kaffebrenneriet_feature

Kaffebrenneriet 20 år

Uten penger, et jobbmarked i tørke og dermed masse tid på hendene. Det beste utgangspunktet for Kaffebrenneriets oppstart, ifølge gründerne Thomas Pulpan og Steinar Paulsrud.

Foto: Werner Anderson

I høst kan de feire 20 års bursdag for åpningen av Kaffebrenneriets første kaffebar. Samtidig har de nå åpnet butikk nummer 30 i rekken,  på Fornebu S der Kaffe er invitert.

– Det gjelder å ha 100 prosent fokus
 på oss selv og vårt konsept, bygge og bygge forsiktig, «svøpe» hver kaffebar inn i organisasjonen, før en bygger videre. Det har aldri vært interessant for oss å være størst – men best, understreker kaffebargründerne.

Det vanket både skepsis og lykkeønskninger da amerikaneren Thomas Pulpan og gudbrandsdølen Steinar Paulsrud åpnet sin første kaffebar i Thereses gate i Oslo 30. november 1994. Utleiere hadde den gang liten tro på at «kun kaffe» ville slå an, så de ble nødt til å kjøpe lokale for å komme i gang og valget falt på det nedlagte parfymeriet som møysommelig ble bygget om i troen på å trigge kaffetørste byfolk.

Kaffekiosk?

Og med egensnekret innredning, hjemmebakst, kaffe i løsvekt og Thomas bak espressomaskinen, var Kaffebrenneriets første kaffebutikk og Oslos første kaffebar på gateplan, snart i gang.

– Ingen hadde mye kunnskap om hva en kaffebar var den gangen. Flere så mer på dette som en slags kaffekiosk. Kaffe «to go» i pappbeger var også nytt, og flere spurte om de måtte forlate baren straks de fikk kaffen servert, smiler Steinar. I dag er det selvsagt vanlig å «ta med» kaffen. Selvgjort var også fortsettelsen. Thomas stod i butikken fra sju til sju, og på kveldene bakte han morgendagens matbiter. Steinar trådte til på kvelder og i helger, men måtte jobbe ved siden av for å få det til å gå rundt.

En tilsynelatende dristig idé. Den hadde modnet fram etter guttenes studietid på Berkeley og Thunderbird. I Berkeley og San Fransisco var kaffebarene godt innarbeidet i det urbane hverdagslivet med legendariske Peet ́s Coffee & Tea som stamplass for mange. Men ville konseptet kunne eksporteres til Oslo og Norge?

– Vi har begge en utpreget entreprenørmentalitet fra våre familier. Vi tenkte ikke på risiko, men fokuserte bare på å bygge. Vi følte heller ikke at fallhøyden var så stor i og med at vi startet med to tomme hender. Fra null faller du ikke lengre enn til null.

«The Third Place Theory»

Fra første dag har Kaffebrenneriet vært tro mot samme strategi og konsept; Med fokus på svart kaffe, tradisjonelle espressodrikker, sporbare bønner samt rene og egenproduserte matprodukter, i røykfrie lokaler sentralt beliggende og i et interiør utformet for bred appell.

– Kaffebrenneriet skal være det stedet en kan dyrke sin egentid helt for seg selv eller dele den sammen med gode venner – både før og etter hjemmet og jobben. Det er en forlengelse av dagligstua med kaffe i sentrum, et sted med lav terskel for alle typer mennesker – og med hyggelig betjening og best kaffe. Da kommer folk tilbake igjen, sier Thomas.

I løpet av 20 år og 30 kaffebarer har beliggenhet og potensialet med nærmiljøet alltid vært avgjørende.

– Å drive «servering» er ikke noe for oss. Når vi finner et egnet lokale søker vi alltid hva kaffebaren kan skape for beboerne 
i området. Våre kaffebarer skal være i aksen av et miljø der noe skjer.

Steinar legger til: Utbredelsen av kaffebarer generelt har bidratt til å åpne opp byen og gitt bydeler sine knutepunkt. Kaffebarer har vært en sentral del av byutviklingen flere steder, og som vi har fulgt med ekstra glede gjennom de 20 år vi har holdt på.

Kjøper seg ikke god smak

i 1999 åpnet de kaffebar nummer sju og behovet for flere kaker og sandwicher øker i takt med folks kaffetørst. Selvgjort er igjen best, og etter møtet med den franske baker og konditor Patrick Dufaud, avstedkom oppstarten av Kaffebakeriet.

– Vi møtte Patrick tilfeldigvis i byen.
 Han var på jobbjakt og vi spurte om
han ønsket å starte bakeri, forteller gründerne. – Vi kjøper ingenting av matprodukter fra eksterne leverandører, bakeriet utvikler dem i samarbeid med oss. Å gå ut og kjøpe smaken vi skal ha i morgen, er ikke oss.

Så vel innen mat som kaffe har det på 20 år skjedd kvantesprang, både her til lands og i bevisstheten rundt råvarenes opprinnelse.

– Da vi startet var det få kaffetyper å få tak i sammenliknet med i dag. Sporbarhet var ikke tilstede. det var ingen kursing tilgjengelig, man måtte snarere leke seg fram med espressomaskinen på egen hånd, minnes Steinar, og legger til:

– Men vi har alltid laget og satset på det vi liker og har sans for selv. I så måte var vi ganske så tidlig ute med vår satsing på kaffens sporbarhet og direkte handel.

En unik reise

I 2002 ble han selskapets første dommer i den rettferdige kaffekonkurransen Cup of Excellence (CoE). Flere års arbeide senere har selskapet 12 godkjente smaksdommere i CoE, og har i dag sitt eget program for direkte handel av kaffe fra farmere verden rundt.

– Kaffearbeidet har tatt oss med på en rekke reiser verden rundt. Vi har blitt tatt i mot med åpne armer og opplevd helt unike møter med kultur, kunnskap, land og folk. det har vært helt unikt.

Og eventyret skal fortsette. – En ny kaffesmak er alltid en ny opplevelse. Kaffe er et spennende produkt med flere smaksopplevelser enn vin. Å få være med på prosessen fra kaffetre Kaffebrenneriettil kopp – fra høsting til servering – blir en aldri trøtt av.

I dag skjerpes konkurransen med større, internasjonale kaffebarkjeder som har forstått det økonomiske potensialet som kaffedrikkende nordmenn representerer. Uansett, nå som før gjelder det å holde fokus og være tro mot konseptene, bedyrer begge.

– Konkurranse har vi alltid hatt. Det som uansett gjelder er å bruke energien på å utvikle vårt konsept videre – for å kunne tilby og lage enda bedre kaffe i morgen enn vi gjør i dag.