C-markedet

Kaffe er en råvare og handles på børs. En ubalanse mellom tilbud og etterspørsel får derfor konsekvenser for prisen. New York-børsen er den største når det gjelder kaffe, og her fastsettes prisen på arabica. Markedet kalles C-markedet, eller «commodity»-markedet, og prisen kalles C-prisen. Denne blir gjerne brukt som en referanse, og en slags minstepris. I tillegg til C-markedsprisen på kaffe, betales ofte en «premium», altså en tilleggspris. Det kan være for en spesifikk kvalitet eller region/land, det kan være knyttet til sertifiseringer eller til bærekraft og sosialt ansvar.

Spekulasjon

Kaffe er den nest mest omsatte råvare på verdensmarkedet. De mest brukte finansielle instrumentene som brukes til kaffehandel er futures og opsjonskontrakter, som lar aktørene spekulere på fremtidige prisbevegelser. Børshandlede fond er også utbredt. Spekulantene eller fondene investerer gjerne milliarder av dollar, og er ofte drivere av prisen. Disse kjøper ikke fysisk kaffe, men kun opsjoner. 

Lave råvarepriser gjennom flere år

C-prisen har vært kunstig lav i mange år, og som regel ikke gjenspeilet eller dekket produksjonskostnadene. Konsekvensen blir manglende investering i utstyr og drift, nyplanting, gjødsling og utvidelse av plantasjer. Produktiviteten går ned og avlingene reduseres. 

Det urolige markedet har ført til at mange produsenter og tradere har avventet å selge i påvente av større forutsigbarhet både på utvikling av årets avling og markedets betalingsvillighet. Lavere tilbud og økt etterspørsel presser prisene ytterligere opp.  

Klimautfordringer

Kaffeproduksjon er avhengig av de rette klimatiske forhold for å gi gode avlinger. Verden opplever store klimautfordringer med ekstremvær, tørke, flom og stormer. Mye av det finner vi i Sør- og Mellom-Amerika, som produserer mer enn 60 prosent av verdens kaffe. I denne regionen har også plantesykdommer periodevis ført til betydelig reduksjon i avlinger. 

Mer enn 75 prosent av Norges kaffeimport kom i 2021 fra Brasil og Colombia. Således vil endringer i disse to landene få store konsekvenser for norsk kaffeimport. I 2021 opplevde Brasil frost og tørke, noe som førte til en betydelig nedgang i verdensproduksjonen. I en tid med stadig økende etterspørsel er dette en sentral årsak til at kaffeprisene har gått i været. 

Global fraktkrise 

Kostnader for drivstoff og shipping generelt har steget mye, og det er uro i forsyningskjedene. Kostnad for sjøfrakt har økt med flere hundre prosent, og nå følger markante kostnadsøkninger på landfrakt i tillegg. Kaffe fraktes og lagres i containere, og som en del av sjøfraktproblemene råder det nå også containerbrist, noe som ytterligere driver prisene opp. Konsekvensene blir varemangel, store forsinkelser og økte råvarepriser.

Høye gjødselpriser

Gjødsel står for en stor del av kostnaden for å produsere kaffe. Russland har stanset eksporten av råstoff til gjødselproduksjonen. Mangel på råvarer og sterk etterspørsel har ført til en kraftig prisstigning på gjødsel. Det øker kostnadene til kaffeprodusentene, og de aller fattigste har ikke råd til gjødsel i det hele tatt. Resultatet blir lavere produksjonsvolum. 

Arbeidskraft

Mangel på arbeidskraft i flere områder har gjort det vanskelig å få avlinger i hus. Flere år med lave kaffepriser har også ført til at mange har forlatt landsbygda og søkt lykken utenlands eller i større byer. Pandemien gjorde ikke saken bedre. Reiserestriksjoner, portforbud og nedstenging av områder har gjort det vanskelig å få fatt i plukkere. Mange av sesongarbeiderne bor langt unna og noen ganger i andre land. Dette opplevde vi også i Norge, da utenlandske bærplukkere ikke fikk innreisetillatelse.

Klimaendringene har også ført til at kaffeplukking har blitt mer arbeidsintensivt i den betydning at man mange steder opplever å plukke samme mengde kaffe som tidligere, men at innhøstningen skjer over mye lengre tid. 

Høye dollarkurser

Kaffe handles i dollar, og når dollarkursen stiger blir kaffen dyrere. Dollaren har sommeren 2022 kostet rundt ti kroner, mens den for fire år siden kostet åtte. Valutasvingninger virker inn på prisene, og det står utenfor både kjøper og selgers herredømme.

Ustabile politiske forhold

Dessverre er mange kaffedyrkende regioner truet av uro og politisk ustabilitet. Korrupsjon, byråkrati, ulike restriksjoner, borgerkrig eller andre forhold kan gjøre det vanskelig å dyrke eller handle kaffebønner. Dette kan påvirke verdens kaffeforsyninger negativt. Politisk uro påvirker også i stor grad lokale valutaer og dermed prisen kaffebøndene får når de selger kaffen i dollar. 

Lokal inflasjon

Mange kaffeprodusenter har fått høyere kostnader knyttet til renter, lønninger, energi og lignende. Dette bidrar til ytterligere prisvekst.