Kaffe og helse

Det er foretatt en rekke studier av kaffens helsemessige effekter. Fakta og myter lever side om side. Mye informasjon er samlet på nettstedet Coffee & Health og i denne artikkelen finner du en del temaer som er særlig aktuelle når det gjelder kaffe og helse.

The Institute for Scientific Information on Coffee (ISIC) er en non-profit organisasjon som ble grunnlagt i 1990. ISIC er viet studier og formidling av vitenskap relatert til kaffe og helse.

Informasjonen er ment for helsepersonell og nedenfor finner vi et kort sammendrag med link til mer informasjon på http://www.coffeeandhealth.org

Innhold

BENHELSE
KREFT
HJERTEHELSE
KAFFE OG SANSENE
KAFFESAMMENSETNING OG NÆRINGSINFORMASJON
VÆSKEBALANSE
MAGE-TARM-FUNKSJON
LEVERFUNKSJON
MENTAL YTELSE
NEVRODEGENERATIVE SYKDOMMER
GRAVIDITET
SPORTSPRESTASJONER
TYPE 2 DIABETES
REFERANSELISTE

Benhelse

Benhelse, og spesielt benmineraltetthet, kan påvirkes av en rekke faktorer, blant annet kjønn, kosthold, fysisk aktivitet og eksponering for sollys11,12

En rekke metaanalyser har ikke antydet noen vesentlig sammenheng mellom koffeininntak og benmineraltetthet, selv om resultatene av undersøkelsene varierer noe5-7 For eksempel ble det påvist potensielt negative innvirkninger på benmineraltetthet i befolkningsgrupper med lavt inntak av kalsium. 4 Noen undersøkelser har også antydet en sammenheng mellom kaffeforbruk og risiko for hoftebrudd, spesielt hos eldre kvinner5,6,8.

Én undersøkelse har vurdert hvorvidt kaffe kan påvirke benmineraltettheten og antydet at det kan hindre opptak av næringsstoffer som kalsium og D-vitamin, som er avgjørende for benhelse. Uansett konkluderte den samme undersøkelsen med at selv om koffeininntak var forbundet med en liten reduksjon i bentetthet, innebar det ikke økt risiko for brudd9. Det er et klart behov for mer forskning for å trekke ytterligere konklusjoner.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) undersøkelse av sikkerheten ved koffein konkluderte med at et inntak på opptil 400 mg per dag fra alle kilder er trygt for de fleste voksne, med unntak av gravide kvinner, som anbefales å drikke mindre enn 200 mg per dag13. En kopp kaffe inneholder ca. 75 mg koffein.

Samlet sett er det ikke tilstrekkelig forskning til å trekke en tydelig konklusjon om koffeinets rolle i benhelse, og ytterligere forskning er nødvendig.

Innholdet i denne oversikten ble sist redigert i mai 2017. Dokumenter i seksjonen for den nyeste forskningen og ytterligere ressurser tilføyes regelmessig.

Les mer på coffeeandhealth.org

Kreft

I 2016 gjennomgikk International Agency for Research on Cancer (IARC) all tilgjengelig forskning om kaffe og kreft, herunder forskning som var publisert etter den opprinnelige gjennomgangen i 1991. De fant ingen klar sammenheng mellom inntak av kaffe og kreft, og i noen tilfeller fant de dokumentasjon på at kaffedrikking er forbundet med en redusert forekomst av visse krefttyper5 IARC klassifiserte derfor kaffe i gruppe 3 for stoffer som «ikke kan klassifiseres som kreftfremkallende for mennesker».

IARC konkluderte spesifikt med at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at det er forbindelse mellom kreft i blæren, munnhulen, svelget, lungene, strupehodet, eggstokkene, magen, spiserøret, nyrene eller tykktarmen, eller med barneleukemi. 5 Data antyder at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeforbruk og økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen, brystene eller prostata1 Forskning antyder også at kaffedrikking er forbundet med redusert forekomst av kreft i leveren og livmorslimhinnen. 5

Vitenskapelig forskning tyder alt i alt på at moderat kaffedrikking ikke er forbundet med økt risiko for å utvikle kreft, og det kan være forbundet med redusert risiko for visse krefttyper. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets gjennomgang av kaffesikkerhet15

Les mer på coffeeandhealth.org

Hjertehelse

Hjerte- og karsykdommer (cardiovascular disease, CVD) er en samlebetegnelse for tilstander som påvirker hjertet og blodomløpet, herunder koronar hjertesykdom, hjerteinfarkt og slag. Alle disse tilstandene kan påvirkes av ulike risikofaktorer, blant annet blodtrykk, kolesterol, dilatasjon av blodårer og homocystein-nivåer.

Forskning på kaffeforbruk og CVD tyder på at et moderat inntak av kaffe, ca. 3–5 kopper per dag, kan redusere dødeligheten av CVD1-9. Et moderat kaffeforbruk kan defineres som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets gjennomgang av kaffesikkerhet.10

Spesielt når det gjelder koronar hjertesykdom, antyder mange undersøkelser en preventiv effekt ved moderat inntak (3–5 kopper per dag), hvor forbindelsen ligner en U-formet kurve7,11-12. Forskning på sammenhengen mellom kaffeforbruk og slag tyder på at et moderat inntak har sammenheng med redusert risiko for slag, spesielt hos kvinner13-19.

Forskning på effekten av kaffeforbruk på atrieflimmer tyder på at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeforbruk og risiko for atrieflimmer, og et moderat kaffeforbruk kan forbindes med lavere risiko20-25. Sammenhengen mellom kaffeforbruk og blodtrykk er uklar, og undersøkelser rapporterer motstridende resultater. Virkningen ser ut til å være relativt liten, og ikke utelukkende avhengig av kaffe26-30.

Når det gjelder kolesterolnivå, er tilberedningsmetoden den viktigste faktoren å ta hensyn til. Forsøk med filterkaffe viste så og si ingen effekt på serumkolesterol, mens inntak av ufiltrert kaffe kan øke nivåene av serumkolesterol 31-35. Virkningen på kolesterolnivåene er imidlertid forbigående, og reduseres etter avsluttet inntak 31.

Flyt-mediert dilatasjon av brakialarterien er et mål på endoteldysfunksjon, og brukes til å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Et lite antall studier har vist en kortsiktig effekt av kaffeinntak på redusert gjennomstrømming36-38. I tillegg er det forskning som tyder på at et høyt kaffeinntak øker homocystein i blodet39-49. Ytterligere undersøkelser er nødvendig før man kan trekke konklusjoner.

Mye av forskningen på kaffeforbruk og hjerte- og karsykdommer har tatt for seg virkningen på friske deltakere, mens ytterligere arbeider har tatt for seg virkningen på pasienter med spesifikke sykdommer. Slik forskning gir verdifull informasjon om kaffedrikking i tilfeller av dårlig helse, og kan bidra til å forklare noen av variasjonene i resultatene fra epidemiologiske undersøkelser 50-59.

Mekanismene bak sammenhengene mellom kaffeforbruk og redusert risiko for slag, samt potensielle sammenhenger med risiko for koronar hjertesykdom, må undersøkes nærmere 60. Det er usannsynlig at koffein alene har ansvaret for de observerte virkningene.

Les mer på coffeeandhealth.org

Kaffe og sansene

  • Aroma defineres som en duft, mens smak er den sansen som oppleves med tungen og beskriver følelsen av salt, søtt, surt og bittert. Smaksopplevelsen er en kombinasjon av både aroma og smak 1.
  • Et stort antall flyktige komponenter forbindes med smaksopplevelsen i kaffe, en mindre andel av disse er ansvarlige for kaffens aroma 5-8.
  • Eksperter definerer og beskriver kaffens aroma og smak, og genererer profiler som varierer i henhold til typen kaffebønne, geografisk sted, nivå av brenning og tilberedningsmetode 10,11.
  • Kaffedrikking gir en multisensorisk opplevelse som kan påvirkes ikke bare av kaffetypen, tilberedningsmetoden og eventuelle tilsetninger som melk, sukker og fløte, men også av miljøet, inkludert drikkeredskapet 14-19.

Les mer på coffeeandhealth.org

Kaffesammensetning og næringsinformasjon

Koffein er en kompleks forbindelse og sannsynligvis en av de mest undersøkte komponentene i kostholdet.

Generelt har et moderat forbruk av kaffe, tilsvarende 3–5 kopper per dag, vært forbundet med en rekke ønskelige fysiologiske effekter i vitenskapelig litteratur, og kan passe inn i et sunt, balansert kosthold og en aktiv livsstil 1.

Dette emnet gir de viktigste faktaene om kaffens sammensetning, som kommer fra de naturlige komponentene i kaffebønnen, og virkningene av brenne- og bryggemetodene på den endelige komposisjonen.

Les mer på coffeeandhealth.org

Væskebalanse

Studiet av kaffens, og spesielt koffeinets, virkning på væskebalansen kan deles opp i to atskilte områder: koffeininntak hos den generelle befolkningen og koffeininntak spesifikt under trening.

Svart kaffe inneholder 98,5 % vann 15. Forskning tyder på at moderat kaffedrikking bidrar til væskeinntaket og fører ikke til dehydrering eller tap av kroppsvæske 3-8. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) gjennomgang av kaffesikkerhet14

Væske i kroppen er viktig: EFSA har konkludert med at årsaks- og virkningsforholdet mellom inntak av vann og opprettholdelse av normal fysisk og kognitiv funksjon, er fastslått 16. Selv om det er en viss indikasjon på en kortvarig vanndrivende effekt av koffeininntak, motvirker ikke dette effekten av væskeinntaket fra kaffedrikkingen 5. Å drikke koffeinholdig kaffe i moderate mengder kan derfor bidra til å opprettholde væskebalansen 3-8.

Forskning tyder også på at et moderat koffeininntak ikke bidrar til dehydrering under trening 10-14 og at det kan forbedre utholdenheten (EFSA). Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) bemerker i sin vitenskapelige uttalelse om koffein at koffeininntak ikke påvirker kroppstemperatur eller hydreringsstatus utover det som kan forventes fra selve treningen 14.

Les mer på coffeeandhealth.org

Mage-tarm- funksjon

Mage-tarmkanalen går fra munnen gjennom tykktarmen til endetarmen, og omfatter tilknyttede organer som er involvert i fordøyelsesprosessen, som galleblæren og bukspyttkjertelen 38.

Forskning på mage-tarmsykdommer som dyspepsi 1-6, gastroøsofageal reflukssykdom3,7-14, magesår 15,16 og gastritt17 har antydet at kaffe ikke er forbundet med utviklingen av disse sykdommene. Forskning tyder også på at kaffeinntak ikke forverrer symptomene hos dem som lider av disse tilstandene1,3,9,12, når man tar hensyn til forstyrrende faktorer som BMI og røyking 12.

Undersøkelser tyder på at kaffeinntak ikke øker risikoen for duodenalsår i tynntarmen 16,20 og har ingen effekt på væskebalansen i dette området 39. Forskning tyder også på at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeinntak og sykdommer i tykktarmen, for eksempel diaré23, eller irritabel tarm 1,24.

Forskning på organer forbundet med mage-tarmkanalen antyder at kaffeinntak er forbundet med redusert risiko for sykdom i galleblæren29-30, samt med lavere forekomst og progresjonshastighet av leversykdom40.

Når det gjelder kreft i hele mage-tarmkanalen, konkluderte International Agency for Research on Cancer (IARC) i sin rapport fra 2016 at det ikke er tilstrekkelig forskning til å antyde en sammenheng mellom kaffeinntak og kreft i munnhulen, svelget, strupehodet, spiserøret eller tykktarmen18. Data som IARC har gjennomgått, antyder også at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeforbruk og økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen. 18 IARCs gjennomgang antyder også at kaffedrikking er forbundet med redusert forekomst av kreft i leveren.18

Les mer på coffeeandhealth.org

Gallestein

Forskning på sammenhengen mellom kaffeforbruk og utvikling av gallestein tyder på at det er en omvendt sammenheng mellom kaffeinntak og risikoen for symptomatiske gallesteiner, spesielt hos kvinner4-9,11-12.

Forskning på forekomsten av gallesteiner i sammenheng med inntak av kaffe i en mengde fra ingen til 4 eller flere kopper per dag tyder på at risikoen for å utvikle gallesteiner reduseres ettersom kaffeinntaket øker4-7,11. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets gjennomgang av kaffesikkerhet.13

Koffein kan påvirke den omvendte sammenhengen mellom kaffeforbruk og utvikling av gallesteiner, ettersom den reduserte risikoen er observert med koffeinholdig kaffe, ikke koffeinfri kaffe5,6. Noen undersøkelser har antydet at koffein kan utløse sammentrekning av galleblæren, noe som igjen hindrer oppbygging av gallesteiner10; men ytterligere forsøk er nødvendige for å utforske disse mekanismene.

Les mer på coffeeandhealth.org

Leverfunksjon

  • International Agency for Research on Cancer (IARC) har funnet bevis for at kaffedrikking faktisk kan bidra til å redusere forekomsten av visse krefttyper, blant annet leverkreft.
  • Spesielt resultatene av de prospektive kohortstudiene indikerer en dose-responssammenheng. To ekstra kopper kaffe per dag er forbundet med 43 % lavere risiko for leverkreft i befolkningsgrupper som vanligvis drikker fra 1 til mer enn 5 kopper per dag.
  • Forskning på pasienter med fremskreden hepatitt C-relatert leversykdom tyder også på at regelmessig, moderat kaffedrikking er forbundet med lavere progresjonshastighet for sykdommen.
  • Det er ennå ikke klart om, og i hvilken grad, koffein er involvert i det omvendte forholdet mellom kaffeinntak og disse leversykdommene. Flere mulige mekanismer undersøkes:
    • Den viktigste primære koffeinmetabolitten, paraxantin, ser ut til å undertrykke syntesen av CTGF (bindevevsvekstfaktor) gjennom en kaskade av kontrollsykluser, som deretter bremser progresjonen av leverfibrose, skrumplever og leverkreft.
    • Andre alternative mekanismer er relatert til de anti-kreftfremkallende virkningene av cafestol og kahweol samt de mulige antivirale virkningene av klorogene syrer og koffeinsyrer.

Les mer på coffeeandhealth.org

Mental ytelse

  • Det er velkjent at kaffedrikking bidrar til økt våkenhet og årvåkenhet. Mesteparten av forskningen på kaffeinntak og mental ytelse fokuserer på koffein.
  • Det finnes overbevisende dokumentasjon på at et moderat koffeininntak bidrar til å forbedre årvåkenhet og oppmerksomhet (konsentrasjon). Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har konkludert med at det kan etableres et årsaks- og virkningsforhold mellom en 75 mg dose koffein (en vanlig kopp kaffe inneholder ca. 75–100 mg koffein) og økt oppmerksomhet og årvåkenhet.
  • Koffein kan forårsake søvnforstyrrelser hos noen mennesker. Imidlertid ser man stor variasjon i effekten på søvn mellom ulike individer, og genetiske forskjeller er kjent for å spille en rolle. Det finnes noen indikasjoner på at avholdenhet fra koffein kan forbedre søvnen i sammenheng med søvnkvalitet og tiden det tar å sovne.
  • Det finnes dokumentasjon som tyder på at kaffe og koffein kan være gunstig i situasjoner som krever økt årvåkenhet, for eksempel nattskift, langvarig kjøring og jetlag.
  • Hjernekartleggingsteknologi indikerer at koffein ikke er forbundet med kretsen for avhengighet i hjernen.
  • Plutselig opphør av koffeininntak kan føre til abstinenssymptomer i en del av befolkningen. Disse symptomene er imidlertid vanligvis milde og kortvarige, og kan unngås ved å redusere koffeininntaket gradvis.

Les mer på coffeeandhealth.org

Nevrodegenerative sykdommer

Forskning tyder på at et livslangt, regelmessig og moderat inntak av kaffe/koffein kan ha en innvirkning på fysiologisk, aldersrelatert kognitiv svikt hos kvinner, spesielt kvinner over 80 år5-23,76,77.

Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets gjennomgang av kaffesikkerhet.78

Når det gjelder Alzheimers sykdom, viser forskningen en omvendt sammenheng mellom livslangt kaffeinntak og risikoen for å utvikle denne tilstanden28-37. Imidlertid er det nødvendig med flere undersøkelser, ettersom forskningen på dette området fortsatt er begrenset.  En rekke studier har antydet at koffein kan være involvert i den observerte virkningen38-43, men andre bestanddeler i kaffe, for eksempel trigonellin44-45 og polyfenoler46-47er også interessante.

Epidemiologiske studier antyder også en omvendt sammenheng mellom kaffeinntak og risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom50-64. Forskning tyder på at koffein kan være involvert i den potensielt forebyggende virkningen kaffeinntak har på Parkinsons sykdom57,65-68. Koffein kan spille en rolle ved å antagonisere A2A-reseptorer. Slike antagonister antas å ha nervebeskyttende egenskaper57,65-68.

Flere studier har også rapportert at kaffeinntak kan ha en beskyttende effekt på risikoen for slag71-75, spesielt hos kvinner72.

Les mer på coffeeandhealth.org

Graviditet

Når kvalme, oppkast og nedsatt appetitt oppstår tidlig i svangerskapet, medfører det en drastisk reduksjon i kaffeinntaket og dermed koffeininntak fra kaffe. 1,6,7

Forskning tyder på at kvinner som opplever levedyktige graviditeter, har større sannsynlighet for å redusere koffeininntaket som svar på graviditetssignalet enn kvinner som spontanaborterer.1 Derfor kan redusert koffeinforbruk være en konsekvens av levedyktig graviditet.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) har i sin vitenskapelige uttalelse om koffein konkludert med at gravide kvinner burde begrense koffeininntaket fra alle kilder til 200 mg per dag under graviditet26. Forskning tyder på at moderat koffeinforbruk på 200 mg / dag * ikke øker risikoen for reproduktive eller perinatale komplikasjoner 26. Denne konklusjonen er basert på prospektive kohortstudier som viser en doseavhengig positiv sammenheng mellom koffeininntak under graviditet og risikoen for uønskede fødselsvektrelaterte utfall (dvs. føtal vekstretardasjon, liten for svangerskapstid) 26. Forstyrrende faktorer som endringer i kosthold, røyking og feilaktig eller upresise vurderinger av eksponeringens varighet for koffein, gjør det likevel vanskelig å definere sammenhengen mellom koffein og reproduktiv helse. 1

Forskning tyder på at kaffeforbruk ikke er forbundet med redusert fruktbarhet 1,3-5, for tidlig fødsel ,17,18 eller fosterdød 1; eller signifikant forbundet med medfødte misdannelser 2,21-25, selv om ytterligere undersøkelse er nødvendig for å bekrefte enhver foreslått tilknytning med medfødte misdannelser. Forskning på abort 10-16 og fostervekst 1,2,13,20 gir noen motstridende resultater, og ytterligere arbeid er nødvendig. Mens et dokument eksempelvis anttyder at moderat koffeininntak (mindre enn 200 mg per dag) ikke ser ut til å være en viktig medvirkende faktor ved abort 15, antyder et annet at høyere koffeininntak (300 mg per dag eller mer) er forbundet med økninger i senaborter.

* En typisk kopp kaffe inneholder omtrent 75-100 mg koffein

Les mer på coffeeandhealth.org

Sportsprestasjoner

Forskning tyder på at koffein kan bidra til å forbedre fysisk prestasjoner både når det gjelder utholdenhetstrening og høyintensiv trening 1,2,8-13. Studier har vist at koffein forbedrer prestasjoner i utholdenhetstrening, dvs. aerob trening i idrett som varer mer enn fem minutter, for eksempel løping, sykling og roing. Det kan også knyttes til reduksjon i muskelsmerter 2,8-10. Forskning tyder også på at koffein kan hjelpe under kortsiktig, høy intensitet (anaerob) øvelse, f.eks.hos idrettsutøvere som driver høyintensiv trening og lagidrett. 3,11-13.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) konkluderte med at det er en sammenheng mellom koffeinforbruk og en økning i utholdenhetsprestasjoner, utholdenhetskapasitet og en reduksjon i den opplevde innsatsen eller anstrengelsen undertrening [EFSA 2011].

Koffein kan utøve sin effekt gjennom antagonisering av adenosinreseptorene i hjernen – en bane som fører til økt produksjon av adrenalin, noe som stimulerer energiproduksjonen og forbedrer blodstrømmen til musklene og hjertet 3. Koffein kan også modulere sentral utmattelse, en type utmattelse som forårsakes av nevrokjemiske endringer i hjernen i forbindelse med langvarig trening, og i sin tur påvirke opplevd anstrengelse, smerte og kraftnivå. Alle disse faktorene vil sannsynligvis føre til bedre prestasjoner 11,12.

Væske i kroppen er viktig: EFSA har konkludert med at et årsaks- og virkningsforhold er etablert mellom diettinntaket av vann og opprettholdelsen av normal og fysisk kognitiv funksjon [EFSA 2011]. Selv om det er noen indikasjoner på en kortvarig diuretisk effekt av koffeininntak, motvirker denne effekten ikke effekten av væskeinntaket fra kaffedrikking [Maughan 2003]. Å drikke koffeinholdig kaffe i moderasjon kan derfor bidra til å opprettholde tilstrekkelig væskebalanse [Neuhauser-Berthold 1997, Grandjean 2000, Maughan 2003, Armstrong 2005, Silva 2013] 4.

EFSA’s Scientific Opinion on the Safety of Caffeine konkluderte med at «enkeltdoser av koffein opptil 200 mg (ca 3 mg / kg kroppsvekt) fra alle kilder ikke øker sikkerhetsproblemer for den generelle voksenbefolkningen, selv om de forbrukes mindre enn to timer før intens fysisk trening under normale miljøforhold» 6.

Les mer på coffeeandhealth.org

Type 2-diabetes

Forskning tyder på at et moderat kaffeinntak har en betydelig statistisk sammenheng med redusert risiko for type 2-diabetes1-17. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets gjennomgang av kaffesikkerhet.18

Sammenhengen har vært studert i flere ulike befolkningsgrupper, og tilgjengelig forskning tyder på at et moderat inntak av kaffe er forbundet med lavere risiko for å utvikle type 2-diabetes, sammenlignet med inntak av null til to kopper per dag2,15-17. Sammenhengen er observert med både koffeinholdig og koffeinfri kaffe2,5,17.

Foreløpig mangler vi fortsatt en plausibel mekanisme som forklarer denne sammenhengen. Det er ingen klar enighet om en potensiell mekanisme, selv om observasjoner av gunstige virkninger av kaffeinntak på noen markører for subklinisk inflammasjon, er interessante19.

Sammenhengen mellom kaffe-/koffeininntak og diabetes gjelder kun type 2-diabetes. Se dette faktaarket dersom du ønsker ytterligere informasjon om forskjellen mellom type 1 og type 2 diabetes.

Les mer på coffeeandhealth.org

Referanseliste

  1. International Osteoporosis Foundation Fact Sheet http://www.iofbonehealth.org/facts-statistics
  2. Osteoporosis in the European Union in 2008: Ten years of progress and ongoing challengeshttp://abrasso.org.br/boletins/relatorios_iof_2008.pdf
  3. Hernlund E. et al. (2013) Osteoporosis in the European Union: medical management, epidemiology and economic burden. A report prepared in collaboration with the International Osteoporosis Foundation (IOF) and the European Federation of Pharmaceutical Industry Associations (EFPIA)ArchOsteoporos 8:136
  4. Heaney R.P. (2002) Effects of caffeine on bone and the calcium economy.Food Chem Toxicol, 40: 1263-70.
  5. Liu H. et al. (2012) Coffee consumption and risk of fractures: a meta-analysis Arch Med Sci. Nov 9, 2012; 8(5): 776–783.
  6. Li X.I. and Xu J.-H. (2013) Coffee consumption and hip fracture risk: a meta-analysisJournal of Nutritional Science, vol. 2, e23 doi:10.1017/jns.2013.13
  7. Sheng J. et al. (2013) Coffee, tea, and risk of hip fracture: a meta-analysisOsteoporos Int DOI 10.1007/s00198-013-2563-7
  8. Lee D.R. et al. (2014) Coffee Consumption and risk of fractures: A systematic review and dose-response meta-analysis.Bone published on line ahead of print
  9. Hallström et al. (2013) Long-term Coffee Consumption in Relation to Fracture Risk and Bone Mineral Density in WomenAm J Epidemiol DOI: 10.1093/aje/kwt062
  10. Kara F.M. et al. (2010) Adenosine A1 Receptors Regulate Bone Resorption in Mice.Arthritis & Rheumatism 62, No. 2, pp 534–541
  11. Cashman K. (2007) Diet, Nutrition and Bone Health.J Nutr, 137(11):25075-25125
  12. Office of the Surgeon General (2004) ‘Bone Health and Osteoporosis: A Report of the Surgeon General’. Available at: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK45513/.
  13. EFSA (2015) Scientific Opinion on the Safety of Caffeine, EFSA Journal, 13(5):4102.