Foto: Utviklingsfondet
Utviklingsfondet har i over ti år støttet småskala kaffebønder i fjellområdene i Huehuetenango-distriktet vest i Guatemala. De fleste av disse er urfolk med knøttsmå jordlapper i bratt terreng, som sliter med å produsere nok mat til familien og skaffe nok inntekter til å sende ungene på skolen. For mange er kaffeproduksjon redningen. Særlig stortrives arabicaplanten i disse fjellområdene.
– Vi ser at kaffen er en av de matplantene som rammes hardest av klimaendringene, forklarer Odegard, fordi den såpass følsom for temperaturendringer. Blant verdens millioner av småskala kaffeprodusenter, er det svært mange som mangler infrastruktur og støtteordninger så de kan tilpasse seg et klima i endring. I Huehuetenango sliter allerede kaffebøndene med lave priser og økende kostnader for å samle opp vann, forhindre erosjon, plante mer hardføre kaffebusker og beskytte avlingen mot nye sykdommer. Klimaendringene har allerede først til store tap. Småbøndene er i stor grad overlatt til seg selv. Det gjør at mange gir opp. Flere og flere flykter til USA i jakten på en bedre framtid.
Ofte blir bare kvinnene tilbake.
KLIMAENDRINGER RAMMER MATPRODUKSJONEN
– Klimaendringene har vært en utfordring for småbønder verden over allerede i ti år, selv om vi ofte hører at klimaendringene er noe som kommer, sier Odegard. – Helt konkret innebærer det at regnet svikter oftere når det trengs som mest, eller det regner altfor mye når det ikke skal. Temperaturene stiger, og plantesykdommer og skadedyr øker i omfang. Dette er den nye virkeligheten for alle som lever helt eller delvis av landbruket.
Utviklingsfondet har gjennom 40 år støttet fattige småbønder i utviklingsland til å produsere mer mat og få et bedre liv. Det inkluderer metoder for å håndtere tørke, flom, erosjon og lite effektive produksjonsmetoder for småbønder som ofte har sine små jordlapper i mer marginale områder som grenser til ørken, på flomutsatte elvebredden, eller høyt i fjellene. Erfaringene med hardt klima blir stadig mer relevante påpeker Odegard. – Det vitenskapelige grunnlaget for å rope varsko om klimaendringenes effekt på verdens matproduksjon er kraftig styrket bare det siste året. Solide forskningsrapporter som FNs rapport om klimaendringene på land fra 2019 understreker at klimaet er i endring og at det blir mer uforutsigbart. Det gir økte temperaturer, mer ekstremvær, endrede nedbørsmønstre og flere plantesykdommer og skadedyr.
Men selv om fattige småbønder er de som merker det først, understreker Utviklingsfondets leder at klimaendringenes konsekvenser angår oss alle. Økende gjennomsnittstemperaturer skaper problemer for en rekke matvarer. En av verdens mest sårbare avlinger er kaffe. Målt i pengeverdi er kaffe en av verdens største eksportvare, og 20 millioner småbønder verden over lever helt eller delvis av kaffedyrking.
Odegard nevner en studie fra The Climate Institute om områder som passer til kaffeproduksjon vil halveres innen 2050. Dersom en kaffeavling går tapt til f.eks. sykdom som kafferust tar det minst tre år å bygge den opp igjen. Kaffe risikerer derfor å bli en truet råvare. Samtidig går verdens kaffeforbruk oppover. Land som Kina etterspør stadig mer kaffe, og det forventes en dobling i etterspørsel i årene som kommer.
– Det er med andre ord nødvendig å tilpasse verdens kaffeproduksjon et endret klima. Heldigvis finnes det mange grep man kan ta og Utviklingsfondet har erfaring med mange av dem.
KAFFEBØNDER I GUATEMALA HARDT RAMMET
– Utviklingsfondet er engasjert i Guatemala fordi omtrent halvparten av befolkningen er urfolk på landsbygda som lever under svært krevende forhold.
Mellom-Amerikaregionen er også svært utsatt for klimaendringer. Innsatsen vi gjør sammen med lokalsamfunnene
utgjør ofte forskjellen på et liv med sult og uten skolegang, og et liv med nok næringsrik mat og muligheter for framtiden. Det er drivkraften i vårt arbeid, at ganske små og enkle tiltak kan gjøre en så stor forskjell, sier Odegard.
– En helt konkret utfordring bøndene har som følge av klimaendringene er når kaffebønnene er høstet inn og må vaskes og renses. Bøndene forteller oss at de stadig oftere mangler nok vann til å gjøre dette, og må derfor hente vann fra andre steder, eller ta med seg kaffen til områder med mer vann for å vaske og rense dem der. Dette er ikke bare tungt og dyrt, det øker også sjansene for at kaffebønnene blir ødelagt på veien. Utviklingsfondet tilbyr mikrolån til bøndene så de kan investere i vanntanker som gi stabil tilgang til vann.
– Det handler om å finne de gode løsningene som gjør det mulig å tilpasse seg. Det kan være tiltak som opplæring i nye og forbedrede landbruksteknikker, bedre forvaltning av jord, skog og vann, samt støtte til å utvikle vanningsanlegg. Hvilke tiltak som trengs, vil variere fra sted til sted. Frøbanker som gir tilgang til gode såfrø som tåler mer, husdyr og beredskapsplaner er andre tiltak som hjelper.
MÅ STYRKE SMÅBØNDER
– Jeg vil påstå at verdens framtidige kaffeproduksjon avhenger av at småbonden styrkes. På grunn av den kravstore norske kaffedrikkeren har norsk kaffenæring vært opptatt av bærekraft og kvalitet på råvaren en stund nå. Mange kaffehus har investert i sertifisering og sporingssystemer, noen mer enn andre. Sertifiseringer kan bidra til et mer bærekraftig jordbruk og bedre lønninger, men det trengs ytterligere samarbeid. Ikke minst må det investeres i hele verdikjeden for å dempe risikoen for råvareknapphet. Hvis ikke kan det se mørkt ut for kaffekoppen vår, avslutter Odegard.
I Guatemala er landbruk en av de viktigste næringene og sysselsetter over halvparten av befolkningen. Her finnes det over 800 000 bondegårder, og nesten 70 prosent av disse er på mindre enn 1,5 hektar. Til sammenligning er en gjennomsnittlig norsk gård på omtrent 23,5 hektar. Urfolkene i fjellområdene i den vestlige delen av landet er de mest marginaliserte og sårbare gruppene i landet. Her bor over 70 prosent av de fattigste, og de aller fleste driver med småskala landbruk. Dette er mennesker som er ekstremt sårbare for klimaendringer og økende ekstremvær.
Utviklingsfondet
Hvert år investerer Utviklingsfondet i prosjekter som bidrar til at mennesker og lokalsamfunn kommer seg ut av sult og fattigdom. Målet er å gjøre småbønder bedre rustet til å møte nye utfordringer fra ekstremvær og vanskeligere dyrkningsforhold. De vet hva som fungerer etter mer enn 40 år på bakken. I dag jobber organisasjonen i Etiopia, Guatemala, Malawi, Mosambik, Nepal og Somalia.