte: Selvforklarende 

Aller best: Bruk fantasi og humor