Kaffebransjen har sine utfordringer. Klimaendringer setter avlinger i fare. Korrupsjon og vanstyre hindrer demokrati og velstandsutvikling. Kaffeprisene er mange steder så lave at bøndene verken kan brødfø familien eller foreta investeringer. Pågår dette over lang tid vil kvaliteten svekkes, barna reise fra gården og bonden selv vil gi opp til slutt.

Det er få aktører i bransjen som ikke har tatt dette innover seg. Mange av verdens største kaffebrennerier har tiltak i produsentland for å sikre tilgang på kaffe. De fleste har ord som bærekraft og rettferdig handel i vokabularet. Mange har også satt i gang initiativer som har tilført mye positivt i lokalsamfunn i produsentland.

Men avlat og almisser er ikke nok. Det må mer strukturelle endringer til om vi skal oppnå varige forandringer. Bonden trenger en høyere pris for kaffen, bonden trenger levelønn. Men først og fremst trenger han en riktig pris basert på kostnadene han har, på investeringene han foretar og, til syvende og sist, på kvaliteten han leverer.

Med åpenhet i ryggmargen

De store globale kaffeaktørene har vært på banen en stund med treplanting, utdannelse og forskning på motstandsdyktige varianter. Spesialkaffebransjen har gått foran når det gjelder å løfte frem regioner, kooperativer, kaffegårder og foredlingsmetoder. Kaffe i dag er noe helt annet enn på 70-tallet da begrepet Specialty Coffee ble brukt første gang. Når opprinnelse ble viktig, ble også menneskene bak viktige. Vi vil ikke bare vite hvor kaffen kommer fra, hvor den har vokst, hva slags art det er og hvordan den er foredlet. Vi vil vite om bonden får rimelig betalt for arbeidet som legges ned.

– Åpenhet, eller transparens, er vårt DNA. Det ligger i ryggmargen, sier Morten Wennersgaard i Nordic Approach.

Selskapet han startet i 2011 har markert seg som et bevisst og kvalitetsorientert miljø med mange av Europas mest anerkjente brennerier på kundelisten. Selskapet har en internasjonal stab på 11 personer i Oslo, lager i Belgia og omsatte i 2019 for om lag 90 millioner kroner.

– Helt siden vi startet opp, har vi publisert prislistene våre. Det var kanskje revolusjonerende den gangen, men etter hvert har vi delt stadig mer. Vi utarbeider egne transparensrapporter for alle brenneriene for å synliggjøre verdien som Nordic Approach tilfører som mellomledd mellom produsent og kunde.

Hvorfor denne åpenheten?

Gjennom flere år som innkjøper hos Solberg & Hansen opparbeidet Morten seg etter hvert god kunnskap om hvor kaffen kom fra, hvem som dyrket den, hva slags plante som var brukt og hvilke foredlingsmetoder som var benyttet. Men han måtte stadig stille seg spørsmålet: Er denne kaffen dyr?

Han hadde ikke peiling. Ingen visste hva den egentlig kostet,og kaffen skulle gjennom mange ledd før den nådde brenneriet i Norge. Ting hadde begynt å skje rundt i verden. Lave priser og klimautfordringer ble ikke bare bondens problem, men hele den internasjonale kaffebransjens utfordring.

For Nordic Approach ble transparens viktig.

– Bare ved å være helt åpne i alle ledd kan vi forsvare den prisen vi tar ut mot kunden. Vår kaffe er av veldig høy kvalitet. Vi betaler mer enn C-pris, Fair Trades minstepris og gjennomsnittspris for den kvaliteten vi leverer. Når våre kunder, brenneriene, skal forsvare en pris på 150 kroner eller mer for en kvart kilo kaffe, da må vi kunne forklare hvorfor, forteller Morten.

– Vi offentliggjør ikke disse tallene for å klappe oss selv på skulderen for de høye prisene vi betaler produsentene, eller for å skaffe oss en fordel i forhold til konkurrentene. Målet vårt er å kunne betale nok for god kaffe, slik at bønder kan ha en verdig inntekt og investere for å fortsette å produsere kvalitet inn i fremtiden. Vi mener gjennomsiktige prisdata er det første skrittet mot å nå dette målet.

Riktig pris

Bransjen har endret seg, og det samme har begrepet åpenhet. Mange lurer på hvor mye bonden sitter igjen med – et naturlig spørsmål å stille, men ikke alltid så lett å besvare. Nordic Approach jobber med å hente disse dataene for hver kaffe de kjøper. De har begynt å publiseretallene med utgangspunkt i kaffer kjøpt fra Rwanda og Peru, og flere land vil komme til etter hvert.

– Det er ikke noen vits i å gjøre en enkelt bonde rik bare fordi vi ønsker å være rause. Prisen må stå i forhold til hvilket marked han befinner seg i og hva slags kvalitet han leverer, sier Morten, som er opptatt av å nyansere bildet.

– Om dårlig samvittighet skal styre og vi forenkler virkeligheten, kan vi komme til å gi feil pris. Om den såkalte C-prisen på kaffe ligger på 1,15 dollar per pund grønn kaffe, Fair Trades minimumspris ligger på 3,5 dollar og vi tenker at vi skal gi 4 dollar per kilo, ja, så kan det være feil pris. Er det såkalt Specialty Grade (80+) med en snittpris på 4,3 dollar for den regionen, så er kanskje riktig pris 6,3 dollar.

Forstå verdikjeden

Det er mange trinn på veien fra bær på kaffetreet til grønn bønne klar for eksport. Man må forstå verdikjeden, hva bonden har investert, risikert og levert. Uten denne kunnskapen er det umulig å sammenligne prisen som betales til en bonde i ett land med en pris som betales til en bonde i et annet.

– Det er komplisert, og vi må bruke tid på å forstå det. Vi har sett enklere fremstillinger enn våre, men vi har ofte følt at tallene ikke blir riktig presentert. Det å investere tid for å lære oss verdikjeden til hver opprinnelse hvor vi kjøper kaffe, er viktig for at bransjen vår skal være virkelig gjennomsiktig, avslutter Morten.