Mange kaffeleverandører tilbyr “rene kaffer” fra ulike land. I butikkene kan forbrukere også i økt grad velge kaffe fra ulike land ettersom de liker syrlig, tørr, søtlig eller fyldig kaffe. Dersom kaffen kommer fra ett enkelt område, vil den være merket “single estate” eller “single origin”. Hvert land har sin egen karakteristiske smak på kaffen. Smaken varierer selvfølgelig noe fra år til år.

BRASIL

Brasil er verdens største kaffeprodusent og det landet vi importerer mest kaffe fra. Landet har 17 regioner hvor det dyrkes kaffe. De mest kjente er Bahia, Espírito Santo, Minas Gerais, Paraná og Sao Paulo. Santos er et velkjent begrep når det gjelder Brasil og kaffe. Santos er ikke et dyrkningsområde, men er en av de mest benyttede utskipningshavnene.

Brasil produserer 85 prosent arabica og 15 prosent av en type robusta som kalles conillon. Robusta produseres hovedsakelig i nord hvor det er flatt og varmt, arabica dyrkes mer sørover der terrenget ligger høyere. Kaffe fra Brasil er for det meste behandlet etter den tørre metode. Fordi kaffen dyrkes på store platåer i landskapet, bruker de mer maskiner ved innhøsting enn noe annet land.

Kaffe fra Brasil er forholdsvis nøytral, med høy andel sukkerarter og lite syrlighet. Den utgjør ofte “basen” i kaffeblandinger, der den benyttes for å bringe inn sødme og fylde.

COLOMBIA

Colombia er også en stor leverandør til Norge. Landet er verdens største produsent av vasket arabica-kaffe. Kvaliteten er jevn og kaffen gjenkjennes på den balanserte syrligheten. Kaffen dyrkes i områder i en høyde fra 800-1900 meter over havet i skråningene mot Andesfjellene.

Under sorteringen separeres de minste og de defekte bønnene. Disse benyttes til internt konsum og kalles “pasilha”. Kaffebønnene som eksporteres er generelt ganske store. Kaffen graderes som Excelso, som er de minste bønnene, eller som Supremo, som er de største.

Colombiakaffe har fin fylde og syrlighet – selv om den sjelden vil være så syrlig som for eksempel kenyansk kaffe. Lukter du på en nytraktet kopp kjenner du ofte en duft av hage bær.

GUATEMALA

Rundt 25 prosent av eksportinntektene til Guatemala kommer fra kaffe. Landet er fattig og har i liten grad hatt mulighet til å modernisere kaffeproduksjonen. Kaffetrærne er hovedsakelig av arabica-typen Bourbon, som gir kaffe av høy kvalitet, men ikke mengder av den. Dyrkningsområdene deles inn i syv regioner der Antigua og Atitlan er de mest kjente.

Kaffe fra Guatemala er godt balansert med kompleks syrlighet og enkel å like for de fleste. Duft av røyk, nøtter, krydder, sjokolade og mørke bær kan du finne igjen i din nytraktede kopp.

MEXICO

Hovedvekten av produksjonen er arabica. I Mexico dyrkes kaffen 1100-1700 meter over havet. Ser du betegnelsen “Altura”, betyr dette “høyde” på spansk. I Sentral-Amerika kan naturkreftene by på overraskelser i form av orkaner, jordskjelv eller tørke. Derfor kan kvalitet og avling variere noe fra år til år.

Kaffen behandles etter den våte metode og smaken er lett syrlig.

COSTA RICA

Mange håper de kommer til himmelen når de dør, men kaffe-elskere håper de kommer til Costa Rica. Her er det gode dyrkingsforhold for kaffe. Klimaet er stabilt og mildt, med høy luftfuktighet og kalde netter. Costa Ricanerne selv er forholdsvis store konsumenter av kaffe. Kaffekvalitet er viktig for Costa Rica, og etter 1989 ble det forbudt ved lov å dyrke robusta.

Tarrazu er den mest kjente kafferegionen. Her ligger plantasjene høyt og utilgjengelig til, og produserer utelukkende kaffe med klassifiseringen SHB (Strictly Hard Bean), som er en betegnelse på den beste kaffen fra landet.

Kaffe fra Costa Rica har intens smak, god fylde, utmerket syre og delikat aroma.

PERU

Peru er en nykommer i verdens kaffehandel, selv om landet har dyrket kaffe lenge. Kaffen dyrkes i Andesfjellenes skråninger og en stor andel blir produsert etter økologiske prinsipper. Det dyrkes for det meste arabica, og den kaffen som importeres til Norge er hovedsakelig vasket.

Kaffe fra Peru egner seg godt for kaffeblandinger. Den har en fin body og en god syrlighet.

JAMAICA

Også de som ikke er så bevandret i verdens kaffetyper har ofte hørt om Jamaica Blue Mountain. Selv vil de gjerne at kaffen deres skal oppfattes som kaffens Rolls Royce. Blue Mountain har et svært godt omdømme, kanskje bedre enn fortjent? I 2000 importerte Norge bare 700 kilo kaffe av typen Jamaica Blue Mountain.

Blue Mountain dyrkes i et avgrenset område, og kvaliteten blir kontrollert av myndighetene gjennom Coffee Industry Board. I motsetning til annen kaffe, som sendes i striesekker eller i “bulk”, pakkes Blue Mountainkaffen i tretønner.

Blue Mountain er ikke den eneste kaffen fra Jamaica. Her produseres også kaffe dyrket i lavlandet, klassifisert som Supreme og Prime. Støter du på kaffe som leverandøren kaller Jamaica Blue Mountain Blend, betyr dette at du ikke får en “ren” JBM-kaffe, men en som er blandet med andre kaffesorter.

Jamaica Blue Mountain er lett syrlig. Den har en delikat sødme med en kraftig aroma.

KENYA

Kaffen kom til Kenya fra Sør-Yemen via Etiopia på slutten av 1800-tallet. Mesteparten av kaffen dyrkes i høylandet, 1500-2100 meter over havet. Produksjonen kjennetegnes ved at mange småprodusenter leverer avlinger til kooperative vaskestasjoner, det vil si at kaffen blir behandlet etter den våte metode. Kaffen sorteres sentralt og selges gjennom Coffee Board of Kenya, som arrangerer auksjoner en gang i uken.

I smakslaboratoriet testes all kaffe som selges på auksjonen og her har oppkjøperne anledning til å prøvesmake før de byr. Kenyas “auksjons-system” har bidratt til fokus på kvalitet og dermed høyere priser enn gjennomsnittet på verdensmarkedet.

Kenya-kaffe rangeres høyt på skalaen, den er balansert og ofte svært syrlig. En god Kenya dufter av solbærblader.

ETIOPIA

Etiopia er kaffens opprinnelsesland og har derfor lange kaffetradisjoner. Ordet “kaffe” kommer antagelig av Kaffa, en region i Etiopia hvor kaffebusker fortsatt vokser vilt. På amharisk, som er det offisielle språket i Etiopia, heter imidlertid kaffe “bonna”.

Mokka er et navn som ofte forbindes med etiopisk kaffe. Navnet har sin opprinnelse fra utskipningshavnen Mocha i Yemen som var en sentral havneby i denne delen av verden på 1500-tallet. Når nordmenn snakker om mokkakaffe i dagligtale, mener de ikke nødvendigvis den småbønnede kaffen fra Etiopia, men simpelthen en liten kopp sterk og god kaffe.

Etiopia produserer bare arabica-kvaliteter, og mye kaffe dyrkes etter økologiske prinsipper. De mest kjente kaffedistriktene er Djimma, Harrar, Limu, Sidamo og Yirgacheffe.

Etiopisk mokka har mye sødme, den er krydret og syrlig og lett å kjenne igjen på den fruktige aprikoslignende smaken og duften.

INDONESIA

I øyriket Indonesia produseres det for det meste robusta, men landet kan også tilby gode arabicakvaliteter. De tre mest kjente kaffeområdene er Sumatra, Java og Sulawesi. Mange har hørt om Blå Java. Betegnelsen blå har kaffen fått fordi de rå kaffebønnene har en blålig fargetone.

Javakaffe fra Indonesia er en “myk” kaffe med mye fylde. Kaffen er behandlet etter den våte metode og er ganske syrlig på smak.

INDIA

India produserer rundt 50 prosent arabica og 50 prosent robusta. Indisk kaffe er såkalt “shadegrown” det vil si at kaffetrærne vokser under skyggen av store tropiske trær. Det gjør at kaffebærene modnes langsommere og fruktsukker og smaksstoffer utvikles. En av de mest kjente kaffetypene er Monsooned Malabar: Kaffe fra fjelldistriktene fraktes til Malabarkysten hvor den ligger under tak i åpne lagerhus i monsuntiden, slik at den salte sjøluften får trenge inn i bønnene. Under denne prosessen sveller bønnene og får en gulblek farge, samtidig som syren reduseres kraftig. På grunn av den salte havluften får kaffen en rustikk karakter med hint av tjære.

India har mye å by på når det gjelder kaffe – fra det forholdsvis tørre, sødmefylte og kraftige til det syrlige og fruktige. Med andre ord noe for en hver smak. Noen sammenligner malabar med den norske rakfisken, når en betegner den røffe måten den har blitt behandlet på. Kaffen passer for øvrig godt til cognac – den fjerner ikke cognacsmaken fra munnen, men fremhever den.

PAPUA NEW GUINEA

Papua New Guinea er et forholdsvis ungt kaffeland, som klokelig har satset på arabica-kaffe. Dette har nok “reddet” dem fra den store robusta-produksjonen som det finnes mye av i denne delen av verden. “Gourmet-kaffen” er kultivert av stiklinger fra Blue Mountain på Jamaica. Dette gjør at kaffen er ganske forskjellig fra resten av Asia.

Kaffe fra Papua New Guinea har god “body” (fylde) og søthet slik som mye av kaffen fra Indonesia. Men den har også en del syrlighet som minner om sentral-amerikanske typer. Den kan stå på egne ben, men er også ypperlig i blandinger.

VIETNAM

Vietnam har seilt opp som en stor produsent av kaffe i løpet av kort tid, blant annet hjulpet av Verdensbanken. I 1980 var Vietnam på 42. plass på kaffeprodusent-statistikken, men har idag overtatt Colombias 2. plass. Hovedsakelig er det robusta som dyrkes, og dermed er det lite som kommer til Norge. For det meste behandles kaffen etter den tørre metoden.