Jacu

Anne Birte Bjørdal Hanken og Oliver Hanken bodde i Oslo med to små barn og ett til på vei. Med design- og kunstutdanning i baklomma flyttet de tilbake til hjembyen Ålesund for å starte kaffebar. Uten peiling på kaffe.

Gunnar Lillevold ble med. Han hadde en viss peiling som kaffe-geek på amatørnivå.Det ble kaffebar i Løvenvoldgate i 2010 med espressomaskin, en liten prøvebrenner og et hyggelig lokale, men uten navn. Året etter kjøpte de kaffebrenner. Med 300 000 i etablererstipend fra Innovasjon Norge og foreldre med som investorer, ble Jacu Coffee Roastery etablert i 2011. Gunnar stod i kaffebaren fra 8 – 13, mens Anne Birte og Oliver jobbet som lærere ved siden av.

– Vi hadde lyst til å skape noe i hjembyen. Etter mange år i Oslo hadde vi fått sans for det urbane liv. Vår motivasjon lå kanskje mest i det estetiske. Det vakre, stemningen, konseptene og kosen, sier Anne Birte.

Gunnar, Oliver og Anne Birte

Et helt år ble brukt til testing og prøvebrenning, workshops og kurs. Ikke minst viste leting etter de beste råvarene seg å være en tidkrevende jobb. Snart ble kaffe nærmeste en fulltidsbeskjeftigelse for alle tre.

– Etter hvert skjønte vi at dette med råvarer var det viktigste av alt.

På syv år har Anne Birte, Oliver og Gunnarbygget opp et anerkjent brenneri i Ålesund. Allerede i 2013 fikk de prisen som Europas mest innovative brenneri under World of Coffee i Nice. Kriteriene gikk blant annet ut på nye grep for å markedsføre kvalitetskaffe. Både navnet, den visuelle profilen og selvsagt kaffen bidro til å sette Jacu på kaffekartet. Samme år fikk Jacu «Merket for god design» i kategorien Visuell kommunikasjon av Norsk Designråd.

Ekteparet Hanken hadde bakgrunn fra design- og kunstfag og således en helt annen innfallsvinkel enn mange andre. Begge har jobbet med undervisning og både det visuelle og pedagogiske skinner gjennom.

Ved Kunsthøyskolen i Oslo ble det vekket interesser som handlet om forskning på detaljer. Brenning av leire med gass vs. elektrisk varme. Utvikling av smaker og perfeksjon i detaljene.

– Vi pakket inn mat i leire og brant det i de keramiske ovnene når vi hadde fester der, sier Anne Birte. På et spesielt og annerledes vis ble dette vår utdannelseinnen kaffe.

– Vi har Ikke lyst til å være nonchalante. Kaffe kan lett bli snobberi. Hvorfor late som man sitter på en hemmelighet og få andre til å føle seg dumme. Det er motiverende å se lyset i øynene på folk når de oppdager hva kaffe egentlig kan være, sier Anne Birte.

Det er mange i Norge som sysler med planer om å starte kaffebrenneri. Det begynner gjerne som en drøm om å skapenoe selv, ispedd litt romantikk. Kaffe er et organisk produkt, det dufter herlig og det kan lett fylles med idealisme. Bærekraft, rettferdig handel og fokus på opprinnelse er gjennomgangstonen. Men er det egentlig bare å starte opp?

– Vi hoppet bare i det, sier Anne Birte.
Vi kunne ikke noe om forretningsdrift, men vi kjente noen som kunne og fikk nyttig hjelp. Vi måtte også lære oss
kaffebransjen og delta i ulike sammenhenger hvor kaffefolk møtes.

Det ble tatt et valg om å slutte med kaffebar på heltid og prioritere kaffebrenningen. Da det ble ledige plass i den gamle trafostasjonen fant de et mer hensiktsmessig lokale for produksjon. I tillegg til en 15 kilos Giesen ble det investert i en 35 kilos Lohring kaffebrenner – et stort steg for det lille brenneriet.

I dag har Jacu «Kaffelab» en gang i uka og det kommer masse folk. På den måten holder de kontakt med kaffeglade folk i distriktet, får møte kundene og kan i tillegg være noe for byen.

I 2017 kom Jacu inn på listen over Gasellebedrifter i Møre og Romsdal. Kravet er minst dobling av omsetningen over fire år, en omsetning på over en million kroner første året og et positivt samlet driftsresultat.

Jacu brant om lag 45 tonn i 2017 og er rigget for vekst. De mener selv at de var heldige med timingen og frykter en fare for etablering i bransjen. De diskuterer stadig hvordan de skal utvikles brennerietvidere, og er klar over at lønnsomhet handler om å utnytte produksjonsmidlene best mulig.

For å lykkes må man ta valg og være fokusert. Det er tøft å være gründer og når Anne Birte ser tilbake innrømmer hun at det var en tabbe å starte i et så lite lokale, uten lager og logistikk, kun brostein og idyll. – Men det var en viktig fase og det ga oss mange gode historier.

På spørsmål om hun vil anbefale andre å starte kaffebrenneri trekker hun litt på det men svarer:

– Du vet, hvis drømmen har satt seg har man ikke noe valg.