Koffein er et stimulerende stoff som finnes i en rekke plantearter, inkludert kaffe, te og kakao. Koffein danner hvite, silkeglinsende luktfrie krystallnåler med bitter smak.
Koffein er et mildt sentralstimulerende stoff med en rekke fysiologiske effekter. Det virker i første rekke på hjernen, og moderat inntak bidrar til å forbedre fysisk ytelse i forbindelse med utholdenhetstrening og kan gi økt årvåkenhet og konsentrasjon.
Koffein virker også på hjertet, blodkar og nyrer. Det brukes i medisinen blant annet som smertestillende og febernedsettende middel.
En typisk kopp kaffe inneholder 75-100 mg koffein, men koffein-innholdet i kaffen avhenger av flere forhold. Dosering, malingsgrad, bryggetemperatur og kontakttid virker inn, og kaffebønnene i seg selv har ulik koffeinmengde. Robustabønnene inneholder 40 – 50% mer koffein enn arabica. Andelen varierer med ulike arter, men i snitt vil arabica inneholde 1,2 % koffein mens robusta inneholder 2,2%. Mesteparten av kaffen som selges i Norge er Arabica.
The European Food Safety Authority (EFSA) har konkludert med at et koffeininntak på rundt 400 mg koffein per dag (tilsvarende opptil 5 kopper kaffe) kan nytes som en del av en sunn balansert diett og en aktiv livsstil. Gravide og ammende kvinner anbefales å begrense koffeininntaket til 200-300 mg per dag.
Genetiske forskjeller gjør at folk kan reagere ulikt på koffein.Toleranseutviklingen inntrer etter få dagers sammenhengende bruk, noe som innebærer at kroppen venner seg til stoffet og større mengder koffein må til for å oppnå samme effekt.
Koffein er vanedannende og mange er vant til å ta en kopp kaffe til faste tider. Det finnes imidlertid ikke tilstrekkelig bevis for å påstå at mennesker som drikker kaffe eller andre koffeinholdige drikker blir avhengige av det, og koffein passer ikke inn i de medisinske kriteriene for avhengighet.
En kaffedrikker som til vanlig drikker mye og sterk kaffe og som plutselig kutter ut all kaffedrikking, kan oppleve hodepine eller slapphet. Disse symptomene er midlertidige og vil bare vare en dag eller to.
Ved gradvis å kutte ned på det daglige inntaket av koffein får kroppen tid til å venne seg til lavere koffeinnivå og man kan unngå de midlertidige symptomene som enkelte opplever. Hvis man ønsker å redusere inntak av koffein, er det en enkel sak å bytte ut vanlig kaffe med koffeinfri kaffe.
Effekten av koffeinet varer noen få timer. Noen merker den mer enn andre, og man anslår at halveringstiden er på fem timer, altså den tiden det tar før konsentrasjonen av koffein er halvert. For noen er den så kort som en og en halv time.
Kaffedrikking om kvelden kan utsette søvnen. Andre kan reagere med å bli rastløse og spente hvis de drikker for mye kaffe eller te. Svært få reagerer imidlertid sterkt, og de fleste finner lett ut hvor mye koffein de tåler.
Last ned PDF
Livslang koffeinbruk kan redusere risikoen for nevrodegenerative tilstander som demens, Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Flere studier viser en sammenheng mellom inntak av kaffe og redusert risiko for Type 2-diabetes
Forskere har identifisert fire ganger så mye antioksidanter i kaffe som i grønn te. Antioksidanter og kaffens inflammatoriske effekt kan redusere nivået av de ødeleggende frie radikalene i kroppen, og dermed i en viss grad virke beskyttende mot kreft og hjertesykdommer.
Isak Sellanraa i Markens Grøde fikk sine evner satt på prøve da han skulle rydde ny mark på Hamarøy for hundre år siden. Richard Prøsch får også satt sine evner på prøve da han skal holde foredrag på Diakonhjemmet i Oslo. Sterk vilje og god kaffe kan gjøre underverker selv om utfordringene står i kø.
Foto: Peder Klingwall – Vizpro
Auditoriet er fullsatt. Landsforeningen for PTSD arrangerer fagdag om posttraumatisk stresslidelse. En regnfull dag i desember møtes psykologer, terapeuter og fagfolk for å lære og diskutere.
Norsk kaffeinformasjon har, sammen med Richard, rigget en liten kaffebar utenfor auditoriet og tilbyr kaffe til deltakerne. Køen vokser raskt i pausene og Richard Prøsch har nok å henge fingrene i. Richard hører til gjengen som deltok i Petter Nyquist sin TV-serie «En ny sjanse», om syv rusavhengige som skulle lære seg å bli baristaer og starte kaffebar.
Richard brygger kaffe og steamer melk med stødig hånd. Innimellom selger han juleheftet til Erlik Oslo. Det har blitt mange timer i kaffebaren i Akersgata i Oslo siden åpningen for halvannet år siden. Det ble også mange kopper i løpet av fagdagen på Diakonhjemmet – hele 400 som ga gode inntekter til oppstarten av firmaet som Richard nå vil etablere.
TV-serien tok Norge med storm da den ble vist på forsommeren og alle skulle innom og hilse på de nye kjendisene fra gate- og rusmiljøet i Oslo. Ministere og kongelige kastet glans og heiet fram kaffebaren. Kaffe ble et virkemiddel for å snu menneskers liv. Og det er ikke bare hos Erlik det skjer. Bjørgvin fengsel i Bergen brenner sin egen «straffekaffe». I Oslo Fengsel kjøres baristakurs for de innsatte. Kaffe har fått en ny dimensjon og bekreftet sin posisjon som noe mer enn en drikke.
Richard skal ikke bare brygge kaffe. Han skal holde foredrag om inkluderende arbeidsliv, og dele sine opplevelser med fagpersonell i salen. Richard har funnet fram bilder og skrevet manus, godt hjulpet av Petter Nyquist.
Det er Richards egen historie vi får høre. Om en fin og vanlig barndom, om en far som døde brått og alt for tidlig, om sjalusi og skuffelser, barnehjem, rus og løgner. Om den muligheten han fikk gjennom Erlik Kaffe og om gleden over nyvunnet tro på fremtiden og med hodet fullt av ideer. Det er ikke sinne og aggresjon mot systemet, kun en ærlig og utilslørt beretning om sitt eget liv, og hvordan kaffe av alle ting kom til å forandre alt. Ingen i salen kommer uberørt fra dette.
Vi i Norsk Kaffeinformasjon har fått følge prosjektet på nært hold i snart to år. Vi har blitt godt kjent med Richard, Anniken og alle de andre, både under opptakene til TV-serien og etterpå. De har blitt våre venner og vi forsøker å bidra så godt vi kan.
Det er mye å glede seg over når det gjelder kaffe. Interessen er større enn noen gang, og kaffebarer og nye kaffebrennerier popper opp over alt. Kaffe som sosialt og kulturelt virkemiddel har bekreftet sin posisjon.
Vi ønsker alle kaffeglade mennesker en riktig god jul, og stikk gjerne innom Erlik Kaffe i Akersgata om du er på de trakter!
Juleboka er årets viktigste inntektskilde for =Oslo-selgerne, som får halvparten av utsalgsprisen for hver bok. Gjennom juleboka får rusavhengige og vanskeligstilte sjansen til å møte andre mennesker på like fot.
Å lage en virkelig god kopp kaffe krever litt omtanke og nøyaktighet. Unngå slurv, og du kan glede familie, venner og ikke minst deg selv med riktig god kaffe i julen. Her får du noen gode råd fra Norsk Kaffeinformasjon.
I gamle dager, da kokekaffen nærmest var enerådende, var det faktisk en kunst å få kaffen akkurat passe sterk, så klar som mulig og uten grut i koppen. Moderne kaffetilberedningsutstyr har gjort det enklere, men fremdeles er det mange som rett og slett ikke vet hva som skal til for å tilberede riktig god kaffe.
Ikke slurv med doseringen
Tynn kaffe eller kruttsterk kaffe? Begge er like ille. Norsk Kaffeinformasjon anbefaler 60 – 70 gram per liter vann. Spør etter måleskje i dagligvareforretningen. Eller bruk vekt om du vil ha det helt nøyaktig.
Dette gjelder for alle bryggemetoder, enten kaffen brygges på kjele, trakter, filterholder eller presskanne.
Alltid rent vann
Bruk alltid kaldt, friskt vann fra springen. Vannkvaliteten i Norge egner seg godt til kaffebrygging, men har vannet stått lenge i rørene smaker det ikke godt. La vannet renne en stund. Og ikke bruk kolben til å helle vann fra. Gamle kafferester setter usmak på kaffen.
Alltid rent utstyr
Kaffe inneholder fettstoffer som avleirer seg på kolben, i kjelen og ikke minst i termokannen. Alle har vel kjent den ubehagelige lukten når man åpner en termos som ikke har vært rengjort. Rensemiddel for kaffemaskiner finner du i kaffehyllene i dagligvarebutikken og hos de største elektrokjedene. Sørg for en real julerengjøring av alt kaffeutstyret med en gang!
Bruk termokanne
Kaffen skal serveres nybrygget og fersk. Unngå å la den stå lenge i kolbe på varmeplate. Bruke gjerne termokanne, men den må være ren og forvarmet. Ferdig tilberedt kaffe bør ikke oppbevares lenger enn i en time. Blir kvelden lang er det bedre å lage ny kaffe etter hvert, framfor å servere noe som har stått i timevis. Ingen gjest fortjener det!
Kjøp god kaffe
Det er forskjell på kaffe og du får det du betaler for. I Norge er det lett å få tak i god kaffe. Kaffe er dessuten veldig billig. Du får 25 kopper ut av en kvart kilo kaffe. Det blir ikke så mye per kopp. Kjøp god fersk kaffe så har du det beste utgangspunktet. Mange unner seg noe ekstra til jul, og husk at det er mye spennende kaffe både i dagligvare- og spesialforretninger.
Kaffe er ferskvare
Kaffe har en fantastisk aroma. Det merker du når du åpner posen. Men aromastoffene er flyktige og forsvinner etter hvert. Jo mer luft kaffen kommer i kontakt med, desto raskere skjer aromatapet. Derfor bør du oppbevare kaffen i originalemballasjen uten å helle den over i noe annet. Legger du pakningen i en boks med tett lokk, er du på den sikre siden.
Gammel kaffe er ikke godt. Sjekk datoen på posen. En åpnet pakke med malt kaffe bør brukes innen 4-5 dager. Hele bønner har holdbarhet på en drøy uke.
Hjelp, jeg skal lage kaffe til 25 gjester!
Når det skal tilberedes og serveres kaffe til en eller to – eller opp til ti går det som oftest greit. Blir det flere kan det av og til by på problemer å servere virkelig god kaffe til alle samtidig, om du ikke gjør det på riktige måten.
Som en tommelfingerregel kan du gå ut i fra at en 1/4 kilo kaffe gir noe i underkant av 4 liter ferdig drikk – dvs. ca 25 kopper à 1,5 dl, som er det vanligste.
1/2 kg kaffe gir ca 50 kopper, 1 kg kaffe gir ca 100 kopper, og så videre.
Verre er det ikke. Hvor mange kopper den enkelte drikker avhenger av både vaner, tid, sted og anledning, men i de fleste tilfelle kan det nok være klokt å beregne 2 kopper per kaffedrikkende gjest – og litt å gå på.
Det er mørkt i Norge. Enkelte venter utålmodig på den første snøen, men de fleste har for lengst krøpet under pleddet og har tenkt å bli der til knoppene springer ut på trærne.
Vi hygger oss inne, tenner lys, fyrer i peisen og drikker kaffe. Masse kaffe. Det vi ikke drakk i løpet av den varme sommeren, det tar vi igjen nå. På kaffebrenneriene jobbes det overtid.
Kaffe har en sosial funksjon og det virker oppkvikkende. To viktige egenskaper. Men kaffe bry på mange muligheter. Her er tre av dem!
Unn deg noe godt til jul!
Visste du at det finnes nærmere 70 kaffebrennerier i Norge, og alle kjemper om din gunst. Og de aller fleste har en egen julekaffe. Hvorfor ikke prøve noe annet enn det du vanligvis pleier. Det er lov å eksperimentere, og brått åpner det seg en verden av spennende smaksopplevelser.
God kaffe, irsk whiskey, brunt sukker og lettpisket fløte. Hva smaker vel bedre når det er surt og kaldt og du trenger å få varmen i deg. Denne klassikeren fortjener en renessanse. Prøv selv!
Type 2 diabetes er et økende problem over hele verden. De siste årene har det kommet rapporter som sterkt peker i retning av at kaffe kan redusere risikoen for denne sykdommen.
Førsteamanuensis Mattias Carlström ved Karolinska Universitetssykehus i Göteborg konkluderte, etter en meta analyse publisert i 2018, at de som konsumerer rundt 5 kopper kaffe per dag har 29% lavere risiko for utvikling av diabetes 2, sammenlignet med de som ikke drikker kaffe.
Det er viktig å merke seg at et moderat kaffekonsum er definert til 3-5 kopper per dag, basert på Det europeiske mattilsynets (EFSA) gjennomgang av koffeinsikkerhet.
Bakeriutsalgene satser ikke bare på godt brød og deilige kaker. Også kaffen stor i fokus når kundene skal vinnes.
Foto: Julianne Leikanger
Det brennes, bakes, brygges, ystes, kokes og destilleres over hele landet. Gamle oppskrifter finnes fram. Det foregår lokalt og det skaper engasjement. Og masse deilige produkter.
– Håndverk er den nye vinen, sier Øyvind Lofthus, en av to gründere som startet Åpent Bakeri for tyve år siden.
Mange hadde en romantisk drøm som rant bort i sanden. Andre har bygget opp lønnsomme og solide virksomheter. Øyvind Lofthus og Emmanuel Rang er to av dem. En suksesshistorie om et lite bakeri som har vokst til en solid bedrift med 250 ansatte.
Emmanuel Rang og Øyvind Lofthus har drevet Åpent Bakeri i 20 år.
STARTEN
Øyvind Lofthus, nyinnflyttet til Oslo fra Hardanger møtte franskmannen Emmanuel Rang fra Lyon en gang på 90-tallet. «Manu» hadde bakt brød til byens topprestauranter, men jobbet i et bakeri på Majorstuen. De ble kjent og bestemte seg for å starte noe eget. De fant et hyggelig hjørnelokale i Inkognito Terrasse, pusset opp og begynte å bake. Det var kø utenfor på åpningsdagen, og siden har det gått slag i slag.
SUKSESS
Mye skjedde for 20 år siden. Kaffebarene gjorde sitt inntog. Oslo gjennomgikk en befriende urbanisering og var veldig mottakelig for impulser utenfra. Å nyte en espresso og en croissant på kaffebar om morgenen var noe man tidligere gjorde på sydlige breddegrader. De to gründerne traff tidsånden og ble et foretrukket sted for mange, ikke bare på Frogner.
Mange lange dager og netter senere er Åpent Bakeri blitt en stor virksomhet med solid omsetning og lønnsom drift. Totalt 12 kafeer leverer deilige brød og bakervarer til sultne Oslofolk. Det store spranget kom med overtakelse av fem United Bakeries-butikker for noen år siden. Virksomheten drives fremdeles av Øyvind Lofthus og Emmanuel Rang og en gjeng dyktige og engasjerte medarbeidere.
MODERNE INDUSTRILOKALER OG FULL KONTROLL
I villfarelse kan man tro at et håndverksbakeri holder til i et nedslitt, lurvete bakgårdslokale, men det er ikke tilfelle når det gjelder Åpent Bakeri. Etter mange år er nå alle bakerne samlet i et nytt flott hovedbakeri i Sagveien.
Her har man full kontroll over alle ledd. Alt produseres på huset og alle er ansatt. Lite outsourcing her, og sårbarheten er redusert til et minimum. Øyvind virker stolt av det. Vi fornemmer en sterk kultur og alle ser ut til å forstå hva virksomhetendreier seg om. Folk med engasjement og vilje kan få det bra her, og på kontoret sitter folk som tidligere har jobbet ute i kafeene, men som nå bidrar innenfor økonomi eller IT.
Øyvind og Manu ser ikke ut som om de har gått på BI. Rufsete i kantene, ujålete, men med en klar overbevisning. Det hele ble drevet fram uten forretningsplaner og budsjetter, noe som fikk en viss oppmerksomhet i pressen for noen år siden.
Den tiden er over. Nå har de full kontroll, og budsjetter og planer er på plass. Det sørger daglig leder Hans Thorne for.
Manu inspirerer ute i lokalene mens Øyvind regjerer på kontoret. Vel, kontoret– vi fikk vi høre av velmente tunger at Øyvind er minst mulig på kontoret, mest mulig rundt omkring, aller helst med løvblåser foran de ulike kafeene.
Øyvind og Manu har også oppnådd stor anerkjennelse og respekt for den jobben de har gjort. I september 2017 mottok Manu Baker- og Konditorbransjens hederstegn. Ikke bare for å løfte norsk surdeigsbaking ti let høyere nivå, men også for sin åpenhet og vilje til å dele kompetanse med andre.
BRØD ER VIKTIGST
– Brød er vårt viktigste produkt. Så kommer småbakst. Så kaffe. Hvis vi ryker på brødet er vi ille ute, sier Øyvind Lofthus.
Vi blir med Manu rundt om i de store og lyse produksjonslokalene. Han snakker godt norsk etter over 20 år i Norge, men her er mange franskmenn og morsmålet får stadig næring.
Manu forteller om europeiske baketradisjoner, om påvirkningene fra Tyskland/Østerrike på den ene siden og Frankrike på den andre.
– Vi slet med betegnelsen «Det franske bakeriet», sier Øyvind. Vi hadde aldri sånne ambisjoner, men det er ikke tvil om at vi er inspirert av fransk bakekultur.
Tennene løper i vann etter hvert som vi beveger oss rundt. Øyvind kommer med to pappkrus med nydelig suppe av gulrot, søtpotet og chili. Det er ikke bare brød og kaker som produseres i Sagveien.
Borte i en krok står Espen Aasheim og steker knekkebrød for hånd.
– Knekkebrød skal være så godt at du kan spise det uten pålegg, sier Espen. Og vi underskriver; dagens produksjon med tranebær smaker fantastisk.
Espen er litt av en knekkebrødnerd og har sågar skrevet boka «Knekkebrød» sammen med Emmanuel Rang og Guillaume Nifosi.
Espen Aasheim
Julien Sue hakker sjokolade, og rundt han er det full aktivitet. Brett på brett med fløteboller er under produksjon – for hånd selvsagt, som alt annet. Her jobber også lærling Hedda Fredriksen, som vant konditorklassen i Oslo/Akershus-cup 2017.
Roligere er det i sandwich-avdelingen. Det skinner i stål etter at mexicaneren Edgar Romero har ryddet opp etter nattens produksjon og vasket arbeidsbenkene. Klokka to neste natt kommer nytt skift på.
Julien Sue
PIZZA PÅ LOFTHUS SAMVIRKELAG
Mange har fått med seg det smarte grepetmed et sceneskift på ettermiddagen. Det hadde vi aldri sett før. Klokka 16 erstattes brød med pizza i toppklasse og konseptetkalles Lofthus Samvirkelag. Med skjenkebevilling og det hele.
Bak dette, som betegnes som en aldri så liten pizzarevolusjon, står ÅpentBakeri og Eirik Sevaldsen.
– Nå har vi pizza på Tranen, Kunstnernes Hus, Damplassen, Torshov og Holtet, sier Øyvind. Ikke alle er bakeriutsalg på dagtid, vel å merke. Så har vi sandwichbutikken Blings på St. Olavs plass, som leverer take-away mat laget av riktig gode råvarer.
Åpent Bakeri er i utvikling, og vi kan sikkert regne med flere krumspring i årene framover.
OGSÅ KAFFE
Vi sparer kaffen til slutt. Vi har benket oss på Åpent Bakeris utsalg i Inkognito Terrasse bak Slottet i Oslo. Det var her det startet for 20 år siden. Bakerovnene står der fremdeles. Lokalene er slitt. – De skal snart pusses opp, sier Øyvind, men kundene er livredde. De trives her og frykter kanskje et sjarmen forsvinner.
John Jones, alias JJ, er vår ledsager. Han er også indirekte årsaken til at vi ble interessert i Åpent Bakeri og hvordan de håndterte kaffen. JJ er en allestedsnærværende waliser fra Aberystwyth. Omflakkende bartender og eventyrer i mange år før han etablerte seg i Norge. Han har drevet pub i Italia og vet hvordan man behandler folk. Etter flere år i Kaffebrenneriet har han lært det meste om kaffe. Nå dømmer han i kaffekonkurranser og vedlikeholder baristaferdighetene ute på de ulike kafeene til Åpent Bakeri.
John Jones alias «JJ».
– Etter at JJ kom for fem år siden har vi blitt jævlig gode på kaffe, sier Øyvind. Kaffe har alltid vært viktig, men nå har vi tatt mange steg.
Vi forstår at JJ er oljen i maskineriet.
– «I deliver on their promise», sier han med walisisk aksent. Øyvind og Manu lover en service og et produkt, min jobb er å følge opp ute i butikkene.
Åpent Bakeri har to «dagens kaffe». En tradisjonell fra Syd- eller Mellom Amerika og en frisk og spenstig fra Afrika.
– Det er forskjell på Torshov og Paleet. Afrikanske toner funker ikke på Paleet. I sentrum av Oslo er det massevis av turister og folk som er ute og handler. På Damplassen har vi kanskje stamkundermed andre ønsker.
Kaffebrenneriet Lippe har levert kaffe til Åpent Bakeri de siste årene. JJ har stålkontroll, det samme har Lippe. Her brennes det på bestilling og mandag må kafeene sende inn sine behov. Kaffen brennes på tirsdag, pakkes på onsdag og er hos kafeene på torsdag. Så skal kaffen hvile en ukes tid før den kan brygges. Sånn går det gjennom hele året.
Kaffen kommer fra Lippe
– Den dagen vi ikke er aktuelle for brød og småbakst, men kaffen blir det viktigste, da sliter vi. Vi skal ikke konkurrere med de aller beste kaffebarene. Det blir rått parti. Hos Tim Wendelboe kan baristaen fokusere på den ene kunden, og glemme den som kommer etter. I Åpent Bakeri på Paleet med 8-900 betalende kunder, to kunder i minuttet, travelt i kassen hele dagen – hvordan skal våre baristaer ha kontroll på køen om han skal bruke 6 – 8 minutter på en gjest?
Vi forstår at brød kommer først når man driver bakeri. Men vi heier på alle som tar kaffe på alvor. Og kaffen var god. Riktig god!
Ingen drikker så mye kaffe som finnene. Og øverst på tronen blant kaffeprodusentene står Paulig Group. Ved siden av Vuosaari golfbane, rett øst for Helsingfors og med Finskebukta som glitrende bakteppe ligger hovedkvarteret. I havna i Vuosaari losses mesteparten av all råkaffe som ankommer Finland.
Paulig er det største kaffeselskapet i Finland, men opererer også i Russland, Baltikum, Sverige og Norge. Paulig har fire kaffebrennerier; tre i Sør-Finland og ett i Russland. Kaffedivisjonen sysselsetter om lag 590 personer og selskapet har totalt 1900 ansatte.
Hvert år importerer Paulig mer enn 60 000 tonn grønn kaffe til Finland. Dette utgjorde om lag 89% av den totale finske importen i 2015. Ikke alt konsumeres av finnene, en stor del re-eksporteres til Russland, enten som råkaffe eller i brent form. Til sammenligning er den samlede importen til Norge drøyt 45 000 tonn. Mer enn 100 millioner kaffeposer leveres årlig til grossister og butikker.
PAULIG COFFEE er markedsleder i Finland og Baltikum, og er den nest største leverandøren av brent kaffe i Russland.
PAULIG PROFESSIONAL tilbyr komplette kaffeløsninger, inkludert maskiner, teknisk service og ingredienser til HoReCa, kontor og butikker. Paulig Professional leverer rundt 4000 kaffemaskiner om året, og mer enn en million kopper kaffe produseres i maskiner levert av Paulig Professional hver dag. Paulig Professional har rundt 200 medarbeidere i de nordiske og baltiske landene.
I følge Euromonitor, stod Oy Gustav Paulig Ab for 49% av verdien av kaffesalget i Finland i 2016 i.
HISTORIEN
Historien startet i 1876, da en ung, visjonær innvandrer ved navn Gustav Paulig begynte å importere krydder, portvin og kvalitetskaffe til Finland. I begynnelsen av 1900 åpnet Paulig sitt første kaffebrenneri og var den første som tilbød kaffe i forbrukspakker – 250 gram og 500 gram innpakket og forseglet for hånd.
Etter at Gustav døde i 1907, fortsatte Bertha Paulig, Gustavs kone, arbeidet som leder av familiebedriften.
På 25-årsjubileet i 1929 lanserte Paulig sine første kaffemerker; Juhla og Presidentti-blandingene, som fremdeles er de mest kjente kaffemerkene i Finland.
I 1990 startet Paulig kaffesalget i Baltikum og Russland, og i 2010 ble det første brenneriet i Tver i Russland åpnet.
INNOVASJON
– Vi ønsker å være til stede og drive utvikling innen næringsmiddelindustrien, og vi tror vi kan lære mye fra oppstartsselskaper. Partnerskap er en del av vår strategi og gjør at vi kan vokse med nye produkter i våre markeder, sier Tina Andersson, CEO i Paulig Group.
I 2017 ble Pauligs visjon fram mot 2030 definert, og ut fra dette ble arbeidet igangsatt med å etablere en innovasjonsinkubator for utvikling og fremtidig vekst. I april 2018 ble Paulig Incubator åpnet under navnet PINC.
FINSKE KAFFEVANER
For finnene spiller kaffe en stor rolle i hverdagen. Om lag 83% av det finske folk drikker kaffe og hver finne forbruker nesten 10 kg brent kaffe årlig. Det er mer enn noen annen nasjon. Forbrukerne er opptatt av kvalitet, og som i Norge kan vi nok trekke den konklusjonen at råvarekvalitet og bryggetradisjoner bidrar til å forklare det høye forbruket.
– Når du begynner å gå på kompromiss med kvalitet, kan du også stenge fabrikkportene, sa Gustav Paulig en gang.
Lysbrent kaffe er fortsatt mest populært og utgjorde 77% i 2016, selv om mørkbrent kaffe ser ut til å bre om seg. Kaffetrakteren er den mest utbredte bryggemetoden.
Kaffekulturen utvikler seg i de største byene i Finland, og kaffe er trendy blant unge mennesker her som over alt ellers. Internasjonale kaffebarkjeder går inn i markedet, og uavhengige kaffebarer bidrar sterkt til å gjøre spesialkaffe tilgjengelig for forbrukerne.
Specialty Coffee Association (SCA) er aktive i Finland og små brennerier, lokale barista-fellesskap og kaffeevents som Helsinki Coffee Festival fungerer som fyrtårn i forhold til spesialkaffe. Dette markedet er ikke så stort i volum, men som et aktivt nisjemarked bidrar det til å holde interessen og engasjementet rundt kaffe oppe.
PAULIG I NORGE
På Bryn i Oslo har Paulig Coffee Norway etablert seg i nye lokaler, og her er syv ansatte i ferd med å få fart på salget i Norge. Og nå er det kun kaffe som gjelder. Siden 2016 har de kuttet ut kaffemaskiner, og på fire år har kaffesalget vokst fra 45 tonn til 120 tonn.
Paulig er ikke å finne i norsk dagligvare, og den jevne forbruker vil neppe ha støtt på Pauligprodukter. Men innenfor det store «Out-of-Home»-markedet, er ambisjonene om vekst klart til stede.
– Målet er bli det største kaffehuset utenomretail i Norge, sier Jan Petter Svendsen, adm. dir. i Paulig Norway. For å klare det, må vi opp i omtrent 1000 tonn. Optimismen er lett å spore og Jan Petter beskriver Paulig som en innovativ og foroverlent aktør. Så bærer også lokalene preg av moderne tankegang.
Kaffen distribueres direkte fra lageret på Lahaugmoen eller via forhandlere.
Fra venstre: Jan Petter Svendsen, Siri Andersen, Jan Bredesen, Tuan Nguyen, Silje Korsmo, Helene Syvertsen og Roger Nilsen
– Kaffetradisjonene i Norge og Finland har mye til felles, sier Jan Bredesen. Han er Business Development Manager, og har lang fartstid i norsk kaffebransje.
– Både måten vi behandler råvarene på og filtertradisjonene gjør at kundene ikke vil oppleve kaffen vår som «fremmed».
Ettter å ha drukket noen kopper av det populære merket Presidentti, er det lett å være enig. Her er vi ikke langt unna den kaffen vi finner i de tusen norske hjem. Paulig har imidlertid en rekkke ulike produkter, og kan tilby hele spekteret til det profesjonelle markedet.
FAKTA
Paulig Group er en familieeid, internasjonal bedrift i næringsmiddelindustrien, grunnlagt i 1876. I tillegg til å være Finlands største kaffeprodusent, er Paulig kjent for en lang rekke merkevarer som Santa Maria, Risenta, Gold & Green og Poco Loco. Konsernet har om lag 1.900 ansatte i 13 land, og nettoomsetningen for 2016 var 917 millioner euro. Kilde: Paulig Group, Finnpartnership 2017
European Coffee Brewing Centre (ECBC) har nylig godkjent kaffetrakteren Clessidra fra De’Longhi. Nå har den italienske produsenten kastet seg inn i det populære markedet for filterkaffe med en modell som tilfredsstiller alle krav til et skikkelig brygg.
De’Longhi har en sterk posisjon innenfor helautomatiske kaffemaskiner og kapselmaskiner, men har ikke vært like kjent for sine kaffetraktere. Nå er altså en ny ECBC-godkjent trakter tilgjengelig på hjemmemarkedet.
– Kaffetraktere har definitivt ikke gått av moten, og forbrukerne etterspør kvalitet. I store deler av verden drikkes kaffen sort uten tilsetninger, og da kreves utstyr som yter råvaren rettferdighet, sier Ole Sønstebø i European Coffee Brewing Centre (ECBC).
ECBC drives av Norsk Kaffeinformasjon, og er det eneste uavhengige testsenter i sitt slag i Europa. De opplever nå stor pågang, ikke bare fra europeisk produsenter, men også fra elektronikkselskaper i Asia.
– Det er gledelig at de store internasjonale produsentene av kaffeutstyr har fått øynene opp for godkjenningsordningen, sier Sønstebø. Vi samarbeider med Specialty Coffee Association (SCA), som har en tilsvarende ordning for det amerikanske markedet. Generelt ser det ut til at verden har fått øynene opp for kaffens smak og opprinnelse, og da følger interessen for tilberedningsutstyr naturlig med.
De kravene som ECBC jobber etter er ikke av ny dato. Det ble gjort banebrytende forskning i USA på 1950-tallet, da National Coffee Association i USA gjennomførte studier i samarbeid Massachusetts Institute of Technology for å for å finne ut hvordan man best kunne definere «kaffekvalitet». Resultatet av disse studiene har lagt grunnlaget for prinsippene om god kaffetilberedning. Temperatur, tid, dosering, malingsgrad og renhold er forhold som påvirker resultatet.
– Godkjente kaffetraktere skal garantere riktig temperatur og riktig bryggetid og dermed kunne levere et riktig ekstrahert kaffebrygg i koppen. Vi vurderer imidlertid ikke brukervennlighet og design. Det overlater vi til andre, understreker Sønstebø.
De’Longhi Clessidra vant forøvrig designprisen RedDot Award 2018. Clessidra betyr timeglass på italiensk, og nettopp timeglassets linjer er inspirasjonen bak kaffemaskinens design.
Følgende produsenter har modeller for hjemmemarkedet som er godkjent av ECBC: Bravilor Bonamat, De’Longhi, Kitchen Aid, Melitta, Moccamaster, OBH, Russell Hobbs, Sage, Severin og Wilfa.
Kaffen er Norges nasjonaldrikk. Vi er helt i verdenstoppen når det gjelder kaffekonsum og vi har tilgang til verdens beste kaffe. Men nordmenn glemmer å rense kaffeutstyret og ender opp med kaffe som ikke smaker godt.
– Kaffen fortjener bedre behandling!
Marit Lynes i Norsk Kaffeinformasjon er klar i sin tale: – Vi må skjerpe oss! Det holder ikke å tørke støv av kaffemaskinen. Humus fra vannet setter seg fast på innsiden av rørene. Avleiringer fra kaffe setter seg fast i kolbe og filterholder. Fettet harskner og gir bismak. Det ødelegger rett og slett den gode kaffesmaken.
Den 1. oktober feires den internasjonale kaffedagen over hele verden, og i den anledning inviterer Norsk Kaffeinformasjon til en nasjonal dugnad.
– Finn fram kaffeutstyret og ta en skikkelig rengjøring, oppfordrer Marit Lynes. Og glem ikke termokanne eller termos. Stikk nesa i en som ikke har vært rengjort, eller ta en titt oppi, så skjønner du hva jeg mener.
Ingen vil drikke kaffe av en slik kopp! Men kaffemaskinen og termokannen er det kanskje ikke så nøye med?
Unngå kjerringråd
Hvert år gjennomføres en landsomfattende undersøkelse for å kartlegge det norsk folks kaffevaner. Når vi kommer til renhold, er resultatet nedslående. Ikke bare rengjøres det for sjelden, det gjøres også feil. Og «kjerringrådene» lever fremdeles der ute. I følge Norsk Kaffeinformasjon gjør de mer skade enn nytte.
– Bare halvparten av de som rengjør kaffeutstyret, bruker rensemiddel beregnet på dette. Den andre halvparten er helt uvitende om at de ødelegger både dyrt kaffeutstyr og kaffeopplevelsen, sier Lynes. Eddik og klor setter bismak, oppvaskmiddel skummer mye og bakepulver er ikke smart med tanke på innvendige rør og sensorer.
Ikke bare hjemme
Nærmere 50 prosent av kaffen drikkes hjemme, men resten drikkes på jobb eller andre steder hvor folk ferdes. Ikke alle har profesjonelle kaffeløsninger med service- og renholdsavtale.
– Sjekk kaffeutsyret på jobben, oppfordrer Marit Lynes. Gi både trakteren og termokannen en grundig rens, og sørg for at det finnes en egen mugge for rent vann. Ikke bruk kolben!
Det er så enkelt
– Det er ingen grunn til å kaste bort livet på dårlig kaffe, avslutter Lynes. Å rense kaffeutstyret er det enkleste i verden, og er første bud for en bedre kaffeopplevelse.
Til venstre ser vi resultatet etter å ha renset en vanlig kaffetrakter. Til høyre har vi kjørt gjennom et par ganger med rent vann og ser forskjellen.
Kaffe er Norges nasjonaldrikk, og 1. oktober feirer vi Den Internasjonale Kaffedagen med stort kaffemarked på Youngstorget i Oslo. I Norge har vi verdens beste kaffe; kom og smak!
Tid: 1.oktober kl. 14 – 19
Sted: Youngstorget Oslo
Dagen er ikke helt den samme uten kaffe. Og kaffe er ikke bare kaffe. Plante, klima, jordsmonn og foredling gir oss en råvare med en unik smaksrikdom. Nå inviteres kaffeglade mennesker til å møte mangfoldet i norsk kaffebransje og smake kaffe i verdensklasse.
Store og små kaffebrennerier kommer med sine kaffebiler, kaffeboder, kaffemopeder eller kaffevogner. Vi servere espresso, håndbrygg, traktekaffe eller bålkaffe til de som foretrekker den gode gamle måten.
Har du lyst til å prøve noe annerledes kan du få smake en kopp kruttsterk tyrkisk kaffe eller bli med på etiopisk kaffeseremoni.
Kaker og kaffe hører sammen. Hva med belgisk sjokolade, makroner eller nystekte vafler? Eller kanskje en iskaffe til en forandring.
Kaffe kan brukes til så mangt. Har du lyst til å lære mer om hva du kan bruke kaffegrut til? Kaffesåpe, kaffeskrubb eller kanskje dyrke sopp. Kunstnere er med på Kaffens Marked og viser hvordan man kan male og lage bilder med kaffe. Barna kan få prøve selv
Du kan også få brent din egen kaffe. Gründerne bak den prisbelønte prøvebrenneren Røst har med seg to kaffebrennere og demonstrerer kaffebrenningens edle kunst. Publikum kan få med seg nybrent kaffe hjem.
På markedet vil du treffe blant annet: Stockfleths, Wilfa, Lippe, Kaffa, Löfbergs, Madisons Kaffevogn, Pals, Paulig, Den Gyldne Bønne, Gruten, Moccamaster, Solberg & Hansen, Joh Kaffe og Roest. Astri Haug maler med kaffe, Gelila Kahsay lager kunst av kaffepulver, Alf Kramer og Bezawit Sima brygger kaffe på tyrkisk og etiopisk vis.
DJ Stew sørger for musikk under arrangementet og skaper god stemning! Møt opp og nyt en ettermiddag i kaffens tegn på Youngstorget!
Anne Birte Bjørdal Hanken og Oliver Hanken bodde i Oslo med to små barn og ett til på vei. Med design- og kunstutdanning i baklomma flyttet de tilbake til hjembyen Ålesund for å starte kaffebar. Uten peiling på kaffe.
Gunnar Lillevold ble med. Han hadde en viss peiling som kaffe-geek på amatørnivå.Det ble kaffebar i Løvenvoldgate i 2010 med espressomaskin, en liten prøvebrenner og et hyggelig lokale, men uten navn. Året etter kjøpte de kaffebrenner. Med 300 000 i etablererstipend fra Innovasjon Norge og foreldre med som investorer, ble Jacu Coffee Roastery etablert i 2011. Gunnar stod i kaffebaren fra 8 – 13, mens Anne Birte og Oliver jobbet som lærere ved siden av.
– Vi hadde lyst til å skape noe i hjembyen. Etter mange år i Oslo hadde vi fått sans for det urbane liv. Vår motivasjon lå kanskje mest i det estetiske. Det vakre, stemningen, konseptene og kosen, sier Anne Birte.
Gunnar, Oliver og Anne Birte
Et helt år ble brukt til testing og prøvebrenning, workshops og kurs. Ikke minst viste leting etter de beste råvarene seg å være en tidkrevende jobb. Snart ble kaffe nærmeste en fulltidsbeskjeftigelse for alle tre.
– Etter hvert skjønte vi at dette med råvarer var det viktigste av alt.
På syv år har Anne Birte, Oliver og Gunnarbygget opp et anerkjent brenneri i Ålesund. Allerede i 2013 fikk de prisen som Europas mest innovative brenneri under World of Coffee i Nice. Kriteriene gikk blant annet ut på nye grep for å markedsføre kvalitetskaffe. Både navnet, den visuelle profilen og selvsagt kaffen bidro til å sette Jacu på kaffekartet. Samme år fikk Jacu «Merket for god design» i kategorien Visuell kommunikasjon av Norsk Designråd.
Ekteparet Hanken hadde bakgrunn fra design- og kunstfag og således en helt annen innfallsvinkel enn mange andre. Begge har jobbet med undervisning og både det visuelle og pedagogiske skinner gjennom.
Ved Kunsthøyskolen i Oslo ble det vekket interesser som handlet om forskning på detaljer. Brenning av leire med gass vs. elektrisk varme. Utvikling av smaker og perfeksjon i detaljene.
– Vi pakket inn mat i leire og brant det i de keramiske ovnene når vi hadde fester der, sier Anne Birte. På et spesielt og annerledes vis ble dette vår utdannelseinnen kaffe.
– Vi har Ikke lyst til å være nonchalante. Kaffe kan lett bli snobberi. Hvorfor late som man sitter på en hemmelighet og få andre til å føle seg dumme. Det er motiverende å se lyset i øynene på folk når de oppdager hva kaffe egentlig kan være, sier Anne Birte.
Det er mange i Norge som sysler med planer om å starte kaffebrenneri. Det begynner gjerne som en drøm om å skapenoe selv, ispedd litt romantikk. Kaffe er et organisk produkt, det dufter herlig og det kan lett fylles med idealisme. Bærekraft, rettferdig handel og fokus på opprinnelse er gjennomgangstonen. Men er det egentlig bare å starte opp?
– Vi hoppet bare i det, sier Anne Birte.
Vi kunne ikke noe om forretningsdrift, men vi kjente noen som kunne og fikk nyttig hjelp. Vi måtte også lære oss
kaffebransjen og delta i ulike sammenhenger hvor kaffefolk møtes.
Det ble tatt et valg om å slutte med kaffebar på heltid og prioritere kaffebrenningen. Da det ble ledige plass i den gamle trafostasjonen fant de et mer hensiktsmessig lokale for produksjon. I tillegg til en 15 kilos Giesen ble det investert i en 35 kilos Lohring kaffebrenner – et stort steg for det lille brenneriet.
I dag har Jacu «Kaffelab» en gang i uka og det kommer masse folk. På den måten holder de kontakt med kaffeglade folk i distriktet, får møte kundene og kan i tillegg være noe for byen.
I 2017 kom Jacu inn på listen over Gasellebedrifter i Møre og Romsdal. Kravet er minst dobling av omsetningen over fire år, en omsetning på over en million kroner første året og et positivt samlet driftsresultat.
Jacu brant om lag 45 tonn i 2017 og er rigget for vekst. De mener selv at de var heldige med timingen og frykter en fare for etablering i bransjen. De diskuterer stadig hvordan de skal utvikles brennerietvidere, og er klar over at lønnsomhet handler om å utnytte produksjonsmidlene best mulig.
For å lykkes må man ta valg og være fokusert. Det er tøft å være gründer og når Anne Birte ser tilbake innrømmer hun at det var en tabbe å starte i et så lite lokale, uten lager og logistikk, kun brostein og idyll. – Men det var en viktig fase og det ga oss mange gode historier.
På spørsmål om hun vil anbefale andre å starte kaffebrenneri trekker hun litt på det men svarer:
– Du vet, hvis drømmen har satt seg har man ikke noe valg.
Magnus Lindskog og Joar Christoffersen overtok et gammelt bilverksted på Torshov i Oslo for 10 år siden. Lokalet ble strippet og malt og utstyrt med en 12 kilos kaffebrenner. Det ble starten på et lite kaffeeventyr som har fått internasjonal oppmerksomhet.
Foto: Julianne Leikanger
«No fuzz, just great coffee» var slagordet i mange år. Det låter fremdeles bra selv om ny visuell profil er på plass og det gamle slagordet er faset ut. Etter en god time med Magnus Lindskog skjønner jeg at dette ikke bare gjelder baren og brenneriet, men også kaffebrenneren og gründeren. Det er lite fakter og jåleri. Magnus er en temmelig nøktern fyr som er opptatt av kaffen og kundene.
Magnus Lindskog
Bakgrunnen
Magnus og Joar hadde sin bakgrunn fra Mocca Kaffebar og Brenneri tidlig på 2000-tallet, både som baristaer og brennere. Bak stod Robert Thoresen, barista-verdensmester og allerede en markant kaffepersonlighet i Oslo. På Mocca var Trish Rothgeb kaffebrenner og lærmester for de unge baristaene. Også hun har oppnådd anerkjennelse i den internasjonale kaffeverdenen. Etter noen måneder reiste Trish tilbake til USA og gutta ble overlatt til seg selv.
– Da sto jeg alene ved brenneren og det var da jeg virkelig begynte å lære, sier Magnus.
Oppstarten
Joar og Magnus brant og brygget kaffe på Mocca i mange år, men etter hvert vokste ønsket om å skape sitt eget. Supreme Roastworks ble etablert i 2008, og det begynte ganske anonymt, uten kaffebar i front. Kaffen ble brent og levert til kaffebarer, restauranter og
bedrifter med litt ekstra interesse for kaffe. Supreme Roastworks hadde sin egen stil og ble lagt merke til.
– Vi var allerede kjent i bransjen og vi hadde møtt mange kaffeinteresserte mennesker. Bransjen er ikke så stor og de som virkelig satt pris på god kaffe visste hvor den fantes. Vi trengte ikke å selge, kundene kom til oss, sier Magnus.
Kaffebar
Garasjen ble forlatt etter fem år. Kaffebaren ble etablert i 2013 og brenneriet lå på bakrommet, lett tilgjengelig for nysgjerrige og kaffeinteresserte kunder. Odd-Steinar Tøllefsen var med i planleggingen og kom etter hvert inn på eiersiden.
– Vi startet kaffebar og kundene var der med en gang. Vi var veldig forsiktige i forhold til økonomi, men det gikk bedre enn vi trodde. Så begynte vi å snuse på konkurranser og da begynte det virkelig å skje.
Odd-Steinar tok fire NM-titler og vant World Brewers Cup i 2015. Verden fikk øynene opp for Supreme Roastworks på Grünerløkka, og nå har kaffeturister blitt et fast innslag på kaffebaren. De fleste fra Asia, men også folk fra Nord Amerika og Europa finner veien hit.
– Kaffeturistene gjør ikke så stort utslag økonomisk, men bevisstheten i markedet er av betydning. Vi når ut til flere mennesker, og vi legger grunnlaget for å kunne bli større, sier Magnus. Konkurransene er et verktøy for å nå visse mål raskere. Odd Steinar er kroneksemplet på dette. Plutselig visste alle hvem vi var.
Personlig er ikke Magnus så glad i konkurranser, selv om han deltar innimellom. Han ble forøvrig norgesmester i Aeropress for et par år siden.
Joar flytter
I 2016 etablerte Joar Christoffersen sitt eget brenneri De Dype Skoger i Andebu i Vestfold og Magnus ble alene på brenneriet.
– Da vi begynte var vi to stykker som måtte enes om hvordan vi skulle brenne. Nå har jeg større ansvar, men også større frihet. Vi stoler på oss selv og følger ikke trender, men vi har endret brenneprofil de siste tre årene. Der vi var litt mer unisone før, har vi mer variasjon i dag.
Folkelig
Magnus brenner all kaffen, men tilbringer også mye tid i baren. Han liker å jobbe med kundene og få feedback. Supreme ønsker å stå for en folkelig stil og ha tett kontakt med kundene. Alle skal føle seg velkommen, ingen skal særbehandles. Det skal være varmt, hyggelig og jovialt.
– Det er ikke noe vits i å slenge om seg med fraser som kunden ikke forstår, sier Magnus. Vi forsøker å bruke et dagligdags og forståelig språk. Men kundene er forskjellige. Kommer det inn en vinkjenner som har lyst til å diskutere smak, blir vi selvsagt med på det.
Samarbeidet med Odd-Steinar
– Jeg har jobbet med kaffe lenger enn Odd Steinar. Han stoler på meg og vi jobber bra sammen. Odd Steinar lar seg for eksempel begeistre av intensitet. Jeg er kanskje over den kneika og leter etter andre ting i tillegg, for eksempel struktur. Odd Steinar får meg litt opp på ting, jeg tar han ned.
Selv om Magnus er den som stort sett tester ut nye profiler, understreker han at det er en felles prosess.
– Jeg diskuterer med meg selv, med Odd Steinar og resten av gjengen.Tilbakemelding fra publikum og fra kollegaer i bransjen teller også.
Odd Steinar Tøllefsen og Magnus Lindskog
Vekst
Supreme har nettopp begynt med en abonnementsløsning, og regner med at salget til utlandet vil vokse. Det er heller ingen hemmelighet at Supreme er klar for en forsiktig vekst. Det planlegges innkjøp av en større brenner og de ser etter et kombinasjonslokale som både kan huse brenneri og bar.
– Vi vil ha et lokale med glassvegg. Vi ønsker å ha den interaksjonen og den feelingen som en synlig brenning gir, men vi har behov for å arbeide uforstyrret. Det er ikke optimalt slik vi har det i dag.
Bakkekontakt
Magnus er ikke den som skryter. Når jeg spør om han er stolt av det de har fått til vrir han seg unna.
– Jeg har i hvert fall fått til en god jobb, men det er ikke noe jeg snakker mye om. Jeg har familie og når jeg kommer hjem er den profesjonelle siden skrudd av. Der er det ikke kaffe som står i fokus. Jeg beholder bakkekontakten på den måten.
Han innrømmer allikevel at det er en god følelse når anerkjennelsen dukker opp i ulike sammenhenger. – Jeg tar det til meg men er ikke fornøyd med det. Jeg vil gjerne et steg videre. Dette er et langtidsprosjekt. Jeg forsøker å være ydmyk og kan ikke ta på laurbærkranser i hytt og pine selv om noen skriver noe pent om oss.
Et riktig valg?
Magnus mener det var riktig å starte for seg selv, men det var ikke gitt at de skulle fortsette med kaffe. Magnus hadde mange kreative baller i lufta som gjerne kunne ført han et annet sted.
– I 2006 vurderte jeg å satse på øl/vin, men er veldig glad for at jeg valgte kaffe. Øl i dag greier jeg nesten ikke å ta seriøst. Jeg får litt noia av at hvor gode de er til å brygge alle sammen! Kaffeverdenen kan lett ende i den grøfta der, men jeg håper ikke det skjer.
Start på gølvet!
Det kommer stadig nye brennerier og Magnus mener at kaffebevisstheten hos folk flest øker fra år til år. Men selv om de små sakte men sikkert spiser av markedet, er han ikke det minste tvil om at de store vil klare seg. Spørsmålet er hvordan det vil gå med alle de nye.
– Det er så mange sterke stemmer i kaffebransjen. Norge har mange dyktige kaffefolk og det kan være tøft å holde på i utkant-Norge. Man må ha en idé eller et konsept for å trenge gjennom. Skal man vokse må man ta valg på et eller annet tidspunkt. Man kan klare seg i et lokalmarked med noen få kunder. Men en strategi for vekst krever flere riktige valg.
Mange drømmer om å starte kaffebrenneri, og Magnus har noen velmente råd.
– Du må gjerne ha noen romantiske drømmer, men det er lurte å «starte på gølvet» et sted. Jobb gjerne et par år, til du forstår hva det dreier seg om. Mange unge er utålmodige og alt skal skje fort, sier Magnus.
– Man må følge med hele veien. Være konsentrert og fokusert. Man må menge seg med folk. Være der det skjer, forstå hva bransjen holder på med. Forstå trender, hvordan ting skjedde tidligere og ha nese for hva som kommer. Det er vågalt å starte kaffebar eller brenneri basert på litt generell kaffeinteresse og noen få kurs. Det ville jeg ikke anbefalt noen å gjøre, sier Magnus.
Mer enn kaffe
Magnus er veldig klar over at produktet er mer enn bare kaffen.
– Det handler om oss som jobber der. Hvilke ideer vi har og hvordan vi kommuniserer ned kundene. Odd Steinar og jeg jobber sjøl, vi er en del av arbeidsstaben. Vi er produktet. Vi er om lag ti ansatte i Supreme og de ansatte representerer på en måte oss.
Mange søker jobb hos Supreme og noen blir til gull underveis. Magnus og Odd-Steinar ser ikke bare etter tekniske ferdigheter men like mye etter folks evne til kundebehandling. – Grunnleggende serviceinnstilling, empati, våkenhet og evne til å se kunden er helt avgjørende.
Hva skjer?
Magnus regner med å brenne kaffe om 10 år, men kanskje ikke alene. Vi skjønner at han ser for seg en viss vekst og det skinner gjennom at det finnes mye annet spennende der ute å gripe fatt.
– Man må jo ikke bare holde på med en ting, avslutter Magnus med et litt hemmelig smil.
