Et pessimistisk anslag, men slik omtales ofte tilstanden på planeten vår. En tredjedel av landområdene er alvorlig forringet, og fruktbar jord går tapt med en hastighet på 24 milliarder tonn i året, ifølge en FN-støttet studie. 

Livet på jorda er avhengig av et sunt jordsmonn. Forskere har snakket om sviktende jordhelse lenge. Noen bruker ord som jordtrøtthet; at plantene ikke vokser uansett hvor mye stell de får. Mange etterlyser et skifte bort fra destruktivt intensivt jordbruk.

Regenerativ praksis

Begrepet «regenerativ» summer i ørene våre. Det kan beskrives som en overordnet praksis med systemer og tanker som går utover bærekraft. Begrepet brukes innenfor forretningsutvikling, design, byggepraksis og landbruk. Det handler om å reparere, fornye og revitalisere, ikke bare minimere skader.

For landbruk handler det om å forbedre og gjenoppbygge økosystemer. Her er noen prinsipper:

• Jordhelse: Bygge opp humus og organisk materiale for å lagre karbon og holde på vann.
• Biologisk mangfold: Integrere skyggetrær, busker og vekstrotasjon for å styrke økosystemet.
• Naturlige gjødselsmetoder: Kompostering og bruk av dekkvekster fremfor kunstgjødsel.
• Sosiale forhold: Ivareta bønders kunnskap, rettigheter og økonomiske trygghet.

Hva med kaffeproduksjon?

Kaffeproduksjon innebærer dyrking og høsting ved å utnytte jordas ressurser. På den måten blir vi en del av den globale landbrukssektoren. Diskusjonen om regenerativt landbruk er høyaktuell også for kaffebransjen.

Kaffeindustrien er sterkt utsatt for klimaendringer, jorderosjon, tap av biologisk mangfold og urettferdige økonomiske strukturer. I møte med disse utfordringene blir regenerativt landbruk stadig mer aktuelt – ikke bare som en miljøvennlig tilnærming, men som en strategi for å sikre fremtidens kaffeproduksjon.

Kaffe dyrkes ofte i monokulturer, noe som gjør plantasjene sårbare for sykdommer, skadedyr og klimavariasjoner. Regenerative metoder kan motvirke dette:

• Skogslandbruk: Ved å plante kaffe under trær skapes skygge, mikroklima og leveområder for fugler og insekter. Dette gir bedre jordhelse og mer stabile avlinger.
• Karbonbinding: Trær og jord med høyt organisk innhold binder karbon, noe som kan gjøre kaffeproduksjon til en del av klimaløsningen.
• Vannforvaltning: Regenerativ praksis bidrar til bedre infiltrasjon av regnvann og redusert erosjon, spesielt i bratte kafferegioner.
• Økt kvalitet: Kaffe dyrket under skygge kan utvikle rikere smaksprofiler, noe som gir høyere pris i markedet.

Kritiske perspektiver

«Regenerativt» har blitt kaffeindustriens nye favorittrend. Bransjen omfavner begrepet og moteordet preger diskusjonene på messer og ulike fora. Kanskje bruker enkelte selskaper begrepet i markedsføringen uten at praksisen faktisk fører til vesentlige miljøforbedringer.

Det er ingen grunn til å argumentere mot regenerativt jordbruk, men det finnes kritiske perspektiver som er viktig å ha med. Det gjelder kostnader og avkastning, agronomiske utfordringer og ulike sosiale og politiske aspekter. Her er noen synspunkter:

Høye kostnader og lav kortsiktig avkastning
Overgangen til regenerativ praksis krever investeringer i tid, kunnskap og utstyr. Mange små kaffebønder, særlig i Latin-Amerika og Øst-Afrika, har ikke økonomisk margin til å bære inntektsnedgangen i overgangsperioden.

Manglende insentiver
Markedet belønner i liten grad de som bruker regenerativ praksis. Uten støtteordninger eller premiumpriser er det vanskelig å forsvare endringene økonomisk. Mange småbønder lever allerede på små marginer og trenger støtteordninger, opplæring og tilgang til markeder som verdsetter regenerativt dyrket kaffe.

Karbonbinding overvurderes
Mange studier peker på at estimatene for hvor mye karbon jorda faktisk binder, ofte er usikre eller midlertidige. I kaffeområder kan karbonbindingen reduseres ved intens erosjon eller ved tørke.

Konkurranse mellom trær og kaffeplanter
I skyggebaserte systemer (en regenerativ praksis) kan trær konkurrere med kaffeplantene om vann og næring, spesielt i tørre områder, og føre til lavere avlinger.

Arbeidsintensitet
Regenerativ praksis krever mer manuell arbeidskraft, som ofte faller på småbønder og familier. Dette kan forverre arbeidsbelastningen, særlig for kvinner og eldre bønder.

Urettferdig byrdefordeling
Mens kaffebønder forventes å implementere nye jordbruksmetoder, er det ofte de store multinasjonale kjøperne og merkevarene som får miljøgevinstene og markedsføringsfordelene.

Manglende kunnskap og støtte
Regenerativt jordbruk krever lokal kunnskap og opplæring. Mange bønder mangler kunnskap eller får tilstrekkelig tekniske støtte for å gjøre overgangen på en trygg måte.

Eldgammel jordbrukspraksis
– Skaper denne bevegelsen meningsfull endring, eller pakker den rett og slett eldgamle praksiser inn i ny trenddrevet forkledning – og generer enda mer partiske sertifiseringer og revisjonstiltak?

Det spørsmålet stiller Sarah Charles i en artikkel i Coffee Intelligence, som drøfter og stiller en del interessante spørsmål knyttet til regenerativt landbruk.

– Småbøndene som var pionerer for denne urfolkspraksisen risikerer å bli satt på sidelinjen av trender og sertifiseringer, sier Sarah Charles.

– I de senere årene har regenerativt landbruk fanget oppmerksomheten til både industrigiganter og små aktører. Appellen ligger i den helhetlige tilnærmingen, som ikke bare tar sikte på å minimere skade, men også å gjenopprette økosystemer.  

Små, avsidesliggende produsenter har imidlertid praktisert regenerative metoder i generasjoner. Ursula Münster ved Universitetet i Oslo leder et tverrfaglig forskningsprosjekt kalt Menneskeskapt jord. I forskningsmagasinet Apollon peker hun på hvordan lokalsamfunn i India har bevart tradisjonelle måter å drive jorda på.

– De ble aldri en del av den grønne revolusjonen: monokultur, utstrakt bruk av kunstgjødsel, sprøyting og vanning. For disse bøndene har jorda et guddommelig aspekt ved seg. Bøndene bryr seg om jorda, tar vare på den og sørger for et rikt liv av ulike arter.

Slik er det over hele verden, urfolkssamfunn har praktisert bærekraftige jordbruksmetoder lenge før de ble stemplet som «regenerative».  Disse bøndene forstår den gjensidige avhengigheten mellom jord, vann og biologisk mangfold fordi levebrødet deres er avhengig av det.  

Sertifiseringer

Rainforest Alliance introduserer nå sin nye standard for regenerativt jordbruk i kaffesektoren. Standarden fokuserer på fem hovedområder: jordhelse, klimamotstandskraft, biologisk mangfold, vannforvaltning og levekår for bønder. 

Rainforest Alliance har begynt å rulle ut standarden på gårder i Brasil, Costa Rica, Mexico og Nicaragua, og de første sertifiserte produktene med et nytt merke vil dukke opp i 2026. Etter hvert vil regenerative produkter utvides til andre avlinger som sitrus, kakao og te.

– For bedrifter gir det å anskaffe sertifisert regenerativ kaffe en mulighet til å styrke forsyningskjeden og demonstrere fremgang i forhold til ESG-forpliktelser*. Merket gir forbrukerne en tydelig indikator på påvirkning, og hjelper dem med å ta informerte kjøpsbeslutninger, uttaler Rainforest Alliance.

Det finnes innvendinger mot sertifisert kaffe. Lav gevinst for bøndene, begrenset miljøeffekt og byråkrati er noen. Mange småskalaprodusenter vil se på en ytterligere sertifisering med skepsis. Ordningene belønner de som har råd til å tilpasse seg de nyeste kravene, samtidig som småbrukerne som har praktisert bærekraft hele tiden, blir etterlatt.  Problemstillingen er ikke ny. 

For sluttkundene, enten de er miljøbevisste forbrukere eller store virksomheter med klare miljø- og bærekraftsmål, er sertifisering kanskje det eneste verktøyet de har når de skal foreta såkalte grønne innkjøp.

* ESG er en forkortelse for Environmental, Social and Governance (miljø, sosiale og forretningsetiske forhold).