I Norge myldrer det av tiltak der kaffe gir arbeid og mestringsfølelse til dem som trenger det mest. Det kan være unge som knapt har vært ute av rommet sitt på lenge, straffedømte eller mennesker med rusproblemer. Det er ikke snakk om liksomarbeid – mange får så god opplæring og erfaring at de er klare for flere typer jobber etter å ha dykket ned i kaffens verden. Vi har snakket med et lite utvalg av dem som tilbyr slik arbeidstrening.

Røverkaffe med bønnesofa

Røverkaffe er et sosialt entreprenørskap i regi av «Nettverk etter soning» i Røde Kors. Etableringen startet for tre år siden, og i fjor høst åpnet en kafé i Fredrikstad for eksterne kunder.

– Det har tatt tid, siden vi jobber med mange ting samtidig. Røverkaffe er et ettervernstilbud for innsatte som skal tilbake til samfunnet. Deltakerne er blant annet folk i overgangsbolig og de som er idømt samfunnsstraff. Personer med lenkesoning kan velge å komme hit i stedet for å isolere seg hjemme. Kaffen brennes her på Røverkaffe, forteller Anita Meldalen, koordinator i «Nettverk etter soning».

Foruten kaffe, selger kafeen røverkjeks hver dag og Kanelboller på lørdager. Lokalet er utformet av brukerne, og har blant annet en sofa laget av kaffesekker. Ja, det er ekte kaffebønner i sekkene, bekrefter Anita. Annenhver onsdag kjører de ut kaffe til bedriftskunder på Østlandet. De har også nettbutikk.

– Brenneriet er kjernevirksomheten vår, mens kafeen er en hyggelig tilleggsaktivitet. Vi har planer om arrangementer på kvelder og lørdager med musikk og foredrag. Noe er åpent for alle og noe er bare for våre deltakere og frivillige. Det er en utfordring at mange i brukergruppa har sosial angst. Vi skal være et sted hvor alle føler seg vel, så vi jobber mye med miljøet og atmosfæren. Vi er i høyeste grad sosialarbeidere, og er så heldige at vi kan få være det i et kaffebrenneri.

En vennlig konkurrent

Fredrikstad har flere muligheter for deg som vil drikke kaffe med ekstra god samvittighet. Arbeidssamvirketiltak (ASVO) er et tilbud til yrkeshemmede med trygdeytelser, som ikke kan nyttiggjøre seg andre arbeidsmarkedstiltak. Det benyttes i hovedsak for personer med utviklingshemninger. Det finnes en rekke ASVO-bedrifter over hele landet, og en av dem er Fasvo i Fredrikstad. De tilbyr ulike typer arbeid, og i fjor overtok de den lokale merkevaren Øst Kaffekompani. I gamlebyen har de et eget produksjonslokale, vegg i vegg med en av deres egne kafeer, som også fungerer som bakeri.

– Arbeidstakerne våre veier og kverner kaffe, og er med på pakking, salg og levering. Vi har bedriftskunder, og vi selger kaffe blant annet på Fasvos kafeer Seiersten og Brohodet, forteller arbeidsleder i Fasvo Sofie Græsdal.

Øst Kaffekompani har store ambisjoner om å være Fredrikstads førstevalg innen kaffe. Men Sofie har ikke et vondt ord å si om konkurrenten Røverkaffe, og de henvender seg til to ulike grupper arbeidstakere.

– Vi gir arbeid til folk med utviklingsforstyrrelser. De har et varig behov for tilrettelagt arbeid, et såkalt VTA-vedtak gjennom Nav. Kaffen kan kjøpes i flere butikker, og bedriftskunder kan tegne abonnement. Fasvo leverer kaffe til mange ulike bedrifter i flere Østfold-byer, alt fra rørleggere til arkitekter og legekontor.

Får unge ut av rommet

Kaffeverkstedet Bønner jobber med etisk og ansvarlig kaffe av høy kvalitet. Kaffen markedsføres, pakkes og selges av Kirkens Bymisjon. I Ålesund har Bønner et kaffeverksted, i Bergen har de også en åpen butikk. Monica Longva, leder for marked i Kirkens Bymisjon Møre, forteller hvem de sysselsetter:

– Vi gir arbeidstrening til unge mennesker som står utenfor skole og/eller ordinært arbeid. Målgruppen er fra 18 til 29 år. I Bergen har vi også en flerkulturell målgruppe. Arbeidstreningstiltaket har en sosialfaglig målsetting om å være endringsfokusert basert på den enkeltes deltakers motivasjon. Vi tilbyr mange ulike arbeidsoppgaver, som for eksempel ordremottak, veiing, pakking, male kaffe, salg og markedsføring. Det gjør at alle kan oppleve mestring. Ikke alle er klare for å gå rett ut og selge, noen vil ha mindre kontakt med andre mennesker, sier hun.

Bønner har som mål at ungdommene skal kunne ta større del i samfunnet og finne tilbake til styrkene sine.

– Noen har kanskje ikke vært ute av rommet sitt på kjempelenge.

Her kan de få selvtillit og bli sett. Under koronaen har vi hatt begrenset med deltakere, men de aller fleste har gått ut i skole eller arbeid etter å ha vært hos oss. Den tette oppfølgingen vi gir, gjør at de kan blomstre.

Bønner har en nettbutikk med stort utvalg av kaffe, samt en sjokolade tilsatt espressobrent kaffe fra Brasil. De har også pop-up-salg på kjøpesentre og messer, og selger til næringslivet. I Bergen arrangerer Bønner baristakurs på rundt 20 timer og praksis ute i bedrift. De mange ulike arbeidsoppgavene gir god ballast for andre typer jobber.

Kaffebaren som ble tv-kjendis

=Kaffe (uttales Erlik Kaffe) er en av veldig mange kaffebarer i Oslo. Men den er den eneste hvor de fleste medarbeiderne har rusbakgrunn, eller lever et liv i aktiv rus. Stiftelsen Erlik, som også utgir gatemagasinet =Oslo, står bak. Kafeen gir bladselgerne en mulighet til å komme videre i arbeidslivet, men tar også inn folk som aldri har solgt bladet. I 2018 ble kaffen kjent landet rundt, da TV 2 sendte serien «Petter Uteligger – En ny sjanse», som fulgte baristaene fram mot åpningen. Daglig leder i =Kaffe, Katrin Larsen, forteller at serien ga dem god drahjelp i starten.

– Kafeen åpnet i juni 2017, og fikk mindre besøk enn vi skulle ønske. Da reklamen for tv-serien begynte å gå på TV 2 et halvt år senere, kom det flere kunder. Så tok det helt av da programmet startet. 2018 var ganske kaotisk, folk sto i kø utenfor. Vi trodde det bare var en bølge, og brukte ekstravakter fra andre kafeer for å slippe å måtte skuffe nye baristaer når pågangen avtok. Men kundene fortsatte å komme.

Det stilige lokalet i Akersgata 32 er blitt en institusjon i Oslo, som også selger bakervarer, salater og yoghurt. Det første året ga kaffebaren jobb til tolv baristaer, senere har det blitt flere. I 2019 åpnet en ny avdeling av =Kaffe på Lovisenberg, og i fjor fikk de innpass hos advokatfirmaet Thommessen, hvor de nå driver de Oslo-ansattes private kaffebar i kontorlokalet i Vika. Miljøarbeidere tilrettelegger arbeidsdagen og sørger for at baristaene har det bra.

– Nesten alle baristaene forteller at =Kaffe har virket veldig positivt inn på livssituasjonen og rusmestringen. De får struktur i hverdagen, og det er kjempeviktig for livskvaliteten å møte kunder og kollegaer. Noen har aldri hatt en jobb før, mens andre har vært lenge ute av arbeidslivet. De trenger å lære ting man tar for gitt på andre arbeidsplasser, som det å være en god kollega og møte tidsnok. I tillegg lærer de alt om daglig drift av en kafé, forteller Katrin.

Beviset på at kundene er fornøyde fikk kaffebaren rett før koronaen brøt ut i 2020, da Google kom innom med diplom. Ifølge kundeanmeldelser på Google Local Guides var =Kaffe Oslos best likte serveringssted.

– Vi får ofte høre at vi har veldig serviceinnstilte medarbeidere. Baristaene våre ser nok større verdi av å ha en jobb enn folk som alltid har hatt det. Det vises tydelig at de trives, og det gode arbeidsmiljøet smitter over på kundene. Vi har også veldig god kaffe, det skal man ikke undervurdere.

Koronapandemien ble en nedtur for kafeen, som de er preget av den dag i dag. Flere potensielle kunder har fortsatt hjemmekontor, og Oslo sentrum er fremdeles ikke helt som før. Til gjengjeld fikk nettbutikken et kjempeløft i 2020, noe som bidro til å holde motet oppe hos baristaene. 

=Kaffe eies av Stiftelsen Erlik, hvor skribenten er fast ansatt.

Mestringsfølelse i Oslo fengsel

Fengsler har ikke alltid tilbudt arbeid som er like relevant for livet etter soning. Det ville Nav gjøre noe med, og i 2014 sørget de for at Oslo fengsel fikk baristakurs. Nav kjøper inn kurs fra kaffebarleverandøren Espresso Mobile, som står for undervisningen bak murene. Kurset går vanligvis fire ganger i året, og varer i en uke med fulle dager.

– Oslo fengsel ønsker nok at vi skulle hatt kurset veldig ofte, for de ansatte er svært fornøyde med all kaffen de får den uka det pågår, forteller Wenche Engan, seniorrådgiver i Nav Arbeid og Helse Oslo.

Kursleverandøren kommer inn med alt utstyr og råvarer. Dette rigges opp i felleslokaler, og den første dagen sender Wenche en e-post til alle ansatte i fengselet.

– Jeg skriver at de må besøke kurset og få seg en gratis kopp kaffe, siden gutta trenger mengdetrening. Slik lærer de kundeservice og logistikk og får kjent litt på stress. Når kundene er ansatte i fengselet, skaper det også gode relasjoner, og fengselsledere er ofte innom. Innsatte og ansatte sitter og prater som på en kafé og ser hverandre i et annet lys. Innsatte som ikke deltar på kurset kan også komme og få seg en god kopp kaffe.

Kravet for å få delta på baristakurset er gyldig oppholdsog arbeidstillatelse i Norge, siden det er et arbeidsmarkedsopplæringkurs. Det skilles ikke på hva de innsatte er dømt for, men Wenche intervjuer alle interesserte på forhånd.

– Det er fengselet som klarerer innsatte for deltakelse til slutt. Det kan være noe jeg ikke skal vite, for eksempel om hvem som kan delta på samme kurs. Kurset er veldig populært, og mange av gutta sier: «Jøss, kan Nav gjøre dette?» Det er jo sjelden Nav får så mye positiv omtale.

Etter kurset får deltakerne mulighet til å jobbe litt i fengselets egen kafé, Bayern Barista. Wenche hører om innsatte som går videre til en jobb i kaffebar når de kommer ut.

– Det er viktig å vite at du mestrer noe når du kommer ut av fengsel. Selv om du ikke vil jobbe som barista resten av livet, kan det være en god start.

Fra utenforskap til fagbrev

I Steinkjer ble Café Hjerterknekten startet som et toårig prøveprosjekt i 2014. Stiftelsen Crux, som eier kafeen, ønsket å fortsette. De jobber blant annet opp mot rus og psykiatri, og het tidligere Kirkens Sosialtjeneste. Hjerterknekten fanger opp personer som havner utenfor arbeidsliv eller dropper ut av skolen. Foruten arbeidstrening tilbyr kafeeen verdifull, formell kompetanse.

– Vi er en godkjent lærlingbedrift i salgsfaget. Noen fanger vi opp fra Steinkjer videregående skole, ellers er det folk som har vært hos oss i tiltak som vi kobler på skolen så de blir lærlinger, forteller daglig leder ved Hjerterknekten, Elin Teistklub.

I starten hadde de en aldersgrense på 30 år, men den ble utvidet. I dag er den eldste lærlingen 50 år. Elin er den eneste medarbeideren som ikke er i arbeidstrening, og det legges opp til at de andre skal bli selvgående.

– De lærer arbeidslivets skikk og bruk. De får trening i alt av daglig arbeid, som baristamaskin, kasse, renhold, og så baker vi alt vi selger selv. Det å møte folk kan være en utfordring for noen, men det har faktisk blitt et mindre problem med årene.

Elin har full kontroll på hva som skjer med medarbeiderne etterpå. Dessverre blir noen kasteballer i systemet.

– Vi har en del som fungerer med tilrettelagt arbeid, og så er det vanskelig å få dem videre. Noen havner på uføretrygd. Men vi har fått gjennom seks lærlinger og fire lærlingkandidater.

En av dem som har fått fagbrev i salg og service, er Kine Langeng. På nettsiden til Stiftelsen Crux forteller hun at veien videre blir høgskole, både fordi korona har gitt et trangt arbeidsmarked og fordi hun er motivert for å ta høyere utdanning. Elin forteller hvordan pandemien har påvirket kafeen.

– Vi merker at det er vanskeligere å få tak i folk etter korona. Våren 2020 stanset Nav alle tiltak, og vi holdt stengt i to måneder.

Steinkjer sentrum har flere kafeer, men Hjerterknekten er den eneste som tilbyr arbeidstrening for dem som faller utenfor. Det vet gjestene å sette pris på.

– Det er mye folk innom. Blant stamkundene våre er det mange eldre med rullator.

I tillegg til Nav samarbeider kafeen med Crux Jarlegården oppfølgingssenter, som gir tilpasset oppfølging av folk som sliter med rus eller kriminalitet. Hjerterknekten tar inn dem som er rehabilitert etter å ha hatt rusproblemer, ikke folk i aktiv rus. I løpet av åtte års drift har kafeen totalt gitt arbeidstrening til 70 personer.