Alle innlegg av Norsk Kaffeinformasjon

Kaffemaskiner godkjent av ECBC

En godkjent kaffetrakter eller kaffemaskin tilfredstiller kravene som ligger til grunn for en god kopp filterkaffe. Godt over en million nordmenn har nå en godkjent kaffetrakter på kjøkkenbenken. Her er oversikten over godkjente maskiner og traktere på markedet.

traktekaffe1_large-840x558

European Coffee Brewing Centre (ECBC) foretar jevnlig testing og godkjenning av kaffemaskiner og traktere både for det norske og internasjonale markedet.

En godkjent trakter tilfredstiller kravene til tid og temperatur som må ligge til grunn for en god kaffe.

Listen nedenfor inneholder godkjente kaffetraktere og maskiner både for privat og proff-markedet.


Godkjente kaffetraktere for hjemmemarkedet


Moccamaster
alle modeller

Severin:
Cafe Caprice
Cafe Caprice Thermo

Melitta:
Excellent Steel
Excellent Steel Thermo
Aroma Excellent
Aroma Signature
Aroma Signature de luxe
Melitta Aroma Elegance
Melitta Aroma Elegance de Luxe
Melitta Aroma Elegance Therm de Luxe

Wilfa:
Svart Presisjon
Svart Optimal
Classic

OBH:
Gravity
Legacy

Kitchen Aid:
Kitchen Aid 5KCM0802

Bravilor Bonamat:
Junior by Bravilor Bonamat
Espressions by Bravilor Bonamat
ILOU by Bravilor Bonamat

Russell Hobbs
Elegance

Sage Precision Brewer
Modell SDC450 og SDC400

De’Longhi
Clessidra


Godkjente traktere for det profesjonelle marked


Coffee Queen:
Tower
Single Tower
Cater
M2 m/ plast filterholder

Technivorm:
Thermoking
Moccaking
Moccaserve
CD Grand
CD Thermo

Bravilor Bonamat:
Mondo
Matic
Matic Twin
TH
THa
Aurora
Aurora Twin

Brewmatic:
Ambassador

BUNN:
Axiom
CWT
CWTF
CWTFA
ICBA
Smartwave
Bunn o matic VP 17
Bunn o matic U3’

3Temp:
Hipster


Godkjente friskbryggere (en kopps automater)


Coffee Queen:
CQube M
CQube L
CQube EVO

Bravilor Bonamat:
Freshground XL 420
Freshground 310
Freshmore 310
Esprecious

Rhea:
Cino XS Grande

Spengler:
BTC 50
BTC 25

Veromatic:
Pro Line Ultimate
Pro Star
Vario B2B

Wittenborg N&W:
JDE Omni ES+B2C
JDE Omni ES + FB
Wittenborg 9100 R&G
Wittenborg 9100 B2C
Wittenborg ES/FB 95

NECTA:
Kalea ES/FB
Krea Touch
Kalea Plus

WMF:
8000 S
Combination F
WMF 1500 S

Kaffen smaker bedre med rent utstyr

Selv en god kaffemaskin kan lage dårlig kaffe dersom den ikke er skikkelig rengjort!

Besk og bitter kaffe skyldes ofte urenheter innvendig i trakteren, espressomaskinen eller serveringskannen. Når det gjelder trakteren, danner det seg et belegg fra kaffe og vann som setter bismak på kaffen og som etter hvert tetter igjen de tynne vannrørene i trakteren.

Selv om kaffe regnes som kalorifri, inneholder den fettstoffer som sammen med humus i vannet, gir avleiringer alle steder den kommer i kontakt med utstyret. Kaffepartikler som setter seg fast i filter, rør og pakninger, harskner og avgir negative smaksstoffer til kaffen. Derfor er det viktig at alle beholdere og hele maskinen rengjøres, både innvendig og utvendig.

Bruk riktig rengjøringsmiddel. Såpe, klor og syntetiske vaskemidler bør være bannlyst fordi de setter smak. Glem også gamle kjerringråd om bakepulver og edikk for å rense trakteren!

I stedet bør du bruke Clean Drop, et effektivt basisk rensemiddel som ikke setter smak etter skylling. Produktet skal være å finne i alle landets dagligvarebutikker – eller du kan kjøpe Clean Drop rensemiddel i vår nettbutikk!. Vi anbefaler at du renser trakteren hver 14. dag.

 I enkelte deler av landet er det en del kalk i vannet. Kalken avleires rundt elementet i trakteren, og du risikerer at maskinen ikke yter full effekt. I så fall kan det være nødvendig med avkalkning. For å fjerne kalkbelegget må du benytte et syrebasert middel som for eksempel Clean Drop avkalkingsmiddel; Descaler / Anti Calc.

For å fjerne avleiringer fra fettstoffene i kaffen og humus i vannet, trenger du en basisk oppløsning. Vi anbefaler Clean Drop produkter.

For å fjerne evt. kalkavleiringer anbefaler vi Clean Drop avkalkingsmiddel; Descaler / Anti Calc

Har du lyst til å lære mer orm Clean Drop kan du laste ned vår brosjyre eller besøke  Clean Drop sin hjemmeside.

Kaffe og helse

Det er foretatt en rekke studier av kaffens helsemessige effekter. Fakta og myter lever side om side. Mye informasjon er samlet på nettstedet Coffee & Health og i denne artikkelen finner du en del temaer som er særlig aktuelle når det gjelder kaffe og helse.

The Institute for Scientific Information on Coffee (ISIC) er en non-profit organisasjon som ble grunnlagt i 1990. ISIC er viet studier og formidling av vitenskap relatert til kaffe og helse.

Informasjonen er ment for helsepersonell og nedenfor finner vi et kort sammendrag med link til mer informasjon på http://www.coffeeandhealth.org

Vi henviser til hovedartikkelen på Coffee & Health i forhold til referanser i artiklene.

Innhold

BENHELSE
KREFT
HJERTEHELSE
KAFFE OG SANSENE
KAFFESAMMENSETNING OG NÆRINGSINFORMASJON
VÆSKEBALANSE
MAGE-TARM-FUNKSJON
LEVERFUNKSJON
MENTAL YTELSE
NEVRODEGENERATIVE SYKDOMMER
GRAVIDITET
SPORTSPRESTASJONER
TYPE 2-DIABETES

Benhelse

Benhelse, og spesielt benmineraltetthet, kan påvirkes av en rekke faktorer, blant annet kjønn, kosthold, fysisk aktivitet og eksponering for sollys11,12

En rekke metaanalyser har ikke antydet noen vesentlig sammenheng mellom koffeininntak og benmineraltetthet, selv om resultatene av undersøkelsene varierer noe5-7 For eksempel ble det påvist potensielt negative innvirkninger på benmineraltetthet i befolkningsgrupper med lavt inntak av kalsium. 4 Noen undersøkelser har også antydet en sammenheng mellom kaffeforbruk og risiko for hoftebrudd, spesielt hos eldre kvinner5,6,8.

Én undersøkelse har vurdert hvorvidt kaffe kan påvirke benmineraltettheten og antydet at det kan hindre opptak av næringsstoffer som kalsium og D-vitamin, som er avgjørende for benhelse. Uansett konkluderte den samme undersøkelsen med at selv om koffeininntak var forbundet med en liten reduksjon i bentetthet, innebar det ikke økt risiko for brudd9. Det er et klart behov for mer forskning for å trekke ytterligere konklusjoner.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) undersøkelse av sikkerheten ved koffein konkluderte med at et inntak på opptil 400 mg per dag fra alle kilder er trygt for de fleste voksne, med unntak av gravide kvinner, som anbefales å drikke mindre enn 200 mg per dag13. En kopp kaffe inneholder ca. 75 mg koffein.

Samlet sett er det ikke tilstrekkelig forskning til å trekke en tydelig konklusjon om koffeinets rolle i benhelse, og ytterligere forskning er nødvendig.

Innholdet i denne oversikten ble sist redigert i mai 2017. Dokumenter i seksjonen for den nyeste forskningen og ytterligere ressurser tilføyes regelmessig.

Les mer på coffeeandhealth.org

Kreft

I 2016 gjennomgikk International Agency for Research on Cancer (IARC) all tilgjengelig forskning om kaffe og kreft, herunder forskning som var publisert etter den opprinnelige gjennomgangen i 1991. De fant ingen klar sammenheng mellom inntak av kaffe og kreft, og i noen tilfeller fant de dokumentasjon på at kaffedrikking er forbundet med en redusert forekomst av visse krefttyper5 IARC klassifiserte derfor kaffe i gruppe 3 for stoffer som «ikke kan klassifiseres som kreftfremkallende for mennesker».

IARC konkluderte spesifikt med at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at det er forbindelse mellom kreft i blæren, munnhulen, svelget, lungene, strupehodet, eggstokkene, magen, spiserøret, nyrene eller tykktarmen, eller med barneleukemi. 5 Data antyder at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeforbruk og økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen, brystene eller prostata1 Forskning antyder også at kaffedrikking er forbundet med redusert forekomst av kreft i leveren og livmorslimhinnen. 5

Vitenskapelig forskning tyder alt i alt på at moderat kaffedrikking ikke er forbundet med økt risiko for å utvikle kreft, og det kan være forbundet med redusert risiko for visse krefttyper. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets gjennomgang av kaffesikkerhet15

Les mer på coffeeandhealth.org

Hjertehelse

Hjerte- og karsykdommer (cardiovascular disease, CVD) er en samlebetegnelse for tilstander som påvirker hjertet og blodomløpet, herunder koronar hjertesykdom, hjerteinfarkt og slag. Alle disse tilstandene kan påvirkes av ulike risikofaktorer, blant annet blodtrykk, kolesterol, dilatasjon av blodårer og homocystein-nivåer.

Forskning på kaffeforbruk og CVD tyder på at et moderat inntak av kaffe, ca. 3–5 kopper per dag, kan redusere dødeligheten av CVD1-9. Et moderat kaffeforbruk kan defineres som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets gjennomgang av kaffesikkerhet.10

Spesielt når det gjelder koronar hjertesykdom, antyder mange undersøkelser en preventiv effekt ved moderat inntak (3–5 kopper per dag), hvor forbindelsen ligner en U-formet kurve7,11-12. Forskning på sammenhengen mellom kaffeforbruk og slag tyder på at et moderat inntak har sammenheng med redusert risiko for slag, spesielt hos kvinner13-19.

Forskning på effekten av kaffeforbruk på atrieflimmer tyder på at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeforbruk og risiko for atrieflimmer, og et moderat kaffeforbruk kan forbindes med lavere risiko20-25. Sammenhengen mellom kaffeforbruk og blodtrykk er uklar, og undersøkelser rapporterer motstridende resultater. Virkningen ser ut til å være relativt liten, og ikke utelukkende avhengig av kaffe26-30.

Når det gjelder kolesterolnivå, er tilberedningsmetoden den viktigste faktoren å ta hensyn til. Forsøk med filterkaffe viste så og si ingen effekt på serumkolesterol, mens inntak av ufiltrert kaffe kan øke nivåene av serumkolesterol 31-35. Virkningen på kolesterolnivåene er imidlertid forbigående, og reduseres etter avsluttet inntak 31.

Flyt-mediert dilatasjon av brakialarterien er et mål på endoteldysfunksjon, og brukes til å vurdere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Et lite antall studier har vist en kortsiktig effekt av kaffeinntak på redusert gjennomstrømming36-38. I tillegg er det forskning som tyder på at et høyt kaffeinntak øker homocystein i blodet39-49. Ytterligere undersøkelser er nødvendig før man kan trekke konklusjoner.

Mye av forskningen på kaffeforbruk og hjerte- og karsykdommer har tatt for seg virkningen på friske deltakere, mens ytterligere arbeider har tatt for seg virkningen på pasienter med spesifikke sykdommer. Slik forskning gir verdifull informasjon om kaffedrikking i tilfeller av dårlig helse, og kan bidra til å forklare noen av variasjonene i resultatene fra epidemiologiske undersøkelser 50-59.

Mekanismene bak sammenhengene mellom kaffeforbruk og redusert risiko for slag, samt potensielle sammenhenger med risiko for koronar hjertesykdom, må undersøkes nærmere 60. Det er usannsynlig at koffein alene har ansvaret for de observerte virkningene.

Les mer på coffeeandhealth.org

Kaffe og sansene

  • Aroma defineres som en duft, mens smak er den sansen som oppleves med tungen og beskriver følelsen av salt, søtt, surt og bittert. Smaksopplevelsen er en kombinasjon av både aroma og smak 1.
  • Et stort antall flyktige komponenter forbindes med smaksopplevelsen i kaffe, en mindre andel av disse er ansvarlige for kaffens aroma 5-8.
  • Eksperter definerer og beskriver kaffens aroma og smak, og genererer profiler som varierer i henhold til typen kaffebønne, geografisk sted, nivå av brenning og tilberedningsmetode 10,11.
  • Kaffedrikking gir en multisensorisk opplevelse som kan påvirkes ikke bare av kaffetypen, tilberedningsmetoden og eventuelle tilsetninger som melk, sukker og fløte, men også av miljøet, inkludert drikkeredskapet 14-19.

Les mer på coffeeandhealth.org

Kaffesammensetning og næringsinformasjon

Koffein er en kompleks forbindelse og sannsynligvis en av de mest undersøkte komponentene i kostholdet.

Generelt har et moderat forbruk av kaffe, tilsvarende 3–5 kopper per dag, vært forbundet med en rekke ønskelige fysiologiske effekter i vitenskapelig litteratur, og kan passe inn i et sunt, balansert kosthold og en aktiv livsstil 1.

Dette emnet gir de viktigste faktaene om kaffens sammensetning, som kommer fra de naturlige komponentene i kaffebønnen, og virkningene av brenne- og bryggemetodene på den endelige komposisjonen.

Les mer på coffeeandhealth.org

Væskebalanse

Studiet av kaffens, og spesielt koffeinets, virkning på væskebalansen kan deles opp i to atskilte områder: koffeininntak hos den generelle befolkningen og koffeininntak spesifikt under trening.

Svart kaffe inneholder 98,5 % vann 15. Forskning tyder på at moderat kaffedrikking bidrar til væskeinntaket og fører ikke til dehydrering eller tap av kroppsvæske 3-8. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) gjennomgang av kaffesikkerhet14

Væske i kroppen er viktig: EFSA har konkludert med at årsaks- og virkningsforholdet mellom inntak av vann og opprettholdelse av normal fysisk og kognitiv funksjon, er fastslått 16. Selv om det er en viss indikasjon på en kortvarig vanndrivende effekt av koffeininntak, motvirker ikke dette effekten av væskeinntaket fra kaffedrikkingen 5. Å drikke koffeinholdig kaffe i moderate mengder kan derfor bidra til å opprettholde væskebalansen 3-8.

Forskning tyder også på at et moderat koffeininntak ikke bidrar til dehydrering under trening 10-14 og at det kan forbedre utholdenheten (EFSA). Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) bemerker i sin vitenskapelige uttalelse om koffein at koffeininntak ikke påvirker kroppstemperatur eller hydreringsstatus utover det som kan forventes fra selve treningen 14.

Les mer på coffeeandhealth.org

Mage-tarm- funksjon

Mage-tarmkanalen går fra munnen gjennom tykktarmen til endetarmen, og omfatter tilknyttede organer som er involvert i fordøyelsesprosessen, som galleblæren og bukspyttkjertelen 38.

Forskning på mage-tarmsykdommer som dyspepsi 1-6, gastroøsofageal reflukssykdom3,7-14, magesår 15,16 og gastritt17 har antydet at kaffe ikke er forbundet med utviklingen av disse sykdommene. Forskning tyder også på at kaffeinntak ikke forverrer symptomene hos dem som lider av disse tilstandene1,3,9,12, når man tar hensyn til forstyrrende faktorer som BMI og røyking 12.

Undersøkelser tyder på at kaffeinntak ikke øker risikoen for duodenalsår i tynntarmen 16,20 og har ingen effekt på væskebalansen i dette området 39. Forskning tyder også på at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeinntak og sykdommer i tykktarmen, for eksempel diaré23, eller irritabel tarm 1,24.

Forskning på organer forbundet med mage-tarmkanalen antyder at kaffeinntak er forbundet med redusert risiko for sykdom i galleblæren29-30, samt med lavere forekomst og progresjonshastighet av leversykdom40.

Når det gjelder kreft i hele mage-tarmkanalen, konkluderte International Agency for Research on Cancer (IARC) i sin rapport fra 2016 at det ikke er tilstrekkelig forskning til å antyde en sammenheng mellom kaffeinntak og kreft i munnhulen, svelget, strupehodet, spiserøret eller tykktarmen18. Data som IARC har gjennomgått, antyder også at det ikke er noen sammenheng mellom kaffeforbruk og økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen. 18 IARCs gjennomgang antyder også at kaffedrikking er forbundet med redusert forekomst av kreft i leveren.18

Les mer på coffeeandhealth.org

Gallestein

Forskning på sammenhengen mellom kaffeforbruk og utvikling av gallestein tyder på at det er en omvendt sammenheng mellom kaffeinntak og risikoen for symptomatiske gallesteiner, spesielt hos kvinner4-9,11-12.

Forskning på forekomsten av gallesteiner i sammenheng med inntak av kaffe i en mengde fra ingen til 4 eller flere kopper per dag tyder på at risikoen for å utvikle gallesteiner reduseres ettersom kaffeinntaket øker4-7,11. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets gjennomgang av kaffesikkerhet.13

Koffein kan påvirke den omvendte sammenhengen mellom kaffeforbruk og utvikling av gallesteiner, ettersom den reduserte risikoen er observert med koffeinholdig kaffe, ikke koffeinfri kaffe5,6. Noen undersøkelser har antydet at koffein kan utløse sammentrekning av galleblæren, noe som igjen hindrer oppbygging av gallesteiner10; men ytterligere forsøk er nødvendige for å utforske disse mekanismene.

Les mer på coffeeandhealth.org

Leverfunksjon

  • International Agency for Research on Cancer (IARC) har funnet bevis for at kaffedrikking faktisk kan bidra til å redusere forekomsten av visse krefttyper, blant annet leverkreft.
  • Spesielt resultatene av de prospektive kohortstudiene indikerer en dose-responssammenheng. To ekstra kopper kaffe per dag er forbundet med 43 % lavere risiko for leverkreft i befolkningsgrupper som vanligvis drikker fra 1 til mer enn 5 kopper per dag.
  • Forskning på pasienter med fremskreden hepatitt C-relatert leversykdom tyder også på at regelmessig, moderat kaffedrikking er forbundet med lavere progresjonshastighet for sykdommen.
  • Det er ennå ikke klart om, og i hvilken grad, koffein er involvert i det omvendte forholdet mellom kaffeinntak og disse leversykdommene. Flere mulige mekanismer undersøkes:
    • Den viktigste primære koffeinmetabolitten, paraxantin, ser ut til å undertrykke syntesen av CTGF (bindevevsvekstfaktor) gjennom en kaskade av kontrollsykluser, som deretter bremser progresjonen av leverfibrose, skrumplever og leverkreft.
    • Andre alternative mekanismer er relatert til de anti-kreftfremkallende virkningene av cafestol og kahweol samt de mulige antivirale virkningene av klorogene syrer og koffeinsyrer.

Les mer på coffeeandhealth.org

Mental ytelse

  • Det er velkjent at kaffedrikking bidrar til økt våkenhet og årvåkenhet. Mesteparten av forskningen på kaffeinntak og mental ytelse fokuserer på koffein.
  • Det finnes overbevisende dokumentasjon på at et moderat koffeininntak bidrar til å forbedre årvåkenhet og oppmerksomhet (konsentrasjon). Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har konkludert med at det kan etableres et årsaks- og virkningsforhold mellom en 75 mg dose koffein (en vanlig kopp kaffe inneholder ca. 75–100 mg koffein) og økt oppmerksomhet og årvåkenhet.
  • Koffein kan forårsake søvnforstyrrelser hos noen mennesker. Imidlertid ser man stor variasjon i effekten på søvn mellom ulike individer, og genetiske forskjeller er kjent for å spille en rolle. Det finnes noen indikasjoner på at avholdenhet fra koffein kan forbedre søvnen i sammenheng med søvnkvalitet og tiden det tar å sovne.
  • Det finnes dokumentasjon som tyder på at kaffe og koffein kan være gunstig i situasjoner som krever økt årvåkenhet, for eksempel nattskift, langvarig kjøring og jetlag.
  • Hjernekartleggingsteknologi indikerer at koffein ikke er forbundet med kretsen for avhengighet i hjernen.
  • Plutselig opphør av koffeininntak kan føre til abstinenssymptomer i en del av befolkningen. Disse symptomene er imidlertid vanligvis milde og kortvarige, og kan unngås ved å redusere koffeininntaket gradvis.

Les mer på coffeeandhealth.org

Nevrodegenerative sykdommer

Forskning tyder på at et livslangt, regelmessig og moderat inntak av kaffe/koffein kan ha en innvirkning på fysiologisk, aldersrelatert kognitiv svikt hos kvinner, spesielt kvinner over 80 år5-23,76,77.

Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets gjennomgang av kaffesikkerhet.78

Når det gjelder Alzheimers sykdom, viser forskningen en omvendt sammenheng mellom livslangt kaffeinntak og risikoen for å utvikle denne tilstanden28-37. Imidlertid er det nødvendig med flere undersøkelser, ettersom forskningen på dette området fortsatt er begrenset.  En rekke studier har antydet at koffein kan være involvert i den observerte virkningen38-43, men andre bestanddeler i kaffe, for eksempel trigonellin44-45 og polyfenoler46-47er også interessante.

Epidemiologiske studier antyder også en omvendt sammenheng mellom kaffeinntak og risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom50-64. Forskning tyder på at koffein kan være involvert i den potensielt forebyggende virkningen kaffeinntak har på Parkinsons sykdom57,65-68. Koffein kan spille en rolle ved å antagonisere A2A-reseptorer. Slike antagonister antas å ha nervebeskyttende egenskaper57,65-68.

Flere studier har også rapportert at kaffeinntak kan ha en beskyttende effekt på risikoen for slag71-75, spesielt hos kvinner72.

Les mer på coffeeandhealth.org

Graviditet

Når kvalme, oppkast og nedsatt appetitt oppstår tidlig i svangerskapet, medfører det en drastisk reduksjon i kaffeinntaket og dermed koffeininntak fra kaffe. 1,6,7

Forskning tyder på at kvinner som opplever levedyktige graviditeter, har større sannsynlighet for å redusere koffeininntaket som svar på graviditetssignalet enn kvinner som spontanaborterer.1 Derfor kan redusert koffeinforbruk være en konsekvens av levedyktig graviditet.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) har i sin vitenskapelige uttalelse om koffein konkludert med at gravide kvinner burde begrense koffeininntaket fra alle kilder til 200 mg per dag under graviditet26. Forskning tyder på at moderat koffeinforbruk på 200 mg / dag * ikke øker risikoen for reproduktive eller perinatale komplikasjoner 26. Denne konklusjonen er basert på prospektive kohortstudier som viser en doseavhengig positiv sammenheng mellom koffeininntak under graviditet og risikoen for uønskede fødselsvektrelaterte utfall (dvs. føtal vekstretardasjon, liten for svangerskapstid) 26. Forstyrrende faktorer som endringer i kosthold, røyking og feilaktig eller upresise vurderinger av eksponeringens varighet for koffein, gjør det likevel vanskelig å definere sammenhengen mellom koffein og reproduktiv helse. 1

Forskning tyder på at kaffeforbruk ikke er forbundet med redusert fruktbarhet 1,3-5, for tidlig fødsel ,17,18 eller fosterdød 1; eller signifikant forbundet med medfødte misdannelser 2,21-25, selv om ytterligere undersøkelse er nødvendig for å bekrefte enhver foreslått tilknytning med medfødte misdannelser. Forskning på abort 10-16 og fostervekst 1,2,13,20 gir noen motstridende resultater, og ytterligere arbeid er nødvendig. Mens et dokument eksempelvis anttyder at moderat koffeininntak (mindre enn 200 mg per dag) ikke ser ut til å være en viktig medvirkende faktor ved abort 15, antyder et annet at høyere koffeininntak (300 mg per dag eller mer) er forbundet med økninger i senaborter.

* En typisk kopp kaffe inneholder omtrent 75-100 mg koffein

Les mer på coffeeandhealth.org

Sportsprestasjoner

Forskning tyder på at koffein kan bidra til å forbedre fysisk prestasjoner både når det gjelder utholdenhetstrening og høyintensiv trening 1,2,8-13. Studier har vist at koffein forbedrer prestasjoner i utholdenhetstrening, dvs. aerob trening i idrett som varer mer enn fem minutter, for eksempel løping, sykling og roing. Det kan også knyttes til reduksjon i muskelsmerter 2,8-10. Forskning tyder også på at koffein kan hjelpe under kortsiktig, høy intensitet (anaerob) øvelse, f.eks.hos idrettsutøvere som driver høyintensiv trening og lagidrett. 3,11-13.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets (EFSA) konkluderte med at det er en sammenheng mellom koffeinforbruk og en økning i utholdenhetsprestasjoner, utholdenhetskapasitet og en reduksjon i den opplevde innsatsen eller anstrengelsen undertrening [EFSA 2011].

Koffein kan utøve sin effekt gjennom antagonisering av adenosinreseptorene i hjernen – en bane som fører til økt produksjon av adrenalin, noe som stimulerer energiproduksjonen og forbedrer blodstrømmen til musklene og hjertet 3. Koffein kan også modulere sentral utmattelse, en type utmattelse som forårsakes av nevrokjemiske endringer i hjernen i forbindelse med langvarig trening, og i sin tur påvirke opplevd anstrengelse, smerte og kraftnivå. Alle disse faktorene vil sannsynligvis føre til bedre prestasjoner 11,12.

Væske i kroppen er viktig: EFSA har konkludert med at et årsaks- og virkningsforhold er etablert mellom diettinntaket av vann og opprettholdelsen av normal og fysisk kognitiv funksjon [EFSA 2011]. Selv om det er noen indikasjoner på en kortvarig diuretisk effekt av koffeininntak, motvirker denne effekten ikke effekten av væskeinntaket fra kaffedrikking [Maughan 2003]. Å drikke koffeinholdig kaffe i moderasjon kan derfor bidra til å opprettholde tilstrekkelig væskebalanse [Neuhauser-Berthold 1997, Grandjean 2000, Maughan 2003, Armstrong 2005, Silva 2013] 4.

EFSA’s Scientific Opinion on the Safety of Caffeine konkluderte med at «enkeltdoser av koffein opptil 200 mg (ca 3 mg / kg kroppsvekt) fra alle kilder ikke øker sikkerhetsproblemer for den generelle voksenbefolkningen, selv om de forbrukes mindre enn to timer før intens fysisk trening under normale miljøforhold» 6.

Les mer på coffeeandhealth.org

Type 2-diabetes

Forskning tyder på at et moderat kaffeinntak har en betydelig statistisk sammenheng med redusert risiko for type 2-diabetes1-17. Et moderat kaffeforbruk defineres vanligvis som 3–5 kopper per dag, basert på Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghets gjennomgang av kaffesikkerhet.18

Sammenhengen har vært studert i flere ulike befolkningsgrupper, og tilgjengelig forskning tyder på at et moderat inntak av kaffe er forbundet med lavere risiko for å utvikle type 2-diabetes, sammenlignet med inntak av null til to kopper per dag2,15-17. Sammenhengen er observert med både koffeinholdig og koffeinfri kaffe2,5,17.

Foreløpig mangler vi fortsatt en plausibel mekanisme som forklarer denne sammenhengen. Det er ingen klar enighet om en potensiell mekanisme, selv om observasjoner av gunstige virkninger av kaffeinntak på noen markører for subklinisk inflammasjon, er interessante19.

Sammenhengen mellom kaffe-/koffeininntak og diabetes gjelder kun type 2-diabetes. Se dette faktaarket dersom du ønsker ytterligere informasjon om forskjellen mellom type 1 og type 2 diabetes.

Les mer på coffeeandhealth.org

Slik bruker du en presskanne

Presskanne, French Press, Cafetière à Piston, Coffee Plunger – kjært barn har mange navn.

Det finnes en rekke modeller i markedet. Presskannen ble patentert av den italienske designeren Attilio Calimani i 1929. 
Her hjemme ble Bodums variant veldig populær på 80- og 90 tallet. Den danske kjøkkenvareprodusenten overtok en klarinettfabrikk i Normandie i 1982 hvor en forholdsvis ukjent presskanne kalt Chambord ble produsert. Etter hvert ble  Bodum Chambord en stor suksess som lever godt den dag i dag.

Bruk av presskanne er en variant av trekkemetoden, hvor all kaffen er i kontakt med vannet hele tiden.

Malingsgrad

«Presskannemalt» er definert som
en egen malingsgrad i Norge. Den er grovmalt, men noe finere enn kokmalt. Ved grovere eller finere malingsgrad justeres bryggetiden.

Bryggetid

Dersom du benytter filtermalt kaffe skal trekktiden være 4-5 minutter, og om du velger kokemalt skal den være 6-7 minutter.

Dosering

Styrken på kaffe er en smakssak, men vi anbefaler minimum 60 gram per liter vann.

60 gram per liter

3 kopper 3 dl vann 18 gram kaffe
4 kopper 4 dl vann 24 gram kaffe
8 kopper 8 dl vann 48 gram kaffe

70 gram per liter

3 kopper 3 dl vann 21 gram kaffe
4 kopper 4 dl vann 35 gram kaffe
8 kopper 8 dl vann 56 gram kaffe
Slik gjør du
  • Forvarm presskannen. Er den av glass taper den raskt varme.
  • Kok opp friskt vann.
  • Ha i kaffe og halvparten av vannet og rør rundt for å fukte all kaffen.
  • Hell i resten vannet.
  • Sett på stemplet i øvre stilling. Sørg for at helletuten er lukket.
  • La kaffen trekke i 4 – 6 minutter avhengig av malingsgrad
  • Press stemplet sakte ned og server kaffen.
Tips

Ved litt finere malingsgrader vil det være en utfordring med sedimenter i kaffen. Om du ønsker kaffen filtrert, så er det egne filtere å få kjøpt. Enkelte skummer også av toppen før stemplet skyves ned.

 

 

 

Slik lager du espresso

God espresso er ikke så vanskelig å lage, så lenge det gjøres riktig. Her er syv ting du må huske på, for å kunne tilberede den perfekte espressoen.

Espressomaskinen kommer opprinnelig fra Italia. Finmalt kaffe presses sammen (tampes) i en bajonett av metall med fine hull i bunnen. Vannet presses gjennom kaffen med trykk på 9 bar. Vannet bør holde mellom 91 og 95 grader. Kjennetegn på vellykket espresso er et fint, jevnt gyllenbrunt skum på toppen, såkalt crema. Fargen skal være nøttebrun, gjerne med «tigerstriper».

  1. Les maskinens bruksanvisning nøye. Kontroller at temperaturen er ca 90°C og trykket 9 bar. Avvik må justeres. Maskinen må få tid til å varmes opp før du starter!
  2. Når kvernen er riktig justert, males kaffen. Dosér ca 7 g kaffe i en ren filterholder (også kalt bajonett eller «grip») til ca 30 ml væske.
  3. Press kaffen i filterholderen med et forsiktig trykk for å få en jevn overflate. Gi filterholderens nedre del et lett slag med baksiden av stapperen, slik at kaffekorn som ligger langs veggene i filterholderen ristes ned på kaffe-kaken. Pakk deretter de finmalte kaffekornene tett sammen med et 15 kilos trykk, slik at kaffen blir kompakt og kan yte jevn motstand når vannet presses gjennom. Øv gjerne på badevekten! Fjern kaffe som måtte ligge igjen på kantene av filterholderen og sett den på plass.
  4. Sett den forvarmede koppen under filterholderens tappehull. Start maskinen. Traktingen av en espresso skal ta ca 25 sekunder.
  5. Dersom det skal lages to kopper, brukes tokopps-filteret og dobbel mengde kaffe. Som regel er det lettere å få til en fin crema på espressoen når man benytter tokoppsfilteret. Dette har sammenheng med hvordan vannet presses gjennom kaffen i filterholderen. Tilberedningstiden er den samme om det tilberedes enkel eller dobbel espresso.
  6. Kontroller at fargen på cremaen er røbrun, gjerne marmorert med dypere «tigerstriper». Servér med det samme. Skal du lage espresso til flere personer, er det viktig at du serverer én og én kopp etter hvert som de blir ferdige. Ikke samle flere kopper for å servere dem samlet. Espressoen skal drikkes umiddelbart.
  7. Filterholderen lar du stå i maskinen til neste kopp skal tilberedes. Slå ut den gamle «kaffe-kaken» og tørk vekk kafferester før du doserer en ny espresso i filterholderen. La det renne litt vann ut av fordelingsfilteret før du monterer filterholderen med ny kaffe i – da fjerner du enkelt gamle kafferester.

Slik lager du cappuccino

Cappuccino er en drikk laget av espresso, varm melk og melkeskum. Den klassiske oppskriften tilsier like deler espresso, varm steamet melk og fløyelsaktig melkeskum.

1.  Lag espresso direkte i en forvarmet cappuccinokopp.

2.  Når man trener på å steame melk, kan man benytte et melketermometer for å overvåke oppvarmingen. Vær oppmerksom på at temperaturen som vises på termometeret er litt forsinket, slik at den reelle temperaturen på melken er noen grader varmere. Steng steamkranen når termometeret viser 65°C.

Termometeret må ikke overstige 70°C, for cappuccinoen skal kunne drikkes så å si med en gang. Dessuten vil melken lukte og smake ubehagelig (risgrøt-lukt) hvis temperaturen overstiger 72°C. (Du hører en økende brumming rett før melken blir for varm.)

«Blås ut» vannet som ligger i steam-armen før du starter. Tappes ikke denne vannmengden ut, blir melken fortynnet!

3.  Fyll melkekannen litt under halvfull med kald melk, og tre kannen inn på steam-armen til sprayhodet kommer rett under overflaten på melken. Skru på steamen og før sprayhodet ut mot kanten av kannen slik at melken roterer i kannen. Samtidig hører du en «hvislende» lyd. Skummet vil dannes fra kjøleskap-kald melk til ca 45°C, og du ser at

melken stiger i kannen. Ved ca 45°C fører du sprayhodet inn mot midten av kannen og litt ned (nærmere bunnen). Fortsett å varme melken til den holder i underkant av 70°C.

4.  Skummet skal bli fløyelsmykt. For å stabilisere melkeskummet, bør du dunke melkemuggen et par ganger mot et hardt underlag og etterpå rotere melken i kannen. Da brister luftboblene, og skummet blir mer kompakt og fyldig.

5.  Tørk umiddelbart av alle melkerester på steam-armen med en fuktig klut. Skru på steamen et par sekunder for å blåse ut innvendige melkerester.

6.  Hell melkeskummet forsiktig over kaffen slik at melkeskummet legger seg fint i koppen og det dannes en mørk kaffering ytterst langs kanten.

7.  Servér straks. La gjesten selv få tilsette sukker og evt. krydderdryss.

Les også: Caffè latte & cappuccino

 

NM i Slappa Trondheim 2015

Trondheim: Robin André Larsen (25) var uslåelig avslappet i hengekøya etter en kopp kaffe og vant delfinalen under NM i Slappa i Trondheim onsdag med en hvilepuls på 48.

– Jeg er egentlig litt rastløs av meg, og drikker heller ikke særlig med kaffe, så for meg var dette både kjempeartig og overraskende, smilte delfinalevinneren, som fikk med seg kaffetrakter og reise til Oslo og NM-finalen på Aker Brygge, i gevinst.

– Jeg skal nok teste ut kaffetrakteren, men prøver å unngå å bli hekta av kaffe om morgenen før jeg går på jobb, forteller Robin André, som jobber som bakermedarbeider i Trondheim og starter arbeidsdagen klokken seks.

Kaffehyllest i solskinn

Høstens jakt på årets mest avslappede kaffedrikker fortsetter. Norges uoffisielle mesterskap i Slappa er en hyllest til kaffepausen, og samler for niende året på rad voksne og unge kaffeglade til kamp om den laveste pausepulsen.

Onsdag ble andre delfinale arrangert på Trondheim Torg. Strålende solskinn, en rekke kaffeaktiviteter og kaffeservering av norsk baristamester Tore Øverleir, sørget for at publikum og deltakere strømmet til.

Jan Skilbrei tok andreplass med en hvilepuls på 53 i finalen, mens Magnus Gotfredsen ble treer etter å ha blitt målt til 54 i kaffepuls.

I lørdagens finale i Oslo møter trondheimsvinneren Robin André blant annet bergensvinner Aleksander Malde, som mandag vant delfinalen med en kaffepuls på 49.

Viktig kaffepause

Kaffepausen er viktigere enn mange kanskje tenker over, sier leder Marit Lynes i Norsk Kaffeinformasjon, som står bak årets mest avslappende mesterskap.

– En god kaffepause kan være et enkelt, men virkningsfullt botemiddel mot stress. Ved å legge bort jobben og fokusere på å nyte kaffen i fem minutter, blir du både avslappet og fokusert. Så selv om kaffe har en oppkvikkende effekt, kan en ordentlig kaffepause redusere stress, sier leder Marit Lynes i NKI.

Alle kan delta

Etter delfinalen i Trondheim avsluttes årets Slappa-NM med selve NM-finalen på Aker Brygge i Oslo lørdag 19. september.

NM i Slappa er for alle, og deltakere opp til 82 år har vært med tidligere år. Det eneste du trenger å gjøre er å møte opp, nyte en valgfri kopp kaffe, legge deg noen minutter i hengekøya mens en sykepleier måler hvilepulsen din.

– Dette er et morsomt og uhøytidelig mesterskap og en hyllest til kaffepausen. NM i Slappa arrangeres for niende år på rad og samler hvert år deltakere i hundretall. Det er utrolig hyggelig at stadig flere synes det er gøy å delta, sier Lynes.

Fjorårets NM-vinner var Cathrine Hoelstad fra Nesodden med en hvilepuls på 49.

Fersken

Ferskensmoothie med kaffesmak
  • 8 kaffeisbiter
  • 2 dl kaffe
  • 2 ss vaniljeis
  • 3 halve fersken
  • Litt fersk peppermynte
  • 1-2 ts sukker

Fremgangsmåte

  • Alle ingredienser has i en blender og kjøres til en jevn masse
  • Tilbered sterk kaffe 70g/l som du søter med litt hvitt sukker og fryser ned i isposer

Smoothies basert på kaffeisbiter

  • Det er stor forskjell på kvaliteten på isbiter, noen er svært ”tørre” mens andre er ”våte” – dette er avgjørende for hvor fast eller flytende drikken blir
  • Er drikken for fast kan dette justeres ved å tilsette mer væske i form av kaffe evt vann
  • Er den for flytende kan det brukes mer is
  • Kaffeisbiter lager du av sterk kaffe 70g/l som du søter med litt hvitt sukker og fryser ned i isposer

Sydlige breddegrader

Kaffe går fint til ananas og kokos
  • 6 kaffeisbiter
  • 2 ss vaniljeis
  • 1 liten boks (ca 2,5 dl) kokosmelk
  • 3 ringer ananas
  • ½ banan
  • Litt frisk peppermynte, finhakket
  • 1-2 ts sukker

Fremgangsmåte

  • Alle ingredienser has i en blender og kjøres til en jevn masse
  • Tilbered sterk kaffe 70g/l som du søter med litt hvitt sukker og fryser ned i isposer

Smoothies basert på kaffeisbiter

  • Det er stor forskjell på kvaliteten på isbiter, noen er svært ”tørre” mens andre er ”våte” – dette er avgjørende for hvor fast eller flytende drikken blir
  • Er drikken for fast kan dette justeres ved å tilsette mer væske i form av kaffe evt vann
  • Er den for flytende kan det brukes mer is
  • Kaffeisbiter lager du av sterk kaffe 70g/l som du søter med litt hvitt sukker og fryser ned i isposer

Jordbær med mørkt følge

Jordbær, sjokolade, kaffe - og litt is
  • 6 kaffeisbiter
  • 2 ss vaniljeis
  • 1 ts sukker
  • 15-20 jordbær
  • ½ banan
  • 6 ruter kokesjokolade
  • Litt blåbær

Fremgangsmåte

  • Alle ingredienser has i en blender og kjøres til en jevn masse
  • Tilbered sterk kaffe 70g/l som du søter med litt hvitt sukker og fryser ned i isposer

Smoothies basert på kaffeisbiter

  • Det er stor forskjell på kvaliteten på isbiter, noen er svært ”tørre” mens andre er ”våte” – dette er avgjørende for hvor fast eller flytende drikken blir
  • Er drikken for fast kan dette justeres ved å tilsette mer væske i form av kaffe evt vann
  • Er den for flytende kan det brukes mer is
  • Kaffeisbiter lager du av sterk kaffe 70g/l som du søter med litt hvitt sukker og fryser ned i isposer