Trend fra Italia: «Kaffe på vent»

En italiensk kaffe-tradisjon fra Napoli som ble verdenskjent etter finanskrisen har kommet til Oslo denne våren. «Kaffe på vent» betyr å spandere en kaffe på kaffebar til en fattig du ikke vet hvem er. Ingen av kjedene har kastet seg på, men det har mange små kaféer landet rundt.

Kjøp deg selv en kaffe – og spander en ekstra på en annen du ikke vet hvem er. En som har behov for det. Det er idéen bak en ny kafé-trend som kalles «Kaffe på vent». En av kaféene i Oslo som var først ut var kaféen Carinas på Tøyen i Oslo. Vente-ordningen her fungerer slik at man betaler for en ekstra kaffe. Kvitteringen henges på hylla bak disken og løses inn når noen ber om det.

– Hvem som helst?

– Ja. Hvem som helst, svarer kaféeier Karina Castberg. Det fungerer på tillit, om den som spør er trengende.

Arbeiderby-tradisjon

Den solidarisk baserte Kaffe på vent-ordningen har bredt om seg, spesielt Italia og Spania, som for tiden er rammet av en massiv økonomisk krise. Opprinnelig kommer den fra Napoli i Italia, der det kalles «caffe sospeso». Caffe sospeso er en gammel tradisjon fra arbeiderbyen Napoli i Sør-Italia, men den ble kjent utenfor Napoli da forfatteren Luciano De Crescenzo skrev en serie artikler om den.

– I Italia er jo kaffebarene stedet hvor folk møtes. Mange som får kaffen på vent, er arbeidsløse unge og de litt eldre pensjonistene, som nå har mindre å rutte med og derfor ikke kan unne seg luksusen av et kafebesøk, sier Karina Castberg;

– Men med en kaffe på vent kan de få seg en tur ut, og dermed også det sosiale livet som følger med å ha råd til den ene kaffen.

Fattige i Norge

Fordi systemet bygger på at kvitteringen henger synlig trenger man ikke stå «med lua i hånda». Ser man ikke kvitteringen, trenger man ikke spørre.

– Men det er jo ingen krise i Norge?

– Det er sant, men her på Tøyen er det 11 000 sosialboliger. Det er ikke alle som har god råd her, svarer Karina.

Kafeen hennes ligger rett ved Tøyen t-bane-stasjon i Oslo, et område kjent for en betydelig innvandrerandel. I følge Castberg kan en del innvandrerkvinner i området være en målgruppe for kaffe som venter. Hun har hatt en del somaliske kvinner som har gått på kafé for første gang på Carinas.

– Somalierne har som regel sine egne kaféer, men de er ofte forbe holdt menn. Her har vi en passe lav terskel for å komme inn, med familievennlig lekegruppe, som gjør at det ikke er så vanskelig for noen av de kvinnene som ellers ikke går på kafe. Hente-kaffe kan kanskje senke terskelen enda litt til.

Provoserer

Ordningen har imidlertid vakt debatt. I kommentarfeltet på osloby.no skriver leseren Bjørn Holbæk-Hanssen at «dette er bare et nytt påfunn av overflodsstaten og dem som ønsker å profitere på andre folks elendighet. Hvorfor kan ikke kaffehusene selv spandere på de trengende hvis de synes så synd på dem?»

– Hva sier du til at noen mener rett og slett handler om å selge mer kaffe og at om kafeene vil hjelpe til, så kan de vel gi dem bort selv?

– Jeg har ikke tenkt på det slik. Litt av konseptet er jo å vise og føle solidaritet. Joda, vi tjener kanskje på kaffekoppen, men vi gir jo bort plassen og tilbehøret og servicen som følger med kaffekoppene også. Og man kan sette seg ned og lese våre gratis aviser, bruke lekeplassen og låne bøker, svarer Castberg.

Ventekaffen på Carinas kommer ikke i papirkopp for take-away.

–Den som henter ventekaffe blir behandlet på samme måte som en vanlig kunde. Kaffen er jo betalt for! Når det er som fullest, er jo sitteplass en knapphetsvare, sier Castberg. Først og fremst ser hun ordningen som en måte å vise solidaritet i nabolaget på – og noe som kan øke rollen til kaféer som viktige institusjoner i sine
nabolag.

Sprer seg på Facebook

Carinas på Tøyen er en pionerene i noe som kan bli en trend utover sommeren og høsten. Det er særlig på Facebook og sosiale medier at ideen har spredd seg. De to frivillige fra Fattighuset, Helena Tande-Stageberg og Johanna Engen, har laget den første Facebooksiden. Facebooksiden «Ja til Kaffe på vent» har over 2500 likes og er som en oppslagstavle av tallrike eksempler på ventekaffe fra alle byer i landet. Her poster kaféeiere bilder av kvitteringer og kunder spør og kommenterer. Den internasjonale, opprinnelige siden på engelsk, «Suspsended Coffee» har over 50 000 likes.

Men ingen av kjedene har så langt kastet seg på trenden. Kaffebrenneriet har sagt de ikke er interessert.

– Kaffebildet er komplisert og vi jobber på en litt annen måte. Vår type «kaffe på vent» er å fokusere på kvalitet og driftsgrunnlag for bøndene som produserer kaffen, sa Steinar Paulsrud, gründer og etableringssjef i Kaffebrenneriet til Osloby.no.

Teller med klinkekuler

Derimot har mange små kaféer adoptert altså den spesielle Napolimodellen. I Oslo er det foruten Carinas også blant annet Søstrene Conradi på Bislett. I Trondheim fikk kaféeier Anna Kupper idéen av en venn i Oslo og åpnet ordning på «Annas Kafé» på Bakklandet i Trondheim.

– «I disse tider hvor det snakkes om ensomhet, kulde og klasseskiller kan dette bidra til å gi litt varme videre til noen du ikke kjenner og som kanskje ikke har råd til å nyte en kopp kaffe på kafé», skriver hun på Facebook-siden sin.

Kaffe på vent-ordningen tilbys blant annet i Tromsø, i Skien og i Lillehammer. På Skysstasjonen i Lillehammer bruker de klinkekuler for å holde tellingen på antall forhåndskjøpte kaffekopper.

"Kaffe på vent" er en tradisjon som handler om solidaritet, sier kafé-eier Karina Castberg. Nå håper hun det samme skjer på Tøyen i Oslo.
«Kaffe på vent» er en tradisjon som handler om solidaritet, sier kafé-eier Karina Castberg. Nå håper hun det samme skjer på Tøyen i Oslo.