Kaffen har vært kjent som drikk i Norge siden 1600-tallet. I likhet med de fleste ettertraktede varer har kaffe vekslet mellom å være et høyt aktet skatteobjekt, og dermed mulig smuglervare, til å bli demonisert som en farlig og skadelig uvane.

Kaffe i stedet for alkohol

En virkelig folkelig drikk med utbredelse til alle samfunnslag fikk den rundt 1830-tallet i Norge. På den tiden hadde Norge sitt hittil høyeste registrert forbruk av alkohol, med 12 liter ren alkohol i form av brennevin for hver voksen innbygger. Til sammenlikning drikker nordmenn i gjennomsnitt noe over åtte liter ren alkohol i året, hvorav vel to liter i form av brennevin. Kaffen kom som et alternativ til brennevin på 1830-tallet. Alkoholforbruket gikk ned, dermed fikk utbredelsen av kaffe store konsekvenser for den alminnelige helsetilstanden.

Tidlige forestillinger

Likevel har ikke kaffe hatt noe godt rykte fra helsevesenets side. Tidlige forestillinger om kaffens helseskadelige effekter handlet om at kaffe hindret veksten, forårsaket kreft og økte risikoen for hjertesykdommer. Omkring 1650 klaget engelske kvinner på at kaffe gjorde deres menn ” unfruitful as the deserts where the unhappy berry is said to be bought”, men ble møtt med at ”coffee is a speedier cure for all disease” og at man kunne se med forventning fram til nettene om man bare drakk kaffe.

I Europa for øvrig spredte kaféer seg i løpet av det syttende århundre, og konkurrerte med øl- og vinstuer. Motstanden var stor, men 1685 tok den franske legen Sylvestre Dufour kaffen nærmere i øyesyn. Han konkluderte med at kaffe kurerte hypokondere, fyllesjuke, og menstruasjonssmerter. Dessuten var kaffe gunstig for nyrene, forhindret kopper og gikt. Men så svingte synet igjen, og kaffen kom som nevnt i miskreditt.

I denne sammenheng må undertegnede påta seg litt av ansvaret. For tretti år siden viste vår forskningsgruppe i Tromsø hvordan kaffe, og spesielt kokekaffe førte til et høyere kolesterol-nivå i blodserum. Dermed trakk man konklusjonen at kaffe var skadelig og økte risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dette fikk ytterligere styrke da man noen år senere viste at kaffe økte nivået av en svovelholdig aminosyre, homocystein, som også er en kjent risikofaktor for slike sykdommer. Samtidig hadde også kreftforskerne kaffe på sin liste over mistenkelige kreftfremkallende substanser. Nå lå kaffen dårlig an.

Dagens syn på kaffe og helse-effekter

Fra 1983 til i dag har det blitt publisert nesten 2000 vitenskapelige artikler om kaffedrikkingens betydning for ulike sykdomsgrupper. Det utgjør 90 prosent av alle offentliggjorte artikler om temaet. Kunnskapen om kaffe og helse er med andre ord relativt ung. I denne artikkelen tar jeg opp kaffens betydning for noen av de viktigste akutte og kroniske sykdommene i vår del av verden: hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, nevrologiske og psykiske lidelser.

Blant de par tusen artiklene som tar for seg kaffe og helse, har mer enn seks hundre studert kreftsykdommer, et par hundre hjerte- og karsykdommer og et tilsvarende antall for diabetes. Et femtitalls artikler omfatter ledd- og muskelsykdommer og like mange dreier seg om nevrologiske og psykiatriske forhold, spesielt depresjoner. I tillegg kommer et stort antall arbeider som undersøker de fysiologiske virkningene av kaffe.

Når man skal forsøke å studere langtidseffekter av kaffe, og de sykdommene som er nevnt ovenfor utvikles over lang tid, så ville man helst hatt store kontrollerte forsøk der individene tilfeldig ble fordelt til kaffe eller ikke over en lengre tid, kanskje 10-15 år, og der de som skulle drikke kaffe fikk ulike mengder per dag. Det er åpenbart at et slikt forsøk ikke kan gjennomføres, verken av etiske og praktiske årsaker. Dermed må vi klare oss med såkalte observasjonsstudier der deltagerne forteller hva de gjør, eventuelt at man måler ulike faktorer som reflekterer forskjellige kost- og levevaner.

Problemet med slike studier er at mange faktorer opptrer samtidig og det kan være vanskelig å skille ut betydningen av en faktor i forhold til en annen. Et typisk eksempel på dette hadde man da røykingen var mer utbredt. Kaffe og røyk var en vanlig kombinasjon, og i dag er vi ganske sikre på at en del av de effektene vi mente å se av kaffe i virkeligheten var et resultat av røykingen.

Kaffe og hjerte- og karsykdommer

Under denne overskriften kommer også sykdommer i hjernens blodårer, hjerneslag eller ”stroke”. Som nevnt ovenfor skulle man vente at kaffe var knyttet til høyere risiko for sykdommer i arterier, hjerte og hjerne, men de fleste store observasjonsstudiene kan ikke bekrefte dette. Det er et par unntak, blant annet viste en norsk studie fra midten av 1990-tallet en økt risiko for død av hjerteinfarkt. Senere studier har snarere antydet en tendens til beskyttende virkning.

Tilsvarende funn har man når det gjelder hjerneslag. Denne tilsynelatende motsetning mellom kaffens fysiologiske effekter og manglende betydning som sykdomsårsak forklares i dag ved at kaffe også inneholder anti-oksidanter og betennelseshemmende stoffer. De bremser utviklingen av åreforkalkning og de akutte forandringene i blodåreveggene.

Kaffe og diabetes

Den mulige helsefremmende effekten av kaffe blir tydeligere når vi ser på sammenhengen mellom kaffe og diabetes. I 2002 viste nederlandske forskere at de som drakk sju kopper kaffe eller mer per dag, hadde halvert sin risiko for diabetes når man hadde tatt hensyn til andre faktorer som bidro til denne sykdommen. Hittil har 13 større studier som til sammen omfatter over 1 million individer undersøkt denne sammenhengen.

Konklusjonen er at filterbrygget kaffe (med papirfilter) og for så vidt koffeinfri kaffe har sterkere forebyggende effekt enn kokekaffe, men effekten ses uansett tilberedningsmetode, og virkningen er sterkest hos individer under 60 år. Diabetes er i seg selv en risikofaktor for hjerteinfarkt og hjerneslag.. Noe av den gunstige effekten av kaffe overfor disse sykdommene kan til dels forklares ved redusert risiko for diabetes.

Kaffe og kreftsykdommer

Kreftsykdommene rammer en stor del av oss, men ofte noe senere i livet enn de sykdommene vi har omtalt ovenfor. Det er en mer mangfoldig sykdomsgruppe enn hjerte- og karsykdommene selv om de har flere årsaker til felles. De viktigste studiene om kaffe og kreft omfatter kreft i munn, svelg, spiserør, magesekk og tykktarm. De viser kort fortalt at kaffeforbruk opp til fire-seks kopper per dag er knyttet til redusert risiko. Sammenhengen er sterkest for tykktarmskreft, men ganske tydelig også for kreft i svelg og spiserør.

Når det gjelder brystkreft er bildet noe mer komplisert. En samleanalyse av syv studier viser ingen generell økning eller reduksjon i risiko for brystkreft knyttet til kaffeforbruk. I visse genetiske undergrupper og hos kvinner som ikke lenger menstruerer kommer det fram en beskyttende effekt av kaffe. En slik effekt ser man også for ondartet føflekkskreft. Her er man temmelig sikker på at koffeinet spiller en vesentlig rolle, men igjen er mekanismene bak disse effektene uklare.

Kaffe og nevrologiske og psykiatriske sykdommer

Kaffe synes å ha en beskyttende virkning mot både Alzheimer´s sykdom og Parkinsonisme. Årsakene til disse nevrologiske sykdommene omfatter kosthold, miljøfaktorer og genetisk disposisjon. Sammenhengen med en beskyttende effekt av kaffe, og mest trolig koffein er vist både hos mennesker og dyre-eksperimenter, men fortsatt er dette usikker kunnskap og noen sikre konklusjoner kan man ikke gi.

Kaffens og svangerskap

Gravide advares mot å drikke kaffe, spesielt de første tre månedene av svangerskapet. Årsaken til dette er at man ser en økt tendens til spontanabort i sammenheng med kaffe tidlig i graviditeten. Det har også vært rapport at kaffe under svangerskapet kan føre til lav fødselsvekt, men det er få studier, og stor usikkerhet rundt disse forholdene.

Sammenfatning

Kaffe inngår som en del av det daglige væskeinntaket for en stor del av befolkningen. Vi trenger et par liter væske hver dag, og tar vi bort kaffen må noe annet komme i stedet. Studier av den typen som er omtalt ovenfor kan ikke alltid ta høyde for hva som kommer i stedet for kaffe blant de som rapporterer et lavt kaffeinntak. Dermed kan fraværet av kaffe være en risikofaktor, ikke fordi kaffe beskytter, men fordi alternativet er skadelig.

Samtidig har vi indikasjoner på at kaffe har en rekke gunstige fysiologiske effekter både på sukkeromsetningen og leverfunksjonen. Det trekker i retning av at de sammenhenger som er listet opp ovenfor er reelle, og at vårt syn på kaffe og helse bør kunne revurderes i forhold til hvordan det var for tretti, eller for den sakens skyld, tre hundre år siden.

Artikkelforfatter Dag S. Thelle er seniorprofessor i epidemiologi og NKIs ekspert innen kaffe og helse. Foto: Gunnar F.Lothe, UiO