Foto: Anne Lise Nordheim

Det er omtrent som å komme hjem til oldemor. Deler av interiøret er fra en tid da selv filterkaffe var et fremmedord. I et hjørne står et telefonbord i teak. Og på et av respatex-bordene står det en helt annen kaffe enn den oldemor serverte.

Hvorfor ser byens mest fremoverlente kaffebar bakover, rent visuelt?

–Vi ønsket å skape et nedpå sted, der folk kan nyte fantastisk kaffe i uhøytideligeomgivelser. For rent bortsett fra kaffen, tar vi oss selv ikke så høytidelig, sier Thomas Jørgensen.

–Det ser litt ut som det gjør hjemme hos oss, føyer Hanne Jørgensen til. For å få det like trivelig på jobb som hjemme, fant hyller og annet nostalgisk interiør veien til Coffeeberry.

–Til å begynne med flyttet vi ting hjemmefra. Vi elsker den gamle stilen, at det er litt Fretex, litt sirkus, som gir oss farger på den ellers så grå Ruten (Sandnes rutebilstasjon, red. anmerk.). For vi ville ikke bli ”stilige”, men skape et varmt og hyggelig sted, slik at folk føler seg hjemmeog senker skuldrene, sier hun.

Det er ekteparet Jørgensen som står bak Coffeeberry, som åpnet dørene i Sandnes i 2012. Fire år senere fikk også kaffekresne siddiser kortere vei til kaffen, som enkelte av dem tidligere hadde tatt turen helt til Sandnes for å smake. Hos Coffeeberrys forløper, Benk – kaffebaren det gikk gjetord om blant kaffekjennere
i Sør-Rogaland.

Fra Køben til Ruten

Veien til sørvestlandske kaffehjerter startet ikke på Benk, men i Danmark. Mens Thomas studerte der for å bli fysioterapeut, var Hanne barista hos Estate kaffebar i København. Allerede da hadde lidenskapen for kaffe ”satt seg” i dem. Først i Hanne, så i Thomas. Og det skulle vise seg at hverken Danmark eller fysioterapi var et blivende sted. Turen gikk tilbake til Oslo. Hanne fortsatte som barista, hos Kaffefuglen. Og Thomas, som nå var ferdigutdannet, jobbet som fysioterapeut. Enn så lenge. For innimellom fysioterapien tok Thomas enkelte barista-vakter for Hanne. Det endte med at han sa opp jobben som fysioterapeut for å bli daglig leder på kaffebaren Stochfleths i Lillegrensen. Og ikke lenge etterpå vanket det en norgesmestertittel i cupping, før turen gikk videre til Sandnes i Rogaland.

Hvorfor velger egentlig en fysioterapeut å bytte ut ømme muskler med veltrente ganer?

–Etter endt fysioterapiutdannelse opplevde jeg ofte et sprik mellom min kunnskap og klientenes forventninger til hva jeg kunne utrette. Etter hvert som kaffen gikk fra å være en artig bijobb til å bli en lidenskap, så jeg det var motsatt; at min kunnskap om kaffe, og det å lage den, overgikk kundenes forventning. Og det var utrolig tilfredsstillende, medgir han.

For å få kaffe slik du vil – hva er det viktigste?

–Jeg vil at kaffen skal bli slik du vil. Jeg vil åpne opp for flere valg og stiller derfor flere spørsmål for å finne ut hva som er god kaffe for deg. I den prosessen er det å minimere variablene, ut ifra bryggemetode, helt avgjørende. Jeg er derfor ekstremt nøye med temperatur og vekt, helt ned til tiendels gram. På den måten kan jeg gjenskape suksessen neste gang, uten at det er flaks. Og holder jeg meg til disse variablene, og kaffen likevel smaker litt annerledes, kan det være at akkurat den siste brenningen av samme kaffe er litt annerledes, kanskje en defekt bønne eller andre lokale faktorer. For eksempel at det er på tide å rense maskinen eller skifte vannfilteret. Presisjonen i bryggemetoden blir sånn sett en elimineringsmetode, oppsummerer Thomas Jørgensen.

Det handler om å gjøre de rette valgene. Ikke bare ved kaffemaskinen, eller når man skal kjøpe inn kaffe. På Coffeeberry handler det vel så mye om hvem skal lage den.

Hva skal til for å bli en Coffeeberry-barista?

–Et naturlig smil er fint. Men først og fremst må du være glad i folk. Det er noe ”du bare har”, som du ikke kan lære deg, i motsetning til det å lage god kaffe. Og det er først når du kan lage en skikkelig god kaffe, samtidig som du slår av en prat med kunden, at det blir kaffekunst av det. For mange gode samtaler har startet over en kopp kaffe. Og hos oss, allerede ved disken, hvis det faller seg slik, smiler Hanne Jørgensen.

Man må med andre ord holde tungen beint i munnen om man skal kunne slarve litt med kundene – uten å slarve med kaffen, selvfølgelig.

Aldri helt ferie

Det ”koker” på Coffeeberry. Det er lunsjtid. Folk er kaffetørste og sultne. Bestillingene står i kø. Likevel, mellom doble cortado to go og munter passiar med kundene, får vi skvist inn noen spørsmål til Hanne – mens forseggjorte kaffekopperlages og serveres med største selvfølge. Med en amatørs briller, ser det irriterende lett ut.

Men mellom håndbrygg og latte med soyamelk, hva slags kaffe foretrekker hun selv?

–Selv om kaffe fra Kenya er friskere, mer fruktig og leskende, liker jeg faktisk veldig godt den noe mørkere sjokolade- og kirsebæraktige smaken man får i colombiansk kaffe. Den står godt til kaker eller dessert. Eller til scones med smør, valnøtter og solbærsyltetøy, smetterHanne Jørgensen inn om Coffeeberry-
favoritten, med en selgers glød i blikket.

For Thomas og Hanne Jørgensen har Coffeeberry naturlig nok blitt en livsstil. Men de tar seg likevel en ferie innimellom. Det vil si: Ikke helt.

–Vi planlegger ferier nøye, slik at vi kan besøke best mulig kaffebarer langs ruten. På den måten gjør vi research og blir inspirert, forteller Thomas Jørgensen. Inspirasjonen de tar med seg hjem, smitter tydeligvis. Kanskje via kaffen? Undertegnede har i hvert fall overhørt låtskrivingsprosesser på Coffeeberry, har sett forfattere på faste plasser, og at jobbintervjuer og kommunale møter flyttes hit. Midt i mylderet mellom studenter, barnevogner og nysgjerrige, tilårskomne nybegynnere. Og ikke minst: Kaffeelskere.