800–900

Kaffen ble oppdaget i Etiopia, og det finnes mange legender. Den meste kjente er om gjeteren Kaldi som ikke fikk geitene til å slå seg til ro for natten etter at de hadde tygd på bærene fra et kaffetre.

1400–1500

Kaffedyrking og handel med kaffe begynte på den arabiske halvøya, og på 1500-tallet var kaffe kjent i Persia, Egypt, Syria og Tyrkia. Kaffe ble ikke bare nytt i hjemmene, men også i de mange offentlige kaffehusene – kalt qahveh khaneh – som begynte å dukke opp i byer over hele det nære østen.

1470

Det tidligste kaffehuset man kjenner til, var i Mekka rundt 1470. Kaffens helsebringende effekter var allerede oppdaget, men kaffe ble også en sosial drikk. Alkohol var forbudt i Islam, og kaffen fungerte som den sosiale olje. I kaffehusene kunne man samles og diskutere, og ryktene spredde seg snart til Europa.

1600–1700

Nederlenderne fikk frøplanter i siste halvdel av 1600-tallet, og snart hadde de en produktiv og voksende handel med kaffe. De startet på Java i Indonesia, og utvidet dyrkingen av kaffetrær til øyene Sumatra og Celebes. Misjonærer og reisende, handelsmenn og kolonister fortsatte å frakte kaffefrø til nye land, og kaffetrær ble plantet over hele verden. På slutten av 1700-tallet var kaffe blitt en av verdens mest lønnsomme eksportavlinger.

1615

Kaffe ble introdusert i Venezia av kjøpmenn som hadde smakt kaffe i Istanbul. Presteskapet fordømte kaffen, og mange var skeptiske til «Satans bitre oppfinnelse». Kontroversen var så stor at pave Clemens VIII ble bedt om å gripe inn. Han bestemte seg for å smake på drikken selv før han tok en avgjørelse, og fant drikken så tilfredsstillende at han ga den pavelig godkjenning.

1647

Venezia fikk sitt første kaffehus.

1650

Det første kjente utstyret for å brenne kaffe var tynne,perforerte panner med lange håndtak. Sylindriske kaffebrennere skal ha blitt utviklet i Kairo rundt 1650. Bønnene lå i kammeret og en håndsveiv ble brukt for å bevege bønnene jevnt under brenning over en kullbrenner eller åpen ild.

1651

Kaffehusene spredde seg til Europas storbyer, og England fikk sitt første i 1651. Kaffehuset ble sett på som det perfekte stedet å komme sammen og utveksle informasjon, og det ble sagt at den franske revolusjon ble startet i en kafé. I London ble kaffehusene et møtested for intellektuelle og ble kalt «Penny Universities», siden man fikk lytte til de lærdes ord for en penny i inngangspenger. I 1675 var det rundt 3000 kaffehus over hele England.

1670

Kaffedyrking starter i India.

1672

Paris fikk sitt første kaffehus. Året etter ble det første kaffehuset åpnet i Tyskland.

1675

Kaffe hadde blitt rene motebølgen og skyllet bokstavelig talt nordover. Rundt 1675 kom kaffen til Norge og Bergen. Den var dyr og lenge forbeholdt bare et sjikt av velstående borgere, oftest handelsmenn, embetsmenn og rikfolk i kyststrøkene, eller sjømenn i internasjonal skipsfart. Folk flest hadde ikke engang hørt om kaffe.

1714

Borgermesteren i Amsterdam overrakte en ung kaffeplante til kong Ludvig XIV av Frankrike. Den ble plantet i den kongelige botaniske hagen, og i 1723 skaffet en ung sjøoffiser, Gabriel de Clieu en frøplante herfra. Etter en strabasiøs reise med uvær og piratangrep, klarte han å frakte den trygt til Martinique i Det karibiske hav. Da frøplanten først ble plantet, trivdes den godt. Mer enn 18 millioner kaffetrær spred- de seg på øya Martinique i løpet av de neste 50 årene – og derfra videre til hele hele Karibia, Sør- og Mellom-Amerika.

1727

Etter en tur til nabolandet Fransk Guyana, plantet oberstløytnant Francisco de Mello Palheta det første treet i Brasil i 1727. I 1820 hadde kaffe blitt landets største eksportvare.

1773

Amerikanske kolonister gjør opprør mot en høy skatt på te pålagt av kong George III. Et engelsk skip bordes og telasten kastes på havet. Opprøret er kjent som The Boston Tea Party. Ikke bare ble dette forløpet til den amerikanske revolusjonen, men det endret også amerikanernes drikkevaner. For nå skulle de ha kaffe om morgenen, ikke te!

1819

Den første moderne perkolatoren ble oppfunnet i 1819 av den parisiske blikkenslageren Joseph-Henry Marie Laurens.

1819

Den tyske kjemikeren Friedlieb Ferdinand Runge isolerte ren koffein fra kaffebønner.

1820

Haiti produserte halvparten av verdens kaffe.

1848

Stortinget forbød fri fremstilling og salg av brennevin. Kaffeforbruket skjøt fart.

1850

Utover på bygdene ble det ikke drukket noe særlig kaffe før omkring 1840–1850, og mange steder tok det enda lengre tid før kaffen ble hverdagsdrikk. Det store gjennombruddet kom med fallende priser som følge av sterk vekst i kaffeproduksjonen. I tillegg ble importtollen redusert i 1839. I 1850 passerte kaffeforbruket 3,5 kg per person, mer enn det England bruker i dag.

Halvveis ut i 1800-tallet var kaffe blitt en nasjonal folkedrikk som ble importert til norske tollsteder i store mengder, drukket av embetsmenn og borgere så vel som bønder og fiskere, fra sør til lengst nord i Norge.

1852

Brasil hadde blitt verdens største kaffeprodusent

1857

Kafékulturen kommer til Norge. Gjestgiveriet London Skienk ble åpnet av engelskmannen Michael Stuart allerede i 1769, og var kanskje det første forsøket i Norge på å skape en kafé etter europeiske forbilder. Kafé Engebret ble etablert i 1857 og eksisterer den dag i dag. Julius Fritzner, baker og konditor, åpnet hotell i Karl Johans gate 31. Her innredet han også Grand Café, etablert i 1857, og nå fikk kultureliten et samlingspunkt. Christiania-bohemen hadde sine stambord, og fra 1891 kom Henrik Ibsen innom to ganger daglig. Etter hvert dukket en mengde enklere kafeer opp i hovedstaden, der det ble servert smørbrød og kaffe.

1864

Jabez Burns fra New York oppfant den første «selvtømmende» kaffebrenneren, en oppfinnelse som endret kaffeindustrien. Før Burns utviklet sin løsning, benyttet man gjerne en jerntrommel som ble festet i en ovn. For å tømme ut kaffen måtte man trekke sylinderen ut av ovnen og åpne dører på trommelveggene for å dumpe kaffen på gulvet eller i brett for å avkjøles. Metoden var både ineffektiv og farlig.

1870

Kaffetoll utgjorde nesten 15 prosent av den norske statens inntekter.

1871

John Arbuckle, eieren av en dagligvarekjede i USA, kjøpte Burns-brenneriet. På den tiden ble brent kaffe lagret i sekker eller beholdere og solgt i løsvekt, og kaffen ble fort forringet av å oppbevares slik. I 1871 oppfant Arbuckle en maskin som fylte, veide, forseglet og merket kaffe i papirposer. Arbuckle ble ver- dens største kaffeimportør og eide til og med de fleste handelsskipene i verden

1884

Den første espressomaskinen ble bygget og patentert av Angelo Moriondo i Torino i Italia. Ti år senere blir verdens første espressomaskin vist på verdensutstillingen i Paris.

1888

Det første kaffehuset åpnet i Tokyo i Japan.

1890

David Strang fra New Zealand oppfant og patenterte pulverkaffe. Den første vellykkede metoden for å lage et stabilt løselig kaffepulver ble oppfunnet av den japansk-amerikanske kjemikeren Satori Kato fra Chicago i 1901.

1901

Luigi Bezzera laget den første kommersielle espressomaskinen som brukte vann og damp under høyttrykk.

1903

Den tyske kjøpmannen Ludwig Roselius lyktes med å tilvirke koffeinfri kaffe i kommersiell sammenheng.

1908

Den tyske husmoren Melitta Bentz fikk patent på et filtreringssett med filterpapir. Hun hadde ikke bare nese for kaffe, men også forretninger, og i 1912 produserte Melitta egne papirfiltre. I dag selger Melitta egne kaffeblandinger, filterpapir og kaffemaskiner. Før papirfilteret var det mange som benyttet tøyposer for å filtrere kaffen.

1929

Presskannen ble patentert av den italienske designeren Attilio Calimani.

1933

Den første Moka-kannen ble. oppfunnet av Alfonso Bialetti i Torino i Italia. Dette designikonet finnes i de fleste italienske hjem og går ofte under navnet Bialetti-kanne.

1940–1945

Under andre verdenskrig opphørte kaffeimporten til Norge, og det ble innført rasjonering på det lille som fantes av kaffe. Kaffeerstatninger av brente erter, korn og sikori ble benyttet.

1948

Giovanni Achille Gaggia introduserte den første espressomaskinen som kunne lage crema på espressoen.

1952

Kaffe og sukker kom i fritt salg etter krigen, som noen av de siste varene.

1953

Nescafé ble lansert i Norge.

1954

Wigomat, patentert i Tyskland, var verdens første elektriske kaffetrakter. Den ble oppkalt etter oppfinneren Gottlob Widmann. Før dette ble kaffe brygget for hånd eller i en perkolator.

1959

Norges første kaffebar åpnet på Steen & Strøm i Oslo.

1960

Elektriske husholdningstraktere kom for fullt.

1962

Den internasjonale kaffeavtalen ble inngått etter vedtak i FN. Den Norske Komité for Kaffeopplysning, i dag Norsk Kaffeinformasjon, ble etablert. The International Coffee Organization (ICO) ble dannet under FNs paraply.

1970

Det norske kaffeforbruket per innbygger passerte ti kilo. Nordmenn er i verdenstoppen sammen med finner, svensker og dansker når det gjelder kaffekonsum.

1971

Starbucks åpnet sin første kaffebar i Pike Place Market i Seattle. Dette betegnes ofte som starten på den andre bølgen, hvor espressobaserte melkedrikker og smakstilsetninger endret kaffekulturen. Den første bølgen startet da kaffe ble forbruksvare på 1800-tallet.

1974

«Spesielle geografiske mikroklima produserer bønner med unike smaksprofiler». På denne enkle måten ble Specialty Coffee (spesialkaffe) introdusertav legendariske Erna Knutsen, «The Grand Old lady of Specialty Coffee», på 1970-tallet. Det startet med en artikkel i Tea & Coffee Trade Journal i 1974 og ble fulgt opp i en tale til delegatene på en konferanse i Frankrike i 1978.

1975

60 prosent av kaffetrærne i Brasil ble ødelagt av frost.

1976

Testing av kaffetraktere ble innført, og den første trakteren godkjent av Norsk Kaffeinformasjon.

Nespresso ble patentert, og grunnlaget for «single-serve coffee» var lagt. I 1986 ble systemet kommersialisert.

1982

The Specialty Coffee Association of America (SCAA) ble etablert som en en ideell bransjeorganisasjon for spesialkaffeindustrien.

1994

Rooster Coffee åpnet i Østbanehallen i Oslo, to uker før Kaffebrenneriet åpnet sitt første utsalg i Thereses gate.

2000

Robert Thoresen fra Oslo vant World Barista Championship, og ble den første baristamesteren i verden. Kaffens tredje bølge starter. Nå ble det fokus på opprinnelse, foredling, stedegne sorter og smaker. «Spesialkaffe» – Specialty Coffee – ble et begrep, og man hentet inspirasjon fra vinens verden. I 2000 var det under 10 kaffebrennerier i Norge.

2002

Trish Rothgeb introduserte begrepet «Third Wave Coffee» i en artikkel i Roasters Guild.

2004

Tim Wendelboe ble vår andre verdensmester i baristakunst og plasserte for alvor Norge på det internasjonale kaffekartet, med sin moderne og lyse brennestil og sitt tydelige fokus på kaffens opprinnelse og særpreg.

2008

Kafferust er en bladsykdom forårsaket av soppen Hemileia vastatrix. Kafferust herjet og ødela store deler av avlingene en rekke steder, inkludert i Colombia (2008–2011), Mellom-Amerika og Mexico (2012–2013) og Peru og Ecuador (2013).

2010

Kaffehuset Friele lanserte en ny serie med hele bønner, «Friele Barista». Snart lanserte Joh. Johannson «Jacobs Utvalgte» og «Coffee of the World». Norsk dagligvare hadde fått øynene opp for kvalitetsbevisste forbrukere.

2012

Starbucks åpnet sin første kaffebar i Norge, nærmere bestemt på Gardermoen.

2015

Odd-Steinar Tøllefsen vant World Brewers Cup, og Audun Sørbotten 2015 World Coffee Roasting Championship. VM i Göteborg var et godt år for det norske kaffemiljøet.

2017

Kolonihaven lanserte kaffeserie hos Rema 1000. Kaffen var brent av Kaffa, det første av de små «tredjebølgebrenneriene» som fikk innpass i norsk dagligvare. Norge hadde nå 40 brennerier med stort og smått, og interessen for lokalprodusert mat og lokalbrent kaffe gikk hånd i hånd.

Interessen for kaldbrygget kaffe tok helt av i USA. Veksten var på svimlende 370 prosent. Det startet egentlig tidlig på 2000-tallet, hos innovative kaffebarkjeder som Blue Bottle og Stumptown Coffee Roaster. De lanserte både «cold brew» og «nitro brew». Et tiår senere tok store kaffekjeder som Starbucks og Dunkin Donuts opp kaldbryggingen, noe som gjorde det mer tilgjengelig for allmennheten.

2021

Frost og tørke ødela store deler av avlingene i Brasil og sendte kaffeprisene i været.

2022

Norge og verden kommer til hektene etter to år med koronapandemi. Kaffekonsumet har holdt seg stabilt, men mye av konsumet har flyttet seg til hjemmene. Folk vender tilbake til arbeidsplassen og serveringsstedene fylles opp.