Handel_feature

Handel med kaffe

Kaffe er verdens nest mest omsatte handelsvare etter olje. Om lag 70 land produserer kaffe, og i 2010 sysselsatte sektoren nærmere 100 millioner mennesker i de kaffeproduserende landene.

For mange land er kaffeeksport ikke bare en viktig bidragsyter til valutainntekter, men står også for en betydelig andel av inntektsskatt og brutto nasjonalprodukt.

Det globale forbruket av kaffe i 2013 var på mer enn 145 millioner sekker. I hver sekk er det 60 kilo kaffe.

Forbruket har økt i gjennomsnitt med om lag 1,2 prosent årlig siden tidlig på 1980- tallet og det har steget til mer enn 2 prosent på verdensbasis de siste årene.

I løpet av de siste fem årene har markedsveksten i Europa vært svak. Markedssituasjonen er noe bedre i USA, mens den største veksten finner vi i Japan. Japan er nå den tredje største importør av kaffe i verden.

Den pris kaffebonden får for sin kaffe er, blant mye annet, avhengig av de priser som fastsettes på de internasjonale kaffebørsene. ICE New York er den absolutt største og derfor toneangivende. Her fastsettes prisen på Arabica-bønnen mens ICE London Euronext fastsetter prisene på Robusta-bønnene.

Verdensmarkedsprisen er prinsipielt en gjennomsnittspris for kaffeprisen på de største kaffebørsene. Siden 1989 har det ikke vært faste prisavtaler i kaffemarkedet, så verdensmarkedsprisen på kaffe bestemmes utelukkende av tilbud og etterspørsel.

Det er kaffekontraktene som handles på de internasjonale kaffebørsene, ikke sekker med bønner.

Kaffebørsene fungerer annerledes enn aksjebørsene. Det ikke prisen her og nå som gjelder, men en spotpris projisert ut i fremtiden. På den måten er verdensmarkedsprisen allerede bestemt lenge før kaffen har blomstret og kaffehøsten er i hus.

Import til Norge

De nordiske landene ligger på topp når det gjelder kaffekonsum. I 2013 lå forbruket i Norge på mer enn 45 000 tonn, noe som gir et forbruk på 8,9 kilo per innbygger. Bare i Finland drikker de mere kaffe enn i Norge.

Det norske totalkonsumet er forholdsvis stabilt, men vi hadde en nedgang fra 2012 til 2013 på cirka to prosent.

Snaut 35 000 tonn av all kaffen som importeres er råkaffe, eller ubrent kaffe. Vi brenner mesteparten av kaffen selv.

Både kvalitet, pris og tilgjengelighet påvirker hvor vi kjøper kaffen fra. Generelt har vi kjøpt kaffe av høy kvalitet og det importeres hovedsakelig arabica-kaffe.

Kresne norske kaffebrennerier går litt mot strømmen. Land som Guatemala og Kenya selger mer kaffe til Norge enn deres størrelse som kaffeprodusent skulle tilsi.

De fleste i Norge foretrekker kaffen sort, og traktemetoden er utbredt. Vår brenningsgrad er lysere enn mange andre land. Kaffe som passer til våre tradisjoner blir også avgjørende når man skal kjøpe kaffe til det norske markedet.

Brasil troner på toppen av importstatistikken med mer enn 15 700 tonn. Sør- og Mellom-Amerika alene representerer over 30 000 tonn.

Vietnam er verdens nest største kaffeprodusent, men 
kommer et stykke 
ned på Norges importstatistikk. Årsaken kan være 
at landet først og 
fremst har satset på kvantitet. Robusta representerer 95 prosent av kaffeproduksjonen.

Verden trenger mere kaffe

Etter en topp i 2011 falt kaffe-
prisen betydelig. i 2014 er den på vei opp igjen. Vi opplever også et internasjonalt underskudd av kaffe i forhold til etterspørsel – det første på flere år.

Brasil har nå for første gang siden 70-tallet to dårlige produksjonsår på rad. 2015/16 kan bli enda verre. Brasil alene står for mer enn en tredel av verdensproduksjonen, så det som skjer her får konsekvenser for prisene på verdensmarkedet.

Med en befolkningsøkning på 75 millioner i året og et forbruk som øker uavhengig av finanskriser, vil verden trenge mer kaffe!

Kilder: InternationaL Coffee Organization, Norsk Kaffeinformasjon, Statistisk Sentralbyrå