Lov om avskoging

Regnskogen fortsetter å forsvinne i høyt tempo. Vi er nødt til å bremse avskogingen raskt for å løse både klimakrisen og naturkrisen. Norges viktigste internasjonale klimatiltak er å bidra til å bevare regnskogen og annen tropisk skog.

Dette kan vi lese på regjeringen.no, og ved utgangen av 2025 trer EUs avskogingsdirektiv i kraft. Det vil ha stor betydning for import av en rekke varer til Europa, deriblant kaffe.

Planene er forskjøvet med et år. Mange har innvendt at både produsenter og aktører langs verdikjeden ikke er tilstrekkelig forberedt til å håndtere de nye forpliktelsene.

Avskogingsforordningen

I mai 2023 ble en ny forordning om avskoging vedtatt i EU kalt The European Union Deforestation Regulation, med forkortelsen EUDR. 

Formålet med denne forordningen er å minimere EUs globale bidrag til avskoging og skogforringelse, redusere EUs bidrag til klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold globalt.

Kaffe er listet opp samen med varer som soya, storfe, palmeolje, mais, lær, gummi, kakao, og trevirke. Det er en radikal lov, den er historisk, og den skal bidra til å hindre en av vår tids store miljøproblemer. 

EU begrunner innføringen av avskogingsloven med at år med frivillige forpliktelser ikke har hatt tilstrekkelig innvirkning i praksis. Avskogingen har pågått i stor skala til tross for advarsler.

En radikal og utfordrende lov

Arbeidet med loven har ikke gått upåaktet hen. Selskaper som handler med kaffe og interessenter i kaffeproduserende land har ytret sin misnøye. Delegasjoner har reist til EU for å kansellere eller forsøke å utsette lovgivingen. Internt i EU har det også vært diskusjoner og uro. Det handler mer om hvordan den skal iverksettes enn selve formålet.

Dette er en såkalt due-dilligence-lovgivning som krever at selskaper må bevise at importerte produkter ikke er knyttet til ny avskoging. 

Loven krever at gårder som driver produksjon med risiko for avskoging skal identifiseres.

Avskoging må spores og måles, og aktørene i kaffebransjen pålegges å innhente fakta om forholdene der de kjøper kaffe. Forholdene varierer mellom land og områder, og det er laget et benchmarking-system som identifiserer land med høy og lav risiko. 

Luft- og satellittfotografering må tilbys for hver parsell som brukes til kaffeproduksjon. Disse bildene må vise at ingen avskoging har funnet sted, og må følge med som dokumentasjon ved hver forsendelse. En hel container kan avvises om ikke alt er dokumentert.

Norges viktigste internasjonale klimatiltak er å bidra til å bevare regnskogen og annen tropisk skog. (regjeringen.no 13.7.22)

Mye kaffehandel er preget av uformelle forhold mellom bønder og lokale mellommenn. Dette gjør sporingen av kaffebønner tilbake til den opprinnelige gården nesten umulig. I hvert fall ekstremt utfordrende. Problemstillingen er den samme for kakao.

European Coffee Federation (ECF) påpeker at sporbarhet på tomtenivå vil være en umiddelbar utfordring for sektoren fordi informasjon om geolokalisering og kontaktdetaljer kanskje ikke er tilgjengelig for små plantasjer. 

For å unngå ekskludering av små kaffegårder, har derfor ECF bedt om et sporbarhets- og overvåkingssystem som er implementert og administrert på bakken. Dette må komplementere satellittbildene og dekke områder i stedet for individuelle tomter. 

Mange av de store globale kaffeaktørene har vært på banen og etterlyst dialog om hvordan dette i praksis skal utføres. 

Andre igjen mener det er fullt mulig å etablere en sporbar kaffeforsyningskjede, selv om den er kompleks. 

Det vil være store kostnader med å etablere og gjennomføre disse systemene og for mange småbønder vil det være en umulighet. 

EU er selvsagt klar over problemstillingen og vil forplikte seg til å hjelpe småbønder til å kunne overholde kravene. EU indikerer at små og mellomstore virksomheter ikke trenger å oppfylle alle kravene i loven, men det er uklart hvilke kriterier de må oppfylle. 

Loven omfatter mange produkter, og mange innvender at kaffe ikke den mest relevante varen. Uansett er det viktig å rette innsatsen inn mot områder som utgjør den største risikoen for miljøet.

Avskoging er å hogge ned eller brenne naturlig skog i et slikt omfang at den naturlige gjenveksten blir redusert eller stopper opp. Hensikten med avskogingen er å gi plass til oppdyrking, beitemark, plantasjer, bosettinger, transportmiddel, demninger eller å ta ut virke til trekull og brensel.  Store norske leksikon

Teknologiløsninger

EU har satt en stram tidslinje. Kaffeforsyningskjeden er kompleks, og man har begrenset tid til å utvikle et system. Et system som effektivt kan håndtere bilder og som man har tillit til at kan identifisere tilfeller av avskoging.

Økt åpenhet og sporbarhet er en avgjørende metode for å styrke ansvarlighet og bærekraft i kaffesektoren. For å håndtere dette trenger vi verktøy i form av teknologiske løsninger. Vi trenger sporbarhetsløsninger som registrerer hvert trinn av kaffens reise fra opprinnelse til marked. Stikkord er geolokalisering, datasikkerhet, sanntidsovervåking, rapportering og dokumentasjon. 

Bransjebevissthet og omdømme

Kaffeprodusenter er forpliktet til å ta tak i problemet med avskoging. Det finnes flere ulike ordninger for å stimulere etisk og miljøvennlig kaffeproduksjon og det finnes en rekke initiativer knyttet til agroskogbruk  hvor det jobbes  med opplæringsprogrammer for kaffebønder og klimatilpasninger.

Manglende åpenhet skaper et omdømmeproblem for kaffesektoren. Vi må forvente reguleringer, og må møte kravene om en mer transparent forsyningskjede på en profesjonell og positiv måte. Framtiden for bærekraftig kaffeproduksjon er avhengig av sporbarhet og åpenhet. Om kaffen skal bli «EUDR-kompatibel» er ikke tradisjonelle sertifiseringer nok. Forventning om 100% avskogingsfri kaffe kommer. La oss håpe på en fornuftig og ikke-ødeleggende vei mot målet. 

Konsekvenser av avskoging

  • Luftfuktighet reduseres på grunn av mindre fordamping, noe som endrer kretsløpet til vannet. Dette skjer langt utenfor de avskogede områdene.
  • Jordoverflaten blir utsatt for økt solinnstråling og etterfølgende uttørking. 
  • Erosjon og jordtap. 
  • Tidvis sterk avrenning, tidvis tørke. 
  • Sedimenter som følger med flomvannet kan tette igjen vassdrag og vanningssystemer med forsumping, flom og saltutfelling som konsekvens.
  • Ved avskoging blir organisk bundet karbon frigjort samtidig som CO2-opptaket til fotosyntese i skogen stanser eller blir redusert. Mer karbon i atmosfæren bidrar til økt drivhuseffekt.