Nesten ingen andre land i verden drikker så mye kaffe som nordmenn. Slik har det vært i over hundre år, og de «norske» kaffevanene ble med de norske utvandrerne til USA på1800-tallet sammen med både lefsen, lutefisken, krumkakene og stavkirkene.

Et århundre etter at vel 850 000 emigrerte til Amerika i århundret mellom 1825 og første verdenskrig, spiser mange av de fire og en halv million «norsk-amerikanere» i USA fortsatt norsk mat til jul. De drikker dessuten stadig masse kaffe – og de liker kaffen sin sterk.

Skjeen skal stå

– Gamlekara, «the old Norwegians», sa alltid at kaffe ikke er kaffe før du kan sette en skje i den og skjeen blir stående, forteller gårdbrukeren Mark Wehking til Kaffe. Wehking eier en gård med 7500 dekar mais- og bønneåkre i småbyen Parkers Prairie, midt i hjertet av «det norske Amerika», vest i Minnesota. Minnesota er den største «norske» delstaten i USA. Her regner mer enn hver femte innbygger seg som norsk.

– Vi pleide å si om de gamle nordmennene at de ikke syntes kaffen var skikkelig kaffe før man ikke kunne legge hestesko på koppen og hesteskoen fløt!, ler Wehking. Selv er Wehking av tysk opprinnelse, men den norsk-amerikanske Lowell Olberg i foreningen «ChicagoTorskeklubb» i Chicago bekrefter «myten» om sterk, norsk kaffe.

– Norsk kaffe i USA er ansett som litt for sterk for amerikanske kaffedrikkere flest. Selv drikker jeg seks kopper dagen, men de fleste amerikanere tar kaffen sin ganske svak, sier Olberg, hvis bestemor utvandret fra Sola i Rogaland i 1923.

Uttynnet kaffe

USA er verdens største kaffemarked, og det å drikke kaffe i USA har vært populært, utbredt og til og med patriotisk å drikke siden den daværende britiske kolonien USA startet sin frigjøring fra britene med å hive den «engelske» drikken te på sjøen i Boston i et skatteopprør i 1773 som siden er kalt «The Boston Tea Party».
Men amerikanere flest liker kaffen tynn. Blant dem er Mark Wehking.
– På traktoren på åkeren tar jeg alltid med en termos kaffe for å holde meg våken, men jeg bruker bare én skje kaffe  til ni kopper. Da er kaffen så klart at om du holder den opp mot lyset kan du se gjennom, sier han. Svak liker også Wehkings sambygding, frisør Nancy Noga, kaffen sin.

– Jeg sier alltid at den skal være så utynnet at jeg kan se en dollar i bunnen av koppen, sier Noga til Kaffe. I frisørsalongen hennes denne onsdagen er det tett med kunder. Alle tre frisørstolene er opptatt og fire nye venter i det lille venterommet ved siden av. Det prates livlig mens det drikkes kaffe og te. Onsdager serveres dessuten noe «attåt». I dag er det kanellikør med kryddersider.

– Hysj, ikke si det til noen, sier Nancy smilende. I Parkers er det nemlig en offentlig  hemmelighet at frisøren og mange andre møteplasser serverer alkohol på onsdag,  – fordi det er gudstjenestedag og alle  barna er i kirken.

Kirkekaffen

Søndag i kirken er det sjelden alkohol i kaffen i «det norske Amerika». I alle fall ikke i de lutheranske kirkene, som det er mange av i Midtvesten og som stadig er  ekstremt godt besøkt i forhold til kirker  i Norge.
– Kaffen etter kirken søndag er  fortsatt viktig for fellesskapet mellom norsk-amerikanske lutheranere, sier norsk-amerikanske John Spidahl, pastor på Bush Creek Church i Cashton County  i Wisconsin. Wisconsin er USAs nest-største «norske» stat. John Spidahl er norsk-ættet og snakker selv norsk. Farfaren hans utvandret til Minnesota på begynnelsen av 1900-tallet. Selv har han «bare» utvandret til småstedet Cashton i Wisconsin. Cashton, som  teller rundt tusen innbyggere, er delt  mellom den tradisjonelt «norske» og «tyske»  siden av bygda. I gamle dager kunne ikke en jente fra den tyske delen gifte seg med en gutt fra den norske og vice versa, men den dag i dag er kaffe litt av kjennetegnet på de «norske», mens de «tyske» har øl som identitetsdrikk.

Svensk egge-kaffe

Mens tyskerne i Wisconsin brygget sitt eget øl, hadde nordmennene i Wisconsin sine særegne måter å lage kaffen på.
– På landsbygda i Wisconsin lagde folk «norsk kaffe» ved å koke opp kokekaffe i store kjeler, og akkurat når kaffen nådde kokepunktet slo man en eller to egg oppi brygget for å gjøre det klarere og for å få gruten til å senke seg raskere, forteller pastor Spidahl.

Denne spesielle tilbredningen bekrefter Eric Dregni, førsteamanuensis i engelsk ved Concordia University i St. Paul, Minnesota og forfatter av bøkene «Vikings in the Attic: In Search of Nordic America» og «In Cod we trust». Han vedgår imidlertid at det er litt uklart om tradisjonen er svensk eller norsk.

For engelsklæreren Karen Lee i  Minnesota var egge-kaffe svensk.
– Vi hadde egge-kaffe i min familie da jeg var liten. Man kakket egget med skall og det hele inn i vannet før kaffen settes til trekking. De sier det tar ut bitterheten og gir kaffen en litt mildere smak, sier Lee til Kaffe.

Kaffebar på prærien

Det er langt fra gamle dagers kokekaffe på prærien til dagens kaffebarer i det samme landskapet. For USA har ikke lenger kaffebarer bare i byene på Øst-og vestkysten. I dag har selv de minste steder i Midtvesten en liten kaffe-latte-stasjon. I Parkers Prairie fikk de en for seks år siden. Men ikke alle går på kaffebaren, «Prairie Perks».
Mark Wehking har vært der én gang – og aldri mer.
– Jeg drakk en sånn melkekaffe, espressocino. Med masse tilsatt smak og masse sjokolade. Det var ikke min greie. Da bruker jeg heller penger på en øl! Eller kjøper en kaffe det andre kaffestedet, sier han.
– Der koster kaffen under dollaren og kommer med gratis påfyll. Og er tynn nok til at hesteskoen synker.