Etter kaffebarenes inntog fra midten av 90-tallet har vi sett en eventyrlig vekst. Nye kjeder har gjort sitt inntog uten at markedet ser ut til å knele. På rekordtid har Espresso House etablert nærmere 25 kaffebarer, Waynes Coffee det samme og Starbucks har nå 16. Kaffebrenneriet holder stadig vekk koken og har nettopp åpnet sin butikk nummer 35 i Vikaterrassen i Oslo.

I 2002, hvor kaffe- og tebarer for første gang ble talt som egen undergruppe av Statistisk Sentralbyrå, var det registrert 43 virksomheter med en omsetning på 84,9 millioner.

Den siste offisielle statistikken er fra 2014 og nå er tallet 197 kaffebarer med en omsetning på 675,8 millioner. Og det fortsetter å stige.

Mangelfull statistikk

Statistisk Sentralbyrå har en næringskode «56.309 Drift av barer ellers» som stort sett omfatter kaffe-
og tebarer. 1. april 2016 var det 215 oppføringer under denne næringskoden. Etter å ha saumfart listene fant vi ut at mellom 30 og 40 prosent av oppføringene ikke kunne betegnes som kaffebarer i drift. Vi fant smoothie- og isbarer og en kakaobar. Her var puber og andre serveringssteder. Det ble også klart at mange kaffebarer var registrert under «Restauranter og kafeer». Ikke minst var det en rekke enkeltpersonforetak som ikke var i virksomhet.

Vi hadde altså fått en pekepinn, men ville gjerne sjekke ut nærmere. Vi tok derfor fram kartet og startet på toppen. Ved hjelp av Gule sider, Google, Facebook og litt til begynte vi registreringen. Og nå foreligger den første uoffisielle og uautoriserte fortegnelse over kaffebarer i Norge.

Vi kom til 275 kaffebarer. Høyst uoffisiell ettersom vi ikke har hatt tid til å kvalitetssikre alle. Og vel vitende om at noen mangler og andre muligens ikke burde vært med. Men det er en start, og vi håper på tilbakemeldinger fra publikum dersom det er en kaffebar på ditt sted som ikke er nevnt.

Hva er en kaffebar?

Vi definerer en kaffebar som et serveringssted hvor kaffe er hovedproduktet. Videre at det tilbys ferskbrygget kaffe av forskjellige typer. Dette er det mange kafeer og konditorier som gjør, men der hvor mat eller bakervarer er hovedproduktet vil de ikke bli definert som en kaffebar.

Vi har ikke tatt stilling til eller sjekket om kaffebarene tilbyr espressobaserte drikker. Allikevel vil nok mange mene at det går en grense her, og at det ikke holder å kun servere filterbrygg. Det er også vårt bestemte inntrykk av at en espressomaskin finnes der hvor man velger å profilere seg som en kaffebar.

I kaffebaren er kaffe hoveproduktet. Ikke kaker. 
I konditoriet er bakervarene hovedproduktet selv om de kan ha utmerket kaffe.

 Utfordringer

Kaffebarer er et urbant fenomen, men det finnes kaffebarer også på mindre steder. Utfordringen på småsteder er at det er tøft å leve av kaffe alene. Flere tilbud må bygges inn i konseptet for å få det til å gå rundt. Men vi har valgt å ikke være for puritanske – har man vilje til å satse på kaffe og tør å kalle seg en kaffebar så får vi leve med at det mange steder blir et litt for tynt inntektsgrunnlag.

Kaffebarenes betydning

Kaffebarene har betydd enormt mye for kaffens utvikling – ikke bare i Norge. Vi har fått baristaer som perfeksjonerer seg innen tilberedning. Vi har fått et større marked for små brennerier, og kundene – kaffedrikkerne – har fått enkel tilgang til kaffe av høy kvalitet.
 At interessen for kaffe har blitt så stor som den er skal kaffebarene ha sin del av æren for.
Historisk har kaffehusene hatt en viktig sosial og samfunnsmessig betydning. Det er ikke tvil om at kaffebarene har bidratt i den urbane byutvikling, som en uformell og sosial møteplass både for kaffedrikkere og andre.

Statistisk sentralbyrå  «56.309 Drift av barer ellers»

Kilde SSB