The Institute for Scientific Information on Coffee (ISIC) er en non-profit organisasjon som ble grunnlagt i 1990. ISIC er viet studier og formidling av vitenskap relatert til kaffe og helse.

Informasjonen er ment for helsepersonell og nedenfor finner vi et kort sammendrag med link til mer informasjon på http://www.coffeeandhealth.org

Vi henviser til hovedartikkelen på Coffee & Health i forhold til referanser i artiklene.

Innhold

BENHELSE
KREFT
HJERTEHELSE
KAFFE OG SANSENE
KAFFESAMMENSETNING OG NÆRINGSINFORMASJON
VÆSKEBALANSE
MAGE-TARM-FUNKSJON
LEVERFUNKSJON
MENTAL YTELSE
NEVRODEGENERATIVE SYKDOMMER
GRAVIDITET
SPORTSPRESTASJONER
TYPE 2-DIABETES

Benhelse

Benhelse, og spesielt benmineraltetthet, kan påvirkes av en rekke faktorer, blant annet kjønn, kosthold, fysisk aktivitet og eksponering for sollys^1,2

En rekke metaanalyser har ikke antydet noen vesentlig sammenheng mellom koffeininntak og benmineraltetthet, selv om resultatene av undersøkelsene varierer noe^3-7 For eksempel ble det påvist potensielt negative innvirkninger på benmineraltetthet i befolkningsgrupper med lavt inntak av kalsium. Noen undersøkelser har også antydet en sammenheng mellom kaffeforbruk og risiko for hoftebrudd, spesielt hos eldre kvinner^4,5,7,9

Én undersøkelse har vurdert hvorvidt kaffe kan påvirke benmineraltettheten og antydet at det kan hindre opptak av næringsstoffer som kalsium og D-vitamin, som er avgjørende for benhelse. Uansett konkluderte den samme undersøkelsen med at selv om koffeininntak var forbundet med en liten reduksjon i bentetthet, innebar det ikke økt risiko for brudd¹⁰. Det er et klart behov for mer forskning for å trekke ytterligere konklusjoner.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) sin gjennomgang av koffeinsikkerhet, konkluderte med at et inntak på opptil 400 mg per dag fra alle kilder er trygt for de fleste voksne, med unntak av gravide kvinner, som anbefales å drikke mindre enn 200 mg per dag¹³. En kopp kaffe inneholder ca. 75 mg koffein.

Samlet sett er det ikke tilstrekkelig forskning til å trekke en tydelig konklusjon om koffeinets rolle i benhelse, og ytterligere forskning er nødvendig.

Innholdet ble sist redigert i mai 2018. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Kreft

I 2016 gjennomgikk International Agency for Research on Cancer (IARC) all tilgjengelig forskning om kaffe og kreft, herunder forskning som var publisert etter den opprinnelige gjennomgangen i 1991. De fant ingen klar sammenheng mellom inntak av kaffe og kreft, og i noen tilfeller fant de dokumentasjon på at kaffedrikking er forbundet med en redusert forekomst av visse krefttyper¹. IARC klassifiserte derfor kaffe i gruppe 3 for stoffer som «ikke kan klassifiseres som kreftfremkallende for mennesker».

IARC konkluderte spesifikt med at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at det er forbindelse mellom kaffeforbruk og kreft i blæren, munnhulen, svelget, lungene, strupehodet, eggstokkene, magen, spiserøret, nyrene eller tykktarmen, eller med barneleukemi. ¹. Data antyder at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeforbruk og økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen, brystene eller prostata¹. Forskning antyder også at kaffedrikking er forbundet med redusert forekomst av kreft i leveren og livmorslimhinnen⁵.

Vitenskapelig forskning tyder alt i alt på at moderat kaffedrikking ikke er forbundet med økt risiko for å utvikle kreft, og det kan være forbundet med redusert risiko for visse krefttyper. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet sin gjennomgang av koffeinsikkerhet².

Innholdet ble sist redigert i november 2017. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Hjertehelse

Hjerte- og karsykdommer (cardiovascular disease, CVD) er en samlebetegnelse for tilstander som påvirker hjertet og blodomløpet, herunder koronar hjertesykdom, hjerteinfarkt og slag. Alle disse tilstandene kan påvirkes av ulike risikofaktorer, blant annet blodtrykk, kolesterol, dilatasjon av blodårer og homocystein-nivåer.

Forskning på kaffeforbruk og CVD tyder på at et moderat inntak av kaffe, ca. 3–5 kopper per dag, kan redusere dødeligheten av CVD^1-12. Et moderat kaffeforbruk kan defineres som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet sin gjennomgang av koffeinsikkerhet¹³.

Spesielt når det gjelder koronar hjertesykdom, antyder mange undersøkelser en preventiv effekt ved moderat inntak (3–5 kopper per dag), hvor forbindelsen ligner en U-formet kurve^7,14-15. Forskning på sammenhengen mellom kaffeforbruk og slag tyder på at et moderat inntak har sammenheng med redusert risiko for slag, spesielt hos kvinner^16-24.

Forskning på effekten av kaffeforbruk på atrieflimmer tyder på at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeforbruk og risiko for atrieflimmer, og et moderat kaffeforbruk kan forbindes med lavere risiko^25-32. Sammenhengen mellom kaffeforbruk og blodtrykk er uklar, og undersøkelser rapporterer motstridende resultater. Virkningen ser ut til å være relativt liten, og ikke utelukkende avhengig av koffein^33-42.

Når det gjelder kolesterolnivå, er tilberedningsmetoden den viktigste faktoren å ta hensyn til. Forsøk med filterkaffe viste så og si ingen effekt på serumkolesterol, mens inntak av ufiltrert kaffe kan øke nivåene av serumkolesterol ^43-47. Virkningen på kolesterolnivåene er imidlertid forbigående⁴³.

Flyt-mediert dilatasjon av brakialarterien er et mål på endoteldysfunksjon, og brukes til å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Et lite antall studier har vist en kortsiktig effekt av kaffeinntak på redusert gjennomstrømming^48-50. I tillegg er det forskning som tyder på at et høyt kaffeinntak øker homocystein i blodet^51-61. Ytterligere undersøkelser er nødvendig før man kan trekke konklusjoner.

Mye av forskningen på kaffeforbruk og hjerte- og karsykdommer har tatt for seg virkningen på friske deltakere, mens ytterligere arbeider har tatt for seg virkningen på pasienter med spesifikke sykdommer. Slik forskning gir verdifull informasjon om kaffedrikking i tilfeller av dårlig helse, og kan bidra til å forklare noen av variasjonene i resultatene fra epidemiologiske undersøkelser ^62-68.

Mekanismene bak sammenhengene mellom kaffeforbruk og redusert risiko for slag, samt potensielle sammenhenger med risiko for koronar hjertesykdom, må undersøkes nærmere. Det er usannsynlig at koffein alene har ansvaret for de observerte virkningene^17-56.

Innholdet ble sist redigert i januar 2019. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Kaffe og sansene

• Aroma defineres som en duft, mens smak er den sansen som oppleves med tungen og beskriver følelsen av salt, søtt, surt og bittert. Smaksopplevelsen er en kombinasjon av både aroma og smak ¹.
• Et stort antall flyktige komponenter forbindes med smaksopplevelsen i kaffe, en mindre andel av disse er ansvarlige for kaffens aroma ^5-8.
• Eksperter definerer og beskriver kaffens aroma og smak, og genererer profiler som varierer i henhold til typen kaffebønne, geografisk sted, nivå av brenning og tilberedningsmetode ^10,11.
• Kaffedrikking gir en multisensorisk opplevelse som kan påvirkes ikke bare av kaffetypen, tilberedningsmetoden og eventuelle tilsetninger som melk, sukker og fløte, men også av miljøet, inkludert det man drikker av ^14-19.

Les mer på coffeeandhealth.org

Kaffesammensetning og næringsinformasjon

Koffein er en kompleks forbindelse og sannsynligvis en av de mest undersøkte komponentene i kostholdet.

Generelt har et moderat forbruk av kaffe, tilsvarende 3–5 kopper per dag, vært forbundet med en rekke ønskelige fysiologiske effekter i vitenskapelig litteratur, og kan passe inn i et sunt, balansert kosthold og en aktiv livsstil ¹.

Dette emnet gir de viktigste faktaene om kaffens sammensetning, som kommer fra de naturlige komponentene i kaffebønnene, og virkningene av brenne- og bryggemetodene på det endelige resultatet.

Les mer på coffeeandhealth.org

Væskebalanse

Studiet av kaffens, og spesielt koffeinets, virkning på væskebalansen kan deles opp i to atskilte områder: koffeininntak hos den generelle befolkningen og koffeininntak spesifikt under trening.

Svart kaffe inneholder 98,5 % vann ¹⁵. Forskning tyder på at moderat kaffedrikking bidrar til væskeinntaket og fører ikke til dehydrering eller tap av kroppsvæske ^3-8. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) sin gjennomgang av koffeinsikkerhet¹⁴

Væske i kroppen er viktig: EFSA har konkludert med at årsaks- og virkningsforholdet mellom inntak av vann og opprettholdelse av normal fysisk og kognitiv funksjon, er fastslått ¹⁶. Selv om det er en viss indikasjon på en kortvarig vanndrivende effekt av koffeininntak, motvirker ikke dette effekten av væskeinntaket fra kaffedrikkingen ⁵. Å drikke koffeinholdig kaffe i moderate mengder kan derfor bidra til å opprettholde væskebalansen ^3-8.

Forskning tyder også på at et moderat koffeininntak ikke bidrar til dehydrering under trening ^10-14 og at det kan forbedre utholdenheten (EFSA). Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) bemerker i sin vitenskapelige uttalelse om koffein at koffeininntak ikke påvirker kroppstemperatur eller hydreringsstatus utover det som kan forventes fra selve treningen ¹⁴.

Innholdet ble sist redigert i mai 2017. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Mage-tarm- funksjon

Mage-tarmkanalen går fra munnen gjennom tykktarmen til endetarmen, og omfatter tilknyttede organer som er involvert i fordøyelsesprosessen, som galleblæren og bukspyttkjertelen ¹.

Forskning på mage-tarmsykdommer som dyspepsi ^2-6, gastroøsofageal reflukssykdom^7-16, magesår ^17,18 og gastritt¹⁸ har antydet at kaffe ikke er forbundet med utviklingen av disse sykdommene. Forskning tyder også på at kaffeinntak ikke forverrer symptomene hos dem som lider av disse tilstandene, når man tar hensyn til forstyrrende faktorer som BMI og røyking ^2,8,10,13.

Undersøkelser tyder på at koffeininntak ikke øker risikoen for sår i tolvfingertarmen ^19,20 og har ingen effekt på væskebalansen i dette området ^21,22. Forskning tyder også på at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeinntak og sykdommer i tykktarmen, for eksempel diaré^21,23, eller irritabel tarm ^3,24,25. Forskning på organer forbundet med mage-tarmkanalen antyder at kaffeinntak er forbundet med redusert risiko for sykdom i galleblæren^26,29, samt med lavere forekomst og progresjon av leversykdom³⁰.

Når det gjelder kreft i hele mage-tarmkanalen, konkluderte International Agency for Research on Cancer (IARC) i sin rapport fra 2016 at det ikke er tilstrekkelig forskning til å antyde en sammenheng mellom kaffeinntak og kreft i munnhulen, svelget, strupehodet, spiserøret eller tykktarmen³¹. Data som IARC har gjennomgått, antyder også at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeforbruk og økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen³¹. Imidlertid klassifiserte IARC drikkevarer som ble konsumert ved svært høye temperaturer, definert som drikkevarer over 65 ° C, som «sannsynligvis kreftfremkallende for spiserøret hos mennesker».³¹

Innholdet ble sist redigert i mai 2018. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Gallestein

Forskning på sammenhengen mellom kaffeforbruk og utvikling av gallestein tyder på at det er en omvendt sammenheng mellom kaffeinntak og risikoen for symptomatiske gallesteiner, spesielt hos kvinner^4-9,11-12.

Forskning på forekomsten av gallesteiner i sammenheng med inntak av kaffe i en mengde fra ingen til 4 eller flere kopper per dag tyder på at risikoen for å utvikle gallestein reduseres ettersom kaffeinntaket øker^4-7,11. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets gjennomgang av koffeinsikkerhet.¹³

Koffein kan påvirke den omvendte sammenhengen mellom kaffeforbruk og utvikling av gallestein, ettersom den reduserte risikoen er observert med koffeinholdig kaffe, ikke koffeinfri kaffe^5,6. Noen undersøkelser har antydet at koffein kan utløse sammentrekning av galleblæren, noe som igjen hindrer oppbygging av gallesteiner¹⁰; men ytterligere forsøk er nødvendige for å utforske disse mekanismene.

Innholdet ble sist redigert i mai 2017. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Leverfunksjon

Forskning antyder en omvendt sammenheng mellom moderat kaffeforbruk og risikoen for å utvikle en rekke leversykdommer inkludert kreft, fibrose og skrumplever. Moderat kaffeforbruk er vanligvis definert som 3-5 kopper per dag, basert på European Food Safety Authoritys gjennomgang av koffeinsikkerhet¹.

Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) fant ingen klar sammenheng mellom kaffeinntak og kreft på noen deler av kroppen, og antydet at kaffedrikking faktisk kan bidra til å redusere risikoen for visse kreftformer, inkludert leverkreft². Meta-analyser har antydet at kaffeforbruk kontra ikke noe kaffeforbruk er assosiert med opptil 40% risikoreduksjon av leverkreft (selv om dette er et doseavhengig forhold) ^3-6.

Forskning antyder at kaffeinntaket er assosiert med redusert risiko for skrumplever ^7,8, fibrose ^9-11, kronisk leversykdom ^{7-10, 12}, og for å utvikle Ikke-alkoholisk fettleversykdom ^7,13-20. Forskning på pasienter med fremskreden hepatitt C-relatert leversykdom antyder også at regelmessig, moderat kaffeforbruk er assosiert med lavere progresjonshastighet for sykdommen ^20-23.

Flere mulige mekanismer er under utredning for å hjelpe til for å forstå om, og i hvilken grad, koffein er assosiert med den omvendte forbindelsen mellom kaffeforbruk og disse leversykdommene: f. eks. ser den viktigste primære koffeinmetabolitten, paraxantin, ut til å undertrykke syntesen av CTGF ( bindevevsvekstfaktor) gjennom en kaskade av kontrollsykluser, som deretter bremser progresjonen av leverfibrose, skrumplever og leverkreft ^10,24-26. Andre foreslåtte mekanismer inkluderer de anti-kreftfremkallende effektene av cafestol og kahweol ²⁷, og mulige antivirale effekter av klorogensyrer og koffeinsyre ¹⁵.

Innholdet ble sist redigert i november 2017. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Mental ytelse

Sammenhengen mellom koffeinforbruk og en økning i årvåkenhet og ytelse er godt dokumentert ^1-12. European Food Safety Authority (EFSA) har konkludert med at det er opprettet et årsaks- og virkningsforhold mellom 75 mg koffein (omtrentlig mengde i en vanlig kopp kaffe) og både økt oppmerksomhet (konsentrasjon) og våkenhet, hovedsakelig i situasjoner av «lav opphisselse» ¹.

Effekten av koffein på mental ytelse strekker seg til andre situasjoner som krever årvåkenhet og konsentrasjon, for eksempel sikkerhet og ytelse under nattskift, nattekjøring og  jet lag ^2,13-25. Koffeinforbruk har vært assosiert med redusert risiko for feil under arbeidstid på natten ¹⁵, samt redusert risiko for ulykke som oppstår under langvarig eller monoton kjøring ^18-25. Koffeinforbruk kan også bidra til å løse problemet med søvntreghet (en følelse av tretthet etter en brå oppvåkning), og dette kan delvis forklare det hyppige valget av koffeinholdige drikker i forbindelse med oppvåkning ¹⁷.

Koffein har også vært assosiert med effekter på humør og reaksjonstid ^2,26-29. Gjentatt inntak av 75 mg koffein (tilsvarer en kopp kaffe) hver fjerde time har vært forbundet med et mønster av vedvarende forbedring av humøret over dagen, spesielt hos utmattede mennesker²⁶. Imidlertid kan høye inntak være assosiert med en økning i spent opphisselse inkludert angst, nervøsitet eller at man føler seg skjelven eller urolig ²⁶. Noe forskning har også antydet at inntak av koffeinholdige drikker kan bidra til å lindre depressive symptomer eller beskytte mot depresjon ^30-34.

Effekten av koffein i forhold til økt årvåkenhet kan også forårsake søvnproblemer hos noen individer, avhengig av mengden koffein som er inntatt gjennom hele dagen og genetisk sammensetning ^35-40. Imidlertid kan koffeinavholdenhet bidra til å forbedre søvn i sammenheng med søvnkvalitet, og reduser tiden det tar å sovne ^41,42.

Hjernekartleggingsteknologi antyder at de fysiologiske effektene av koffein ikke fører til en avhengighetssyklus ^2,43,44. Selv om noen individer kan oppleve symptomer ved brå opphør av et regelmessig koffeininntak, er disse symptomene kortvarige og kan unngås helt hvis koffeininntaket reduseres gradvis ^2,45.

Innholdet ble sist redigert i juli 2017. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Nevrodegenerative sykdommer

Forskning tyder på at et livslangt, regelmessig og moderat inntak av kaffe/koffein kan ha en innvirkning på fysiologisk, aldersrelatert kognitiv svikt hos kvinner, spesielt kvinner over 80 år^5-23,76,77. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet sin gjennomgang av koffeinsikkerhet.⁷⁸

Når det gjelder Alzheimers sykdom, viser forskningen en omvendt sammenheng mellom livslangt kaffeinntak og risikoen for å utvikle denne tilstanden^28-37. Imidlertid er det nødvendig med flere undersøkelser, ettersom forskningen på dette området fortsatt er begrenset.  En rekke studier har antydet at koffein kan være involvert i den observerte virkningen^38-43, men andre bestanddeler i kaffe, for eksempel trigonellin^44-45 og polyfenoler^46-47er også interessante.

Epidemiologiske studier antyder også en omvendt sammenheng mellom kaffeinntak og risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom^50-64. Forskning tyder på at koffein kan være involvert i den potensielt forebyggende virkningen kaffeinntak har på Parkinsons sykdom^57,65-68. Koffein kan spille en rolle ved å antagonisere A2A-reseptorer. Slike antagonister antas å ha nervebeskyttende egenskaper^57,65-68.

Flere studier har også rapportert at kaffeinntak kan ha en beskyttende effekt på risikoen for slag^71-75, spesielt hos kvinner⁷².

Innholdet ble sist redigert i mai 2017. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Graviditet

Kvalme, oppkast og nedsatt appetitt kan ofte oppstå tidlig i svangerskapet, noe som igjen kan føre til en reduksjon i kaffeinntaket og dermed koffeininntak fra kaffe. ^1-4 Forskning tyder på at kvinner som opplever levedyktige graviditeter, har større sannsynlighet for å redusere koffeininntaket som svar på graviditetssignalet enn kvinner som spontanaborterer. Derfor kan redusert koffeinforbruk være en konsekvens av levedyktig graviditet⁴.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) har i sin vitenskapelige uttalelse om koffein konkludert med at gravide kvinner burde begrense koffeininntaket fra alle kilder til 200 mg per dag under graviditet⁵. Forskning tyder på at moderat koffeinforbruk på 200 mg / dag * ikke øker risikoen for reproduktive eller perinatale komplikasjoner ⁵. Denne konklusjonen er basert på prospektive kohortstudier som viser en doseavhengig positiv sammenheng mellom koffeininntak under graviditet og risikoen for uønskede fødselsvektrelaterte utfall (dvs. føtal vekstretardasjon, små nyfødte) ⁵. Forstyrrende faktorer som endringer i kosthold, røyking og feilaktig eller upresise vurderinger av eksponeringens varighet for koffein, gjør det likevel vanskelig å definere sammenhengen mellom koffein og reproduktiv helse¹.

Forskning tyder på at kaffeforbruk ikke er forbundet med redusert fruktbarhet ^1,6-10, for tidlig fødsel ,^11-12 eller fosterdød ¹; eller signifikant forbundet med medfødte misdannelser ^13-19, selv om ytterligere undersøkelse er nødvendig for å bekrefte enhver foreslått tilknytning med medfødte misdannelser. Forskning på abort 10-16 og fostervekst ^1,2,13,20 gir noen motstridende resultater, og ytterligere arbeid er nødvendig.

Mens en artikkel antyder at moderat (dvs. mindre enn 200 mg / dag) koffeininntak ikke ser ut til å være en vesentlig medvirkende årsak til spontanabort²³, antyder en annen at koffeininntak på 300 mg / dag eller mer er forbundet med økninger i sen spontanabort, selv om forfatterne bemerker usikkerhet i graden av sammenheng²⁴. En Cochrane Review konkluderte med at det ikke er tilstrekkelige data for å bekrefte eller tilbakevise effekten av koffeinavholdenhet på fødselsvekt eller andre graviditetsresultater³¹.

* En typisk kopp kaffe inneholder omtrent 75-100 mg koffein.

Innholdet ble sist redigert i august 2018. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Sportsprestasjoner

Forskning tyder på at koffein kan bidra til å forbedre fysiske prestasjoner både når det gjelder utholdenhetstrening og høyintensiv trening ^1-12. Studier har vist at koffein forbedrer prestasjoner i utholdenhetstrening ( f. eks. aerob trening i idrett som varer mer enn fem minutter, slik som løping, sykling og roing). Det kan også knyttes til reduksjon i muskelsmerter ^3-12. Forskning tyder også på at koffein kan hjelpe under kortvarig, høyintensiv (anaerob) trening, f.eks.hos idrettsutøvere som driver høyintensive øvelser og lagidrett. ^3,11-13.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) konkluderte med at det er en sammenheng mellom koffeinforbruk og en økning i utholdenhetsprestasjoner, utholdenhetskapasitet og en reduksjon i den opplevde innsatsen eller anstrengelsen under trening²⁰.

Selv om mye av forskningen er utført på trente idrettsutøvere, tyder studier på stillesittende mennesker og personer med lavere kondisjonsnivå at koffein kan forbedre ytelsen også hos de som ikke er trente idrettsutøvere^21,22.

Koffein kan utøve sin effekt gjennom antagonisering av adenosinreseptorene i hjernen – en bane som fører til økt produksjon av adrenalin, noe som stimulerer energiproduksjonen og forbedrer blodstrømmen til musklene og hjertet ^10,11. Koffein kan også modulere sentral utmattelse, en type utmattelse som forårsakes av nevrokjemiske endringer i hjernen i forbindelse med langvarig trening, og i sin tur påvirke opplevd anstrengelse, smerte og kraftnivå. Alle disse faktorene vil sannsynligvis føre til bedre prestasjoner ^11,12.

Væske i kroppen er viktig: EFSA har konkludert med at et årsaks- og virkningsforhold er etablert mellom kostholdsinntaket av vann og opprettholdelsen av normal og fysisk kognitiv funksjon²¹. Selv om det er en viss indikasjon på en kortvarig vanndrivende effekt av koffeininntak, motvirker ikke denne effekten virkningen av væskeinntaket fra kaffedrikking ^24-31. Å drikke koffeinfri kaffe i moderate mengder kan derfor bidra til å opprettholde tilstrekkelig væskebalanse^24-31.

EFSA’s Scientific Opinion on the Safety of Caffeine konkluderte med at «enkeltdoser av koffein opptil 200 mg (ca 3 mg / kg kroppsvekt) fra alle kilder ikke øker sikkerhetsproblemer for den generelle voksenbefolkningen, selv om de forbrukes mindre enn to timer før intens fysisk trening under normale miljøforhold» ³².

Innholdet ble sist redigert i januar 2018. 

Les mer på coffeeandhealth.org

Type 2-diabetes

Forskning tyder på at et moderat kaffeinntak har en betydelig statistisk sammenheng med redusert risiko for å utvikle type 2-diabetes^1-19. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet sin gjennomgang av koffeinsikkerhet.¹⁸

Sammenhengen har vært studert i flere ulike befolkningsgrupper, og tilgjengelig forskning tyder på at et moderat inntak av kaffe er forbundet med lavere risiko for å utvikle type 2-diabetes, sammenlignet med inntak av null til to kopper per dag^2,15-18. Sammenhengen er observert med både koffeinholdig og koffeinfri kaffe^2,8,17.

Foreløpig mangler vi fortsatt en plausibel mekanisme som forklarer denne sammenhengen. Det er ingen klar enighet om en potensiell mekanisme, selv om observasjoner av gunstige virkninger av kaffekonsum på noen markører for subklinisk betennelse er interessante¹⁹.

Sammenhengen mellom kaffe-/koffeininntak og diabetes gjelder kun type 2-diabetes.

Innholdet ble sist redigert i oktober 2018. 

Les mer på coffeeandhealth.org