Kaffe og kolesterol

Både i Norge og Nord-Europa har det vært stor nedgang i hjerte-karsykdommer de siste 40-50 år, og mye av årsaken tilskrives at kolesterolnivået generelt sett i befolkningen har gått ned. Her svarer vi på noen typiske spørsmål knyttet til kaffe og kolesterol.

Kaffens mange positive helseeffekter har fått stor oppmerksomhet i media. Vi drikker mye kaffe i Norge, faktisk nest mest i verden, og filterkaffe er fremdeles mest utbredt. Kokekaffen er fortsatt populær i enkelte kretser, men kun 4% oppgir at de vanligvis benytter kaffekjelen når de skal brygge kaffe.

Fra tid til annen blir kaffe trukket fram som kilde til øket kolesterol og dermed fremstilt som et helseproblem. Dette fører til en del misforståelser og vi får mange henvendelser og spørsmål når presse og media griper fatt i dette. ”Nye” tilberedningsmåter som helautomatiske maskiner, og kapselmaskiner har etablert et godt fotfeste. Aldri har vi hatt så mange ulike måter å drikke kaffe på som nå, vi drikker like mye som før, og samtidig går forekomsten av hjertekarsykdommer ned.

Om man har et normalt kaffe-konsum (4-5 kopper om dagen) er det naturlig å anta at det er hva man spiser og drikker (eller ikke spiser og drikker) ved siden av kaffen som påvirker helsen mest.

Uansett, vår anbefaling er, at om man er bekymret for, eller har mistanke om at man har et forhøyet kolesterolnivå, først og fremst får målt dette. Dersom kolesterolnivået ikke er forhøyet, er det ingen helsemessig grunn til at man skal legge om sitt kaffekonsum.

Men de som har forhøyet kolesterol, bør legge om. De bør drikke filtrert kaffe. Dersom kolesterolnivået er høyere enn anbefalt, kan man eksempelvis i en 4 ukers periode forsøke å legge om sitt kaffekonsum til filtrert kaffe for så å foreta en ny måling og se om kolesterolnivået har sunket. I så fall vil vi anbefale at man opprettholder denne endringen.

Hvilke stoffer i kaffen har innvirkning på kolesterolnivået?

Kaffe inneholder fettstoffene cafestol og kahweol, og disse frigjøres når det varme vannet kommer i direkte kontakt med de malte kaffebønnene.

Har filter noen effekt?

Når det gjelder kolesterolnivå, er tilberedningsmetoden den viktigste faktoren å ta hensyn til. Når kaffen filtreres med et papirfilter i en trakter, slipper så og si ingen av fettstoffene cafestol og kahweol igjennom.

Hva er ufiltrert kaffe?

Eksempel på ufiltrert kaffe er kokekaffe og presskannekaffe. Her blir ikke fettstoffene filtrert bort og således vil de som av medisinske årsaker må redusere kolesterolnivået, gjerne bli anbefalt å gå over til filtrert kaffe.

Hva med espresso?

Espresso er en bryggemetode hvor varmt vann presses gjennom malt kaffe under trykk. Olje og fettstoffer blir ikke filtrert vekk.  Espressoen er en konsentrert drikk og mengden fettstoffer vil ligge på nivå med en vanlig kopp ufiltrert kaffe fra kjele eller presskanne.

Hva med kapsler?

Her ligger den malte kaffen inni metallkapsler som perforeres under brygging. Oljer og fettstoffer blir ikke filtrert vekk, men mengden kaffe i en kapsel er mindre enn i en ordinær espresso. Det betyr at mengden fettstoffer blir mindre per kopp. Noen kapsler har et tynt papirfilter, men fremdeles vil noen fettstoffer slippe gjennom.

Hva med kaffeautomater?

På arbeidsplasser, bensinstasjoner, kiosker og i store deler av serveringsbransjen har det blitt populært med en-kopps kaffeautomater eller såkalte friskbryggere. Dersom man ikke har en instant/pulver løsning, vil disse maskinene brygge kaffe fra ferske bønner rett i koppen. Noen fettstoffer vil slippe gjennom på alle helautomatiske maskiner, uavhengig om disse har papirfilter, polyesterfilter eller stålfilter. Vi kan således ikke si at den ene helautomatiske maskinen er bedre enn den andre.

Hva med instant/frysetørret/pulver kaffe eller kaffe-ekstrakter?

Instantkaffe også kalt frysetørret kaffe eller pulverkaffe. Gjennom produksjonsprosessen blir fettstoffene i disse kaffetypene fjernet. Det finnes også kaffeautomater med instantkaffe eller kaffeekstrakter.

Hvordan sjekker jeg kolesterolet?

Man måler kolesterolnivåene ved hjelp av en blodprøve. Dette kan gjøres hos fastlegen eller på apoteket.