Alle innlegg av Alf Kramer

Spå i kaffegrut

Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden. Om man da ikke nettopp har drukket en kopp kokekaffe.

Om vi skal stole på statistikk, og det skal vi jo, leser vi at den som drikker mest kaffe her på kloden sannsynligvis er en middelaldrende kvinne fra et lite sted godt nord i Finland: Altså min bestemor. Jenny Marie Karjalainen født på slutten av 1800-tallet og dermed vokst opp i god tid før kaffestatistikk ble brutt ned på kilo, kjønn, alder og bosted. Men, jeg velger i tillegg å tilsnike meg litt signifikans ved å tilbakeskrive de tallene vi har hatt noen tiår og som forteller nøyaktig hvem det er som drikker mest kaffe. Dessuten velger jeg å støtte meg til noen spinkle empiriske og personlige data.

Tidlig på 1900 tallet var det dårlige tider også på en finske delen av Kolahalvøya. Uår og borgerkrig førte til at Jenny og søsteren tok med seg kaffekjelene, gikk over til Norge og fant seg hver sin fisker.  Som etablert fiskerkone i Vardø i Finnmark, kokte og drakk hun kaffe nærmest døgnet rundt styrt av vær, vind og fangst. Dessuten kunne hun også brenne kaffe, men det var nok godt før min tid.

Ser vi dette i et enda større historisk perspektiv, har vi mennesker til alle tider hatt en uimotståelig trang til å vite hva framtiden bringer. Den trangen kan bli så sterk at det å spå er blitt dels et (u)seriøst yrke eller i det minste en slags middels god deltidsunderholdning. Det er her min bestemor kommer inn i bildet som en slags tradisjonsbærer, for ved å studere det individuelle mønstereti restene i kaffekoppen etter at kaffen var drukket, kunne hun fortelle, venner, kjente, naboer og alle som ville høre på hva framtiden deres hadde å by på.

Min bestemor Jenny Marie Karjalainen lærte meg å spå i kaffe. Nede til høyre i sort.

Basert på det at hennes spådommer var så ulne at de ofte slo til, og at det var gratis, var etterspørselen stor. Vi skal vel ikke se bort fra det faktum at spådommene stort sett var positive og så åpne for personlige fortolkninger at det egentlig skulle godt gjøres at de ikke slo til. Det er nok derfor fenomenet på engelsk kalles «Fortune Telling».

Som barn fulgte jeg både tett, godt og lenge med. Dette var mye bedre underholdning enn det søndagsskolens flanellograf hadde å by på. (For de uinnvidde var flanellografen en slags urversjon av PowerPoint). Underholdningstilbudet i Vardø like etter krigen var heller magert, men for meg var dette lærerikt. Min bestemor hadde nemlig også sansen for både litterær, språklig og scenisk dramaturgi. Spådommene ble framført på et under middels godt norsk, men støttet av et fargerikt kroppsspråk.

Etter en lang pause ble resultatet framført, fulgt av en serie velplasserte ansiktsutrykk.  Lenge før sin tid var hun pausens sanne mester. Ved å bruke stillhet til å bygge opp spenning før hun formidlet hva mønstret i kaffegruten hadde å fortelle, økte hun både spenning og troverdighet. Akkurat som i konkurranseprogrammene på dagens TV-kanaler.

ENKEL METODIKK.

Kok kaffe, drikk opp så mye som mulig og legg skålen opp på koppen. Snu deretter det hele opp ned slik at den flytende delen renner ut og gruten ligger igjen i koppen. Sett koppen tilbake i sin naturlige posisjon, se ettertenksomt ned i koppen, be om stillhet og framfør tolkningen av det du har sett. Det er i den siste fasen du overbeviser dine tilhørere.  Det går heller dårlig med pulverkaffe, filterkaffe og kapsler, men svært godt med tyrkisk eller gresk kaffe.

Jeg drakk kaffe som barn og ble selvfølgelig også spådd. Jeg fikk med meg at jeg, i likhet med de fleste skulle bli rik, vakker, framgangsrik og få kone hus og barn.  En stund etter at jeg ble 10 år døde hun, alt for tidlig, vi flyttet «sørpå» og jeg glemte det hele.

SÅ GIKK NOEN TIÅR

I hvilken grad hennes spådom slo til får andre bedømme, men det var en viktig ting hun ikke helt fikk med seg. Jeg kom til å havne i den internasjonale kaffebransjen som leder av organisasjoner, kunnskapsformidler, skribent, og oppfinner og utvikler av kunnskaps- og ferdighetsbaserte kaffemesterskap. Hun hadde heller ikke forutsett at filterkaffe skulle komme til å ta å ta knekken på «Fortune Telling» like lite som at kommende internasjonale flyktningstrømmer basert dels på klima, dels på økonomi, dels på krig og dels på religion skulle komme til å utvide vår noe smale norske kaffehorisont med blant annet «tyrkisk/gresk» kaffe.

Spådd i basarene i Istanbul.

Personlig skjedde det med meg i Istanbul.Jeg var invitert som foredragsholder og ble invitert inn på den store Bazaren (markedet) både for å smake på og å bli spådd i genuin tyrkisk kaffe med rikelig bunnfall. Resultatet var i grove trekk ganske identisk med det min bestemor hadde spådd ca. 40 år tidligere i min barndoms Vardø, så lite stemte. Møtet med Aysin ble som en reise fram og tilbake i tid i løpet av en drøy time, og egentlig kunne dette ha stoppet her. Men, jeg må innrømme at mine interesser for blandingen av kaffe, historie, underholdning og sære opplevelser ble vekket. Spådamen og jeg ble forresten evige venner, i det minste på Facebook.

Jeg ble litt «hekta» og i rask rekkefølge fikk jeg innsikt i egne framtidsutsikter i St. Petersburg, Kairo, Wien, Beijing, Mardin, London og Arkhangelsk for å nevne noen.  Så nå ble jeg virkelig hekta og oppsøkte min kloke venn Mr. Google, og det åpnet seg en helt ny verden.

Det var ikke min bestemor som sto bak dette. Det var tyrkerne, eller mer presist ottomanene som sannsynligvis hadde hentet kunnskap og (over)tro fra de som hadde spådde i te i Kina i noen tusen år. Ottomanene var som kjent noen svært innovative erobrere, og kom som uinviterte gjester både til kontinenter og land. De tok med seg sine kunnskaper om både kaffe og spådommer til blant annet det nære Østen, hele Midtøsten, deler av Afrika, hele Balkan og store deler av Russland før de til slutt stoppet i Wien.

MEN JEG STOPPET IKKE I WIEN.

Jeg fortsatte på google, og snakket med folk verden rundet, inkludert gamle ærverdige damer på aldershjemmet i Vardø.  Det viste seg at Fortune Telling ikke bare hadde overlevd, men var modernisert og nærmest blitt til en multinasjonal industri, med organisasjoner, websider, apper, klubber, online-muligheter, turistkart og blogger. Det eneste som vel mangler er en internasjonalpressetalsmann, eller helst kvinne. Mine gode intensjoner til tross viste det seg at min uvitenhet om denne underholdningsindustrien nærmest hadde vært uten hull.  Jeg sto egentlig nesten på bunnen av en bred og bratt lærekurve. Ville jeg vite mer var det bare å sette seg med et åpent sinn og sansen for god humor på topp. For, på nettet finnes det både manualer, tekniske lærebøker og en serie med fortolkninger om hva ulike mønstre i bunnen av kaffekoppen kan bety, gjerne ordnet i alfabetisk rekkefølge og på flere språk. Det er bare å prøve selv «Coffee Fortune Telling».

Ettersom jeg ikke ble fisker, valgte jeg å føre denne delen av familietradisjonen videre, fant opp et verdensmesterskap i tyrkisk kaffe, ble internasjonal dommer, og sist men ikke minst spår jeg i kaffegruten. Senest nå i begynnelsen av mars i Minsk i Hviterussland, både som smaksdommer i mesterskapet og som uhøytidelig spåmann i etterkant.

Her er noe tips om du ønsker å starte på egen hånd

Først og fremst: En tradisjonell kaffekopp med skål.
Bruk kokemalt kaffe, minst 60 gram pr liter vann,
la den trekke i 6 til 8 minutter. La den søkende sjel
drikke til koppen er tom. Legg skålen over koppen
og snu alt opp ned til det meste av selve kaffe
har rent ut. Snu koppen og studer mønstret i gruten.

Her er noen mulige tolkninger:

Ringer: Du blir snart fridd til
Kvadrat: Nytt hjem
Lange linjer: Ut på reise
Sommerfugl: Ny kjærlighet på vei
Vanlig fugl: Gode nyheter
Blomster: Lykke kommer
Hjerte: Evig kjærlighet
Brukket hjerte: Selvforklarende 

Aller best: Bruk fantasi og humor 

Robusta – fyord under rehabilitering

Robusta klinger ikke så godt blant kresne kaffedrikkere, og i Norge brennes det overveiende arabica. Men robustaproduksjonen øker på verdensbasis og det drives utstrakt forskning. Det er all grunn til å følge med på utviklingen.

Da den svenske botanikeren Linné midt på 1700 tallet ordnet opp i vårt botaniske system, ga han kaffebusken det latinske navnet Coffea Arabica som noe forenklet betyr arabisk vin. Egentlig tok han feil, for planten stammet opprinnelig fra Etiopia og drikken var så avgjort ikke vin. I ettertid har det jo også vist seg at det er i underkant av 100 botaniske varianter av Coffea, men kun et fåtall benyttes til den drikken vi kjenner som kaffe. Arabicamed undergrupper står for i underkant av 60% mens resten i all hovedsak består av Coffea Canephora som populært kalles Robusta.  I tillegg dyrkes det en del for eksempel Coffea Liberica som sammen med andre varianter i volum bare utgjør mindre enn 1%.

ROBUSTA I NORGE

Her i Norge har det historisk sett nesten bare blitt importert råkaffe i varianter av Arabica som igjen brennes lokalt  her i Norge, og vi har derfor ikke vært  så opptatt av hva som var hva. Men nå er dette i ferd med å snu.  Nøyaktig hvor mye Robusta som importeres til Norge er det derfor umulig å fastslå med sikkerhet. Land som bare produserer Robusta klatrer på importstatistikken, samtidig som det importeres en del ferdig brent kaffe, pulverkaffe og kapsler som av ulike grunner nok inneholder mer eller mindre Robusta.

HVA ER HOVEDFORSKJELLENE MELLOM ARABICA OG ROBUSTA?

Malt med en svært bred pensel kan man sammenligne Arabica og Robusta med to andre stenfrukter, moreller og kirsebær. De er nokså like av utseende men har svært forskjellig smak, de har forskjellige bruksområder og sist men sist men ikke minst har de forskjellig pris.

Det må være liten tvil om at Arabica og Robusta generelt sett oppfattes vesentlig forskjellig, og at Robusta nok oppfattes som mindreverdig. Derav har Robusta her hos oss tradisjonelt og velfortjent fått «fyordet» klebet til seg. Men i de senere år har det skjedd endringer, både i våre kaffevaner og ikke minst innen Robustaproduksjon, så nå finnes det en del vesentlige unntak fra stereotypene: Her er noe av det vesentligste forskjellene, på godt og ondt.

Arabica øverst – robusta nederst

UTSENDE OG VEKSTVILKÅR

Buskene for de to artene ser nokså like ut med eviggrønne blader. Robusta-bladene er mer avlange, og blomster og bær vokser i tette klaser, mens Arabica vokser mer som i ranker. Robustabønnener mindre og rundere mens Arabicabønnener oval og noe større. Blomstringen for begge er så tett at det nesten ser ut som det har snødd, og begge lukter like godt av jasmin. Ingen av artene tåler frost. Mens Arabica trives best i høyden, gjerne opp til over 2000 meter og helst i skrånende terreng, kan Robusta dyrkes helt ned til havoverflaten. En Arabicabusk har dype røtter som vår bjerk, mens Robusta her røtter som ligner på vår furu. Begge trenger mye vann men Robustarøtter er mer sensitive for vannmangel. Nå skal det også legges til at Robusta gir noe større avling per busk enn Arabica og at den er lettere å dyrke selv om busken må fornyes litt oftere. Alt i alt er det nok enklere både å dyrke og å høste Robusta.

SMAK, AROMA OG MUNNFØLELSE

Siden Robusta inneholder mer koffein enn Arabica, oppleves den som vesentlig bitrere og smakes lettest helt bak på tungen. Koffeinmengden varierer både innen Arabica og Robusta. Det finnes høyt koffeinpotente Robustavarianter og det finnes Arabicavarianter som nærmer seg koffeinfrie. Som en tommelfingerregel kan vi si at det er dobbelt så mye koffein i Robusta som i Arabica. Til gjengjeld er det flere antioksidanter i Robusta mens det er mer sukker i Arabica. Siden mange har problemer med å skille mellom «sterk og bitter», vil nok mange oppleve Robusta som sterkere. «Sterk» styres egentlig bare av mengdeforholdet mellom kaffe og vann når kaffen tilberedes. Bitter kan derfor like gjerne kan komme av «overekstrahering» i form av for høy temperatur eller for lang tid under tilberedningen. Robusta brennes også normalt noe mørkere, som mange igjen forbinder med «sterk».  Slik kaffe tynnes ofte ut med melk og sukker som i Café au Lait eller Cappuccino. Arabica oppleves som mildere og kjennetegnes både av mer sødme og mer syrlighet. Stol derfor heller på nesen om du ønsker å finne markante forskjeller.

I Robusta finner du ofte en kombinasjon av tre, jord, korn og gummi og peanøtter mens Arabica oftest byr mer på toner av frukt, blomster og krydder. Men så enkelt er det ikke. Brenning, formaling og tilberedningsmetode kan overskygge det meste av dette. En feil brygget Arabica kan smake dårligere enn en perfekt moderne og omsorgsfullt tilberedt Robusta.

PRISEN

Pris er som kjent et resultat av forholdet mellom tilbud og etterspørsel og siden Arabica smaker bedre er den vesentlig mer etterspurt. Som en tommelfingerregel kan vi si at dersom Robusta koster 100 koster Arabica 160. Men siden produksjonen varierer sterkt i takt med nedbør, vær og vind, kan forholdet disse to i mellom svinge med 10 til 20 %. Prisutviklingen både for Robusta og Arabica kan følges på egne råvarebørser for kaffe. Går vi et drøyt år tilbake i tid var prisen på Robusta og Arabica nesten identisk i Brasil. Forklaringen var kombinasjonen av tørke i landets Robustaområder kombinert med økt etterspørsel etter Robusta fra den nasjonale pulverkaffeindustrien.  Til slutt skjedde derfor det utrolige: Brasil måtte importere
kaffe.

DU HAR SMAKT ROBUSTA

Du vet bare ikke om det. Dersom du sverger til pulverkaffe, er det ikke usannsynlig at den inneholder mye eller bare Robusta. Svært mye av Robustaproduksjonen går nettopp til pulverkaffe, ofte produsert i samme land som den blir dyrket. Deretter blir den eksportert til forbrukerland og får nytt navn, uten at de sier så mye om botanisk variant bortsett fra kjente floskler som «De beste og mest utsøkte råvarer». Dersom du foretrekker en ren espresso med en fyldig crema er den nok basert på at det enten er en ren Robusta eller at det er Robusta i blandingen. Historisk ble da en lite tiltalende smak og aroma forsøkt kamuflert med svært mørk brenning og mye melk og sukker. Det skjer fremdeles, men i en moderne kvalitetsespresso trenger du strengt tatt ikke kamuflasje.

MERKING

Kaffebrennerier er ikke pålagt å fortelle hva slags kaffe deres varemerke inneholder. Forståelig nok ettersom deres varemerke skal smake det samme fra gang til gang. Siden kaffesmaken varierermed vær og vind er det nødvendig å benytte flere kaffeslag i blandingene for å oppnå en stabil smak over tid. Nå er det noen som allikevel ønsker å merke omtrent på samme måte som vin. Da kan merkingen variere helt fra land, til område, til farm og ned til botanisk variant. Det skjer sjelden for Robusta, men det har hendt.

HVORFOR DYRKES DET DA SÅ MYE ROBUSTA?

Det ligger litt i navnet. Robusta er ganske enkelt mer robust mot plantesykdommer, og over tid har plantesykdommer slått og slår ut hele Arabica-avlinger. Historisk mest i land som India, Indonesia, Sri Lanka og nå senest i Mellom-Amerika for å nevne noen. Noen gikk helt eller delvis over til å dyrke Robusta, men på Sri Lanka ble kaffe erstattet med te. I andre land klarte de å kurere plantesykdommene med sprøyting og rå luke- og tynnekraft, men siden det er snakk om svært mange millioner trær ble det nesten uoverkommelig kostbart og dessuten ikke helt ufarlig bare å sprøyte. Dermed fant verdens kaffedyrkere på noe som var mye lurere, men nok både mer komplisert og tidkrevende De valgte å satse på mer sykdomsresistente Arabica planter.

Det hele startet med at naturen ordnet opp på egen hånd. På den portugisiske kolonien Øst Timor vokste Arabicavarianten Caturra side om side med Robusta i en fin kombinasjon av jordsmonn, temperatur og klima. Derfor er det lett å forstå at det for drøye 100 år siden oppsto «søt musikk» plantene i mellom. En hybrid oppsto og ble gitt navnet Catimor. Poenget var at hybriden både var plantesykdomsresistent samtidig som den hadde en del attraktive sensoriske Arabica-egenskaper. Og ennå bedre: Catimor lot seg lett krysse med mange Arabica-varianter samtidig som resultatet ble nesten like resistent.

Det betydde starten på et helt nytt fag og en helt ny industri. Det ble forsket krysset, eksperimentert og utprøvd alt med det mål å beholde gode sensoriske egenskaper, samtidig som avlingene kunne økes uten at gamle eller nye plantesykdommer dukket opp. Da en serie orkaner raserte mange kaffeområder i Mellom-Amerika for noen år siden, betydde det først en katastrofe, deretter en vesentlig kvalitetsforbedring. Det ble plantet nye planter som både var sykdomsresistente og produserte høyere kvalitet. Slik forskning skjer nå løpende.

DET FORSKES PÅ ROBUSTA

Her har India og Brasil vært et forgangsland og forandringer har vært formidable. I Espirito Santo ved kysten i Brasil, krysses det mest med sikte på at alle kaffebær skal kunne modnes og derved høstes samtidig. Det betyr både mer effektiv produksjon ved at kart og modne bær ikke blandes. Denne varianten av Robusta er kjent som Conilon. Her har forskning også resultert i en betydelig mildere smak og Conilon prises derfor nå noe høyere

Men det er nok i India det skjer mest.  Som mangeårig kvalitetsdommer i den nasjonale konkurransen Flavour of India har jeg både smakt og sett utviklingen på nært hold gjennom de siste 15 årene.

Fra å være «bare» Robusta finnes det nå Robusta som vokser høyere enn 1000 meter over havet. Det betyr normalt lenger modningstid for bærene, som igjen betyr rikere og mer nyansert smak og aroma. Mens Robusta tidligere nesten alltid ble bærtørket, finnes det nå vaskede(fermenterte) og dobbeltvaskede Robusta-varianter som igjen betyr et bedre forhold mellom sødme og syrlighet og en mer elegant aroma. Den edleste varianten går under navnet Robusta Kaapi Royale som har vist seg svært vellykket i espressoblandinger, og oppnår Arabica priser

NÅ OGSÅ ANERKJENT SOM SPESIALITET

Det helt store gjennombruddet kom for bare et år siden. I ca 15 år har det vært mulig å utdanne seg og ta eksamen som kvalitetsdommer for råkaffe, men bare for Arabica.  Fra 2017 er det også mulig å utdanne seg og få sertifikat som Q (Quality)-Grader også for Robusta. Alt i alt kan det derfor – etter hvert og gradvis – være lurt både å ha et åpent sinn og å legge bort noen av de verste «fyordene» og fordommene. Da risiker du i det minste ikke å gå glipp av noe.

 

Svensk kaffelegende

Det er historisk sus over familien Petterson fra Värmland i Sveige. I eleverte kaffekretser er kaffen fra farmen Hacienda La Esmeralda den best betalte, mest omtalte og mest prisbelønte de siste ti år.

HaciendaEsmeralda_11Petterson med familie forlot hjemlandet og slo seg ned i USA i mellomkrigstiden. De må ha brakt med seg mange gode gen­er, for det tok ikke lang tid før en av etterkommerne ble sentralbanksjef i landet. Petterson, som etter hvert ble anglifisert til Peterson fant ut at han ville ha en «hytte på landet» hvor han kunne ta liv­et med ro. Han kjøpte Hacienda la Esmeralda i ­Panama, godt oppe i lia ikke langt fra Panamakanalen. Den driftige karen startet kvegdrift på Haciendaen som er på størrelse med en god norsk kommune. Etter hvert overtok sønnen Price drift­en. Han så at kaffeplantene trivdes bra i høyden i nabolandene og tenkte dermed at det var noe han ville prøve selv. Plantemateriale ble skaffet og kaffe ble dyrket. Price var en dyktig mann på mange felt, og havnet etter en stund i Foreign Relation Board i Speciality Coffee Association of America og dermed i stolen ved siden av undertegnede.

– Har du noen gang hørt om Geisha, spurte han en dag tidlig på 90-tallet. – Ikke damene, men kaffen. – Ja, jeg var nylig i byen Geisha i Etiopia, svarte jeg. Om enn i en helt annen forbindelse. Jeg halte fram Mac’en, viste han bildene av treet med de noe avlange bladene, og frukt­ene. – Å ja, vi har noen Geisha-trær på plantasjen, men jeg aner ikke hvordan de kom til oss, funderte Price.

Fra blader til bær

Noen århundrer tilbake i tid, og til det som betraktes som kaffens arnested: Kaffa i det indre av Etiopia, på grensen til Sudan. Kaffe og Kaffa­ er en fonetisk tilfeldighet. Ordet kaffe kommer fra den andre siden av Røde­havet og betyr noe tilsvarende drikk eller vin på arabisk. I Kaffa høstet de bladene fra de ville kaffe­buskene, fermenterte og tørket dem, lagde et ekstrakt, (som det gjøres for te), tilsatte honning og det krydder eller de urter man måtte ha for hånden. La oss av respekt for kulturforskjeller si at det smaker «annerledes». Denne drikken lages og nytes fremdeles lokalt, så det er anledning til å prøve om du ikke har noe i mot å reise langt. For 500 år siden plukket man, ved nok en tilfeldighet, kaffetreets bær. De brant frøene, lagde ekstrakt og vår dags kaffe var oppfunnet. Drikken slo an og kommersiell dyrking startet basert på frøene fra jungel­en i Etiopia. Kaffetrær fantes i mange varianter, men de buskene som gav størst avling ble foretrukket som morsplanter.

Kaffearten Geisha ble plantet på Hacienda La Esmeralda på slutten av 1970-tallet, etter anbefaling av agronomen Francisco Serracín. Nå er den verdensberømt som den aller beste av sitt slag.

Langsom utbredelse

Nord i Kaffa ligger byen og distriktet Geisha. Der vokste det en botanisk variant som på grunn av liten avling på buskene nærmest ble oversett i noen hundre år. På 30-tallet fant man ut at varianten var sykdomsresistent og egnet til kryssing. Den havnet i Kenya og Tanzania. Omtrent 60 år sen­ere dukket den opp på Price Petersons farm i Panama. Ingen vet hvordan den havnet der. Alle spor slutter i Øst-Afrika. Planten ble plassert på et høydedrag i farm­ens ytterkant nærmest ved en tilfeldighet. Den ble høstet og resultatet blandet med øvrige botaniske varianter på f­armen, som Typica.

Flaks og faglig dyktighet

Det er nå tilfeldighetenes spill slår til for fullt. Det viser seg at kombinasjonen Geisha, høyt over havet, det spesielle jordsmonnet, stabilt sentralamerikansk klima, en god porsjon fagli
g dyktighet og mye flaks gir full uttelling: For selv om avlingene er små, så er smaken spesiell. Spesielt god. Rundt årtusenskiftet startet Cup of Exellence (CoE) konkurransen. Panama ønsket å delta, men var en liten kaffenasjon. I Europa visste de fleste ikke engang at de dyrket kaffe der. Det ble for smått for CoE, til Price Petersons store ergrelse. Han lot seg ikke stoppe og organiserte egne konkurranser i Panama. Han sendte inn prøver fra Geishaplantene sine, og vant suverent. Han ble selv overrasket da juryene var overbegeistret og jurymedlemmer bydde over hverandre mot astronomiske høyder i den påfølgende auksjonen. Dette var i 2004, og Esmeralda Special Geisha ble vinner i Best of Panama, SCAA Cupping Pavilion og Rain Forest Allience cupping for quality, da og alle påfølgende år fram til i dag.

Rekordrask prisvinner

Esmeralda Special Geisha har hentet rekordhøye priser på auksjoner og er blitt et kjent merke i kafferelatert media og hylles av kaffeeksperter verden over. Alt på under fem år. Prisrekorden ligger på rundt 1300 kr pr kilo, bare for råvarene. I 2008 ble Hacienda la Esmeralda og Peterson-familien hedret med Speciality Coffee Association of Europe’s Life time Achievement Award. Peterson-familien mottok prisen i København der en stolt Price kunngjorde at neste generasjon nå har overtatt.

www.haciendaesmeralda.com