Audun Sørbotten jobbet som forsker på Sintef i Trondheim, men har tatt nye karrieresteg med sin pasjon for kaffe. Etter vel sju år som kaffebrenner i Norge flyttet han for kjærligheten, til Polen, for å starte kaffebrenneri i 2013. Og som World Coffee Roasting Champion fra Gøteborg i sommer, åpner nye dører seg for nordmannen fra Lillehammer.
– Aller først: Hvordan blir man verdens beste kaffebrenner?
Det viktigste for meg var å jobbe på Solberg & Hansen i åtte år. Kaffeutvalget der er enormt stort, og en får hele tiden smakt på nye ting. Jeg var med på daglige cuppinger i alle disse årene. For en som i utgangspunktet er svært interessert i kaffe ble dette som et «kaffeuniversitet» der brenneryrket ble fremhevet, alt under ledelse av Morten Wennersgaard som kvalitetssjef. Morten driver i dag Nordic Approach som selger råkaffe med unike kvaliteter.
Holdningen var at de som jobbet i produksjonen skulle lære så mye som mulig, og alt ble lagt til rette for det. Det var virkelig en god tid.
– På hvilken måte har VM-seieren så langt vært en døråpner for deg?
Økt salg er én ting. Men det nye er at jeg får holde foredrag om kaffebrenning, og mange ønsker kurs i faget. Det har ført til en del reiseaktivitet. Jeg har holdt seminar i Taiwan, og skal holde to i Kina og ett i Polen i høst. Jeg har lenge hatt lyst til å fortelle om min tilnærming til kaffebrenning, så det føles bra å gjøre dette.
– Jeg opplever også at alle nå ønsker å prøve mine kaffer. Før VM solgte jeg kaffe i Polen og litt til Tyskland og England – nå selger jeg til hele 13 land. Dette er klart veldig moro! Markedet i Polen er lite. Det er relativt få kaféer som bruker filterkaffe, og de bestiller ikke mye per ordre. Det er nemlig lite løsvektsalg og alt brygges for hånd.
Men det etableres nye kaféer hele tiden, og jeg ser at en del av disse har interesse for min kaffe.
– Hva kjennetegner en god kaffebrenner?
Det viktigste er å være trent i god metodikk for å smake på kaffe. Jeg vil også si at det er viktig å være godt orientert i kaffemarkedet, altså å smake kaffe fra andre produsenter og alt annet som en får tak i, og som antas å ha god kvalitet. Slik kan en forstå sine egne preferanser bedre. Arbeidet ved brennemaskinen er også viktig, men er langt raskere å lære seg enn det å bli en selvstendig og objektiv kaffesmaker.
– Hvordan er arbeidsdagen og virksomheten din i Bydgoszcz?
Jeg brenner tre dager i uka, hvorav én dag er kun for det lokale markedet. En av mine store motivasjoner for å starte eget brenneri, var å ha det jeg kaller en «ideell» produksjonsdag. Jeg vil ikke føle stress. Jeg vil ha god tid når jeg smaker på kaffe og jeg vil gjøre alt på egne premisser. Dette har jeg lykkes med så langt.
Jeg bor bare fire minutter fra brenneriet, og kan styre dagen veldig fritt. Jeg liker å starte tidlig, for å få god tid til ordrene som må leveres hos kurer klokka fire. Jeg får uendelig mange henvendelser og spørsmål, og jeg må jo gjøre regnskap, skrive fakturaer og slikt. Dette har en tendens til å bli gjort på natterstid, noe som ikke er helt bra. Jeg har derfor følt behov for å få hjelp med produksjonen, så nå har jeg begynt å lære opp en kaffebrenner.
– Forklar varemerket ditt «Norwegian Roast»?
Trenden nå er at alle brenner lyst. Norden og etterhvert Berlin har blitt et forbilde innen brennestil. Jeg kjenner igjen mine egne brenninger når jeg sammenligner, men det er ikke fordi de er spesielt lyse. Jeg ønsker å ha kaffer som er godt utviklet, men som fremdeles er friske og livlige. Det er en vanskelig balansegang. Jeg tror at hovedgrunnen til at det polske markedet liker kaffene mine er at råvarene jeg har er av ypperste klasse. Jeg bytter kaffer svært ofte, fordi jeg kjøper bare én sekk fra hver farm. Det polske markedet liker å få stadig nye produkter. Dermed kan kundene mine i løpet av ett år smake svært mange av Nordic Approach sine kaffer, brent i min stil.
– Selger du kaffe til hjemlandet?
Jeg solgte mye julekaffe til Norge like etter at jeg startet bedriften 1. desember 2014. Det var egentlig stor suksess, og kaffen ble godt mottatt. Men man må selge mye kaffe for at ikke påslaget på kilopris skal bli for høyt. Alt i alt synes jeg det er vanskelig å selge til Norge. Det er dessuten allerede mye bra kaffe i det norske markedet. Jeg flyttet ikke til Polen med motivasjon om å selge kaffe tilbake til Norge. Det blir noe helt annet når jeg selger til land der de får smake noe annerledes når de kjøper fra meg. Privatkunder kan kjøpe fra min nettside, så jeg sender mange småpakker til Norge. Det er stort sett til venner og kjente, i tillegg til mange ukjente personer som heter «Audun». Et lite sub-marked der, altså….
– Hvilke råd har du til nordmenn som ønsker starte bedrift i utlandet?
I Polen er det sv.rt byråkratisk, de har flere regler enn de fleste. I tillegg brukes ikke engelsk av folk i administrasjonen. Jeg slet skikkelig med dette! Gjennombruddet for meg var å betale et firma for å gjennomføre hele prosjektet. De laget tegninger, skaffet alle tillatelser og hadde alle nødvendige kontakter. Det ble dyrt, men det var også den eneste løsningen. Jeg vet også at konkurransen innen kaffebransjen kan være noe ufin her, så det er viktig for meg å ikke gjøre noen formelle feil som jeg kan taes på.
– Dine ambisjoner videre?
Etter bare noen måneders drift er det viktigste for meg nå å bygge en bedrift som kun selger kaffe av høy standard.
Jeg får mange tilbud om samarbeid med matvarekjeder og selgere, og dette ville sikkert gitt god gevinst. Men det stemmer ikke med min Plan A, som er å selge produkter som jeg virkelig kan anbefale, og jeg har sagt nei til alle disse tilbudene. Så langt går jo Plan A svært bra, men jeg har altså mer lyst til å ha det gøy enn å maksimere fortjeneste. Et motargument er at man kan tjene penger på billigere kaffe, og dermed ha råd til kaffereiser, flottere utstyr og andre investeringer. Men da tror jeg fort at hverdagen min ville blitt dårligere.