Kundene blir stadig mer kravstore. De vil vite hvor kaffen kommer fra, sier Bård Gundersen i Black Cat Kaffe og Tehus, mens han serverer oss en kopp i kaffe­baren i Black Cats lokaler i Oslo. Fra disse lokalene distribueres det te, tilleggsutstyr og kaffe til kunder over hele landet. Han kan også gi oss alle detaljer om plantasjen og forholdene for arbeiderne. Etter mange års jakt kjøpte nemlig Black Cat nettopp denne plantasjen i fjor, og har høye ambisjoner for både produksjon, ­utviklingsmuligheter, kvalitet på kaffen og arbeidsforhold.

Troverdig

De fleste av oss forbinder Black Cat først og fremst med te. Så selger de også rundt 200 teblandinger. Likevel står de 40 kaffesortene de forhandler for et større volum, målt i kilo, enn teen gjør.
Det tradisjonsrike kaffe- og tehuset ble startet i 1905, og Bård Gundersen er tredje generasjons eier og leder.

– Helt fra jeg tok over, har jeg hatt en drøm om en egen kaffeplantasje, forteller han. – Derfor reiste jeg mye i Sør-Amerika, og fikk også hjelp av andre for å kartlegge aktuelle plantasjer. Det var mye som ­skulle stemme: vi måtte finne noe som lå nær en storby med flyplass, for at reise­tiden ikke skulle være for lang for oss. Og plantasjen måtte kunne drives på en måte som er troverdig for kundene våre.

Nærmere produksjonen

Det tok to og et halvt år, så falt valget på El Molino. Her var kriteriene oppfylt;  ­størrelsen, kvaliteten og prisen var riktig for Black Cat.

Bård Gundersen er ikke den eneste som har drømt om sin egen kaffeplantasje. På samme måte som mange gjerne vil eie sin egen vingård, kjøper kapitalsterke mennesker også opp kaffeplantasjer. Folkene på El Molino visste at de fleste blir skuffet og selger seg ut igjen etter en sesong eller to. Derfor stilte også Victor Rodriguez, plantasjens daglige leder, det samme spørsmålet:

– Hvorfor vil du ha en plantasje?

– Svaret er at jeg følte så stor avstand til det vi importerte, sier Bård Gundersen.

– Jeg ville ha kaffe vi kunne kalle våregen og gi en hundre prosent garanti for sporbarheten. Dessuten ville jeg ha den muligheten til å utvikle vår egen og kundenes kompetanse som det gir å følge ­driften på plantasjen. Om det gir større ­eller mindre profitt å dyrke kaffen selv, er underordnet.
Gundersen har ukentlig telefonkontakt med Victor Rodriguez for å følge opp den daglige ­driften. Noen ganger i året reiser han selv ned, og hvert år inviterer han med en gruppe kunder som får oppleve hverdagen på en plantasje.

Helt sporbart

På den 1000 mål stotre plantasjen vokser 240 000 trær, fordelt på fire typer. Den som vil  smake kaffen kan ganske enkelt be om å få El Molino-kaffe –mørk brent eller lyst brent.
– Dette er «single estate» kaffe, forteller Bård Gundersen. – Det innebærer at alt er fra en og samme plantasje, altså ikke en blanding.
Dermed kan det også være en viss forskjell på de ulike årgangene, på samme måte som med vin.
Av de 80 tonnene som produseres hvert år, importerer Black Cat selv ca 10 tonn til det norske markedet. Resten omsettes på kaffebørsen.

Sosialt ansvar

Black Cat har brukt de første årene som eiere på El Molino til å investere mye i forholdene for arbeiderne, dyrking av nye trær, «trimming» av trærne og generell oppgradering av infrastrukturen. Plantasjen har 11 helårs ansatte, og rundt 140 plukkere. De fast ansatte bor på plantasjen med familiene sine. Nå har de alle bad, toalett og strøm i husene, noe som slett ikke er vanlig. Også for sesongarbeiderne er boforholdene atskillig bedret. Boligene deres er pusset opp, de har fått dusjer og toalett – og vaskemuligheter for klær. Tidligere måtte de gå lange veier for å vaske klærne i nærmeste elv.
Men ikke all sosial innsats har vært like vellykket. I høstesesongen går plukkerne fra farm til farm på jakt etter jobb. Bård Gundersen ville det gjøre det litt enklere for dem.
– Jeg møtte to jenter som hadde reist to timer med buss og deretter gått 2,5 timer til fots for å spørre etter jobb hos oss. Hadde vi ikke hatt noe til dem, måtte de gått samme veien tilbake, eller videre til neste plantasje. Da jeg fikk jeg ideen om å hente plukkere med bil inne i byen.
Resultatet ble kaos: da nyheten om El Molinos transportservice ble kjent, møtte det opp 5-600 mennesker hver morgen for å bli med til El Molino. Det var ikke annet å gjøre enn å innstille tilbudet.
– Neste prosjekt for de ansatte på farmen er at vi bygger et legekontor. Under høstingen vil vi ha lege på stedet noen dager hver uke, og tilby arbeiderne gratis helsesjekk, forteller Bård Gundersen – som har kofferten pakket for en ny tur til Nicaragua. Nå er det særlig sertifiseringen etter Rainforest Alliance standarden som står på agendaen. Det skal være orden i sakene.