Madelynn i havgapet

Marvin og Belinda brenner kaffebønner fra Brasil og Guatemala. Et lite kaffebrenneri har gjort stor suksess i en kystby langt ute ved havet.

Foto: Siv Elin Nærø

Sjøfuglene har vært på fugleøya Runde. Fra storhavet stuper de ned mot vannoverflaten og seiler inn over havneinnløpet i den lille kystbyen Fosnavåg i Herøy kommune på Sunnmøre, kjent for offshore og fiske. Forbi en fiskeskøyte, noen værbitte båthus og en stor ringnotsnurpe som skal ut på nye oppdrag i Nordsjøen.

I havnen står et funkisbygg, og i første etasje ligger espressobaren, kaffebrenneriet og kafeen Madelynn Coffee.

En godt gjemt perle bak det nye hotellet med konsertsal i Fosnavåg, som åpner i oktober. Eiere av kafeen er Belinda (54) og Marvin Strand (46). Det norsk-amerikanske ekteparet drifter serveringsstedet etter valgspråket: «Without the love, its just coffee».

–Jeg liker ikke steder der kundene får beskjed om at «Vi stenger om fem minutter». Service er utrolig viktig. Her åpner vi klokken elleve om formiddagen, men kommer det en kunde klokken ti for å sitte i ro med en kopp kaffe, får han det. Døren vår er åpen, sier Belinda.

I en tid da kaffen stort sett ble traktet, stod på kannen hele dagen og bare ble inntatt hjemme eller i kirken etter søndagsgudstjenesten, åpnet Madelynn Coffee sine dører i 1999. Her var det espresso, cappuccino og kaffe latte. En av de første kaffebarene på Sunnmøre.

– Det er klart, det var noen skeptikere der ute. Belinda har nettopp satt en brøddeig på kjøkkenet. Nå tørker hun fingrene på det hvite forkleet, før hun setter seg i sofaen i kafélokalet. På bordet står kopper med rykende varm kaffe. Marvin smiler:

– I begynnelsen var det nok noen som satte kirkekaffen i halsen. Jeg husker det kom inn en eldre dame den første uken etter at vi hadde åpnet, og sa: «Dokke måkkje tru at dokke kan klare dokke her. Folk går ikkje på kafé her».

Fem tonn kaffe årlig

På en hylle står poser med ulike typer «Madelynn Coffee» som er til salgs. I glassdisken er det fat med hjemmelagede kaker. Og så er det sandwichene; Belinda røyker kjøttet og steker kalkunen. I kjøleskapene står flasker med økologiske juicer, over 50 sorter øl og et godt utvalg av vin.

– Om sommeren er det en del turister. Ellers er det mye faste kunder, sier Belinda. Ved kafébordene sitter småpratende småbarnsmødre med cappuccino og sjokoladekake. En mann spiser sandwich-klassikeren Texas turkey. Et par kvinner studerer menyen, som endrer seg etter sesong.

I kjelleren, ved kaffebrenneren, ligger et nytt parti råkaffe og venter på å bli brent. Striesekker med Del Obispo fra Colombia, i tillegg til Clouds of August fra Blackburn estate og Ngorongoro Blue fra Tanzania. Kaffen blir solgt ved flere utsalg, blant annet ved Morten Schakenda’s Bakeriet i Lom. Fem tonn i året. Omtrent 500 000 kopper.

Ingen kafébakgrunn

Madelynn er en suksess. Noen formell bakgrunn fra kafédrift hadde paret likevel ikke.

-Men jeg har vært frilanssanger i New York, og det betyr at jeg blant annet har vært kokk og servitør, sier Belinda som er utdannet i klassisk sang ved det anerkjente University of North Texas. I 1989 flyttet hun til Manhattan.

-Jeg hadde flere store roller, blant annet på Houston Grand Opera, New Orleans Opera, The Dallas Opera og ved flere kompanier i New York. På kaféveggen henger et fotografi av Belinda da hun sang Rosalinde i ”Flaggermusen”, ved Opera Nordfjord for femten år siden. Da hadde hun ikke vært lenge i Norge, og nettopp født det første av parets to barn.

Marvin er opprinnelig fra bygda Gjerdsvika, som ligger tjuefem minutters kjøretur fra Fosnavåg. Han var styrmann i utenriksfart.  I 1994 hadde han behov for noen dager fri fra tankbåten, og bestemte seg for å sjekke inn på cruiseskipet MS Vistafjord. Kveldsunderholdningen bestod av klassisk musikk, og Belinda sang arier. Da cruiseskipet seilte inn til Istanbul, inviterte han henne på bytur. Da var det gjort.

I bokhyllene står velbrukte, amerikanske kokebøker: Julie Rosso & Sheila Lukins: «The Silver Palate Cookbook» og «New York Times Cook book». Og to hvordan-bli-rik-bøker av den amerikanske mangemillionæren Donald Trump, som oppførte flere skyskrapere på Manhattan.

– Trump-bøkene var en gave fra min amerikanske søster. Jeg har lest dem og de var  interessante. Men mannen startet jo opp med to millioner dollar – da er det ikke så vanskelig! Marvin og jeg har klart oss bra, men å bli rike har ikke vært drivkraften vår.

– Men hvorfor ville dere satse på kaffe?
– I 1998 hadde vi fått datteren vår Claire, og jeg var lei av å være på sjøen. På den tiden bodde vi i Gjerdsvika. Min plan hadde hele tiden vært å være operasanger. Men så havnet jeg her, og noe måtte vi finne på. «Jeg er jo glad i å lage mat», sa jeg til Marvin.
Hun begynte å bake brød, og de åpnet bakeri. Men etterspørselen etter mat var stor, og den delen av bedriften vokste.

– Men hvorfor satse på kaffe også, Marvin?
– Jeg var jo ikke glad i kaffe en gang. Hadde ikke peiling og var ikke interessert. Men kaffeinteressen i Oslo var ny, og tiden var gunstig for oss å sette i gang. Jeg er av den enten-eller-typen, og hvis jeg bestemmer meg for noe, satser jeg skikkelig. Så jeg begynte å lese meg opp på kaffe. Jeg dro til Oslo og kjøpte en espressomaskin og kaffe. Den gang var kaffen mørk brent, oljete og tilsatt smak som for eksempel karamell. Jeg lærte ting underveis, og var også på flere kurs i Oslo. Etter hvert ble jeg litt nerd. Men det er klart: Vi hadde ikke overlevd i dag med den lille kunnskapen vi hadde da.

Baristahåndbok på nett

De gjorde så godt de kunne de første årene. På internett fant han en nettside med en baristahåndbok, som han bestilte.

– Den leste jeg to ganger. Så la jeg om hele systemet i løpet av en helg. Nå fikk jeg mer fokus på renhold, temperatur og viktigheten av å ha ferskere kaffe – vi gikk fra fire måneder gammel kaffe til to uker gammel kaffe.

På kaffebrenneriet Den Gyldne Bønne i Bærum fant jeg ferskvarekaffe med bedre kvalitet. Der var det mer fokus på opprinnelsessted, til og med bondens navn var med. De var blant de første i landet med lys brent espresso.

I 2007 kjøpte de sin første lille  kaffebrenner. I 2009 fikk de en større. I dag selger de fire rene kaffer, i tillegg til  Madelynn Coffees to egne blandinger: En Madelynn blend, og en espressoblanding.

– I Madelynn blend legger jeg vekt på at den skal passe for de fleste. Bønnene er fra Brasil, Guatemala og Etiopia. Smaken har en mørk bass med mellomtone av karamell og nøtter, og en lys frukt.

– Og hvordan vil du beskrive espressoen?
– Den er omgjengelig. I de siste årene har vi en tendens til å ha frukt i smaken. Og vi har fokus på bønner fra for eksempel Kenya og Tanzania.

Han trekker på skuldrene.
– Trenden nå er at den svarte kaffen vinner terreng over den mer melkebaserte kaffen. Men det er generelt mye snobberi i kaffebransjen. Storbysnobberi. Det er det samme med vin. Og mer og mer når det gjelder øl. Kall gjerne det å lage god kaffe en kunst – men det er ingen heksekunst. Her er vi litt mer laid back. Vi har vår nisje, og folk et fornøyd. Selvfølgelig kan vi alltid lære mer.
Men det er tross alt bare kaffe.