Da kompisene Olav Birkenes og Glenn Myklebust dro på rundreise i Latin-Amerika for noen år siden, visste de ikke at de skulle bli bitt av kaffe-basillen. Hadde ikke Glenn (det er umulig å være dis med disse karene, red. anm.) blitt syk i kaffehovedstaden Antigua, hadde kanskje ikke Olav dratt tilbake til kaffebrenneren Fernando og lært hvordan han laget sin fantastiske kaffe. Da reisen var over kom de hjem med flere kladdebøker fulle av notater og en drøm om å starte sitt eget. Så gikk årene, og det hadde kanskje ikke blitt en kaffebar hvis ikke Glenn hadde blitt forlatt ved alteret og fått en del tid til overs. Da var det på tide å realisere en annen drøm.
Et lite reisemål
Godt plassert i gamle Lilleborg fabrikkers lokaler ved Akerselva i Oslo, ligger Copa Con Oro. En smule utenfor allfarvei, men det er langt fra tilfeldig, ifølge gründerne.
– Copa Con Oro skal være et sted å dra til, ikke bare et sted å stikke innom. Vi skal ikke være på hvert gatehjørne, sier Glenn.
– Dette er en destinasjon i seg selv, du må foreta en liten reise for å komme hit, supplerer Olav. Da kameratene reiste i Latin-Amerika ble de fasinert av Maya-indianernes kultur. Dette er et bærende element i konseptet Copa con Oro, eller en kaffeopplevelse av en annen verden, som de selv sier.
Men skal man friste folk ut av lysløypa, må man by på mer enn god kaffe og trivelige lokaler, resonnerte guttene, og begynte å teste ut ulike konsepter.
Hva skjer’a?
Det begynte med quiz. Nå er det fullt hus og stormende jubel hver torsdag. Deretter ble det jazzcafé og jamsession på fredagskvelder.
– Det er ikke mange steder i Oslo som tilbyr ordentlig jazzmusikk live. Vi kontaktet Musikkhøyskolen i Oslo og nå har vi et fast husorkester fra jazzlinja. Er det andre som har lyst til å bli med, er det bare å ta med instrumentet, oppfordrer duoen. Men er du riktig ung og lovende, er det lørdagskveldene som gjelder.
– Send oss en demo av musikken, så kan det være at scenen er din. Musikk-sjanger spiller ingen rolle. Blir det mange gjester den kvelden, kan det bli noen kroner også, forteller Olav og Glenn og er storfornøyd med at dugnadsånden rår. Ukeprogrammet blir komplett med vinkveld og brettspill på tirsdager.
Hobby på heltid
Pågangsmot, engasjement og en god porsjon is i magen er påkrevd når en starter sitt eget. Det blir ikke feil med litt utdannelse i tillegg.
– Jeg leste i en brosjyre om statsautoriserte revisorer da jeg gikk på ungdomsskolen. Det syntes jeg hørtes fint ut, sier Olav. Så ble han det. Glenn skulle bli lege, men endte opp som markedsfører. Dermed er ansvarsfordelingen klar: Olav tar bunnlinjen, Glenn tar topplinjen. Kaffefaget har de lært litt etter litt.
– Det er egentlig ikke noe hokus pokus. Vi har tatt noen kurs og prøvd oss frem, sier de. I tillegg har de håndplukket flinke baristaer og hentet en av kokkene fra legendariske Sagene Lunsjbar. Hva gjelder deres egen innsats, beskriver de det som hobby på heltid. For å få det til å gå rundt jobber Olav deltid som økonomisjef i et lite eiendomsselskap mens Glenn er seniorkonsulent i et management consultingselskap. Etter et års drift til høsten gjør de opp status, og målet er å vokse og etablere seg flere steder.
Kreativ over hele linja
Da de i sjuende klasse bestemte seg for å reise jorden rundt, måtte de begynne å spare penger. De solgte is i korpspausene, kjørte ut pizza på moped og prøvde seg som skribenter.
– Vi skrev «mitt første kyss» og sendte til Romantikk og andre blader, for vi hadde funnet ut at vi kunne tjene 300 kroner på det. Det kom aldri på trykk, medgir Glenn.
Også da det skulle utvikle profil og logo til Copa Con Oro tenkte Glenn og Olav nytt.
– Vi kontaktet Norges Kreative Fagskole og fikk hjelp av noen designstudenter til å utvikle logo. Da selve lokalet skulle til pers, kontaktet vi interiørdesignlinja. Der hadde de tilfeldigvis kafé på timeplanen, og vi ble til en toukers eksamensoppgave, smiler de og råder flere til å tenke i slike baner.
Uslitelig vennskap
Kompanjongene er ikke redd for at forretningene skal ødelegge vennskapet.
– Vi har kjent hverandre i over 30 år. Vi gikk i samme klasse, spilte sammen i korps og har reist mye sammen. Før falt vi for de samme jentene også, og folk kalte oss bare for ekteparet, mimrer guttene. Dessuten har de vært gjennom kriser sammen.
– Da faren min døde var Olav bjelken i tilværelsen min, forteller Glenn som deler farens filosofi om at det viktigste er å samle på minner, ikke materielle verdier.
– Vi har alltid hatt store drømmer, og livet handler om å realisere dem. Dessuten vurderte vi risikoen på forhånd. Skjærer alt seg flytter vi begge hjem til mor, konkluderer Olav.
Foto: Jan Lillehamre
