Det tredje stedet

Trådløse nettverk har gjort det mulig for mange enmannsforetak å bytte ut kontorplassen med kafébord. De nye "kafékontoristene" går fra kaffebar til kaffebar med laptop, mobiltelefon og - jobben.

– Hos meg jobber det massevis av folk som har kaffebaren som kontor. Jeg har flere faste kunder som har kontorpulten sin her. En skriver filmmanus, én er redaktør av et blad, noen skriver mastergrad i filosofi og én jobber med en doktorgrad, forteller kaféeier Karina Castberg på Tøyen i Oslo.
– Dessuten, legger hun til, skrev Magnus Marsdal deler av «Frp-koden» her og Bente ­Bakker skrev biografien om ­Asfshan Rafiq.
– Jeg vil anslå at «kafékontoristene» utgjør så mye som halvparten av kundene, sier hun. Den andre halvparten er småbarnsforeldre.
Karina tilbyr gratis trådløst nett, samt hele 24 stikkontakter.

 

Internasjonalt fenomen

nomader2-280x170
Foto: Thomas Haugersveen

«Carinas» på Tøyen er et norsk eksempel på et internasjonalt fenomen. I USA kalles kafékontoristene «coffee beduins» og fenomenet kalles «being spaces». Mer enn hver tredje sysselsatte i USA bruker 20 prosent eller mer av arbeidstiden sin utenfor kontoret, og har behov for «mobile kontorer». Kaffekjeden Starbucks og bokhandelen Border Bookstores er et ofte brukt eksempel på et slikt «tredje sted»;  ikke hjemme, ikke kontoret, men noe som minner om en stue og hvor man kan jobbe.
I Storbritannia er det allerede anslått å være 2,5 millioner slike «kaffenomader» og i 2008 åpnet den første «arbeidsklubben»; One Alfreds Place. Dette er en medlemsklubb sentralt i London hvor man har tilgang til trådløst nett, møterom, sofa­grupper for møter eller mingling og lunsjbar med alle rettigheter. De tilbyr til og med senger for de som har behov for noen minutter på øyet.

Fast kunde

nomader3-280x170
Foto: Thomas Haugersveen

Så avansert er ikke Carinas på Tøyen ennå, men hun tilbyr  sjokolade fra Coline og blåbærmuffins med kaffen.
Danske Christian Juel Jørgensen flyttet til Tøyen etter sin norske kjæreste. Han er redaktør for magasinet Traktor-Tech og er fast kunde hos ­Carinas.
– Hadde jeg ikke funnet et slikt sted, hadde jeg nok leid meg kontor. Jeg kommer hit to, tre ganger i uka med mindre jeg er på reportasjereise. Her kan man både få en god kaffe, en god prat og man kan jobbe, sier han.
Christian pleier å komme etter «rushtida», som er fra halv tolv til to.
– Når jeg ser Christian komme, setter jeg i gang med en dobbel latte med én gang, sier Karina.
Det slår aldri feil:
– At det ikke er det han skal ha, har jeg ikke opplevd ennå.

Foto: Thomas Haugersveen