Åpenhetsloven og kaffebransjen

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon.

Loven gjelder for større virksomheter som hører hjemme i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.

Med «større virksomheter» menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

  • salgsinntekt på 70 millioner kroner eller mer
  • en balansesum på mer enn 35 millioner kroner
  • gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Fram til 2022 var dette en del av bedriftenes samfunnsansvar, en frivillig innsats med selvpålagte etiske retningslinjer. Med denne loven ble arbeid for anstendige arbeidsvilkår og åpenhet lovpålagt.

De virksomhetene som omfattes av loven må nå skaffe seg oversikt over mulig risiko for menneskerettighetsbrudd i leverandørkjeden, formulere sine forpliktelser og gjøre en innsats for å fjerne risikoen. Dersom brudd avdekkes, skal bedriften gjøres sitt beste for å gjenopprette brudd som avdekkes.

Hvordan påvirker dette kaffebransjen?
Kaffebransjen har en kompleks, global verdikjede hvor produksjonen ofte stammer fra regioner med høy risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Korrupsjon forekommer i mange land.

Dette er velkjente utfordringer, ikke bare for kaffebransjen, men for alle som importerer råvarer. Fra Mellom Amerika importeres jordbruksprodukter som kaffe, mais, tobakk, sukkerroer og bananer. Korrupsjon er utbredt. Klima- og miljøutfordringene har forsterket utfordringene for mange kaffeprodusenter, det samme har flere år med vedvarende lave priser.. Organisert vold og fattigdom er utbredt.

Kaffebransjen må foreta aktsomhetsvurderinger
Kaffeselskaper må kartlegge og dokumentere forholdene hos kaffebønder i produsentland. Det krever tett samarbeid med lokale produsenter og kooperativer for å gjennomgå arbeidsforhold og menneskerettigheter. Det å identifisere og håndtere risiko blir en viktig oppgave.

Offentlig rapportering
Selskapene må lage en årlig redegjørelse som viser: hvilke risikoer som er identifisert, hvilke tiltak som er satt i gang for å håndtere dem og hvordan disse er fulgt opp. Flere større norske kaffeprodusenter har allerede publisert slike rapporter.

Krav til dokumentasjon og transparens
Forbrukere og journalister kan nå be om innsyn i hvor kaffen kommer fra, og hvilke rettigheter arbeiderne har. Dette legger press på bransjen for å være åpen og etterrettelig.

Utfordringer og muligheter
Det kan være vanskelig å få full oversikt over hele verdikjeden og det er ressurskrevende å gjøre grundige vurderinger i mange produsentland. Langvarig samarbeid og tillit med leverandører blir en nøkkelfaktor for alle som importerer grønn kaffe.

Flere norske kaffeprodusenter har gjennomført aktsomhetsvurderinger i kaffeproduserende land, med fokus på barnearbeid og lønn. Andre har valgt å handle direkte med produsenter og oppgir detaljer om hver enkelt kaffepartis opprinnelse.

Ved å ta utfordringene på alvor vil tilliten hos forbrukerne styrkes, og man får et konkurransefortrinn ved å vise samfunnsansvar. Samtidig vil det skape et press hos produsentene, slik at forholdene blir bedre for de som er involvert i kaffeproduksjon.

Med grunnleggende menneskerettigheter menes de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.
Med anstendige arbeidsforhold menes arbeid som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gir en lønn å leve av.
Med leverandørkjede menes enhver i kjeden av leverandører og underleverandører som leverer eller produserer varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer som inngår i en virksomhets levering av tjenester eller produksjon av varer fra råvarestadiet til ferdig produkt.
Med forretningspartner menes enhver som leverer varer eller tjenester direkte til virksomheten, men som ikke er en del av leverandørkjeden.